Kvalitet av økologisk dyrka proteinvekstar til kraftfôr for drøvtyggarar og fjørfe Husdyrforsøksmøtet 2009 Britt I. F. Henriksen, Egil Prestløkken, Aina R. Lundon
Organic protein feed and edible oil form oilseed crops Hovudmål: Skaffe ny kunnskap for sikker produksjon av høgkvalitetsprotein til husdyrfôr og kvalitetsolje til matolje i norsk økologisk landbruk 01.08.2006 31.07.2010
Delmål: 1. Kartlegge potensielle dyrkingsområde for haustraps (Brassica napus L.var oleifera Metzg.) og haustrybs (Brassica rapa L.var oleifera Sinsk.) i Noreg 2. Minimere problema med spillfrø i vårrybsproduksjon 3. Utvikle dyrkingspraksis for næringsforsyning til økologiske oljevekster 4. Tilegne kunnskap om fôrkvaliteten for økologiske proteinvekstar 5. Tilegne kunnskap om innhald og feittsyre-samansetninga i økologiske oljevekstar
Bakgrunn Mål med 100 % økologisk rasjon for alle dyreslag Mangel på økologiske proteinråvarer i Europa Forbod mot bruk av fiskemjøl i Europa Erter er ei bra proteinkjelde som vi godt kan dyrke meir av Behov for meir enn erter Utfordring å dyrke oljevekstar økologisk
Utfordringar Produksjonen av økologiske proteinfôrmidlar er for låg Aktuelle fôrmidlar er protein frå oljefrø og erter Utfordringar som fôr (særleg til drøvtyggarar) Oljefrø inneheld mykje feitt. Må bli kvitt noko av det Erter har høg nedbrytingsgrad av protein, men stivelse har låg nedbrytningsgrad (og det er bra) Dyrkningsmessige utfordringar særleg for oljefrø Skadedyr/-insekt, tørke, spillfrø
Kvalitet av fôr og matolje Kvalitet av økologisk dyrka proteinvekstar til kraftfôr Effekt av ulik N- og S-gjødsling Effekt av ulik forgrøde Vurdere økologisk dyrka erter og oljevekstar opp mot konvensjonelle Vårrybs (Petita), Haustrybs (Largo), Haustraps (Banjo) og Camelina (Dodre sort ukjent) Foto: Unni Abrahamsen
Dodre Dodre er ein gamal kulturvekst (tidlegaste arkeologiske funn 3000 f.kr.) Interessante dyrkingseigenskapar: Kort veksttid (85-100 dagar) Moderat næringskrav Ingen frøkvile (minimale spillfrøproblem) Lite skadedyrsproblem Konkurrerer godt med frøugras Foto: Aina Lundon
Forsøksplan våroljevekstane Vårgjødsling: 0, 4, 8 eller 12 kg N (total) / daa Svovel: 0 eller 2 kg S (total)/daa Gips (kun på felt med forgrøde bygg) Forgrøde: Groplex pelletert hønsegjødsel Foto: Aina Lundon Erter, bygg eller grøngjødsling (brakk i 2006) Lokalitetar: Bioforsk Aust Apelsvoll og SLU Lanna Forsöksstasjon
Forsøksplan haustoljevekstane Haustgjødsling: 0 eller 4 kg N (total) pr. daa (Groplex) Vårgjødsling: 0, 4, 8 eller 12 kg N (total) pr. daa (Groplex) Svovel: 0 eller 2 kg S pr. daa (gips) (Berre på felt med bygg som forgrøde) Forgrøde: Bygg eller grøngjødsling Lokalitetar: Bioforsk Aust Apelsvoll og SLU Lanna Forsöksstasjon
Framdrift Kjemisk analyse og fordøyingsanalysar i erter 2006/2007. Kjemisk analyse av haust- og vårrybs, og camelina vinter 2008 Fordøyingsanalysar av vår- og haustrybs 2008/2009 Kjemisk analyse av vårrybs frå Apelsvoll, og haustrybs og haustraps frå Lanna 2009 Dyrkingssesong 2009
1000 Økoerter og tabellverdiar 900 899 897 875 800 700 649 669 642 600 500 444 459 478 Gj.snitt erter Norsk fôrtabell 400 Norfor fôrtabell 300 224 242 241 200 100 0 TS, g Protein, g/kg TS NFE, G/kg TS Stivelse, g/kg TS
