Årsplan Ytre Arna barnehage

Like dokumenter
Årsplan Ytre Arna barnehage

Årsplan Ytre Arna barnehage

ÅRSPLAN 2011 Ytre Arna barnehage

Årsplan Ytre Arna barnehage

Årsplan Ytre Arna barnehage

Årsplan Ervik barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Fladbyseter barnehage 2015

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årsplan Årstad Brannstasjon Barnehage

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Årsplan Trygghet og glede hver dag!

Kropp, bevegelse og helse

Kvalitet i barnehagen

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE

Årsplan for 2013/2014

Furumohaugen Familie Barnehage.

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu.

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Kammerset og Litjstuggu VÅR 2011

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

MEBOND BARNEHAGE

Veileder til årsplanmalen

ØYMARK BARNEHAGE ÅRSPLAN Tro, håp og kjærlighet - - Kortversjon- Årsplan kortversjon

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen

Året rundt. Gjennomgangstema for året er vennskap, mobbing og anerkjennende kommunikasjon. 1. august 18.november: Nye vennskap

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Vår 2011

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Virksomhetsplan

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura 2014/2015

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Alna Åpen barnehage - Tveita

ÅRSPLAN 2017/2018 HARESTUA BARNEHAGE

Årsplan Del 2 vår Kilden Barnehage Årsplan del 2

Progresjonsplan 2016/17

Årsplan Ballestad barnehage

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

ÅRSPLAN FOR BARNAS HUS for barnehageåret 2010/2011

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Avdeling Marihaugen. Barnegruppen Marihaugen er en avdeling med 26 barn fra 4-6 år.

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: / , E-post:

Årsplan for Lyngsdalen oppvekstsenter Barnehage

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu vår 2011

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

Halvårsplan for Trestubben, Maurtuå og Steinrøysa. Høst 2017

Halvårsplan for INNSET OG VONHEIM barnehager Avd. LOFTET HØST 2009

Pedagogisk Årsplan 2016/2017

INNHOLDSFORTEGNELSE. Antall, rom og form 10. Kommunikasjon, språk og tekst 10. Overgang fra liten avdeling til stor avdeling 11

Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013

Kvalitetsplan for SFO NANNESTAD KOMMUNE

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu. Våren 2010

Progresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Årsplan Gimsøy barnehage

Barnehagens progresjonsplan

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Progresjonsplan for fagområdene - september 2014.

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

E-post til barnehagen:

Årsplan Årstad Brannstasjon Barnehage

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

E-post til barnehagen:

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Få erfaring med å skape en tekst regler. Ikt finne informasjon, ta ut Vi benevner alt vi gjør,

MEBOND BARNEHAGE

GENERELL ÅRSPLAN FOR BRANDVAL BARNEHAGE

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Halvårsplan. Elvland barnehage. høsten Holtålen Kommune

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

Pedagogisk plan

Fladbyseter barnehage

Årsplan for Våkleivbrotet Kanvas-barnehage En engasjert hverdag.

KLØFTAHALLEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

1. Forord Velkommen til nytt barnehageår Omsorg Danning Lek Læring Barns medvirkning...

ÅRSPLAN 2013/2014 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Halvårsplan for Trestubben Høst 2016

Årsplan Flaktveit barnehage

Transkript:

Årsplan 2012-2013 Ytre Arna barnehage

INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Kap 10 Kap 11 Kap 12 Kap 13 Kap 14 Kap 15 Kap 16 Kap 17 Omsorg Danning Lek Læring Barns medvirkning Inkluderende fellesskap Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Kultur/tradisjoner Plan for overgang barnehage - skole Samarbeid barnehage hjem Vurdering 2

Forord Bergen kommune fastsatte høsten 2010 felles maler for innhold i årsplan i kommunale barnehager. Barnehagens årsplan har et tidsperspektiv på 1 år og gjøres for første gang gjeldende fra 1. august 2011. Malen bygger på føringer i Lov om barnehager og forskriften Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Årsplanen utarbeides i samarbeid mellom barnehagens ansatte, barn og foreldre og danner grunnlag for samhandling gjennom året. Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen inneværende barnehageår vil arbeide med omsorg, danning, lek og læring for å fremme barns allsidige utvikling. i samarbeid og forståelse med barns hjem. Den beskriver målene med årets satsinger og gir informasjon om hvordan disse følges opp, dokumenteres og vurderes. Årsplanen bygger på barnehagens langtidsplan som sikrer progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. BERGEN KOMMUNE Fagavdeling for barnehage og skole Januar 2011 3

