Eksempel på vellykket pasientforløp: - Selvskading, angrep og ødeleggelser HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle



Like dokumenter
Habiliteringsforløp: Fra utredning til det gode liv? - Samarbeid mellom kommune og helseforetak

Utredning og behandling av utfordrende atferd

Avveiinger rundt selvbestemmelse og bruk av tvang. Bjørn Roar Vagle, Seksjonsleder HAVO Linda Rosland, miljøterapeut 1 Sandnes kommune

Utfordrende atferd. Alt man trenger er et godt tiltak? Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder habiliteringstjenesten for voksne, Helse Stavanger

Det er lov å prøve seg

Innhold i pakkeforløp sentrale elementer. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Nå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde

Innhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.

Hvordan kan pakkeforløpene bidra til bedre kvalitet i utredning?

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming, Informasjon om prosjektet

Presentasjon av spesialisthelsetjenestene innen habilitering

NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser

Ole - ung mann i 40 årene

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Utfordrende atferd i et habiliteringsperspektiv

Sårbarhet og samfunnsansvar

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Spesialisert habilitering

Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede

Samhandling om pasientopplæring

Psykisk helse og rus: Pakkeforløp Betalingsplikt

Forsvarlige tjenester til personer med utviklingshemming

Tilsyn HAVO Sykehuset Telemark 2016

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Utfordrende atferd, Informasjon om prosjektet

Forebygging Andre løsninger Evaluering. Habiliteringstjenesten i Oppland v/aase Rabstad og Stein Børre Werner

Rusbehandling. En oppgave for spesialisthelsetjenesten eller kommunen? Eller begge deler?

KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED

Bakgrunn for samhandlingsprosjektet

Sykepleier/vernepleiers rolle i pasientforløpet Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS

Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune

Pakkeforløp psykisk helsevern og TSB OSO-møte

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Sted ANBEFALING AV INTERVENSJON FOR., F..

Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt. Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk

Hva legger vi i pasientens helsetjeneste? Pakkeforløpenes betydning for behandlingsmetode og praksis

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF

Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. «Hele barnet i fragmenterte systemer» Kirkenes

Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal

Konferanse. Karl Kristian Indreeide

Erfaringer fra samarbeid med psykisk helsevern

Flatåsen barnehager sin plan for å forhindre uakseptabel adferd(mobbing) og KONKRETE TILTAK MOT MOBBING

Samtidig psykisk lidelse og utviklingshemming

Pakkeforløp i BUP - intensjoner og hovedtrekk

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

24. oktober, 2019 Bruk av tvang og makt for å ivareta helse og ernæring. Grethe Kvan Welle Avdeling for nevrohabilitering OUS

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Reduksjon av høylydt repeterende hilsing og spørring hos mann med Tourette

Guro Dunvoll (Akershus universitetssykehus HF) og Cecilie Arnøy (Ullensaker kommune)

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

Nasjonale faglige retningslinjer for demens. Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018

Samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjenesten: To verdener,- eller kanskje ikke?

«Hva er viktig i overgangen fra barn til voksen?» Terje Baasland Seksjonsleder Seksjon Habilitering for voksne (HAVO)

Kom deg ut! - når personalet blir syndebukken

Fra 30 min. inne til 30 min. ute. Eva. Eva (forts.) Å jobbe med alle nivå samtidig. Fra normal kompetanse til spesialkompetanse

Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft

Høringssvar - Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser, barn og unge

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Psykiatrisk Ambulanse Stavanger

Habilitering gode eksempler på samhandling

Hvordan sikre gode overganger? Henriette Madsen Eriksen Psykologspesialist, Lovisenberg DPS 6. september 2018

Spørreskjema om aktuell praksis til faglig leder (baseline)

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Pakkeforløp for psykisk helse og rus. September 2017

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

Evaluering for avdelingsledere i prosjekt Målrettet miljøarbeid og Hverdagsmestring 2017 og 2018.

