Fylkesrådet. Møteinnkalling. Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dato: kl

Fylkesrådet Møteinnkalling Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dato: 21.06.2010 kl. 11.00 Forfall meldes snarest til tlf. @ eller @ Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 21.06.2010 SAKSLISTE SAK (ARKIV)SAKSNR. TITTEL REFERATSAKER VEDTAK 1502 104/10 09/6549 FJELLTRAINEE - ØKONOMISK STØTTE 1503 105/10 09/6565 UTVIKLINGSMIDLER TIL FISKETURISMEPROSJEKT I NORD-ØSTERDALEN I HEDMARK 1523 106/10 08/3100 MOELVEN UTVIKLING AS -SØKNAD OM MIDLER TIL INDUSTRIINKUBATORER FOR 2009 OG 2010 1544 107/10 08/7789 KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR 1560 108/10 08/5381 FLYTT HIT 2009 OG 2010 1576 109/10 09/1649 REGIONALE UTVIKLINGSMIDLER TIL PROSJEKTET "VEIDEMANNSKULTUR - DER TAIGAEN MØTER FJELL" I RENDALEN 1585 110/10 10/398 TV-SERIE OM VINJE OG FERDAMINNE - SØKNAD OM STØTTE 1602

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 21.06.2010 111/10 10/688 NORWEGIAN GAME CONFERENCE 2010 - SØKNAD OM STØTTE 1616 112/10 10/1816 FORPROSJEKT "ÅMOT, ELVERUM OG VÅLER EN KOORDINERT OG OFFENSIV ARRANGEMENTSREGION" 1625 113/10 10/2140 UTREDNING AV KRIGSFILMFESTIVALEN I ELVERUMREGIONEN - SØKNAD OM STØTTE 1645 114/10 10/2460 STATSBUDSJETTET 2010 KAP. 551 POST 61 - NÆRINGSRETTA MIDLER TIL REGIONAL UTVIKLING, KOMPENSASJON FOR ØKT ARBEIDSGIVARAVGIFT 1715 115/10 10/2795 HØGSKOLEN I HEDMARK - SØKNAD OM MIDLER TIL FERDIGSTILLELSE AV ENDELIG SØKNAD FOR DELPHI-PROSJEKTET 1728 116/10 10/2872 TILSKUDD - HEDMARK LANDBRUKSRÅDGIVING - ETTER- OG VIDEREUTDANNING AV BØNDER 1739 117/10 10/2889 MJØSKONFERANSEN 2010 - SØKNAD OM TILSKUDD 1755 118/10 08/6299 PILEGRIMSLEDEN 2010 1763 119/10 09/1847 SØKNAD OM STØTTE TIL STIFTELSEN KLASSISK JULEKONSERT 2010 1769

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 21.06.2010 120/10 10/3502 HEDMARK FYLKESMUSEUM - SANDBECKSTIFTELSEN SØKNAD OM TILSKUDD FOR 2010 1788 121/10 09/2409 ÅKER GÅRD - SØKNAD PROSJEKTSTØTTE 2009 OG 2010 1804 122/10 10/726 FILM3 - MIDLER FOR DRIFTSÅRET 2010 1827 123/10 10/729 ØSTNORSK FILMSENTER - DRIFTSMIDLER FOR 2010 1831 124/10 10/148 FORDELING AV SPILLEMIDLER TIL ANLEGG FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV 2010 ORDINÆRE-, RENTE- OG INNDRATTE MIDLER 1835 125/10 10/488 FORDELING AV SPILLEMIDLER TIL LOKALE KULTURBYGG FOR 2010 1861 126/10 10/104 TILSKUDD TIL TILTAK I FRILUFTSOMRÅDER - SØKNAD FRA RINGSAKER KOMMUNE TILSKUDDSMIDLER FRA MILJØVERNDEPARTEMENTET 1865 127/10 09/6095 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM HEDMARK FYLKESKOMMUNE OG ATLUNGSTAD GOLF SESONGEN 2010 1869

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 21.06.2010 128/10 10/3361 TILDELING AV TILSKUDD TIL STEDSUTVIKLING 2010 1876 129/10 09/2670 FYLKESVEGER HANDLINGSPROGRAM 2010-2013 FYLKESVEGBUDSJETT 2010 - PROGRAMPOSTEN "TIL DISPOSISJON" 1881 130/10 08/2972 REGIONALPOLITISK AREALSTRATEGI FOR FELLES FJELLOMRÅDER I SØR-TRØNDELAG OG HEDMARK 1899 131/10 08/3449 REGIONAL PLAN FOR FOROLLHOGNA VILLREINOMRÅDE - HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM 1915 132/10 10/2650 ELVERUM KOMMUNE KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010 2022 - HØRINGSUTTALELSE 1937

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 21.06.2010 Saknr. 6549/09 Ark.nr. 223 Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes SAK 104/10 FJELLTRAINEE - ØKONOMISK STØTTE Saksnr.: Utvalg Møtedato 104/10 Fylkesrådet 21.06.2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar å ikke gi økonomisk støtte til Fjelltrainee på nåværende tidspunkt. Traineeprogrammet må sees i sammenheng med satsingen som er nedfelt i Samarbeidsprogrammet, hvor Høyskolen skal kvalitetssikre traineeordningene. Trykte vedlegg: - Søknad fra Fjelltrainee Utrykte vedlegg: - Vedtekter for Fjelltrainee - Prinsippavtale for deltakelse i Fjelltrainee Hamar, 07.05.2010 Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder

Sak 104/10 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: FJELLTRAINEE - ØKONOMISK STØTTE Fylkesrådet ser det som positivt at Fjelltrainee prosjektet har som målsetting å sikre tilgang på kvalifisert arbeidskraft til næringsliv og offentlig sektor i Fjellregionen. Prosjektet bygger også oppunder en av kompetansesatsingene som ligger i Samarbeidsprogrammet for Hedmark. Under tiltaket Traineeordninger har en som mål og ambisjon: Kvalitetssikring av traineeordninger, hvor bedrifter ansetter nyutdannede kandidater fra universitet/høyskole I denne sammenheng er Fjelltrainee nevnt som et potensielt prosjekt. Høyskolen i Hedmark står som ansvarlig part i dette programmet. Fylkesrådet er kritiske til at det kun er tre kommuner som er medlemmer i organisasjonen og at det er relativt få bedrifter fra Hedmark som er medlem. På den annen side er traineeordningen i en utviklingsfase og det er rimelig å anta at flere vil melde seg inn når man er over i en mer permanent driftsfase. Fjelltrainee er i en utviklingsperiode og har av den av den grunn ingen historikk. Deres budsjett er dermed basert på erfaringer fra andre traineeordninger. Hvis en ser på erfaringene fra trainee ordningen i Nord- Trøndelag med ti til fjorten traineer og et budsjett på 1,2 million, er et planlagt budsjett på kr 1 mill for åtte traineer i Fjelltrainee ikke urealistisk. Slik det ser ut i dag foreligger det ikke noen planer for den langsiktige finansieringen utover en forutsetning om 50 prosent driftstilskudd fra det offentlige. Fylkesrådets totale vurdering er at prosjektet Fjelltrainee må utvikles videre. I denne sammenheng er det viktig at man øker antall medlemmer, både når det gjelder bedrifter og kommuner. Hvis man ikke klarer dette kan en stille spørsmålstegn ved behovet for ordningen. I tillegg til dette bør også prosjektet innhente erfaringer fra andre traineeordninger i Hedmark. Fjelltrainee bør også få avklart hvorvidt NAV kan være med på prosjektet gjennom sine jobbskapningsmidler. Fra fylkesrådets side er det verken ønskelig eller mulig å bidra med et driftstilskudd på permanent basis. Årsaken til dette er retningslinjene for bruk av regionale utviklingsmidler og at det er eksisterende traineeordninger i Hedmark pr i dag som ikke mottar samme støtte. Fylkesrådet velger på bakgrunn av dette å ikke innvilge søknaden. Fylkesrådet ser også Fjelltrainee satsingen i sammenheng med økonomisk bidrag til Videreføring og videreutvikling av høgskoletilbudet i Fjellregionen. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 22/08.

