TradArk. Immateriell kulturarv i Digitalt Museum. Sammendrag av konseptutvikling høsten 2013

TradArk Immateriell kulturarv i Digitalt Museum Sammendrag av konseptutvikling høsten 2013 Hele presentasjonen finnes her: http://www.norskfolkemuseum.no/pagefiles/874/2013-10-15%20hele %20konseptutviklingspresentasjonen.pdf

Innhold i dette dokumentet Scenarios med skisser Bakgrunn Brukere 1. Forsker som finner NEG i referanselisten på en artikkel 2. Forsker som har brukt materiale fra NEG før, og nå vil lage en egen undersøkelse 3. Respondent som skriver fast og får en lenke på e-post 4. Respondent som blir tipset om undersøkelse via Facebook

Scenarios med skisser

Skisser Leveransen av skisser i konseptfasen er trådskisser med funksjonalitet og eksempel på innhold. Skissene er ikke detaljert med endelig grafisk design eller detaljert interaksjon. En detaljert løsningsbeskrivelse (grafisk design, interaksjonsdesign og teknisk løsning) må spesifiseres i neste fase. For å best la konseptet komme til sin rett ønsker vi presentere skissene i scenarioer, som er oppbygd etter funn i intervjuer og situasjonene beskrevet til tidligere definerte personas.

1. Forsker som finner NEG i referanselisten på en artikkel

1. Forsker som finner NEG i referanselisten på en artikkel Forsker Per Petterson, 48 Per forsker på teknologihistorie ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Han arbeider med en studie av utviklingen av matvareproduksjonen i fattige land.

1. Forsker som finner NEG i referanselisten på en artikkel Ved nettsøk på forskningstemaet finner han en interessant rapport NEG nevnes i kildelisten, han lurer på hvem de er og om de kan ha mer interessant materiale Han googler NEG, og må benytte seg av Norsk etnologisk gransking for å få opp relevante resultater. Et av treffene beskriver et tradisjonsarkiv (som han aldri hørt om før). Han klikker på det.

1. Forsker som finner NEG i referanselisten på en artikkel Han finner en beskrivelse av hvem NEG er og hva de tilbyr. Øverst på siden finner han også en invitasjon til å kikke i arkivet, og det er mest interessant for ham da han ønsker få et inntrykk av hvilket materiale han kan finne der.

1. Forsker som finner NEG i referanselisten på en artikkel Arkivsiden viser et tre med temaer som Tradisjonsarkivet har kartlagt. Ved å klikke på kategoriene ser han at han kan filtrere visningen av prosjekter under streken Han velger jordbruk, og ser at han kan velge å bare se prosjekter som Norsk etnologisk gransking er med på. Han velger å la dem alle stå avsjekket, og velger å lese mer på prosjektsiden til et av prosjektene.

1. Forsker som finner NEG i referanselisten på en artikkel Prosjektsiden beskriver en undersøkelse som fortsatt er åpen. Det er en beskrivelse av hensikten bak, eksempler på spørsmål og kommentarer fra dem som har satt opp prosjektet. Han ser også hvor mange personer som har svart på undersøkelsen, og gjennom et kort uttrekk fra en svarstekst blir han interessert i å lese mer, for å se hvilket slags materiale dette er.

1. Forsker som finner NEG i referanselisten på en artikkel Han kommer til en oversikt med grafikk og statistikk over hvem som svart. Og noe om hva de svart, det var veldig fint. Han klikker på et fylke, og ser at listen nederst med besvarelser minsker til to. Ingen av dem går å klikke på. Han går tilbake til forrige oversikt gjennom å velge alle fylker igjen, da han husket det var mer tekst på noen av svarene.

1. Forsker som finner NEG i referanselisten på en artikkel De tre øverste svarene har uttrekk av besvarelsesteksten. Han klikker på Les mer. Et halvt transparent ark legger seg over siden, og han får opp en slags bok, som han skjønner er et svar. På tross av at temaet ikke er relevant for hans forskning, skjønner han at formatet gir gode beskrivelser av høy kvalitet. Han synes det er fint å se konkrete eksempler av hva svarene potensielt kan gi ham, og det er fint å kunne bla seg videre til neste svar, for å få et bedre bilde.

1. Forsker som finner NEG i referanselisten på en artikkel Han lukker svaret og går tilbake til prosjektoversikten gjennom pilene i nettleseren. Her velger han å søke mer spesifikt på prosjekt, og får opp ett historisk prosjekt som han synes ser interessant ut.

1. Forsker som finner NEG i referanselisten på en artikkel Inne på prosjektsiden studerer han innholdet grundigere, og finner blant annet sitater som forskerne har valgt ut bland svarene. Et av dem er spesielt interessant, og han vil gjerne lese hele dette svaret, så han lagrer det til senere. Han ser også en liste over rapporter (den samme som førte ham inn hit), og og annet publisert materiale. Han klikker på artikkellenkene, men velger la dem ligge i egen tab til senere, dem kan han lese da han er ferdig med å utforske dette materialet her.

1. Forsker som finner NEG i referanselisten på en artikkel Denne undersøkelsen har andre uttrekk fra besvarelsene. Han åpner svarskuffen igjen for å ta en titt på materialet Her er det mange åpner svar, som vises med et uttrekk ur en setning Han åpner opp det første, lestervelger så disse kan han enkelt lagre. Han får beskjed om at han må ha en konto på Digitalt Museum, men siden det fans så mye å utforske her oppretter han en bruker, og tenker at det er det verd han kommer sikker tilbake hit..

1. Forsker som finner NEG i referanselisten på en artikkel Han åpner opp det første, leser det, blar seg videre til neste svar. Når han lest noen vil han gjerne lagre og gjenfinne dette materialet til senere, for å studere det nærmere. Han velger en lagringsfunksjon. Han får beskjed om at han må ha en konto på Digitalt Museum, men siden det fans så mye å utforske her oppretter han en bruker, og tenker at det er det verd han kommer sikker tilbake hit..

