Avdeling for forskning og utviklingsarbeid Arkivref.:2016/4001 GLA002 Dato: 08.11.2016 MØTENOTAT Utvalg/Møte i: Forskningsadministrativt forum Møteleder/referent: Pål Vegar Storeheier/ Gølin I. Larsen Møtedato: 8. november 2016 Til stede: Jannicke Persen (Helsefak), Tore Guneriussen (NT-fak), Bjørg Hunstad (HSL-fak), Kari Riddervold (UB), Rune Larsen (BFE-fak), Isabelle Guissard (IRS-fak), Elin Ryseth (Vernepleie), Raymond Kristiansen (IVT-fak), Inger Kaisa Bækø (TMU), Håkon Fottland (AFU), Randi Østhus (AFU), Steinar Paulsen (AFU), Gølin I. Larsen (AFU), Pål Vegar Storeheier (AFU), Hanne Sofie Otta Seljebu Olsen (ØA) Forfall: Ståle Liljedal (Helsefak), Rolf Rødven (BFE-fak), Olav Skare (HSL-fak), Hanna Horsberg Hansen (Kunstfak), Lise Myrvang (Jurfak) Saksliste: 28-16 Orienteringer 29-16 Revidering av retningslinjer for fordeling av FoU-termin 30-16 Fakultetenes erfaring med TDI-modellen i søknader om forskningsmidler 31-16 Eventuelt 28-16 Orienteringer Scholars at Risk. Innsats ved UiT utvidet. Etiske retningslinjer for UiT vedtatt av universitetsstyret. Etablering av gode rutiner for å ivareta de etiske retningslinjene vil bli tema i senere møter. UiT stevnet for Oslo tingrett i forbindelse med en vurdering av godkjenning av en ph.d.-avhandling. Høringssvar om nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater er sendt til KD (vedlegg 1) UiT sendte 95 FriPro-søknader 10 kandidater innenfor unge forskertalenter er innkalt til intervju. To SFF-kandidater er kommet videre til intervju. High North Academy (HNA) har nettopp gjennomført emne FSK-8005 Funding your research. HNA er et godt tilbud til ph.d.-studenter ved UiT, og bør forankres enda sterkere ved alle fakulteter. NUAS-workshop: How to measure the value and quality of Research and Innovation Services, Reykjavik 1.-2. Desember 2016. http://nuas-ice.hi.is/ Kurs i bruk av Tableau ved UiT 8. desember 2016. Det blir en brukertilgang per fakultet med unntak for Kunstfak og vernepleie i Harstad. Planlagte styresaker: o Retningslinjer for oppnevning av æresdoktorer (november 2016) o Retningslinjer for fordeling av FoU-termin (tas på fullmakt) o Gjennomstrømming ph.d. (februar 2017) Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no
29-16 Revidering av retningslinjer for fordeling av FoU-termin Seniorrådgiver Randi Østhus v/ AFU orienterte om retningslinjer for fordeling av FoU-termin. Med bakgrunn i anbefalingene fra Arbeidsgruppe for FoU og forskningsformidling ved siste fusjon, og innføring av ny beregningsmetode for publikasjonspoeng skal retningslinjene revideres. Revidering av retningslinjer for FoUtermin ble drøftet i utvidet ledermøte 1. november 2016 der det ble bestemt at saken sendes på høring til enhetene (vedlegg 2). På møte i forskningsadministrativt forum ble de praktiske sidene ved å beholde et tallfestet krav om publikasjonspoeng drøftet. Det også drøftet hvorvidt rapportene fra FoU-termin bør behandles på institutteller fakultetsnivå. Saken skal igjen behandles i utvidet ledermøte 15. desember 2016. For at nye retningslinjer for fordeling av FoU-termin skal gjelde fra 1. januar 2017 vil saken vedtas av rektor på fullmakt. 30-16 Fakultetenes erfaring med TDI-modellen i søknader om forskningsmidler Seksjonsleder Tore Guneriussen v/ NT-fak innledet saken. I TDI-modellen opererer man med leiested dvs budsjettering og betaling for bruk av etablert forskningsstruktur. Hensikten er å dokumentere ressursbruk og på den måten sikre bidrag til vedlikehold og videreutvikling av nødvendig forskningsinfrastruktur. Ved NT-fak har man implementert TDI-modellen gjennom et vedtak i fakultetsstyret, samtidig vedtatt at leiestedskostnadene tilfaller instituttene. Det viser seg at fakultetene har valgt ulike måter å forankre TDImodellen, men de fleste har fått bistand fra Avdeling for økonomi til å beregne satser for leiested. Noen fakulteter opererer med faste satser, mens andre opererer med ulike satser basert på hvilken infrastruktur som skal benyttes. Enkelte fakulteter opplever at forskere kan være misfornøyd med kostnadsnivået, men totalt er man fornøyd med at modellen er en totalkostmodell. UHRs nettsider om TDI-modellen: http://www.uhr.no/ressurser/temasider/totalkostnadsmodell_-_tdi UiTs intranettsider om TDI-modellen: https://intranett.uit.no/intranett/visartikkel?p_document_id=376030&p_dimension_id=88210&p_menu=42425 31-16 Eventuelt Ingen saker til eventuelt. Pål Vegar Storeheier forskningsdirektør Gølin Irene Larsen rådgiver Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 2
Universitetsledelsen Deres ref.: 16/5816 Vår ref.: 2016/6840/ROS001 Dato: 28.10.2016 Den kongelige kunnskapsdepartement Innspill fra UiT Norges arktiske universitet til høring: Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater Vi viser til brev fra Kunnskapsdepartementet av 5. juli 2016 og takker for invitasjonen til å gi innspill til rapporten om nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater. UiT Norges arktiske universitet sender med dette tilbakemelding på forslagene. Våre innspill følger rapportens oppbygging, med henvisning til de enkelte punkt i rapporten. I likhet med rapporten, blir enkelte problemstillinger dermed kommentert flere steder i høringssvaret. Den generelle tilbakemeldingen fra UiT er at forslagene og ikke minst begrunnelsene som er gitt i rapportens del 3 (Bakgrunn og drøftelser) er omfattende og gode, og kan bidra sterkt til å nå målet om åpen tilgjengelighet for resultater av norsk forskning. Vi forstår begrunnelsen for ikke å velge de mest radikale virkemidlene eller å tidfeste urealistiske måltall, selv om vi mener det på enkelte områder finnes gode argumenter for å gå et skritt lenger enn det retningslinjene legger opp til. UiT vil understreke viktigheten av at departementet følger opp sluttkommentaren til utvalget i deres tolkning av mandatet (s. 32) om å igangsette et tilsvarende arbeid både for åpen tilgang til forskningsdata og til vitenskapelige monografier og antologier. Det er først når hele bredden av forskningsresultater er inkludert, at forskningen og samfunnet for øvrig kan se målet om en åpen vitenskap som en realistisk ambisjon. Rapportens del 1. Nasjonale mål og retningslinjer 1. Forskere finansiert av norske offentlige midler skal som førstevalg publisere sine vitenskapelige artikler i tidsskrift med åpen tilgang (såkalt gull Open Access). UiT støtter