Sak 104/10 S A K S U T R E D N I N G: FJELLTRAINEE - ØKONOMISK STØTTE Innledning Fjelltrainee søker i brev av 13.10.2009 Hedmark fylkeskommune om tilskudd inntil kr. 125 000,- i økonomisk støtte til drift av Fjelltrainee. Fjelltrainee er et produkt av prosjektet Videreføring og videreutvikling av høyskoletilbudet i Fjellregionen. Hedmark fylkeskommune har ikke tidligere bevilget noen form for økonomisk tilskudd eller støtte til Fjelltrainee. Utredning Regionrådet for Fjellregionen gjennomførte i 2007 et forprosjekt, Desentral høgskoleutdanning, som hadde som formål å undersøke mulighetene for å videreutvikle en desentralisert høyskoleutdanning i Fjellregionen. Det ble i løpet av prosjektperioden utarbeidet en felles søknad til Kompensasjonsfondet for Fjellregionen fra Næringshagen i Nord-Østerdal, Røros Ressurs og Regionrådet for Fjellregionen om midler til videreutvikling av høgskoletilbudet i Fjellregionen. Søknaden ble innvilget og det ble gitt til sammen 3 860 000 fra Kompensasjonsfondet til prosjektet Videreføring og videreutvikling av høgskoletilbudet i Fjellregionen. Prosjektperioden var 2007 2009, og Fjelltrainee er et av produktene fra dette prosjektet. Traineeorganisasjonen for Fjellregionen, Fjelltrainee, ble stiftet den 8. september 2009. Organisasjonens målsetting Fjelltrainee ønsker å rekruttere høyt utdannede personer til privat og offentlig sektor i Fjellregionen Prosjektmål for organisasjonen Rekruttere fire traineer pr år, slik at det på sikt vil være åtte traineer i traineeordningen pr. år Målgrupper Kompetansebedrifter og offentlige virksomheter i regionen og høyt utdannede ungdommer Organisering Fjelltrainee er organisert som en medlemsorganisasjon med valgt styre. På stiftelsestidspunktet hadde organisasjonen 14 bekreftede medlemmer(08/09-2009). Pr.idag har organisasjonen 19 medlemmer. Fjelltrainee ble registrert i Brønnøysundregistrene den 14. april 2010. Organisasjonen er registrert som forening/lag/innretning. I tillegg er Fjelltrainee registrert i Frivillighetsregistret under samme organisasjonsform. Styret Det ble valgt å sette sammen et midlertidig styre frem til ordinært årsmøte som ble holdt 9. februar 2010. På det ordinære årsmøtet ble det valgt inn to nye styremedlemmer i tillegg til de midlertidige styremedlemmene (som vil bli sittende ytterligere et år). De to nye styremedlemmene ble valgt for to år. Styret består i dag av fem personer. Styret består pr i dag av styreleder Thorleif Thorsen, Røros Ressurs, Jon Ola Kroken, rådmann Tynset kommune, Torill Østvang, HÅG i tillegg til to andre representanter.

Sak 104/10 Drift I dag ivaretas virksomhetens daglige drift av konsulentselskapet Kommunikê AS. Deres virksomhetsområde er rekrutteringsstøtte og utvikling innen Human Resources. Den inngåtte kontrakten med dette selskapet vil utløpe 1.8.2010. Styret for Fjelltrainee vil i løpet av våren utvikle forretningsmodellen og dette vil legge føringer for den fremtidige driften av Fjelltrainee. Kommunikê AS har ansvaret for det faglige innholdet i traineeordningen. Det vil bli utarbeidet på grunnlag av de ansatte traineenes sin faglige bakgrunn. Medlemmer Fjelltrainee har pr. 23.03.10 19 medlemmer. Disse er: Fias, NØK(Nord-Østerdal Kraftlag SA), Røros E-verk, Røros Hotell, KPMG, Fokus Bank, Rørosbanken, SB Seating, Røros mat, Norshield, Consis, Form til Fjells, Daldata, Norsk Kulturminnefon, Røros reiseliv, Røroshytta, Tynset, Røros og Holtålen kommune Traineeordningens geografiske nedslagsfelt I følge søknaden omfatter Fjelltraineeordningen kommunene fra Holtålen til Rendalen og Folldal. Styret anser det som aktuelt og utvide ordningen til å gjelde områdene Oppdal, Rennebu og Stor- Elvdal samt Fünesdalen i Sverige på sikt. Det er ingen konkrete planer for utvidelsen ved nåværende tidspunkt. Fremdriftsplan Basert på informasjon fra styreleder Thorleif Thorsen, referat fra styremøte holdt 7. januar og den opprinnelige søknaden datert 2. oktober 2009 kan følgende fremdriftsplan skisseres. Aktivitet Måned Kartlegging av kompetansebehov Januar Valg av styre 9. februar 2010 Programmer Første halvdel av februar Markedsføring av Fjelltrainee Februar Rekruttering av trainee Våren 2010 Utvikling av finansieringsmodell Våren 2010 Oppstart Fjelltrainee program August 2010 Kontrakt med Kommunikê AS utgår 1.8.2010 Status Fjelltrainee har begynt rekrutteringen av traineer. Stillingene ble offentlig markedsført fra 1.mars 2010, med en søknadsfrist den 31.mars 2010. Forventet oppstart av traineeordningen er august 2010. Det var 30 søkere til stillingene, og 11 ble vurdert som aktuelle. Intervjuene med de aktuelle kandidatene pågår. Budsjett og finansiering Fjelltrainee ser i fremtiden for seg en todelt finansiering av virksomheten gjennom medlemskontingent og bidrag fra det offentlige. Denne forretningsmodellen benyttes i dag av bl.a. Intro Innherred Trainee (Trainee ordning Nord-Trøndelag) Driftsbudsjett for Fjelltrainee er kr. 1 million pr.år Styret i Fjelltrainee planlegger et fremtidig driftsbudsjett på kr. 1 million.

