KVÆFJORD KOMMUNE FORSLAG TIL BUDSJETT 2017 ØKONOMIPLAN

KVÆFJORD KOMMUNE FORSLAG TIL BUDSJETT 2017 ØKONOMIPLAN 2017-2020

Kvæfjord kommune Administrasjonssjefen Forslag til Budsjett 2017 Økonomiplan 2017-2020 INNHOLD Side 1: Innledning 3 2: Frie inntekter 5 3: Rammeberegning 11 4: RO0 Styringsorganer 14 5: RO1 Fellesadministrasjon 14 6: RO2 Kultur/oppvekst 17 7: RO3 Helse/omsorg 22 8: RO4 Teknisk 27 9: RO6 Teknisk/selvkost 31 10: Økonomiplan 33 Tabell 0: Utgiftsutjevning, beregnet utgiftsbehov 2017 7 Tabell 1: Frie inntekter, anslag 2017-2020 11 Tabell 2: Rammeberegning 12 Tabell 3: Budsjettskjema 1A/1B/2A/2B 38 Tabell 4: Tallbudsjett 2017, fordeling pr ansvar 40 Tabell 5: Økonomiplan 2017-2020 46 Vedlegg 1: Lånegjeldsutvikling 49 Vedlegg 2: Gebyrer og betalingssatser 50 Vedlegg 3: Utgifter korrigert for uttrekk avskrivninger 62 /Budsjett økonomiplan 2017-2020/20161112B 2

1: Innledning Administrasjonssjefen fremmer her forslag til budsjett for året 2017 og økonomiplan for 2017-2020. Den interne arbeidsdeling for denne plan- og budsjettprosessen bygger på formannskapets behandling av F-sak 38/09 Plan- og budsjettprosessen samt kommunestyrets K-sak 50/12 Delegeringsreglement og innstillingsrett. En premissleverandør for saken har også vært F-sak 49/16 Rammedebatt. Budsjettet for 2017 utgjør første året i økonomiplan 2017-2020, som for de tre etterfølgende år også bygger på et saldert økonomisk opplegg i tråd med kommuneloven 44: «en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver» og videre at det må «anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp». Forslaget til budsjett for 2017 er gjort opp med totale utgifter og inntekter 458 242 200 kr. Av dette utgjør investeringer 39 745 000 kr, mens den alminnelig løpende drift er summert til 418 497 200 kr. Budsjettforslaget bygger som tidligere på nettobudsjettering innenfor den alminnelige løpende driften, summert for rammeområdene til 316 248 000 kr. Hensyntatt at avskrivninger i forslaget til budsjett for 2017 er trukket ut av rammeområdene og i sin helhet er samlet på kapittel 80311 Avskrivninger, betyr det økning innenfor den løpende drift sammenholdt med budsjettet for 2016 til med 6 945 000 kr. Når vi derimot også justerer for antatt pris- og lønnsvekst (deflator) er realutviklingen at netto driftsutgifter er nedjustert med 788 000 kr eller 0,25 % fra 2016 til 2017. Dette må blant annet ses mot at anslaget for frie inntekter i statsbudsjettet for 2017, tilsier realnedgang for Kvæfjord kommune med 1,2 %. Budsjettforslaget for 2017 utgjør første år i forslaget til økonomiplan 2017-2020. For de etterfølgende år fokuserer økonomiplanen på tiltak i investeringsbudsjettet og endringer innenfor driftsbudsjettet, med fastsetting av årlige nettorammer. Det foreslås investeringsutgifter samlet for perioden med 120,3 mill kr, hvorav oppføring av nytt helsehus med bevilgningsramme 89,7 mill kr er mest omfangsrikt. Det er også ført opp kommunaltekniske investeringer med 19,6 mill kr hvorav 11,1 mill kr finansieres via gebyrinntektene fra selvkostområdene. Gitt slike investeringer, vil kommunens lånegjeld i løpet av denne perioden øke fra 165,3 til 203,9 mill kr. Målt mot de disponible driftsinntekter, vil kommunens lånegjeld fortsatt være lavest i Troms fylke og lavere enn landsgjennomsnittet. Det vises til omtale av forslaget til økonomiplan i avsluttende avsnitt 10. Kommunens nettobudsjettering bygger på en rammeberegning, som vist i avsnitt 3. Beregningen tar utgangspunkt i gjeldende økonomiplan 2016-2019, budsjettvedtaket for 2016 og andre lokalpolitiske styringsvedtak, samt føringer gitt fra statlig nivå, i hovedsak ut fra Kommuneproposisjonen 2017 og Nasjonalbudsjettet 2017. Dialogen med fylkesmannen etter at kommunen i 2015 ble oppført i register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK), har også vært en sentral del av bakteppet i arbeidet med forslaget til budsjett og økonomiplan 2017-2020. Med nettobudsjettering menes at der for bevilgninger til løpende driftsformål er gjort fradrag for de tilhørende inntekter. Det er etter dette ikke nødvendig å spesifisere utgifter og inntekter hver for seg, noe som samsvarer med at kommunestyret også i tidligere år har vedtatt nettorammer i driftsbudsjettet. Et detaljbudsjett til bruk i administrative styring vil bli satt opp ut fra nettobudsjettet, om nødvendig med interne budsjettreguleringer. Innenfor investeringsbudsjettet føres det fortsatt opp utgifter og inntekter hver for seg til ulike formål, for å gi oversikt over omfanget av slike mer årsvariable tiltak. Forslaget til budsjett og økonomiplan har i hovedsak den samme framstillingsform og innretning som forrige år, med vekt på å være verktøy for politisk drøfting, styring og prioritering på overordnet nivå. Kommentarene er forsøkt spisset til å peke på vesentlige endringer, og har ikke ambisjoner om å være beskrivende i forhold til alle virksomheter. For slik omtale vises det i første rekke til kommunens årsmeldinger, jf senest K-sak 36/16 Årsmeldinger for 2015. Kommunens plan- og styringshjul er nedfelt i samfunnsdelen til kommuneplanen, og er siste gang tatt inn i K-sak 48/13 Kommunal planstrategi, i form av figuren gjengitt på neste side. 3