forslaget, men rapporten mangler en tydelig definisjon eller forankring av hva som menes med gull OA. I del 3 (s.14) vises det til BBB-deklarasjonene som nedfelte og definerte åpen tilgang som prinsipp. Men i deres definisjon av «open access» så inngår det noe mer enn det rent grunnleggende retten til å kunne lese, laste ned og skrive ut, men også retten til å kopiere, gjenbruke, distribuere, søke i, lenke til, robotiserte søk (crawl) og «data mining». Det er først når dette legges til grunn for gull OA at den fulle nytteverdien av åpen tilgang kan tas ut innen forskning, undervisning, næringsliv og for samfunnet generelt. Hvis henvisningen til BBBdeklarasjonene er ment å være rapportens definisjon av gull OA, må denne forankringen gjøres eksplisitt. Hvis ikke kommer det til å bli mange som publiserer i tidsskrifter merket med gull OA, som ikke oppfyller mer enn de grunnleggende OA-egenskapene, noe som altså ikke er kompatibelt med BBB-deklarasjonene. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no / org.nr. 970 422 528
2. Forskere som velger tidsskrift uten åpen tilgang, skal gjøre artikkelen åpent tilgjengelig i et vitenarkiv (såkalt grønn Open Access). Tilgang bør gis maksimalt seks måneder etter publisering for STM-fagene (Science, Technology and Medicine) og tolv måneder for humaniora og samfunnsvitenskap i tråd med EU-kommisjonens anbefalinger. UiT støtter forslaget. Det er en åpenbar fordel for forskerne at dette er samordnet med EUkommisjonens anbefalinger, slik at de ikke må forholde seg til ulike regelverk. 3. Alle forskningsutførende institusjoner skal sørge for at deres forskningsartikler deponeres i et egnet vitenarkiv senest ved publiseringstidspunktet, uavhengig av publiseringskanal og uavhengig av om det er mulig å gjøre dem åpent tilgjengelig. Deponering er en forutsetning for at artiklene skal telle i den resultatbaserte omfordelingen. UiT støtter intensjonen med tidlig deponering i vitenarkiv. Men vi stiller spørsmål ved om utformingen av punktet kan undergrave oppfylling av de to «skal»-kravene i punkt 1 og 2, når det åpner for at artikler ikke gjøres åpent tilgjengelig, og at en likevel skal kunne få RBO-uttelling. Spesielt gjelder dette formuleringen «..uavhengig av om det er mulig å gjøre dem åpent tilgjengelig», som kunne vært tatt ut. UiTs forslag er at: - det bare er deponering i tråd med kravene i punkt 1 og 2 som bør utløse at artiklene skal telle i RBO. Et slikt krav vil i seg selv bidra til oppfyllelse av målet, slik det er formulert i punkt 1 og 2, - deponering ved publiseringstidspunktet følges opp med et krav til CRIStin om kontinuerlig innhenting av metadata fra publikasjonene slik at forskerne ikke må registrere alt fra grunnen. I tillegg til merarbeidet som slik manuell registrering vil medføre, vil det også gi lavere datakvalitet både i CRIStin og i vitenarkivene. Dersom det ikke er mulig å importere metadata fra publikasjonene til CRIStin på publiseringstidspunktet, foreslås det at punktet omformuleres til å hete «..ved publiseringspunktet eller senest ved frist for NVIrapportering». For å sjekke at dette kravet overholdes, vil det kreves et kontrollarbeid. Dersom publikasjoner skal kontrolleres med hensyn til deponering på ett tidspunkt, og så senere kontrolleres igjen før NVI-rapportering, vil dette medføre et omfattende administrativt merarbeid, - det bør vurderes å stille krav om at det er siste manusversjon etter fagfellevurdering som deponeres, og at forfatteren godkjenner at denne versjonen kan gjøres tilgjengelig såfremt forlaget tillater det. Det er vår erfaring over mange år at det ellers fort blir til at forfatterne deponerer den publiserte versjonen en versjon som ofte ikke kan gjøres tilgjengelig. Dette medfører mye merarbeid både for det administrative støtteapparatet og for forskeren, uten at det resulterer i vesentlig økt tilgjengeliggjøring. Å overlate utforming av dette kravet til den enkelte institusjon (slik rapporten legger opp til) vil skape ulikheter for forskerne og uklarheter i statistikk og rapportering. 4. Institusjoner og konsortier som forhandler avtaler med forlag om kjøp av tilgang til elektroniske ressurser skal sørge for at avtalene inneholder tiltak som a) muliggjør åpen tilgang, b) er transparente med hensyn til betingelser og c) er budsjettnøytrale. UiT mener dette er et viktig punkt. Ad a) «Offsetting deals», det vil si at abonnementskostnader konverteres til betaling for publisering i de samme tidsskriftene, vil være et viktig verktøy for å få til en overgang fra abonnementsbasert publisering til en reell OA-modell. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 2
Ad b) Dette er vesentlig. Dagens hemmelighold gir forleggerne fritt spillerom til å drive prisdiskriminering og eliminere enhver mulighet til konkurranse i markedet. Ad c) Dette kan være problematisk. Det er viktig å se dette i et overordnet perspektiv da analyser viser at ulike institusjoner kan komme svært forskjellig ut av slike avtaler. Budsjettnøytralitet bør vurderes for hele forsknings-norge under ett, og ikke begrenses til enkeltinstitusjoner. Samtidig som det kan være problematisk, er det viktig å ha en slik formulering for å holde kontroll på utgiftsbildet. 5. Offentlige forskningsfinansierende institusjoner skal bidra til å dekke kostnader til åpen publisering. Private og ideelle organisasjoner som finansierer forskning oppfordres til det samme. UiT anser dette som et viktig punkt. Også private og ideelle organisasjoner må forutsettes å bidra, for eksempel må oppdrags- og bidragsfinansiert forskning kunne få dekket inn slike kostnader gjennom overheadsatsene. Man bør også oppfordre slike organisasjoner til å utarbeide policyer om åpen tilgang for den forskning de finansierer. 6. Alle forskningsutførende og forskningsfinansierende institusjoner skal etablere eller revidere egne retningslinjer for åpen tilgang i tråd med de nasjonale retningslinjene. UiT mener dette er selvfølgelig. Punktet kan imidlertid gjerne formuleres slik at lokale retningslinjer kan være strengere eller mer offensive enn de nasjonale retningslinjene, som må være et minstekrav. 