Barnehagens innledning Fagområdet «kunst, kultur og kreativitet» er barnehagens satsingsområde dette barnehageåret. Kunstner Anne Knutsdatter Wille skal være med oss i dette arbeidet. Fra 2010 har vi arbeidet spesielt med digitale verktøy i barnehagen. Det vil være sentralt også dette barnehageåret. Forankring i rammeplanen: Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Alle målene under fagområdene som retter seg mot barnas opplevelse og læring er formulert som prosessmål. Dette betyr at det er selve læringsområdet og arbeidsmåtene barna skal bli kjent med. I årsplan vil de ulike fagområdene rette seg mot satsingsområde. I langtidsplan for barnehagen vil fagområdene være langt mer utfyllende. Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser og barnegruppens sammensetning. Det skal være en progresjon i forhold til barnets alder i forhold til arbeidet med fagområdene. Barnehagens ulike planverk finner dere på barnehagens nettside under Bergen kommune. 4

Kap 1 Omsorg Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg i barnehagen som er preget av lydhørhet, innlevelse, vilje og evne til samspill. Gode relasjoner styrker det enkelt barns tillit til både seg selv og andre. Ved felles gleder og opplevelse i hverdagslige situasjoner som for eksempel lek, måltid og stell, skal barna oppleve trygghet, nærhet og omsorg. Omsorg handler om relasjoner mellom personalet og barna og barns omsorg for hverandre. Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse, og et bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Kap 2 Danning Vårt syn på danning bygger på barnehagens verdigrunnlag. Den voksne innehar rollen som veileder og leder. Danning er et videre begrep enn oppdragelse, og en kontinuerlig prosess som blant annet handler om å videreutvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Det handler om å bli seg selv sammen med andre. Gjensidige samhandlingsprosesser i lek og læring, og hensynet til hverandre, er forutsetninger for barns danning. Fra rammeplanen: Personalet må være lyttende og oppmerksomme i forhold til barnas kulturelle uttrykk, vise respekt for deres ytringsformer og fremme lyst til å gå videre i utforsking av de estetiske områdene. Kap 3 Lek Vi legger stor vekt på allsidig lek ute og inne. Vi har tilrettelagt det fysiske miljøet med utfordrende og meningsfylte lekekroker som gir veksling mellom fysisk utfoldelse, ro og konsentrasjon. Leken har en egenverdi og tar utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, evner og forutsetninger. Barnekulturen er en viktig del av vår kulturarv. Her skapes av og med barna viktige kunnskaper og erfaring i ulike inntrykks- og utrykks former. Fra rammeplanen: Personalet må ha et bevisst forhold til samspillet mellom kunst, kultur og barns lek. Kap 4 Læring Læring skjer i deltagelse og samspill med andre. Vi vektlegger å gi barna støtte og utfordringer gjennom varierte opplevelser, kunnskaper og materiell som fremmer læring. Barns undring møtes på en utfordrende og utforskende måte som gir grunnlag for et aktivt og utviklende læringsmiljø. Fra rammeplanen: Personalet må sørge for at barn daglig har tilgang til bøker, bilder, instrumenter, utkledningsutstyr og rikelig variert materiale og verktøy for skapende virksomhet. 5

Kap 5 Barns medvirkning FNs barnekonvensjon vektlegger barns rett til å uttrykke seg om saker som angår dem. Det innebærer at de voksne må hente synspunkter fra barna gjennom aktiv lytting og samtale, og ved å tolke barnas følelsesmessige uttrykk. Barna skal jevnlig virke med gjennom deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Medvirkning innebærer både at individet skal tre frem og at det forpliktende fellesskapet skal ivaretas. Hvor omfattende medvirkningen vil være er avhengig av barnets alder og modenhet. Den voksnes rolle er å være veileder og medforsker, og barna forsker også sammen og lærer av hverandre. Fra rammeplanen: Personalet må motivere barna til å uttrykke seg og gi dem mulighet for å finne sine egne uttrykksformer. Kap 6 Inkluderende fellesskap Barnehagens innhold skal utformes slik at det gir et omsorg- og læringsmiljø som oppleves meningsfullt for det enkelte barn og gruppen. Det skal være et miljø som viser respekt for ulike individer og ulike kulturer. De voksne skal lytte, støtte og utfordre barna. Fra rammeplanen: Personalet må skape tilstrekkelig rom for både voksenledet og barnestyrte aktiviteter for å utøve og nyte estetiske inntrykks-og uttrykksformer, sørge for at barn opplever lokale, nasjonale og internasjonale kunst- og kulturuttrykk og at de får møte kunstnere. Kap 7 Kommunikasjon, språk og tekst Mål: Barnehagen bidrar til at barna Kriterier til personalet Metode Utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter og refleksjon over kunst, kultur og estetikk. Bidrar til at barna får eksperimentere med variert materiale og verktøy for skapende virksomhet, og videreutvikler begrepsforståelse. De voksne legger til rette for at barna får delta i formingsaktiviteter, og er samtalepartnere. 6

