Uførhet: slutten på det nordiske eventyret? 24. januar Kjetil Storesletten Universitetet i Oslo
Uføre som andel av 20-66 kohort 0,12 0,1 0,08 0,06 0,04 0,02 0 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004
Behov for sosial forsikring? Hvordan kan individer håndtere inntektsbortfall? Forsikring i markedet Sosialt nettverk (familie, jobb) Offentlig trygd selvforsikring (bruke av egen sparing)
Når fungerer markedet? Markedet gir godt tilbud av forsikring når forsikringstilbyder vet like mye som forsikringstaker (fravær av assymetrisk informasjon ) Skjult informasjon bryter ned markedet Skjulte handlinger Ex-ante forskjeller (som bare forsikringstaker vet) Gode markeder: død og brann Dårlige markeder: tannhelse og gikt
Når fungerer selv-forsikring? Permanent-inntekts hypotesen: folk konsumerer sin permanente inntekt kortvarige fall i inntekt har små endringer i permanent inntekt gir liten endring i konsum lite behov for (offentlig) forsikring - Langvarige fall i inntekt gir stort fall i konsum => Behov for offentlig forsikring
staten bør tilby Forsikring mot store og permanente fall i inntekt og arbeidsevne Forsikring i markeder med skjult ex-ante informasjon eksempler: Uførhet Sykefravær og arbeidsløshet lengre enn 6 måneder
Uførhet og sykefravær har økt Dette er et problem fordi spleiselaget staten trenger arbeidsinnsats for å holde hjulene i gang. Sterk økning i uførhet og sykefravær gir lavere inntekter og høyere utgifter høyere skatter en større andel av inntektene går til trygd økt sykefravær & uførhet (kombinert med forbedret helse) kan nære ideen at mange av de trygdede kunne ha jobbet kan underminere viljen til å betale skatt og til å opprettholde sjenerøse velferdsordninger
Hvorfor har uførheten økt? Befolkningen har blitt eldre: forklarer en stor del av oppgangen (2/3 siden 1986) Dårligere helse? Neppe, fordi mortaliteten har falt for alle grupper siden 1980
Dødelighet, kvinner 900 800 700 600 Døde pr 100000 500 400 Series1 Series2 Series3 Series4 Series5 300 200 100 0 1986-1990 1991-1995 1996-2000 2001 2002 2003 2004
Dødelighet, menn 2000 1800 1600 1400 Døde pr 10000 1200 1000 800 Series1 Series2 Series3 Series4 Series5 600 400 200 0 1986-1990 1991-1995 1996-2000 2001 2002 2003 2004
Blir flere uføre nå enn i 1980? Definer sannsynlighet for uførhet som Sannsynlighet = nye uføre / sysselsetting Sannsynlighetene for uførhet har økt lite etter 1980 aggregerte data brutt ned på alder hvor kommer da de resterende 1/3 fra? Svar: innfasing (lavere sannsynlighet før 1980)
Uføresanns. og uføre-beholdning 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004
Kvinner: Sannsynlighet for uførhet 10 9 8 7 % sannsynlighet 6 5 4 Series1 Series2 Series3 Series4 Series5 Series6 Series7 3 2 1 0 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004
Menn: Sannsynlighet for uførhet 8 7 6 % sannsynlighet 5 4 3 Series1 Series2 Series3 Series4 Series5 Series6 Series7 2 1 0 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004
Implikasjoner Anta fortsatt uendrede sannsynligheter uførheten vil å fortsette å øke, fra 10% til 13-14% av yrkesaktiv befolkning (om 10-20 år) Er uførhet en erstatning for arbeidsledighet? TVERRSINTT (fylker): ja TIDSSERIE: nei
Menn 1,4 1,2 1 Uføre-sanns. 0,8 0,6 0,4 0,2 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 Arbeidsledighet
Uføresanns. og arbeidsledighet 7 6 5 4 prosent 3 2 1 0 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004
Syklisk arb.ledighet og uføresanns. 150 100 50 0 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004-50 -100
Hvorfor er uførhet motsyklisk? Mulige forklaringer: Man må være sykemeldt før uførhet. Analyser sykefraværet! Lavkonjunktur (og evt. arbeidsløshet) gir lav lønn og få muligheter til økt intekt. => Det lønner seg IKKE å bli ufør (heller vente til en 3-årsperiods med høyere lønn) for å få høyere pensjon
Uføretrygd og pensjon Stor variasjon i insentiv til å jobbe før uføretrygding: For noen: basert kun på inntekt de tre siste årene før uføretidspunkt inntekt de tre siste årene bestemmer pensjonspoeng og pensjon sterkt insentiv til å arbeide dersom man kjenner tidspunkt for egen (fremtidig) uførhet For andre: trygd påvirkes ikke av inntekt de tre siste årene ingen effekt på pensjonspoeng og pensjon lite insentiv til å arbeide selv om man skulle kjenne tidspunkt for egen (fremtidig) uførhet.
Hva sier data? Dag Holen (UiO) bruker norske registerdata (fra Frischsenteret) Finner sterk positiv effekt av insentiv de som får høyere pensjon ved å tjene mer de siste tre årene før uførhet, har betydelig høyere inntektsvekst enn de andre Høyere inntektsvekst enn (a) utrygdede og (b) kommende trygdede med lite insentiv
Rimelig tolkning (?) Mange kjenner fremtidig uføretidspunkt og tilpasser arbeidstilbudet for å øke pensjonen Mulig forklaring på hvorfor sannsynlighet for uførhet er motsyklisk: lønn og arbeidsmuligheter er dårligere i lavkonjunktur, og det kan være mye å hente på å vente til høykonjunkturen
Sykefravær over konjunktursykelen Hvis folk blir syke pga press: sykefravær burde gå opp i lavkonjunktur Data: Sykefraværet går opp når arbeidsledigheten er lav (a) TIDSSERIE (b) TVERRSNITT (KOMMUNER) Mulige forklaringer: (1) høyere press i høykonjunktur? Tvilsomt (2) man er minde redd for å miste jobben i lavkonjunktur
Arbetsledighet og sykemelding 1989-2001 Norge 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001
Hva kan staten gjøre? Pisk: Endre reglene for pensjonspoeng slik at det blir mindre gunstig å bli ufør. I dag: en ufør opparbeider pensjonspoeng helt til fylte 67 Strengere kontroll for å bli ufør (f.eks. flere uavhengige leger) Lavere trygdenivå for visse diagnoser Lavere trygd (Henrekson og Persson, 2003) Gullerot bedre tilrettelegging av arbeidsoppgaver for delvis uføre mindre avkortning av trygd ved arbeid