Innspill fra UiT Norges arktiske universitet til høring: Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater

Transkript

1 Universitetsledelsen Deres ref.: 16/5816 Vår ref.: 2016/6840/ROS001 Dato: Den kongelige kunnskapsdepartement Innspill fra UiT Norges arktiske universitet til høring: Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater Vi viser til brev fra Kunnskapsdepartementet av 5. juli 2016 og takker for invitasjonen til å gi innspill til rapporten om nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater. UiT Norges arktiske universitet sender med dette tilbakemelding på forslagene. Våre innspill følger rapportens oppbygging, med henvisning til de enkelte punkt i rapporten. I likhet med rapporten, blir enkelte problemstillinger dermed kommentert flere steder i høringssvaret. Den generelle tilbakemeldingen fra UiT er at forslagene og ikke minst begrunnelsene som er gitt i rapportens del 3 (Bakgrunn og drøftelser) er omfattende og gode, og kan bidra sterkt til å nå målet om åpen tilgjengelighet for resultater av norsk forskning. Vi forstår begrunnelsen for ikke å velge de mest radikale virkemidlene eller å tidfeste urealistiske måltall, selv om vi mener det på enkelte områder finnes gode argumenter for å gå et skritt lenger enn det retningslinjene legger opp til. UiT vil understreke viktigheten av at departementet følger opp sluttkommentaren til utvalget i deres tolkning av mandatet (s. 32) om å igangsette et tilsvarende arbeid både for åpen tilgang til forskningsdata og til vitenskapelige monografier og antologier. Det er først når hele bredden av forskningsresultater er inkludert, at forskningen og samfunnet for øvrig kan se målet om en åpen vitenskap som en realistisk ambisjon. Rapportens del 1. Nasjonale mål og retningslinjer 1. Forskere finansiert av norske offentlige midler skal som førstevalg publisere sine vitenskapelige artikler i tidsskrift med åpen tilgang (såkalt gull Open Access). UiT støtter forslaget, men rapporten mangler en tydelig definisjon eller forankring av hva som menes med gull OA. I del 3 (s.14) vises det til BBB-deklarasjonene som nedfelte og definerte åpen tilgang som prinsipp. Men i deres definisjon av «open access» så inngår det noe mer enn det rent grunnleggende retten til å kunne lese, laste ned og skrive ut, men også retten til å kopiere, gjenbruke, distribuere, søke i, lenke til, robotiserte søk (crawl) og «data mining». Det er først når dette legges til grunn for gull OA at den fulle nytteverdien av åpen tilgang kan tas ut innen forskning, undervisning, næringsliv og for samfunnet generelt. Hvis henvisningen til BBBdeklarasjonene er ment å være rapportens definisjon av gull OA, må denne forankringen gjøres eksplisitt. Hvis ikke kommer det til å bli mange som publiserer i tidsskrifter merket med gull OA, som ikke oppfyller mer enn de grunnleggende OA-egenskapene, noe som altså ikke er kompatibelt med BBB-deklarasjonene. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no / org.nr

2 2. Forskere som velger tidsskrift uten åpen tilgang, skal gjøre artikkelen åpent tilgjengelig i et vitenarkiv (såkalt grønn Open Access). Tilgang bør gis maksimalt seks måneder etter publisering for STM-fagene (Science, Technology and Medicine) og tolv måneder for humaniora og samfunnsvitenskap i tråd med EU-kommisjonens anbefalinger. UiT støtter forslaget. Det er en åpenbar fordel for forskerne at dette er samordnet med EUkommisjonens anbefalinger, slik at de ikke må forholde seg til ulike regelverk. 