2. Forsker som har brukt materiale fra NEG før, og nå vil lage en egen undersøkelse

2. Forsker som har brukt materiale før, og nå vil lage en egen undersøkelse Forsker Grete Dysvik, 25 Grethe er etnolog og forsker Første gang hun kom i kontakt med NEG var via veileder under studiene, og hun har brukt materiale fra NEG ved flere anledninger. Nå er hun interessert i å selv sette opp en undersøkelse for å samle materiale til sitt nye prosjekt.

2. Forsker som har brukt materiale før, og nå vil lage en egen undersøkelse Grete skal søke midler til et nytt forskningsprosjekt, og hun ringer til Norsk etnologisk gransking. Der får hun høre om det nye samarbeidsprosjektet til NEG, Tradisjonsarkivet på Digitalt Museum. Eli på NEG forteller også om nye retningslinjer for forskere. Grete går inn på nett for å se mer om Tradisjonsarkivet, via en lenke på nettsidene til norskfolkemuseum.no Hun samarbeider med NEG om undersøkelsestekster på telefon og e-post.

2. Forsker som har brukt materiale før, og nå vil lage en egen undersøkelse Når undersøkelsen vel er oppe, er hun innom prosjektsiden med jevne mellomrom for å holde seg oppdatert på hvor mange som svart. Sjekker også av nysgjerrighet om hvor mange av svarene som er åpne. Siden hun er den som har tatt initiativ er hun klarert tilgang på alt materiale som akkurat denne undersøkelsen samler inn. Hun kan lese svarene så snart de er kommet inn.

2. Forsker som har brukt materiale før, og nå vil lage en egen undersøkelse Når fristen for å velge ut sitater nærmer seg får hun en påminnelse på e-post. Hun går inn på prosjektsiden, sjekker et utsnitt av besvarelser gjennom å filtrere etter noen viktige parametere. Siden hun er bestiller av materialet, er alt åpent for henne, bare hun er logget inn på Digitalt Museum.

2. Forsker som har brukt materiale før, og nå vil lage en egen undersøkelse Hun velger å importere alt materiale til sin egen side, der hun først leser gjennom besvarelsene systematisk. Noterer seg viktige passasjer. Markerer stykker med tekst og melder dem inn, fortsatt gjennom funksjonalitet i sitt eget arbeidsrom på Min side.

2. Forsker som har brukt materiale før, og nå vil lage en egen undersøkelse På nettsiden til NEG ser hun en avstemning om kommende tema, og en invitt til å stemme opp det man vil se gjennomført. Hun avgir sin stemme og tipser også en kollega på e-post om å hjelpe til å stemme opp dette temaet, da hun mener det burte være midt i blinken for ham.

3. Respondent som skriver fast og får en lenke på e-post

3. Respondent som skriver fast og får en lenke på e-post Fast respondent Margit, 58 Margit har vært fast respondent siden 2008 da som hun så en annonse om en undersøkelse med interessant tema i et ukeblad. Siden NEG begynte med elektroniske undersøkelser har hun svart via nettet. Hun gleder seg alltid til å få nye temaer, og på tross av at noen fenger mer enn andre, svarer hun alltid på alle.

3. Respondent som skriver fast og får en lenke på e-post Så snart hun får tid setter hun seg ned foran datamaskinen med en kopp kaffe. Hun åpner e-posten og klikker på lenken. Passende nok er det kaffe som er tema denne gangen. Jeg får vel fortelle dem om denne stunden her, da tenker hun mens hun kjapt ser over introduksjonsteksten. Her er også en tekstmelding fra en av de som jobber ved NEG, som minner henne om at hun ikke skal nevne personer ved navn og hvordan hennes svar vil bli ivaretatt i arkivet.

3. Respondent som skriver fast og får en lenke på e-post Første siden i skjemaet er noen korte spørsmål som hun svarer på kjapt, uten videre ettertanke. Øverst på siden ser hun at hun skal gjennom tre sider med forskjellige type innhold.

3. Respondent som skriver fast og får en lenke på e-post Så kommer hun til selve hovedoppgaven. Hun går og henter seg påfyll i kaffekoppen. Hun leser gjennom spørsmålene til venstre, de gir henne en grei oversikt over hva det hele går ut på. Så lener hun seg tilbake, tenker etter, og begynner å skrive inn sitt svar i boksen med det tema som umiddelbart tiltalte henne mest. Hun synes alltid det er like interessant å se hvordan spørsmålene gjør at hun tvinges reflektere over ting hun ikke tenkt på før. Ibland benytter hun seg av hjelpetekstene når tankene stopper opp.

3. Respondent som skriver fast og får en lenke på e-post Hun ser også at hun kan lese igjennom hele svaret sitt før hun sender det inn. Her inne kan hun bla frem og tilbake i teksten, og får også beskjed om at teksten er lagret i hennes minnebok. Det er mulig å skrive ut teksten allerede nå, men for Margit holder det å vite at den er lagret slik at hun finner den hvis hun vil gjøre noe med den.

3. Respondent som skriver fast og får en lenke på e-post Hun lukker siden og går tilbake til skjemaet.

3. Respondent som skriver fast og får en lenke på e-post Til sist svarer hun på spørsmål om henne selv som person. Dette er fordi de skal kunne sammenligne svarene. Her er det også et spørsmål om hun vil at svaret hennes skal være lukket eller åpent. Etter å ha sjekket ut eksemplene på hva alternativene faktisk betyr, lærer hun at et åpent men anonymt svar er signert med Kvinne født 1955, Akershus (4563738) Dette mener hun er helt greit, så hun velger det midterste alternativet. Til sist trykker hun på send inn.