Sak 104/10 Budsjett Kostnadsbudsjett for 2009 og 2010 Kostnader Kroner Prosentandel Drift, Kommunikee as 300 000 71 Markedsføring 75 000 17 Drift: møter 50 000 12 Sum 425 000 100 Til sammenligning har Intro Innherred Trainee et årlig driftsbudsjett på kr. 1,2 millioner for 2010. Intro Innherred Trainee har fem års drift bak seg og ansetter årlig fem til sju traineer. Finansiering Inntil Fjelltrainee sin forretningsmodell er ferdig utviklet i løpet av våren 2010 ser de for seg en midlertidig finansiering for 2009 og 2010 gjennom: Inntekter Prosentandel Blilyst (Sør-Trøndelag) 125 000 29 Hedmark fylkeskommune 125 000 29 Høyskoleprosjektet i Fjellregionen 75 000 18 Medlemskontingent 100 000 24 Sum 425 000 100 Kommentarer til medfinansieringen: Som nevnt er Fjelltrainee et resultat av Høyskoleprosjektet i Fjellregionen. Høyskoleprosjektet er forventet å bidra med kr. 75 000 til Fjelltrainee. Thorleif Thorsen var delprosjektleder for dette prosjektet (50 % av hans stilling ble frikjøpt Røros Ressurs). Thorleif Thorsen er på samme tid ansatt i administrasjonen for Blilyst, hvor han har en 25 % stilling som prosjektleder for desentralisert utdanning. Blilyst bevilget i desember 2009 kr. 125 000 til Fjelltrainee. Pr. i dag er Thorleif Thorsen styreleder i Fjelltrainee. Finansieringsplanen som den foreligger i dag har klare svakheter. Det er ikke utviklet langsiktige finansieringsplaner utover et ønske om en finansiell fordeling mellom det offentlige og bedriftenes medlemskontingent. Det forutsettes at det offentlige er med og finansierer 50 % av driftutgiftene. I dag er medlemskontingenten av en symbolsk art, kr 5000,- pr medlem. Et driftsbudsjett på 1 million og ønsket finansieringsmodell, forutsetter en økning av medlemskontingenten med minimum 500 %. Kritiske suksessfaktorer i prosjektet Slik prosjektet er pr. i dag er det noen kritiske suksessfaktorer mht. målsetting for prosjektet. Finansiering, kort og lang sikt Pr. i dag er det usikkerhet knyttet til videre finansiering og drift. Det ligger ingen konkrete planer, eller søknader utover et internt ønske om en finansieringsmodell basert på Intro Innherred.

Sak 104/10 Innhentede opplysninger viser at Intro Innherred Trainee etter fem års drift fortsatt er avhengig av offentlige støtteordninger for å kunne finansiere driften. Den offentlige delen dekker normalt 60 % av driftsbudsjettet. I 2010 er driftsbudsjettet på 1,2 millioner. De tre største offentlige bidragsyterne er: Nord-Trøndelag fylkeskommune(kr. 165 000), Innovasjon Norge(kr. 165 000) og NAV gjennom jobbskapingsprosjekter (kr. 150 000). I tillegg arbeider Intro Innherred med å øke sin selvfinansieringsevne, blant annet gjennom prosjekter. Disse blir søkt finansiert gjennom regionale og kommunale næringsfond. Et annet viktig moment er at Trainee Innlandet, som i dag er Mjøsregionens traineeordning, kun er finansiert gjennom medlemskontingent. Spørsmålet er hvorvidt Hedmark fylkeskommune bør være med på å drifte traineeordningen Fjelltrainee når det allerede finnes en finansiell uavhengig traineeordning i fylket. Styret i Fjelltrainee har valgt å basere sin forretningsmodell på Intro Innherred sin finansieringsmodell fremfor den løsningen som allerede finnes i fylket. KS traineeordning er et annet finansielt uavhengig tilbud som allerede finnes i fylket. Dette er et nasjonalt traineeordning. Hedmark fylkeskommune har per dags dato to trainees fra dette programmet. Omfang av traineeordningen Pr i dag er det kun tre av kommunene i regionen som er medlemmer i traineeordningen. Dette er Røros, Holtålen og Tynset. En bredere forankring i planlagt virksomhetsområde etterlyses. Det kan stilles spørsmål ved at kommunene Os, Tolga, Rendalen, Engerdal, Alvdal og Folldal ikke har valgt å bli medlemmer. Fjelltrainee har pr. 23.03.10 19 medlemmer. Av disse har kun seks virksomheter i Hedmark fylke. Sammensetning av medlemsbedrifter Riktige og rett volum av medlemsbedrifter er et kritisk punkt, både i tanke på finansieringen gjennom medlemskontingent og læringsutbytte for traineen. (Det er mulig for to eller flere bedrifter å gå sammen om trainee for en eller alle av de tre kontraktsperiodene) Organisering I Frivillighetsregisteret er det frivillig for foreninger å registrere årsregnskap og/eller vedtekter. Velger en forening å offentliggjøre sitt årsregnskap eller deres vedtekter, skal årsregnskap leveres årlig og vedtekter oppdateres ved eventuelle endringer. Fjelltrainee har valgt å melde vedtekter til registret, men Fjelltrainee skal ikke rapportere årsregnskap. Utlysing og ansettelse av trainees Styret og den daglige ledelsen i Fjelltrainee publiserte 1. mars traineestillingene. Søknadsfristen var 31. mars. En utlysning og eventuell ansettelse av traineer før en finansiering er på plass anses som lite heldig. Dette kan i verste tilfelle medføre at evt. ansettelseskontrakter må avbrytes før traineene begynner.

Sak 104/10 Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet ser det som positivt at Fjelltrainee prosjektet har som målsetting å sikre tilgang på kvalifisert arbeidskraft til næringsliv og offentlig sektor i Fjellregionen. Prosjektet bygger også oppunder en av kompetansesatsingene som ligger i Samarbeidsprogrammet for Hedmark. Under tiltaket Traineeordninger har en som mål og ambisjon: Kvalitetssikring av traineeordninger, hvor bedrifter ansetter nyutdannede kandidater fra universitet/høyskole I denne sammenheng er Fjelltrainee nevnt som et potensielt prosjekt. Høyskolen i Hedmark står som ansvarlig part i dette programmet. Fylkesrådet er kritiske til at det kun er tre kommuner som er medlemmer i organisasjonen og at det er relativt få bedrifter fra Hedmark som er medlem. På den annen side er traineeordningen i en utviklingsfase og det er rimelig å anta at flere vil melde seg inn når man er over i en mer permanent driftsfase. Fjelltrainee er i en utviklingsperiode og har av den av den grunn ingen historikk. Deres budsjett er dermed basert på erfaringer fra andre traineeordninger. Hvis en ser på erfaringene fra trainee ordningen i Nord- Trøndelag med ti til fjorten traineer og et budsjett på 1,2 million, er et planlagt budsjett på kr 1 mill for åtte traineer i Fjelltrainee ikke urealistisk. Slik det ser ut i dag foreligger det ikke noen planer for den langsiktige finansieringen utover en forutsetning om 50 prosent driftstilskudd fra det offentlige. Fylkesrådets totale vurdering er at prosjektet Fjelltrainee må utvikles videre. I denne sammenheng er det viktig at man øker antall medlemmer, både når det gjelder bedrifter og kommuner. Hvis man ikke klarer dette kan en stille spørsmålstegn ved behovet for ordningen. I tillegg til dette bør også prosjektet innhente erfaringer fra andre traineeordninger i Hedmark. Fjelltrainee bør også få avklart hvorvidt NAV kan være med på prosjektet gjennom sine jobbskapningsmidler. Fra fylkesrådets side er det verken ønskelig eller mulig å bidra med et driftstilskudd på permanent basis. Årsaken til dette er retningslinjene for bruk av regionale utviklingsmidler og at det er eksisterende traineeordninger i Hedmark pr i dag som ikke mottar samme støtte. Fylkesrådet velger på bakgrunn av dette å ikke innvilge søknaden. Fylkesrådet ser også Fjelltrainee satsingen i sammenheng med økonomisk bidrag til Videreføring og videreutvikling av høgskoletilbudet i Fjellregionen.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 21.06.2010 Saknr. 6565/09 Ark.nr. 243 U01 Saksbehandler: Kjetil Storeheier Norheim SAK 105/10 UTVIKLINGSMIDLER TIL FISKETURISMEPROSJEKT I NORD-ØSTERDALEN I HEDMARK Saksnr.: Utvalg Møtedato 105/10 Fylkesrådet 21.06.2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Fisketurismeprosjekt i Nord-Østerdalen er forenlig med Samarbeidsprogram for Hedmark 2010-2011 (13). Fylkesrådet bevilger Nord-Østerdal Utmarkstjenester, Landbrukets Hus, 2500 Tynset, et tilskudd inntil kr 150 000,- fra konto 11607, tjeneste 6110 Regionale utviklingsprosjekter, til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gjelder for perioden 01.01.2010-31.12.2010. Trykte vedlegg: - Søknad fra Nord-Østerdal Utmarkstjenester datert 02.11.2009 - E-post fra Nord-Østerdal Utmarkstjenester datert 23.11.2009 Hamar, 04.05.2010 Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder

Sak 105/10 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: UTVIKLINGSMIDLER TIL FISKETURISMEPROSJEKT I NORD-ØSTERDALEN I HEDMARK Fylkesrådets mener at fisketurismeprosjektet i Nord-Østerdalen tar viktige grep for å videreutvikle fisketurisme som næring i regionen. Ressursene i regionen ligger der, og det er allerede god kompetanse på drift og forvaltning av vassdragene og fiskeressursene i Nord-Østerdalen. Hovedutfordringene for å gjøre fisketurisme til en bærekraftig næring ligger i produktutvikling, tilrettelegging, pakking og distribusjon av produkter, og dette er identifisert som viktige innsatsområder for prosjektet. Samarbeid er et annet nøkkelord som er ivaretatt i prosjektbeskrivelsen, og det virker som prosjektet har god lokal forankring hos grunneiere, rettighetshavere og grunneierlag. Det er også viktig at prosjektet ses i sammenheng med andre pågående satsinger i regionen. Fylkesrådet mener at prosjektet med fordel bør samarbeide tett med Hedmark Reiseliv om markedsføring av produktene når de er kvalitetssikret. Hedmark Reiseliv har gjennom sin nye nettplattform også mulighet til å tilby hjelp med nettsider som blir liggende under www.villmarksriket.com, og gjennom de kanaler Hedmark Reiseliv har vil man være sikret god distribusjon av produktene på en kostnadseffektiv måte. Fylkesrådet mener fisketurismeprosjektet er i samsvar med fylkeskommunens overordnede satsing på reiseliv og opplevelsesnæringer, og bevilger inntil kr 150 000,- til gjennomføring av prosjektet i 2010. Det understrekes at fylkeskommunen må ha ny søknad for hvert prosjektår. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 22/08.

Sak 105/10 S A K S U T R E D N I N G: UTVIKLINGSMIDLER TIL FISKETURISMEPROSJEKT I NORD-ØSTERDALEN I HEDMARK Innledning Nord-Østerdal Utmarkslag ønsker å utvikle fiske og fiskeopplevelser i Nord-Østerdalen som et bærende produkt i reiselivssammenheng i regionen. Regionen har et meget godt ressursgrunnlag, men mangler i stor grad tilrettelegging for kommersiell utnyttelse av ressursene. Fiskeproduktet i regionen er lite utviklet, og prosjektet skal blant annet ta tak i utnyttelse av fiskeressurser, utvikling av fiskeproduktet, kompetanseheving, kvalitet og markedstilpasning, markedsføring og rådgivning. Prosjektområdet er avgrenset til kommunene Tolga, Tynset og Alvdal. Prosjektet er treårig, og har tidligere fått medfinansiering fra Fylkesmannen og Innovasjon Norge. Det søkes med dette om regional medfinansiering fra fylkeskommunen på kr 150 000,- per år i tre år. Utredning Bakgrunn Nord-Østerdalen har et aktivt jordbruk, og de fleste gårdbrukerne har ressurser og rettigheter knyttet til utmark, skog, jakt og fiske. Eiendomsstrukturen er preget av mange relativt små eiendommer, noe som krever organisering i grunneier/utmarkslag for å kunne utnytte ressursene optimalt. Organiseringen i regionen vurderes som god. De fleste rettighetshaverne har frem til nå hatt hovedfokus på ressurser knyttet til jakt, mens det nå fra flere hold blir jobbet med å bedre utnyttelsen av fiskeressursene i regionen. Fritidsfiske og fisketurisme vil på sikt kunne øke verdiskapingen og inntektene for grunneierne og rettighetshaverne, og satsing på fiske som produkt er i sterkt samsvar med satsingen på grønn turisme (landbruksbasert reiseliv). Regionen har stor rikdom og variasjon i forhold til elver og sjøer, og det finnes et stort antall arter innlandsfisk i vassdragene. Ørret, røye og harr er de mest utbredte artene. Regionen har et svært godt utgangspunkt for satsing på fisketurisme, og med riktig tilrettelegging vil man kunne utvikle fiske til en viktig tilleggsnæring i landbruket. Produkter knyttet direkte opp mot salg av fiskeopplevelser vil være overnatting, transport, guiding, mat og matservering, salg av tilleggsopplevelser og tjenester m.m. Søker identifiserer følgende stikkord som utgangspunkt for utvikling ev fisketurismeproduktet i regionen: - Betydelige fiskeressurser - Stor variasjon i fiskearter - God infrastruktur og tilgjengelighet - Vakker og lett tilgjengelig natur - Vakkert og godt ivaretatt kulturlandskap - Aktiv seterbruk/seterdaler - God kompetanse på forvaltning og kultivering - Etablerte aktører og gründere knyttet til grønt reiseliv basert på innlandsfisk

Sak 105/10 Det er de senere årene blitt jobbet med grunnleggende tilrettelegging for økt satsing på fritidsfiske og fisketurisme i regionen, i hovedsak gjennom følgende tiltak: - Organisering av grunneiere og rettighetshavere - Forvaltningsplaner og driftsplaner for fiskevann og elver - Fisketiltaksplan for Røros, Os, Tolga og Tynset - Driftsplan for Savalen mht næringsfiske og fritidsfiske - Kultiveringstiltak - Investeringer i tilretteleggingstiltak (brygger, båtplasser, stier m.m.) - Økt tilgjengelighet til fiskekort, fiskekort på SMS - Fiskekart for Nord-Østerdalen og Røros Fiskeguiden - Opprettet Samarbeidsråd for Glomma, strekningen Røros Alvdal - Fiskevann tilrettelagt for funksjonshemmede Mange ulike aktører er engasjert i å utvikle fiskeressursene i regionen, herunder: - Grunneierlag/utmarkslag - Fiskeforeninger - Enkeltaktører - Nord-Østerdal Utmarkstjenester - Fylkesmannens landbruksavdeling - Overnattingsbedrifter, campingplasser - Serveringsbedrifter m.m. Disse aktørene er av den oppfatning at det nå må settes inn ekstra ressurser på prioriterte områder om man skal komme videre med satsingen på fisketurisme i regionen, avdekket gjennom et møte arrangert av Fylkesmannen i Hedmark og Nord-Østerdal Utmarkslag våren 2009. Mål for prosjektet Hovedmål - Utvikle Nord-Østerdalen til en attraktiv destinasjon for fisketurisme og fritidsfiske. Dette skal gi grunnlag for næringsutvikling og økt verdiskaping hos rettighetshavere, det grønne reiselivet og det tradisjonelle reiselivet - Satsingen videreføres også etter prosjektperioden. Prosjektet går over til selvstendig drift. Midler fra økt verdiskaping og næringsutvikling brukes til en fortsatt felles satsing på markedsføring, utvikling, oppfølging av strategier og markedstilpasning innen fisketurisme og grønt reiseliv. Delmål - Fiskeressursene skal utnyttes bærekraftig - Fiske og fiskeopplevelser skal utvikles videre som attraktive produkter for det grønne reiselivet - Fiske og fiskeopplevelser skal bli et attraktivt produkt for det tradisjonelle reiselivet gjennom et funksjonelt samarbeid med tilbydere og det grønne reiselivet - Utvikling av fiske og fiskeopplevelser skal gi betydelige ringvirkninger for reiselivet i regionen

