Prinsipprogram for YS Vedtatt på ekstraordinær kongress 19.09.2001 INNHOLD 1. Innledning 3 2. Visjon 4 3. Utfordringer 5 4. Samfunnspolitikk 7 4.1 Verdier 7 4.2 Samfunnspolitiske prinsipper 7 4.2.1 Enkeltmennesket: 7 Individet som arbeidstaker og familiemenneske 4.2.2 Nasjonalt: Hva slags samfunn vil vi ha? 8 4.2.3 Internasjonalt: Det nye Europa og globale utfordringer 9 Side 5. Inntekts- og arbeidsmarkedspolitikk 11 5.1 Verdier 11 5.2 Inntektspolitiske prinsipper 11 5.2.1 Tariffpolitikk 11 5.2.2 Verdiskaping, utdanning og kompetanse 13 6. Organisasjonspolitikk 15 6.1 Verdier 15 6.2 Organisasjonspolitiske prinsipper 15
2
1. INNLEDNING Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) er en partipolitisk uavhengig hovedorganisasjon. YS ble stiftet av frittstående fagforbund i erkjennelsen av at man oppnår større innflytelse på samfunnsutviklingen i fellesskap enn ved å stå alene. YS ble bygget på organisasjonspolitiske prinsipper som bl.a. at mesteparten av ressursene skal forvaltes nærmest mulig medlemmene i forbundene fremveksten av yrkesidentitet, fordi norske arbeidstakere tradisjonelt har identifisert seg lettest med mindre grupper i samme bransje eller sektor. Troen på at YS formål oppnås best ved gjensidige forpliktelser og ved samlet opptreden er et fundament for organisasjons- og arbeidsformen i YS. Utfordringene er å balansere overordnet politisk handlefrihet med politisk handlekraft for å møte de strukturendringer som finner sted i norsk samfunns- og arbeidsliv. Prinsipprogrammet danner det ideologiske og verdimessige grunnlaget for arbeidet til Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) og medlemsorganisasjonene. Programmet angir YS verdier og visjoner, og utgjør en forpliktende plattform for arbeidet i kongressperioden. Det skal sees i sammenheng med vedtektene. 3
2. VISJON YS skal forene fellesskapets styrke og enkeltmenneskets behov. YS skal forbedre norsk samfunns- og arbeidsliv gjennom utvikling og nytenkning, mangfold og trygghet, for å skape et grunnlag for bedre livskvalitet for enkeltmennesket. YS bygger sitt arbeid på partipolitisk uavhengighet, demokratiske prinsipper, fellesskapets styrke og enkeltmenneskets verdi. YS-fellesskapet utgjør en forpliktende ramme for de veivalg og beslutninger de enkelte medlemsorganisasjoner tar, basert på solidaritet, toleranse, gjensidig respekt og samarbeid. YS vil gjennom kvalitet og profesjonalitet i sitt arbeid sikre at organisasjonen har de mest fornøyde medlemmer i norsk organisasjonsliv. 4
3. UTFORDRINGER Samfunnet endres stadig raskere både nasjonalt og internasjonalt. Omstilling er blitt normaltilstanden. Ny teknologi, internasjonalisering og liberalisering av økonomien kombinert med ubegrenset tilgang på informasjon og kunnskaper fremtvinger en kontinuerlig modernisering av produksjonsprosessene. Tradisjonelle arbeidsmetoder forsvinner og overtas av ny teknologi. Kunnskap og kompetanse vil være avgjørende for arbeidsliv og samfunn. Det å kunne tilegne og nyttiggjøre seg informasjon blir fundamentalt såvel for enkeltmennesket som for virksomheter. Evne til omstilling blir en avgjørende faktor for virksomhetens overlevelsesevne, og arbeidstakerens kunnskap en vesentlig del av dens egenkapital. Arbeidsmarkedet internasjonaliseres i større grad. Konkurransen om den best kvalifiserte arbeidskraften vil i økende grad skje på det internasjonale arbeidsmarkedet og involvere både lønns- og arbeidsforhold, sosiale ordninger, skatte- og avgiftspolitikk og øvrige livsvilkår. Den europeiske integrasjon øker i omfang og tempo. Forhandlinger og reguleringer av forholdene på arbeidsmarkedet vil tvinge frem et behov for