FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Psykisk helse November 2009
FORORD Denne forvaltningsrevisjonsrapporten er gjennomført på oppdrag fra kontrollutvalget i i perioden mars 2009 juni 2009. Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Denne undersøkelsen oppsummerer resultatene fra undersøkelsen. Ansvarlig for gjennomføring av undersøkelsen har vært forvaltningsrevisor Regie Sjø Jodal. Bodø, den 26. november 2009 Svein Erik Moholt ansvarlig forvaltningsrevisor Sign. Regie Sjø Jodal forvaltningsrevisor Salten kommunerevisjon IKS 1
Innholdsfortegnelse FORORD... 1 0. SAMMENDRAG... 3 1. INNLEDNING... 4 2. PROBLEMSTILLINGER, DEFINISJONER OG AVGRENSNINGER... 5 2.2 Problemstillinger... 5 2.3 Definisjoner... 5 2.4 Avgrensning... 5 3. METODE OG GJENNOMFØRING... 6 4. REVISJONSKRITERIER... 6 5. FAKTA OG VURDERINGER... 7 5.1 Har kommunen et tjenestetilbud innen psykisk helsearbeid som er i tråd med lovverk og statlige føringer?... 8 5.1.1 Fakta... 8 5.1.2 Vurderinger... 10 5.2 Ivaretas hensynet til brukermedvirkning?... 11 5.2.1. Fakta... 11 5.2.2 Vurderinger... 12 5.3 Hvordan fungerer samarbeidet med andre faggrupper og forvaltningsnivåer?... 13 5.3.1 Fakta... 13 5.3.2 Vurderinger av samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og -organer... 14 6. KONKLUSJONER... 15 7. ANBEFALINGER... 17 8. RÅDMANNENS UTTALELSE... 18 REFERANSELISTE... 19 VEDLEGG 1 Rådmannens kommentar... 20 Salten kommunerevisjon IKS 2
0. SAMMENDRAG Salten kommunerevisjon IKS har i denne undersøkelsen forsøkt å kartlegge og vurdere i hvilken grad har et tjenestetilbud innenfor psykiske helsetjenester som er i tråd med lovverket og de føringer som ligger i den nasjonale opptrappingsplanen. Opptrappingsplanen ble satt på dagsorden ved regjeringens fremlegg av St. prp. nr. 63 (1997-98). Planen etablerer konkrete tiltak og en forpliktende økonomisk opptrapping for å styrke tilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Planperioden strakk seg i første omgang over perioden 1999-2006, men ble ved nytt stortingsvedtak høsten 2003 utvidet til 2008. Gjennom overordnede prinsipper som normalisering og mestring av egen hverdag vektlegger opptappingsplanen betydningen av tilrettelagte boliger, utbygging av aktivitetstilbud, det å inngå i en sosial sammenheng, samt kulturell stimulans. Brukermedvirkning er et gjennomgående, underliggende prinsipp. Regelverket er i løpet av planperioden blitt godt utbygget og omfatter i dag lover, forskrifter, rundskriv fra departement og direktorat, samt veiledere til bruk i kommunene. Til tross for sterkt kommunalt selvstyre, er det for psykisk helsearbeid etablert er rekke plikter for kommunene. Opptappingsplanen etablerer i denne sammenheng en minstestandard for omfang og kvalitet på kommunens tilbud. I undersøkelsen ligger følgende problemstilling til grunn: 1. Har kommunen et tjenestetilbud innen psykisk helsearbeid som er i tråd med lovverk og statlige føringer? 2. Ivaretas hensynet til brukermedvirkning? 3. Hvordan fungerer samarbeidet med andre faggrupper og forvaltningsnivåer? Innsamlingen av data baserer seg på dokumentstudier samt intervju med en rekke personer som arbeider med psykiatriske tjenester i kommunen. Våre funn i Sørfold viser: - Tjenestemottakere innen psykiatritjenesten som har behov for bolig får tildelt dette uten noen ventetid, men personer med både rusproblemer og psykiske lidelser mangler i perioder tilfredsstillende bolig. Dette indikerer at det ikke er et tilstrekkelig dimensjonert boligtilbud for denne gruppen i kommunen. - Aktivitetstilbudet for mennesker med psykiske lidelser er tilfredsstillende. - Mental helse er en aktiv samarbeidspartner for tjenesten i kommunen. - Samarbeid innad i kommunen fungerer bra og en rekke andre samarbeidsrelasjoner med blant annet Røsvik bo- og behandlingshjem og RKK får vi oppgitt fungerer bra. - Samarbeidet med SPS er etter det vi forstår ikke tilfredsstillende. Salten kommunerevisjon IKS 3