K o m m u n e p l a n Langsiktig del Arealplan Økonomiplan Årsbudsjett Langsiktig prosess 1-årig prosess Sektorplaner Årsregnskap Tertialrapport 1 Utredninger Årsberetning Tertialrapport 2 Årsmeldinger Kvæfjord kommunes plan- og styringshjul For den som ønsker mer bakgrunnsstoff, kan Kommuneproposisjonen og Nasjonalbudsjettet med forslag til statsbudsjett for 2017, lastes ned via nettadressen www.regjeringen.no. Fylkesmannen har utarbeidd «Kommunebildet for Troms» som vurderer den økonomiske situasjonen og utviklingen i tjenesteproduksjonen i kommunene i Troms. Fylkesmannen har også laget et sammendrag av den delen av statsbudsjettet som hører under Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), disse dokumentene finnes på fylkesmannens hjemmeside www.fylkesmannen.no/troms. Informasjon om statsbudsjettet kan også lastes ned fra nettsiden til Kommunesektorens organisasjon KS www.ks.no. Relevant bakgrunnsinformasjon for vurderinger av budsjett og økonomiplan, kan også hentes fra «Kommunebarometeret 2016» utarbeidd av ukeavisen Kommunal Rapport. En foreløpig versjon av Kommunebarometeret var vedlegg til kommunens årsmeldinger for 2015. Det vises også til at K-sak 4/16 Kommunestruktur statusbilde for Kvæfjord kommune ikke kun drøfter forhold omkring kommunestrukturen, men også gir et omfattende innblikk i kommunens virksomheter. Statusbildet kan lastes ned fra kommunens hjemmeside www.kvafjord.kommune.no. Kvæfjord kommune gjorde opp årene 2012 og 2013 med samlet regnskapsmessig underskudd på 8,5 mill kr. Samtidig har et økende premieavvik ut fra nettoføringen av pensjonsutgifter, dvs det som er belastet i regnskapene har vært mindre enn det som betales inn på pensjonsordningene, over flere år ført kommunen inn i en krevende finansiell situasjon. Alle frie fondsmidler er brukt opp, samtidig som kommunen har trukket veksler på likviditetslån med inntil 75 mill kr. Premieavviket utgjorde ved siste årsskifte 53,0 mill kr eller 13,2 % av driftsinntektene, mot 5,7 % for kommunene samlet. Etter at kommuneregnskapet for 2014 kom ut med et mindre overskudd, holdt en forbedret utvikling også fram i regnskapet for 2015. Ut fra overskudd på driften med mer enn 8 mill kr, la kommunestyret i regnskapssaken først til grunn inndekning av resterende del av underskuddet fra 2012 og 2013, samt avsetninger til disposisjonsfond med 6,4 mill kr via 2016-budsjettet. Gitt avslutning av regnskapet for 2016 i tråd med dette, kan Kvæfjord kommune meldes ut av ROBEK i løpet av 2017, ett år tidligere enn forutsatt i økonomiplan 2016-2019. Dette er likevel ikke en friskmelding av kommuneøkonomien, som fortsatt er en krevende balansekunst der den økonomiske situasjonen fortsatt påkaller fokus på et forpliktende vedtak om budsjett og økonomiplan, framfor en oppstykket behandling som lettere inviterer til omkamper på enkeltsaker og fokus på tilleggsbevilgninger som ikke kan tilveiebringes på et realistisk vis. Administrasjonssjefen oppfatter formannskapets vurderinger i saken om rammedebatt 4

som gode innspill i denne sammenheng og vil særlig peke på betydningen av vedtaket om avsetninger til disposisjonsfond, hensett at kommunens innbetalinger på pensjonsordningene i årene framover trolig vil trekke store veksler på kommunens likviditet, uten at dette framgår som driftsutgifter i den løpende budsjetteringen. Administrasjonssjefen legger til grunn at formannskapet på forsommeren i 2017 skal inviteres til en ny såkalt rammedebatt om arbeidet med budsjett og økonomiplan 2018-2021. Forslaget til budsjett for 2017 legger opp til et netto driftsresultat med 5 343 000 kr eller knapt 1,4 % målt mot de frie inntektene. For de etterfølgende år varierer driftsresultatet mellom 0,4 og 0,8 %. Det tekniske beregningsutvalget for kommuneøkonomi (TBU) anbefaler at netto driftsresultat over tid bør utgjøre 1¾ % inntektene, for at kommunene skal kunne sitte igjen med tilstrekkelige midler til avsetninger og investeringer. Dersom kommunens økonomiplan 2017-2020 skulle vist slike tall, burde driftsresultatet samlet vært styrket med 14 mill kr, hvorav alene for året 2017 1,3 mill kr. Forslaget til budsjett og økonomiplan indikerer likevel en forbedret utvikling fra tidligere år, og resultatet kan også ses mot et netto driftsresultat i 2015-regnskapet med 3,4 % målt mot de frie inntektene. Formannskapets vedtatte mål i rammedebatten om at «uforutsigbare inntekter, f.eks. aksjeutbytte, bør budsjetteres som avsetning til disposisjonsfond» er oppnådd i forslaget til budsjett for 2017, men ikke for de etterfølgende år i planperioden. For årene 2018-2020 mangler i tverrsum mer enn 7 mill kr for å få på plass slike avsetninger. Administrasjonssjefen er i budsjettarbeidet kommet til at nye grep for en slik budsjettinnretning også bør bygge på ytterligere politiske styringssignaler. Samtidig kan forslaget til budsjett og økonomiplan 2017-2020 ses mot overordnet mål i kommuneplanen om «å opprettholde så gode tjenestetilbud til befolkningen at kommunen kan opprettholdes som selvstendig enhet». Gitt at dette fortsatt skal være gjeldende, må det lokalpolitiske nivå fortsatt være en aktiv bidragsyter til å rette opp inntrykket som over år har satt seg om en økonomisk situasjon uten balanse og bærekraft. 2: Frie inntekter Nivået på de frie inntektene fra rammetilskudd og skatt blir bestemt ut fra deflator, innlemming av øremerkede tilskudd, statlige satsinger via inntektssystemet, korrigering for oppgaveendringer og politiske ambisjoner for inntektsveksten. Etter at samlet nivå på frie inntekter er fastsatt i forslaget til statsbudsjett (samlet realvekst i 2017 er foreslått med 3,4 mrd kr), framkommer rammetilskuddet ved å trekke ut anslaget for skatteinntektene. Inntektsutviklingen blir en konsekvens av de sentrale statlige føringer i kommuneproposisjonen og de mer konkrete forslag til bevilgninger i statsbudsjettet, samt utviklingen i de ulike kriteriedata som påvirker utgiftsutjevningen, både på kommunenivå og avstemt mot tilsvarende utviklingstall på landsbasis. Det ble i arbeidet med kommunens økonomiplan 2016-2019 også gjort et anslag på inntekter for 2017, ut fra kjent grunnlag for et år siden. Beregningene som ligger til grunn i budsjetteringen for 2017, er nær opp til disse anslagene. Justert for deflator, er det ført opp inntekter fra rammetilskudd og skatt samt eiendomsskatt som ligger knapt 300 000 kr over inntektene som kan utledes av økonomiplan 2016-2019. Medregnet inntekter fra vertskommunetilskudd, integreringstilskudd ved bosetting av flyktninger og utbyggingskompensasjon for tidligere investeringer, er forslaget til budsjett for 2017 gjort opp med samlede frie inntekter med 330 414 000 kr. En prisjustering av inntektsanslagene fra økonomiplan 2016-2019 tilsa slike inntekter i 2017 med 330 725 000 kr. Administrasjonssjefen vektlegger arbeidet med en realistisk tilnærming til inntektsanslagene i budsjett og økonomiplan. Inntektene for budsjettåret 2017 foreligger ikke i endelig omfang før vi er rundet inn i 2018, høy grad av treffsikkerhet i vurderingen av inntektsgrunnlaget så langt er likevel et vesentlig element i både forutsigbarhet og budsjettstyring. Svært høy treffsikkerhet isolert for året 2017 har flere årsaksforhold: den henger sammen med dette arbeidet, men også mer tilfeldige forhold. Samtidig må det også tillegges vekt at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2017 i vesentlig grad bygger på de føringer som tidligere er gitt via statsbudsjettet for 2016 så vel som Kommuneproposisjonen 2017. 5

