Klimaregnskap for Renovasjonsselskapet Envina i 2010

Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.12.13 ISBN: 978-82-7520-693-8 ISBN: 82-7520-693-6 Klimaregnskap for Renovasjonsselskapet Envina i 2010 Behandling av papir, glassemballasje, metallemballasje og restavfall fra husholdninger i Envina sitt område

Klimaregnskap for Renovasjonsselskapet Envina i 2010 Behandling av papir, glassemballasje, metallemballasje og restavfall fra husholdninger i Envina sitt område

KVAM - Klimaregnskap og verktøy for avfall i Midt-Norge Behandling av papir, glassemballasje, metallemballasje og restavfall fra husholdninger i Envina sitt område Rapportnr.: OR.12.13 ISBN nr.: 978-82-7520-693-8 Rapporttype: ISBN nr.: 82-7520-693-6 Oppdragsrapport ISSN nr.: 0803-6659 Rapporttittel: Klimaregnskap for renovasjonsselskapet Envina i 2010 Behandling av papir, glassemballasje, metallemballasje og restavfall fra husholdninger i Envina sitt område Forfattere: Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Prosjektnummer: 1434 Prosjekttittel: KVAM - Klimaregnskap og verktøy for avfall i Midt-Norge Oppdragsgivere: Miljøpartnerne Oppdragsgivers referanse: Ola Sørås Emneord: Tilgjengelighet: Antall sider inkl. bilag: Husholdningsavfall Klimaregnskap Materialgjenvinning Energiutnytting Transport LCA Kildesortering Åpen 21 Godkjent: Dato: 13.05.13 Prosjektleder Forskningsleder Østfoldforskning

KVAM - Klimaregnskap og verktøy for avfall i Midt-Norge Behandling av papir, glassemballasje, metallemballasje og restavfall fra husholdninger i Envina sitt område Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 1 Innledning... 2 2 Beskrivelse av systemtypene... 5 2.1 Behandlingsmåte og mengder... 5 2.2 Innsamlingsbil... 5 2.3 Papir til materialgjenvinning... 6 2.4 Glassemballasje til materialgjenvinning... 7 2.5 Metallemballasje til materialgjenvinning... 8 2.6 Restavfall til energiutnyttelse... 9 3 Resultater for Envina: Klimagassregnskap for 2010 for analyserte avfallstyper... 11 4 Oppsummering... 14 5 Referanser... 16 Vedlegg 1 Grunnlag for beregninger... 18 Vedlegg 2 Referanseår, behandlingsanlegg... 21 Østfoldforskning

Sammendrag Renovasjonsselskapet Envina betjener innbyggere og næringsliv i kommunene Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal. Selskapet har ansvaret for innsamling av avfall fra ca 26 500 innbyggere. Klimaregnskapet omfatter håndtering av papir, glass- og metallemballasje og restavfall fra husholdninger. Analysene som er underlaget for klimaregnskapet er basert på en modell utviklet i prosjektet Klimaregnskap for Avfallshåndtering for Avfall Norge i 2009 (Raadal, Modahl og Lyng, 2009). Modellen er basert på livsløpsmetodikk i henhold til ISO14044. Som resultat av en tidligere klimaanalyse Østfoldforskning utførte for Midtre Namdal Avfallsselskap (Lyng og Modahl, 2010) og innledende arbeid med denne analysen framkom et ønske fra deltakende avfallsselskap om et web-basert verktøy som kunne brukes slik at avfallsselskapene selv kunne utføre både klimaregnskap og sensitivitetsanalyser. Dette verktøyet består av systemdata fra Østfoldforskning for klimagassutslipp relatert til transporttyper og -avstander og avfallsbehandling, og systemdata for sparte klimagassutslipp (utslipp som unngås) som følge av at avfall energiutnyttes eller materialgjenvinnes og dermed genererer energi som erstatter andre energibærere eller produserer gjenvunnet materiale som erstatter produksjon av jomfruelig materiale. Det presiseres at det i denne rapporten kun presenteres klimagassutslipp, som representerer én miljøindikator, og at resultat for klimagassutslipp ikke er direkte overførbare til andre miljøindikatorer. Netto årlig klimapåvirkning summert for alle de analyserte avfallstypene var 459 tonn CO 2 -ekvivalenter for Envina i 2010. Denne summen inkluderer både belastninger fra avfallshåndteringen (transport og behandling) og gevinster ved at annen energi- og materialproduksjon blir erstattet. Avfallstypen med størst klimapåvirkning er restavfall. Dette kommer av at energiutnyttelse av restavfall medfører betydelig større utslipp fra transport og forbrenning enn gevinsten er ved at den produserte energien erstatter bruk av andre energibærere (en lokal fjernvarmemiks basert på oljefyring, elektrisitet, LNG og LPG). I tillegg representerer restavfallet den største avfallsmengden i analysen. Gjenvinning av glass gir også høyere klimagassutslipp enn -gevinst, men dette gjelder også alternative håndteringsmåter for glass (deponi og energiutnytting). Håndtering av papir er den avfallstypen som gir størst netto klimagevinst i forhold til belastninger i behandlings- og transportfasen. Grunnen til dette er at gjenvunnet papir erstatter jomfruelig materiale samtidig som det har lave utslipp i materialgjenvinningsprosessen. Materialgjenvinning av metallemballasje resulterer også i større klimagevinst enn -utslipp. Siden restavfall utgjør den største klimabelastningen (både per kilo og årlig) av de analyserte avfallstypene, vil årlig klimabelastning reduseres dersom mengden restavfall reduseres. Dette kan eksempelvis oppnås ved utsortering av våtorganisk avfall og videre innføring av kildesortering og materialgjenvinning av plastemballasje. Ved å utsortere 50 % av det våtorganisk avfallet og 20 % av plastavfallet i restavfallssammensetningen kan Envina oppnå en 25 % reduksjon i utslipp fra innsamling og behandling av restavfall. Systemgrensene i prosjektet er satt slik at analysen starter i det avfallet har oppstått. Klimaeffekter fra produksjon av produktene som til slutt ender opp som avfall er altså ikke inkludert. Det er derfor viktig å være klar over at selv om analysene for noen avfallstyper viser at netto klimagassutslipp for avfallshåndtering gir besparelser, er det uansett behandlingsløsning best i et klimaperspektiv å hindre at avfall oppstår. Østfoldforskning 1