3. Respondent som skriver fast og får en lenke på e-post Forskeren som introduserte spørsmålene til henne avslutter også, med et takk for hjelpen. Her ser hun noen eksempler på hva svar på undersøkelser er blitt brukt til. Hun har lyst å lese mer om dette prosjektet, og klikker på en lenke.

3. Respondent som skriver fast og får en lenke på e-post På prosjektsiden leser hun litt mer om hva de som jobber med dette skal bruke materialet til. Det sto noe om dette i e-posten også om hun ikke husker feil, men da hadde hun ikke tid å se så mye på det. I en snakkeboble oppe til høyre står det at de gjerne vil ha flere erfaringer fra yngre folk, og hun kommer på at dette burte vare interessant for Pia, hun jobber jo på Kaffebrenneriet. Hun tipser henne via den lille f - knappen rett under ønsket fra forskeren.

3. Respondent som skriver fast og får en lenke på e-post Etterpå klikker hun på lenken til sin egen side, fordi hun ble nysgjerrig på hvor mange undersøkelser hun svart på nå til dags dato. Det er nokså mange og forskjellige tema. Her ser hun at hun kan lese gamle svar, og at hun kan velge å lukket svar, anonymt eller under eget navn. Siden hun valgte publisert anonymt i skjemaet denne gangen, kan hun like gjerne gjøre det samme med de gamle svarene sine. Så lenge jeg fortsatt er anonym, er dette helt greit tenker hun. Hun lukker nettleseren og gleder seg til neste tema.

4. Respondent som blir tipset om undersøkelse via Facebook

4. Respondent som blir tipset om undersøkelse via Facebook Potensiell respondent Pia, 22 Pia er student og jobber ekstra som barista to dager i uken. Hun får tips om en undersøkelse om kaffe når en venninne til moren hennes deler en lenke på hennes Facebookvegg.

4. Respondent som blir tipset om undersøkelse via Facebook Hun tenker at det kan være interessant, men har aldri hørt om Norsk etnologisk gransking. Ifølge facebooksiden deres har de ofte slike undersøkelser, og her ser hun også noen konversasjoner om den siste, den som handler om kaffe. Hun klikker på en lenke og kommer inn til en side som presenterer prosjektet. Hun studerer siden, ser at det er si og så mange som svart. Midt på siden er det noen bilder som skifter, og spørsmål som omhandler tema. Hun klikker på bildet.

4. Respondent som blir tipset om undersøkelse via Facebook Hun kommer til en startside, men blar seg kjapt videre til selve skjemaet.

4. Respondent som blir tipset om undersøkelse via Facebook Første siden er fort gjort.

4. Respondent som blir tipset om undersøkelse via Facebook På neste side er det samme spørsmålet som hun ble trigget av på prosjektsiden åpent, og hun begynner skrive i den åpne boksen. Hun skriver mye og detaljert om de stykkene der hun har ekstra mye fagkunnskap. På et sted beskriver hun også hvilket forhold hun oppfatter at hennes kunder i kaffebaren har til dette temaet. For henne føles det ikke viktig å skrive like mye på alle spørsmål, og hun hopper også over et av dem som hun ikke har noe forhold til. Midt i vil hun gjerne ta en pause, men vil ikke lage profil. Orker ikke passord. Det ser ut som en fin funksjon, men siden hun ikke har mye igjen velger hun å gjøre seg ferdig.

4. Respondent som blir tipset om undersøkelse via Facebook Til sist svarer hun på personspørsmål. Det oppleves ikke som om de spør om noe som er for personlig. Det virker profesjonelt.

4. Respondent som blir tipset om undersøkelse via Facebook På takkesiden ser hun flere eksempler på hva undersøkelsene brukes til. Etter fullført besvarelse klikker hun på lenken til prosjektsiden på Digitalt Museum.

4. Respondent som blir tipset om undersøkelse via Facebook Hun tenker at det er hyggelig å være en av dem som nå er representert i statistikken. Det er godt å vite hva forskerne skal med hennes svar, og at hun bidrar til et godt formål.

4. Respondent som blir tipset om undersøkelse via Facebook Litt utpå dagen får hun også en takkemelding på e-post. Blir glad og tenker at det var veldig proft. En god stund senere, nesten så hun har glemt det hele, får hun en e-post igjen. Nå er prosjektsiden blitt oppdatert med sitater. Det gjør henne nysgjerrig, og hun går inn for å se om hun har blitt sitert eller om noen har beskrevet noe lignende som det som hun har.

Kommentar: design av spørreskjema Det er skisset to varianter på spørreskjema. Den første varianten minner mest om dagens digitale løsning, både for respondenten og med tanke på at svaret fortsatt kan henledes til et nummerert enkeltspørsmål. Den andre varianten minner mest om papir-utgaven av spørrelisten, da det oppfordrer til fritekstskriving og lar respondenten velge mer fritt hvilke spørsmål hun vil besvare, hvilken historie hun vil fortelle. Vi besluttet oss for å beholde de begge variantene videre, og gjennomføre brukertester på hvordan disse to oppleves. Det kan også aktuelt å utforske begge variantene videre over tid, og videreføre den påbegynte utforsking NEG har gjennomført av hvordan skjemaets oppsett påvirker svarene. Hvis begge variantene utvikles kan ansatte ved NEG og samarbeidspartnere selv velge oppsett for undersøkelsen.