7. Alle forskningsutførende institusjoner skal legge til rette for infrastruktur og administrative rutiner som gjør det enkelt for forskerne å følge retningslinjene. UiT anser også dette som en selvfølge, men vil tilføye at dette i tillegg bør gjelde forskningsfinansierende institusjoner. Rapportens del 2. Tiltak og forutsetninger Departementet ber om respons på de forelagte forslagene under denne delen av rapporten. UiT kommenterer hvert tiltak i eget punkt og viser kun til overskriften til de enkelte tiltakene. Innføring av insentiv for å velge åpen publisering - Dersom nivåinndelingen opprettholdes, mener UiT det vil være nødvendig med en mer radikal kvotering av OA-tidsskrifter til nivå 2 for at OA ikke skal oppfattes som et problem i RBO-sammenheng. - UiT støtter ikke uten videre forslaget om å innføre en egen faktor i den allerede meget komplekse publiseringsindikatoren, for å stimulere til åpen tilgang. Dersom forslaget til punkt 1-3 i retningslinjene blir gjeldende, vil det med dette ligge føringer på forskerne som bør bidra til mer åpen publisering. - Heller enn å utrede en ev. OA-faktor i publiseringsindikatoren, støtter UiT forslaget om å fortsette arbeidet med å utvikle en siteringsindikator. Dette kan på sikt bidra til å løse utfordringer som i dag gjelder for valg av publiseringskanal og stimulere til mer OApublisering. - Se også kommentarer i del 3 om Den norske publiseringsindikatoren og Evaluering av forskning. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3
Finansiering av åpen tilgang - UiT støtter dette som et godt og viktig punkt, selv om det ikke anvises en konkret løsning. UH-institusjonenes publiseringsfond ser ut til å ha hatt god virkning, godt hjulpet av Forskningsrådets stimuleringsordning. Det må utvikles en modell for langsiktig finansiering av gull OA-publisering, for eksempel gjennom overheadsatsen institusjonene bruker for ekstern finansiering. - Det er ønskelig at en langsiktig modell gjør det fordelaktig for forskerne å ta hensyn også til størrelsen på publiseringsavgiften ved valg av publiseringskanal. Dette for å bidra til en priskonkurranse mellom forlagene og tidsskriftene. Det er behov for en kreativ prosess for å utforme en slik modell, som eksempelvis kan bygge på insentiver eller refusjoner til forfatteren og/eller forfatterens enhet. - Det bør utvikles en ordning, for eksempel gjennom Forskningsrådet, for finansiering av gull OA-artikler av forfattere som ikke har institusjonell tilknytning. - De norske humsam-tidsskriftene må sikres en rimelig finansiering, men modellen for utvelgelse av tidsskrifter må ikke være for statisk, slik at den blir til hinder for nye tidsskrifter. Finansieringsordningen må også ta høyde for forfattere uten institusjonell tilknytning. Deponering i vitenarkiv lokalt og nasjonalt - Mer enn vi ser behov for store endringer i deponeringsprosessen, er vi ved UiT opptatt av at det er nødvendig med bedre opplæring av brukerne, og et bedre grensesnitt for dette i CRIStin. Vår erfaring er at de som har kjennskap til deponeringsprosessen sjelden opplever den som tungvint. - Krav om deponering senest ved publiseringstidspunktet innebærer at forskeren må registrere og skrive inn all informasjon om artikkelen selv. Å lempe noe på dette tidskravet vil gjøre det mulig for flertallet av forfattere å finne sine metadata ferdig importert i CRIStin, noe som vil gi bedre kvalitet og mindre arbeid for forskeren. Samtidig er rapportens argumentasjon om deponering på et tidspunkt hvor selve artikkelen har stor oppmerksomhet et godt argument som må veies opp mot gevinsten for alle hvis CRIStin har importert posten først. Hvor lenge etter publisering det vil være rimelig å vente, avhenger av hvor gode CRIStins importrutiner blir framover. - Alle forskere må ha tilgang til et vitenarkiv. - UiT støtter tanken om at det etableres et nasjonalt tilbud om vitenarkiv, men er opptatt av at ett felles nasjonalt vitenarkiv ikke bør innføres før nødvendig funksjonalitet og kvalitet er sikret og holder samme nivå som løsningen UiT har i dag. En felles nasjonal tjeneste må omfatte tilbud om å utføre det etterarbeid som skal gjøres mellom deponering og tilgjengeliggjøring, blant annet versjonskontroll, rettighetsklarering og innhenting av supplerende informasjon. UiT benytter plattformen for vitenarkivet Munin som er integrert med andre systemer og tilbyr viktig funksjonalitet som et komplett, digitalt arkiv over innleverte mastergradsoppgaver og doktorgradsavhandlinger ved institusjonen, samt et administrativt system for behandling av innleverte mastergradsoppgaver og doktorgradsavhandlinger. Dette er vesentlig ressursbesparende funksjonalitet og lokal kvalitetsforbedrende integrasjon som vi ikke ønsker å miste med et nasjonalt vitenarkiv. I rapporten (s. 26) påpekes det at et nasjonalt vitenarkiv også må kunne dekke masteroppgaver, doktorgradsavhandlinger, læringsmateriell og liknende, i tillegg til den vitenskapelige produksjonen. Det forutsettes at et nasjonalt vitenarkiv også tar mål av seg til å være innleveringsportal for masteroppgaver og doktorgradsavhandlinger slik UiTs vitenarkiv fungerer i dag. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 4
Munin høstes i dag av EU når det gjelder doktoravhandlinger og masteroppgaver, av BASE, Google Scholar, og den sentrale indeksen i det internasjonale biblioteksystemet som nå også benyttes i UH-sektoren, alt basert på felles metadatastrukturer og felles kommunikasjonsprotokoller. Denne funksjonaliteten er UiT opptatt av å beholde. Alternativt til rapportens forslag om felles nasjonalt vitenarkiv, ser Universitetsbiblioteket (UB) ved UiT for seg en institusjonell, åpen, nettverksbasert og fleksibel infrastruktur basert på internasjonale standarder for OA-nettverk, som modell. Det nasjonale behovet kan da enkelt løses gjennom høsting fra arkivene; lokale vitenarkiv og et nasjonalt tilbud til institusjoner som ikke har eget arkiv. De problemer og begrensninger som ligger i dagens NORA-system ser vi ikke som et resultat av modell, men av systemløsning. En node-modell hvor enkeltarkiv henger sammen i en nasjonal tjeneste, vil også gi UiT muligheter for å inkludere samarbeidsmiljøer utenfor Norge i tematiske vitenarkiv, parallelt med det som nå har blitt gjort i UiT Open Research Data, med de to tematiske sub-arkivene TROLLing og Arctic Language Technology. Bedre funksjonalitet for deponering - Tiden er overmoden for å etablere løsninger for automatisk deponering av artikler som er publisert i OA-tidsskrifter. Med det mener UiT at CRIStin-systemet automatisk bør kunne laste opp artiklene som har en OA-lisens. Dette vil gi enklere