Studieprogram V-OPERSPL, BOKMÅL, 2006 HØST, versjon 08.aug.2013 11:09:21 Operasjonssykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Operasjonssykepleierstudiet er en videreutdanning i sykepleie. Det er et heltidsstudium over ett og et halvt år på oppdrag fra Helse Stavanger. Utdanningen består av teoretiske og kliniske studier. De kliniske studiene 33 uker er lagt til Stavanger Universitetssjukehus. Operasjonssykepleier skal gi pasienter som gjennomgår kirurgiske undersøkelser og/eller inngrep individuell sykepleie. For mange pasienter vil situasjonen være livstruende, ustabil og lite oversiktlig og vil være i en tilstand av reell og/eller opplevd trussel mot liv, helse og velvære med liten eller ingen mulighet til å mestre situasjonen på egen hånd. Operasjonssykepleieren skal gjennom observasjon, tolking og vurdering kunne planlegge og iverksette pasientens behov for sykepleie, hindre smittespredning og forebygge komplikasjoner. Operasjonssykepleier må ha kunnskaper, ferdigheter og holdninger om den akutt og/eller kritisk syke pasientens situasjon. Han/hun skal ha inngående kjennskap til operasjonstekniske prinsipper, kirurgiske undersøkelser og behandling. MÅL FOR VIDEREUTDANNING I OPERASJONSSYKEPLEIE: Operasjonssykepleierutdanningen skal kvalifisere sykepleiere til å gi faglig forsvarlig operasjonssykepleie til pasienter som skal gjennomgå kirurgiske undersøkelser og operative inngrep. Universitetet skal legge til rette for at studentene kan tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og utvikle holdninger i samsvar med pasientenes behov og helselovgivningens krav til yrkesutøvelse. Universitetet i Stavanger vil ha et formalisert samarbeid med Stavanger Universitetssjukehus. Skolen vil stimulere til et aktivt læringsmiljø og ansvarsfull og reflektert yrkesutøvelse. Undervisningen vil være basert på det fremste innen forskning og erfaringskunnskap innenfor operasjonssykepleiefaget. Studenten skal under studiet utvikle en selvstendig yrkesidentitet som operasjonssykepleier. Han/hun skal kunne forebygge skader, komplikasjoner, smerter og ubehag for pasienten. Han/hun skal utvikle håndlag, beherske instrumentering og operasjonstekniske prosedyrer ut fra kunnskaper i operasjonssykepleie og støttefag. side 1
V-OPERSPL - Operasjonssykepleie - videreutdanning Operasjonssykepleier skal etter endt utdanning: - Handle etisk og juridisk forsvarlig. - Utøve operasjonssykepleie med respekt for pasienten og pårørende. - Identifisere, vurdere, planlegge og gjennomføre operasjonssykepleie i forbindelse med planlagte og akutte undersøkelser og operative inngrep. - Vurdere pasientenes og deres pårørendes behov for støtte, nærhet og omsorg. - Utføre og ta ansvar for infeksjonsforebyggende arbeid i forhold til pasient, miljø og samfunn. - Reflektere kritisk i yrkesutøvelsen og kunne ta faglige valg. - Mestre bruk og kontroll av medisinsk teknisk utstyr og ha et reflektert forhold til teknologiens muligheter og begrensninger. - Dokumentere og kvalitetssikre eget arbeid, medvirke til faglig utvikling og knytte dette til relevant forskning. - Bearbeide egne reaksjoner i forbindelse med arbeidet og samarbeid med kolleger. - Kunne systematisere og formidle kunnskap til pasienter, pårørende, studenter, medarbeidere og samfunnet. - Samarbeide tverrfaglig og utvikle lederevner. Det fysiske miljøet i en operasjonsavdeling er påvirket av mye medisinsk teknisk utstyr og kjemiske produkter som ved feil bruk kan påføre pasient og personale store skader. Arbeidsmiljøet påvirkes også av støy, stråling, skadelig røyk og smittekilder. I dette miljøet skal operasjonssykepleieren utøve sykepleie. Arbeidet utføres i stor grad i stående stilling og det innebærer ensidige fysiske belastninger i forbindelse håndtering av instrumenter og utstyr. Videreutdanningen i operasjonssykepleie har et verdigrunnlag som bygger på respekt for livet og menneskets egenverd. Studiet tar utgangspunkt i et humanistisk menneskesyn, som innebærer gjensidighet, likeverd, medmenneskelighet og ansvarlighet. ORGANISERING AV STUDIET: De 90 studiepoengene er fordelt mellom teoriemnene og praksisemnene. Følgende hovedemner dekkes: - Samfunnsvitenskap: 15 studiepoeng - Samfunnsvitenskap I (5 sp) - Samfunnsvitenskap II (5 sp) - Samfunnsvitenskap III (5sp) - Naturvitenskap: 10 studiepoeng - Naturvitenskap I (5 sp) side 2