Inntektssystemet er et kriteriebasert system for fordeling av rammetilskudd, som sammen med skatteinntektene disponeres av kommunestyret uten andre føringer fra staten enn lover og regelverk. For å få til en inntektsfordeling som bidrar til at kommunene kan yte likeverdige tjenestetilbud, tas det ved fordelingen hensyn til strukturelle ulikheter i kostnadene (ved utgiftsutjevning ut fra ulike utgiftsbehov) og ulikheter i skatteinntektene (ved inntektsutjevning). KMD la for et snaut år siden fram forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Forslaget er omtalt og vurdert i F-sak 2/16 Høring - nytt inntektssystem; der formannskapet ga tilslutning til foreslått høringsuttalelse. Denne pekte på at «tilpasninger til politiske føringer fra kommunereformens ambisjoner om større og færre kommuner» på sikt kan «svekke inntektssystemets legitimitet», med særlig henvisning til forslaget om et nytt strukturkriterium. Et nytt strukturkriterium til erstatning for et flatt basistilskudd, framstår som et virkemiddel for å drive fram kommunereformens ambisjoner om færre og større kommuner, men har noe forenklet større innvirkning på inntektene for småkommuner i mer sentrale strøk av landet, enn hva tilfelle er for eksempel i Troms. Ellers ble store deler av forslagene til nye kostnadsnøkler i hovedsak oppfattet «å være en grei oppdatering». Forslaget til ny vekting av kriteriet «antall psykisk utviklingshemmede 16 år og over» ble dog vurdert å ha en mer tvetydig tilnærming, der KMD til sist «etter en samlet vurdering» foreslo en betydelig redusert vekting av kriteriet. Formannskapet ga tilslutning til at den reduserte vektingen synes påvirket av «et ønske om nedjustering også for å frigjøre ressurser til bruk mot andre kommunale brukergrupper, slik som for eksempel omtalt i den ambisiøse primærhelsemeldingen». Dette forslaget ville medført et betydelig uttrekk fra midlene som skal finansiere tiltak og tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemming, isolert for Kvæfjord kommune anslått til nedjustering av rammetilskuddet med 3 483 000 kr, sett mot 2016-bevilgningen. Dette utgjør alene mer enn summen av alle andre endringer i kostnadsnøklene. Stortingets kommunalkomité konkluderte ved behandlingen av nytt inntektssystem og Kommuneproposisjonen 2017 med at: «Det foretas ytterligere utredninger av verdien på kriteriet for psykisk utviklingshemmede i kostnadsnøkkelen for pleie- og omsorg, som fremlegges for Stortinget på egnet måte. I påvente av dette beholdes vektingen av dette kriteriet uendret i forhold til dagens delkostnadsnøkkel for pleie og omsorg. I forbindelse med denne fremleggelsen skal det også redegjøres for tilskudd til tidligere vertskommuner for institusjoner for psykisk utviklingshemmede, og deres pensjonsforpliktelser. Det skal også redegjøres for toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester.» Regjeringens forslag medførte ellers ingen vesentlige endringer i modellen utviklet etter 2009, som blant annet tok utgangspunkt i at det er store inntektsforskjeller mellom kommunene, for en stor del ut fra ulike skatteinntekter som også kan svinge fra ett år til det neste. 2009-endringene forutsatt jevnere fordeling, mer stabilitet og forutsigbarhet synes så langt å være videreført. Den løpende utjevningen av skatteinntekter er gradvis trappet opp, til 60 % fra 2011, samtidig med løpende oppdateringer for folketallsutviklingen. Den løpende inntektsutjevningen er det eneste elementet i rammetilskuddet der beløp ikke vedtas endelig i Stortingets budsjettbehandling, men er avhengig av skatteinntektenes utviklingsforløp i budsjettåret. Budsjettforslagets beregning av rammetilskudd og skatt bygger på en prognosemodell utviklet av KS. Beregningen er oppdatert etter forslaget til statsbudsjett for 2017, for budsjettåret trolig med større treffsikkerhet for inntektsanslagene enn det som framgår i selve statsbudsjettet, både fordi modellen bruker mer oppdaterte folketall og fordi skatteinntekter og inntektsutjevning vurderes opp mot lokale erfaringstall avstemt mot landsbasis for de tre siste årene. Samtidig vil administrasjonssjefen peke på at vi av ulike årsaker denne gangen ikke har maktet så sterk fokus på beregning av inntektsanslag for de etterfølgende år i planperioden som ved tidligere planrevisjoner. Erfaringsmessig kan dette medføre at inntekter for de etterfølgende år er noe overvurdert i økonomiplanen. 6

RAMMETILSKUDD Rammetilskuddet bygger på et innbyggertilskudd fordelt med likt beløp pr innbygger 1.juli året forut for budsjettåret. Beløpsstørrelsen styres direkte ut fra samlet anslag for vekst i kommunesektorens frie inntekter, og er for 2017 satt til 23 313 kr pr innbygger. Kvæfjord kommunes innbyggertilskudd før omfordeling er etter dette 70 498 000 kr. Det beregnes utgiftsutjevning ut fra delkostnadsnøkler. Kommunene kompenseres for antatt ufrivillige kostnadsforhold som de ikke direkte kan påvirke selv; som aldersfordeling, ulike sosiale forhold og reiseavstand. Kompensasjonen skjer gjennom kostnadsnøkkelen, som består av ulike kriterier med ulik vekting. Via kostnadsnøkkelen og et oppdatert sett av kriteriedata for den enkelte kommune så vel som på landsbasis, beregnes det utgiftsbehov. Tabell 0: Utgiftsutjevning, beregnet utgiftsbehov for 2017 Kriterium Kriteriedata Kvæfjord Vekt x Indeks kriterium = Beregnet utgiftsbehov Innbyggere 0-1 år 45 0,0053 x 0,6519 = 0,0035 Innbyggere 2-5 år 110 0,1420 x 0,7636 = 0,1084 Innbyggere 6-15 år 342 0,2674 x 0,9408 = 0,2516 Innbyggere 16-22 år 342 0,0224 x 1,2742 = 0,0285 Innbyggere 23-66 år 1696 0,1029 x 0,9289 = 0,0956 Innbyggere 67-79 år 454 0,0550 x 1,3151 = 0,0723 Innbyggere 80-89 år 125 0,0754 x 1,2268 = 0,0925 Innbyggere 90 år og over 35 0,0379 x 1,3628 = 0,0517 Basiskriteriet (km/gradering) 15/0,80 0,0190 x 4,2303 = 0,0804 Reiseavstand innen sone 26327 0,0102 x 2,2199 = 0,0226 Reiseavstand til nabokrets 12127 0,0102 x 2,2499 = 0,0229 Landbrukskriteriet (jordbr.bedrifter/landbr.eiendom/areal) 0,0021 x 2,7813 = 0,0058 Innvandrere 6-15 år, ekskl Skandinavia 38 0,0072 x 1,4253 = 0,0103 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 30 0,0480 x 2,7224 = 0,1307 Ikke-gifte 67 år og over 268 0,0448 x 1,3841 = 0,0620 Dødelighetskriteriet 18 0,0448 x 1,0022 = 0,0449 Uføre 18-49 år 65 0,0063 x 1,2316 = 0,0078 Flyktninger uten integreringstilskudd 84 0,0082 x 1,0116 = 0,0083 Opphopningsindeks 0,1208 0,0093 x 0,9620 = 0,0089 Aleneboende 30-66 år 252 0,0189 x 0,9882 = 0,0187 Barn 0-15 år med enslig forsørger 86 0,0161 x 1,1733 = 0,0189 Lavinntektskriteriet 201 0,0101 x 1,3733 = 0,0139 Barn 1 år uten kontantstøtte 14 0,0174 x 0,6167 = 0,0107 Innbyggere med høyere utdanning 566 0,0191 x 0,7621 = 0,0146 Sum indeks for beregnet utgiftsbehov 1,0000 1,1854 Vektingen for det enkelte kriterium i kostnadsnøkkelen skal angi hvor stor andel av beregnet utgiftsbehov som er knyttet til kriteriet. For eksempel er kriteriet «Innbyggere 6-15 år» vektet 0,2674 i 2017, dvs at 26,74 % av samlet beregnet utgiftsbehov på landsbasis er knyttet til kriteriet. Kvæfjord kommune har 342 av landets 629357 innbyggere i aldersgruppen og samtidig 3024 av 5235629 innbyggere samlet sett. Den lokale indeks for kriteriet framkommer som andel av landsbasis innenfor aldersgruppen dividert med andel av landets totale innbyggertall: (342/629357)/(3024/5235629)=0,9408. Tilsvarende sammenligninger av andeler mot landsbasis foretas for alle kriterier for å finne fram til de lokale indekser basert på det enkelte kriterium. Betydningen av endringer i kriteriedata er tidligere illustrert ved å vise til at reduksjonen fra 495 innbyggere i 2004 til 336 innbyggere i 2015 i aldersgruppen 6-15 år, isolert sett har medført reduksjon i rammetilskuddet med mer enn 10 mill kr for 2016, sammenlignet med året 2005. Som illustrasjon på betydningen av selve vektingen, har vi tidligere omtalt forslaget om ny vekting av kriteriet «Psykisk utviklingshemmede 16 år og over», som nå skal utredes nærmere, men som isolert sett og basert på høringsforslaget fra sist vinter betyr inntektsreduksjon med nærmere 3,5 mill kr. Den lokalpolitiske utfordring ligger i å få til tilpasninger av kostnadsnivå for de berørte tjenester i forhold til slike endringer i kriteriedata, vekting og dermed til sist inntekter via rammetilskuddet. 7