datafangst og spare institusjonene for et ikke uvesentlig merarbeid. Alt synes å ligge vel til rette for en slik automatisering. Om man i tillegg kan finne løsninger for å identifisere og importere tilsvarende åpne artikler fra hybridtidsskrifter vil det være en vesentlig forbedring for både forskerne og institusjonene. Styrking av register over godkjente kanaler og forlag - NSDs kanalregister er en svært viktig infrastruktur. Arbeid for kortere behandlingstid og effektiv utsiling av kanaler uten tilstrekkelig kvalitet må sikres finansiering. Samarbeidet med de andre nordiske land bør utvikles slik at man unngår dobbeltarbeid, og heller kan legge mer ressurser i vurderingen av den enkelte kanal og utgiver. Styrking av samarbeid om avtaler med internasjonale forlag - Dette er et viktig punkt, ikke minst siden vi er i en fase hvor det er nødvendig å etablere avtaler som tar høyde for en overgang til OA-publisering til erstatning for abonnementer. - UiT er enig i at det er viktig at forhandlingene har en tung forankring i institusjonsledelsen, men direkte involvering i forhandlingene kan ikke fungere som generell modell. Hvem som skal opptre med mandat fra institusjonen må kunne vurderes i det enkelte tilfelle. Utarbeiding av indikatorer og statistikk - Det bør inngå som et krav til avtalene med forlagene at de leverer statistikk og oversikt over OA-materialet som inngår, og at dette merkes tydelig i de ulike søketjenestene. Endring av kriterier for evaluering av forskning - Hvordan forskning evalueres er av stor betydning for hvor godt OA tas imot i forskningssamfunnet. Dagens evalueringsregime er godt skodd for å motarbeide OA. Det har også andre negative konsekvenser som gjør det overmodent for endring. - UiT signerte DORA i juni 2016. Institusjonene bør ikke bare signere DORA, det avgjørende er at de endrer sin praksis med hensyn til evaluering i forbindelse med UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 5
opprykk, ansettelser og finansiering. Ikke minst avgjørende er det at Forskningsrådet endrer sin praksis i samsvar med prinsippene bak DORA. - I dag kan det for den enkelte forsker være et vanskelig valg mellom å publisere gull OA, og å få finansiering av ytterligere forskning (ev. fast ansettelse). Så lenge forskeren settes i en slik situasjon, vil OA ikke kunne få et frivillig gjennomslag. Bevisstgjøring og informasjon - Det er helt klart rom for bedre informasjon om prinsipper og praksis rundt åpen tilgang. - Innbaking av slik informasjon/opplæring i obligatoriske kurs på master- og doktorgradsnivå vil på sikt gi et godt kunnskapsfundament for god OA-praksis for den enkelte forsker. Etablering av styringsgruppe - Ingen særskilte kommentarer. Formulering av implementeringsplan - Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater blir først gode og får virkning når implementeringen er på plass. Skal rapportens ambisjoner om at Norge skal støtte opp om EUs mål om full åpen tilgang innen 2020, og regjeringens mål om at resultater av norsk forskning skal være åpent tilgjengelig raskest mulig nås, så er det svært viktig at implementeringen kommer i gang tidlig. Hurtig avklaring av retningslinjer og rammer mens oppmerksomheten på dette er tilstede, tror vi vil være en vesentlig suksessfaktor. Rapportens del 3. Bakgrunn og drøfting Departementet ber om respons på den drøftingen som er gjort og ber samtidig om å belyse relevante aspekter som ikke er tatt opp i denne drøftingen. I vårt høringssvar viser vi til overskriften for det enkelte tema. Akademisk frihet - akademisk ansvar - UiT støtter dette som en vesentlig diskusjon, og er tilfreds med at det i diskusjonen skilles mellom forskningens og forskerens frihet. At forskningen gjennom åpen tilgang blir fri, synes å være helt vesentlig for at den skal kunne oppfylle sin samfunnsfunksjon og fungere godt. Gull, grønn og hybrid - varianter av åpen tilgang - UiT støtter betenkelighetene med hybrid-publisering, og at slik publisering ikke ses som en farbar vei til OA med mindre dette skjer gjennom «offsetting deals», det vil si at abonnementskostnader konverteres til betaling for publisering i de samme tidsskriftene. - Diskusjonen i avsnittet er nyttig og klargjørende. - Det er nødvendig å klargjøre definisjonen av «gull OA». Se kommentar under Del 1, punkt 1. Samfunnsnytte og global solidaritet - Samfunnsnytten og -økonomien i en overgang er en viktig diskusjon. NHOs rolle er viktig å diskutere, og det vil være nyttig å få dem på banen i debatten. OA vil trolig representere en vesentlig innsparing for næringslivet. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 6
En ny publiseringsøkonomi - Analyser for norske forhold sannsynliggjør at det er midler nok i det norske systemet til å finansiere en overgang til en OA-basert verden. Utfordringen ligger i å finansiere overgangsperioden, som trolig vil bli klart dyrere enn dagens løsning. Ønsker man en rask overgang til gull OA, må man finne en løsning for merkostnadene i overgangsperioden. Noen enkeltinstitusjoner kan komme dårligere ut etter en overgang, men dette gjelder få institusjoner og små midler i den store sammenhengen og må kunne la seg løses. Hvem betaler? - Diskusjonen er kompleks, og det vises til nye modeller for finansiering. Ett problem med dem, er at de på kort sikt vil slite med å passere nåløyet hos UHRs publiseringsutvalg, som i praksis krever 2 års publisering før godkjenning (gjelder utenlandske kanaler). Norske forfattere blir slik i praksis utestengt fra å prøve ut slike løsninger. Det norske systemet synes å «bre om seg», noe som kan bli et hinder for kreativitet også internasjonalt. Et visst rom for skjønn ved vurderingen av nye kanaler kan avhjelpe dette. - Kreative modeller for finansiering vil ofte kunne slite med å påvise langsiktig stabilitet, på grunn av gratispassasjerer. Det er viktig at norske institusjoner har et aktivt eierforhold til dette, og bidrar i finansieringen av nye løsninger og modeller, slik at man får tid til å prøve ut slike modeller. Den norske publiseringsindikatoren - Så lenge publiseringsindikatoren i praksis ikke er nøytral med hensyn til OA, må det ses på løsninger som bidrar til at indikatoren virker mer balansert og at OA ikke blir en ulempe for forskerne. - Dersom nivåinndelingen i publiseringsindikatoren opprettholdes, støtter UiT en mer radikal kvotering av kanaler til nivå 2. Alternativt