1. INNLEDNING I følge forskrift om revisjon skal kommunens virksomhet være gjenstand for forvaltningsrevisjon. Gjennomføringen av prosjektet er bestilt av kontrollutvalget i Sørfold kommune i sak om planlegging plan for forvaltningsrevisjon 2007-2010. Kontrollutvalget ønsker vurdert i hvilken grad kommunen har et tjenestetilbud til voksne med psykiske lidelser, som er i tråd med lovverket og de føringer som ligger i den nasjonale opptrappingsplanen for psykisk helsevern jf. St. prp. nr. 63 (1997-98). Den nasjonale opptrappingsplanen for perioden 1999 2008 har som siktemål å styrke alle ledd i behandlingskjeden og skape et helhetlig og sammenhengende behandlingsnettverk, hvor brukerperspektivet hele tiden skal være i fokus. Behovet for en nasjonal opptrappingsplan ble avdekket i St. mld. nr. 25 (1996/1997), og hovedproblemene ble oppsummert slik i denne meldingen: Det forebyggende arbeidet er for svakt Tilbudene i kommunene er for få Tilgjengeligheten til spesialisthelsetjenester er for dårlig Opphold i institusjon blir ofte for kortvarige Utskrivning er mangelfullt planlagt Oppfølgingen er ikke god nok Og videre at: «Pasientene får ikke all den hjelp de trenger, personalet føler ikke at de får gjort en god nok jobb, og myndighetene makter ikke å gi befolkningen et fullverdig tilbud». Salten kommunerevisjon IKS 4
2. PROBLEMSTILLINGER, DEFINISJONER OG AVGRENSNINGER 2.2 Problemstillinger For å undersøke om tjenestetilbudet til psykisk syke i er tilfredsstillende, i henhold til nasjonal opptrappingsplan og lovverk, er følgende problemstillinger utledet: 1. Har kommunen et tjenestetilbud innen psykisk helsearbeid som er i tråd med lovverk og statlige føringer? 2. Ivaretas hensynet til brukermedvirkning? 3. Hvordan fungerer samarbeidet med andre faggrupper og forvaltningsnivåer? 2.3 Definisjoner Med psykisk helsearbeid i kommunen menes de tiltak som er rettet mot mennesker med psykiske lidelser og konsekvenser av lidelsene hos den enkelte, deres familier og nettverk. Oppgaver og tjenestetilbud overfor mennesker med psykiske lidelser følger av sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. I helsesektoren er det vanlig å omtale personer som mottar tjenester som pasienter, og i de senere årene har også denne gruppen blitt omtalt som brukere. Et utvalg som utredet samordning av, og samhandling i helse- og sosialtjenestene, besluttet å benytte nøytrale begreper på helse- og sosialtjenester og mottakerne av disse tjenestene. Som erstatning for begrepene pasient, bruker, klient og lignende, benyttet utvalget tjenestemottaker 1. Personer som benytter seg av s tjenestetilbud for mennesker med psykiske lidelser, tilhører ulike kategorier mennesker. Noen personer har langvarige psykiske lidelser, andre personer befinner seg i livskriser, og har ikke behov for et langvarig behandlingstilbud, andre igjen er pårørende til personer med psykiske lidelser. I tråd med ovennevnte utvalg blir begrepet tjenestemottaker brukt i det følgende som betegnelse på personer som benytter seg av kommunens tjenestetilbud beregnet for mennesker med psykiske lidelser. 2.4 Avgrensning Prosjektet avgrenses til å gjelde tilbudet som gis til voksne, psykisk syke personer over 18 år, som mottar kommunale helse- og sosialtjenester og som bor utenfor institusjon. Psykisk helsearbeid som innebærer bruk av tvang faller utenfor kommunens primære oppgaver på dette fagfeltet og omtales ikke i denne rapporten. 1 NOU 2004:18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene. Samordning og samhandling i sosial- og helsetjenestene, kap. 1. Salten kommunerevisjon IKS 5
3. METODE OG GJENNOMFØRING Undersøkelsen er gjennomført i henhold til Norges kommunerevisorforbunds Standard for forvaltningsrevisjon RSK 001. Data er samlet inn gjennom intervju og dokumentanalyse. Undersøkelsene baserer seg på intervju med administrativ leder for Helse i Sørfold kommune, leder for Miljøtjenesten, psykisk helsearbeider, samt studier av dokumenter. 4. REVISJONSKRITERIER Revisjonskriterier er en samlebetegnelse på de krav eller forventninger som er lagt til grunn for å vurdere kommunens virksomhet innen psykisk helsearbeid. Disse kriteriene er fastsatt med basis i følgende kilder; lovtekster og forskrifter, politiske vedtak og føringer, kommunens egne retningslinjer, anerkjent teori på området og andre sammenlignbare virksomheters løsninger og erfaringer. Revisjonskriteriene er viktig for å kunne vurdere avvik eller svakheter. Kriteriene holdt sammen med faktagrunnlaget danner basis for de analyser og vurderinger som foretas og de konklusjoner som trekkes. I dette prosjektet er følgende kilder benyttet som revisjonskriterier: Lov om helsetjenesten i kommunene (Lov av 19.11.1982 nr.66) Lov om sosiale tjenester m. v. (Lov av 13.12.1991 nr. 81) Lov om spesialisthelsetjeneste m. m. (Lov av 2.7.1999 nr. 61) Forskrift om individuell plan (23.12.2004 nr. 1837) St. prp. nr. 63 (1997-1998). «Om opptrappingsplanen for psykisk helse 1999 2008 Endringer i statsbudsjettet for 1998». Plan for psykisk helse 2007-2010 Lovverket og opptrappingsplanen etablerer forpliktelser for kommunen som kan grupperes i fire hovedkategorier: Bolig- og hjemmebaserte tjenester Tilbud rettet mot sosialt fellesskap og aktiviteter Individuelt tilrettelagte tilbud Samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og -organer En detaljert utledning av revisjonskriteriene vil fremgå i eget avsnitt under hver enkelt problemstilling. Salten kommunerevisjon IKS 6
