ÅPEN TILGANG - HØRINGSSVAR FRA OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS,

Transkript

1 ÅPEN TILGANG - HØRINGSSVAR FRA OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS, Rapportens del 1. Nasjonale mål og retningslinjer Departementet ber om respons på de syv nasjonale retningslinjene som er foreslått i rapporten. Disse kommenteres enkeltvis. 1. Forskere finansiert av norske offentlige midler skal som førstevalg publisere sine vitenskapelige artikler i tidsskrift med åpen tilgang (såkalt gull Open Access). OUS er ikke enig i at dette forslaget til retningslinje. Den overordnede retningslinjen bør være at forskerne tilstreber publisering i de tidsskriftene som gir størst gjennomslagskraft innen sitt fagområde. Hvis man så har valget mellom to tidsskrifter med tilnærmet samme gjennomslagskraft skal det med gull åpen tilgang velges. Begrunnelsen er at den foreslåtte retningslinjen vil kunne gi forskjellige utslag for ulike fagområder og enkeltindivider når det gjelder evaluering og merittering. (Se også nedenfor om evaluering.) OUS-forslag til revidert retningslinje: I valget mellom faglige likeverdige tidsskrifter, skal forskere finansiert av norske offentlige midler som førstevalg publisere sine vitenskapelige artikler i tidsskrift med åpen tilgang (såkalt gull Open Access). 2. Forskere som velger tidsskrift uten åpen tilgang, skal gjøre artikkelen åpent tilgjengelig i et vitenarkiv (såkalt grønn Open Access). Tilgang bør gis maksimalt seks måneder etter publisering for STM-fagene (Science, Technology and Medicine) og tolv måneder for humaniora og samfunnsvitenskap i tråd med EU-kommisjonens anbefalinger. OUS er enig i at dette kan være retningslinjen når det er etablert løsninger for deponeringer som er enkle å bruke for alle typer institusjoner. 3. Alle forskningsutførende institusjoner skal sørge for at deres forskningsartikler deponeres i et egnet vitenarkiv senest ved publiseringstidspunktet, uavhengig av publiseringskanal og uavhengig av om det er mulig å gjøre dem åpent tilgjengelig. Deponering er en forutsetning for at artiklene skal telle i den resultatbaserte omfordelingen. OUS mener at kravet bør være at publikasjonen deponeres først når den er registrert i CRIStin slik at man unngår dobbeltarbeid med registreringen i CRIStin, og slik at institusjonene har mulighet til å kontrollere om kravet er oppfylt. Eventuelle fradrag i økonomisk uttelling på grunn av manglede deponering må skje utenfor NVI, slik at man ikke mister oversikten over den samlede publiseringsaktiviteten. Økonomiske straffetiltak kan ikke iverksettes før systemene for deponering er velfungerende, jf. ovenfor. OUS-forslag til revidert retningslinje: Alle forskningsutførende institusjoner skal sørge for at deres forskningsartikler deponeres i et egnet vitenarkiv når artikkelen er registrert i CRIStin, uavhengig av publiseringskanal og uavhengig av om det er mulig å gjøre dem åpent tilgjengelig. Departementene kan gjøre fradrag i den økonomiske uttellingen for institusjonene dersom kravet om deponering ikke er oppfylt innen rimelig tid. 4. Institusjoner og konsortier som forhandler avtaler med forlag om kjøp av tilgang til elektroniske ressurser skal sørge for at avtalene inneholder tiltak som a) muliggjør åpen tilgang, b) er transparente med hensyn til betingelser og c) er budsjettnøytrale. OUS deltar ikke i slike forhandlinger, men vi støtter i prinsippet dette. Åpen tilgang høringsuttalelse Oslo universitetssykehus Side 1