Bakgrunn

Gjennomføring av prosjektet A1 A2 A3 K1 K2 K3 K4 Felles forståelse av samfunnsoppdrag og virksomhetsmål Rammeverk og regler - Oppsummere intervjuer - Regelverk, interessantkart - Rammeverk (DM) Konseptutvikling - Visjon for løsningen - Utforske retninger - Lage konseptvariasjoner (innen kanaler, struktur, layout eller navigasjon) Endelig konsept og prioriteringer Kartlegge brukere og verdikjede - Målgrupper - Interessentkart - Verdikjede - Intervjuguide Overordnet konsept - Presentasjon av analyse - Definere fokusområder - Inspirasjon og muligheter - Idéutvikling og gruppering Konseptutvikling - Detaljering av to-tre retninger

Bakgrunnen til prosjektet 1946-2011: papirbasert virksomhet. NEGs virksomhet må overføres til elektronisk kommunikasjon og arkiv. Store søknader til Kulturrådet 2010 og 2011. Omfattende forprosjekt vinteren 2011/2012. Vi skulle være klare til å sette i gang med utvikling hvis vi fikk penger. Vi fikk ikke penger. Beskjeden søknad til Kulturrådet 2012. Forprosjekt med begrenset fokus: Utvikling av spørreskjema. I samråd med KulturIT og dokumentasjonsavdelingen ved NF utvides prosjektet med planer om integrasjon med Digitalt Museum. Ambisjonen blir dermed å få NEG til å fungere som et elektronisk tradisjonsarkiv.

Metode NEG skal samle dokumentasjon om tradisjoner og skikker i Norge samle dokumentasjon om kulturelle forhold i samtiden med bruk av spørrelister med oppdatert elektronisk kommunikasjons- og arkivteknologi som kilder til utforsking av kultur og samfunn Bakgrunnsdokumentasjon: Artikkelen Hvorfor spørre av Audun Kjus for Tidsskrift for Kulturforsking

Mål: demokrati og ytringsfrihet NEG skal gi anledning til å delta i å danne samfunnsminnet gi adgang til kulturarven arkivet representerer fremstille nasjonen som et historisk skjebnefellesskap som rommer et mangfold av nyanser og uenighet ivareta den personlige integriteten til menneskene som skriver for oss

Nettverk De som jobber i større nordiske tradisjonsarkiv møtes med ujevne mellomrom, kjenner og kjenner til hverandre Nordisk gruppe for koordinering av fremstøt med elektroniske spørrelister er dannet men ikke aktivert Nettverk mellom tradisjonsarkivene i Norge er svekket ved omdefineringen av tradisjonsfagene, men et visst nettverk finnes ved internasjonale konferanser. Inspirert av Kulturutredningen 2014 tar NEG og Norsk Folkeminnesamling initiativ til å danne en styringsgruppe for et nasjonalt løft for norske tradisjonsarkiv.

Virksomhetsmål Med utgangspunkt i NEG s samfunnsoppdrag

Mål OVERORDNET Vi skal samle bred og dyp innsikt innen ulike tema - verdier for fremtiden - gjennom dialog mellom samlende institusjon og publikum. Vi vil gjøre bruken av materialet tydeligere. RETTET MOT RESPONDENTENE De som kan ønske å dele historier med oss skal vite at de har muligheten, og det skal være attraktivt for dem både å begynne og fortsette med det. Vi skal legge til rette for at respondenter skal kunne gi fyldige og gjennomtenkte svar. UTADRETTET Vi ønsker å gjøre eldre materiale tilgjengelig for publikum Materialet skal være interessant og tilgjengelig som en minnebank for fremtidige generasjoner, og inspirere til dialog mellom generasjonene Vi ønsker lage en løsning som er attraktiv for andre arkiver og muséer

Brukere Hvem er det vi designer for?

Personas Personas er hypotetiske personer, men arketypiske for de viktigste brukergruppene. De baseres ofte på den kunnskap som man har om brukeren, som ved behov komplementeres med intervjuer. Personas skaper økt empati og forståelse for brukerens situasjon og behov, og brukes av hele teamet i designprosessen. I dette prosjektet har vi justert personas som er utviklet ved en tidligere anledning, og sparer dem til fremtidig bruk av scenarier i konseptutviklingen. For å kunne gjøre de riktige prioriteringene lenger frem i prosessen, mener vi at det er viktig med reelle behov og ønsker fra faktiske brukere. Disse skal vi innhente ved dybdeintervjuer.

Målgrupper INITIATØRER RESPONDENTER KONSUMENTER Eksterne forskere Interne forskere på NEG/ Folkemuseet Samarbeidspartnere innen interesseforeninger, næringsliv e.l. Faste respondenter Potensielle respondenter Forskere Respondenter Samfunnsinteresserte Journalister Forfattere Studenter Næringsliv (Disse er hovedbrukere i dagens løsning)

Intervjuer Kartlegging av behov og motivasjon hos brukere i dagens løsning.

Intervjuer av eksisterende brukere Vi har valgt å gjennomføre intervjuer med de viktigste brukerne av dagens løsning; respondenter og konsumenter (som i noen tilfeller også er initiatører). Personene er valgt ut med tanke på bred spredning innen alder, kjønn og bakgrunn som mulig. Vi har kun intervjuet eksisterende respondenter, fremst digitalt men også en analog medarbeider. Forskerne vi intervjuet har alle brukt data fra NEG på forskjellige måter i sitt arbeid. Haakon Respondent M 30 Digital respondent Ole Respondent M 50 Digital respondent Tormod Respondent M 56 Digital respondent Ragnhild Respondent K 62 Digital respondent Aud Resp K 83 Har skrevet for NEG på papir i mange år Ingun Konsument+Initiatør Etnolog, forbruksforsker (SIFO) Olaf Konsument+Initiatør Religionssosiolog (KIFO) Geir Konsument Pensjonert språkviter (UIO)

Gjennomføring av intervjuer Vi har gjennomført alle intervjuer med brukerne direkte (ansikt til ansikt), fordi erfaringen sier at det gir oss best kvalitet. Intervjuene har hatt formen av en samtale, der vi samtidig krysset av for viktige spørsmål mot slutten. Vi har valgt å ta med kunden (Audun Kjus fra NEG) på de fleste intervju for å dele funnene bedre gjennom en direkte opplevelse, slik at kunnskapen slipper videreformidles i en analysert form. To-tre personer til stede ved hvert intervju, alltid med forskjellige roller (intervjuer, notatfører, kvalitetssikrer). Intervjuene har blitt dokumentert med notater, lydopptak og foto. Sammenfatningene av hvert intervju i detalj er bakgrunnsmateriale, og skal ikke brukes utenfor arbeidsgruppen.