3. Alle forskningsutførende institusjoner skal sørge for at deres forskningsartikler deponeres i et egnet vitenarkiv senest ved publiseringstidspunktet, uavhengig av publiseringskanal og uavhengig av om det er mulig å gjøre dem åpent tilgjengelig. Deponering er en forutsetning for at artiklene skal telle i den resultatbaserte omfordelingen. UiT støtter intensjonen med tidlig deponering i vitenarkiv. Men vi stiller spørsmål ved om utformingen av punktet kan undergrave oppfylling av de to «skal»-kravene i punkt 1 og 2, når det åpner for at artikler ikke gjøres åpent tilgjengelig, og at en likevel skal kunne få RBO-uttelling. Spesielt gjelder dette formuleringen «..uavhengig av om det er mulig å gjøre dem åpent tilgjengelig», som kunne vært tatt ut. UiTs forslag er at: - det bare er deponering i tråd med kravene i punkt 1 og 2 som bør utløse at artiklene skal telle i RBO. Et slikt krav vil i seg selv bidra til oppfyllelse av målet, slik det er formulert i punkt 1 og 2, - deponering ved publiseringstidspunktet følges opp med et krav til CRIStin om kontinuerlig innhenting av metadata fra publikasjonene slik at forskerne ikke må registrere alt fra grunnen. I tillegg til merarbeidet som slik manuell registrering vil medføre, vil det også gi lavere datakvalitet både i CRIStin og i vitenarkivene. Dersom det ikke er mulig å importere metadata fra publikasjonene til CRIStin på publiseringstidspunktet, foreslås det at punktet omformuleres til å hete «..ved publiseringspunktet eller senest ved frist for NVIrapportering». For å sjekke at dette kravet overholdes, vil det kreves et kontrollarbeid. Dersom publikasjoner skal kontrolleres med hensyn til deponering på ett tidspunkt, og så senere kontrolleres igjen før NVI-rapportering, vil dette medføre et omfattende administrativt merarbeid, - det bør vurderes å stille krav om at det er siste manusversjon etter fagfellevurdering som deponeres, og at forfatteren godkjenner at denne versjonen kan gjøres tilgjengelig såfremt forlaget tillater det. Det er vår erfaring over mange år at det ellers fort blir til at forfatterne deponerer den publiserte versjonen en versjon som ofte ikke kan gjøres tilgjengelig. Dette medfører mye merarbeid både for det administrative støtteapparatet og for forskeren, uten at det resulterer i vesentlig økt tilgjengeliggjøring. Å overlate utforming av dette kravet til den enkelte institusjon (slik rapporten legger opp til) vil skape ulikheter for forskerne og uklarheter i statistikk og rapportering. 4. Institusjoner og konsortier som forhandler avtaler med forlag om kjøp av tilgang til elektroniske ressurser skal sørge for at avtalene inneholder tiltak som a) muliggjør åpen tilgang, b) er transparente med hensyn til betingelser og c) er budsjettnøytrale. UiT mener dette er et viktig punkt. Ad a) «Offsetting deals», det vil si at abonnementskostnader konverteres til betaling for publisering i de samme tidsskriftene, vil være et viktig verktøy for å få til en overgang fra abonnementsbasert publisering til en reell OA-modell. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 Ad b) Dette er vesentlig. Dagens hemmelighold gir forleggerne fritt spillerom til å drive prisdiskriminering og eliminere enhver mulighet til konkurranse i markedet. Ad c) Dette kan være problematisk. Det er viktig å se dette i et overordnet perspektiv da analyser viser at ulike institusjoner kan komme svært forskjellig ut av slike avtaler. Budsjettnøytralitet bør vurderes for hele forsknings-norge under ett, og ikke begrenses til enkeltinstitusjoner. Samtidig som det kan være problematisk, er det viktig å ha en slik formulering for å holde kontroll på utgiftsbildet. 5. Offentlige forskningsfinansierende institusjoner skal bidra til å dekke kostnader til åpen publisering. Private og ideelle organisasjoner som finansierer forskning oppfordres til det samme. UiT anser dette som et viktig punkt. Også private og ideelle organisasjoner må forutsettes å bidra, for eksempel må oppdrags- og bidragsfinansiert forskning kunne få dekket inn slike kostnader gjennom overheadsatsene. Man bør også oppfordre slike organisasjoner til å utarbeide policyer om åpen tilgang for den forskning de finansierer. 6. Alle forskningsutførende og forskningsfinansierende institusjoner skal etablere eller revidere egne retningslinjer for åpen tilgang i tråd med de nasjonale retningslinjene. UiT mener dette er selvfølgelig. Punktet kan imidlertid gjerne formuleres slik at lokale retningslinjer kan være strengere eller mer offensive enn de nasjonale retningslinjene, som må være et minstekrav. 