Studieprogram V-OPERSPL, BOKMÅL, 2006 HØST, versjon 08.aug.2013 11:09:21 - Naturvitenskap II (5sp) - Medisin: 20 studiepoeng - Medisin I (5 sp) - Medisin II (10sp) - Medisin III (5sp) - Sykepleievitenskap: 45 studiepoeng - Sykepleievitenskap I (10 sp) - Sykepleievitenskap II (15 sp) - Sykepleievitenskap III (20 sp) Retningslinjer for mappeeksamen: En studentmappe er en samling av notater og annen dokumentasjon som studenten produserer i løpet av et semester. Mappeeksamen er en individuell hjemmeeksamen i første og andre semester. Eksamensbesvarelsen skal være en eksamensmappe som skal bestå av fire arbeider som studenten har skrevet i løpet et semester: Mappeeksamen i første semester skal bestå av: Et fagnotat knyttet til vurdering/sammenlikning av fagartikler. Et fagnotat på grunnlag av en oppgitt tekst eller tema. Et fagnotat som med selvvalgt tema som er i tråd med første semesters studiefokus. Et refleksjonsnotat. Mappeeksamen i andre semester skal bestå av: Prosjektplan for fordypningsoppgaven Et fagnotat på grunnlag av en oppgitt tekst. Et fagnotat som med selvvalgt tema som er i tråd med andre semesters studiefokus. Et refleksjonsnotat. Oppgavebesvarelsen skal være på 4000-5000 ord. Forord, innholdsfortegnelse, referanselister regnes ikke med i besvarelsens lengde (antall ord). Fagnotatene stiftes sammen til en eksamensbesvarelsen. Eksamensbesvarelsen leveres i to eksemplarer innenfor den frist som framgår av eksamensplanen. Det vises ellers til egne retningslinjer for eksamen. side 3
V-OPERSPL - Operasjonssykepleie - videreutdanning KRITERIER FOR BESTÅTT/IKKE BESTÅTT KLINISKE STUDIER: En helhetsvurdering, hvor også faglig skjønn inngår, skal ligge til grunn for karakteren. Utgangspunkt for vurdering av kliniske studier er studiets målsetting og faglige innhold slik det uttrykkes i studieprogram, studentens egen målsetting for kliniske studier og studentens skriftlige avtale for kliniske studier. Studentens manglende eller sviktende utvikling og dyktighet i praksis må vise seg over tid. Det er derfor en forutsetning at studenten gjennom tidligere evaluering har fått kjennskap til manglende eller sviktende kompetanse. En slik evaluering skal være skriftlig. Vurdering til ikke bestått praksis kan bestå i at studenten på et eller flere av de følgende punkter: Utøver anestesi-, intensiv-, operasjons- eller barnesykepleie som setter pasientens liv eller helse i fare. Innhenter ikke opplysninger fra tilgjengelige kilder. Svikter i planlegging, iverksetting og vurdering av tiltak overfor pasienten. Viser manglende eller sviktende dyktighet i å anvende generelle og spesielle sykepleiemetoder og prinsipper i forhold til målgruppen akutt og kritisk syke mennesker. Viser manglende eller sviktende etisk og juridisk vurdering. Brudd på taushetsløftet. Ser ikke helheten i pasientens tilstand og situasjon. Har vist grunnleggende eller gjennomgående svikt med hensyn til sikkerhet for pasient og personale i et teknologisk miljø. Tar ikke ansvar som forventet i akutte situasjoner. Fungerer dårlig i samarbeid med andre kolleger og i teamarbeid. Tar ikke hensyn til pasientens og pårørendes ønsker og behov. Tar ikke ansvar for egen læring, oppsøker i liten grad læresituasjoner og tar ikke imot veileding i kliniske studier. Et evalueringsresultat med ikke bestått kliniske studier skal ikke kunne gis uten at studenten har fått skriftlig forvarsel senest tre uker før evaluering skal finne sted. Varselet skal inneholde krav til forbedring på spesifiserte områder og tilbud om: Nær oppfølging i kliniske studier av kontaktsykepleier og lærer. Konkretisering av arbeidsområder. Dersom en student får karakteren ikke bestått for en periode av de kliniske studiene, gis side 4
Studieprogram V-OPERSPL, BOKMÅL, 2006 HØST, versjon 08.aug.2013 11:09:21 studenten mulighet til å ta praksisperioden omigjen én gang, jmf. eksamensforskriften for UiS. Opptakskrav Autorisasjon eller offentlig godkjenning som sykepleier. Minimum to års fulltids praksis som sykepleier med direkte utøvelse av sykepleie ovenfor pasienter. Utover dette følges vedtatte opptaksregler for videreutdanning i anestesi-, intensiv-, operasjons- og barnesykepleie. Opptaksinformasjon Lokalt opptak på eget søknadsskjema. Neste opptak høsten 2005, med studiestart Januar 2006. Rammeplan Her er lenke til rammeplan for studieprogrammet: Emnekombinasjon/studieplan Operasjonssykepleie - videreutdanning (Oppstart Vår 2006) År 1 År 2 Kode Emne SP 1 2 3 Obligatoriske emner VOPP11 Kliniske studier 2 - Operasjonsykepleie VOP110 Operasjonsykepleie 2 VOPP12 Kliniske studier 3 - Operasjonsykepleie VOP120 Operasjonssykepleie 3 Forklaring: standardtermin, alternativ termin Hva kan du bli Spesialsykepleier i spesialisthelsetjeneten og ved legekontor/akutt poliklinikk i primærhelsetjenesten. Emneevaluering Studentevaluering av emnene i programmet vil bli gjennomført i henhold til SV-fakultetets side 5
V-OPERSPL - Operasjonssykepleie - videreutdanning evalueringssystem. Utenlandsopphold Studenter gis muligheter for hospitering ved studiesteder i USA og Europa som universitetet har avtaler med. Kontaktinformasjon Universitetslektor Elin Dysvik er faglig ansvarlig for studiet. side 6