Analyse av funn i intervjuene Arbeidsgruppen har gått gjennom en skriftlig sammenfatning av hvert intervju i fellesskap, diskutert og notert alle funn på flipp-ark. Det vi finner av fellestrekk mellom intervjuene blir forsterket. Overordnede funn presenteres sammen med utvalgte sitater, for å beholde det kvalitative preget ved intervjuer som kilde.

Jeg tror mange ikke vet om NEG Kunne ønske jeg hadde visst om muligheten til å bruke NEG som innsamlingshjelp, både som student og nå. Dette er nok mest interessant til bruk innen forskning, men kanskje også i produktutviklingssammenheng De som skriver kunne fått i oppgave å verve dem som trengs, gjerne med gavekort på Nordli som vervepremie "En venninne sa at jeg ikke måtte finne på å kaste kofferten med gamle brev og dagbøker, men at jeg måtte gi dem til NEG. ( ) Jeg tenkte jeg burde sorterte materialet, så jeg laget en oversikt, og dro på kontoret på Blindern og leverte materialet. Etterpå spurte NEG om jeg ville være medarbeider." "(...) Jeg lurte på hvorfor NEG kunne være interessert i kofferten med gamle brev og dagbøker..." Jeg så at en kamerat likte NEG på Facebook, så jeg ble nysgjerrig og gikk inn Jeg var i kontakt med en av veteranene innen norsk etnologi, som jobbet på NEG. Brukte de gamle spørrelistene hans. Jeg søkte på nettet om mitt forskningstema nøding, og fant NEG i en kildehenvisning i en tekst. Ellers har jeg kjent til NEG gjennom fagmiljøet og har tidligere også vært respondent. Jeg har mange forskningskollegaer som ikke har visst om NEG. Det må gjøres mer kjent, NEG må: 1) Fortelle at de har et materiale. 2) Fortelle hva slags materiale. Jeg oppfatter materiale som en gullgruve, men altfor mange vet ikke om det. Tom. mine egne proffessor kollegaer, de sier:..nei, NEG.. hva er det?.. Hadde ikke jeg funnet det ene spørsmålet, så hadde jeg ikke visst om det. Det er så mye kunnskap som ligger i NEG-arkivet som har vært oversett Sterkere tilknytning til forskningsmiljøet for innspill på temaer og idéer, f.eks ved konferanser NEG er en naturlig del av undervisningen, jeg har visst om dem så lenge som jeg har vært en del av faget Jeg mottar undersøkelsen i posten, er veldig nysgjerrig så jeg åpner konvolutten med en gang, ser temaet og leser gjennom spørsmålene. Det interesserer meg - det er noe du har minner om. Det er også preget av nyskjerrighet; hva lurer de på og hvorfor stiller de disse spørsmålene. Å svare på undersøkelser er lystbetont og nysgjerrighetsdrevet Jeg skriver relativt lange svar Det kunne vært interessant å lese andres rapporter å se hvilken språkstil de legger seg på, om det er strukturert eller stream of conciousness Er fint å bli tvunget til å tenke på det som ikke streifer deg i hverdagen. Dette får meg å tenke gjennom ting som jeg kanskje ikke tenkt gjennom før Det er en personlig gevinst å bli tvunget til å reflektere, tenke gjennom hvilken relasjon man har til ting, eller tenke tilbake til barndommen Jeg svarer iblant på andre type undersøkelser, men avbryter da de tar lenger tid enn anslått. Men dette gjelder ikke for NEG. Har tenkt på å anbefale det til sønnen og mannen min, men tror ikke de vil bruke tid på det. Vil heller sitte og google el. For sånne som dem er det kanskje alright med en liten premie, hva enn det måtte være. Det finnes andre tjenester, feks. personer til fokusgrupper, men jeg har ikke benyttet meg av det fordi jeg er usikker på kvaliteten. NEG er unikt fordi det er noen andre som gjør jobben for deg, det gjør at man sparer tid og penger. Har ikke tenkt på muligheten til å få NEG til å spørre for meg. Jeg kunne tenkt meg at de svarer med annet enn ord, feks. bilder å dokumentere en oversikt over alle sine klær. Tror det ville blitt mindre hvordan man snakker om det og mer om hva man faktisk gjør. Den typen materiale ville vært mulig å utvikle i samarbeid med NEG Tenker det er motiverende å bidra dersom du har et hjerte for forskning eller det samfunns- nyttige. Men det er kanskje mer for min generasjon. For andre er det kanskje alright med en liten premie, hva enn det måtte være. Jeg liker å repetere min egen hukommelse, og samtidig bidra til prosjektet til NEG. Jeg har stor tro på muntlige betraktninger som kildemateriale, rundt ting som hører hverdagslivet til Som forsker vet jeg at data er viktig, at man er avhengig av folks goodwill. Jeg føler kollegialt ansvar Jeg føler meg forpliktet til å svare. Jeg er lei meg nå som jeg ikke har hatt tid til å svare, har lyst til å svare på alle. Særlig den om katter. Har ikke kastet den, har det i bunken min. Svarer samme dag, eller dagen etter. Ellers blir det noe som henger over meg Man blir en stemme i en sammenheng Det er gøy å kunne uttale seg om hva man mener og tenker Jeg kom på temaet nøding under en julemiddag. "Helt opplagt interessant å få vite hva som skjer. Jeg kan ikke være den eneste som lar seg inspirere av kunnskap; for hvor kommer egentlig emnene fra?? Det finnes to hovedkategorier forskere: de som er gift med et emne eks. bananfluer - og de som har en bred parabol og opptatt av det som rører seg i tiden eks. ved middagsbordet. Og der har du meg. Jeg plukker opp de emnene som kommer, og jeg er helt sikker på at det er mange som meg som er opptatt av mye forskjellig og opptatt av å lære hele tiden, og inspireres. Så selvfølgelig ønsker jeg å få vite hva som skjer. Oppfatter fort hva undersøkelsene handler om. Men jeg er usikker på, eller husker ikke, hvor dette oppgis informasjon om. Har ikke forhold til hvem som setter opp undersøkelsene, tenker det er etnologer osv. Vet ikke hva undersøkelsene skal brukes til. "En bør få vite hvorfor dette er interessant å få svar på!" Jeg bruker mye lenger tid på de første svarene. Etter 30-45 min blir svarene merkbart kortere, da får jeg dårlig tid, blir utålmodig "Jeg vet godt at det ofte er forskere som står bak spørrelistene, det står på forarket til