Trondheim NTVA møte 22. februar 2011 Energiforsyning i Norge Are Tomasgard Spesialrådgiver
Industri Energi som kraftaktør Organiserer ansatte innen kraftintensiv industri i hele landet Organiserer ansatte innen petroleumsindustrien på land og offshore Har 55 000 medlemmer vi ivaretar kjøpekraften for Har et ekte sosialt fordelingspolitisk engasjement
Bagrunn: Sjøkabler for strømeksport planlegges frem mot 2020 Bidrar til økt nettleie og høyere strømpriser og vil få konsekvenser for alle husholdninger, offentlig og privat sektor! Skagerrak 4 (SK4) Danmark 600 MW Konsesjon gitt samme dag som konsesjon ble gitt Sima Samnanger. Nye kabler som planlegges innen 2020 Norge Sverige SydVestlinken Sverige 1 200-1 580 MW 2015-2016 NorNed 2 Nederland 700-1 400 MW 2015-2017 Nord.Link Tyskland 1 400 MW 2016-2018 Konsesjonssøkt. NorGer Tyskland 1 000-1 400 MW 2014-2020 Konsesjonssøkt. Statnett deleier i prosjektet NSN England 1 200-1 400 MW 2016-2020 Partnerskap inngått mellom Statnett og National Grid Storbritania Danmark Tilsammen inntil 150 % økning i overføringskapasiteten ut av landet er under planlegging. Nederland Tyskland Fra 4 500 MW til om lag 12 000 MW? Teoretisk evne å transportere tilsvarende halvparten av norsk vannkraftproduksjon.
Utenlandkabler krever «nettmotorveier» innenlands
Økt strømimport/ eksport: - Jevner ut prisene mellom Norge og Europa og gir reduserte flaskehalsinntekter. Økte strømpriser i Norge ved eksport og reduserte strømpriser ved import. På et gitt nivå frikoples markedet. - Fører til økte nettkostnader dess flere sjøkabler som bygges til utlandet. Også innenlands nettkostnader. Økt nettkapasitet krever naturinngrep og gir økte overføringstap (volum) målt mot alternativ bruk lokalt (Kortreist kraft - Eventuelle kraftoverskudd kan anvendes fornuftig som kortreist kraft til industri, en suksessformell vi har benyttet i over 100 år!
Petroleum/ Marked IV - Tåler høy pris - Stabilt strømforbruk over døgn/ sesong - Økende grad elektrifisering - Prosessering - økt strømbehov - Sjøkabler betales av petroleumsselskaper (78 % avskrivining) Ved økte strømpriser og nettleie vil industri sannsynlig fases ut. Flaskehalsinntekter ved import/ natt, opprettholdes ved økt elektrifisering som gjør nettsystemet mindre sårbart i forhold til tapte flaskehalsinntekter ved utfasing av industri på fastlandet? Industri KII/ Marked II - Tåler små prisøkninger - Stabilt strømforbruk over døgn/ sesong - Redusert 8-10 TWh siden 2005 - Strømnett etablert - Lite behov for nytt nett Eksporterer om lag 1000 TWh gass til Europa årlig, en aktivitet som er en sterk driver til økt nettkapasitet i både Bergen og Midt - Norge Gasskraftloopen Vannkraftmagasiner Europa / Marked III - Energimix hvor kull dominerer - Men høy betalingsvilje på dag - Ujevnt forbruk over døgn - Stor energiimport - Strømnett planlegges økt - Sjøkabler betales av flaskehalsinntekter - Innenlandske nettforsterkninger betales av nettkunder Regulering av vindkraft er fremdels en marginal del av nettsystemet. Overføringslinjene handler om å avregulere kullkraft på forbrukstopper. Hva med konkurranse mot gass? Norden / Marked I - Må tåle høy strømpris (Bostøtte) - Ujevnt forbruk over døgn/ sesong - Forbruk ned pr. enhet, men flere enheter - Strømnett etablert, men må forsterkes og vedlikeholdes. Nettleie
Industrikraftsituasjonen Industriens myndighetsbestemte kraftkontrakter utløper innen utgangen av 2011 og er historie Kort gjenværende tidshorisont for de kommersielle avtalene som er inngått - frem til 2020 for de fleste, bare få nye kontrakter er så langt inngått Investeringer uteblir og verkene taper konkurransekraft CO2 kompensasjon fra 2013 uklart TWh/år Egen kraftproduksjon Politisk bestemte kontrakter Kommersielle kontrakter 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 2045 2050 2055 2060 Nett for krafteksport bygges opp og bidrar til økte nettutgifter og økte strømpriser
Norsk natur er lokal Klimautfordringen global! Kilde: Hydro ENERGIKILDE CO 2 UTSLIPP FRA KRAFTPRODUKSJON PR. TONN ALUMINIUM CO 2 UTSLIPP FRA ALUMINIUMSVERK PR. TONN ALUMINIUM TOTALE CO 2 UTSLIPP PR. TONN ALUMINIUM VANN 0 1,9 TONN 1,9 TONN CO 2 GASS 6,4 TONN 1,9 TONN 8,3 TONN CO 2 OLJE 10,8 TONN 1,9 TONN 12,7 TONN CO 2 KULL 13,4 TONN 1,9 TONN 15,3 TONN CO 2 Kraftforbruket ved gjenvinning av aluminium er 5 7 % av kraftforbruket som medgår for å fremstille aluminium første gang 70 % av all aluminium som er produsert i verdenshistorien er fremdeles I bruk Norge er eneste mindre nasjon blant stormakter når det gjelder produksjon av det strategiske metallet aluminium. (Gjelder også andre metaller og ferroprodukter.) 60-70 % av kraftforbruket i kraftintensiv industri - omlag 20 % av nasjonens strømforbruk medgår til aluminiumsproduksjon. De syv norske aluminiumsverkene produserer omlag 1, 4 mill tonn aluminium pr år og slipper ut omlag 2,5 millioner tonn CO2. Tilsvarende produksjon andre steder - og basert på kullkraft vil gi over 20 millioner tonn CO2 utslipp side 8
