Slam - felles utfordring alternative løsninger



Like dokumenter
Slam - felles utfordring alternative løsninger

Rom for samarbeid: Hva egner seg og hvordan gjør vi det? Slam som eksempel. Daglig leder akvarena Trude Olafsen

NATURFAG FRA FOR TIL GJØDSEL? Arne Skorstad FLATANGER SETTEFISK AS. Teknisk leder

VA-dagene i Midt-Norge. Elvis Settnøy. Markedskonsulent Midt- og Nord-Norge. HUBER. huber.no

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Bedriftspresentasjon AkvArena Svein Martinsen

Huber Norge Midt- og Nord Norge

PÅSLIPPSAVTALER MULIGHETER OG BEGRENSNINGER JOSTEIN ANDERSEN RAMBØLL AS

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Hva brukes resultatene fra prøvetakingen til? Akkreditert prøvetaking Vann- og avløpsetaten, Marit Aase

Huber Norge. Elvis Settnøy. Tema: Riktig forbehandling for å sikre drift og rensegrad! Mail: Tlf:

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Kan en klimavinner bli mer klimavennlig?

Vann i settefiskanlegg - en begrensende ressurs?

Hva må man tenke på når man designer nytt renseanlegg?

Driftsassistansen i Østfold:

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Rensekrav og anbefalte renseløsninger

Utnyttelse av avfall fra marin matproduksjon til lokal, fornybar energi

Anders Høiby. Avløpsrensing

Saksframlegg. HØVRINGEN OG LADEHAMMEREN RENSEANLEGG. SØKNAD OM ENDRET UTSLIPPSTILLATELSE Arkivsaksnr.: 08/10402

Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg

En milepæl for slambehandling i havbruk

«Riktig dimensjonering av Mek. Renseanlegg» Huber Norge. Elvis Settnøy. Photo courtesy: HUBER. huber.no

Åpen infiltrasjon i Norge: Tilstand og driftserfaringer fra åpen infiltrasjon for avløpsrens. Masteroppgave ved NMBU, Inga Potter

Flatanger Settefisk SLAMOPPSAMLING OG MAT-PROSESS. REFERANSE - prosjekt

Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009

Rensekrav i. Trondheimsfjorden

Registrert tilrenning til anlegget var m³, og det har ikke gått avløpsvann i overløp foran anlegget i 2010.

Namsos - primærrensing. Tiendeholmen renseanlegg

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Fylkesmannen i Oppland

Membranfiltrering i akvakultur

UTSLIPP FRA OPPDRETTSANLEGG OG RELEVANTE RENSETILTAK Asbjørn Bergheim, IRIS, Stavanger

Sentralrenseanlegg Nord Jæren: Avløpsrensing, mottak av avfall, biogassproduksjon og bruk av gass og slam

Hvordan ligger vi an til å oppfylle kravene i avløpsregelverket? HEVAs høstkonferanse 2017

Orienteringom. Sina Shaddel

Hjelpetekster for: Årlig rapportering for avløpsanlegg

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Erfaringer med minirenseanlegg så langt. Ås, 8. oktober 2012 Erik Johannessen COWI / UMB. COWI presentasjon

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland

Rapport: Slam og utslippskontroll Årsrapport

Myndighet. Kurs i akkreditert prøvetaking av avløpsvann

Fellesanlegg Kap. 13 Mindre fellesanlegg som omfattes av kap. 13. Hva er utfordringene og hvordan kan disse anleggene dokumenteres tilfredsstillende?

Resirkulering av vann i oppdrett

Driftsassistansen i Østfold:

STERNER AS «Best der det gjelder» «Slambehandling i settefiskindustrien» Kim David Lid, DL Sterner Biotek AS

Slamproduksjonen i 2010 var m³ med et gjennomsnittlig tørrstoffinnhold på 19,1 %, tilsvarende en slamproduksjon på 300 tonn tørrstoff.