Utgiftsutjevningen er en ren omfordeling. Vekting av kostnadsnøklene brukes sammen med oppdaterte kriteriedata til å beregne utgiftsbehov, og har til ambisjon å si noe om hvor tungt eller lett det er å drive kommunen. Det som blir trukket inn fra lettdrevne kommuner, blir delt ut igjen til de mer tungdrevne. Kvæfjord kommunes indeks for beregnet utgiftsbehov er på forrige side summert til 1,1854. Dette tilsier at kommunen er 18,54 % tyngre å drive enn landsgjennomsnittet. Indeks 1,1854 blir multiplisert med gjennomsnittlig anslått utgiftsbehov for alle kommunene 49 738 kr, noe som gir beregnet utgiftsbehov 58 959 kr pr innbygger. Omfordelingen er deretter differansen mellom beregnet utgiftsbehov for kommunen og gjennomsnittlig anslått utgiftsbehov for alle kommunene, dvs 9 221 kr pr innbygger eller et samlet tilskudd via utgiftsutjevningen med 27 891 000 kr. Noen kommuner har elever i statlige og private grunnskoler, men ikke utgifter for disse elevene. Det gjelder derfor en ordning der disse kommunene trekkes et gitt beløp for elever kommunene ikke yter grunnskoletjenester til. Summen av dette trekket fordeles ut igjen til alle kommunene etter andeler av beregnet utgiftsbehov. Denne korreksjonsordningen omfordeler midler fra kommuner med mange elever i slike skoler til kommuner med få eller ingen elever i slike skoler. Kvæfjord kommune har ingen elever i slike skoler, trekket er dermed 0 kr og ut fra beregnet utgiftsbehov tilbakeføres det 1 244 000 kr hvoretter samlet utgiftsutjevning kan oppjusteres til 29 135 000 kr. Endringer i kriteriedata, befolkningsnedgang og inntektssystemendringer kan for enkeltkommuner føre til en brå nedgang i rammetilskuddet fra et år til det neste. Inntektsgarantiordningen INGAR skjermer mot brå endringer. INGAR er utformet slik at ingen kommune skal ha en vekst i rammetilskuddet fra et år til det neste som er lavere enn 300 kr under veksten på landsbasis, målt i kroner pr innbygger pr 1.juli. Det er verdt å merke seg at endringer i skjønnstilskudd, skatteinntekter og inntektsutjevning ikke inngår i INGAR, som til slutt finansieres ved et likt trekk pr innbygger i alle landets kommuner. Korrigert vekst i rammetilskuddet fra 2016 til 2017 er 729 kr pr innbygger på landsbasis. Det betyr at kommuner med vekst lavere enn 429 kr pr innbygger, kompenseres opp til dette beløpet. Korrigert vekst i rammetilskuddet for Kvæfjord kommune utgjør 206 kr pr innbygger, kommunen gis dermed kompensasjon gjennom INGAR i 2017 opp til vekstgrensen 429 kr, dvs med 223 kr pr innbygger. Etter fradrag for finansieringsbidrag til ordningen med 101 kr pr innbygger, utgjør tilskudd i 2017 via INGAR 369 000 kr. Noen enkeltsaker fordeles midlertidig ikke etter inntektssystemet kriterier, men gis av ymse (politiske) årsaker en særskilt fordeling for senere gjerne å bli del av inntektssystemet. Lokale forhold med slik særskilt fordeling for 2017 er for det første tilskudd til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjeneste med 409 000 kr, dernest tilskudd til utdanning av deltidsbrannpersonell med 80 000 kr og for det tredje tilskudd til frivilligsentraler med 365 000 kr. Det er kun sistnevnte som er nytt element innenfor saker med særskilt fordeling i 2017, i sum gis slike tilskudd til kommunen med 854 000 kr. Med endringene i inntektssystemet, er Nord-Norge-/Namdalstilskuddet og småkommunetilskuddet fra 2017 slått sammen til et nytt distriktstilskudd Nord-Norge. Dette er et regionalpolitisk virkemiddel som skal bidra til å gi kommunene muligheter til bedre tjenestetilbud enn ellers i landet. Tilskuddet skal også bidra til å muliggjøre høy kommunal sysselsetting i områder med et konjunkturutsatt næringsliv. Tilskuddet blir delvis gitt med en sats pr innbygger pr 1.januar; i 2017 differensiert slik at kommuner i Namdalen og Nordland gis tilskudd med 1 710 kr, Troms utenfor tiltakssonen 3 279 kr, tiltakssonen i Nord-Troms 3 864 kr og Finnmark 8 008 kr pr innbygger. Denne del av tilskuddet utgjør dermed for Kvæfjord kommune 9 932 000 kr. Småkommunetillegget gis kommuner med færre enn 3200 innbyggere pr 1.januar, gitt at disse i tillegg har hatt skatteinntekter de siste tre årene under 120 prosent av landsgjennomsnittet. Tildelingen bygger fra 2017 også på en distriktsindeks, som er et uttrykk for graden av distriktsutfordringer. Indeksen bygger på indikatorer for sentralitet, reiseavstander, befolkningstetthet, befolkningsstruktur, 8

