Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 13.05.2014 Tidspunkt: 11:00

Formannskapet Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 13.05.2014 Tidspunkt: 11:00 Møteinnkalling Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Kai Henning Henriksen Ordfører Tomas Andreassen Bang Sekretær Side1

Saksliste Pkt. 1 Pkt. 2 Pkt. 3 Pkt. 4 Pkt. 5 Godkjenning av innkalling og saksliste Valg av protokollgodkjennere Habilitet/Permisjon Spørsmål Orienteringer Innhold Lukket Utvalgssaksnr Arkivsaksnr PS 22/14 Referatsaker Oversendelse av sluttrapport - Kommunal oppreisning i Nordland 2014/1859 Omsøkte vindkraftverk i Nesna og Rana kommuner 2014/1916 Politiske saker PS 23/14 Valg av faste møtefullmektiger til forliksrådet 2014/2126 PS 24/14 Forsøk med stemmerett for ungdom 2014/1850 PS 25/14 Beredskapsplan for helse- og sosialavdelingen og omsorgsavdeling PS 26/14 Sluttbehandling Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 PS 27/14 PS 28/14 PS 29/14 Ny samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeid Høring av konsesjonssøknad for Hjartås kraftverk i Ranelva samt Messingåga kraftverk. Søknad om kjøp av 2 kommunale boligtomter i Utskarpen boligfelt. 2014/236 2014/330 2014/110 2014/993 2014/2162 PS 30/14 Omlegging av O.T.Olsensgt - kostnader og fremdrift 2014/2247 PS 31/14 Eiendomsskatt-Fritak/nedsettelse av eiendomskatt for Nordfjordbekkan minikraft 2014 X 2014/2215 Side2

PS22/14Referatsaker Side3

Vår dato: 25.03.2014 Vår referanse: 14/12413 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Tjeldsund kommune Rådhuset 9444 HOL I TJELDSUND Oversendelse av sluttrapport Vedlagt oversendes sluttrapporten fra Kommunal oppreisning i Nordland Med vennlig hilsen Øystein Hansen Sekretariatsleder Vedlegg DokID ~2617211 sluttrapport m logo.doc 429457 Adresse Postmottak Dir.: Saksbehandler: Øystein Hansen Fylkeshuset Tlf.: Avdeling: Stabsavdelingen 8048 Bodø Faks: Sekretariat for kommunal oppreisningsordning Besøksadresse Sjøgata 3 E-post: post@nfk.no Side4

SLUTTRAPPORT Kommunal oppreisning i Nordland [Dette er en sluttrapport for kommunal oppreisning Nordland. Rapporten beskriver kort prosessen i forkant av ordningen, gjennomføringen og de viktigste resultater av den. Den inneholder også noen tanker om de funn som ble gjort uten at disse kan behandles som annet enn betraktninger bygget på innkommet materiale.] Side5

Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 1 2 Bakgrunn for ordningen... 1 2.1 Et historisk tilbakeblikk... 1 3 Organisering... 3 3.1 Oppreisningsutvalg... 3 3.2 Sekretariat... 3 3.3 Klageorgan... 4 3.4 Erfaringsutveksling... 4 4 Bekjentgjøring av ordningen... 5 Driftsutgifter... 5 6 Vilkår for oppreisning... 5 6.1 Plasseringsvilkåret... 5 6.2 Overgrep og omsorgssvikt... 6 7 Saksbehandlingen... 8 7.1 Prosedyrer... 8 7.2 Innhenting av dokumentasjon... 8 7.3 Advokatbistand... 9 7.4 Uttalelsesmulighet for påståtte gjerningspersoner... 9 7.5 Saksbehandlingstid... 9 7.6 Saksframlegg... 10 8 Resultatene... 10 8.1 Avviste saker... 10 8.2 Utmåling av oppreisning... 11 8.3 Utmåling fordelt på kommuner... 12 9 Sekretariatets betraktninger... 14 10 Oppsummering... 16 Side6

1 Innledning Etter initiativ fra Fylkesmannen i Nordland og i samarbeid med Nordland fylkeskommune kom Kommunal oppreisning Nordland i gang høsten 2012. Formålet med ordningen var å gi en uforbeholden unnskyldning og økonomisk oppreisning til de personene som har vært utsatt for omsorgssvikt og overgrep under barnevernets omsorg fram til 1.1.1993. Ordningen omfattet alle kommune i Nordland og søknadsperioden ble satt til1 år. Nordland fylkeskommune påtok seg ansvaret for opprettelse og drift av et sekretariat for ordningen. Fylkeskommunen mottok tilskudd til dette gjennom skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Nordland som ble bevilget til Rana kommune. Kunngjøring av frist for å fremsette krav ble første gang foretatt 1.10.2012. Frist for å fremsette søknad om oppreisning var satt til 1.10.2013. Det kom inn 122 saker til behandling i tidsrommet 1.10.2012-1.10.2013. Av disse ble 90 innvilget. Denne rapporten er en oppsummering av arbeidet sekretariatet og utvalget har gjort mens ordningen har pågått. Den beskriver i korte trekk hvordan ordningen ble organisert og gjennomført og hvilke resultater den ga. Avslutningsvis gjøres noen betraktninger rundt det materialet som kom inn. 2 Bakgrunn for ordningen 2.1 Et historisk tilbakeblikk En del barn plassert i ulike barnevernstiltak og spesialskoler har i etterkrigstiden vært utsatt for omsorgssvikt og ulike former for overgrep i Norge. Det foreligger dokumentasjoner på omsorgssvikten og overgrepene i 7 regionale og lokale granskninger (2001-2009) av forholdene ved barnehjem, spesialskoler og andre institusjoner i. Omfanget av omsorgssvikten og overgrepene er grundig behandlet i en offentlig utredning, NOU 2004:23 (heretter omtalt som «Befringrapporten) ii. Dette arbeidet ble senere fulgt opp i St.meld.nr. 24 (2004-2005) «Erstatningsordningar for barn i barneheimar og spesialskular for barn med åtferdsvanskar. iii» Stortinget vedtok å 1 Side7

utarbeide nye regler i Stortingets billighetserstatningsordning for de grupper som meldingen omfattet. Barne - og likestillingsdepartementet utarbeidet i 2006 «Veileder om kommunale granskninger av barnehjem og spesialskoler for barn med adferdsvansker». I Nordland startet prosessen med at Rana kommune på vegne av Indre Helgeland regionråd i slutten av mars 2009 henvendte seg til Fylkesmannen i Nordland. Rådet ønsket at fylkesmannen tok et initiativ for å utrede en felles erstatningsordning i Nordland for tidligere barnevernsbarn som hadde vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep. Fylkesmannen i Nordland la til grunn at også barn og unge i Nordland fylke hadde opplevd uverdige forhold i institusjoner. I juli 2009 ba fylkesmannen kommunene om å komme med innspill til spørsmålet. Kun 15 av de 44 forespurte nordlandskommunene besvarte henvendelsen. Fylkesmannen kom til at en så liten oppslutning ikke tilsa at det forelå tilstrekkelig grunnlag for å gå videre med en felles oppreisningsordning. Kommunene ble samtidig orientert om at fylkesmannen ønsket å gjennomføre en nærmere utredning av spørsmålet. Formålet med utredningen var å gi en oversikt over etablerte erstatningsordninger, skissere mulige løsninger, samt å gi råd til kommunene ved behandling av krav om oppreisning. I løpet av prosessen ble det klargjort at kommunene likevel skulle tilbys en felles oppreisningsordning og et profesjonelt sekretariat for behandling av søknader om erstatning. Hovedargumentene for en felles ordning var hensynet til likebehandling, profesjonell håndtering av søknadene og andre rettssikkerhetshensyn. Fylkesmannen fant det ikke nødvendig å nedsette en egen granskningskommisjon for Nordland fylke da det allerede forelå en granskningsrapport fra et granskningsutvalg oppnevnt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag som også omhandlet sentrale institusjoner i Nordland. I tillegg var flere av de institusjonene som barn og unge ble sendt til beskrevet i de øvrige rapportene som forelå. Samtlige kommuner i Nordland sluttet seg etter hvert til ordningen. Det ble opprettet et sekretariat og et utvalg for å håndtere ordningen. 2 Side8