Sak 105/10 - Satsingen på fiske og fiskeopplevelser skal koordineres med pågående næringsutviklingssatsinger, blant annet seterturisme, Hest i Fjellregionen, jakt og jaktopplevelser i Fjellregionen Arbeidsområder - Videreutvikle eksisterende bedrifter - Nyetableringer - Samarbeid mellom aktørene - Produktutvikling utvikle kvalitetsprodukter tilpasset markedet - Utvikle nye produkter og et bredt produktspekter produkter som utfyller hverandre - Pakking av produktene til attraktive og økonomisk bærekraftige pakker tilpasset målgrupper - Kompetansebygging hos aktørene fokus på kvalitet - Utvikle fiske for ungdom (egne fiskevann, kurs, akiviteter) - Tilrettelegge for funksjonshemmede og andre med spesielle behov - Markedsføring Strategier Prosjektet vil, avhengig av behov og ønsket utvikling hos aktørene, jobbe med følgende: Utnyttelse av fiskeressursene - Målrettet forvaltning av fiskeressursene - Bærekraftig forvaltning av fiskeressursene - Kultivering, biologiske undersøkelser, reguleringer og evt fiskefremmende tiltak - Der det er formålstjenlig sette konkrete mål for forvaltningen av fiskebestandene - Utnyttelse og utvikling av fiskeressursene skal være tilpasset de markedssegmenter man ønsker å nå - Bevissthet om at det ikke går å oppfylle alle ønsker innen samme lokalitet (eks forholdet mellom fiske tilpasset familier og fiske tilpasset spesialister) Utvikling - Videreutvikle bedrifter som satser på fisketurisme - Bidra til utvikling av gode fiskeprodukter/-opplevelser - Bidra til utvikling av et bredt spekter av produkter Tilegne seg og bidra med kunnskap - Utveksling og samarbeid med andre destinasjoner og tilbydere nasjonalt og internasjonalt - Dele egne erfaringer med andre - Delta på arrangementer og seminarer knyttet til fisketurisme - Studieturer til andre destinasjoner - Arrangere kurs og seminarer lokalt - Lære av lakseturismen - Gjennomføre undersøkelser blant tilbydere og kunder Kvalitet og tilpasning - Fokus på kvalitet i alle ledd - Skreddersøm av produkter - Pakking av produkter

Sak 105/10 Markedsføring - Bevissthet om at det må være samsvar mellom markedsføring og det produkt som selges - Samarbeide om og samordne markedsføring - Internett markedsføring gjennom egne nettsider og andre nettbaserte kanaler - Brosjyrer og annet informasjonsmateriell - Presseturer - Bevissthet om hvilken markedsføring som gir best resultat ut fra innsats - Bevisst bruke fiskekortbegrensninger og prissetting som virkemiddel ( eksklusive soner) Samarbeid - Samarbeide tett med rettighetshavere og grunneierorganisasjoner - Samordning av markedsføring - Samarbeid og samordning om delprodukter - Samarbeid med fagekspertise og forskningsmiljøer der dette er hensiktsmessig - Samarbeid med andre satsinger i regionen Rådgivning - Kunne gi økonomisk rådgivning overfor enkeltaktører for å sikre utvikling av økonomisk bærekraftige produkter Prosjektområde og tiltak Prosjektet vil omfatte kommunene Tolga, Tynset og Alvdal. Kommunene har felles forvaltnings- og driftsplan for Glommavassdraget, og vassdragene i kommunene gir svært stor variasjon i mulighetene for produktutvikling. Prosjektet vil kunne ha stor overføringsverdi for andre som ønsker å satse på fisketurisme. Prosjektinnsatsen vil fokuseres om følgende tiltak fordelt på områder Geografisk område Organisering av grunneiere og rettighetshavere Forvaltningsplan og drifts-plan Produktutvikling Savalen Gjennomført Gjennomført Innsats fra prosjektet Alvdal Under arbeid Noe innsats Innsats fra fra prosjektet prosjektet Tynset Gjennomført Noe innsats Innsats fra fra prosjektet prosjektet (deler av (deler av kommunen) kommunen) Tolga Gjennomført Noe innsats fra prosjektet (deler av kommunen) Innsats fra prosjektet (deler av kommunen) Pakking av produkter og samarbeid mellom tilbydere og tradisjonelt og grønt reiseliv Innsats fra prosjektet Innsats fra prosjektet Innsats fra prosjektet Innsats fra prosjektet Markedsføring Innsats fra prosjektet Innsats fra prosjektet Innsats fra prosjektet Innsats fra prosjektet

Sak 105/10 Fremdriftsplan og evaluering Prosjektet deles inn i tre hoveddeler for å sikre en overordnet struktur, sikre fremdrift, kontinuitet og progresjon, kunne evaluere måloppnåelse og dokumentere resultater og kunne justere, revidere og utarbeide fremtidige planer. På slutten av hvert år inviteres det til et evalueringsmøte der representanter fra Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Hedmark, Hedmark fylkeskommune og Hedmark Reiseliv deltar sammen med prosjektets styringsgruppe. På bakgrunn av evaluering revideres/lages en plan for kommende år. År 1 Hovedoppgaver - Kartlegging av fiskeressurser, forvaltningsplaner/driftsplaner, potensielle tilbydere/nyetablerere - Styrke og videreutvikle eksisterende aktører - Arbeide med nettbaserte muligheter og hjemmeside - Logo og navn på prosjektet - Utvikle hensiktsmessig brosjyre- og informasjonsmateriell - Informasjonsrettet arbeid opp mot grunneiere og potensielle nyetablerere Mål - Få på plass hensiktsmessige driftsplaner og/eller handlingsplaner for fiskeressursene - Få på plass mer hensiktsmessige løsninger for salg av fiskekort - Øke verdiskapingen for eksisterende tilbydere - Øke verdiskapingen i tilknytning til salg av delprodukter År 2 Hovedoppgaver - Oppfølging og satsing på nyetablerere - Økt satsing på tilbud og salg av ulike delprodukter i tilknytning til fisketurismen - Spissing av produkter mot ulike målgrupper - Spissing av markedsføring mot ulike målgrupper Mål - Øke antall tilreisende turistfiskere til regionen - Øke antall tilbydere av opplevelser innen fisketurisme i regionen - Øke verdiskaping for fisketurismen, det tradisjonelle og det grønne reiselivet i regionen År 3 Hovedoppgaver - I sterkere grad koordinere satsingen med pågående næringssatsinger - Tilrettelegging av produkter/pakkeløsninger for grupper også grupper med særlige behov - Utvide satsingen til andre deler i regionen - Utarbeide plan for videre utvikling og drift av satsingen etter prosjektets slutt Mål