Driftsassistansen i Østfold IKS:

Renseanlegg mot nye markeder

1.1 Innledning Kontaktinformasjon. En veileder for private eiere av avløpsrenseanlegg finner du her:

Faggruppe for avløpsrensing

Rapport: Årsrapport: slam og utslippskontroll 2012

Bergen biogassanlegg slambehandlingsanlegget i Rådalen Kristine Akervold

Slamhandtering og resipientgranskingar for settefiskanlegg. Geir Helge Johnsen dr.philos. Daglig leder, Rådgivende Biologer AS

Kristian Henriksen Vegard Saur

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Årsrapport 2010 Slam og utslippskontroll for renseanlegg i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS:

Avløpsanlegg iht. kapittel 14 i Forurensningsforskriften

Bessheim turisthytte - Søknad om utslipp av kommunalt avløpsvann - Søknad om ny utslippstillatelse

RA2 - Nøisomhed. Lars Petter Kjerstad

SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle

Fosfor - en utfordring i fiskeoppdrett Et TVERR-forsk prosjekt

Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien

Mindre kommunale renseanlegg, kapittel 13. Hva skjer?

AKVARENA 13. og 14. mai 2013 Arne Hj. Knap

Veiledning til private eiere av avløpsrenseanlegg

Rapport: Slam og utslippskontroll Årsrapport

SEMINARIUM I UDDEVALLA 6-7 MAI 2013

Bårlidalen RA fra kloakkrenseanlegg til miljø og energianlegg

Vinnerplanen, hvorfor skal vi tenke livsløp og miljøregnskap?

Hva må til for å få produsere stor settefisk og matfisk på land?

15 år som leverandør av norsk Resirkuleringsteknologi

Deres ref: MELDING OM VEDTAK

26B2. Avløpsanlegg iht. kapittel 1 4 i forureiningsforskrifta

Gjerdrum kommune. Årsrapport Gjerdrum RA Utgave: A Dato:

Lukkede anlegg land og sjø som tiltak mot lakselus. Bendik Fyhn Terjesen Senterleder CtrlAQUA SFI Seniorforsker, Nofima

DERSOM ALL NORSK OPPDRETT FLYTTES PÅ LAND, HVA BLIR KONSEKVENSENE?

TEKSET 12-13/ world leading solutions for cleaner oceans. Fra problem til ressurs - sirkulærøkonomi i. praksis. Lars Rohold Scanship

PFELT VAL3 VALIDERING AV FORURENSINGSBIDRAG

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget

Årsrapport Fetsund Sammendrag:

Teknologi akvarena: Hva kan andre industrier bidra med inn mot oppdrettsnæringen av kunnskap og nye løsninger?

Membranfiltrering aktuell teknologi som smittebarriere mot Moritella viscosa i lukkede oppdrettssystemer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

Gjenvinning av fosfor fra Grødaland biogassanlegg

Lakseoppdrett på land - break even med lakseoppdrett i merd?

Planlegging av årets tilsynsaksjon på avløp Akkreditering Ny veileder om kommunen som myndighet på avløpssiden Primærrensing og slam Bruk av data fra

Produksjon av biogass og biogjødselrealisering

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

Teknologioversikt Semi-lukkede anlegg i sjø

Avløpsforskriftens krav til prøvetaking

Medhold i klage og endring av vilkår i utslippstillatelse ved Forsan i Steigen kommune Cermaq Norway AS

PFELT VAL3 VALIDERING AV FORURENSINGSBIDRAG

Bærekraft og VA i Bergen kommune.

Bærekraftig marin vekst i Region Vest Sund Fjell og Øygarden. Øyvind Blom Blom Fiskeoppdrett AS

UMB - EEU kurs 12. februar 2013 Minirenseanlegg i drift - Teknologi og erfaringer

Lukkede oppdrettsanlegg i sjø Hvordan går det med månelandingen? Av Trond W. Rosten Seniorrådgiver SINTEF Fiskeri og havbruk

Transkript:

Slam - felles utfordring alternative løsninger akvaarena årsmøte 18. Oktober 2012 - Stjørdal Trond W. Rosten SINTEF Fiskeri og havbruk Trondheim 1