2 5. Offentlige forskningsfinansierende institusjoner skal bidra til å dekke kostnader til åpen publisering. Private og ideelle organisasjoner som finansierer forskning oppfordres til det samme. OUS er enig i dette prinsippet. Hvordan finansieringen bør skje diskuteres nedenfor. 6. Alle forskningsutførende og forskningsfinansierende institusjoner skal etablere eller revidere egne retningslinjer for åpen tilgang i tråd med de nasjonale retningslinjene. OUS er enig i at dette er hensiktsmessig. Målet er å etablere dette ved OUS innen utgangen av Alle forskningsutførende institusjoner skal legge til rette for infrastruktur og administrative rutiner som gjør det enkelt for forskerne å følge retningslinjene. OUS er enig i at det må etableres infrastruktur for dette, men i tråd med foreslåtte tiltak bør dette i like stor grad være felles nasjonale tiltak. Administrative rutiner bør være felles for hele institusjonen, men om mulig koordinert med samarbeidspartnere (eksempel sykehus/universitet). Rapportens del 2. Tiltak og forutsetninger Arbeidsgruppen foreslår en serie tiltak som skal bidra til å endre praksis både hos den enkelte forsker, i forskersamfunnet som helhet, hos forlag, og i forskningsutførende og forskningsfinansierende institusjoner og myndigheter. Departementet ber om respons på de forelagte forslagene. Innføring av insentiv for å velge åpen publisering Tiltak (1): Utvalget foreslår som et minimum at fagrådene gir prioritet til kanaler med åpen tilgang til nivå 2 dersom de har valg mellom flere kanaler av omtrent samme kvalitet. OUS: En slik moderat kvotering er et akseptabelt tiltak, i motsetning til radikal kvotering, som vi mener er i strid med hensikten med nivåinndelingen, se nedenfor under del 3 Bakgrunn og drøfting. Tiltaket vil uansett neppe være særlig effektivt, se resonnement under tiltak 2. Tiltak (2): Et viktig insentiv er å innføre en egen faktor for åpen publisering i publiseringsindikatoren. Det må gjennomføres simuleringer for å utrede hvor stor en slik faktor bør være for å ha ønsket effekt. OUS: Tiltaket vil først og fremst ha innvirkning på institusjonelt nivå, og i vårt tilfelle på nivået over der (regionalt helseforetak) altså nokså fjernt fra forskerne i utgangspunktet. Evalueringen av publiseringsindikatoren, som antyder at det er effekter helt ned på individnivå, er utført i UH-sektoren, og gjelder ikke nødvendigvis generelt. Men i og med at det er mye samarbeid mellom UH-sektoren og helseforetakene kan effekten slå inn i helseforetakene også. Det vil uansett ha en signaleffekt hvis det kommer en slik faktor, men i og med effekten utvannes eller uteblir på lavere nivåer vil dette neppe være et veldig effektivt tiltak, dersom «ønsket effekt» er at alle skal gå over til publisering med gull åpen tilgang som følge av dette insentivet. Finansiering av åpen tilgang Tiltak: Den enkelte forsker skal ikke selv dekke kostnadene til åpen publisering i de tilfeller det kreves publiseringsavgift. a) Det må finnes finansieringsordninger som dekker avgiftene. b) På sikt er det ønskelig å utvikle en kultur der kostnader til åpen publisering inngår i budsjettet for forskningsaktivitet like naturlig som kostnader til annen virksomhet. OUS mener øremerket finansiering er et effektivt tiltak for å fremme åpen tilgang. Men all den tid det vil være aktører som ønsker å tjene gode penger på åpen publisering, og det generelt er press for å publisere fort/hyppig, kan det diskuteres om en full og direkte kostnadsdekning (a) gir en for sterk effekt. En delvis kostnadsdekning eller inkorporering i ordinære budsjetter (b) vil sikre en større kostnadsbevissthet, men det vil da ikke være noen sikkerhet for at det faktisk publiseres med åpen tilgang. Så selv om KD og HOD nokså umiddelbart kunne instruere underliggende etater om at publiseringsavgifter skal være en del av prosjekttildelingene, dvs. at årlige beløp heves tilsvarende, bør antakelig dette vente til publisering med åpen tilgang er blitt det dominerende. Vi foreslår derfor at utgiftene i første omgang refunderes etter søknad, men det må samtidig være forutsigbart for forsker hvilket nivå refusjonen vil ligge på. Åpen tilgang høringsuttalelse Oslo universitetssykehus Side 2