Nordland fylkeskommune påtok seg som tidligere nevnt, ansvaret for driften og arbeidsgiveransvaret for de ansatte i sekretariatet. Utgifter til drift ble dekket gjennom skjønnsmidler fra fylkesmannen mens de enkelte plasseringskommune var ansvarlig for utbetaling av oppreisningsbeløpene. 3 Organisering 3.1 Oppreisningsutvalg Med hjemmel i vedtekten for Oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn og spesialskoleelever i Nordland 2 (vedtekten) skulle KS Nordland sammen med Fylkesmannen i Nordland oppnevne et oppreisningsutvalg (utvalget). Leder for utvalget skulle være jurist med dommerkvalifikasjoner. Det er utvalget som har fattet vedtak i sakene om kommunal oppreisning. Utvalget avholdt totalt 12 møter i perioden desember 2012 til februar 2014. Utvalgets sammensetning har vært som følger; Leder Gunnar Lind, ekstraordinær lagdommer og tidligere sorenskriver Utvalgsmedlem Torny Pedersen, tidligere stortingsrepresentant Utvalgsmedlem Helge Njøs, psykolog Vararepresentanter; Jenny Sellæg, fylkesnemndsleder Liv Hauknes, rådgiver, tidligere politiker Tor Ivar B. Olsen, psykolog 3.2 Sekretariat I følge vedtekten 3 skulle det opprettes et sekretariat for utvalget. Sekretariatet skulle besitte nødvendig faglig kompetanse, herunder juridisk. Sekretariatets oppgave har vært å motta søknader, forberede sakene og avgi begrunnet innstilling til utvalget. I tillegg har flere merkantile funksjoner tilknyttet ordningen vært lagt til sekretariatet. Sekretariatets sammensetning har vært som følger; Sekretariatsleder Øystein Hansen, jurist Rådgiver Gunn-Beate Lorentzen, barnevernspedagog 3 Side9

Arkivar Kari Aspelund Kleve, historiker Rådgiver Elke-Maria Bunk, jurist Sekretariatet har vært lokalisert i Nordland fylkeskommunes sine kontorer i Sjøgata 3 i Bodø. 3.3 Klageorgan Vedtekten bygger på at det er fylkeskommunens klageorgan som er oppreisningsordningens klageorgan, jf. vedtekten 7. Klagenemnda har behandlet 6 saker, hvorav ingen har fått medhold. I tillegg kommer pr dato 6 nye klager oversendt nemnda som ikke er avgjort. Det har vært klaget på avvisning og for lave oppreisningsbeløp. 3.4 Erfaringsutveksling I arbeidet med å utforme oppreisningsordningen for nordlandskommunene var fylkesmannen i kontakt med mange av de etablerte ordningene i Norge. Leder for Oppreisningsutvalget var sammen med de ansatte i sekretariatet på besøk hos en tilsvarende oppreisningsordning i Østfold for innhenting av råd og erfaringer. Underveis i prosessen kom det i gang en erfaringsutveksling med de ansatte i sekretariatet for oppeisningsordningen i Troms som hadde klare likhetstrekk med oppreisningsordningen i Nordland. 4 Bekjentgjøring av ordningen Det er avgjørende at en tidsbegrenset ordning når ut til så mange potensielle søkere som mulig. Ved oppstart av ordningen ble det i samarbeid med kommunikasjonsavdelingen hos Nordland fylkeskommune laget en enkel kommunikasjonsplan samt utarbeidet pressemeldinger både høsten 2012 og våren 2013. Det ble lagt opp til en bred kunngjøring. Totalt ble det kjørt tre annonsekampanjer lokalt, regionalt og i enkelte riksdekkende aviser. Det ble også annonsert på Tekst-tv i hele søknadsperioden. Alle kommunene og NAV-kontorene i Nordland samt advokater med hjelpevergeoppdrag i forbindelse med innføring av ny vergemålslov 1.7.2013, fikk tilsendt informasjon om ordningen. Den norske sjømannskirke var behjelpelig med å spre informasjonen til potensielle søkere utvandret fra Norge. Ordningen fikk også redaksjonell omtale både i 4 Side10

lokalaviser og NRK i Nordland som følge av at flere enkeltpersoner sto fram offentlig med sine historier etter at de var tildelt oppreisning. Ordningen har dessuten vært jevnlig omtalt både i NRK og i dagspressen. 5 Driftsutgifter For hele perioden 2012-2013 har det gått med kr. 6.772.582,- i utgifter til drift av ordningen. 6 Vilkår for oppreisning 6.1 Plasseringsvilkåret I vedtektenes formålsparagraf heter det at ordningen gjelder personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon under plassering av deltakerkommunens barnevern eller forløperne til dette, jf. 1. I 4 er det fastsatt at kommunal oppreisning kan gis til personer som ble plassert av deltakerkommunen i institusjon, fosterhjem eller spesialskole i perioden fram til 31.12.1992. Vilkåret for oppreisning er at søker ble utsatt for overgrep, omsorgssvikt eller opplevde uverdige omsorgsforhold. Flere av de innkomne sakene omhandlet plasseringer av søkere i spesialskole som lokale skolemyndigheter hadde fattet vedtak om. Vedtekten 4 jf. 1 framsto som noe uklar med hensyn til om det var et absolutt vilkår at barnevernet hadde stått for plasseringen. Forarbeidene hadde lagt til grunn at det var barnevernet som måtte ha stått for plasseringen. En slik tolkning var også i samsvar med praksis for tilsvarende ordninger basert på «Stavangermodellen». Spørsmålet ble drøftet i møte mellom representanter fra sekretariatet, utvalget og fylkesmannen. Fylkesmannen påpekte at en utvidelse av ordningen - midt i søknadsperioden - ville kreve ny politisk behandling av vedtekten i samtlige kommuner. En slik fornyet behandling ville være nærmest praktisk umulig å gjennomføre. Det ble også vist til at vedtekten hadde vært behandlet i samtlige 44 kommuner som tiltrådte ordningen. Ingen av kommunene hadde framsatt forslag om utvidelse av ordningen til også å gjelde personer plassert av skolemyndighetene. Etter dette ble det lagt til grunn som et vilkår for å få tilkjent oppreisning, at plasseringen var foretatt av barnevernet. Sekretariatet har mottatt flere reaksjoner fra søkere som finner det vanskelig å forstå at de faller utenfor ordningen fordi skoleverket hadde ansvaret for plasseringen. 5 Side11