Kap 8 Kropp, bevegelse og helse Mål: Barnehagen bidrar til at barna Kriterier til personalet Metode Får erfaring med varierte bevegelser Bidrar til at barna får rom til å skape ulike uttrykksformer. Sørge for at barna har tilgang til variert formingsmateriale. Kap 9 Kunst, kultur og kreativitet Mål: barnehagen bidrar til at barna Kriterier til personalet Metode Tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaper glede Være lyttende og oppmerksomme i forhold til barns kulturelle uttrykk. Fremme barns lyst til utforsking av de estetiske områdene. Sørge for rom for både voksen ledete og barnestyrte aktiviteter. Kap 10 Natur, miljø og teknikk Mål: Barnehagen bidrar til at barna Kriterier til personalet Metode Får erfaring med at naturen kan være en kilde til opplevelse og gi inspirasjon til estetiske uttrykk. Voksne legger til rette for at barna lærer å iaktta, undre seg og eksperimentere. De voksne legger til rette for utforsking med ulike naturmaterialer. 7

Kap 11 Etikk, religion og filosofi Mål: Barnehagen bidrar til at barna Kriterier til personalet Metode Reflekterer og respekterer et multireligiøst og flerkulturelt samfunn Skape rom for undring, ettertanke og gode samtaler Sørge for at barna får oppleve lokale og internasjonale kunst- og kulturuttrykk. Kap 12 Nærmiljø og samfunn Mål: Barnehagen bidrar til at barna Kriterier til personalet Metoder Blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet Voksne legger til rette for turer i nærmiljøet Barna blir kjent med kulturminner i lokalmiljøet. Kap 13 Antall, rom og form Mål: Barnehagen bidrar til at barna Barna utvikler sin matematiske kompetanse gjennom samhandling og refleksjon Kriterier til personalet Styrke barnas lyst til å utforske og leke med form og mønster. Metoder Sørger for at barna har tilgang til og tar i bruk ulike spill, teknologi, tall materiale, klosser, leker og formingsmateriell 8

Kap 14 Kultur/tradisjoner ÅRSHJUL 2012/2013 Måned Tema Innhold August Oppstart De nye barna blir kjent Foreldre / foresatte er med de nye barna noen dager De nye barna har kontaktperson på avdelingen September Høst Innhøsting Torbjørn Egner Plukke bær, lage og smake nylaget saft Lage ripsdessert Ta opp poteter Lage grønnsakssuppe Bli kjent med fortellinger, sanger og illustrasjoner. Oktober Barn i verden Utstilling og foreldrekafe: 24.10.12. Felles samlinger med utgangspunkt i de land som er representert i barnehagen blant barn og ansatte November Torbjørn Egner Bli kjent med fortellinger,sanger og illustrasjoner. De eldste barna besøker kunstmuseum i forbindelse med satsningsområde. 9

Desember Juleverksted: 30.11.12 med foreldre / foresatte og søsken Advent Lucia: 13.12.11. Jul Julefest: 20.12.11. Vi bruker bilder, sanger, fortellinger og musikk. Baking Juletur Formingsaktiviteter Julevandring i Ytre Arna kirke. Måned Tema Innhold Januar Vinter Vinteraktiviteter Se på frescomalerier i kulturhuset i forbindelse med satsningsområdet. Februar Karneval 22.02.13. Sminking, utkledning, musikk, dans og lage instrumenter Lage fastelavnsris og spise boller Mars April Påske Pinse Vi ser etter vårtegn i naturen Plante frø - sette poteter Vi bruker bilder, sanger, fortellinger og formingsaktiviteter. Påskevandring i Ytre Arna kirke. De eldste barna besøker kunstmuseum i forbindelse med satsningsområde. Mai 1. og 17. mai Samtale, sanger, og fortellinger 10