kan nivåinndelingen fjernes, noe som kan være enklere å implementere enn ordninger som skal kompensere for nivåinndelingens ulemper med hensyn til OA. Fjerning av «problemet» kan være enklere enn kompliserte kompensasjonsordninger. Kanalregister og andre fellestjenester - Det er viktig å sikre at useriøse aktører ikke blir godkjent i kanalregistreret, og at man har gode mekanismer for å fange opp problemer med aktører som allerede måtte være godkjent, f.eks. gjennom samarbeid med DOAJ og OASPA. Evaluering av forskning - Det er avgjørende at forskning evalueres ut fra vurderinger som mest mulig dekkende indikerer kvaliteten på forskningen, jfr. DORA og Leiden-manifestet. Ved UiT er det samtidig et sterkt ønske at siteringsdata for norsk forskning blir mer tilgjengelig. Vi støtter videre utredning av en norsk indikator basert på siteringer for enkeltpublikasjoner, gitt at denne gjøres relativ til variasjonene innenfor ulike fags publiseringspraksis slik det foreligger forslag om. Vi deler rapportens påpekning av at det ikke vil finnes enkeltindikatorer som alene er dekkende kvalitetsvurderinger, men ser samtidig muligheter for at en god og balansert norsk siteringsindikator på sikt kan være et viktig supplement i evalueringen av norsk forskning og også et positivt bidrag til mer åpen publisering. Internasjonal koordinering - Det er viktig å følge med på hva som skjer internasjonalt, og posisjonere seg slik at både retningslinjer og praksis er i tråd med hva toneangivende land og institusjoner foretar seg, UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 7
slik som EU, UK, Nederland, Østerrike. Norsk deltakelse i konkrete samarbeid på disse områdene bør være en selvfølge, både på nasjonalt og institusjonelt nivå. Krav om deponering - Erfaringene fra tidligere Høgskolen i Oslo med hensyn til deponering av artikler, og vår erfaring med deponering av masteroppgaver og doktorgradsavhandlinger, antyder at «datafangsten» er vesentlig for å få til tilgjengeliggjøring. Man må imidlertid ikke miste av syne at deponering er et middel, målet må være tilgjengeliggjøringen. Krav om deponering, kan derfor bare være et mellomstadium. På sikt må det være tilgjengeliggjøring som er kravet, i samsvar med retningslinjenes pkt. 1 og 2. Deponering for tungvint? - Deponeringskravet bør si noe om hvilken versjon som kreves deponert, og UiT mener dette må være siste manusversjon etter fagfellevurdering. Det må kreves at forskeren samtykker til å denne kan gjøres tilgjengelig (under forutsetning av at forlaget tillater det). Det bør ikke være institusjonelle ulikheter på dette punktet, da dette vil skape forvirring og merarbeid for forskere og institusjoner, for eksempel ved at forfattere på samme artikkel deponerer ulike versjoner. - Deponering blir tungvint om den kreves gjort før CRIStin har importert metadata. Kravet om tidspunkt bør derfor lempes noe på. - En viktig faktor for å gjøre deponering enkelt, er å eksplisitt kreve at institusjonene (via forskningsadministrasjon eller bibliotek) tar ansvar for å sikre at det som blir gjort tilgjengelig i vitenarkivene ikke er i strid med utgivernes krav og betingelser. Slik er ordningen ved UiT i dag, og dette er et ansvar som i retningslinjene bør løftes fra forskerne og tas av institusjonene. - Automatisk innhenting og deponering av OA-artikler anser vi som en selvfølgelig tjeneste i CRIStin-systemet. Lokalt og nasjonalt vitenarkiv - UiT støtter tanken om at det etableres et nasjonalt tilbud om vitenarkiv, men er opptatt av at ett felles nasjonalt vitenarkiv ikke bør etableres før nødvendig funksjonalitet og kvalitet er sikret og holder samme nivå som løsningen UiT har i dag. - Se punkt Deponering i vitenarkiv lokalt og nasjonalt under del 2. Sosiale medier - Det er et paradoks at forskerne lettere deler innhold gjennom ulike sosiale nettverk, enn gjennom institusjonenes vitenarkiver. Det kan være tjenlig å tenke på om vitenarkivene gjennom internasjonalt samarbeid kan utvikle funksjonalitet som de sosiale nettverkenes suksess viser at forskerne etterspør. Hva med forfatterens rettigheter? - De ideelle rettigheter for forskerne blir som kjent ikke svekket gjennom OA, og OA vil gi forfatterne bedre rettigheter til gjenbruk av eget stoff enn tradisjonell publisering gjør. - UiT støtter rapportens syn på Kopinors rolle, eller mangel på det i fremtiden. - Et forsøk på å kompensere forskerne for bortfallet av stipendmidler gjennom NFF på grunn av en overgang til OA, bør på sikt diskuteres. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 8
Norske humsam-tidsskrift - norsk som forskningsspråk - Det er viktig å arbeide for at norsk fortsatt er et tjenlig forsknings- og publiseringsspråk, og opprettholde en stamme av norsk-/nordiskspråklige tidsskrift innen mange fag. - Støtteordninger må utformes slik at vi får en dynamisk utvikling av tidsskriftfloraen. At alle dagens tidsskrifter skal fortsette uforstyrret kan ikke være en premiss, og det må gis rom for utvikling av nye kanaler. - De norskspråklige tidsskriftene har et stort allment publikum, og kan gi viktige bidrag i den norske samfunnsdebatten. Innen en del profesjonsfag vil norskspråklige tidsskrifter også ha en viktig faglig rolle, spesielt i den utstrekning de gjennom Open Access når en utvidet leserkrets utenfor akademia. Avslutningsvis vil vi belyse et aspekt som i liten grad er tatt opp i rapporten; finansiering og styring av infrastrukturer for Open Access. Enhver organisasjon eller nasjon som vedtar en OApolitikk, baserer seg i praksis på at det finnes nasjonale og internasjonale infrastrukturer som støtter opp om arbeidet som gjøres. Ved UiT kan vi nevne Dspace, Dataverse, PKP, DOAJ, Sherpa/RoMEO som gratistjenester eller leverandører av sharevare, som er i daglig bruk og som vi ikke kan «levere» OA uten. Andre kan til dels benytte andre tjenester, men tilsvarende. Knowledge Exchange fikk utarbeidet denne rapporten: http://repository.jisc.ac.uk/6269/10/final- KE-Report-V5.1-20JAN2016.pdf som dokumenterer og diskuterer problemet. Det er to problemer knyttet til disse infrastrukturene. For det første langsiktig finansiering. Mange slike tjenester lever fra hånd til munn, eller er avhengig av beslutninger i en enkelt organisasjon. DOAJ ble for eksempel nesten nedlagt som konsekvens av endringer i ledelsen ved Lunds Universitet, som gjorde at de mistet finansiering. Løsningen ble en annen, men viser sårbarheten. Styring er en annen utfordring. Enkelttjenester som benyttes globalt, har lokal styring basert på lokale interesser. SHERPA er globalt viktig, men styres helt ut fra politikk, interesser og finansiering i UK. (Vi for noen år siden opplyst at NSD var verdens største bruker av SHERPA/RoMEOs API for automatisk datautveksling.) I en nasjonal policy for Open Access bør Norge forplikte seg til å bidra økonomisk til slike globale OA infrastrukturer, ev. i bytte mot innflytelse på hvordan de drives og hvilke aktiviteter som prioriteres, for å sikre at de finnes på mellomlang og lang sikt, og at de styres og utvikles på en hensiktsmessig måte. Vennlig hilsen Anne Husebekk rektor Lasse Lønnum universitetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Seniorrådgiver Randi Østhus, Avdeling for forskning og utviklingsarbeid. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 9