I sakene fra tidsrommet før barnevernloven av 1953 trådte i kraft viste det seg vanskelig i flere saker bevismessig å fastslå om det var skolemyndighetene eller barnevernet som hadde stått for plasseringen. Dette hadde sammenheng med at det i noen saker manglet vergerådsprotokoller og protokoller fra skolestyrene. Mottatt dokumentasjon var i enkelte andre saker svært ufullstendig. Det oppstod derfor behov for innhenting av supplerende informasjon som kunne være egnet til å belyse omstendighetene i tilknytning til den enkelte plassering, jf. pkt. 7.2. Forsorgsstyrene hadde i denne perioden hjemmel for plassering på institusjon etter forsorgsloven. I noen få saker der forsorgsstyret hadde iverksatt tiltak som gjaldt søkerens omsorg sammenholdt med andre opplysninger om at forsorgsstyret hadde påvirket plasseringen kom sekretariatet og utvalget til at dette måtte likestilles med vergerådenes plasseringsvedtak i samme periode. 6.2 Overgrep og omsorgssvikt Det var videre et vilkår at søker hadde vært utsatt for overgrep, omsorgssvikt eller opplevd uverdige omsorgsforhold. Ved vurderingen av om oppreisning skulle gis og størrelsen på beløpene, ble det skilt mellom aktive overgrepshandlinger som ville være konkrete ulovlige og straffbare handlinger, og passive handlinger (omsorgssvikt), jf. vedtekten 6. Et av de typiske eksemplene på omsorgssvikt i fosterhjemmet/institusjon var manglende god voksenkontakt. Barna følte seg hverken sett eller inkludert. Følelsen ble forsterket gjennom fraværende eller sterkt begrenset kontakt med familie og venner. Barna hadde lite nettverk, og det ble i mindre grad tatt hensyn til individuelle behov. For noen føltes det å bli plassert utenfor hjemmet, spesielt på spesialskole/institusjon, som et overgrep i seg selv. Omsorgssvikt ble også anerkjent i mange av de eldre sakene der barna hadde vært utsatt for særlig tyngende arbeid både i fosterhjem og institusjon. Barna hadde i disse tilfellene blitt brukt som arbeidskraft og pålagt arbeidsbelastninger som syntes å være urimelig byrdefulle. Andre eksempler var dårlig hygiene og strenge matregimer, spesielt i institusjonene. Oppreisning for overgrep ble ofte gitt for fysisk vold mot barn utført av en voksenperson. Slag ble tildelt både med flat hånd og med diverse gjenstander som teppebanker, bjørkeris, trefjøler etc. I tillegg var lugging, ørefiker og innesperring - i mange av sakene - ofte forekommende eksempler på overgrep. Gjennomgående ble bruk av husarrest på institusjon benyttet ut over det som var hjemlet i barnevernsforskriften. 6 Side12

Det har heller ikke vært mulig å finne dokumentasjon - i form av tvangsprotokoller ol - som kunne ha gitt opplysninger om varigheten av frihetsberøvelsen. Seksuelle overgrep omfattet alt fra enkelthandlinger som tukling i form av kontakt med kjønnsorgan, til gjentatte gjennomførte samleier med en eller flere personer. I forhold til den konkrete bevisvurderingen oppsto det i enkelttilfeller tvil med hensyn til om skaden hadde skjedd før eller etter barnet kom under barnevernets omsorg. Dette hadde sammenheng med at mange søkere hadde vært utsatt for overgrep også før og etter plasseringen. Inntrykket av vold og overgrep ble i mange saker styrket ved at detaljene i søkernes forklaringer om overgrepshendelser - avgitt uavhengig av hverandre - ofte hadde klare likhetstrekk. I rapporter fra institusjonene har det vært nevnt problemer med enkelte barn. Det foreligger både granskingsrapporter fra bl.a. fra Narvik og Finnsnes barnehjem som påpeker brudd på regelverk i denne perioden som gikk ut på innesperring og forskjellige former for fysiske avstraffelser. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har omtalt både Ulvsnesøy, Røvika og Buskerud offentlige skole i sin granskningsrapport som eksempler på institusjoner der voldsbruk forekom. I avgjørelsene er det også lagt til grunn at langvarig husarrest og fysiske refselser av barn på institusjon var i strid med barnehjemsforskriften og følgelig rettsstridig. Vurderingsgrunnlaget for størrelsen på oppreisningsbeløpene er gitt i vedtekten 4. Det heter at det særlig skal legges vekt på - Omfanget av overgrepet - Om søker har vært utsatt for omsorgssvikt eller levd under uverdige omsorgsforhold. For at sekretariatet og utvalget skulle legge til grunn at søker hadde vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep, måtte det foreligge klar sannsynlighetsovervekt basert på prinsippet om fri bevisbedømmelse i norsk rett. Dette likevel slik at det i vurderingen skulle legges vesentlig vekt på søkerens egenerklæring, jf. 6 første ledd. Egenerklæringen ble et viktig hjelpemiddel for sekretariatet da sakene ofte inneholdt få andre klare opplysninger om at overgrep hadde funnet sted. Egenerklæringen og de inntrykk 7 Side13

sekretariatet i tillegg fikk gjennom den og samtalen med søkerne, ble holdt opp mot annen innhentet informasjon. I vurderingen av hvorvidt det forelå overgrep og/eller omsorgssvikt, ble det hensyntatt hva som måtte anses som normal omsorg og var politisk akseptert for den tid søknaden gjaldt. Retten til kroppslig refselse av barn under omsorg hadde for eksempel gradvis blitt innskrenket fram til 1972 da det ble avskaffet. Barnet hadde gjennom barnehjemsforskriften iv hjemlet i barnevernloven av 1953 i større grad krav på omsorg ut fra sine individuelle behov. 7 Saksbehandlingen I følge vedtekten 6 skulle søknad om oppreisning fremsettes skriftlig for sekretariatet. Søknaden måtte beskrive de forhold som lå til grunn for kravet om oppreisning. Videre het det at sekretariatet på forespørsel skulle bistå søkere ved utforming av søknaden. Noen få benyttet seg av dette tilbudet. 7.1 Prosedyrer Sekretariatet utarbeidet en enkel kontorinstruks som omhandlet alt fra rutiner for postmottak til ivaretagelse av personvernet gjennom alle ledd i saksbehandlingen. All saksbehandling ble gjennomført i Websak, fylkeskommunens elektroniske arkiv på et skjermet område. 7.2 Innhenting av dokumentasjon I tillegg til dokumentasjon vedlagt søknaden ble det innhentet dokumentasjon fra Riksarkivet, statsarkiv, interkommunale arkiv og kommunale arkiv. Sekretariatet opplevde god service fra arkivene, ikke minst fra Arkiv i Nordland. Hovedvekten av søknadene var udokumentert eller manglet avgjørende vedtak fra barnevernsnemnda om plassering. Foreningen «Rettferd for taperne» har bistått flere av søkerne med å søke oppreisning gjennom Statens rettferdsvederlagsordning (tidl. Billighetserstatning). Disse søknadene var gjennomgående godt dokumentert og vedtak fra Statens rettferdsvederlagsordning var vedlagt. Oppreisningsordningen hadde i startfasen tilknyttet en fast arkivar fra Nordland fylkeskommune. Dette bidro til effektivisering av arbeidet med innhenting av nødvendige arkivopplysninger. Arkivarens arbeid og erfaring tilrettela for at sekretariatet tidlig på høsten 8 Side14