5. FAKTA OG VURDERINGER Innledningsvis i dette kapitlet beskrives psykisk helsearbeid i generelt. Videre vil kriterier, fakta og vurderinger for hver problemstilling bli gjennomgått. Psykisk helsearbeid i Det ble satt fokus på utvikling av tjenester for mennesker med psykiske lidelser i Sørfold kommune i 1998, da handlingsplan for tiltak til mennesker med psykiske lidelser ble utarbeidet. I tillegg ble en kartlegging av voksne med psykiske lidelser gjennomført første halvår at 1998, hvor behov for tilbud fra kommunens side fremover i tid ble skissert. Kartleggingen ble gjennomført ved en metode kalt, «Helhetlig psykiatriplanlegging» utarbeidet av Sintef i Trondheim. Med bakgrunn i planen ble det opprettet et psykiatrisk fagteam, samt en stilling øremerket psykisk helsearbeid. Da det legges vekt på hele befolkningen, har målgruppen for planen blitt endret fra å være en plan for mennesker med definerte psykiatriske lidelser, til å skulle være en «plan for psykisk helsearbeid i Sørfold» og som har hele befolkningen i fra 0-100 år som målgruppe 2. Den lokale planen for det generelle tjenestetilbudet er beskrevet i psykiatriplanen, men endelig samkjøring mellom plan, faktiske personellressurser og ny organisatorisk forankring er ikke foretatt 3. Psykisk helsearbeid i er organisert i enhet Helse og enhet Omsorg. Enhet Helse overtok ansvaret for deler av psykiatritjenesten i januar 2009. I enhet Helse er det en stilling som psykiatrisk helsearbeider og en halv stilling knyttet til skolehelsetjenesten. Stillingen som psykiatrisk helsearbeider ble besatt i mars 2009, som et lavterskeltilbud. I Miljøtjenesten er det 5 ansatte i 2,9 stillinger. 50% av dette er koordinatorstilling for miljøtjenesten. Denne tjenesten er underlagt enhet Omsorg. Tjenesten ivaretar i hovedsak tiltak og oppfølging av tjenester innen psykisk helsearbeid, samt at det er en stor del rusrelaterte problemer i tilknytning til oppfølging av tjenestemottakere. Fagteamet for rus/psykisk helse som ble etablert som følge av intensjonene med opptrappingsplanen hadde som ansvarsområde å ajourføre kommunens plan for psykisk helse, samt igangsetting og oppfølging av tiltakene i planen. Dette fagteamet hadde faste møter hver 14. dag i de første 8 år, og var tverrfaglig sammensatt av flere tjenester i kommunen 4. I følge psykisk helsearbeider Gøran Jensen, fungerer dette fagteamet nå for tiden mest i forhold til skolehelse og barnehage, da det først og fremst er BUP som møter fra 2. linje, og følgelig blir det da først og fremst deres problemstillinger som blir tatt opp. I Kommuneplan for Sørfold er kommunens visjon: Trivsel framtid utvikling. Hovedmål for kommunen er: - Godt å vokse opp - Godt å være voksen - Godt å leve som gammel og/eller ufør - Utvikle levevilkår, kulturliv og næringsliv ut fra tilgjengelige ressurser - Samarbeide mellom kommune, næringsliv, lag/foreninger og den enkelte innbygger for økt trivsel 2 Plan for psykisk helsearbeid i 2007-2010 3 I følge enhetsleder Helse Jarand Gjestland 4 I følge leder for miljøtjenesten Kristin Bjånes Salten kommunerevisjon IKS 7
5.1 Har kommunen et tjenestetilbud innen psykisk helsearbeid som er i tråd med lovverk og statlige føringer? Revisjonskriterier for bolig og hjemmebaserte tjenester Kommunen har en lovpålagt plikt til å skaffe midlertidig og permanent bolig til mennesker som ikke kan skaffe seg det på ordinært vis, herunder også boliger med heldøgns omsorg 5. Opptrappingsplanen skisserer klare målsettinger for å bedre boligsituasjonen for mennesker med psykiske lidelser. På bakgrunn av dette kan det utledes hva kommunen skal og bør gjøre for å ivareta målsettingene på området: Skaffe oversikt over boligsituasjonen for mennesker med psykiske lidelser Nedfelle tiltak for å sikre tilrettelagte boliger i kommunens psykiatriplan Planlegge boliger for denne gruppen i sammenheng med kommunens øvrige planverk Skaffe boliger til de som har slikt behov, herunder å bygge flere boliger Sørge for tilstrekkelig bistand og opplæring for å kunne bo i egen bolig Sikre årlig rapportering til Sosial- og helsedirektoratet om antall ressurskrevende brukere og kostnadene fra foregående år. Revisjonskriterier for tilbud rettet mot sosiale aktiviteter og fellesskap Det er ingen lovpålagte eller entydige krav