en annen og større samhandling mellom forbund og hovedorganisasjoner både på nasjonalt og europeisk nivå. Hyppige eierskifter, fusjoner, fisjoner og outsourcing preger utviklingen av næringslivet. I kombinasjon med økt internasjonalisering fører dette til en større distanse mellom arbeidstakerne og de strategiske beslutninger. Samtidig foregår det en økt desentralisering av beslutningsmyndighet. Dette vil stille både hovedorganisasjonen, medlemsforbundene og den enkelte tillitsvalgte overfor nye krav og utfordringer. Ny teknologi fører til at arbeidsoppgaver utføres på nye måter, og åpner for nye yrker og en annen organisering av arbeidet som i større grad kan tilpasses den enkeltes livssituasjon. Dette kan imidlertid føre til redusert bemanning, kompetansebrist, mer flytende grenser mellom arbeid og fritid og en fremmedgjøring i forhold til egen arbeidsplass og kolleger. Tjenester som organiseres og drives av det offentlige konkurranseutsettes og privatiseres i økende grad. Markedstilpasning, liberalisering og deregulering medfører at samfunnets styrings- og kontrollmuligheter svekkes, og kan føre til forskjellsbehandling og nedbygging av velferdssamfunnet. Et stadig høyere utdanningsnivå blant ungdom gjør at mange ikke kommer ut i arbeidslivet før de er nærmere 30 år gamle. Samtidig er antallet pensjonister voksende, bl.a. på grunn av lavere pensjoneringsalder og økt levetid. Dette gjør at det blir stadig færre yrkesaktive i forhold til de ikke-aktive, hvilket vil medføre utfordringer for de inntektsoverføringer som ligger til grunn for velferdssamfunnet. 5
Fellesskapsløsninger og kollektive arbeidsformer opptar i mindre grad nye deltakere på arbeidsmarkedet. I stedet søkes det etter individuelle løsninger tilpasset den enkeltes livssituasjon. Innarbeidede faglige rettigheter utsettes for et kontinuerlig og økende press fra samfunnet, arbeidsgivere, kapitalkrefter og enkeltindivider som ønsker større individuell tilpasning av arbeidslivets vilkår. Det norske samfunn blir i økende grad et samfunn av etnisk og kulturelt mangfold. Et godt samfunn er avhengig av integrering og nyttiggjøring av innvandrer-gruppenes mangfold og kompetanse. Ovenstående utfordringer vil påvirke organisasjonsmønsteret blant arbeidstakerne og gjør det nødvendig å styrke hovedorganisasjonen gjennom økt myndighet og ressurstilgang, og ved å etablere brede allianser nasjonalt og internasjonalt. 6
4. SAMFUNNSPOLITIKK 4.1 Verdier YS skal fremme et arbeidsliv og samfunn som sikrer trygghet og velferd for enkelt-mennesket i alle faser av livsløpet. YS vil ha et samfunn der folk tar vare på hverandre. Alle mennesker skal sikres like muligheter til å ta sine evner og anlegg i bruk. Arbeidstid og sosiale ordninger er tilrettelagt slik at begge kjønn kan kombinere arbeidsliv, omsorgsoppgaver og familieliv. I dette samfunnet har alle muligheter til en jevn tilknytning til arbeidslivet gjennom hele sin yrkesaktive periode. Dette er et demokratisk samfunn bygget på rettferdig fordeling, solidaritet og bred folkelig deltakelse. Arbeids- og samfunnslivet er tilrettelagt slik at det er plass til og bruk for alle, fordi alle mennesker er likeverdige uansett egenart. Arbeidslivet er tilrettelagt slik at de menneskelige ressursene ivaretas på beste måte. Arbeidstakerne opplever trygge ansettelsesforhold, et godt arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon. Produkter og produksjonsprosesser baseres på prinsippet om bærekraftig utvikling. Fagorganiserte viser solidaritet over landegrensene og bidrar til å skape utjevning, demokrati og bedre levekår. 