Kommunenes forventninger til habilitering i spesialisthelsetjenesten, sett i lys av samhandlingsreformen v/marit Larsen Lode,

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Case beskrivelse av en ung dame med Asperger syndrom, med fokus på tilrettelegging av tilbudet og forebygging av psykiske tilleggslidelser

Byrådssak 274/17. Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus ESARK

Hvordan skape gode rammer for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser? - erfaringer fra døgnbehandling

Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten

Fremtidens helsetjeneste krever ny kunnskap? Elizabeth Kimbell Sykehjemslege Levanger kommune

Presentasjon 3. september Innføring og oppfølging av pasientforløp i Oppegård kommune ( HPH)

Tvang og makt i skolen Hva sier lovverket? AUTISME I SKOLEN GARDERMOEN

Dalane seminaret

Fagfeltet de neste 20 år. Nils Olav Aanonsen Avdelingsleder Avd. for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Tillitsskapende tiltak. Kari Anne Rønningen, seniorrådgiver Helse-,sosial- og vergemålsavdelingen

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

Veien til pakkeforløp. Kenneth Lindberget, psykologspesialist DPS Strømme

DEMENSKONFERANSEN ÅLESUND. Birgitte Nærdal Mars 2016

Bergfløtt Behandlingssenter

KOMMUNENS ROLLE I PAKKEFORLØP HVORDAN KOMME I GANG? Kari Hjertholm Danielsen Rådgiver KoRus - Nord

Transkript:

Eksempel på vellykket pasientforløp: - Selvskading, angrep og ødeleggelser HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle

Pasientforløp Pasientforløp i sykehus er utviklet i forhold til faglige retningslinjer for enkeltdiagnoser Lite evidens på habiliteringsfeltet. 1:1 design. Pasientforløp skal gi kvalitetssikrede føringer på oppfølging fra HAVO Brukerorganisasjoner, AU og Fylkesmannen i Rogaland ble spurt og ga innspill hvor det er, eller er risiko for, brudd i pasientforløpene Arbeidsgruppe bestående av alle ansatte i HAVO utarbeidet pasientforløpene

Henvisning Problemstilling Kjent utageringsproblematikk, men denne har økt på. Personalet opplever henne som hissig, oppstemt og aggressiv. Personalet er bekymret både med hensyn til utagering og selvskading. Hun klorer seg en del opp. Informasjon Bor i bofellesskap med tett oppfølging. Egen leilighet. Medikamentell behandling som er forsøkt Medisiner per i dag Funn fra undersøkelser blodprøver m.m. Andre diagnoser av betydning Kontaktinformasjon

Inntaksmøte Hver mandag Tverrfaglig. Seksjonsleder, sjefpsykolog og overlege Vurderer alle innkomne henvisninger siste uke Vurdering: Henvisningen er godt opplyst. Savner informasjon om kommunen vurderer / bruker tiltak som innebærer tvang. Prioritering: Rett til nødvendig helsehjelp inne 4 uker. Alvorlige atferdsproblemer. Mulig kapittel 9 sak

2 uker etterpå: Innledende møte Tilstede fra kommunen: Avdelingsleder, vernepleier faglig ansvarlig for tiltakene og fagarbeider med lang kjennskap. Nærmeste pårørende Beskrivelse av observert problem: Selvskading primært i forbindelse med nekting av tjenester. Visse personal mer enn andre. Kan bite av seg tykke hudbiter. Høy grad av bevissthet om bruk av tvang og makt Respekterer hennes ønske om å få være alene Enkelte ettermiddager og kvelder nesten uten tjenester Gått noe ned i vekt som en følge av dette, men ikke mager Fare for dårlig regulert diabetes Usikre på om det foreligger vesentlig skade i forhold til såpass mye alenetid Har større personalselektivitet enn det er mulig å imøtekomme fullt ut Dagsentertilbudet har samme utfordring, men andre situasjoner

Konklusjoner på innledende møte Løsning på problemet er ønsket av kommune og pasientens rettslige representant HAVO vurderer at løsning er mulig. Har løst lignende problemer før Har hypoteser om umiddelbare årsaker, men mer kartlegging er nødvendig når det gjelder motivasjonelle forhold. Drøfter disse. Avtaler observasjoner. Både med personell som får det til og personell som har store utfordringer. Avtaler dato for oppsummeringsmøte

Utredning Sjekklisten gir en oversikt over forhold det kan være aktuelt å vurdere. Bare forhold som vurderes relevante for den konkrete henvisning blir gjenstand for videre utredning 1. Innhenting av opplysninger 2. Kartlegging av pasient og miljø 3. Detaljert beskrivelse av målatferd 4. Funksjonell kartlegging / analyse 5. Analyse og utforming av hypoteser (kasusformulering) 6. Hypotesetesting / utprøving 7. Utarbeidelse av forslag til intervensjon Individ 1. Somatiske forhold 2. Psykisk/nevro-psykiatrisk lidelse (ICD-10) 3. Kognitiv, adaptiv og motorisk funksjon 4. Kommunikasjon, sosiale ferdigheter og relasjoner 5 Belastende livshendelser, stress og sårbarhet 6 Rusmisbruk, vold, overgrep og seksualitet 7. Pasient og pårørendes ønsker og preferanser. Sjekkliste Miljø 1. Rammebetingelser for miljøarbeid 2. Samhandling mellom pasient og tjenesteytere. 3. Tilgang på forsterkende hendelser / livskvalitet 4. Pasientens påvirkningsmulighet 5 Holdnings- og miljømessige barrierer