2012 kunne utarbeide de første innstillingene til utvalget og derved holde saksbehandlingstiden så kort som mulig. Befringrapporten, tilsynsrapporter og årsmeldinger fra institusjonene, bl.a. fra Røvika skole, samt granskningsrapportene var viktige offentlige kilder. Eldre avisreferat og internettbasert informasjon har hatt nytteverdi blant annet med henblikk på tidfesting av enkelthendelser søkerne har vist til. Dommer, straffesaksdokumenter, epikriser samt søknader til andre offentlige støtteordninger, underbygde i en god del tilfeller søkernes forklaringer. Sekretariatet valgte i de fleste tilfellene å invitere søkerne til samtale, men respekterte de som fant dette for belastende å delta uten at det svekket opplysningen av saken. Samtalene forløp på en god måte og bidro til at sekretariatet ofte fikk relevante tilleggsopplysninger som ikke fremkom i det skriftlige materiale. To av sekretariatets ansatte har i de aller fleste tilfellene deltatt samtidig i møte med søkerne. Søkerne fikk referatet fra samtalene til gjennomlesning med mulighet for å korrigere disse eller komme med tilleggsinformasjon. Referat med eventuelle merknader ble vedlagt saksframlegget til utvalget. 7.3 Advokatbistand I særlige tilfeller åpnet vedtekten for at sekretariatet kunne dekke utgifter til bistand, herunder advokatbistand, for søker. Terskelen for å få innvilget advokatbistand skulle etter forskriftens ordlyd vært høy. Søknad om bistand ble avslått i to saker og innvilget i seks saker. 7.4 Uttalelsesmulighet for påståtte gjerningspersoner Der søker utpekte en eller flere navngitte personer som skyldig i overgrep eller omsorgssvikt mot søker, ble disse i hovedsak tilskrevet og gitt mulighet til å uttale seg. Der svar ble mottatt ble disse lagt ved saksfremlegget til utvalget. 7.5 Saksbehandlingstid I følge 6 i vedtekten skulle saksbehandlingstiden være så kort som mulig og ikke overstige ett år. Saksbehandlingstiden ved en eventuell klage kom i tillegg. 9 Side15

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid regnet fra registrering av søknad hos sekretariatet frem til vedtak i utvalget, har vært 91 dager. Sakene har vært behandlet fortløpende. Kapasitetsmessig kunne sekretariatet behandlet en del saker hurtigere, men ved enkelte offentlige kontorer tok det lang tid før relevant dokumentasjon ble fremskaffet. Forsinkelsene har følgelig skyldtes forhold sekretariatet ikke har hatt mulighet til å påvirke. 7.6 Saksframlegg På bakgrunn av søkers egenerklæring, innhentet dokumentasjon og samtale med søker, utarbeidet sekretariatet en saksfremstilling med forslag til vedtak. Det fulgte en dokumentliste med saksframstillingen med oversikt over de dokumenter forslaget bygget på. Samme prosedyre ble fulgt i klagesakene. Kopi av saksframlegg ble sendt søker i forkant av at saken skulle behandles med mulighet til å komme med merknader til saksframlegget. Selve innstillingen på konkret oppreisningsbeløp ble utelatt, fordi det i henhold til vedtekten bare var utvalget som hadde myndighet til å fastsette oppreisningserstatning. Saksframlegg med dokumentliste og eventuelle merknader ble oversendt utvalget i god tid før saken skulle opp. 8 Resultatene Totalt kom det inn 122 søknader. I de tilfeller der søker klart falt utenfor ordningen, for eksempel der det dreide seg om en privat plassering som ikke var omstridt, ble søker gitt anledning til å trekke søknaden. Seks saker ble trukket. 8.1 Avviste saker I henhold til vedtekten skulle søknader som falt utenfor ordningen avvises. Totalt ble det avvist 26 saker. Årsaken til avvisningen var i de fleste tilfeller at det ikke var barnevernet som hadde medvirket til plasseringen. 10 Side16

8.2 Utmåling av oppreisning Følgende oversikt kan gis i forhold til utmåling av oppreisningsbeløp: Utbetaling etter sum: Menn Kvinner 725000 25 12 600000 10 2 500000 6 4 400000 7 4 300000 4 8 200000 2 5 100000 1 Totalt 54 36 Totalt utbetalinger 90 Gjennomsnittlig utbetaling 529722,222 Utbetalingen på kr 100.000 - i kolonnen utbetaling etter sum foran - kom som følge av et «tilleggsvedtak» basert på nye opplysninger om grovere overgrep enn et som lå til grunn for tilkjenning av oppreisning med kr 500.000,- ved første gangs behandling av søknaden. Samlet utbetaling for 23 kommuner beløp seg til kr 47 675 000. I henhold til vedtekten kunne oppreisning ytes fra kr 200 000,- inntil kr 725 000,- utmålt individuelt etter utvalgets skjønn. For søkere som kunne dokumentere at de hadde vært utsatt for seksuelle overgrep og/eller grov vold skulle oppreisning tilkjennes fra kr 300 000,- inntil kr 725 000,-. De samme beløpsgrenser var satt for de som hadde vært utsatt for gjentatte overgrep. For de som kunne sannsynliggjøre at de hadde vært utsatt for andre overgrep ble det ytt oppreisning inntil kr 500 000,-. Til søkere utsatt for omsorgssvikt eller andre uverdige omsorgsforhold ble det ytt en oppreisning inntil kr. 300 000,-. De fleste søknadene gjaldt overgrep. Av 90 utbetalinger lå 70 på de høyeste beløpene. Hvorfor relativt få søknader påberopte omsorgssvikt er det vanskelig å ha en klar formening om. Det kan ha fremstått som uklart for søkerne hva som ligger i begrepet. En annen mulig 11 Side17

forklaring kan være at potensielle søkere kom fra så uverdige omsorgsforhold før plasseringen at de hadde manglende sammenligningsgrunnlag. 8.3 Utmåling fordelt på kommuner Kommune Beløp Mann Kvinne Avvist Antall søker ALSTAHAUG 1850000 2 2 4 ANDØY 725000 1 1 BALLANGEN 0 BEIARN 0 BINDAL 300000 1 1 BODØ 5300000 8 2 3 13 BRØNNØYSUND 925000 1 1 2 BØ 0 DØNNA 0 EVENES 300000 1 1 FAUSKE 2650000 2 2 1 5 FLAKSTAD 362500 0,5 1 1,5 GILDESKÅL 0 GRANE 400000 1 1 2 HADSEL 0 HAMARØY 300000 1 1 2 HATTFJELLDAL 0 HEMNES 725000 1 1 HERØY 725000 1 1 2 LEIRFJORD 725000 1 1 LURØY 1 1 LØDNINGEN 1 1 MELØY 0 MOSKENES 362500 0,5 0,5 NARVIK 13675000 18 10 28 NESNA 1 1 RANA 9375000 7 8 3 18 RØDØY 2 2 RØST 0 SALTDAL 0 SORTLAND 400000 1 3 4 STEIGEN 1225000 2 2 SØMNA 0 SØRFOLD 0 TJELDSUND 0 12 Side18