til innrettningen av kommunens aktivitetstilbud. Det ligger likevel sterke føringer for hva slags tilbud kommunen bør ha gjennom hva slags tilbud det blir gitt statlige tilskudd til å styrke. Dagsentertilbud, støttekontakter og kultur- og fritidstiltak nevens særskilt 6. Noen underliggende prinsipper blir nevnt som plikter for hva kommunen bør fokusere på: Bringe mennesker med psykiske lidelser ut av isolasjon og apati Trekke det eksisterende nettverket rundt den enkelte med i planleggingen av tjenester Styrking av sosiale og praktiske ferdigheter Tilrettelegge for fysisk aktivitet Legge til rette for aktiviteter som oppleves meningsfylte Etablering av sosiale møteplasser, hvor samhandling baseres på gjensidighet og likeverd mellom tjenestemottakere og ansatte 5.1.1 Fakta Bolig og hjemmebaserte tjenester har nettopp bygd et bokollektiv for personer med psykiske lidelser i Straumvassveien som består av fire leiligheter. Dette bokollektivet ligger ved siden av boligkomplekset Strandmyra, som er beregnet for eldre personer. I Straumvassveien er det to ledige boliger og av den grunn er det ikke planer om å bygge flere slike boliger. I følge rådmannen vil ikke ledige boliger til personer med psykiske lidelser bli brukt til personer som både har rusproblemer og psykiske lidelser. Årsaken er at man har funnet det uheldig å 5 Jf. Lov om sosiale tjenester 3-4, 4-2 ledd d. og 4-5. 6 St. prp. nr. 63 (1997 1998) Salten kommunerevisjon IKS 8
blande disse gruppene. I tillegg er det etablert hjemmebasert omsorg for tjenestemottakere med psykiske lidelser 7. Ei nemnd i kommunen foretar tildeling av institusjonsplasser og oppretter tiltak for hjemmebasert omsorg i følge leder for miljøtjenesten. Det er behov for boliger for de med rusproblemer i kommunen, selv om mange av disse tjenestemottakerne drar til Fauske eller Bodø, siden oppleves som en noe liten og gjennomsiktig kommune av dem 8. Det arbeides med å skaffe boliger til denne gruppen, slik at de ikke skal mangle tak over hodet. Det kan være at de midlertidig får innpass i en campingvogn på en campingplass, i tillegg til at det gis hjelp til å søke på det private markedet og i de kommunale boligene 9. Tidligere hadde rusfeltet for liten plass i arbeidet med psykiske helsetjenester og ennå må det arbeides mye mer med dette, både i forhold til planverk og i forhold til det praktiske arbeidet rundt rusbrukerne i følge leder for miljøtjenesten. Tjenestemottakerne får hjelp i forhold til enkeltvedtak og behov. Det utarbeides turnusoppsett, som styres mye av de enkeltvedtak tjenestemottakerne har. Det blir prioritert å ha ansatte i miljøtjenesten på jobb i helgene, da det er i helgene det som oftest er vanskelig for tjenestemottakerne 10. Noen av tjenestemottakerne har familie og venner rundt seg, så der det er mulig samarbeider miljøtjenesten med disse, i forhold til ferie og lignende. Det er videre hjemmetjenesten som har ansvar for medisinering, samt bistand om natten. Ellers blir det bedt om ressurser ut fra de behov tjenestemottakerne har, også i forhold til behov for nattevakt for eksempel i en oppstartsfase 11. Tilbud rettet mot sosiale aktiviteter og fellesskap Aktivitetstilbudet for mennesker med psykiske lidelser i er organisert i miljøtjenesten. I tillegg har den psykiske helsearbeideren under enhet Helse en funksjon i forhold til aktivitetstilbudet, blant annet som samarbeidspartner. Dette kommer i tillegg til direkte arbeidsoppgaver relatert til tilbud om aktiviteter og fellesskap. Helsearbeideren har i tillegg til leder for miljøtjenesten, god kontakt med brukerorganisasjonen Mental Helse 12. For å bidra til at kommunens innbyggere skal komme seg lett ut og møtes, har kommunen anskaffet leiebil og egen buss. Dette siden den viktigste begrensende faktoren for samhandling er transporttilbudet 13. Det er et mål for kommunen at det skal kunne kombineres at mennesker møtes til fysisk aktivitet og til sosiale aktiviteter 14. Dette mener enhetsleder Helse at kommunen har fått til, i og med at det nettopp er bygget idrettshall samtidig som det er etablert et treffsted, «Bakeriet», som er lokalisert i nærheten av hallen. 7 I følge enhetsleder Helse Jarand Gjestland 8 I følge leder for miljøtjenesten Kristin Bjånes 9 I følge leder for miljøtjenesten Kristin Bjånes 10 I følge leder for miljøtjenesten Kristin Bjånes 11 I følge leder for miljøtjenesten Kristin Bjånes 12 I følge psykisk helsearbeider Gøran Jensen og leder for miljøtjenesten Kristin Bjånes 13 I følge leder for miljøtjenesten Kristin Bjånes 14 I følge enhetsleder Helse Jarand Gjestland Salten kommunerevisjon IKS 9