4.2 Politiske prinsipper 4.2.1 Enkeltmennesket YS vil ha et samfunn bygget på rettferdighet, fellesskap, likeverd og mangfold. Behovet for grunnleggende trygghet i alle livets situasjoner er et samfunnsansvar. Uavhengig av religion/livssyn, etnisk tilhørighet, kjønn, alder, seksuell orientering og eventuell funksjonshemming skal enkeltmennesket ha rett til utvikling og til et meningsfylt arbeid. YS setter menneskers livsvilkår foran økonomiske interesser. YS vil at alle får del i verdiskapningen i samfunnet. at alle skal bidra til fellesskapet gjennom miljøavgifter og skattlegging av kapital og arbeidskraft. at alle, uansett kjønn og arbeidstilknytning, skal ha forsvarlige og forutsigbare pensjons- og velferdsordninger. at folketrygden skal være bærebjelken i pensjonssystemet. at fagorganiserte viser solidaritet med grupper og enkeltmennesker som utsettes for sosial nød, diskriminering, intoleranse og trakassering. 7
at den enkelte skal ha rett til å påvirke sine egne arbeidsforhold. at arbeidslivet organiseres slik at forholdene blir lagt til rette for en meningsfylt fritid. at lønnstakere får praktiske og økonomiske muligheter til aktiv deltakelse i politisk arbeid på alle nivåer. 4.2.2 Nasjonalt Den norske velferdsstaten bygger på en grunnleggende ideologi om solidaritet og rettferdighet. YS vil verne om og videreutvikle velferdssamfunnet. Trygde- og velferdsordninger må være en individuell rettighet som bygger på fellesskapets finansiering. YS slutter seg til prinsippet om en bærekraftig utvikling, der naturens begrensninger setter rammene for vår utnyttelse av ressursene. Fagbevegelsen må være en pådriver for dette, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Barn har krav på gode, trygge og forutsigbare oppvekstvilkår. De eldre har krav på en trygg og verdig alderdom, der omsorgsordninger og boligtilbud setter brukeren i sentrum. Helse- og omsorgssektoren skal ha kapasitet til og være organisert slik at befolkningen får dekket sine behov, og uten at økonomiske ressurser skaper skiller mellom individer. Levende og sunne lokalsamfunn må skapes i nær dialog og samhandling mellom det offentlige og innbyggerne. Offentlig sektor må utvikle samspillet med innbyggerne, og sette brukeren av det offentliges tjenester i sentrum. Kulturaspektet skal inngå som en naturlig del av all samfunnsplanlegging og virksomhet. Kulturpolitikken må ta vare på vår historie og gi rom for nye kulturelle uttrykk, både fra ungdoms- og minoritetsmiljøer. En aktiv næringspolitikk rettet mot både produserende og tjenesteytende næringer er sammen med en moderne og velutviklet offentlig sektor nødvendige forutsetninger for full sysselsetting og opprettholdelse av bosettingsmønsteret. En sentral oppgave i næringspolitikken er å fremme verdiskapning, konkurranse-dyktighet og evne til omstilling, slik at lønnsomheten i næringslivet økes. En større andel av verdiskapningen skal komme lønnstakerne til gode. Konkurranseutsatte næringer må styrkes, slik at avhengigheten av oljeinntektene reduseres. Virksomheter som har gode og trygge arbeidsplasser og et arbeidsmiljø preget av kontinuerlig læring vil stå best rustet til å håndtere omstillinger. Å utvikle lærende organisasjoner er en av arbeidslivets viktigste utfordringer. 8