TRÆNA 0 TYSFJORD 200000 1 1 VEFSN 3700000 2 6 3 11 VEGA 0 VESTVÅGØY 1400000 1 2 1 4 VEVELSTAD 0 VÆRØY 0 VÅGAN 1450000 2 1 3 ØKSNES 600000 1 2 3 TOTALT 47675000 54 36 26 116 Samtlige 44 Nordlandskommuner deltok i ordningen. Det ble utbetalt oppreisning fra 23 forskjellige kommuner. Narvik kommune sto for den høyeste utbetalingen på til sammen kr.13.675.000,-. 13 Side19

9 Sekretariatets betraktninger Et spørsmål som sekretariatet har forsøkt å belyse er om det gjennomgående kan påvises sammenheng mellom feil og forsømmelser i arbeidet med enkeltsaker i de kommunale barneverntjenestene i Nordland og de hendelsene som har gitt søkerne rett til oppreisningserstatning. Dokumentasjonen som sekretariatet har behandlet indikerer at det er sammenhenger mellom saksbehandlingsfeil i barneverntjenesten og belastninger i form av omsorgssvikt og overgrep som det enkelte barn har blitt utsatt for. 14 Side20

Selv om denne problemstillingen er vanskelig og sammensatt, har sekretariatet foretatt en kort oppsummering av hovedinntrykket og tendensene etter å ha behandlet søknadene. Konklusjoner og tendens til mønstre må ses i sammenheng med at det endelige antall søknader har vært begrenset. Sekretariatet har følgelig ikke fått et fullstendig overblikk over kritiske faktorer av betydning for barneverntjenesten i den aktuelle perioden før 01.01.1993. Etter Barnevernloven av 1953 skulle fylkesmannen føre tilsyn (overoppsyn) med de kommunale barneverntjenestene, jf. bvl. 15. Hvor omfattende dette tilsynet har vært i praksis, har sekretariatet ikke kunnskap om. I saker som har dreid seg om plassering i fosterhjem fremgår av dokumentasjonen at fylkesmannen konkret har påpekt behov for oppnevning av tilsynsfører. Slike pålegg har hatt utspring i den enkelte sak og har vært gitt uavhengig av tilsynsrollen som var pålagt etter 15. I de aller fleste saker barnevernsnemndene besluttet omsorgsovertagelse i medhold av bvl. 19 og fattet vedtak om fosterhjemsplassering, ble saken fulgt opp med vedtak om oppnevning av tilsynsfører slik bvl. 32 flg. krevde. Det kan påvises enkeltsaker der barneverntjenesten kan kritiseres for dårlig skjønn ved bruk av unntaksbestemmelsen om ikke å oppnevne tilsynsfører i «særskilte tilfelle» slik 32, 3. ledd åpnet for. Inntrykket er imidlertid at unntaket kun har vært anvendt i et lite antall tilfeller. Når det gjelder plasseringer i spesialskoler og institusjon, er hovedinntrykket at bruken av tilsynsfører kun har vært benyttet i et mindre antall saker. I sakene fra begynnelsen av 1950 - tallet og frem til medio 1960 -tallet er det sjelden at tilsynfører har vært oppnevnt eller hatt direkte kontakt med eleven. Gjennomgående er inntrykket fra intervjuene at elevene svært sjelden var i kontakt med sine tilsynsfører direkte. Mange av søkerne gir også uttrykk for at de opplevde seg svært isolert, ensom og forlatt på institusjonen. Kontakten med hjemmemiljøet var ofte dårlig. For hele perioden går det igjen i de fleste sakene at tilsynsførerrapportene mangler. Årsakene til dette er det vanskelig å si noe sikkert om. Fraværet av rapportene må vel likevel kunne sees i sammenheng med dårlig oppfølging i forhold til den enkelte tilsynsfører samt mulig svikt i arkiveringsrutinene. 15 Side21

I et mindre antall rapporter fremgår at kritikkverdige forhold er beskrevet. Tilnærmingen i rapportene er imdlertid ofte slik at problemene i fosterhjemmet har oppstått pga negativ adferd hos barnet. Det er få funn i sakene som trekker i retning av at barnevernet har iverksatt tiltak for å styrke fosterhjemmene etter at problemet med fosterbarnet har oppstått. Inntrykket fra de intervjuene som har vært gjennomført, er at det ofte var en nokså betydelig avstand mellom tilsynsfører og det enkelte barn slik at tilfredsstillende fortrolighet ikke ble oppnådd. Kommunikasjon om barnets situasjon kunne like gjerne være rettet mot fosterforeldre eller andre voksenpersoner uten at barnet direkte ble spurt om sin egen situasjon. Dette vil også kunne forklare hvorfor overgrep og omsorgssvikt skjedde, uten at opplysningene nådde frem til barnevernet. I forholdsvis mange saker foreligger korrespondanse mellom kommunen som har hatt ansvaret for omsorgsovertagelsen og enkeltkommuner som har hatt ansvaret for å følge opp plasseringene. Det fremgår av korrespondansen at temaet ofte har dreid seg om økonomi og refusjon. Sekretariatet mener det ikke er urimelig å anta at uklarheten om hvilken enkeltkommune som hadde det endelige økonomiske ansvaret for det enkelte barnevernstiltak har vært en begrensende faktor når det har vært på tale å vurdere iverksettelse av hjelpetiltak til beste for barnet. Flere av søkerne har i intervju med sekretariatet kritisert barneverntjenesten for at de for tidlig ble overlatt til seg selv uten at etterverntiltak ble vurdert iverksatt. Behovet for ettervern synes klart dokumentert i flere enkeltsaker, men barnevernet har ikke fulgt opp med nødvendige tiltak slik det var hjemmel for i bvl 51. 10 Oppsummering Oppreisningsutvalget for Nordland har fattet vedtak om utbetaling av til sammen kr. 47 675 000 i oppreisning til 90 enkeltpersoner. Oppreisningsbeløpet er fordelt på 18 av de til sammen 44 kommunene i Nordland. Antall søkere i Nordland pr 1000 innbygger ligger godt under 0,5 %. Dette er under landsgjennomsnittet sammenlignet med andre oppreisningsordninger basert på den såkalte «Stavangermodellen». Søknadene knytter seg til perioden i årene fra slutten av 1930 -tallet og frem til 01.01.1993. Ut fra samtaler med søkeren må det kunne legges til grunn at det er sammensatte og individuelle forhold som har medført overgrep og omsorgssvikt. Inntrykket er at konkret svikt 16 Side22

i tilsyn, svak kultur blant voksne for å ta barnas perspektiv inn i faglige vurderinger, samt svikt i samarbeid mellom barneverntjenestene og andre faginstanser, kan forklare noe av bakgrunnen for at overgrepene har funnet sted. Søkerne som har vært rammet av svikt og overgrep beskriver en vanskelig livssituasjon preget av isolasjon og ensomhet. Opplevelsene fra barne- og ungdomstiden har også preget de aller fleste søkerne i voksen alder. Utvalget og sekretariatets inntrykk er at Oppreisningsordningen i Nordland har bidratt til å kompensere økonomisk og moralsk for urett barn og ungdom har blitt utsatt for under barnevernets omsorg. Bodø, den 25. mars 2014 Gunnar Lind utvalgsleder Øystein Hansen sekretariatsleder 17 Side23