befolkningsutvikling, arbeidsmarkedsstatus og inntektsnivå. Småkommunetillegget skal via distriktsindeksen målrettes bedre mot kommuner med distriktsutfordringer. Kvæfjord kommune står med distriktsindeks 25 i 2017. Denne utløser småkommunetillegg innenfor indeksintervallet 0-35, dvs med 5 543 000 kr. Samlet distriktstilskudd utgjør etter dette 15 475 000 kr. Skjønnstilskuddet skal kompensere spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Samlet skjønnstilskudd til kommunene i Troms er 112 mill kr i 2017, mot 128 mill kr i 2016. Fylkesmannen har fordelt tilskudd til Tromsø kommune med 49 mill kr medregnet kompensasjon for høyere arbeidsgiveravgift og basisskjønn til de øvrige kommunene med 53 mill kr. 10 mill kr er holdt tilbake for senere fordeling til kriselignende situasjoner og prosjektskjønn. Skjønnstilskuddet til Kvæfjord kommune er redusert over flere år, både ut fra redusert samlet skjønn og bortfall av tidligere kompensasjonsordninger. Skjønnstilskuddet er nå bare koblet til ordinære fordelingskriterier, med vekting av antall kilometer kommunal vei, ressurskrevende tjenester, Kostratjenestenøkkel, andel av innbyggertall, negativ befolkningsutvikling og historisk fordeling. Tilskuddet er ut fra dette for eksempel nedjustert fra 6,1 mill kr i 2011 til tilskudd for 2017 med 1 836 000 kr. Samlet rammetilskudd til Kvæfjord kommune for 2017 er etter dette innbyggertilskudd 70 498 000 kr, utgiftsutjevning medregnet korreksjon for elever i statlige og private skoler 29 135 000 kr, INGAR 369 000 kr, saker med særskilt fordeling 854 000 kr, distriktstilskudd 15 475 000 kr og skjønnstilskudd 1 836 000 kr; dvs i sum rammetilskudd utenom inntektsutjevningen i regjeringens forslag til statsbudsjett med 118 167 000 kr. SKATTEINNTEKTER Skatteinntekter medregnet eiendomsskatt og den løpende inntektsutjevningen, er for 2017 samlet ført opp med 91 700 000 kr. Budsjetteringen av eiendomsskatt er foretatt med grunnlag i skatteutskrivningen for 2016, justert for opplegget som ble skissert i økonomiplan 2016-2019, med økte skattesatser for eiendomsskatt fra 4o/oo i 2016 og til 5o/oo fra og med 2017. Denne satsen er videreført uendret i planperioden. Maksimalsatsen som kan brukes for kommunal eiendomsskatt er 7o/oo. Endring i nivået på eiendomsskatt med et promillepoeng kan antas å bety endring i skatteinntektene i 2017 med omlag 2,1 mill kr. Når det også tas hensyn til en mindre antatt økning i samlet skattegrunnlag, er det i forslaget til budsjett for 2017 ført opp eiendomsskatt med 9 mill kr fra fritidseiendommer og boliger og 900 000 kr fra annen eiendom, i sum 9 900 000 kr. Da vi ikke kjenner de endelige beløp fra formues- og inntektsbeskatningen før i februar 2018, er det gjort et anslag på hvor store disse skatteinntektene vil bli i 2017. Dette anslaget tar utgangspunkt i skatteinntektene de seneste årene samt tall så langt for 2016. Skatteinntektene er først framskrevet i tråd med veksten i samlet skatteanslag på landsbasis, det er altså forutsatt lik skattevekst pr innbygger og med fordeling som foregående år. Skatteanslaget i forslaget til statsbudsjett har dette utgangspunkt. Erfaringsmessig betyr det at anslaget for skatt i Kvæfjord kommune blir noe overvurdert. Det er derfor også justert for avvik i utviklingen av lokale skatteinntekter fra landsbasis med en vurdering mot KS Prognosemodell, hvoretter det framkommer et anslag for kommuneskatt fra formue og inntekt i 2017 med 60 100 000 kr. For delvis å utjevne inntektsforskjeller mellom kommunene, omfordeles som tidligere nevnt deler av skatteinntektene etter hvert som skattetall foreligger via en løpende inntektsutjevning. Til forskjell fra utgiftsutjevningen, blir skatteinntektene bare delvis utjevnet. Inntektsutjevningen er trappet opp til 60 % fra 2011. Kommuner med skatteinntekter under gjennomsnittet kompenseres for 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet, tilsvarende trekkes kommuner med skatt over landsgjennomsnittet for 60 %. Det gis også en tilleggskompensasjon til kommuner som har skatteinntekter under 90 % av landsgjennomsnittet, ved at disse får kompensert 35 % av differansen mellom egen skatteinntekt og 90 % av landsgjennomsnittet. Inntektsutjevningen blir oppdatert for folketallsutviklingen, slik at endelig bevilgning for 2017 som nevnt foreligger i februar 2018. 9

Anslaget for skatteinntekter på landsbasis er i KMD sin modell 29 133 kr pr innbygger. Kvæfjord kommunes skatteinntekter er her anslått til 20 096 kr, dvs 69,0 % av landsgjennomsnittet. Ordinær kompensasjon med 60 % av differansen 9 374 kr utgjør 5 422 kr. Videre gis det tilleggskompensasjon opp til 90 % av landsgjennomsnittet 29 133 kr, dvs regnet av 26 220 kr. Kompensasjon med 35 % av denne differansen 6 124 kr utgjør 2 143 kr. Tilleggskompensasjonen finansieres ved likt trekk pr innbygger i alle kommunene, her foreløpig satt til 401 kr. I dette foreløpige anslaget løfter inntektsutjevningen skatt pluss utjevning slik: 20 096 kr + 5 422 kr + 2 143 kr - 401 kr = 27 260 kr pr innbygger, dvs 93,6 % av skatteinntektene på landsbasis etter inntektsutjevningen mot 69,0 % før inntektsutjevningen. Ut fra dette anslås samlet inntektsutjevning i 2017 foreløpig til 21 700 000 kr. VERTSKOMMUNETILSKUDD Etter ansvarsreformen i helsevernet for psykisk utviklingshemmede av 1991, overtok 33 kommuner ansvaret for tiltak og tjenester for en rekke beboere som opprinnelig var hjemmehørende i andre kommuner. Det ble i 1993 innført en særskilt tilskuddsordning med formål å kompensere de 33 vertskommunene for beboere som valgte å bli boende i institusjonskommunen. Tilskuddet fordeles i henhold til antall gjenværende vertskommunebeboere. Tilskuddet til den enkelte kommune settes årlig ned i forhold til antall beboere som faller fra. På grunn av frafall, kan noen vertskommuner få store endringer i inntekt fra ett år til et annet. Dette kan gi utfordringer i arbeidet med omstilling og nedbygging av tjenestetilbudet. For å sikre kommunene mot for brå inntektsbortfall, er det innført en skjermingsordning slik at ingen kommuner, ved frafall av beboere, trekkes mer enn et beløp knyttet til antall innbyggere i kommunen. Skjermingsbeløpet målt pr innbygger tilsvarer beløpet som gjelder for INGAR. Uttrekk av vertskommunemidler skjer uavhengig av uttrekk via INGAR. Den delen av tilskuddsordningen som kommunen på dette vis ikke blir trukket pga skjermingsordningen, hefter ved kommunen i de påfølgende år. Dermed kan kommuner i et år også få trekk uten noe frafall, dersom der står en slik heftelse fra tidligere år. Det gjelder også en skjermingsordning med kun 50 % trekk i tilskudd ved frafall for kommuner som ligger under gjennomsnittlig tilskudd pr beboer, sett mot samlet tilskudd for alle de 33 kommunene. Telling og uttrekk av midler ved frafall gjennomføres hvert år, fram til alle beboerne er falt fra og ordningen kan avvikles i sin helhet. Det er i forslaget til statsbudsjett ført opp tilskudd til vertskommunene med 931,3 mill kr over Helseog omsorgsdepartementets budsjett. I dette ligger forslag om å redusere bevilgningen ut fra frafall av beboere med 34,6 mill kr fra 2016 til 2017, før prisomregning. Beregning av kommunevise tilskudd for 2017 er så langt foretatt av vertskommunesammenslutningen LVSH, med basis i samlet forslag i statsbudsjettet. Vertskommunetilskudd til Kvæfjord kommune er for 2016 bevilget med 107 276 100 kr. I 2017-beregningen foretas i utgangspunktet uttrekk av midler ved frafall av 6 personer i løpet av 2015, med 10,2 mill kr. Skjermingsordningen begrenser trekket til 908 700 kr, mens det resterende hefter ved kommunen til senere år. Kommunens tilskudd målt pr beboer er høyere enn gjennomsnittlig tilskudd for vertskommunene og kommer derfor ikke under skjermingsordningen med 50 % trekk. Korrigert for deflator kan tilskudd for 2017 anslås til 108 295 000 kr. INTEGRERINGSTILSKUDD Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har senest 10.10.2016 halvert anmodningen til Kvæfjord kommune om bosetting av flyktninger i 2017 ut fra nedjustert samlet bosettingsbehov, fra 20 flyktninger i 2016 og i tidligere vedtak om 2017, til bosetting av 10 flyktninger i 2017. IMDi oppfordrer samtidig «kommunene til å fatte presise vedtak for hvor mange flyktninger kommunen skal bosette, og at vedtaket ikke inkluderer familiegjenforente, eller har andre forbehold. Dette er nødvendig for å avveie ansvarsdelingen mellom kommunene». Beregningene av integreringstilskudd bygger for hele planperioden på tilskuddssatsene i forslaget til statsbudsjett for 2017 og forutsatt en nettobosetting av 10 flyktninger i Kvæfjord kommune pr år. Dette utløser integreringstilskudd i 2017 med 11 094 000 kr. 10