katteoppgaven. Men jeg vet ikke hva de gjør med materialet. Jeg har en anmerking på det som på på forarket kalles Oppskrift etter egen kunnskap. Jeg synes det var så krøkkete. Matoppskrift? Oppskrift etter andre?..? Jeg har måttet skrive eller ringe til NEG for å vite hva det betyr. Og svaret har jeg tatt vare på og tar det frem hver gang. Hadde vært bedre hvis de hadde sagt intervju med andre eller manglende egen erfaring... Noen ganger ønsker man seg et svar, og noen ganger gir materialet et spørsmål. Metoden gjør at det går an å finne en problemstilling i materialet NEG har en særlig mulighet (og ansvar) til å snu seg rundt når noe må skje fort. Jeg skriver rett fra tankene og strukturerer, fyller inn og retter etterpå så det blir en rød tråd "Jeg kladder ikke, skriver rett inn. Tenker på hvilken historie jeg skal hente frem." "Hender jeg skriver ned noen punkter som jeg sikkert kommer til å glemme. Merker meg masse underveis så når jeg først setter meg ned å skrive har jeg masse allerede." Jeg bruker ikke veldig lang tid, men undersøkelsene er til dels veldig spørmålsrike så kan nok tenke Dette var veldig langt!. Jeg bruker 20-40 minutter - og det er mye å bruke på en undersøkelse. Jernia hadde en kortere undersøkelse og da fikk jeg til og med et gavekort. Jeg svarer relativt raskt. Ellers blir det noe som henger over meg Jeg kladder ikke, skriver "fort og lett. Legger det fra meg og går gjennom dagen etter for å korrekturlese. Jeg er nøye med å rette skrivefeil og lage gode formuleringer. Å kunne mellomlagre ville vært en klar forbedring, da kunne man kommet tilbake dagen etter. En MinSide? Det ville absolutt vært interessant Jeg spurte om å få materialet fra spørreliste nr.23. spørsmål 40. Skulle ta noen dager og så dro jeg til NEG. Jeg ville ringt og spurt, fek.s om vi kunne lage noe på bærplukking, som jeg tror ville vært et veldig egnet tema Dette er historisk viktig materiale for en unik dag/hendelse. Dette bør vi være med å dokumentere, og jeg synes NEG er et egnet sted for dette Det kan være nyttig å bruke spørsmålene som disposisjon. Jeg skriver alt i ett; er ikke bare løsrevne spørsmål, jeg liker å binde sammen teksten. Det burde kommet frem hvor opplysningene kommer fra, jeg føler at det burte kommer fram at jeg er dansk. Det gjelder jo også andre svensker, andre innvandrere. Jeg skriver dette i svaret innimellom. Ettersom spørsmålene trigger en assosiativ tenkemåte kan et spørsmål lede til svar på flere av de kommende spørsmålene Noen ganger refererer jeg til tidligere svar jeg allerede har skrevet i spørsmål som kommer mot slutten Bilder? Har aldri hatt behov for det, det er kun hvis det er viktig for materialet som samles inn, for forskerne, å få dette Hvis det spørres om noe jeg ikke har noe synspunkter på så blir det lite utfyllende eller jeg hopper over spørsmålet. Men hva som trigger hvem, vil jo være veldig forskjellig. Det jeg skriver for NEG er veldig personlig og forteller mye om meg og mine interesser. Barndomsskildringen som jeg skrev til familien delte jeg også med NEG Jeg føler ikke at det er så personlig at det kan spores tilbake til meg. Jeg ville ikke ha skrevet så veldig personlige ting. Jeg fortsetter å reflekterer etter jeg har fylt ferdig en undersøkelse, gjennom tanker eller drømmer. Det må være raskt og enkelt å få vite om materialet har en relevans for meg. Eks. bli ledet til materialet fra tematiske søk. Jeg ønsker søk i svar, ikke bare i spørsmål. God tagging er derfor viktig. Siden dette nå skal på nett, tenker jeg at man skal kunne søke både i emneord og fritekst. Det viktigste er at det er funksjonelt og et godt verktøy å jobbe med Synes spørreskjemaet burde kommunisere nøkternhet og se saklig ut. Ikke fancy og flash. Jeg fikk det digitale skjemaet tilsendt en gang. Jeg åpnet lenken, men jeg likte det ikke, følte ikke det fungerte for meg. Kan ikke si deg hvorfor, husker ikke. Har ikke ønske om å legge inn bilder. Jeg er en datakløne, så vil nok bli teknisk for vanskelig for meg." Bilder tror jeg ville vært litt mye styr å holde på med. Da blir det ikke lavterskel lenger Jeg tror bildene på Lumpenminnen hjelper med å fremkalle minnene. For meg hjelper bilder på hukommelsen. Og hadde nok kost meg mer med å fylle ut skjemaet. Kunne kanskje hatt et lite videoklipp av mennesker som forteller litt om temaet?.. Det er irriterende å måtte fylle ut de samme opplysningene hver eneste gang. Det er jo mye lettere å bli intervjuet enn å sette seg ned og skrive selv, det er mer tiltak og tidkrevende. Også inspirerende at noen kommer på besøk til deg. Har tenkt det ville være motiverende for moren min å delta pga. hennes dårlige helse og isolerte tilværelse. Men hun skjelver på hånden og har dermed vanskelig for å skrive. Men dersom noen hadde kommet innom og intervjuet henne ville det fungere bra. Det ville i tillegg tilføre en sosial verdi for henne. Kan godt tenke meg at digital tilgjengelighet blir vurdert, med gode søkeord ovs. At det kanskje er digital når man først får det Det er ikke til å komme bort fra at det er lettere å sortere også når det er elektronisk. Det kunne vært en bedre present av undersøkelsene etter at svarene har kommet inn og de har begynt å bearbeise dem. Det kunne vært morsomt. "Svarene de gjengir i Sneglen er SÅ morsomt! Kjempemorsomt det sitatet om barkebrød - og han som ikke likte naboen: 'Han vil jeg ikke se i min begravelse!' Har husket det ordrett i mange år!" Har ikke følt interesse for å lese andres svar, ikke annet enn som sammenstilling. Kortfattet, lett tilgjengelig, populær. Det bør være mulig å se resultatene what s in it for me? Hvis man hadde fått noen undersøkelser tilbake og kunne se historier. Og kanksje være med i trekningen av en premie? Det er interessant hvis man kjenner igjen sin egen historie i det andre sier. F.eks. juletradisjoner. Da er det også interessant å se hvor historien kommer