g/kg TS 80 Økoerter og tabellverdiar 70 64 67 63 60 50 Gj.snitt erter 40 30 29 30 34 Norsk fôrtabell Norfor fôrtabell 20 22 19 20 10 0 4,7 3,6 4,6 0,9 1,4 0,9 1,3 1,3 Aske Fett Trev. Ca P Mg 1,3
Nedbryting i vom av protein, stivelse, NDF og TS i erter. LøyselegNedbrytbar Nedbr.hastigheit Nedbrytingsgrad Faust, Apelsvoll; Protein 43 57 8,9 73 Stivelse 30 70 8,7 66 NDF 0 100 7,0 70 Pinochio, Stange; Protein 40 60 10,4 74 Stivelse 28 72 9,0 66 NDF 0 100 8,4 74 Norsk fôrtabell; Protein 57 43 8,3 78 Stivelse 43 57 7,6 71 NDF 0 99 6,5 68
Fordøyeligheit i tarm til drøvtyggere Tørrstoff Protein Stivelse Faust, Apelsvoll 65,4 87,8 60,6 Pinochio, Stange 65,7 87,0 60,1 God fordøyeligheit av protein Låg nedbrytningsgrad i vom gjer stivelse frå erter interessant til drøvtyggarar sjølv om fordøyeligheita i tarm ser litt låg ut her
Kjemisk innhald i frø av proteinvekstar (% TS) Pea Camelina* Haustrybs Vårrybs Fôrtab. 08 Raps TS 89,9 94,0 94,6 94,5 93,5 Aske 2,9 4,1 4,7 4,8 4,7 Feitt 2,2 41,3 48,7 45,7 45,2 Protein 22,4 24,0 18,7 20,6 21,8 Trevler 6,4 13,9 12,5 9,7 13,3 P 0,36 0,72 0,83 0,86 0,76 Ca 0,09 0,30 0,57 0,53 0,49 Mg 0,13 0,29 0,29 0,29 0,30 S - 0,66 0,29 0,31 0,28 * Berre ein prøve
Aminosyresamansetning, frø av Camelina, haustrybs og vårrybs Aminosyrer (g/100 g råprot.) Camelina* Haustrybs Vårrybs Arginin 8,19 6,18 6,54 Fenylalanin 4,12 4,11 4,24 Histidin 2,48 2,90 2,93 Isoleucin 4,03 4,50 4,62 Leucin 6,50 7,50 7,53 Lysin 4,96 6,37 6,12 Metionin 1,73 2,07 2,00 Treonin 4,03 4,83 4,90 Tryptofan 1,21 1,37 1,45 Valin 5,75 6,33 6,08 Tyrosin 3,10 3,58 3,54 Cystin 2,35 2,42 2,16 Alanin 4,42 4,69 4,76 *Berre ein prøve
Aminosyrer (g/100 g råprot.) Camelina* Haustrybs Vårrybs Aspartat 9,19 8,07 8,61 Glutaminsyre 16,28 16,68 16,80 Glycin 5,31 5,24 5,50 Hydroxiprolin 0,93 0,72 0,71 Prolin 4,91 5,92 5,78 Serin 4,56 4,63 4,77 *Berre ein prøve
Resultat så langt, Oljevekstar Aminosyresamansetninga lik i frø og pressrest Kjemisk samansetning kan samanliknast med konvensjonell Dodre er ein lovande proteinvekst i økologisk dyrking. Konkurrerer godt med vårrybs med omsyn på avling og stabilitet Og et par punkt til:
Resultat oljevekster forts. S-gjødsling Påverka ikkje aminosyresamansetninga av vårrybs Effekt ser ut til å variere mellom år Ingen signifikante utslag på avlinga ved ekstra svovelgjødsling Har positiv effekt på oljeavlinga for haustrybs Haustgjødsling (N) Ser ikkje ut til å ha effekt på samansetninga i haustrybs Gir positive avlingsutslag for haustoljevekstane
Resultat oljevekster forts. Vårgjødsling (N) Gir signifikant avlingseffekt for haustoljevekstane Ser ikkje ut til å ha effekt på aminosyreinnhaldet Reduserer NDF ved bygg som forgrøde Påverkar Ca innhaldet i vårrybs avhengig av år Påverkar aske, feitt og protein-innhaldet, avhengig av år
Resultat, Erter Kjemisk samansetning kan samanliknast med konvensjonelle Nedbrytingsgrad av protein, NDF og stivelse i vom er låg, men innan normal variasjon Ertestivelse er interessant til drøvtyggarar sjølv om fordøyeligheita var litt låg her
Hovudkonklusjon så langt Avlingsnivået for vårrybs og oljedodre er tilfredsstillande Kjemisk samansetning kan samanliknast med konvensjonell (erter og rybs) Oljedodre interessant i økologisk dyrking