Vedlegg: Vedtekter kommunal oppreisning Nordland Oversikt over lovbestemmelser: Abnormskoleloven Lov om spesialskole Lov om behandling av forsømte barn (vergerådsloven) Lov om Tilsyn med Pleiebørn Lov om tillegg til og endringer i lov om tilsyn med pleiebarn m.v. av 26. april 1905 og lov om forsorg for barn av 10 april 1915 Lov om forsorgsvesen Lov om forsorg for barn Lov om barnevern Lov om indskrænkning i Anvendelse af legemlig refselse Lov om hjem forå ndssvake til pleie vern og opplæring av 28. juli 1949 nr. 5, i http://www.oppreisning.com/404278/ ii Barnehjem og spesialskoler under lupen, Nasjonal kartlegging av omsorgssvikt og overgrep i barneverninstitusjoner 1945-1980, rapport fra et utvalg oppnevnt av Barne-og familiedepartementet. Avgitt 1.november 2004. iii Behandlet i Stortinget i juni 2005. iv Se liste lovhenvisninger over. 18 Side24

NV E Norges vassdrags-og energidirektorat 2 8 MAR2014 Rana kommune Postboks 173 8601 MO I RANA Vår dato: 24.03.2014 Vår ref.: 200901700-87, 200703462-84 Arkiv: 511 Saksbehandler: Deres dato: Marte Nyheim Deres ref.: 22959038 manygnve.no Omsøkte vindkraftverk i Nesna og Rana kommuner Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser til to søknader om Sjonfiellet vindkraftverk omsøkt av Nord-Norsk Vindkraft AS og Norsk Grønnkraft AS. Søknadene var på offentlig høring høsten 2013. NVE konstaterer at kommunestyrene i Nesna og Rana kommuner har vedtatt at det ikke er ønskelig med vindkraft på Sjonfjellet. Økt satsing på kraftproduksjon fra nye fornybare energikilder er en nasjonal målsetning. I henhold til EUs fornybardirektiv har Regjeringen satt et forpliktende mål om at Norge skal ha en fornybarandel på 67,5 % i 2020. For å nå dette målet er det innført et felles elsertifikatmarked med Sverige, som skal bidra til 26,4 TWh ny fornybar kraft samlet i Norge og Sverige. Utbygging av vindkraft vil være et viktig bidrag for å nå disse målene. NVE har for tiden rundt 50 søknader om vindkraftverk til behandling og vi foretar en prioritering av hvilke prosjekter som skal sluttbehandles først. I Nordland vil NVE først prioritere sluttbehandling av Kalvvatnan, Mosjøen og Øyfjellet vindkraftverk. NVE vil utsette sluttbehandling av søknadene på Sjonfiellet til 2015. Med hilsen Arne Olsen seksjonssjef Marte Nyheim førstekonsulent E-post: nve@nve_no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Intemett "w.nve.no Org_nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto. 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge : Region Nord : Region Ser 1 Region Vest : Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B i Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 1 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 I Postboks 4223 0301 OSLO '. i 3103 TØNSBERG : 6801 FØRDE i 2307 HAMAR :. Side25

Side 2 Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. Kopi: Nord-Norsk Vindkraft AS, c/o Troms Kraft Produksjon AS, 9291 TROMSØ Norsk Grønnkraft AS, Postboks 4270 Nydalen, 0401 OSLO Mottakerliste: Nesna kommune, 8700 NESNA Rana kommune, Postboks 173, 8601 MO 1RANA Side26

Arkiv: X43 Arkivsaksnr: 2014/2126-2 Saksbehandler: Marianne Kibsgaard Valg av faste møtefullmektiger til forliksrådet Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 23/14 13.05.2014 Rådmannens innstilling Grete Brendberg og Lillian Sætran innvilges fritak. Som møtefullmektig for forliksrådet for resterende del av valgperioden oppnevnes: 1. Tove Stormdalshei 2. Marion Wilhelmsen Saksopplysninger Ved hvert forliksråd skal det være et utvalg av faste møtefullmektiger som oppnevnes for fire år av gangen, jf. tvistelovforskriften 3. Rana kommune har ikke oppnevnt møtefullmektiger siden kommunestyresak 2/06 den 27.2.2006. Per dags dato er det kun Grete Brendberg og Lillian Sætran som fungerer som møtefullmektiger, begge har søkt seg fritatt. Begrunnelsen for søknad om fritak er helse og lang tjeneste. Kommunens delegeringsreglement gir formannskapet myndighet til å foreta slike valg, jf. punkt 2.4.2 (kommuneloven 8 nr.3). En møtefullmektig må være 25 år med alminnelig god samfunnsmessig kunnskap og som godt behersker skriftlig og muntlig norsk språk, jf. forliksrådsforskriften 3 annet ledd. Det anses å være en fordel at de som oppnevnes har noe kunnskap om forliksrådets virksomhet. Sekretær for forliksrådet har kommet med forslag til kandidater som passer overnevnte beskrivelse, samt erfaringer gjort med møtefullmektiger. Følgende personer er foreslått: 1. Tove Stormdalshei og 2. Marion Wilhelmsen. Vurdering Administrasjonen anbefaler at Grete Brendberg og Lillian Sætran innvilges fritak, og at de foreslåtte kandidatene blir oppnevnt for den resterende tid av innestående valgperiode. Side27

Side28 Side 2 av 2

Arkiv: 014 Arkivsaksnr: 2014/1850-3 Saksbehandler: Marianne Kibsgaard Forsøk med stemmerett for ungdom Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 24/14 13.05.2014 Rådmannens innstilling Rana kommune søker om å delta i forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved kommunestyrevalget i 2015. Saksopplysninger Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt ut invitasjon til kommunene om å delta i forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved kommunestyrevalget i 2015. Forsøket skal prøve ut stemmerett til ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret, og som oppfyller de andre kravene til stemmerett ved kommunevalget, jf. valgloven 2-2. Ved utvelgelse av kommuner vil det bli lagt vekt på følgende: Halvparten av kommunene som skal delta, vil velges fra de kommunene som deltok ved forsøket i 2011. Det tas sikte på at både store, mellomstore og små kommuner skal delta. Det legges vekt på geografisk spredning slik at alle landsdeler er representert. Variasjon i den politiske sammensetningen av kommunestyre. Variasjon i alderssammensetningen i kommunen, målt i andelen befolkning i kommunen som er under 30 år. Det er viktig at kommunen i søknad opplyser om forhold knyttet til disse kriteriene, og begrunner og gir motiv for å delta. Kommunal og regionaldepartementet sendte en likelydende forespørsel i 2009. I kommunestyresak 48/09 vedtok kommunestyret at Rana kommune ikke ønsket å slutte seg til forsøksordningen med stemmerett for 16- åringer for kommunestyrevalget i 2011. Ungdomsrådet stilte seg da positivt til prosjektet og mente at det vil fremme politisk engasjement blant unge. Ungdomsrådet har møte 8. mai, og deres uttalelse vil bli ettersendt. Side29

Vurdering Muligheten til å stemme vil kunne øke engasjement og valgdeltagelse i kommunen ved valget i 2015. Administrasjonen er positiv til å la Rana kommune sine 16 og 17 åringer delta ved kommunestyrevalget 2015. Vedlegg: 1 - Invitasjon til å delta i forsøk med stemmerett for ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret ved kommunestyrevalget i 2015 Side 2 av 2 Side30