Sak 105/10 - At arbeidet kan videreføres etter at prosjektet er over, at aktørene selv ser at det er lønnsomt å bidra økonomisk, og at den samlede veksten gir grunnlag for at prosjektet kan gå over til selvstendig drift. Organisering - Prosjekteier: Nord-Østerdal Utmarkstjenester - Prosjektleder: Gudmund Nygård - Styringsgruppe bestående av representanter fra o Nord-Østerdal Utmarkstjenester o Savalen Fiskeforening/Vingelen Utmarkslag o Representant for overnattingsbedriftene, tradisjonelt reiseliv o Representant for overnattingsbedriftene/fiskecamping, grønt reiseliv o Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen o Fiskekonsulent John Håkon Stensli, Direktoratet for Naturforvaltning/Tolga o Norges jeger- og fiskeforening avd. Tynset/Alvdal - Referansegrupper/faggrupper nedsettes ved behov - Prosjektperiode: 3 år (oppstart januar 2010, avsluttes desember 2012). Budsjett og finansiering Budsjett 2010 2011 2012 Totalt Lønn, kontorhold 600 000 600 000 600 000 1 800 000 m.m Kompetansebygging, 235 000 235 000 235 000 705 000 møter m.m. Arbeid, møter 200 000 200 000 200 000 600 000 m.m. fra grunneiere, rettighetshavere og bedrifter innen grønt reiseliv Sum 1 035 000 1 035 000 1 035 000 3 105 000 Finansiering 2010 2011 2012 Totalt Innovasjon Norge 300 000 300 000 300 000 900 000 (utv.prog Grønt Reiseliv) BU-midler 100 000 100 000 100 000 300 000 FMLA Hedmark 150 000 150 000 150 000 450 000 fylkeskommune Nord-Østerdal 180 000 180 000 180 000 540 000 Utmarkstjenester Kommunene (Tolga, Tynset, 40 000 40 000 40 000 120 000

Sak 105/10 Alvdal) Tynset 15 000 15 000 15 000 45 000 Utmarksråd, Fiskefondet Egeninnsats fra 200 000 200 000 200 000 600 000 grunneiere, rettighetshavere og bedrifter innen grønt reiseliv Sum 1 035 000 1 035 000 1 035 000 3 105 000 Fylkesmannen i Hedmark og Innovasjon Norge har tidligere innvilget de beløp som er satt opp i finansieringsplanen. Forholdet til Samarbeidsprogram for Hedmark 2010 Prosjektet er i samsvar med Samarbeidsprogrammets satsing på opplevelsesnæringer. Fylkesrådets drøfting Fylkesrådets mener at fisketurismeprosjektet i Nord-Østerdalen tar viktige grep for å videreutvikle fisketurisme som næring i regionen. Ressursene i regionen ligger der, og det er allerede god kompetanse på drift og forvaltning av vassdragene og fiskeressursene i Nord-Østerdalen. Hovedutfordringene for å gjøre fisketurisme til en bærekraftig næring ligger i produktutvikling, tilrettelegging, pakking og distribusjon av produkter, og dette er identifisert som viktige innsatsområder for prosjektet. Samarbeid er et annet nøkkelord som er ivaretatt i prosjektbeskrivelsen, og det virker som prosjektet har god lokal forankring hos grunneiere, rettighetshavere og grunneierlag. Det er også viktig at prosjektet ses i sammenheng med andre pågående satsinger i regionen. Fylkesrådet mener at prosjektet med fordel bør samarbeide tett med Hedmark Reiseliv om markedsføring av produktene når de er kvalitetssikret. Hedmark Reiseliv har gjennom sin nye nettplattform også mulighet til å tilby hjelp med nettsider som blir liggende under www.villmarksriket.com, og gjennom de kanaler Hedmark Reiseliv har vil man være sikret god distribusjon av produktene på en kostnadseffektiv måte. Fylkesrådet mener fisketurismeprosjektet er i samsvar med fylkeskommunens overordnede satsing på reiseliv og opplevelsesnæringer, og bevilger inntil kr 150 000,- til gjennomføring av prosjektet i 2010. Det understrekes at fylkeskommunen må ha ny søknad for hvert prosjektår.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 21.06.2010 Saknr. 3100/08 Ark.nr. 223 U01 Saksbehandler: Asbjørn Christiansen SAK 106/10 MOELVEN UTVIKLING AS -SØKNAD OM MIDLER TIL INDUSTRIINKUBATORER FOR 2009 OG 2010 Saksnr.: Utvalg Møtedato 106/10 Fylkesrådet 21.06.2010 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Industriinkubator på Moelv er forenlig med Samarbeidsprogram for Hedmark 2010-2011(13). Fylkesrådet bevilger Moelven Utvikling AS, Postboks 134, 2391 Moelv, et tilskudd inntil kr 423 000,-, fra konto Næringsutviklingstiltak, ansvar 11607, tjeneste 6110, til gjennomføring av prosjektet. Tilskuddet gjelder for perioden 01.01.-31.12.2010 Tilskuddet utgjør 6,26% av den totale finansieringen. Trykte vedlegg: - Søknad/rapport fra Moelven Utvikling AS datert 16.02.2010 Hamar, 25.05.2010 Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder

Sak 106/10 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: MOELVEN UTVIKLING AS -SØKNAD OM MIDLER TIL INDUSTRIINKUBATORER FOR 2009 OG 2010 Fylkesrådet mener at industriinkubatoren Moelven Utvikling AS har tatt en viktig og sentral rolle i utviklingen av nye bedrifter i regionen. Tre og trebearbeidende industri er en svært viktig næringsvei i Hedmark og Innlandet, og Moelven Industrier ASA har en unik posisjon innen både produkt- og prosessutvikling innenfor trenæringene, ikke bare regionalt, men også nasjonalt og internasjonalt. At man gjennom etableringen og videreføringen av en industriinkubator kan bidra til etableringer av nye foretak, innovasjon og verdiskaping innenfor trenæringene og tilstøtende næringer er meget positivt. Det tette samarbeidet med Tretorget er positivt, og forsterker den totale satsingen på trenæringene i fylket. Industriinkubatoren er også en viktig aktør for realisering av plan for innovasjonsstruktur. Fylkesrådet stiller seg forstsatt positive til prosjektet, og bevilger Moelven Utvikling AS inntil kr 423 000,- til gjennomføring av prosjektet for 2009 og 2010. Fylkesrådet understreker at finansiering for senere år vil måtte vurderes på bakgrunn av årlig søknad. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 22/08.