3 Deponering i vitenarkiv lokalt og nasjonalt Et av de viktigste virkemidlene arbeidsgruppen foreslår, er at deponering av forskningsartikler i et vitenarkiv er en forutsetning for at artiklene skal telle i den resultatbaserte omfordelingen (jf. retningslinje 3). Arbeidsgruppen mener den beste måten å løse dette behovet på vil være å etablere et felles nasjonalt vitenarkiv. OUS er enig i at dette bør være en felles løsning med et meget brukervennlig grensesnitt. BIBSYS/Brage bør vurderes i denne forbindelse, og nasjonale løsninger bør prioriteres fremfor institusjonelle løsninger. Samtidig bør ikke dette være til hinder for at kravet til deponering anses oppfylt ved bruk av løsninger hos samarbeidspartnere i utlandet, eksempelvis NIH i USA. Før dette er velfungerende vil det være urimelig med økonomiske sanksjoner. Bedre funksjonalitet for deponering Arbeidsgruppen foreslår at det utvikles funksjonalitet i CRIStin for automatisk deponering av alle artikler som er publisert i åpne tidsskrift. OUS er enig i dette og ser det som et viktig ledd i å støtte opp under denne publikasjonsformen. Styrking av register over godkjente kanaler og forlag Arbeidsgruppen foreslår at dette arbeidet styrkes økonomisk, slik at NSD har tilstrekkelige ressurser til å videreføre arbeidet med høy kvalitet og kort behandlingstid. OUS er enig i at denne funksjonen er viktig. Styrking av samarbeid om avtaler med internasjonale forlag Arbeidsgruppen støtter at forhandlinger med forlagene om overgang til åpen publisering koordineres enda bedre både nasjonalt og internasjonalt. Det anbefales i tillegg at også forskningsledere involverer seg aktivt i forhandlingsprosessen. Det er etter en konferanse i Berlin desember i 2015 publisert et initiativ for arbeidet med åpen tilgang «OA2020». Alle de norske deltagerinstitusjonene har signert denne, og arbeidsgruppen oppfordrer flere norske institusjoner til å slutte seg til erklæringen ( OUS er enig i at nasjonal og internasjonal koordinering vil være hensiktsmessig, men er usikker på hvilke forskningsledere som bør engasjere seg. Vi antar at forhandlingene må gjøres sentralt med de store forskningsinstitusjonene representert. Utarbeiding av indikatorer og statistikk Arbeidsgruppen ser det ikke som nødvendig med ytterligere tiltak på dette området, men det er viktig at eksisterende samarbeid videreutvikles. OUS er enig i vurderingene. Endring av kriterier for evaluering av forskning Dagens kriterier for evaluering av forskere og forskningsgrupper i forbindelse med tilsetting, opprykk, tildeling av forskningstid og prosjektmidler baserer seg i stor grad på vurdering av hvor forskeren/forskerne har publisert. Denne praksisen gir stor makt til forlagene som utgir de mest prestisjefylte tidsskriftene. Forskningsutførende og forskningsfinansierende institusjoner oppfordres til å signere The San Francisco Declaration On Research Assessment (DORA, og å endre sine evalueringsprosesser og -retningslinjer i tråd med intensjonene i DORA. DORA sier at belønningssystemer bør ta utgangspunkt i andre kvalitetsmål enn prestisjen til tidsskriftet hvor forskerens arbeid er publisert. Arbeidsgruppen oppfordrer norske institusjoner til å signere erklæringen. OUS er enig i dette, men i praksis vil omfattende evalueringer også omfatte siteringsbaserte kvantitative vurderinger. De må bare være mer fagområdespesifikke, og fortrinnsvis basert på de faktiske siteringene for forskerens/enhetens artikler. Det er derfor viktig at mer omfattende siteringsdata er tilgjengelig i Norge. Evaluering av forskere med kun nye publikasjoner vil imidlertid fortsatt være en utfordring. Åpen tilgang høringsuttalelse Oslo universitetssykehus Side 3