fra geografisk. Tenker det munner ut i noen rapporter jeg ikke har klart å finne. Hadde vært morsomt å se hvordan mine synsp ligger an i forhold til andres. F.eks. statistisk; hvor mange som mener det og det. "Det ville vært morsomt å se om jeg tilhørte et eller annet typisk segment av befolkningen og om vi var i flertall eller mindretall osv. Å få se hvor mitt svar ligger i landskapet. Det forteller noe om meg selv men også om folk flest. Jeg har sett gjennom den for å se om jeg er sitert der, ja, det hadde vært helt greit å bli sitert i den sammenhengen Å få sine egne tekster valgt ut vil føles som en belønning. Uavhengig av årsaken. "Åja er dette antall som har svart? Ja, det er interessant. Disse tingene her hadde vært artig!" Jeg bruker alltid kodesystem, ikke til hva det handler om, men til hva det de skriver kan brukes til å få frem i min tekst. Jeg tok stikkprøver av svarene, leste flere svar, og så en liste over temaene (for internetts tid). Jeg har mest brukt det som sitater, holdninger og emosjonelle beskrivelser. At folk forteller konkret hva de har gjort. Dette er diskursivt materiale det er styrken og svakheten. Det handler om hva de tenker og sier. Dette materialet er sluttet. Jeg kom tidlig og satt der til middag. Lite folk. Fikk en bunke og kunne ta kopier. Ofte ikke lange svar. Interesserte meg for alt relatert til spørsmål 40, som handlet om nøding. Jeg tok kopier, men skrev ned det meste for hånd, selv om jeg har PC. Gjør det også for bearbeidingens skyld. Det er greit for meg at det ligger på nett, men må være anonymt. Jeg regner med at det er anonymt for forskere, tror jeg undertegnet på noe. Under fullt navn og adresse er ikke greit." "Dele det med andre? -Av og til ille nok at forskerne ser det!" Jeg ønsker i tilfelle at det beholdes anonymt. jeg tenker at svarene er konfidensielle i dag. Og at det ville vært noe annet å svare på undersøkelsene hvis de ikke lenger var det. Det er ikke interessant å dele svarene i sosiale medier Dagsaktuelle temaer øker NEG sin sannsynlighet for å motta bilder, fordi man har disse digitalt. Dersom NEG ønsker å legge ut sitater er det morsomt, så lenge det ikke kan spores tilbake til meg Nei, min opplevelse den er min. Så dersom det skulle publiseres på nettsidene måtte det bli anonymisert. Jeg synes undersøkelsen om 22. juli var veldig informativ og så innbydende ut å svare på, den så ikke hjemmesnekret ut Jeg tror det først og fremst skal være et materiale for fagfolk, for jeg ser for meg at materialet kan bli misbrukt, f.eks. av journalister. Bør opplyse om hvordan materialet skal brukes. Det bør være noen begrensninger - men samtidig ikke være begrensende. Eks. opplyse: "Du må huske på at dette er gitt av personer som." Når dere har pres av NEG sitt eget materiale ville personer som jeg synes det er viktig med en tydeliggjøring av andre potensielle kilder, særlig skjønnlitterære kilder. Eks. Andre kilder du kan ha nytte av er. Av en eller annen grunn har jeg ikke noe av det jeg har sendt, det ligger ikke i utboksen. Blir borte ser det ut som. Kunne vært alright å ha det siden jeg først har brukt tid på det. "Ville være alright å spare på det, ikke som utskrift, men kunne spare på det i en mappe, og hvis jeg en gang senere er interessert så kunne jeg gått tilbake." Har tatt vare på noen av bøkene fra norskstil - det er virkelig moro altså - og særlig å se på formuleringene! Har av og til lest interessante historier i juleheftene som jeg har referert til i sosiale settinger. Jeg tar vare på alle tekstene jeg skriver. Jeg printer ut to eksemplarer; sender inn et eksemplar til NEG, og legger det andre i arkivet i bokhyllen. "Jeg har tatt vare på alle svar, jeg er jo en samler! Men vet ikke riktig hvorfor jeg sparer på det jeg skriver for NEG, har enda ikke hatt bruk for det. Jeg har også brukt digitale kodeprogrammer for å søke i ord, velge ut aldersposisjoner. Det blir som at teksten ligger i lag, og kan vises fra forskjellige vinkler Det kan alltid slenge interessante aspekter i svarene, uten at det er svar på det konkrete spørsmålet. En lærer i 60-åra har et annet mediebruk enn en urban student i 30-åra Kunne kanskje ønsket litt mer bakgrunnsdata på dem, hvem de representerer I Sneglen har det vært skrevet at man kan komme innom NEG. Jeg har hatt lyst til det, men aldri tatt meg tid. Men jeg tror de må invitere folk, det er et godt tips! Hvis jeg ble invitert til NEG ville jeg vært interessert i å se hvordan de sorterer arkivene sine, og hvordan datasystemene fungerer. Prøvde å lete etter resulatet en gang, men fant det ikke. Har skjønt at man kan ringe men da må du til sentralbord og settes over osv. -DET blir for omfattende for meg. Jeg synes det er passe frekvens, men tror at jeg kunne ha svart oftere også Har ikke skrevet for en populærkultur, kun rent faglig tekst. "Jeg er ikke ferdig enda, men når den kommer, så skal jeg alltids ringe til Eli." Jeg ville tenke at boken vil være egnet som tilbakemelding til informantene, fordi NEG kom så tydelig frem og sitatene var bærende i teksten. Kunne vært morsomt for dem å se at de ikke blir borte men bevares i teksten HELE TJENESTEREISEN KARTLAGT I INTERVJUER FØR UNDER ETTER KJENNSKAP OG INTRO TIL NEG MOTIVASJON FOR Å DELTA INFORMASJON OM OPPGAVEN GJENNOMFØRINGSPROSESSEN (ØNSKER FOR UTFORMING & FUNKSJONALITET) VIDERE BRUK AV MATERIALET RELASJON TIL NEG kontakt og opplevelse RESPONDENTER Funn Eksempler Triggere til hukommelse og inspirasjon: Tidsbruk og innsats: Fleksibilitet: Temaenes appell: Resultatene av undersøkelsene: Anonymitet: Personlig bruk: Aktiv info fra NEG: Lagring: KJENNSKAP TIL NEG NEG SOM RESSURS VALG AV FORSKNINGSTEMA KONTAKT MED NEG (kanal, frekvens; service) (ØNSKER FOR DIGITALT FORMAT) BRUKEN AV MATERIALET gjennomføringsprosessen VURDERINGER AV KVALITET & RELEVANS kontakt og opplevelse FORMIDLING AV RESULTATER KONSUMENTER Funn Eksempler