7. Alle forskningsutførende institusjoner skal legge til rette for infrastruktur og administrative rutiner som gjør det enkelt for forskerne å følge retningslinjene. UiT anser også dette som en selvfølge, men vil tilføye at dette i tillegg bør gjelde forskningsfinansierende institusjoner. Rapportens del 2. Tiltak og forutsetninger Departementet ber om respons på de forelagte forslagene under denne delen av rapporten. UiT kommenterer hvert tiltak i eget punkt og viser kun til overskriften til de enkelte tiltakene. Innføring av insentiv for å velge åpen publisering - Dersom nivåinndelingen opprettholdes, mener UiT det vil være nødvendig med en mer radikal kvotering av OA-tidsskrifter til nivå 2 for at OA ikke skal oppfattes som et problem i RBO-sammenheng. - UiT støtter ikke uten videre forslaget om å innføre en egen faktor i den allerede meget komplekse publiseringsindikatoren, for å stimulere til åpen tilgang. Dersom forslaget til punkt 1-3 i retningslinjene blir gjeldende, vil det med dette ligge føringer på forskerne som bør bidra til mer åpen publisering. - Heller enn å utrede en ev. OA-faktor i publiseringsindikatoren, støtter UiT forslaget om å fortsette arbeidet med å utvikle en siteringsindikator. Dette kan på sikt bidra til å løse utfordringer som i dag gjelder for valg av publiseringskanal og stimulere til mer OApublisering. - Se også kommentarer i del 3 om Den norske publiseringsindikatoren og Evaluering av forskning. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 Finansiering av åpen tilgang - UiT støtter dette som et godt og viktig punkt, selv om det ikke anvises en konkret løsning. UH-institusjonenes publiseringsfond ser ut til å ha hatt god virkning, godt hjulpet av Forskningsrådets stimuleringsordning. Det må utvikles en modell for langsiktig finansiering av gull OA-publisering, for eksempel gjennom overheadsatsen institusjonene bruker for ekstern finansiering. - Det er ønskelig at en langsiktig modell gjør det fordelaktig for forskerne å ta hensyn også til størrelsen på publiseringsavgiften ved valg av publiseringskanal. Dette for å bidra til en priskonkurranse mellom forlagene og tidsskriftene. Det er behov for en kreativ prosess for å utforme en slik modell, som eksempelvis kan bygge på insentiver eller refusjoner til forfatteren og/eller forfatterens enhet. - Det bør utvikles en ordning, for eksempel gjennom Forskningsrådet, for finansiering av gull OA-artikler av forfattere som ikke har institusjonell tilknytning. - De norske humsam-tidsskriftene må sikres en rimelig finansiering, men modellen for utvelgelse av tidsskrifter må ikke være for statisk, slik at den blir til hinder for nye tidsskrifter. Finansieringsordningen må også ta høyde for forfattere uten institusjonell tilknytning. Deponering i vitenarkiv lokalt og nasjonalt - Mer enn vi ser behov for store endringer i deponeringsprosessen, er vi ved UiT opptatt av at det er nødvendig med bedre opplæring av brukerne, og et bedre grensesnitt for dette i CRIStin. Vår erfaring er at de som har kjennskap til deponeringsprosessen sjelden opplever den som tungvint. - Krav om deponering senest ved publiseringstidspunktet innebærer at forskeren må registrere og skrive inn all informasjon om artikkelen selv. Å lempe noe på dette tidskravet vil gjøre det mulig for flertallet av forfattere å finne sine metadata ferdig importert i CRIStin, noe som vil gi bedre kvalitet og mindre arbeid for forskeren. Samtidig er rapportens argumentasjon om deponering på et tidspunkt hvor selve artikkelen har stor oppmerksomhet et godt argument som må veies opp mot gevinsten for alle hvis CRIStin har importert posten først. Hvor lenge etter publisering det vil være rimelig å vente, avhenger av hvor gode CRIStins importrutiner blir framover. - Alle forskere må ha tilgang til et vitenarkiv. - UiT støtter tanken om at det etableres et nasjonalt tilbud om vitenarkiv, men er opptatt av at ett felles nasjonalt vitenarkiv ikke bør innføres før nødvendig funksjonalitet og kvalitet er sikret og holder samme nivå som løsningen UiT har i dag. En felles nasjonal tjeneste