Spesifikt CO2-utslipp fra ferrolegeringsprosesser ved ulike metoder å generere elektrisk kraft 18 Kilde: Fesil kg CO2 per kg legering 16 14 12 10 8 6 4 2 0 FeSi 75 % Silisium Vannkraft Gasskraft Kullkraft
Fanges vi i eget nett? Konsekvenser på flere områder:
Kraft og Kabler foredling og fordeling Samtidig som forprosjektet har understreket betydningen av å se disse forholdene i sammenheng og utvikle en helhetlig kraftpolitisk og industriell strategi har det tydeliggjort huller i kunnskapsgrunnlaget og en rekke usikre forutsetninger knyttet til de samfunnsøkonomiske og industrielle konsekvensene av å bygge flere sjøkabler til Europa http://fafo.no/pub/rapp/10115/10115.pdf
Men.., utfordringen akkurat nå handler ikke først og fremst om hva vi skal bruke kraftoverskuddet til! Kilde: NVE
Ikke mot nett, men mot unødvendig nett og urettferdig nettleieøkning Industri Energi er ikke mot nettutvikling, men vi er mot unødvendig nett, eller at det nettleien skal betale for nett nettleiebetalerne ikke trenger selv. Hvorfor bygges Sima Samnanger. Når bygges Ørskog Fardal og blir linjen en sovepute for økt kraftproduksjon i Midt- Norge? Over 3000 km med sjøkabler planlegges til utlandet (Statnett involvert i alle), mens det er stor motstand mot konkrete krav på under 10 km sjøkabler i norske fjorder (Statnett negativ). Paradoksalt nok ville kanskje ikke luftspenn kontra sjøkabeldiskusjonen oppstått i Norge dersom det ikke var for kablene ut av landet eller ut på sokkelen? Av den enkle grunn at behovet for kraftoverføring innenlands ville vært mindre. Nett produserer ikke kraft i seg selv. Tvert i mot får vi økt overføringstap (volum) i takt med økt kraftoverføring og lengre overføringsdistanser
Stor strømeksport i 2008 og 2009 viser at økt strømeksport ikke nødvendigvis stabiliserer strømprisene i Norge. Tvert i mot! - Stor krafteksport i årene 2008 og 2009. (Til sammen 23 TWh) - Vannkraftproduksjonen var større en nyttbart tilsig i både 2008 og 2009 - Netto strømeksport høsten 2010 (Ca 1 TWh)
Eksempel: Fesil Holla Metall Kraftprisutvikling siden år 2000 Tilsvarende økning har ikke vært i produktpriser Til eksempel utgjør årlig vedlikeholdsbudsjett ~ 20 millioner kr. En økning i kraftpris på 3 øre/kwh gir en økt årlig kostnad på 21 millioner kroner! I 2008 utgjorde områdeprisforskjellen mellom Trondheim og systempris en merkostnad på ~ 40 millioner. Forskjell i systempris og områdepris har hittil i år utgjort en forskjell på 12,8 øre/kwh eller ~20 millioner kroner. Kilde: Fesil 60 50 40 30 20 10 0 2000 2003 2006 2009 Kraftpris Trondheim System
Vannkraftens eventyrlige resultatgrad Hvorfor skal selskapene investere i ny kraftproduksjon? Hvilke drivere har de og vil grønne sertifikater løse dette alene? Kilde: SSB - 2008
Ingen fasit bare konsekvenser For hver KWh strømprisen øker omfordeles om lag 1 milliard kroner Strømpris har ingen sosialpolitisk fordelingsmekanisme Rik rammes mindre en fattig Høy strømpris og nettleie rammer all annen næringsaktivitet, ikke bare kraftintensiv industri Høye strømpriser og økt nettleie påvirker den samlede prisstigning og grunnlaget for lønnsoppgjør. Hva med internasjonal konkurransekraft? Om lag 70 kommuner/ fylker eier kraftverk, mens om lag 360 ikke eier. Offentlige kostnader øker som en følge av økte strømpriser og økt nettleie Høy strømpris kan stimulere til økt kraftutbygging, men vi kan like gjerne ende opp med nedlagt industri. (Elektrifisering og subsidier øker.)
I årene 2003, 2006, 2010 og nå i 2011 har vi hatt anstrengte situasjoner innen strømforsyningen i Norge. Mønsteret viser at anstrengte situasjoner opptrer hyppigere mens strømprisene går i taket. Samtidig legges det planer innen nett, elektrifisering og strømeksport som om vi hadde gigantiske kraftoverskudd allerede innen 9 år (2020). Energiloven og hele forvaltningsregimet for landets strømforsyning både produksjon og distribusjon - må under lupen. Systemet fungerer ikke som tenkt! Forutsigbare og tilfredsstillende strømpriser som sikrer hensynet både til sosial fordeling og næringsutvikling i Norge må være det bærende prinsipp innen nasjonens strømforvaltning. TAKK FOR OPPMEKSOMHETEN!