Arbeidsnotat : Revisjon av Retningslinjer for fordeling av FoU-termin, versjon III Notatet ble diskutert i Utvidet ledermøte 1.11.2016. Sentrale punkter fra diskusjonen: - Krav til innhold i terminen: Dekanene var enige om at søknader om FoU-termin bør knyttes tett mot fagmiljøenes og institusjonens mål og satsningsområder, gjerne innrettet etter strategier og handlingsplaner. Samtidig skal det også være rom for å arbeide med prosjekter knyttet til ev. opprykksprogram. - Tallbasert krav til publiseringsresultater: Det var enighet blant dekanene om beholde et tallfestet krav om publikasjonspoeng. Hvorvidt kravet skal være et gjennomsnitt på 0,5 eller 0,7 publikasjonspoeng per år, var det ønske om å få lavere ledernivå til å vurdere gjennom en høring til enhetene. Beregninger av poengkrav for stillinger med 70/30-fordeling mellom undervisning og FoU-arbeid, må gjøres. - Krav til rapportering fra FoU-termin: Møtet ga støtte til felles mal for rapportering. Etter møtet er arbeidsnotatet revidert og det er lagt inn en beregning av publiseringsresultater kun for stillinger som har rett til å søke FoU-termin, og ikke alle publiserende forskere. Etter diskusjon i Forskningsadministrativt forum 8. november, vil saken bli sendt på høring til enhetene. Notatet ble diskutert i Forskningsstrategisk utvalg 14.10.2016. Sentrale punkter fra diskusjonen: - Krav om publikasjonspoeng er et tydelig signal, og enhetene er fornøyd med å ha publiseringskrav selv om det ikke er ment benyttet på individnivå. - Bør publiseringskravet være sterkere? - Utvalget foreslår å øke kravet til 0,7 poeng per år. - Ønsker etter hvert en sak om evaluering av om grad av internasjonal sampublisering har økt som en følge endringer i FoU-termin. - Støtte i forhold til om at det må etableres tydeligere rapporteringskrav. Bør søknadsprosessen inneholde punkt om effekt av forrige FoU-termin? - Fakultetene bes om å sende de søknadsmalene og rapporteringsskjemaene som de benytter til AFU. Forslag om tilføyelse fra AFU: For å knytte retningslinjene for FoU-termin tettere til UiTs handlingsplan for implementering av EUs Charter & Code, foreslås det å sette inn et punkt/fotnote for dette under punktet Formål: «FoU-termin er også et virkemiddel i UiTs arbeid for EUs Charter & Code (Den europeiske erklæring om forskere), som har prinsipper for forskere og institusjonen om blant annet kontinuerlig faglig utvikling, karriereutvikling og verdien av mobilitet. 1
Bakgrunn UiT fastsatte i 2010 Retningslinjer for fordeling av FoU-termin (sak S 03-10, ephorte 2009/6820-11). Retningslinjene angir blant annet formål med ordningen, krav til søknader, kriterier for tildeling, og bestemmelser om opptjening av ansiennitet, avvikling av FoU-termin og rapportering. Retningslinjene gir adgang for fakultetene til å fastsette utfyllende bestemmelser, men gir ikke anledning til å sette strengere eller mildere krav enn hva som framgår av retningslinjene. Ved fusjonen mellom UiT og Høgskolen i Finnmark (HiF), ble det våren 2013 bestemt å gjøre en gjennomgang av retningslinjene for FoU-termin. En arbeidsgruppe leverte i januar 2014 en rapport med anbefalinger om endringer i retningslinjene. Etter en høring til fakultetene/enhetene, vedtok universitetsstyret i mai 2014 reviderte retningslinjer for fordeling av FoU-termin (sak S 22-14, ephorte 2009/6820-52), som har vært gjeldende siden 1.1.2015. Konklusjonene ved gjennomgangen av ordningen i 2013/2014 og etter de omfattende tilbakemeldingene som kom gjennom høringsrunden, var at ordningen har fungert godt. De mest vesentlige endringene i ordningen ble å vektlegge sterkere FoU-terminenes betydning for fagmiljøene og institusjonen, presiseringer i tilknytning til publiseringskravet og opptjeningstid av publikasjonspoeng, samt noen tilføyelser av områder fakultetene kan legge vekt på ved vurdering og ev. prioritering av søknader (antall publikasjoner, innovasjonsaktivitet, utviklingsarbeid knyttet til undervisning). I tillegg ble fakultetene oppfordret til å etablere rutiner for oppfølging av rapportene fra FoU-terminer. Retningslinjene fikk også en presisering av opptjeningstid for ansatte ved tidligere HIF. I rapport fra Arbeidsgruppe for FoU og forskningsformidling som ble nedsatt i forbindelse med fusjonen mellom UiT, Høgskolen i Harstad (HiH) og Høgskolen i Narvik (HIN), ble også ordningen med FoU-termin nøye diskutert. Arbeidsgruppa konkluderte med at FoU-termin er et viktig strategisk virkemiddel for å bygge kvalitet i forskning, at det er en ordning som må komme hele fagmiljøer til gode, og at ordningen bør videreføres for ansatte fra alle institusjonene. Tjenestetid ved høgskolene bør gjelde som tjenestetid ved UiT etter fusjonen, og mulighet for å fravike krav til publisering for ansatte som søker FoU-termin for første gang ikke gjelder ansatte med lengre tilsettingsforhold ved høgskolene. Videre la arbeidsgruppa i sin rapport vekt på at det bør utformes en rapporteringsmal der resultatet av arbeidet og betydningen av terminen for ansattes fagmiljø framkommer tydelig. Dette for å tydeliggjøre kravene til terminens forventede betydning for fagmiljøene/forskningsgruppene sin utvikling, og ikke kun den enkelte ansattes utvikling. Arbeidsgruppa anbefalte at det utformes en felles rapporteringsmal som anvendes etter FoU-terminer der det eksplisitt rapporteres om terminens resultat og betydning for den ansattes fagmiljø. Rapportene kan gjerne ha et format som gjør det lett å sammenfatte/oppsummere resultatene for enheter samlet. I vurdering av hva ordningen krever av ressurser og av potensielt nye søkere til ordningen etter fusjonen og som følge av kompetansehevingstiltak som tilbys, var arbeidsgruppa enig om at UiT i årene framover må forvente et større antall søkere og øket behov innenfor ordningen med FoU-termin. Arbeidsgruppas rapport ble levert før det var klart hvordan ny beregningsmetode for publiseringsindikatoren (publikasjonspoeng) ville gjøre seg gjeldende. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016, ble det foreslått fra 2017 å endre beregningen av publiseringsindikatoren som inngår i RBO-delen av finansieringssystemet for universitetene. Dersom endringen kom til å medføre at indikatoren ikke lenger kan anvendes på individnivå, mente arbeidsgruppa at det tallfestede kravet til publisering i retningslinjene for FoU-termin måtte revideres. 2