må omfatte tilbud om å utføre det etterarbeid som skal gjøres mellom deponering og tilgjengeliggjøring, blant annet versjonskontroll, rettighetsklarering og innhenting av supplerende informasjon. UiT benytter plattformen for vitenarkivet Munin som er integrert med andre systemer og tilbyr viktig funksjonalitet som et komplett, digitalt arkiv over innleverte mastergradsoppgaver og doktorgradsavhandlinger ved institusjonen, samt et administrativt system for behandling av innleverte mastergradsoppgaver og doktorgradsavhandlinger. Dette er vesentlig ressursbesparende funksjonalitet og lokal kvalitetsforbedrende integrasjon som vi ikke ønsker å miste med et nasjonalt vitenarkiv. I rapporten (s. 26) påpekes det at et nasjonalt vitenarkiv også må kunne dekke masteroppgaver, doktorgradsavhandlinger, læringsmateriell og liknende, i tillegg til den vitenskapelige produksjonen. Det forutsettes at et nasjonalt vitenarkiv også tar mål av seg til å være innleveringsportal for masteroppgaver og doktorgradsavhandlinger slik UiTs vitenarkiv fungerer i dag. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

5 Munin høstes i dag av EU når det gjelder doktoravhandlinger og masteroppgaver, av BASE, Google Scholar, og den sentrale indeksen i det internasjonale biblioteksystemet som nå også benyttes i UH-sektoren, alt basert på felles metadatastrukturer og felles kommunikasjonsprotokoller. Denne funksjonaliteten er UiT opptatt av å beholde. Alternativt til rapportens forslag om felles nasjonalt vitenarkiv, ser Universitetsbiblioteket (UB) ved UiT for seg en institusjonell, åpen, nettverksbasert og fleksibel infrastruktur basert på internasjonale standarder for OA-nettverk, som modell. Det nasjonale behovet kan da enkelt løses gjennom høsting fra arkivene; lokale vitenarkiv og et nasjonalt tilbud til institusjoner som ikke har eget arkiv. De problemer og begrensninger som ligger i dagens NORA-system ser vi ikke som et resultat av modell, men av systemløsning. En node-modell hvor enkeltarkiv henger sammen i en nasjonal tjeneste, vil også gi UiT muligheter for å inkludere samarbeidsmiljøer utenfor Norge i tematiske vitenarkiv, parallelt med det som nå har blitt gjort i UiT Open Research Data, med de to tematiske sub-arkivene TROLLing og Arctic Language Technology. Bedre funksjonalitet for deponering - Tiden er overmoden for å etablere løsninger for automatisk deponering av artikler som er publisert i OA-tidsskrifter. Med det mener UiT at CRIStin-systemet automatisk bør kunne laste opp artiklene som har en OA-lisens. Dette vil gi enklere datafangst og spare institusjonene for et ikke uvesentlig merarbeid. Alt synes å ligge vel til rette for en slik automatisering. Om man i tillegg kan finne løsninger for å identifisere og importere tilsvarende åpne artikler fra hybridtidsskrifter vil det være en vesentlig forbedring for både forskerne og institusjonene. Styrking av register over godkjente kanaler og forlag - NSDs kanalregister er en svært viktig infrastruktur. Arbeid for kortere behandlingstid og effektiv utsiling av kanaler uten tilstrekkelig kvalitet må sikres finansiering. Samarbeidet med de andre nordiske land bør utvikles slik at man unngår dobbeltarbeid, og heller kan legge mer ressurser i vurderingen av den enkelte kanal og utgiver. Styrking av samarbeid om avtaler med internasjonale forlag - Dette er et viktig punkt, ikke minst siden vi er i en fase hvor det er nødvendig å etablere avtaler som tar høyde for en overgang til OA-publisering til erstatning for abonnementer. - UiT er enig i at det er viktig at forhandlingene har en tung forankring i institusjonsledelsen, men direkte involvering i forhandlingene kan ikke fungere som generell modell. Hvem som skal opptre med mandat fra institusjonen må kunne vurderes i det enkelte tilfelle. Utarbeiding av indikatorer og statistikk - Det bør inngå som et krav til avtalene med forlagene at de leverer statistikk og oversikt over OA-materialet som inngår, og at dette merkes tydelig i de ulike søketjenestene. Endring av kriterier for evaluering av forskning - Hvordan forskning evalueres er av stor betydning for hvor godt OA tas imot i forskningssamfunnet. Dagens evalueringsregime er godt skodd for å motarbeide OA. Det har også andre negative konsekvenser som gjør det overmodent for endring. - UiT signerte DORA i juni Institusjonene bør ikke bare signere DORA, det avgjørende er at de endrer sin praksis med hensyn til evaluering i forbindelse med UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5