Alle organiserte aktiviteter som miljøtjenesten foretar er på onsdager, hvor de enten har miljøkafé i «Bakeriet» eller drar på turer. Miljøkafeen har åpent fra 10.00 til 15.00 ved «Bakeriet». Kommunens buss henter personer dersom det er mange som skal delta, er det få personer som skal være med så benytter enheten leiebil. Miljøtjenesten merker at det er et helt annet aktivitetsnivå, spesielt på hverdager, etter at de fikk leiebil. Nå har de mulighet til blant annet å dra til Fauske og handle dersom noen ønsker det, siden det er blitt enklere å gjøre «vanlige» ting. Ellers forsøker tjenesten å være så mye som mulig ute på turer. I vinter har det blant annet vært arrangert to turer for å fiske på isen, noen turer til Bodø for å handle, samt en tre - dagers tur til Lofoten nå i juni 15. Foruten de organiserte aktivitetene på onsdager er det lunsj-kafé ved «Bakeriet» på tirsdager og da kan alle som ønsker delta. Det er få tjenestemottakere av psykiatritjenester som deltar på tirsdager i følge leder for miljøtjenesten. Miljøtjenesten følger personer som ønsker å delta ved gudstjenester og ellers i forhold til de interesser de har 16. Det er mange som har hjemmebaserte tjenester fra miljøtjenesten, hvor det gis praktisk bistand for å lære å gjøre ting selv. Det forsøkes for tiden å ha to miljøarbeidere på vakt enkelte helger, slik at de som ønsker kan gå på kino, være på miljøkaffen og lage mat eller dra på tur 17. Sørfold hallen som nettopp er bygget blir benyttet når det er åpen hall av enkelte tjenestemottakere. Men da det ikke er noe ordinært busstilbud så viser det seg at det ikke er så mange som kommer seg dit ved egen hjelp i følge enhetsleder helse, han legger til at det hele tiden handler om transport. Noen har i tillegg deltatt på svømmekurs hvor ansatte ved miljøtjenesten da har fulgt deltakerne dit. Ved Siso vekst er det enkelte tjenestemottakere som arbeider på dagtid. Miljøtjenesten har god kontakt med enhet Kultur, hvor de hele tiden blir oppdatert på aktiviteter som blir arrangert i kommunen, som for eksempel fjelltrim. Nå i vår ble miljøtjenesten forespurt av enhet Kultur, om tjenestemottakerne kunne lage fjelltrimskilt i tre som skulle settes opp rundt omkring i kommunen. Disse skiltene er nå ferdige i følge leder for miljøtjenesten. To ansatte i sosialtjenesten i har deltatt sammen med ansatte i Fauske kommune og ansatte i Saltdal kommune og arrangert støttekontaktkurs for støttekontakter med oppfølging av NMU, Norsk forening for utviklingshemmede, i følge leder for miljøtjenesten. 5.1.2 Vurderinger Vurdering av bolig og hjemmebaserte tjenester Det vurderes slik at er en liten og oversiktlig kommune, hvor de som arbeider i psykiatritjenesten har oversikt over hvem som har behov for tjenester. Boligtilbudet til mennesker med psykiske lidelser i, blir ikke i tilstrekkelig grad utviklet i tråd med føringer gitt i opptrappingsplanen, siden det ikke er nok boliger til personer med rusrelaterte problemer. Det positive er at det nettopp er bygget nye boliger 15 I følge leder for miljøtjenesten Kristin Bjånes 16 I følge leder for miljøtjenesten Kristin Bjånes 17 I følge leder for miljøtjenesten Kristin Bjånes Salten kommunerevisjon IKS 10
og at det fortsatt er flere boliger ledig, for personer med psykiske lidelser uten rusproblemer. Vurdering av tilbud rettet mot sosiale aktiviteter og fellesskap Det vurderes slik at aktivitetstilbudet for mennesker med psykiske lidelser i Sørfold kommune er tilfredsstillende. Det er etablert et variert tilbud som i følge krav, opptrappingsplan og lovverk tar sikte på å trekke mennesker ut av isolasjon og etablere nye sosiale nettverk. Det er positivt at kommunen har anskaffet leiebil og at de også har egen buss, som kan benyttes overfor tjenestemottakere som ikke kommer seg til aktiviteter ved egen hjelp. 5.2 Ivaretas hensynet til brukermedvirkning? Revisjonskriterier for individuelt tilrettelagte tilbud Opptrappingsplanen legger opp til at tjenestemottaker skal ha innflytelse over det tjenestetilbudet som gis, både til en selv og generelt i kommunen. Individuelle planer og brukermedvirkning er sentrale elementer i så henseende. Kommunen har, i følge forskrift, hovedansvar for etablering og iverksetting av individuell plan til tjenestemottaker, som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, og som ønsker slik plan 18. Kommunen forplikter å sørge for: At det etableres systemer for individuell plan Opplæring av ansatte i utarbeidelse og bruk av individuell plan At det etableres en koordinator for