YS vil at menneskerettighetskonvensjonene inngår i det norske lovverket. at hensynet til det eksterne og interne miljøet skal utgjøre en integrert del av virksomhetenes drift. at miljøhensyn settes foran økonomiske hensyn. at ungdom gis muligheter til å delta i samfunnsdebatten og i faglige organisasjoner. at arbeidet for likestilling foregår innenfor alle områder i samfunnet. at det utvikles fleksible løsninger for kombinering av arbeids- og familieliv, slik at begge kjønn kan ha en jevn tilknytning til arbeidslivet gjennom hele sin yrkesaktive periode. at samfunns- og næringspolitikken ivaretar sysselsetting og jobbsikkerhet. at arbeidstakernes faglige rettigheter og innflytelse ivaretas i omstillings-prosessene. at offentlig sektor videreutvikles som en viktig produsent av velferdstjenester. 4.2.3 Internasjonalt Internasjonal politikk har betydelig innvirkning på utviklingen i det norske samfunnet og på arbeidstakernes rettigheter og vilkår. Globalisering, internasjonalisering av selskaper, markedsliberalisme og utviklingen av overnasjonale beslutningsnivåer kan hver for seg og samlet representere trusler mot etablerte faglige rettigheter og utviklingen av disse. Deltakelse i det internasjonale faglige samarbeidet er nødvendig for å kunne påvirke den globale utvikling og Norges forhold til Europa. Harmonisering av arbeidsvilkårene må tilrettelegges slik at de ansattes interesser ivaretas både nasjonalt og over landegrensene. Sammen med betydningen av å vise solidaritet med arbeidstakere i andre land, er et økt internasjonalt samarbeid nødvendig for å møte utfordringene over landegrensene. Miljøvern, fattigdomsbekjempelse, fred og nedrustning må finne løsninger gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid. YS skal søke samarbeid med arbeidstakerorganisasjoner i andre land med mål å sikre at grunnleggende menneskerettigheter følges og utvikles samt samordne krav til sikkerhet og miljø. YS vil at det satses på internasjonalt samarbeid som et virkemiddel for å oppnå innflytelse. at norske bedrifter som driver handel med og etablerer virksomhet i utlandet respekterer menneskerettighetene og bidrar til en demokratisk utvikling. 9
10 bekjempe barnearbeid og slaveri. styrke den internasjonale fagbevegelse. bidra til å styrke fagbevegelsens rolle i utviklingsland gjennom hjelp til selvhjelpsprosjekter, skolering av tillitsvalgte, organisasjonsutvikling og økonomisk bistand. at internasjonalt avtaleverk sikrer arbeidstakere mot sosial dumping og at arbeidsstandarder må innarbeides i internasjonale handelsavtaler og regelverk. at medlemmene som konsumenter viser solidaritet med arbeidstakere som lever og arbeider under uakseptable vilkår. at utviklingen i Europa skjer som en demokratisk prosess bygget på samspillet mellom demokratiske stater og europeiske institusjoner.
5. INNTEKTS- OG ARBEIDSMARKEDSPOLITIKK 5.1 Verdier YS fremste mål er full sysselsetting og et meningsfylt arbeid for alle. YS tar derfor sterk avstand fra å bruke arbeidsledighet som et virkemiddel i den økonomiske politikken. Den totale verdiskapningen i samfunnet skapes i et samspill mellom mange faktorer. Arbeidstakerne skal ha sin rettmessige andel av denne verdiskapningen. Arbeidstakerne er den viktigste ressurs i arbeidslivet. Deres kunnskap og erfaringer må nyttes i beslutningsprosessene. YS bygger sin virksomhet på respekt for faglige rettigheter, sosiale avtaler og en bred oppslutning fra alle involverte parter. Et konstruktivt samspill mellom den økonomiske politikken og lønnsoppgjørene står sentralt i det inntektspolitiske samarbeidet. Frie forhandlinger, avtaler og lovgivning skal fortsatt legges til grunn for fastsettelse av lønns- og arbeidsvilkår. Krav og oppgjørsstrukturer skal reflektere medlems-massens behov. YS vil ha et arbeidsmarked uten diskriminering av noen. Arbeidslivet skal tilrettelegges slik at det er plass til og bruk for alle. Arbeidstakerne må gis både formelle og reelle muligheter til utvikling gjennom en rettferdig lønns- og personalpolitikk. Integrasjonen på globalt, europeisk og nordisk nivå, konsernfaglig samarbeid og utviklingen av den sosiale dialog medfører at forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår i økende grad skjer på tvers av sektorer og landegrenser. YS ser derfor nødvendigheten av samordning av de faglige interesser. YS må tillegges nødvendig myndighet og kompetanse for å kunne samordne medlemsorganisasjonenes tariffpolitiske arbeid, slik at de ansattes interesser ivaretas både nasjonalt og internasjonalt. 