UTBYGGINGSKOMPENSASJON Det er innenfor de frie inntekter ført opp årlig utbyggingskompensasjon ut fra tidligere innvilget statstilskudd til delvis dekning av renter og avdrag på lån til finansiering av utbyggingen av Husby sykehjem og omsorgsboliger, med 1 158 000 kr. I økonomiplanens etterfølgende år er utbyggingskompensasjon vedkommende planlagt nytt helsehus ut fra nye beregningsregler forutsatt å ta form av et engangstilskudd i 2019 med 17 220 000 kr, som deretter går til ekstraordinær avdragsbetaling på låneopptak til finansiering av helsehuset. Tabellen nedenfor viser et samlet anslag på de frie inntekter fra rammetilskudd og skatt i planperioden, medregnet vertskommunetilskudd, integreringstilskudd og utbyggingskompensasjon. Som tidligere nevnt, har vi denne gangen ikke har maktet å fokusere beregning av inntektsanslagene for de etterfølgende årene i planperioden slik som ved tidligere planrevisjoner. Erfaringsmessig kan dette særlig tilsi at inntekter fra innbyggertilskudd og skatt er noe overvurdert i økonomiplanen. Tabell 1: Frie inntekter, anslag 2017-2020 1000 kr, 2017-priser 2017 2018 2019 2020 Innbyggertilskudd 70 498 70 721 70 880 70 965 Utgiftsutjevning medregnet elever i statlige og private skoler 29 135 29 187 29 217 29 233 Overgangsordning INGAR 369 Saker med særskilt fordeling 854 854 854 854 Nord-Norge- og Namdalstilskudd 9 932 9 926 9 926 9 926 Småkommunetilskudd 5 543 5 543 5 543 5 543 Skjønnstilskudd 1 836 1 652 1 487 1 338 Sum rammetilskudd eksklusive inntektsutjevning 118 167 117 883 117 907 117 859 Netto inntektsutjevning 21 700 21 713 21 713 21 713 Sum rammetilskudd 139 867 139 596 139 620 139 572 Skatt på formue og inntekt 60 100 60 095 60 095 60 095 Eiendomsskatt 9 900 9 990 10 081 10 173 Sum frie inntekter fra rammetilskudd og skatt 209 867 209 681 209 796 209 840 Vertskommunetilskudd 108 295 107 386 106 477 105 568 Integreringstilskudd flyktninger 11 094 9 953 9 003 8 290 Utbyggingskompensasjon 1 158 1 158 1 158 1 158 Sum frie inntekter 330 414 328 178 326 434 324 856 3: Rammeberegning Kommunens frie inntekter finansierer nettoutgiftene som kommunestyret vedtar for den løpende drift. Som det framgår ovenfor, kan de frie inntekter medregnet vertskommunetilskudd, integreringstilskudd ved bosetting av flyktninger og utbyggingskompensasjon summeres til vél 330 mill kr for året 2017. Kommunestyret har ved behandlingen av økonomiplan 2016-2019 også skissert rammer for driften de etterfølgende år i planperioden. Økonomiplanen danner grunnlag for beregning av økonomiske rammer i arbeidet med årsbudsjettet. Administrasjonen kan ved siden av oppfølging av de skisserte tiltak i planen, også fremme alternative forslag som grunnlag for den politiske budsjettbehandlingen. Tabellen på neste side viser et sammendrag av rammeberegningen som har dannet basis for arbeidet med forslaget til budsjett for 2017. Rammeberegningen skal så langt mulig være en regneøvelse basert på politiske styringsvedtak, primært i kommunestyret men også ut fra sentrale statlige føringer som vil virke inn på det lokale budsjettopplegget. I den grad administrasjonssjefen i dette nærmer seg noe mer skjønnsmessige vurderinger, bør det klargjøres som del av grunnlaget for den videre behandling. 11

Tabell 2: Rammeberegning RO0-6 Summer RO0 Styring RO1 Fellesadm RO2 Kul/oppv RO3 Hel/oms RO4 Teknisk RO6 Selvkost 1 K-sak 80/15 Budsjett 2016 319 543 2 926 25 144 104 428 167 185 18 605 1 255 2 Budsjettrundskriv 2016, overføres 319 543 2 926 25 144 104 428 167 185 18 605 1 255 3 K-sak 80/15 Tiltak økonomiplan 2017: 4 Endring regler godtgjørelse folkevalgte 41 41 5 Økt ramme ung.råd/eldreråd/råd funk.hem 11 11 6 Årsvariable kostnader valgavvikling 62 62 7 Økning arbeidsgiverandel KLP-pensjon 376 1 34 66 224 42 9 8 Bud.andel stillingskutt frafall vek-beboere -2 450-9 -145-430 -1 748-96 -22 9 IKATroms utvidet depotarkivleie 20 20 10 Næringsprosjekt økt egenfinansiering 164 164 11 Lånekompensasjon kirkekassen oppdateres 142 142 12 Driftsavtale Destination Harstad 100 100 13 Samdrift Bork/Husby barnehage, helår -96-96 14 Tilbakeføring kutt tilskudd lag/foreninger 69 69 15 Barne-/ungdomsvern, engangsmidler 2016-66 -66 16 Prosesskostnader omstillingsarbeid 26 26 17 Økt kompetansekrav, omgjøring assistentstill 70 70 18 0,2 ÅV kreftkoordinator, helår 89 89 19 Stillingsressurs frisklivssentral, helår 124 124 20 Kveldro, fjerne stolper carport 200 200 21 IKS brann/feiing, styrkingsmidler 2014-2018 101 101 22 Vedlikeholdsplan bygg, styrkingsmidler 80 80 23 IKS kommunalteknikk, 2,5 % årlig økning 72 72 24 Digitalisering planer, styrking 2014-2016 -100-100 25 Tilbakeføring stillingsressurs oppmåling 97 97 26 Summer endringer i følge ØP 2017-868 106 315-457 -1 015 199-16 27 (fra 2) Budsjettrundskriv 2016, overføres 319 543 2 926 25 144 104 428 167 185 18 605 1 255 28 (fra 26) Endringer i følge ØP 2017-868 106 315-457 -1 015 199-16 29 Budsjett/økonomiplan 2017, oppdatert 318 675 3 032 25 459 103 971 166 170 18 804 1 239 30 Budsjettregulering 2016 med virkning i 2017: 31 F-sak 12/16 lederlønnsforhandlinger 0 131-37 -94 32 F-sak 54/16 Bikuben bortfall husleie 20 20 33 Budreg KO-1/16 avvikskorrigering RO2 156 156 34 Budreg HO-1/16 avvikskorrigering RO3-503 -503 35 Budreg TE-1/16 avvikskorrigering RO4-83 -83 36 Stillingskutt RO3, avstemt mot andel linje 8-68 -68 37 Budreg ADM-2/16 førsteårstilpasning RO6 0-286 286 38 BASIS1 = grunnlag fra regulert budsjett 318 197 3 032 25 590 104 090 165 525 18 435 1 525 39 Statsbudsjett innlemminger/korreksjoner: 40 innlemming boligsosialt kompetansetilskudd 4 4 41 innlemming tilskudd boligsosialt arbeid 7 7 42 innlemming tilskudd frivilligsentraler 309 309 43 tilbakeføring IKT-modernisering Husbanken 8 1 3 4 44 tilbakeføring bevilgning Valgdirektoratet 9 9 45 ny naturfagtime 2016, helår 76 76 46 gratis kjernetid 3-åring barnehage, helår 19 19 47 øyeblikkelig hjelp rus og psykiatri 58 58 48 aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere 40 40 49 avvikling diagnoseliste for fysioterapi -117-117 50 økte barnehageutgifter botidskrav kontantst 1 1 51 momskomp borettslag eierseksjonssameier -24-2 -8-13 -1 52 statlige/private skoler, økning elevtall -74-74 53 deflator 2,5 % - komp pris-/lønnsvekst 7 963 76 647 2 603 4 138 461 38 12