Sak 106/10 S A K S U T R E D N I N G: MOELVEN UTVIKLING AS -SØKNAD OM MIDLER TIL INDUSTRIINKUBATORER FOR 2009 OG 2010 Innledning Moelven Utvikling AS ble etablert i 2006 med SIVA og Moelven Industrier ASA som eiere. Selskapet gikk inn i SIVAs etablerte program for industriinkubatorer, som foruten Moelven Utvikling AS omfatter Elkem Aliminium/Alcoa Automotive Castings SCC/Sørlandets Industrisenter (Farsund), Vest Busscar Stryn, Elkem Aliminium ANS (Mosjøen), Seafarm Invest (Lovund), Aker Kværner Fabrication Yards (Egersund og Stord), Hydro Aluminium (Årdal) og Statoil (Vestbase Kristiansund). Selskapet hadde i 2007 sitt første hele driftsår. Hedmark fylkeskommune ga industriinkubatoren et tilskudd på inntil kr 250 000,- i 2007. I 2008 bevilget Hedmark fylkeskommune inntil kr 214 000,-, som inkluderer en overføring på kr 97 000,- fra tilsagnet i 2008 etter enighet med Moelven Utvikling. Det ble ikke bevilget midler fra fylkeskommunen i 2009. Det søkes derfor om midler som dekker både 2009 og 2010, henholdsvis kr 213 000,- for 2009 og kr 210 000,- og for 2010. Til sammen blir dette kr 423 000,-. Utredning Moelven har kompetanse og erfaring fra industriell næringsutvikling, og har ønske om å bidra til omstilling og ny industrialisering i de regioner de er representert. Samtidig ønsker man å utvikle og rekruttere innovative og dyktige virksomheter som underleverandører. Inkubatoren vil i tillegg kunne bidra som et utviklingsmiljø for Moelvens egne utviklingsprosjekter, spesielt for prosjekter som trenger mer oppmerksomhet og ressurser enn det enkelte selskap selv kan stille med. Moelven Utvikling AS eies med 70% av Moelven Industrier ASA, og 30% av SIVA. Selskapet er lokalisert til Moelvens hovedkontor på Moelv. Selskapet ledes av Jostein Takle, mens Sven Egil Holmsen og Thomas Bajer er forretningsutviklere. Selskapet har vært i operativ drift siden januar 2007. Moelven Utvikling AS har fokus på innovasjon i den trebaserte verdikjeden, og mot leverandørindustri og videreforedling som har sitt utgangspunkt i treindustri. Selv om utgangspunktet for produkt- og prosessinnovasjon vil være den tremekaniske verdikjeden, vil andre materialer, gjerne i kombinasjon med tre, være interessante. Målsettingen for selskapet er i løpet av en femårsperiode å ha bidratt til minst 10 vellykkede etableringer. I 2011 skal industriinkubatoren være en kommersiell aktør som har etablert et selvstendig driftsgrunnlag uavhengig av tilskudd fra moderbedriftene. Inntektsmodellen i selskapet er timehonorarer (som konsulent) og eierskap i nyetableringer gjennom konvertering av arbeidsinnsats i egenkapital.

Sak 106/10 Resultater Det har vært økt aktivitet i 2008 og 2009. Det har blitt ansatt en ny foretningsutvikler. Han heter Thomas Bajer og kommer fra Sverige. Bajers bakgrunn er fra IT-systemer i trelastindustrien, i tillegg til generell skog- og trefaglig bakgrunn. Selskapet dekker nå mange kompetanseområder, fra økonomi og forretningsutvikler til tekniske beregninger til råstoffaglige vurderinger. Per 2009 er det loggført 64 seriøse henvendelser/prosjekter som enten er blitt til Inkubist/ide for inkubatoren Eksternt rådgivningsoppdrag Internt rådgivningsoppdrag Av de 64 prosjektene er 18 klarert ut med positiv konklusjon, mens 30 er klarert ut med negativ konklusjon. Blant prosjektene som er klarert ut som positive finnes det både delprosjekter som er gjennomført og som Moelven Utvikling deltar i vedreføringen av, og prosjekter som er avsluttet og hvor Moelven Utvikling bare har hatt rådgivningsoppdrag. De øvrige 16 er prosjekter på et eller annet stadium fra ide til marked. Det er også loggført 23 andre ideer og tråender, som ikke kan betraktes som prosjekter, og som ikke har en klar oppdragsgiver. De fleste av disse har fått negativ konklusjon, mens ett er videreført som prosjekt. I forhold til målsetningen om å ha minst 10 vellykkede etableringer i løpet av en 5-årsperiode, enten som nye selskaper eller som kommersialiserbare produkter, så er dette på vei til å oppfylles ved 2 selskapsetableringer og 1-2 kommersialiserte produkter. Kandidater til disse er listet opp under: Selskap/gründer/produkt Moelven utviklings rolle Status MjøsCon AS/Moelven Iso3 AS (stiftet 20.1.09) Comino AS (stiftet 16.2.08) Moelven Nordia AS Moelven Wood AS, designprosjekt, nye interiørprodukter Galeas Trading AS/ Nyutviklet påføringsenhet for dekkstrøk og toppstrøk Produktutvikling, forretningsutvikling, prosjektledelse, daglig ledelse Produktutvikling, prosjektutvikling, prosjektledelse Prosjektledelse og produktutvikling Initiativtaker, prosjektstøtte Forretningsutvikling, produktutvikling Ferdig utviklet produkt (Iso3) og produktprosess. Investert i produksjonsutstyr på Moelv. Startet produksjon i september 2009. Salg via Moelven Woods salgsapparat. Produktet ferdig utviklet, kommersialiseringsmuligheter er noe uklare, partnersøk og pilotbygg prioriteres. I utviklingsfasen. Vellykket utvikling gir stor sannsynlighet for kommersialisering I utviklingsfasen. Vellykket utvikling gir stor sannsynlighet for kommersialisering Prototypeanlegg prøvekjørt. Behov for videre utvikling, nytt selskap, kapital. Stor kommersialiseringssannsynlighet, med Moelven som kunde

Sak 106/10 Moelven Utvikling har både eksterne og interne prosjekter og utviklingsprosesser. De interne utviklingsprosessene dreier seg om alt fra prosjektledelse på divisjonsnivå, om mindre utredninger på konsernnivå eller om prosjektbistand for enkeltselskaper som har behov for produkt- eller prosessutviklingsbistand. Oppdragene/prosjektene favner fra bioenergi til interiør, og bidrar til at Moelven Utvikling har mulighet til å se helhetlig på verdikjeden, og opparbeide kompetanse på mange viktige felt. Dette er i seg selv viktig i forhold til å kunne tilby riktig kompetanse til både gründere og andre aktører i verdikjeden. Prosjekter i Moelven utvikling initieres av Moelven Utvikling og selskapene selv, men de involverer sjelden interne gründere. Det jobbes for å kunne rekruttere flere gründere med andre ideer til inkubatoren, da det sannsynligvis ligger et uforløst potensial her. Av de eksterne prosjektene er det største prosjektet det siste året prosjektlederrollen i et delprosjekt i Trehusklyngen. Prosjektet er kalt fra DAK (dataassistert konstruksjon) til DAP (dataassistert produksjon). Hensikten er på sikt å kunne arbeide mer hensiktsmessig med digitaliserte data som skapes i hustegningen hos arkitekten for senere å kunne utnytte mer industrielle prosesser under produksjon og logistikk. Det er en reell etterspørsel fra eksterne gründere, og prosjektermengden øker. Dette kan tolkes som at inkubatoren blir stadig mer kjent, og at den skaffer seg referanser fra prosjekter det har blitt jobbet med. I inkubatoren er det for tiden for tiden 4 selskaper/grundere i inkubatoren. De fleste har konkrete byggeprodukter som forretningside, men også en gründer som har ambisjon om å kommersialisere en produktteknologi, der Moelven vil være aktuell kunde. Moelven Utvikling har valgt å fokusere innsatsen på prosjekter som med høy sannsynlighet fører frem til noe konkret. Dette innebærer noe mer arbeid med Moelven-relaterte prosjekter enn først antatt. Sannsynligvis er arbeidsfordelingen Moelven i forhold til eksterne prosjekter på ca 50% hver. Det er tydelig at inkubatoren er et selvstendig og viktig ben i virksomheten og at Moelven Utvikling har funnet en hensiktsmessig ressursbruk i forhold til å markedsføre inkubatoren. Suksesshistorier knyttet til andre prosjekter som Moelven Utvikling deltar i, vil dessuten være meget godt egnet til å markedsføre inkubatoren.