4 Bevisstgjøring og informasjon Arbeidsgruppen foreslår at det bevilges midler til en informasjonskampanje basert på materiale utarbeidet av institusjonene, Norges Forskningsråd og CRIStin. Det anbefales også at institusjonene bistår forskere med informasjon i den praktiske prosessen rundt åpen publisering, om hvilke valg som kan og bør treffes og hvilke konsekvenser det har. Hvordan dette gjøres i praksis må være opp til den enkelte institusjon, men arbeidsgruppen anbefaler at opplæring om åpen tilgang og åpen publisering legges inn blant annet som del av PhDprogrammene. OUS er i tvil om effekten av (nasjonal) informasjonskampanje. Hva forskeren får av bistand og informasjon lokalt er etter vår vurdering av større betydning. Opplæring via doktorgradsprogrammene er et viktig grunnlag. Etablering av styringsgruppe Arbeidsgruppen foreslår å opprette en nasjonal styringsgruppe som får ansvar for oppfølging av foreslåtte tiltak, oppfølging av utviklingen innen åpen tilgang, eventuell revisjon av retningslinjene eller igangsetting av nye tiltak og utredninger. Styringsgruppen bør bestå av representanter for institusjoner som har sentrale oppgaver i gjennomføringen av tiltakene. Det foreslås representanter fra forskningsledere, bibliotekledere, Norges forskningsråd og CRIStin. CRIStin er allerede gitt oppgaven som nasjonal koordinator for arbeidet med Open Access og foreslås som sekretariat for styringsgruppen. OUS er i tvil om behovet for en egen styringsgruppe og om dette er mulig. Alle sentrale forskningsledere har i dag en rekke verv, og det vil være svært vanskelig å samle et representativt utvalg. Det bør være opp til de involverte departementene velge prioritering/tidsramme for gjennomføringen og spille på de organene som allerede er aktive i feltet. Dog kan vi være enige i at bibliotekledere bør komme (mer) med i prosessen. Formulering av implementeringsplan Styringsgruppen bør i samarbeid med relevante parter raskest mulig utarbeide en implementeringsplan. Planen bør inneholde kostnadsoverslag over de foreslåtte tiltakene, den må vurdere om andre tiltak er nødvendige og hvordan tiltakene skal prioriteres. Avhengighet mellom tiltak og dermed rekkefølgen de må gjennomføres i må også utredes. OUS er enig i at en implementeringsplan vil være hensiktsmessig, men denne kan uansett ikke lages av en styringsgruppe. Det må i så fall nedsettes en arbeidsgruppe, og da med basis i CRIStin, som er tiltenkt en sentral rolle i implementeringen. Rapportens del 3. Bakgrunn og drøfting Arbeidet for åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner har foregått i mange år. Det gjenstår mye arbeid før de forskningspolitiske målene på området er realisert, og arbeidsgruppen mener at det er en del av forskersamfunnets ansvar å få bedre fremdrift i dette arbeidet. I del tre av rapporten drøftes en del sentrale problemstillinger rundt arbeidet med åpen tilgang. Departementet ber om respons på den drøftingen som er gjort og ber samtidig om å belyse relevante aspekter som ikke er tatt opp i denne drøftingen. Begrensning i den akademiske frihet? OUS mener det ikke legges noen begrensninger på den akademiske frihet så lenge det ikke pålegges publisering i bestemte tidsskrifter. Gull, grønn, hybrid åpen tilgang? OUS mener at alle varianter må aksepteres på kort sikt, selv om man anser gull åpen tilgang som det langsiktige målet. Den enkelte institusjon må kunne gjøre sine valg i lys av de insentiver, praktiske løsninger og andre rammebetingelser som gjelder til enhver tid. Økonomisk støtte også til grønn åpen tilgang bør innføres for å få fortgang i deponeringen. Vanskelig tilgang til frikjøpte artikler er anført som et problem, men omfanget av dette problemet er ikke dokumentert i rapporten. Med mindre dette er et vesentlig problem bør også frikjøp gis delvis refusjon. Samfunnsnytte og global solidaritet OUS er enig i resonnementene rundt global solidaritet, ikke minst i et pasientperspektiv, samt næringslivets behov. Norge har en mindre næringslivsrelatert helseforskning enn i Danmark, men det interessante spørsmålet er om den kunne vært mer omfattende med åpen tilgang. En ny publiseringsøkonomi OUS forstår problembeskrivelsen og behovet for å presse de store forlagene. Samtidig har OUS en viss Åpen tilgang høringsuttalelse Oslo universitetssykehus Side 4