Tabell 2: Rammeberegning forts RO0-6 Summer RO0 Styring RO1 Fellesadm RO2 Kul/oppv RO3 Hel/oms RO4 Teknisk RO6 Selvkost 54 Statsbudsjettet særskilt fordeling: 55 helsestasjon-/skolehelsetjeneste 8 8 56 utdanning av deltidsbrannpersonell 80 80 57 frivilligsentraler 48 48 58 BASIS2 = grunnlag for budsjett 2017 326 612 3 117 26 593 106 758 169 606 18 975 1 563 59 Lokale rammetilpasninger: 60 Resultatbasert rammekorrigering -774-51 -71-524 -354 226 61 Rammekorrigering pensjonsinnskudd 2017-824 -2-46 -380-336 -49-11 62 K-sak 52/16 2.tertial, flyktningbosetting -1 300-1 300 63 Justert anmodning bosetting 2017 = 10-55 -1-4 -18-29 -3 64 K-sak 59/16 Garanti lån Kvæfjord menighet 200 200 65 Linje 20 i bero pga helsehus -200-200 66 Korrigering anslag vertskommunetilskudd -249-1 -15-44 -178-10 -2 67 Korrigering anslag frie inntekter -399-4 -32-131 -208-23 -2 68 Korrigering reserveavsetning lønn RO4/RO6 139 103 36 69 Korrigering inntekter asylmottaksdrift 319 32 198 89 70 Uttrekk avskrivninger fra rammeområder -9 337-1 098-4 079-2 486-651 -1 023 71 Uttrekk avskrivninger, korrigering deflator -230-26 -101-62 -16-25 72 Korrigering lønnsreserve fra 2,7 til 2,5 % -510-33 -155-297 -20-5 73 Korrigering bortfall leieinntekt brannstasjon 333 333 74 Oppdatert anslag integreringstilskudd 150 150 75 Kompensasjon inntekter redusert bosetting 2 373 2 373 76 BASIS 3 = nettorammer for budsjett 2017 316 248 3 059 25 500 102 747 165 546 18 865 531 Linje 1 i tabellen er nettoutgifter for 2016 ut fra opprinnelig vedtatt budsjett for 2016 i K-sak 80/15. Administrativ oppfølging via budsjettrundskriv nr 1/2016 bygger på de samme tall, slik som gjengitt i Linje 2. Disse er utgangspunkt for beregningen av disponible rammer for 2017. Linje 3-25 lister opp tiltak i vedtatt økonomiplan 2016-2019 med økonomisk konsekvens i budsjettet for 2017, deretter summert i Linje 26 og med ny nettoutgift pr rammeområde vist i Linje 29. Linje 30-37 viser summer fra budsjettreguleringer i løpet av 2016 med direkte økonomisk virkning inn i 2017. Som ledd i å framheve betydningen av den ordinære behandlingen av budsjett og økonomiplan som styrende for virksomhetens innretning, begrenses slike saker i omfang fordi en del saker med reguleringer i budsjettet lett kan ta form av omkamp på enkeltsaker uten et tilstrekkelig helhetlig perspektiv, noe som erfaringsmessig svekker økonomistyringen. På Linje 38 framstår etter dette et grunnlag hentet fra 2016-budsjettet for overvelt til 2017, her kalt BASIS1. Linje 39-52 er anslag for lokale virkninger av innlemminger og korreksjoner innenfor rammetilskuddet, ut fra statsbudsjettets bevilgninger for 2016. Det er deretter i Linje 53 innregnet kompensasjon for antatt deflator fra 2016 til 2017 med 2,5 %, i tråd med vekstanslag i statsbudsjettet. Linje 54-57 viser årets nettoeffekter av enkeltsaker med særskilt fordeling innenfor statsbudsjettet for 2017 slik det også er vist til på side 8, her med tallfestet innvirkning på de ulike rammeområder. Linje 59-76 angir lokale rammetilpasninger ut fra ulike forhold av direkte økonomisk betydning, i hovedsak med fordelingsnøkkel lik andeler i BASIS1. Disse korrigeringene kan for noen forhold delvis inneholde elementer av skjønnsmessige vurderinger; administrasjonssjefen oppfatter dog at disse må medtas for å gi et best mulig bilde på utgangspunktet for budsjett 2017, her kalt BASIS3, gitt at dette skal reflektere de politiske styringsvedtak og andre føringer for budsjettarbeidet. Vi vil her peke på at Linje 60 er en korrigering for resultatavvik i årsmeldinger 2012-2015 medregnet 2.tertial 2016, der avvik i 2016 vektes tyngre enn avvik i 2012, ut fra en erkjennelse av at avvik over tid må få budsjettkonsekvens. Linje 70 framstår med store tall, men har begrenset budsjettvirkning da uttrekk av avskrivninger til sist er et nullsumspill motivert i enklere budsjettstyring. Beløp i linje 62 og linje 75 må ses i sammenheng, jf senere omtale av disse tilpasningene i budsjettkommentarene. 13