5.2 Inntektspolitiske prinsipper 5.2.1 Tariffpolitikk Inntektsutviklingen og lønnstakernes andel av verdiskapningen må fordeles rettferdig på ulike yrkesgrupper og ulike inntektsnivåer. Utdanning, realkompetanse og ansvar skal være sentrale elementer i lønnsdannelsen. Det skal tas hensyn til belastning og risiko i yrkesutøvelsen, både på individ- og gruppenivå. Det må sikres likeverdig lønnsnivå for sammenlignbare kvinnedominerte og mannsdominerte yrkesgrupper. 11
Det er oppnådd formell likestilling mellom kjønnene i Norge, men det er fremdeles langt igjen til reell likestilling. Dette synliggjøres bl.a. gjennom et sterkt kjønnsdelt arbeidsmarked og utstrakt bruk av deltidsarbeid blant kvinner. Gjennom sine politiske prioriteringer må myndighetene legge til rette for at kvinner kan delta i arbeidslivet på lik linje med menn. I Norge er det i dag mangel på arbeidskraft innen mange yrker, og behovet vil ikke bli mindre i fremtiden. YS vil derfor åpne for arbeidsinnvandring også fra land utenfor EØS-området. Utenlandske arbeidstakere skal ansettes på de samme vilkår som alle andre yrkesaktive i landet. I tillegg må det satses betydelig på å utnytte og utvikle ressursene blant minoritetsgruppene som allerede bor i Norge. Et viktig fundament for det inntektspolitiske samarbeidet er en balansert fordeling mellom lønnsinntekter på den ene siden og kapital- og eierinntekter på den andre siden. I denne forbindelsen må også lik beskatning av arbeids- og kapitalinntekter inngå som et element i fordelingspolitikken. YS politiske organer skal vedta de overordnede rammer for inntekts- og tariffpolitikken og forestå samordning mellom tariffområder ved behov. YS vil: at retten til arbeid for alle sikres både formelt og reelt. at arbeidsmiljøloven i sin helhet skal gjelde for alle arbeidstakere. at arbeidstakere skal ha ansettelsestrygghet og et sterkt oppsigelsesvern. at arbeidstakerne sikres et godt arbeidsmiljø, både fysisk og organisatorisk. at rettigheter opparbeidet gjennom lover og avtaler videreutvikles til beste for arbeidstakerne. at arbeidstakere med innvandrerbakgrunn gis reelle muligheter til yrkesaktivitet og faglig utvikling. at det åpnes for arbeidsinnvandring også fra land utenfor EØSområdet. at sosial dumping hindres gjennom avtaleverket og ved internasjonale og nasjonale bestemmelser. at den enkelte arbeidstakers kunnskap og erfaring gis reell innvirkning på beslutningsprosessene gjennom medbestemmelsesordningene. at den enkelte skal ha rett til å påvirke egne arbeidsforhold. at kjønnsbetingede lønnsforskjeller avskaffes. at verdiskapningen blir rettferdig fordelt på ulike yrkesgrupper og ulike inntektsnivåer. at den nordiske modell for samhandling mellom partene i arbeidslivet og for velferdsordninger og rettigheter bevares. at det utvikles slagkraftige organisasjoner på europeisk plan som dialogpart overfor EU- organene. 12