Effektene av endret beregningsmetode for publiseringsindikatoren ble ikke klare før våren 2016, og det har etter dette vært en tid med diskusjoner om beregning og bruk av publikasjonspoeng på individnivå og hvorvidt institusjonene vil få data for dette. I påvente av avklaringer har ikke sak om revisjon av retningslinjene for fordeling av FoU-termin blitt tatt opp før nå. Ny revisjon av retningslinjer for FoU-termin Med bakgrunn i anbefalingene fra Arbeidsgruppe for FoU og forskningsformidling ved siste fusjon, og etter innføring av ny beregningsmetode for publikasjonspoeng, er det fire områder som nå bør vurderes med tanke på revisjon av ordningen: 1. Krav til innhold i terminen: Ytterligere større vektlegging av utbytte for fagmiljø og institusjon. 2. Tallbasert krav til publiseringsresultater: Endre eller ev. fjerne kravet om publikasjonspoeng etter innføring av ny beregningsmetode. 3. Krav til rapportering fra FoU-termin: større krav til og rutiner for rapportering, herunder utforming av rapportmal og registrering av utenlandsopphold. 4. Presisere vilkår for ansatte ved tidligere HiH og HiN. I tillegg anbefaler AFU at åpen tilgang til søkeres forskningsresultater (Open Access), enten gjennom publisering i åpne publiseringskanaler (gull OA) eller ved egenarkivering i UiTs vitenarkiv Munin (grønn OA), tas inn som et vurderingskriterium fakultetene kan anvende i tillegg til de øvrige. 1. Krav til innhold i terminen Gjeldende retningslinjene stiller krav til søknader om at de skal inneholde opplysninger om arbeidsplan for terminen; hva som forventes å komme ut av terminen, plan for framtidig FoU-aktivitet og hvilken betydning terminen vil ha for søkerens fagmiljø. Videre stilles det krav om at søkeres arbeidsplan skal være godkjent av instituttet/fagmiljøet for at FoU-termin skal kunne tildeles. Det vurderes ikke som at kravene til søknadene trenger å formuleres strengere i retningslinjene. For å tydeliggjøre instituttets/fagmiljøets ansvar ved vurdering av arbeidsplanene, kan det vurderes å skrive mer eksplisitt ut i retningslinjene (punkt 3.2) at «vedkommende institutt/fagmiljø må finne søkerens arbeidsplan for FoU-terminen tilfredsstillende, dvs. vurdere om søknaden tilstrekkelig beskriver hva som forventes å komme ut av terminen, plan for framtidig FoU-aktivitet og hvilken betydning terminen vil ha for søkerens fagmiljø». 2. Tallbasert krav til publisering Som oppfølging etter evalueringen av den norske publiseringsindikatoren i 2012, foreslo Det nasjonale publiseringsutvalget under UHR en løsning for beregning av publiseringspoeng på institusjonsnivå som skulle gi bedre balanse mellom fagene. Løsningen ble lansert i statsbudsjettet for 2016, og innføres nå i budsjettfordelingen for 2017 på grunnlag av resultater fra vitenskapelig publisering i 2015. Den nye beregningsmetoden er knyttet til institusjonenes forfatterandeler i publikasjoner som mer enn én institusjon medvirker til. Tidligere har publikasjonspoeng vært multiplisert med en brøk som svarer til summen av institusjonenes forfatterandeler, dividert på totalt antall forfatterandeler i publikasjonen. I ny beregningsmetode skal institusjonens publiseringspoeng multipliseres med kvadratroten av samme brøk. Denne løsningen er ment å skulle dempe virkningen av brøkdelingen, og skal øke uttellingen noe for hver av samarbeidspartnerne, samtidig som institusjonene fortsatt må dele uttellingen mellom seg. 3
Endringen innebærer i tillegg at institusjonenes publikasjonspoeng blir multiplisert med en faktor på 1,3 for internasjonalt samarbeid. For publikasjoner med tilknytning til kun én institusjon, beregnes fremdeles bare poeng for nivå og publikasjonsform. Kunnskapsdepartementet har framholdt at ny beregningsmetode har følgende mål og vil ha følgende konsekvenser: En mer fagnøytral publiseringsindikator. Økt stimulans til samarbeid om vitenskapelig publisering nasjonalt og internasjonalt. En fortsatt motvirkning av et mulig ønske om å føre opp flere forfattere enn rimelig i en publikasjon. Større vanskeligheter enn tidligere med å bruke indikatoren på individnivå. For UiT medfører den nye beregningsmetoden for publiseringsindikatoren at uttelling for publisering målt i publikasjonspoeng er langt vanskeligere å beregne og får større variasjoner, avhengig av antall forfatterandeler i en publikasjon, samforfatterskap med andre institusjoner og internasjonalt samarbeid. Endringen medfører at UiTs ordning for FoU-termin høsten 2016 må gjennomgås for å se på hvordan endret beregningsmetode virker i forhold til publiseringskravet som i dagens ordning er angitt i publikasjonspoeng. I tillegg må hver enhet som legger publikasjonspoeng til grunn for beregning av tilskudd til forskere og/eller forskningsmiljø se på hvordan den nye beregningsmåten slår ut, og om publikasjonspoeng fortsatt er et hensiktsmessig mål for disse ordningene. Etter at tall for rapporterte publiseringresultater for 2015 ble klare våren 2016, har vi sett hvilke virkninger ny publiseringsindikator har gitt. For UH-sektoren samlet var det en vekst i publikasjonspoeng i 2015 på 43,8 %, som primært skyldes innføring av ny publiseringsindikator. For UiT ble veksten i publikasjonspoeng fra 2014 til 2015 på 42,9 %. Det har vært kommunisert tydelig fra Det nasjonale publiseringsutvalget under UHR at man ikke ønsker at publikasjonspoeng beregnet på individnivå skal brukes «mekanisk» av institusjonene. Institusjonen har likevel tilgang til publiseringstall på individnivå som tidligere utlevert fra CRIStin, og det vil derfor ikke være en stor administrativ jobb å beregne disse tallene. Hvordan UiT skal handtere innføringen av ny beregningsmetode for publikasjonspoeng er både et prinsipielt og et mer tallmessig spørsmål. Dels må det tas stilling til om UiT på individnivå skal stille krav til enkeltforskeres søknader målt i publikasjonspoeng, når det politiske signalet nasjonalt er at dette ikke er ønskelig. Dersom UiT likevel velger å stille et tallkrav målt i publikasjonspoeng, må det vurderes hvordan kravet i gjeldende retningslinjer om et gjennomsnitt på 0,5 publikasjonspoeng per år virker etter innføring av den nye beregningsmetoden. 4