planarbeidet At det utarbeides individuelle planer som beskrevet i forskrift At koordinator finner frem til samarbeidende instanser At planen evalueres i samarbeid mellom tjenestemottaker og koordinator Tjenestemottakerne skal delta i utforming av aktivitetshus og informasjonssentre etc. Tjenestemottakerne skal delta med representanter i ulike fora og arenaer 5.2.1. Fakta deltok i et prosjekt i 2008, i regi av Nav, for å utvikle rutiner og systemer for utarbeidelse og bruk av IP. Prosjektet bestod av en kommunal arbeidsgruppe med personer fra 5 kommuner; Beiarn, Steigen, Saltdal, Fauske og Sørfold. Dette skjemaet ligger nå på hjemmesida til kommunen på internett 19. Det er fem ansatte i miljøtjenesten hvorav to er fagpersoner som har med utarbeidelse av IP å gjøre. Det er en tjenestemottaker som har søkt om IP, men er ikke kommet i gang med IP da søker ikke er motivert. Men det arbeides tett med andre faggrupper, da dette er en liten og oversiktlig kommune. Blant annet arbeides det godt sammen med Siso Vekst i følge leder for miljøtjenesten. 18 Jf. Lov om sosiale tjenester 4-3a. og 8-4. 19 I følge leder for miljøtjenesten Kristin Bjånes Salten kommunerevisjon IKS 11
For å trekke det eksisterende nettverket rundt den enkelte med i planlegging av tjenesten, samarbeides det godt med de som har familie. I de aller fleste vedtakene står det noe om å forebygge isolasjon, i følge leder for Miljøtjenesten. Det som ofte er årsaken til at personer søker om psykiske helsetjenester, er isolasjon, samt det å forebygge rus. En suksessfaktor for Miljøtjenesten i arbeidet med å forebygge rus, har vist seg å være at tjenestemottakerne kommer seg ut og er i aktivitet 20. Det ble gjennomført brukerundersøkelse i hjemmetjenesten, sosialtjenesten, miljøtjenesten og i støttekontaktordningen for ca. 2 år siden 21. Brukerne deltar ikke i utforming av hjemmesiden på internett, men Mental Helse kommer i ulike sammenhenger med innspill fra brukersiden, blant annet har de deltatt i utarbeidelse av aktivitetssenteret «Bakeriet». Miljøtjenesten har en representant inne i styret til «Bakeriet». Leder for miljøtjenesten har vært med i styret i Mental Helse siden oppstart av organisasjonen i 2006, men kommunen har nå bestemt at det ikke skal være noen fra kommunen med lengre. Leder for miljøtjenesten er nå med i styret i Mental Helse som privatperson frem til neste årsmøte. Mental Helse forsøker å være veldig synlig og veldig aktiv 22. Dette skjer blant annet i forhold til Verdensdagen for psykisk helse hver høst, hvor de gjennomfører ulike aktiviteter i regi av Mental Helse. 5.2.2 Vurderinger utarbeider rutiner og system for etablering av individuelle planer gjennom IP - prosjektet. I en liten kommune som Sørfold er mulighetene for å gi informasjon gode. Det er positivt at kommunen utarbeider enkeltvedtak, når det gjelder psykiatriske tjenester, slik at det blir forutsigbart for mottakerne av tjenestene. Det gis dermed mulighet til å påklage vedtak. Det er positivt at familie og andre trekkes inn ved behov og at det har vært gjennomført en rekke brukerundersøkelser i kommunen de senere årene, slik at kommunen ivaretar hensynet til brukermedvirkning. Det er også positivt at brukerorganisasjonen Mental Helse er med i ulike fora og arenaer og i utformingen av aktiviteter ved «Bakeriet», samt gjennomfører aktiviteter på «Verdensdagen» for psykisk helse hver høst. Dette medvirker også til brukermedvirkning i kommunen. 20 I følge leder for miljøtjenesten Kristin Bjånes 21 I følge leder for miljøtjenesten Kristin Bjånes 22 I følge leder for miljøtjenesten Kristin Bjånes Salten kommunerevisjon IKS 12
5.3 Hvordan fungerer samarbeidet med andre faggrupper og forvaltningsnivåer? Revisjonskriterier for samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og -organer Sosialtjenesten i kommunen og spesialisthelsetjenesten har en gjensidig, lovpålagt plikt til samarbeid om tjenestemottakere og de krav de har på ulike tjenester 23. Dette innebærer at kommunen både har forpliktelser og rettigheter. Ut fra dette kan følgende utledes: 5.3.1 Fakta Samarbeid internt i kommunen Interkommunalt samarbeid Samarbeid med lokale, statlige organer (NAV) Samarbeid med Distriktspsykiatriske sentre (DPS) Samarbeid med frivillige organisasjoner Samarbeid med spesialisttjenester Kommunen har hovedansvar for å følge opp og koordinere tjenester Psykiatritjenesten i har jevnlige møter med andre faggrupper, hvor det innad i kommunen er lav terskel for formell og uformell kontakt. Før omorganiseringen da kommunen hadde en pleie og omsorgssjef med ansvar