5 forståelse for at enkeltforskere opplever det som urimelig at frikjøp av enkeltartikler ikke får noe støtte innenfor dagens ordning. En pragmatisk løsning kan være å gi en mer begrenset støtte, dvs. et maksimalt beløp pr. artikkel eller en lavere refusjonsprosent enn for gull åpen tilgang. Hvem betaler? OUS sin erfaring, basert på bruk av STIM-OA-ordningen, er at de fleste publiseringsavgiftene er betalt av UiO-fond eller over prosjektbudsjetter. En mindre andel er betalt over ordinære avdelingsbudsjett eller gavemidler. Det har ikke vært løftet opp som et problem at forskeren selv har blitt sittende med regningen til slutt (selv om de må legge ut). Problemet vil øke dersom gull åpen tilgang skulle bli et krav. Samlefakturaer bør være mulig i en ny publiseringsøkonomi, men så lenge OA-tidsskriftene vil sikre seg betaling før publisering, og STIM-OA heller ikke sikrer betaling i forkant, forventer vi at det fortsatt vil måtte være mange enkeltfakturaer. Den norske publiseringsindikatoren Utvalgets rapport drøfter hvorvidt indikatoren har effekt på individnivå og om nivåinndelingen av tidsskriftene bør avskaffes eller brukes aktivt for fremme valg av tidsskrifter med åpen tilgang. OUS mener, som påpekt ovenfor, at evalueringen av effekten av publiseringsindikatoren ikke uten videre kan overføres til helseforetakssektoren, fordi det ikke skjer noen fordeling etter samme kriterier under nivået regionalt helseforetak. Likevel kan det ha en liten effekt på grunn av samarbeidet med UH-sektoren og signalverdi. OUS støtter ikke endringer i systemet for nivåinndeling fordi det er et ineffektivt virkemiddel, og fordi man blander seg inn i en rangering etter kvalitetskriterier, særlig hvis man skulle gå for en radikal kvotering av tidsskrifter med gull åpen tilgang. Vi er enig i at nivåinndelingen er en konserverende mekanisme, men det gjelder i forhold til alle nye tidsskrifter, og tidsskrifter med åpen tilgang skulle ha minst like gode forutsetninger for å opparbeide en leserkrets og få siterte artikler innenfor de aktuelle fagfelt. Eksempler på at nye tidsskrifter med åpen tilgang i stor grad har tatt inn artikler med lav kvalitet tyder på at det ikke bør lempes på kvalitetskravene. OUS mener videre at en egen faktor for åpen tilgang er et hakk mer effektivt, men ordninger med direkte refusjon er langt mer effektivt dersom man først har bestemt seg for å støtte åpen tilgang økonomisk. Kanalregister og andre fellestjenester OUS er enig i at det er viktig at dette fungerer godt. Evaluering av forskning OUS er enig i at bruken av Journal Impact Factor bør unngås. Men i praksis vil omfattende evalueringer også omfatte siteringsbaserte kvantitative vurderinger; de må bare være mer fagområdespesifikke, og fortrinnsvis basert på de faktiske siteringene for involverte forskernes/enhetenes artikler. Det er derfor viktig at mer omfattende siteringsdata er tilgjengelig i Norge. Evaluering av forskere med kun nye publikasjoner vil imidlertid fortsatt være en utfordring. Internasjonal koordinering OUS støtter dette. Viktig at forskerne møter like vilkår når de samarbeider internasjonalt. Krav om deponering/deponering for tungvint OUS er enig i at dette kan være et krav, men først må det bli bedre funksjonalitet, og gjerne felles nasjonal løsning. OA-artikler må kunne importeres via CRIStin, men da kan krav om at det skal skje på publiseringstidspunktet føre til merarbeid. Når artikkeldataene er importert i CRIStin vil det være enklere. Det virker som BIBSYS/Brage er et alternativ for deponering som bør vurderes. Sosiale medier OUS er enig i at deling via forskernettverk ikke er det samme som åpen tilgang. Forfatterrettigheter OUS oppfatter det slik at kopivederlaget først og fremst gjelder kopiering av lærebøker, og i mer begrenset grad vitenskapelige bøker og artikler. Uansett kan ikke finansiering av stipendordninger være et viktig argument for å begrense åpen tilgang. Norske humsam-tidsskrift og norsk som forskningsspråk OUS har ingen sterke interesser i dette, men mener den skisserte finansieringsløsningen virker hensiktsmessig. Åpen tilgang høringsuttalelse Oslo universitetssykehus Side 5