Statsråden Kommunene Deres ref Vår ref Dato 14/3153 1 24.03.2014 Invitasjon til å delta i forsøk med stemmerett for ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret ved kommunestyrevalget i 2015 Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil med dette invitere kommunene til å søke om å delta i forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år. Også de kommunene som deltok ved tilsvarende forsøk i 2011 bes om å søke, dersom de ønsker å delta i nytt forsøk. Bakgrunn Ved kommunestyrevalget i 2011 ble det gjennomført forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år. Etter invitasjon til alle kommunene hvor 143 sendte inn søknad, ble 20 kommuner samt Longyearbyen lokalstyre valgt ut til å delta. Til sammen ca. 9400 16- og 17-åringer fikk anledning til å stemme. Forsøket ble evaluert av Institutt for samfunnsforskning sammen med Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen. Resultater fra evalueringen foreligger i egen rapport Stemmerett for 16-åringer redigert av Johannes Bergh. Forsøket gav mange interessante erfaringer. Samtidig ønsker departementet å ha et bredere erfaringsgrunnlag. Hjemmelsgrunnlaget Forsøket hjemles i valgloven 15-1 som åpner for forsøk med å holde valg på andre måter enn det som går frem av loven ellers. Postadresse: Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59 Telefon: 22 24 90 90 Telefaks: 22 24 27 40 Org. nr.: 972 417 858 Side31

Omfanget av forsøket Forsøket gjelder kommunestyrevalget 2015, ikke fylkestingsvalget. Forsøket skal prøve ut stemmerett til ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret, og som ellers oppfyller de andre kravene til stemmerett ved kommunevalget, jf. valgloven 2-2. I forsøket åpnes det ikke for endringer i valgbarhetsalderen, som fortsatt vil være 18 år. Kriteriene ved utvelging av kommuner Det velges ut ca. 20 kommuner til å delta i forsøket. Ved utvelgelse av kommuner som skal delta vil det bli lagt vekt på følgende: Det tas sikte på at ca. halvparten av de kommunene som skal delta, vil velges fra de kommunene som deltok ved forsøket i 2011. Det tas sikte på at både store, mellomstore og små kommuner skal delta. Det legges vekt på geografisk spredning slik at alle landsdeler er representert. Variasjon i den politiske sammensetningen av kommunestyret, dvs at man bør ha en spredning av kommuner etter politisk farge. Her vil man ta utgangspunkt i ordførerens parti. Variasjon i alderssammensetningen i kommunen, målt i andelen befolkningen i kommunen som er under 30 år. Det er viktig at kommunen i sin søknad opplyser om forhold knyttet til disse kriteriene. Det vil være til hjelp når departementet skal ta stilling til hvilke kommuner som skal delta. I vurderingen av hvilke kommuner som skal velges ut, vil vi også se på begrunnelse og motiv for å delta. Derfor bør søknaden også inneholde en redegjørelse for hvorfor kommunen søker. Evaluering Forsøket vil bli evaluert. Det er derfor en forutsetning for å få delta at kommunen stiller seg velvillig til å gi opplysninger som er relevante for forsøket til den institusjonen som får i oppdrag å evaluere forsøket. Frist for å søke Fristen for å søke settes til 1. juni 2014. Jeg ønsker dere lykke til med søknaden. Med hilsen Jan Tore Sanner Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Side 2 Side32

Arkiv: G01 Arkivsaksnr: 2014/236-5 Saksbehandler: Kåre Nordnes Beredskapsplan for helse- og sosialavdelingen og omsorgsavdelingen Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og omsorg 9/14 29.04.2014 Formannskapet 25/14 13.05.2014 Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Del 1 av «Sektorplan: Beredskap for helse- og sosialavdelingen og omsorgsavdelingen 2014-2016» vedtas. 2. «Beredskapsplan for psykososialt kriseteam» vedtas. Rådmannen i Rana den 9. april 2014. Saksprotokoll - Utvalg for helse- og omsorg - 29.04.2014 - sak 9/14 Behandling: Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt, 10 0 Vedtak: 1. Del 1 av «Sektorplan: Beredskap for helse- og sosialavdelingen og omsorgsavdelingen 2014-2016» vedtas. 2. «Beredskapsplan for psykososialt kriseteam» vedtas. Saksopplysninger Bakgrunn Kommunen har etter lov om helsemessig og sosial beredskap 2-2, plikt til å utarbeide en beredskapsplan for de helse- og omsorgstjenester og sosialtjenester de skal sørge for et tilbud av eller er ansvarlige for. Kommunen skal også utarbeide en beredskapsplan for sine oppgaver etter Side33

folkehelselovens kapittel 3. Av forskrift om kommunal beredskapsplikt framgår det at kommunens beredskapsplaner til enhver tid skal være oppdaterte. I mai 2013 gjennomførte Fylkesmannen et tilsyn i Rana kommune. Tema var kommunens oppfølging av sitt ansvar etter lov om folkehelsearbeid kap.3 og 26 og 28 samt lov om helsemessig og sosial beredskap. Ved tilsynet ble det funnet et avvik og gitt en merknad noe som ble meddelt kommunen i brev av 10.9.2013. Avviket var at «Kommunen har ikke en plan for helsemessig og sosial beredskap som oppfyller krav i lov eller forskrift». Merknaden var at «Rana kommune har et forbedringspotensial innen arbeidet med miljørettet helsevern». Fylkesmannen har bedt om dokumentasjon på at avviket er lukket innen 1.7.2014. Organisering av arbeidet med en ny helse og sosialberedskapsplan. Arbeidet med ny beredskapsplan ble påbegynt i slutten av september 2013. Planarbeidet falt tidsmessig sammen med utarbeidelsen av en ny Helhetlig ROS-analyse for Rana kommune og ikke minst arbeidet med en sektorovergripende beredskapsplan for Rana kommune. Disse planprosessene har vært samtidige og de avsluttes alle noenlunde samtidig. Det å kunne dra nytte av arbeidet med den sektorovergripende beredskapsplanen i kommunen har vært en stor hjelp for arbeidet med «Sektorplan: Beredskap for helse- og sosialavdelingen og omsorgsavdelingen». Det har gjort at sektorplanen er blitt mer fullstendig enn den ellers ville blitt og planen har mange henvisninger til og er på mange måter supplerende til kommunens overordnede plan. Beredskapskoordinator for sektorovergripende kommunal beredskapsplan har vært til stor hjelp. Det skal også trekkes fram at koordinator for kriseteamet for psykososial omsorg har arbeidet parallelt med å rullere beredskapsplan for kriseteamet, og at smittevernlegen er i gang med å rullere kommunens smittevernplan fra 2010. Samlet sett har det vært mange gode krefter å spille på i kommunen i planarbeidet. Det har vært et stort engasjement om arbeidet med beredskapsspørsmål siden så mange beslektede planprosesser har skjedd samtidig. Det er å håpe at dette har fått betydning for kvaliteten på planene. Beredskapsplaner har imidlertid det karakteristiske ved seg at tiden løper raskt fra dem. De må fornyes, utbygges og oppdateres. Derfor er det av største betydning at noen holder tråden mellom hendelsene og øvelsene, og løpende ser til at planverket oppdateres og fornyes. Helse- og sosialsjef har nå plassert dette ansvaret ved at en medarbeider er utpekt som beredskapskoordinator i avdelingen. Dette vil være en viktig kvalitetssikring. Det er gjennomført nye ROS-analyser og det er gjennomført en revisjon av overordnet beredskapsplan i Rana kommune. Kommunestyret behandlet og vedtok 01.04.2014 under sak 15/14 Helhetlig ROS-analyse og overordnet beredskapsplan 2014 2016. Side 2 av 4 Side34