Sak 106/10 Økonomi Langtidsbudsjett Kostnadsbudsjettet for Moelven Utvikling beløper seg til i gjennomsnitt ca 3 millioner kroner årlig i den 5-årsperioden selskapet mottar driftsstøtte fra eierne og Akzo Nobel. Første driftsår hadde betydelig lavere kostnader enn budsjettert, og langtidsbudsjettet er derfor revidert: Budsjett 2006-2011 2006 regnsk.. 2007 regnsk. 2008 regnsk. Utgang desemb er 2009 regnsk- Akkum. desemb er 2009 regnsk. Akkum desemb er 2009 budsjett 2009 budsjett 2010 budsjett 2011 budsjett Tilskudd SIVA 1100 800 500 2400 2450 550 350 400 Tilskudd Moelven - Fakturerte timer 216 159 581 847 1803 2900 1365 1210 1200 - Øvrig støtte fra MI ASA 100 100 1009 1209 1400 550 510 550 Inntekter fra prosjekter/- ledelse 80 554 557 1191 700 326 700 500 Fremleie (Prosjekt/kontorleie) 0 0 0 0 200 120 0 168 Tilskudd fra Akzo Nobel 300 200 300 800 900 300 350 350 Hedmark fylkeskommune 153 186 0 339 800 213 210 180 Andre inntekter/kostnader -98-98 Sum 216 1892 2421 3115 7644 9350 3424 3330 3348 I tabellen ser vi i regnskapet at det ble utbetalt kr 153 000,- i 2007. Overskytende beløp på kr 97 000,- av bevilgningen på kr 250 000 for 2007 ble overført til bevilgningen i 2008. Det er blitt bevilget kr 214 000,- inklusive de kr 97 000,- som ble overført fra forrige budsjett. Av disse er det foreløpig sendt regnskap på kr 186 000,-. Det påpekes også at Hedmark fylkeskommunes totale finansieringsandel for perioden 2007-2011 i langtidsbudsjettet er redusert fra kr 1 500 000,- i tidligere langtidsbudsjett til kr 970 000,- i det reviderte langtidsbudsjettet.

Sak 106/10 Budsjett 2009 og 2010 Kostnadsbudsjettet for 2009 og 2010 er satt opp som følger: Budsjett 2009 2010 Inntekter (jf langtidsbudsjett ovenfor) -3 424 000-3 330 000 Sum -3 424 000-3 330 000 Utgifter Lønn 1 806 551 1 844 206 Påløpt feriepenger 216 786 221 305 Arbeidsgiveravgift 254 724 260 033 Arbeidsgiveravgift Div 14 299 10 299 Arbeidsgiveravgift av feriepenger 30 567 31 204 Innskuddspensjon inkludert risikodeling 125 000 120 000 Yrkesskadeforsikring 6 000 7 000 Gruppeliv 12 000 15 000 Reise- og helseforsikring 5 000 6 000 Husleie 66 000 70 000 Leie kontormaskin 5 000 Inventar 15 000 15 000 Telefon og utstyr 5 000 7 000 Datautstyr 20 000 20 000 Revisjonshonorarer 15 000 15 000 Regnskapshonorarer 32 000 34 000 Annen fremmed tjenester 382 073 162 953 Kontorrekvisita 10 000 10 000 Data/EDB rekvisita 5 000 5 000 Web-abonnement 5 000 5 000 Aviser, tidsskrifter og bøker 15 000 15 000 Ansatteavis 6 000 6 000 Møtekostnader 30 000 15 000 Annen kontorkostnad 25 000 25 000 Telefon 12 000 12 000 Ansattetelefon 10 000 10 000 Mobiltelefon 20 000 30 000 Bilgodtgjørelse 45 000 20 000 Reisekostnader ikke oppgavepliktig 200 000 120 000 Diettkostnader oppgavepliktig 35 000 35 000 Annonser 25 000 25 000 Annen kostnad 30 000 30 000 Pensjonskostnad iflg. NRSP 15 000 Leie datasystemer 23 000 Leie transportmidler 45 000 Kurs 15 000 Drivstoff bil 30 000 Vedlikehold bil 6 000 Forsikring bil 6 000 Rentekostnader -60 000-12 000 Sum 3 424 000 3 330 000 Resultat 0 0 I henhold til oppstillingen i langtidsbudsjettet ovenfor søkes det om kr 213 000,- for 2009 og kr 210 000 for 2010 støtte fra Hedmark fylkeskommune. Til sammen søkes det om kr 423 000,- til sammen i 2010.

Sak 106/10 Forholdet til Samarbeidsprogram for Hedmark 2010-2011(13) Prosjektet er i tråd med Regionalt Samarbeidsprogram for Hedmark 2010-2011(13), der det under kapittel 5.1, som sier: Partnerskapet vil samarbeide om prosjekter som i vesentlig grad bidrar til verdiskapning i privat og offentlig sektor gjennom bruk av forskning som grunnlag for kunnskapsspredning, kompetanseheving og innovasjon gjennom ulike regionale virkemidler. Dessuten skal det drive videreutvikling og drift av innovasjonssystemet i Hedmark med næringshager, kunnskapsparker og inkubatorer. Det legges særlig vekt på utvikling av tresektoren i utviklingen av eksisterende, konkurransedyktige næringsmiljøer i utviklingen av eksisterende, konkurransedyktige næringsmiljøer. Industriinkubatoren Moelven Utvikling AS møter de utfordringer, mål og strategier som er definert i Samarbeidsprogram for Hedmark 2010-2011(13) på en god måte. Fylkesrådets drøfting Fylkesrådet mener at industriinkubatoren Moelven Utvikling AS har tatt en viktig og sentral rolle i utviklingen av nye bedrifter i regionen. Tre og trebearbeidende industri er en svært viktig næringsvei i Hedmark og Innlandet, og Moelven Industrier ASA har en unik posisjon innen både produkt- og prosessutvikling innenfor trenæringene, ikke bare regionalt, men også nasjonalt og internasjonalt. At man gjennom etableringen og videreføringen av en industriinkubator kan bidra til etableringer av nye foretak, innovasjon og verdiskaping innenfor trenæringene og tilstøtende næringer er meget positivt. Det tette samarbeidet med Tretorget er positivt, og forsterker den totale satsingen på trenæringene i fylket. Industriinkubatoren er også en viktig aktør for realisering av plan for innovasjonsstruktur. Fylkesrådet stiller seg forstsatt positive til prosjektet, og bevilger Moelven Utvikling AS inntil kr 423 000,- til gjennomføring av prosjektet for 2009 og 2010. Fylkesrådet understreker at finansiering for senere år vil måtte vurderes på bakgrunn av årlig søknad.