6 opprykk, ansettelser og finansiering. Ikke minst avgjørende er det at Forskningsrådet endrer sin praksis i samsvar med prinsippene bak DORA. - I dag kan det for den enkelte forsker være et vanskelig valg mellom å publisere gull OA, og å få finansiering av ytterligere forskning (ev. fast ansettelse). Så lenge forskeren settes i en slik situasjon, vil OA ikke kunne få et frivillig gjennomslag. Bevisstgjøring og informasjon - Det er helt klart rom for bedre informasjon om prinsipper og praksis rundt åpen tilgang. - Innbaking av slik informasjon/opplæring i obligatoriske kurs på master- og doktorgradsnivå vil på sikt gi et godt kunnskapsfundament for god OA-praksis for den enkelte forsker. Etablering av styringsgruppe - Ingen særskilte kommentarer. Formulering av implementeringsplan - Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater blir først gode og får virkning når implementeringen er på plass. Skal rapportens ambisjoner om at Norge skal støtte opp om EUs mål om full åpen tilgang innen 2020, og regjeringens mål om at resultater av norsk forskning skal være åpent tilgjengelig raskest mulig nås, så er det svært viktig at implementeringen kommer i gang tidlig. Hurtig avklaring av retningslinjer og rammer mens oppmerksomheten på dette er tilstede, tror vi vil være en vesentlig suksessfaktor. Rapportens del 3. Bakgrunn og drøfting Departementet ber om respons på den drøftingen som er gjort og ber samtidig om å belyse relevante aspekter som ikke er tatt opp i denne drøftingen. I vårt høringssvar viser vi til overskriften for det enkelte tema. Akademisk frihet - akademisk ansvar - UiT støtter dette som en vesentlig diskusjon, og er tilfreds med at det i diskusjonen skilles mellom forskningens og forskerens frihet. At forskningen gjennom åpen tilgang blir fri, synes å være helt vesentlig for at den skal kunne oppfylle sin samfunnsfunksjon og fungere godt. Gull, grønn og hybrid - varianter av åpen tilgang - UiT støtter betenkelighetene med hybrid-publisering, og at slik publisering ikke ses som en farbar vei til OA med mindre dette skjer gjennom «offsetting deals», det vil si at abonnementskostnader konverteres til betaling for publisering i de samme tidsskriftene. - Diskusjonen i avsnittet er nyttig og klargjørende. - Det er nødvendig å klargjøre definisjonen av «gull OA». Se kommentar under Del 1, punkt 1. Samfunnsnytte og global solidaritet - Samfunnsnytten og -økonomien i en overgang er en viktig diskusjon. NHOs rolle er viktig å diskutere, og det vil være nyttig å få dem på banen i debatten. OA vil trolig representere en vesentlig innsparing for næringslivet. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6

7 En ny publiseringsøkonomi - Analyser for norske forhold sannsynliggjør at det er midler nok i det norske systemet til å finansiere en overgang til en OA-basert verden. Utfordringen ligger i å finansiere overgangsperioden, som trolig vil bli klart dyrere enn dagens løsning. Ønsker man en rask overgang til gull OA, må man finne en løsning for merkostnadene i overgangsperioden. Noen enkeltinstitusjoner kan komme dårligere ut etter en overgang, men dette gjelder få institusjoner og små midler i den store sammenhengen og må kunne la seg løses. Hvem betaler? - Diskusjonen er kompleks, og det vises til nye modeller for finansiering. Ett problem med dem, er at de på kort sikt vil slite med å passere nåløyet hos UHRs publiseringsutvalg, som i praksis krever 2 års publisering før godkjenning (gjelder utenlandske kanaler). Norske forfattere blir slik i praksis utestengt fra å prøve ut slike løsninger. Det norske systemet