2

3

Global perspektiv Carbon footprint Art Sild og makrell Laks Svin Biff CO 2 pr kg: 1.0 kg 2.5 kg 5.9 kg 30 kg Kilde: Carbon footprint and energy use of Norwegian seafood products. - SINTEF Fiskeri og havbruk, NTNU and SIK (Institutet för Livsmedel och Bioteknik i Sverige)

5

N P C Eutrofi i sjøvann Eutrofi i ferskvann Respirasjon/Forråtnelse / Eutrofi 6

Fra fôr til slam 1 kg fôr 1,5 2 liter slam med 10 % TS Eller ca 0,13 g TS/kg fôr Smoltproduksjonen i 2010* (tonn): 38 520 51 380 slam 7

KRAV Krav til rensing av avløp i henhold til krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra større bebyggelser (Forskrift 2004-06-01 nr 931, 2004). 14-2 definerer rensegrad i forhold til (a) primærrensing og (b) sekundærrensing. Settefiskanlegg pålegges rensing i henhold til krav i (a), men noen har blitt bedt om å vurdere mulighetene for å tilfredsstille krav i (b). Primærrensing : En renseprosess der både BOF5 mengden i avløpsvannet redusert med minst 20 % av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overskrider 40 mg O 2 /liter og SS-mengden i avløpsvannet reduseret med minst 50 % av det som tilføres renseanlegget, eller ikke overskrider 60 mg/l ved utslipp. Sekundærrensing: En renseprosess der både BOF5 mengden i avløpsvannet reduseres med minst 70 % av det som blir tilført renseanlegget eller ikke overskrider 25 mg O 2 /liter Og Fosforfjerning: En renseprosess der fosformengden i avløpsvannet reduseres med minst 90 % av det som blir tilført renseanlegget. Nitrogenfjerning: En renseprosess der nitrogenmengden i avløpsvannet reduseres med minst 70 % av det som blir tilført renseanlegget. 8

Hva brukes primærrensing til? Kilde : prof. Hallvar Ødegård, NTNU OVERSIKT OVER RENSEMETODER OG RENSEEFFEKTER Primærrensing SS BOF5 ToT P Tot N % % % % Mekanisk FB S 50 20 15 10 Sekundærrensing Kjemisk FB S F S 90 75 85 30 Biologisk FB S BR S 85 90 45 30 Tertiærrensing Biol/kjem. FB S BF F S 95 95 95 30 m/p-fjerning Biol/kjem. FB DN-BF N-BF DN-BF F S 95 95 95 80 m/p+n-fjerning

Utløpskonsentrasjon, mg SS/l Utløpskonsentrasjon, mg BOF/l Primærrensekravet Kilde : prof. Hallvar Ødegård, NTNU Renseprosess Maks. konsentrasjon Minste %-reduksjon Primærrensing 1), 2), 3) BOF 5 : 40 mg/l SS : 60 mg/l 20 % 50 % 1) Maks 3(2) av 24(12) prøver kan være dårligere enn kravet [87,5 (83,3) % innenfor] 2) Kons.- eller %-kravet for både BOF og KOF må oppfylles) 3) Ingen enkeltprøver tillates å overstige 100% av kravverdien mht BOF eller KOF 200 180 250 160 140 200 120 100 80 60 40 20 0 0 100 200 300 400 500 Innløpskonsentrasjon, mg SS/l 150 100 50 0 0 100 200 300 Innløpskonsentrasjon, mg BOF/l

RAS vs Gjennomstrømming 11

Eksempel : Alternativer for slamhåndtering ved settefiskanleggene. Råslam Lager Transport Råslam Lager avvanning Transport Råslam Slam- Lager behandling Lager Transport = Luktfjerning = Rejektvann

To alternative produkter Slam 10 25 % TS Partikkelholdig avløpsvann Pulver/ Pellet > 90 % TS 13

Rensing av avløp fra settefiskanlegg det "normale" opplegget. Primær-rensefilter, f.eks. mikrosiler Spyleslam 0,1 1 % TS Slamfortykking f.eks. båndsil Fortykket slam 10 12 % TS Foto: Morten Lund