4: RO0 Styringsorganer Rammeområdet omfatter de lokalpolitiske styringsorganer samt råds- og kontrollfunksjoner. Rammeberegning med basis i vedtatt budsjett for 2016, tiltak i økonomiplanen for 2017-2019, budsjettreguleringer i 2016 med virkning for neste år og føringer gitt i forslag til statsbudsjett 2017, tilsier netto utgiftsramme i 2017 for RO0 Styringsorganer på kr 3 059 000. Dette betyr en økning i netto driftsutgifter fra 2016 til 2017 på kr 133 000. Tar vi hensyn til anslaget for deflator 2,5 % tilsier dette en realøkning i nettoutgiftene med 2,0 % fra 2016 til 2017. Vesentlige forslag til budsjett 2017: Ansvar 01011 Kommunestyret/formannskap. Godtgjørelse til ordfører og varaordfører er i justert i henhold til kommunestyrets vedtak i K-sak 44/16. Anslått lønnsvekst innenfor deflator i statsbudsjettet er 2,7 %. Dette gir godtgjørelse til ordfører i 2017 på kr 734 305 og 10 % av denne til varaordfører kr 73 431. I henhold til vedtatte regler for godtgjørelser, er ordførerens godtgjørelse førende for de faste godtgjørelsene til øvrige medlemmer av formannskapet og leder for levekårsutvalg, teknisk utvalg og kontrollutvalg. Ut over dekning av reiseutgifter og tapt arbeidsfortjeneste, er det også ført opp kr 23 000 til folkevalgtopplæring i 2017. Utgifter til andre politisk møter er videreført med dagens nivå. Ansvar 01012 Hovedutvalg/andre nemnder. Møteutgifter til andre politiske utvalg bygger på kommunestyrets vedtak om regler for godtgjørelser og utgiftsdekning i K-sak 44/16. Det er ført opp inntil 24 000 kr til kursing av nyvalgte medlemmer i eiendomsskattenemndene. Det er videre ført opp bevilgninger til interkommunale tiltak med inntil 209 000 kr; fordelt på regionalt friluftsråd 41 000 kr, LVSH 25 000 kr, støtteutvalg for Evenes flyplass 4 000 kr og Sør-Troms regionråd 139 000 kr. I hht økonomiplanen er reservert bevilgning til eldreråd, drift av ungdomsråd og råd for funksjonshemmede økt til kr 32 000. Eldrerådets søknad av 04.10.16 om ytterligere økning av tilskudd er det ikke funnet midler til innenfor rammen. Ansvar 01113 Kontrollfunksjoner. Budsjett er satt opp i tråd med vedtak i kontrollutvalget sak 25/16, med nettoutgift 1 016 000 kr. I forslaget henvises det til Kontrollutvalgsboken hvor det står: «Budsjettforslag fra kontrollutvalget kan bare endres av kommunestyret. Grunnen til at kontrollutvalgets budsjett er i en særstilling, er at utvalget skal være fritt og uavhengig av de organene som utvalget skal kontrollere. Det er uheldig om administrasjonen eller et organ som kontrollutvalget skal kontrollere og ha tilsyn med, for eksempel formannskapet eller administrasjonsutvalget, får innvirkning på tilsynsorganets budsjettramme». Budsjettforslaget har en noe høyere prisvekst enn anslaget i statsbudsjettet. Sistnevnte vil bli korrigert mot fakturering i 2.halvår 2016, avvikene er foreløpig av ubetydelig omfang. Kjøp av revisjonstjenester er ført opp med 783 000 kr, herunder kjøp av tjenester til selskapskontroll med 20 000 kr. Kjøp av sekretariatsfunksjon til kontrollutvalget er beregnet til 133 000 kr. Ansvar 01221 Valg. Det er som forutsatt i økonomiplan budsjettert med 139 000,- til gjennomføring av stortingsvalg og sametingsvalg i 2017. Ansvar 01222 Støtte til politiske partier. Støtte til politiske partier er justert med statsbudsjettets vekstanslag i deflator på 2,5 % til kr 31 000. Ansvar 09990 Reserverte tilleggsbevilgninger. Formannskapets disposisjonspost er videreført med kr 50 000. 5: RO1 Fellesadministrasjon Rammeområdet omfatter administrasjonssjefen med stabsfunksjoner, fellesutgifter knyttet til kommunens organisasjon, administrasjonslokaler, arbeidsmiljøutvalg, næringstiltak, kirkelige formål og noen reserveavsetninger. 14

Rammeberegning gjort med basis i budsjett 2016, tiltak i økonomiplan for 2017, budsjettreguleringer med virkninger inn i 2017 og føringer gitt i forslag til statsbudsjett for 2017, tilsier netto utgiftsramme for RO1 Fellesadministrasjon på kr 25 500 000. Sammenlignet med vedtatt budsjett 2016 betyr dette en økning i netto utgift på kr 356 000. Tar vi hensyn til anslaget for deflator, tilsier dette en realøkning i bevilgning på 1,1 % fra 2016 til 2017. Ansvar 10010 Administrasjonssjefens kontor har 2,2 stillingshjemler som er det samme som i 2016. Netto utgift utgjør kr 2 194 000. Som del av Kostra-rapporteringen, er lønn til noen stillingsfunksjoner vurdert mot andre aktuelle funksjoner enn administrasjon, også innenfor selvkostområder og som dermed inngår i gebyrgrunnlaget for disse områdene. Ansvar 10011 Fellesutgifter innebærer samling av utgifter som også vedrører andre rammeområder og utgjør kr 3 840 000. Porto for frankering av post økes til kr 227 000 samt abonnement/telefon/ bredbånd til kr 839 000, i tråd med forventet prisstigning. Frikjøpsordningen for hovedtillitsvalgte i Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Utdanningsforbundet og Fellesorganisasjonen er videreført. Utgiftene vedrørende ordningen utgjør kr 1 036 000. Kontingenter er budsjettert med kr 420 000. I dette inngår kontingent til KS kr 200 000, vederlag til Tono for innspilt musikk kr 2 000, medlemskontingent til KomOpp Troms kr 2 000 og kopivederlag til Kopinor kr 78 000. Utgifter til konsulenttjenester og juridisk bistand er videreført med kr 71 000. Utgifter knyttet til interkommunale tiltak utgjør kr 344 000. I dette er arkivleie til Interkommunalt arkiv Troms (IKAT), bruksrett til Arkivplan.no og innkjøpssamarbeid med Harstad kommune. Kjøp fra andre private utgjør kr 91 000, og omfatter utgifter til Kvalitetslosen for risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), julegater, avtale med Inko AS for postombæring og makulering av arkivmateriale og avtale om flaggheising med Borkenes skolekorps. På bakgrunn av at det ikke er inngått ny avtale med Destination Harstad er tiltak i vedtatt økonomiplan så vel som forutsatte budsjettmidler ikke videreført i budsjett 2017. Tilskudd til fritidstiltak er i sin helhet tilskudd til Kvæfjord Frivilligsentral. Fra 2017 er ansvar for tilskudd til frivillighetssentraler overført fra staten og innlemmet i rammetilskuddet. Dette utgjør kr 365 000 og er budsjettert som tilskudd i tillegg til videreføring av det kommunale tilskuddet på kr 150 000. Øvrige tilskudd er husleie kr 49 000, leksehjelp kr 10 000 og brannvernlederfunksjon kr 12 000. Totalt tilskudd kr 586 000 er i samsvar med søknad fra Frivilligsentralen. Vertskommunetilskudd for mottaksdrift er foreløpig beregnet til kr 1 920 000. Dette er fordelt på RO1 Fellesadministrasjon kr 191 000, RO2 Kultur/oppvekst kr 1 191 000 og RO3 Helse/omsorg kr 538 000 i tråd med forrige års fordelingsnøkkel. Tilskuddet må vurderes på nytt og eventuelt reguleres i budsjettet når nærmere opplysninger om størrelse foreligger fra UDI. Ansvar 10013 Administrasjonslokaler. Utgiftene til drift av rådhuset er prisregulert til kr 498 000. Ansvar 10014 Rådhuskantine. Drift av rådhuskantine foreslås videreført som tidligere med en netto utgift på kr 245 000. Dette gjelder lønn til kantineassistent i 50 % stilling, mens de øvrige utgifter knyttet til kantinedriften dekkes av salgsinntekter. Ansvar 10017 Servicekontor. Drift av servicekontoret videreføres med 2,0 stillingshjemler. Prisjustert utgjør netto utgift kr 1 055 000. Ansvar 10111 Personalkontor. Personalkontorets drift videreføres som tidligere med en netto utgift på kr 2 537 000. I dette inngår til sammen 3,60 stillingshjemler. 15