at det utvikles en arbeidsrettslovgivning på europeisk plan som sikrer nødvendig sammenheng mellom forhandlinger og aksjonsrett på arbeidslivsområdet. 5.2.2 Verdiskaping, utdanning og kompetanse Utdanning og høy kompetanse er avgjørende for å opprettholde høy sysselsetting og verdiskaping i det norske samfunnet også i fremtiden. 1990-årene har derfor vært utdanningsreformenes tiår. Norsk utdanning på alle nivåer har gjennomgått store endringer, og mye er lagt til rette for å møte utfordringene. YS har gjennom aktivt engasjement påvirket arbeidet med utdanningsreformene for å sikre at disse favner bredest mulig. YS vil fortsatt ta sin del av ansvaret for å sikre alle lik rett til utdanning og kompetanse av høy kvalitet. Det er spesielt viktig å tilstrebe at alle får tilgang til informasjonsteknologi, slik at det ikke skapes ytterligere skiller mellom grupper og individer. Gjennom samarbeid med myndigheter, institusjoner og andre aktører med samme mål vil YS påvirke utviklingen på alle nivåer fra grunnskole til høyere utdanning. Utdanningssystemet skal tilfredsstille både samfunnets krav til kompetanse og individets behov, og gi lovfestet rett og like muligheter til livslang læring for alle. Som et overordnet prinsipp er det viktig å se til at lovfestede rettigheter følges opp i praksis. YS vil at alle sikres lik rett og like muligheter til utdanning at retten og muligheten til utdanning og utdanningspermisjon for voksne blir reell at det etableres gode ordninger for finansiering av livsopphold ved utdanningspermisjon at arbeidsplassbasert etter- og videreutdanning blir en realitet at forskjellene mellom de med lite eller ingen utdanning og de som har utdanning utjevnes gjennom motivasjonsarbeid og kompetanseutviklingstiltak at det legges ekstra vekt på at unge og voksne med lærevansker får reelle muligheter til utdanning at arbeidet med realkompetansevurdering følges opp på en måte som ivaretar YS-medlemmenes behov 13
at ungdom tilbys utdanning (skole-/læreplass eller studier) knyttet til yrker og bransjer som samfunnet vil ha bruk for i fremtiden at kvaliteten på utdanning på alle nivåer tilfredsstiller nødvendige krav til fremtidig yrkesutøvelse at studiefinansieringen sikrer elevene og studentene gode levekår både under og etter studietiden at retten til gratis videregående opplæring følges opp i praksis at retten til et godt arbeidsmiljø for elever og studenter lovfestes, slik at arbeidsmiljølovens intensjoner også ivaretas i utdanningssituasjonene at nasjonale organisasjoner som jobber for elever og studenter sikres nødvendige ressurser til sitt arbeid at tillitsvalgte i YS-forbund skal være i stand til å gi medlemmer veiledning i forbindelse med kompetansereformen og utdanning. At fagbevegelsen fremstår som en viktig og helhetlig premissleverandør på alle nivåer og arenaer der utdanningspolitiske spørsmål drøftes at samarbeidet med elev- og studentorganisasjonene videreutvikles og styrkes 14
6. ORGANISASJONSPOLITIKK 6.1 Verdier YS er en offensiv, sentral og innflytelsesrik premissleverandør i utviklingen av norsk arbeids- og samfunnsliv. Som politisk aktør, men likevel partipolitisk uavhengig, finner YS løsninger og allianser på et bredt grunnlag for å ivareta medlemmenes interesser. YS viser styrke og handlekraft i forholdet til myndigheter, arbeidsgiverorganisasjoner og andre aktører. YS tar medansvar for å skape trygghet, utvikling og verdiskapning i arbeidsliv og samfunn, og for at sosial velferd, livskvalitet, økonomisk politikk, sysselsetting og miljø forenes i en praktisk og helhetlig politikk. YS er en organisasjon som fremmer nytenkning, påvirker samfunnsutviklingen aktivt og omstiller seg for å kunne møte de utfordringer og krav som menneskene stilles overfor. YS kjennetegnes ved kort vei mellom medlemmer og sentrale organisasjonsledd, stor medlemsinnflytelse og høyt servicenivå. YS bygger sin virksomhet på partipolitisk uavhengighet, demokratiske prinsipper, fellesskapets styrke og enkeltmenneskers verdi. Respekt, toleranse og solidaritet overfor fellesskapet er grunnleggende for alt fagforeningsarbeid. YS viser solidaritet med grupper og enkeltmennesker som utsettes for diskriminering, intoleranse og trakassering, spesielt når dette skjer med utgangspunkt i deres etniske opprinnelse, religion/livssyn, seksuelle orientering eller funksjonshemming. Diskriminering skal ikke forekomme i YS. Personer som offentlig gir uttrykk for diskriminerende eller nazistiske/rasistiske holdninger har ingen plass i organisasjonen. 