Juni Avslutningsperiode for de barna som skal slutte Overgang barnehage - skole Jonsokbryllup: 21.06.13. De barna som skal slutte får ekstra oppmerksomhet. Egne turer for førskolebarna. Besøk på skole og skole- Fritidsordning Gammel tradisjon Avslutning for førskolebarna som er bruder og brudgommer Juli Ferietid Gode sommer opplevelser Kap 15 Plan for overgang barnehage - skole I overgangen mellom barnehage og skole følger vi et fast opplegg. Om høsten får vi besøk av 1. klasse ved de aktuelle skoler (vanligvis er dette Ytre Arna skule og Haugland skule). I løpet av våren er vi på besøk til 1. klassene og skolefritidsordningene ved de skolene vi har samarbeid med. Gjennom barnehageåret får førskolebarna være på gym ca 1. gang i uken på Ytre Arna skule. Kap 16 Samarbeid barnehage hjem Vi samarbeider med barnas hjem ved daglig kontakt, foreldresamtaler, foreldremøter og samarbeidsutvalg. Vi vektlegger gjensidig åpenhet og tillit i samarbeidet. Foreldrene må bli tatt på alvor, og lyttet til. Foreldresamtaler er et viktig fora der foreldre kan medvirke til et best mulig innhold for barna i barnehagen. Foreldre får i forkant av samtalen utdelt skjema hvor de kan forberede seg i forhold til sitt barn, de ulike dokumenter, innhold på foreldremøter, hvordan de opplever kommunikasjon og informasjon mellom hjem barnehage. Foreldre får månedsplan sendt på mail, men de som ønsker papirutgave kan få det. Vi legger til rette for synlig dokumentasjon og informasjon om hva barna er opptatt av og hva vi jobber med til en hver tid. 11

Kap 17 Vurdering Plan for hvordan arbeidet skal følges opp og vurderes Formål og hensikt Valg av vurderingsområde: Fagområdet «kunst, kultur og kreativitet». Begrunnelse for valget: Fagområdet "kunst, kultur og kreativitet» er barnehagens satsingsområde i 2012-2013. Innenfor fagområdet vil vi blant annet arbeide sammen med kunstner Anne K. Wille. Avgrensning og konkretisering av det feltet vi ønsker å vurdere: Vi har avgrenset vurderingsområdet til 2 mål og 3 kriterier. Forankring i Rammeplan I Rammeplan under fagområdet kunst, kultur og kreativitet står det: Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Mål og kriterier Mål 1: Barna skal få ta i bruk fantasi, kreativ tenkning og kommunikasjon. Mål 2: Personalet skal være lyttende og oppmerksomme medforskere. 12

Kriteriet til mål barna: 1. De voksne legger til rette for at barna får male bilder. 2. Førskolebarna får lage kortfilm/photo story med bruk av leire/modeller kitt. Kriteriet til mål personalet: 1. De voksne lager dokumentasjon av barna i den kunstneriske prosessen. Tar bilder, laminerer. Dokumentasjon og informasjonsinnhenting: Som metode for systematisk informasjonsinnhenting vil vi bruke utstilling av dokumentasjon og intervju. Metoder til de ulike kriterier: Kriterium 1. barna: Utstilling av bilder. Hvert barn velger 1 bilde. Førskolebarna lagerkortfilm/ Photo story Kriterium 1. personalet: Lage utstilling med 5 bilder fra prosessen i sin gruppe. Intervjue førskolebarna og deres foreldre. Gjennomføring av informasjons innhenting vil foregå i april måned. Selve gjennomføringen vil bli gjort av to pedagogiske ledere. De vil også stå for sammendrag og systematisering av innhentet dokumentasjon. Vurderingskonklusjon Det vil bli laget skriftlig vurderingskonklusjon. Funn og vurderingskonklusjon vil først bli presentert til de som ble intervjuet og observert. Videre til resten av barna, foreldre, personale og samarbeidsutvalg. Det vil også bli laget en rapport fra vurderingsarbeidet som vil ta for seg bekreftelse på praksis og områder til forbedring. Rapporten vil bli brukt i det videre samarbeidet mellom foreldre og personale. Oppfølging Etter at vi har bearbeidet funn og laget vurderingskonklusjon, vil vi velge ut noen få områder til forbedring. Vi vil lage en skriftlig avtale med ansvarspersoner, tidsfrister og avtaler om oppfølging. 13

Ytre Arna barnehage Gudrun Kolderups veg 22 5265 Ytre Arna tlf: 55537330 www:bergen.kommune.no e-post: ytrearna.barnehage.@bergen.kommune.no 14