synes å «bre om seg», noe som kan bli et hinder for kreativitet også internasjonalt. Et visst rom for skjønn ved vurderingen av nye kanaler kan avhjelpe dette. - Kreative modeller for finansiering vil ofte kunne slite med å påvise langsiktig stabilitet, på grunn av gratispassasjerer. Det er viktig at norske institusjoner har et aktivt eierforhold til dette, og bidrar i finansieringen av nye løsninger og modeller, slik at man får tid til å prøve ut slike modeller. Den norske publiseringsindikatoren - Så lenge publiseringsindikatoren i praksis ikke er nøytral med hensyn til OA, må det ses på løsninger som bidrar til at indikatoren virker mer balansert og at OA ikke blir en ulempe for forskerne. - Dersom nivåinndelingen i publiseringsindikatoren opprettholdes, støtter UiT en mer radikal kvotering av kanaler til nivå 2. Alternativt kan nivåinndelingen fjernes, noe som kan være enklere å implementere enn ordninger som skal kompensere for nivåinndelingens ulemper med hensyn til OA. Fjerning av «problemet» kan være enklere enn kompliserte kompensasjonsordninger. Kanalregister og andre fellestjenester - Det er viktig å sikre at useriøse aktører ikke blir godkjent i kanalregistreret, og at man har gode mekanismer for å fange opp problemer med aktører som allerede måtte være godkjent, f.eks. gjennom samarbeid med DOAJ og OASPA. Evaluering av forskning - Det er avgjørende at forskning evalueres ut fra vurderinger som mest mulig dekkende indikerer kvaliteten på forskningen, jfr. DORA og Leiden-manifestet. Ved UiT er det samtidig et sterkt ønske at siteringsdata for norsk forskning blir mer tilgjengelig. Vi støtter videre utredning av en norsk indikator basert på siteringer for enkeltpublikasjoner, gitt at denne gjøres relativ til variasjonene innenfor ulike fags publiseringspraksis slik det foreligger forslag om. Vi deler rapportens påpekning av at det ikke vil finnes enkeltindikatorer som alene er dekkende kvalitetsvurderinger, men ser samtidig muligheter for at en god og balansert norsk siteringsindikator på sikt kan være et viktig supplement i evalueringen av norsk forskning og også et positivt bidrag til mer åpen publisering. Internasjonal koordinering - Det er viktig å følge med på hva som skjer internasjonalt, og posisjonere seg slik at både retningslinjer og praksis er i tråd med hva toneangivende land og institusjoner foretar seg, UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7

8 slik som EU, UK, Nederland, Østerrike. Norsk deltakelse i konkrete samarbeid på disse områdene bør være en selvfølge, både på nasjonalt og institusjonelt nivå. Krav om deponering - Erfaringene fra tidligere Høgskolen i Oslo med hensyn til deponering av artikler, og vår erfaring med deponering av masteroppgaver og doktorgradsavhandlinger, antyder at «datafangsten» er vesentlig for å få til tilgjengeliggjøring. Man må imidlertid ikke miste av syne at deponering er et middel, målet må være tilgjengeliggjøringen. Krav om deponering, kan derfor bare være et mellomstadium. På sikt må det være tilgjengeliggjøring som er kravet, i samsvar med retningslinjenes pkt. 1 og 2. Deponering for tungvint? - Deponeringskravet bør si noe om hvilken versjon som kreves deponert, og UiT mener dette må være siste manusversjon etter fagfellevurdering. Det må kreves at forskeren samtykker til å denne kan gjøres tilgjengelig (under forutsetning av at forlaget tillater det). Det bør ikke være institusjonelle ulikheter på dette punktet, da dette vil skape forvirring og merarbeid for forskere og institusjoner, for eksempel ved at forfattere på samme artikkel deponerer ulike versjoner. - Deponering blir tungvint om den kreves gjort før CRIStin har importert metadata. Kravet om tidspunkt bør derfor lempes noe på. - En viktig faktor for å gjøre deponering enkelt, er å eksplisitt kreve at institusjonene (via forskningsadministrasjon eller bibliotek) tar ansvar for å sikre at det som blir gjort tilgjengelig i vitenarkivene ikke er i strid med utgivernes krav og betingelser. Slik er ordningen ved UiT i dag, og dette er et ansvar som