Foto: Morten Lund

Hva finnes der ute? Kilde : Huber technology 16

Look to Chile? Kilde : HydroGést 17

Slamtørke anlegg varm luft Kilde : Oddvar, Tornes, IVAR

Kilde : Jostein Andersen, Rambøll

Eksempel på slambehandlingsanlegg - Straumen Kilde : Jostein Andersen, Rambøll

Recap Norge i særstilling P mangel i verden viktigste argument (lite å gjøre med N) Nye utslippskrav (for hvem?) 30 50.000 kg slam fra settefisk (hva med lukket anlegg i sjø?) Forskjell RAS vs Gjennomstrømming Filtereffektivitet varierer To alternativer - slam med TS 10 25 % + transport til biogass og spredning (logistikk løsning) - tørt pulver v/ avvanning og bioreaktor (kunde?) En verden av teknologi 21

Bakgrunn i forprosjektrapport: Håndtering av slam fra rensing av avløp i settefiskanlegg 22

Nytt slamprosjekt Fakta : Initiativ fra oppdrettere, akvaarena, NCE Aquaculture Oppstart : NÅ! Budsjett : ca 730' eksterne Finans : 300 IN 350 fra oppdretterne, 80' NCE Foreløpig deltagere: : Åsen settefisk AS m/ datter, Flatanger Settefisk AS, Lerøy Midnor AS, Marine Harvest AS, Mainstream AS, Lingalaks AS, Sundsfjord Smolt, Nova Sea, Sævareid Fiskeanlegg, Smolten AS, Salmar farming, Smøla Klekkeri og Settefisk AS Midt-Norsk Havbruk AS, Sinkaberg Hansen. 23

Hovedmål : Å komme frem til en overordnet design på prosess for lokal slambehandling på norske settefiskanlegg Avgrensning : Prosjektet avgrenses i første omgang til å omfatte søk etter metoder og systemer for behandling av slam lokalt på settefiskanlegg fra avvanning etter silduk/slamfelling, via konsentrering til 10-25 % TS, alternativt tørking til pulver eller pellet og avhending til mottaker/kunde. Prosjektet omfatter ikke systemer for fangst av suspendert stoff på karnivå eller løsninger for behandling av slam etter at dette er avhendet, utover søk etter partnere for å ta i mot prosessproduktet. Metoder: Søk etter aktuelle selskap og metoder i Europa og USA, erfaringsutveksling mellom selskap, konferanse med tilhørende utgivelse av konferanse proceedings, aktivt styre, studieturer, definisjon av innovasjons- og eller forskningsbehov, søknadsskriving. 24

Målsettingen søkes oppnås gjennom arbeid med 5 delmål; 1. Definisjon av prosesstrinn 2. Oversikt over aktuelle teknologier og potensielle leverandører/partnere 3. Erfaringsutvekslings mellom industriaktørene 4. Konferanse/Workshop for inviterte leverandør partnere 5. Videreføring av prosjekt(er) rundt den mest lovende prosessløsningen 25

Organisering Styre leder - Morten Lund (Åsen og Flatanger SF) Styremedlem 1 Anders Fjellheim (Marine Harvest) Styremedlem 2 Karl Kristan Aag (Salmar) Styremedlem 3 Klemet Steen (Lerøy Midnor) Styremedlem 4 - Philip van Dijk (Mainstream) Styremedlem 5 - Anders Wold (Smolten) Knut Hjelt - FHL (observatørplass i styret) 26

Oppsummering - slamprosjekt Kick-off 9. oktober 2012 (styremøte) AP 1 Definisjon av prosesstrinn AP 4 Konferanse/Workshop for inviterte partnere AP 2 Oversikt over aktuelle teknologier og potensielle leverandører/partnere AP 5 Videreføring av prosjekt(er) rundt den mest lovende AP 3 Erfaringsutveksling mellom industriaktørene 27

Ønske om å delta kontakt: morlun@online.no trond.rosten@sintef.no Takk for oppmerksomheten!