6.2 Organisasjonspolitiske prinsipper YS skal være en sterk hovedorganisasjon på vegne av sterke medlemsforbund, og et redskap for å ivareta fellesskapets interesser. YS består av selvstendige medlems-foreninger, og har bransjer, yrker, utdanningsgrupper og profesjoner i sentrum. YS skal være fremtidsrettet, med et godt organisasjonstilbud i privat og offentlig sektor. I rekrutteringsarbeidet skal hovedmålgruppen være uorganiserte arbeidstakere, med spesiell vekt på yrker, bransjer og virksomheter der organisasjonsgraden er lav. YS verdigrunnlag innebærer at avgjørelser skal treffes så nær medlemmene som mulig. Medlemsorganisasjonenes selvråderett er på dette grunnlag en viktig forutsetning. Endringstakten i samfunnet, behovet for raske reaksjoner og den internasjonale utvikling betinger imidlertid at YS må opptre som en sterk aktør på den politiske arena. Selvråderetten må derfor ikke gå på bekostning av 15
fellesskapets interesser. Disse interesser skal ligge til grunn for de beslutninger den enkelte organisasjon tar. YS skal til enhver tid ha et beslutnings-, service- og saksbehandlingsapparat som er i stand til å ivareta medlemsorganisasjonenes interesser, og som kan fremstå med styrke overfor myndigheter, arbeidsgiverorganisasjoner og andre samfunnsaktører. De økonomiske og menneskelige ressursene skal ivareta medlemmenes, de tillitsvalgtes og forbundenes behov, og være hensiktsmessig organisert i forhold til strukturendringene i arbeidslivet. YS skal ha et effektivt sekretariat der kompetansen gjenspeiler organisasjonens politiske prioriteringer. Opplæring og kompetanse-utvikling av tillitsvalgte og ansatte skal gis høy prioritet. YS skal ha en kultur som bygger på de idealer YS selv kjemper for, som likeverd, likestilling, medvirkning, trygghet, arbeidsglede og vilje og evne til endring. YS skal også arbeide aktivt for å få flere kvinner med i ledende posisjoner i organisasjons-arbeid. Ved oppnevning av interne råd og utvalg skal det legges vekt på at begge kjønn er representert på en tilfredsstillende måte. YS skal, som en dynamisk og levende organisasjon, kontinuerlig arbeide med utvikling av organisasjonen og dens arbeidsform. Disse prosessene skal skje etter følgende prinsipper: YS skal markedsføre seg effektivt gjennom en sterk YS-identitet både eksternt, dvs. overfor samfunnet, og internt i organisasjonen. YS-identiteten skal også synliggjøres av det enkelte forbund. YS-forbundene profilerer fellesinteressene gjennom et forpliktende samarbeid på både sentralt og lokalt nivå. YS tilbud til medlemmene skal være attraktivt i et moderne arbeidsmarked, og i harmoni med organisasjonens grunnprinsipper. YS skal føre en politikk som identifiseres på tvers av yrkeslivet og blant ungdom. YS og forbundene er åpne for samarbeid med andre organisasjoner når dette er hensiktsmessig og samlet sett styrker fellesskapets interesser. YS skal legge til rette for tilslutning av nye grupper og forbund slik at de finner sin plass, enten som nye eller innenfor eksisterende organisasjoner. YS organisasjonsutvikling skal preges av et høyt beredskapsnivå i forhold til endringene i samfunns- og arbeidsliv. 16