i retningslinjene bør løftes fra forskerne og tas av institusjonene. - Automatisk innhenting og deponering av OA-artikler anser vi som en selvfølgelig tjeneste i CRIStin-systemet. Lokalt og nasjonalt vitenarkiv - UiT støtter tanken om at det etableres et nasjonalt tilbud om vitenarkiv, men er opptatt av at ett felles nasjonalt vitenarkiv ikke bør etableres før nødvendig funksjonalitet og kvalitet er sikret og holder samme nivå som løsningen UiT har i dag. - Se punkt Deponering i vitenarkiv lokalt og nasjonalt under del 2. Sosiale medier - Det er et paradoks at forskerne lettere deler innhold gjennom ulike sosiale nettverk, enn gjennom institusjonenes vitenarkiver. Det kan være tjenlig å tenke på om vitenarkivene gjennom internasjonalt samarbeid kan utvikle funksjonalitet som de sosiale nettverkenes suksess viser at forskerne etterspør. Hva med forfatterens rettigheter? - De ideelle rettigheter for forskerne blir som kjent ikke svekket gjennom OA, og OA vil gi forfatterne bedre rettigheter til gjenbruk av eget stoff enn tradisjonell publisering gjør. - UiT støtter rapportens syn på Kopinors rolle, eller mangel på det i fremtiden. - Et forsøk på å kompensere forskerne for bortfallet av stipendmidler gjennom NFF på grunn av en overgang til OA, bør på sikt diskuteres. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 8

9 Norske humsam-tidsskrift - norsk som forskningsspråk - Det er viktig å arbeide for at norsk fortsatt er et tjenlig forsknings- og publiseringsspråk, og opprettholde en stamme av norsk-/nordiskspråklige tidsskrift innen mange fag. - Støtteordninger må utformes slik at vi får en dynamisk utvikling av tidsskriftfloraen. At alle dagens tidsskrifter skal fortsette uforstyrret kan ikke være en premiss, og det må gis rom for utvikling av nye kanaler. - De norskspråklige tidsskriftene har et stort allment publikum, og kan gi viktige bidrag i den norske samfunnsdebatten. Innen en del profesjonsfag vil norskspråklige tidsskrifter også ha en viktig faglig rolle, spesielt i den utstrekning de gjennom Open Access når en utvidet leserkrets utenfor akademia. Avslutningsvis vil vi belyse et aspekt som i liten grad er tatt opp i rapporten; finansiering og styring av infrastrukturer for Open Access. Enhver organisasjon eller nasjon som vedtar en OApolitikk, baserer seg i praksis på at det finnes nasjonale og internasjonale infrastrukturer som støtter opp om arbeidet som gjøres. Ved UiT kan vi nevne Dspace, Dataverse, PKP, DOAJ, Sherpa/RoMEO som gratistjenester eller leverandører av sharevare, som er i daglig bruk og som vi ikke kan «levere» OA uten. Andre kan til dels benytte andre tjenester, men tilsvarende. Knowledge Exchange fikk utarbeidet denne rapporten: KE-Report-V5.1-20JAN2016.pdf som dokumenterer og diskuterer problemet. Det er to problemer knyttet til disse infrastrukturene. For det første langsiktig finansiering. Mange slike tjenester lever fra hånd til munn, eller er avhengig av beslutninger i en enkelt organisasjon. DOAJ ble for eksempel nesten nedlagt som konsekvens av endringer i ledelsen ved Lunds Universitet, som gjorde at de mistet finansiering. Løsningen ble en annen, men viser sårbarheten. Styring er en annen utfordring. Enkelttjenester som benyttes globalt, har lokal styring basert på lokale interesser. SHERPA er globalt viktig, men styres helt ut fra politikk, interesser og finansiering i UK. (Vi for noen år siden opplyst at NSD var verdens største bruker av SHERPA/RoMEOs API for automatisk datautveksling.) I en nasjonal policy for Open Access bør Norge forplikte seg til å bidra økonomisk til slike globale OA infrastrukturer, ev. i bytte mot innflytelse på hvordan de drives og hvilke aktiviteter som prioriteres, for å sikre at de finnes på mellomlang og lang sikt, og at de styres og utvikles på en hensiktsmessig måte. Vennlig hilsen Anne Husebekk rektor Lasse Lønnum universitetsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Seniorrådgiver Randi Østhus, Avdeling for forskning og utviklingsarbeid. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 9