Kilder for planarbeidet. De sentrale kildene for planarbeidet er lovverket selv. Dette vises det detaljert til en rekke forskjellige steder i planen selv. Sentrale planer som er brukt er mest av alt kommunens egne: Sektorovergripende beredskapsplan 2014-1016 Rana kommune (utkast) og Helhetlig ROS-analyse med oppfølgingsplan for Rana kommune 2014 (utkast). Internt i helse og sosialavdelingen har viktige kilder vært: Beredskapsplan for helse og sosialavdelingen fra 2008. Smittevernplan fra 2010. Beredskapsplan for psykososialt kriseteam (utkast 2014). Lokal beredskapsplan 2014 NAV Rana Andre overordnede planer som er referert til er: Overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan fra 2007. FylkesROS- Nordland 2011 Grunnlagsdokument for Beredskapsplan Helgelandssykehuset HF. Helse og sosialdirektoratet har to veiledere som er brukt som hjelpemiddel i arbeidet Rettleiar om helse og sosialberedskapen i kommunane 2007. IS 1700. Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer 2011. IS -1810. Fylkesmannens tilsynsrapport av 10.9.13 Det avvik som Fylkesmannen konstaterte bygde på følgende funn som kom fram gjennom dokumentgjennomgang og intervju: ROS-analysen omfattet bare 3 scenarier, noe som ikke er dekkende for sannsynlige hendelser, jf forskrift om krav til beredskapsplanlegging mv 2-4. ROS-analysen er ikke oppdatert siden 2008, jf forskrift om krav til beredskapsplanlegging mv 2 og 3. Planen mangler beskrivelse av hvor ofte ROS-analysen skal evalueres og oppdateres, jf forskrift om krav til beredskapsplanlegging mv 2 og 3. Gjennom intervju kommer det fram at planen ikke er kjent i hele organisasjonen, jf forskrift om krav til beredskapsplanlegging mv 7. Samordning med øvrig beredskapsplanverk er ikke ivaretatt, jf forskrift om krav til beredskapsplanlegging mv 9. Planen er mangelfull mht omdisponering av personell og omlegging av drift, jf forskrift om krav til beredskapsplanlegging mv 4. Fylkesmannen har dessuten en merknad når det gjelder arbeidet med miljørettet helsevern der det heter at: Kommunen har mangler i forhold til folkehelseloven 28 krav om en beredskapsplan for sine oppgaver etter folkehelseloven kap 3. Alle Fylkesmannens kommentarer skal være ivaretatt i ny «Sektorplan: Beredskap for helse- og sosialavdelingen og omsorgsavdelingen 2014-2016». Vurdering «Sektorplan: Beredskap for helse- og sosialavdelingen og omsorgsavdelingen 2014-2016» er delt inn i to deler, på samme vis som den sektorovergripende planen: Side 3 av 4 Side35

Del 1: Operativ og administrativ del Her beskrives hovedprinsippene for og organiseringen av avdelingenes beredskaps- og krisearbeid. Del 2: Handlingsplaner, tiltakskort og vedlegg Del 1 legges frem for politisk behandling, mens del 2 er kriseledelsen og avdelingenes arbeidsverktøy som oppdateres fortløpende av administrasjonen. «Beredskapsplan for psykososialt kriseteam», unntatt vedleggene som her også er gjenstand for fortløpende oppdateringer, legges frem for politisk behandling. Vedlegg: 1 Sektorplan: Beredskap for helse- og sosialavdelingen og omsorgsavdelingen 2014-2016 2 Beredskapsplan for psykososialt kriseteam Kåre Nordnes Helse- og sosialsjef Robert Pettersen Rådmannen i Rana Side 4 av 4 Side36

RANA KOMMUNE Sektorplan: Beredskap for helse- og sosialavdelingen og omsorgsavdelingen 2014-2016 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET (Dato) Side37

Beredskap for helse- og sosialavdelingen og omsorgsavdelingen Innhold Del 1... 1 1. Kriseledelse ansvar og oppgaver... 1 1.1 Lovgrunnlag og målsetting... 1 1.2 Definisjoner og forkortelser... 2 1.3 Planstruktur og prinsipper... 2 1.4 Revisjon... 3 1.5 Ansvar og fullmakter... 3 1.6 Varsling... 4 1.6.1 Varslingsplan for helse- og sosialavdelingen og omsorgsavdelingen... 4 1.6.2 Varslingsplan eksterne redningsressurser... 4 1.6.3 Varsling Fylkesmannen... 4 1.7 Organisering og drift av beredskapsarbeidet... 4 1.7.1 Beredskapsorganisasjon... 5 1.7.2 Beredskapskoordinator i helse- og sosialavdelingen og omsorgsavdelingen.... 5 1.8 Personell... 5 1.8.1 Personelloversikt... 6 1.8.2 Utvidet arbeidsplikt. Tjenesteplikt og beordring.... 6 1.9 Rapportering og loggføring... 6 1.10 Krisekommunikasjon... 6 1.11 Overvåkning av informasjon fra faginstanser innen beredskap... 7 2. Omsorg for rammede og berørte. Psykososial oppfølging.... 7 2.1 Kriseteam for psykososial omsorg... 7 2.2 Evakuerte og pårørendesenter EPS... 8 2.3 Pårørendemottak... 9 2.4 Pårørendetelefon... 9 2.5 Oppfølging av innsatspersonell... 9 2.6 Mottakssenter... 9 3. Grensesnitt mot annen beredskap... 10 3.1 Avtaler med andre om beredskap... 10 3.2 Akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus... 10 09. april 2014 Revisjon 1/2014 i Side38

Beredskap for helse- og sosialavdelingen og omsorgsavdelingen 3.3 Forholdet til smittevernberedskapen... 11 3.4 Forholdet til NAV kommunes beredskap (sosialberedskapen)... 12 3.5 Forholdet til beredskapen for miljørettet helsevern... 13 3.6 Forholdet til sykehusets beredskap... 14 4. Tilgang til kritiske ressurser i en krisesituasjon.... 15 4.1 Legemidler og medisinsk materiell... 15 4.2 Annet utstyr og materiell. Samarbeid med organisasjoner. Sosialberedskapen.... 16 4.3 Transporttjenester... 16 4.4 Sikring og evakuering. Kommunal tilrettelegging for utvidelse av sykehuskapasitet 17 5. Retningslinjer for arbeidet med enhets-/delplaner... 17 5.1 Krav til virksomhetenes enhetsplaner... 17 5.1.1 Bortfall av lokaler. Retningslinje for enhetenes arbeid... 18 5.1.2 Utfall av strøm. Retningslinje for enhetenes arbeid... 20 6. Kvalitetsrevisjon... 21 Del 2... 23 7. Handlingsplaner... 23 7.1 Grunnlag for valg av handlingsplaner... 23 7.2 Svikt i kritisk infrastruktur (I)... 24 7.3 Ulykker (II)... 25 7.4 Naturhendelser (III)... 27 7.5 Sykdomsutbrudd (IV)... 28 8. Vedlegg... 29 09. april 2014 Revisjon 1/2014 ii Side39