Tabell 1 Antall og andel forskere som har publisert hhv. over og under 0,5 publikasjonspoeng i 2015, fordelt etter enhetene. GAMMEL PUBLISERINGSINDIKATOR NY PUBLISERINGSINDIKATOR 0,5 publ.poeng 0,5 publ.poeng Totalt (N) 0,5 publ.poeng 0,5 publ.poeng Totalt (N) Helsefak 237 401 638 327 311 638 % 37 % 63 % 51 % 49 % NT-fak 138 140 278 172 106 278 % 50 % 50 % 62 % 38 % HSL-fak 186 31 217 196 21 217 % 86 % 14 % 90 % 10 % BFE-fak 93 131 224 125 99 224 % 42 % 58 % 56 % 44 % Kunstfak 4 0 4 4 0 4 % 100 0 100 0 Jurfak 20 2 22 20 2 22 % 91 % 9 % 91 % 9 % IRS-fak 24 7 31 26 5 31 % 77 % 23 % 84 % 16 % TMU 21 10 31 24 7 31 % 68 % 32 % 77 % 23 % UB 10 1 11 11 0 11 % 91 % 9 % 100 % 0 % UiT samlet 732 714 1446 905 541 1446 % 51 % 49 % 63 % 37 % HiN (tidl) 29 18 47 35 12 47 62 % 38 % 74 % 26 % HiH (tidl) 17 11 28 18 10 28 61 % 39 % 64 % 36 % Kilde: CRIStin I tabell 1 er det beregnet hvordan gammel og ny beregningsmetode for publikasjonspoeng virker når man teller opp antall og andel ved enhetene som har publisert hhv. tilsvarende likt eller over og likt eller under 0,5 publikasjonspoeng i 2015. Vi ser at fagområder som man har ment har kommet dårlig ut sammenlignet med andre fordi gammel beregningsmetode var for lite fagfeltnøytral, nå får høyere poeng. 1 Ved UiT er det som forventet forskere ved Helsefak, NT-fak og BFE-fak som nå får større poengmessig uttelling for sin publisering etter endret beregningsmetode. Alternative løsninger for publiseringskravet Vi kan se for oss tre alternative løsninger til hvordan UiT skal handtere publiseringskravet i retningslinjene for FoU-termin etter innføring av ny beregningsmetode for publikasjonspoeng. 1 Publiseringsindikatorens manglende fagfeltsneutralitet kan ha vært knyttet til store forskjeller i publiseringspraksis på tvers af fagområder og/eller at forskere med samme evner og innsats fra forskellige fagområder ikke har opptjent optjener samme antal publikasjonspoeng. Kan knyttes til forskjell i publiseringstyper (bøker vs. artikler), forskjell i hvor vanskelig det er å få publisert på nivå 2, samt fraksjonering (samarbeid fører til flere hele publikasjoner, men til færre poeng). 5
Forslag 1: UiT tar bort kravet om publikasjonspoeng i retningslinjene for FoU-termin UiT kan velge nå å fjerne helt det tallfestede kravet til publikasjonspoeng og - enten kun gjøre vurderinger av søknadene om FoU-termin ut fra øvrige krav og kriterier der kun opptjeningstid er tallfestet, - eller innføre et krav om et gjennomsnittlig antall publikasjoner per år, f eks én vitenskapelig artikkel eller ett kapittel i en vitenskapelig antologi i gjennomsnitt per år, i tillegg til de øvrige krav. En slik løsning vil være i tråd med de nasjonale anbefalingene. Ulempen med en slik løsning, er at det vil måtte legges et større arbeid i og ansvar for vurderingene av hver enkelt søknad. Fra fakultetenes side har det vært framholdt at publiseringskravet har fungert som en enkel og forutsigbar første terskel for både søkere og administrasjon. Dersom det skal stilles et krav til antall publikasjoner, kan det på grunn av ulik publiseringspraksis i fagmiljøene være vanskelig å finne et godt felles nivå. Dette kan ev. løses av enhetene selv. Forslag 2: Kravet til et gjennomsnitt på 0,5 publikasjonspoeng per år videreføres. Vi ser av tabell 1 at alle de større enhetene har flere forskere som har fått likt eller mer enn 0,5 publikasjonspoeng i 2015, beregnet etter ny publiseringsindikator. Men særlig gjelder dette forskere ved Helsefak, NT-fak og BFE-fak. Tidligere beregningsmetode var kritisert for at forskere som for det meste publiserer sammen med (mange) andre forfattere, ble «straffet» for dette med hensyn til uttelling i publikasjonspoeng. Den nye beregningsmetoden kan betraktes som mer rettmessig enn den gamle for disse forskerne, og det kan dermed argumenteres for at det vil være urimelig å endre kravet om 0,5 publikasjonspoeng fordi (denne ønskede) effekten av endringen da oppheves. Imidlertid er det sannsynlig at flere ansatte etter endret beregningsmetode vil ha tilstrekkelig antall publikasjonspoeng til å søke om FoU-termin, og man vil få et større press på ordningen. Fordi FoU-terminer er ressursog kostnadskrevende for enhetene, vil det da sannsynligvis måtte legges mer arbeid i å vurdere og prioritere søknader ut fra de øvrige kriterier for ordningen, og flere søkere vil kunne få avslag. Forslag 3: Kravet til et gjennomsnittlig grense for publikasjonspoeng heves. Ved evalueringen av ordningen med FoU-termin i 2013/2014 kom det ingen innspill om å ta bort eller endre kravet til publikasjonspoeng. Da kravet i sin tid ble innført (2010), var det diskutert om 0,5 publikasjonspoeng i gjennomsnitt per år var for lavt. En eventuell heving av kravet til publikasjonspoeng kan begrunnes og beregnes ved at man «legger lista» på omtrent samme nivå som før innføring av ny publiseringsindikator. Dersom vi over tid ser på hvor stor andel av UiTs ansatte som har publisert tilsvarende 0,5 publikasjonspoeng eller mer, får vi følgende oversikt: Tabell 2 Publiserende forskere med likt eller mer enn 0,5 publikasjonspoeng per år (2010-2015). 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Forskere 0,5 publikasjonspoeng 560 54 % 643 55 % 617 53 % 628 52 % 676 50 % 732 51 % Totalt antall publiserende forskere 1034 1171 1166 1199 1347 1446 Kilde: CRIStin Vi ser av tabell 2 at andelen forskere som har publisert tilsvarende eller mer enn 0,5 publikasjonspoeng årlig varierer mellom 50-55 % i perioden. Da datagrunnlaget kun omfatter forskere som har publisert, har vi ikke nå tall for å se dette i sammenheng med totalt antall ansatte ved UiT. Dataene inkluderer også studenter og gjesteforskere som har kreditert UiT. 6