INTERVJUFUNN OG BEHOVSKONKLUSJONER

Elevator pitches For alle brukergrupper

Elevator pitch struktur

Elevator pitch Vi har tidligere definert en rekke overordnede mål. Nå skal vi konkretisere dem mot et overordnet mål for selve løsningen. For. (brukeren) vil tradisjonsarkivet være.. (verdien) for å dekke deres behov for (behovet) på en måte som er (opplevelsen) Pluss: Har det en unik kvalitet/differensiering?

Initiatør/forsker For forskeren er trad.ark. en arbeids- og kostnadseffektiv metode for å samle inn/få tilgang til et solid og kvalitativt materiale, bestående av et stort antall menneskers berettelser og minner om et bestemt emne. For initiatører som forskere, NEG, komersielle aktører vil trad. ark. være en tidsbesparende/ kostnadseffektiv og profesjonelt assistert tjeneste for innhenting av et mangfoldig, kvalitativt materiale presentert digitalt med lett søkbarhet. For forskere vil trad.ark. gi anledning til å utforske hvordan fenomener med bred kulturhistorisk betydning inngår i mange enkeltmenneskers liv, og hva de selv tenker om disse fenomenene. Trad.ark. vil gi forskere og studenter ferdig innsamlede rådata som de kan benytte til videre utforskning på en enkel og tilgjengelig måte. I motsetning til andre markedsundersøkelser vil trad.ark. Gi personlige beskrivelser fra NEG som troverdig avsender, som kan være resultater innenfor en periode eller over tid gjennom gjentagende undersøkelser.

Respondenter For respondenter (eksisterende og potensielle) som skriver vil trad.ark gi en anledning til å delta i å danne samfunnets felles minne, og samtidig en anledning til å tenke over og tenke igjennom minner fra eget liv. NEG samler livsminner for å ta vare på kunnskap om hvordan folk lever og hva de tenker om sine liv. Trad. Ark. vil gi potensielle respondenter muligheten til å fortelle og reflektere om sine meninger innenfor et tema, på en måte som gjør deres kunnskaper og erfaringer tilgjengelig for fremtiden. I motsetning til markedsundersøkelser åpner spørsmålene for at de kan beskrive med egne ord og la temaet modne slik at de kan fortsette når de vil.

Presse/publikum For VG / P2 / Dag og Tid vil Trad.ark. være et overflødighetshorn av unike og personlig fortellinger som dekker deres behov for en historisk og/eller personlig vinkling på aktuelle saker, på en måte som er rask og tilgjengelig. For publikum og presse vil Trad.ark gi godt fundert/empirisk fundert kunnskap om fenomener med bred kulturhistorisk betydning, og hva disse fenomenene betyr i livene til enkeltmennesker. For Olava (publikum) så vil overflaten av Trad.ark være lett tilgjengelig og tilstede i mange fora, for underholdning men også opplysning/informasjon.

Hele presentasjonen finnes her: http://www.norskfolkemuseum.no/pagefiles/874/2013-10-15%20hele %20konseptutviklingspresentasjonen.pdf