for hjemmebasert omsorg, var det jevnlige møter og en hel del uformell kontakt i følge leder for enhet Helse. I og med at kommunen har vært igjennom en omorganisering, hvor det først nå er kommet på plass fagfolk i de forskjellige funksjonene, er det håp om at samme måten å arbeide på kan reetableres, mener leder for enhet Helse. Det er videre fortløpende kontakt med både psykisk helsearbeider i skolehelsetjenesten og med den psykiske helsearbeideren som er underlagt enhet Helse 24. Når det gjelder samarbeid med SPS, så oppleves dette samarbeidet som problematisk fra kommunens side. Det kan henvises ordinært til andre - og tredjelinje tjenester, men det er relativt høy terskel for å få bistand 25. Det finnes ikke noen utadrettet virksomhet fra institusjonen uten at enhet Helse rekvirerer tjenestemottakere som har behov for hjelp. I utgangspunktet jobber enheten etter egen oppfatning, nokså alene. Enheten får kun hjelp i enkelttilfeller og etter ordinær søknad. SPS behandler, skriver ut og prøver å bidra med individuell plan og veiledning i forhold til oppfølging, men det er variabelt hva de får til å bidra med 26. Røsvik bo- og behandlingshjem (RBB), holder til i Sørfold. Dette er en avdeling av SPS og oppleves av kommunen som en grei samarbeidspartner 27. RBB har en litt annen inntaksprofil enn SPS, noe som har gjort det mulig for kommunen å bruke dem som en mellomstasjon. Dette har ført til at «tunge» brukere er holdt utenfor sykehuset. Samarbeidet har kommunen vært veldig fornøyd med 28. 23 Jf. Lov om sosiale tjenester 3-2. 24 I følge leder for enhet Helse, Jarand Gjestland. 25 I følge leder for enhet Helse, Jarand Gjestland. 26 I følge leder for enhet Helse, Jarand Gjestland. 27 I følge leder for enhet Helse, Jarand Gjestland. 28 I følge leder for enhet Helse, Jarand Gjestland. Salten kommunerevisjon IKS 13
og rusteamet ved SPS i Bodø, har ikke fått til et kontinuerlig samarbeid i forhold til Rus i følge leder for miljøtjenesten. Tidligere var det et slikt samarbeid, hvor det da kom en person en gang i måneden og hadde samtaler med tjenestemottakere i kommunen. I følge leder for miljøtjenesten vil det for noen av tjenestemottakerne bli for langt å reise til Bodø for en samtale. Fagansvarlig for rus-/psykisk helsetjeneste i kommunen deltar i Rådet for Salten psykiatrien. Her deltar også representanter fra brukerorganisasjonene Mental helse og Landsforeningen for pårørende til psykisk syke (LPP). Interkommunalt samarbeid mellom Salten-kommunene foregår videre gjennom Regionalt kompetansekontor(rkk), som har tilholdssted i Fauske kommune. RKK arrangerer kurs som ansatte i kommunen deltar på. 2 personer fra kommunen har deltatt i møter om selvmordsproblematikk. Kommunen er med i en gruppe som møtes 2 ganger i året. Det er en todagers samling om våren som Nordlandssykehuset arrangerer, og et dagskurs om høsten som kommunene arrangerer på omgang. 29 5.3.2 Vurderinger av samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og -organer Det virker som om det etablerte samarbeidet innad i kommunen fungerer bra. Vi vurderer ut fra tilbakemeldingene at samarbeidet med SPS ikke er tilfredsstillende. Det eksisterer heller ikke noen form for brukermedvirkning overfor SPS. Det er positivt at det er god kontakt med Røsvik bo - og behandlingshjem, hvor det aktivt vurderes om noen tjenestemottakere kan ha utbytte av opphold der. Det er positivt at enhetsleder for helse i kommunen deltar i Rådet for Salten psykiatrien og at representanter fra brukerorganisasjonene Mental helse også deltar i dette rådet. Videre er det også positivt at det er et Interkommunalt samarbeid mellom Salten-kommunene gjennom RKK, og at det gjennom RKK arrangeres kurs som ansatte i kommunen deltar på. Til sist er det positivt at det er kontakt med «Bikuben» i Harstad, som holder kurs innen psykisk helsearbeid. 29 I følge leder for miljøtjenesten Kristin Bjånes Salten kommunerevisjon IKS 14