Pasient eksempel fortsetter Kartlegging: Psykologspesialist og vernepleier observasjon av vanlig praksis x 2 Utprøving av tiltak x 2 Mål- og tiltaksmøte der foreløpig inntrykk, analyser og muligheter for behandling fremlegges. Behovet for at spesialisthelsetjenesten bistår i utprøvingen av tiltak avklares, sammen med andre forventninger. Enige om en pilotuke

Pasient eksempel fortsetter To vernepleiere fra HAVO «på jobben veiledning» fire ettermiddager på rad Episode med alvorlig selvskading. Vurderinger rundt faglig forsvarlighet Etter endt uke. Rimelig sikre på at tiltakene er nødvendige og faglig forsvarlige Nytt møte med faglig ansvarlig og avdelingsleder - avtale oppstart og planlegge personalsamling En «på jobben veiledning» før neste personalsamling mest for å bli sikrere på faglig forsvarlighet

Utredning 1. Avklaring av henvisning/problem 2. Kartlegging av pasient og miljø 3. Detaljert beskrivelse av målatferd Forslag til intervensjon Behandling-1 Behandling-2 Behandling-3 Behandling-4 Rammebetingelser Pasientmedvirkning Pasient, eventuelt verge og pårørendes ønsker og preferanser vedrørende intervensjon. - Turnus - Personalmøter - Holdninger - Fagadm. - Kompetanse - Ledelse - etc. 4. Funksjonell kartlegging / analyse 5. Analyse og utforming av hypoteser (kasusformulering) 6. Hypotesetesting / utprøving 7. Utarbeidelse av forslag til intervensjon Beslutning Individuelt tilpasset behandlingsplan Det bør være samsvar mellom behandlingstiltakenes kompleksitet og rammebetingelsene for tjenestene.

Tiltak Forebyggende: Stabilitet og kontiunitet, «tegn til tale», pictogram, definerte nødvendige gjøremål, faste rutiner og forutsigbarhet omkring dette, fjerne løse gjenstander, plastikk og andre ufarlig ting, beskrive væremåter som hun setter pris på «kjemi» Læring: Ekstinksjon, habituering og DRA Skadevverging: Stoppe selvskading. Avverge angrep

Resultater I dag: - Aksepterer raskt personal som ikke er på «10 på topp listen» - Personalet får gitt nødvendig tjenester - Protester «overvinnes» stort sett med insistering (nedre grense) - Protester som vedvarer over 5 minutter, og/eller går over i selvskading, angrep og ødeleggelser regnes som tvang - Personalet har konkrete anvisninger på hvordan jobben skal gjøres - Vedtak om tvang og makt der også varslingsystem inngår (var allerede i bruk) - Indirekte pasientkontakt i form av veiledningsmøter ved behov (kommunen tar kontakt) - Planlagt kontakt evalueringsmøte ved fornying av vedtak - En mer stabil bemanning. Færre personal går oftere

«Det som vi ser er at protest-tiden i hovedsak er gått ned, at utagering i form av selvskading til blods ikke har forekommet». «Bruk av tvang og tilkalling av annet personal er så å si ikke brukt, og hun har fått dekket behovene og at måsituasjonene er blitt gjennomført». «Personalet føler at kommunikasjonen med NN er blitt bedre med bilder og pictogram, og er veldig positive til dette. Vi fortsetter nå frem til dere kommer på personalmøtet, og vi vil da frem til dette også gjennomføre en 10 dagers registrering lik den vi gjorde før tiltaket satte i gang.( legger ved dette skjemaet) Så får vi sammenligne og se».

Ambulant arbeid Tidkrevende Overføring av kompetanse er vanskelig Krever organisering i førstelinjen Nødvendig personale tilgjengelig Motivere personalet / noen nøkkelpersoner er ofte nødvendig (ildsjel) Opplæring av personalet Vedlikehold av kompetanse og tiltak over tid Manglende fagadministrative systemer (systematisk informasjonsflyt om behandling) Rammer stemmer ikke med behov vanskelig å endre Forankring hos ledelsen