6. KONKLUSJONER Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken grad kommunen har et tjenestetilbud innenfor psykisk helse, som er i tråd med lovverket og de føringer som ligger i den nasjonale opptrappingsplanen. I forhold til de tre problemstillingene har vi følgende konklusjoner: 1. Har kommunen et tjenestetilbud innen psykisk helsearbeid som er i tråd med lovverk og statlige føringer? Kommunens forpliktelser har i denne forbindelse blitt gruppert som bolig og hjemmebaserte tjenester og tilbud rettet mot sosiale aktiviteter og fellesskap. Konklusjon for bolig og hjemmebaserte tjenester Det er positivt at de som har behov for bolig får tildelt dette uten noen ventetid. Det er ikke tilfredsstillende at personer med rusproblemer i perioder mangler tilfredsstillende bolig. Det er videre positivt at kommunen har ansatt psykisk helsearbeider, som skal bidra til en utadrettet tjeneste, slik at det skal være lett å ta kontakt med psykiatritjenesten i kommunen ved behov. Ut fra vår vurdering er ikke boligtilbudet tilstrekkelig dimensjonert i forhold til føringer gitt i opptrappingsplanen. Konklusjon for tilbud rettet mot sosiale aktiviteter og fellesskap Det er et tilfredsstillende aktivitetstilbud for mennesker med psykiske lidelser i kommunen, med aktiviteter på hverdager, i helger og høytider. Det er positivt at miljøtjenesten disponerer leiebil og at kommunen har egen buss som ved behov henter og bringer tjenestemottakere. 2. Ivaretas hensynet til brukermedvirkning? Konklusjon for individuelt tilrettelagte tilbud Det er vårt inntrykk at er godt i gang med å utarbeide rutiner og systemer for etablering av individuelle planer gjennom IP-prosjektet. Det vurderes også som bra, at det eksisterende nettverket rundt den enkelte tjenestemottaker, trekkes inn i arbeidet ved behov, og at det har vært gjennomført en rekke brukerundersøkelser de senere årene. Vi vurderer det også som bra at brukerorganisasjonen Mental Helse er en aktiv samarbeidspartner for tjenesten i kommunen. Etter vår vurdering har etablert brukermedvirkning i tråd med statlige føringer. 3. Hvordan fungerer samarbeidet med andre faggrupper og forvaltningsnivåer? Konklusjon for samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og -organer Det er vårt inntrykk at samarbeid innad i kommunen fungerer bra. Samarbeid med SPS oppgis å ikke være tilfredsstillende og bør etter vår oppfatning forbedres. Vi mener det er Salten kommunerevisjon IKS 15
positivt for kommunen at det er god kontakt med Røsvik bo- og behandlingshjem. Det er positivt at leder for enhet Helse deltar i Rådet for Saltenpsykiatrien og at brukerorganisasjoner også deltar i rådet for Salten psykiatrien. Videre er det også positivt at det er et Interkommunalt samarbeid mellom Salten-kommunene gjennom RKK, som arrangerer kurs for ansatte i kommunene. Salten kommunerevisjon IKS 16
7. ANBEFALINGER Bolig og hjemmebaserte tjenester: - Det bør settes i verk tiltak som sikrer at også tjenestemottakere med rusproblemer får lettere tilgang til bolig. Individuelt tilrettelagte tilbud: - Arbeid med Individuell plan bør implementeres hos den enkelte medarbeider og brukes aktivt. Samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og -organer: - Det anbefales at det forsøkes å få til et bedre samarbeid med SPS. Salten kommunerevisjon IKS 17
8. RÅDMANNENS UTTALELSE Rådmannes kommentar til rapporten fremgår som vedlegg 1, side 20. Vi registrerer rådmannens påpekning av at utfordringen med bolig til personer med rusrelaterte psykiske lidelser, har vært forsøkt løst gjennom leie av bolig i nabokommuner. Det er ellers kommentert i rapporten at kommunen har ledige psykiatriboliger. Rådmannens gir uttrykk for at årsaken til at de ledige psykiatriboligene ikke tas i bruk til personer med både psykiatri og rusrelaterte lidelser, er at det er funnet uheldig å blande disse med personer med psykiske lidelser. Innspillet er tatt inn i rapporten. Vi tar rådmannens innspill om at kommunens organisering av samlet psykiatritjeneste, vil bli evaluert, til orientering. Slik vi ser det endrer ikke rådmannens kommentarer rapportens vurderinger og konklusjoner. Salten kommunerevisjon IKS 18
REFERANSELISTE IS-1253/2005 Veileder til forskrift om individuell plan. IS-1332/2005 Veileder til psykisk helsearbeid for voksne i kommunene Rundskriv IS-7/2005. Sosial og helsedirektoratet. NOU 2004:18 Helhet og plan i sosial- og helsetjenesten Styrings- og informasjonshjulet 2006 KOSTRA tall Salten kommunerevisjon IKS 19
VEDLEGG 1 Rådmannens uttalelse Rådmannen gir uttrykk for følgende i forhold til rapporten: side 3: For personer med rusrelaterte psykiske lidelser har det vært forsøkt løst dette med leie av bolig i nabokommuner. Vi har ellers ledighet hva gjelder psykiatriboliger. side 7 I forbindelse med utarbeidelse av plan for pleie, rehabilitering og omsorg vil kommunens organisering av samlet psykiatritjeneste bli evaluert. side 8 At psykiatriboligene ikke nyttes til personer med rusrelaterte lidelser skyldes ikke et politisk utsagn, men at en har funnet det uheldig å blande personer med psykiske lidelser med overnevnte gruppe. Har ingen kommentarer forøvrig. Mvh. Torbjørn Winther rådmann Salten kommunerevisjon IKS 20