1 Innledning Bakgrunnen for prosjektet KVAM Klimaregnskap og verktøy for avfall i Midt-Norge var at 8 avfallsselskap i Midt-Norge ønsket å gjennomføre et felles prosjekt der avfallsbehandling for ulike avfallstyper og transport for innsamling av dette avfallet skulle bli analysert. Analysene skulle resultere i klimaregnskap for hvert deltakende avfallsselskap. Klimaregnskapet skulle muliggjøre sammenligning mellom de forskjellige avfallsselskapene på tvers i regionen, samt kunne simulere effekt av ulike framtidige løsninger for hvert avfallsselskap. Deltakende avfallsselskap var: Midtre Namdal avfallsselskap Innherred Renovasjon Romsdalshalvøyas interkommunale avfallsselskap Fosen Renovasjon Hamos Forvaltning IKS Envina Fjellregionen interkommunale avfallsselskap Søndre Helgeland Miljøverk Helgeland avfallsforedling Klimaregnskapet skulle i utgangspunktet inkludere behandling av avfallstypene papp, papir, plastemballasje, glass- og metallemballasje, våtorganisk avfall og restavfall, samt transport til innsamling av dette avfallet for hvert avfallsselskap. Da ikke alle avfallsselskap kildesorterer alle avfallstypene er ikke alle avfallstyper analysert for hvert avfallsselskap. Denne analysen baserer seg på hvilke avfallstyper det har framkommet data for. I forbindelse med klimaregnskapene for avfallshåndtering framkom et ønske fra avfallsselskapene om utvikling av et verktøy som skulle gjøre det lettere for avfallsselskapene selv å gjennomføre jevnlige klimaregnskap. Verktøyet som ble utviklet muliggjør at avfallselskapene selv kan simulere effekt av endringer før tiltakene settes i gang. Verktøyet er utformet som en web-basert applikasjon der utslippsdata for avfallsbehandling og ulike transporttyper ligger inne i verktøyet, og der man kan simulere resultater for ulike transportavstander og behandlingssteder. Utslippsdataene for behandling (inkludert erstattet energi og materiale) og transport er generert av Østfoldforskning ved bruk av livsløpsanalyseprogrammet SimaPro. I første runde har Østfoldforskning brukt verktøyet til å generere klimaregnskap for deltakende avfallsselskap, men ved videre bruk skal avfallsselskapene selv fylle inn årlige mengder avfall for hver avfallstype, transportavstander i antall kilometer/tonnkilometer for hver avfallstype (og fordelt på tre ulike transportetapper) og velge behandlingssted og behandlingsmåte fra en definert liste. For restavfall er det mulig å legge inn restavfallssammensetning fra plukkanalyse. For avfallsselskap som ikke har plukkanalyse, kan man velge en ferdigkonstruert restavfallssammensetting basert på hvilke avfallstyper som blir kildesortert (snittverdier for Norge). Renovasjonsselskapet Envina, deltakende avfallsselskap til denne analysen, betjener innbyggere og næringsliv i kommunene Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal. Selskapet har ansvaret for innsamling av avfall fra ca 26 500 innbyggere. Klimaregnskapet omfatter håndtering av papir, glass- og metallemballasje og restavfall fra husholdninger. Østfoldforskning 2

Utslippsdataene som ligger inne i web-verktøyet er resultat av analyser basert på modell utviklet i prosjektet Klimaregnskap for Avfallshåndtering for Avfall Norge i 2009 (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). Modellen er basert på livsløpsmetodikk i henhold til ISO14044 (International Organization for Standardization (ISO) 2006). Modellen består av tre ulike dimensjoner, som vist i Figur 1; de ulike avfallstypene, behandlingsmåte (energiutnyttelse, materialgjenvinning og biologisk behandling), samt de tre livsløpsfasene som beskrives nedenfor. Papir Papp Glassemballasje Metallemballasje Transport med restavfall Våtorganisk avfall Avfall oppstår Restavfall Plast Transport som kildesortert avfall Emballasje- og drikkekartong Livsløpsfase 3D Systemtype Transport Materialgjenvinning Energiutnyttelse Biologisk behandling Forbrenning Sortering og behandling Sortering og behandling Behandling Erstattet energi Erstattet materiale Erstattet materiale Erstattet energi Erstattet energi/materiale Figur 1 Livsløpsfaser og de analyserte avfallstypene. Systemtypene er de ulike behandlingsmåtene energiutnyttelse, materialgjenvinning og biologisk behandling. Systemet er delt opp i tre ulike livsløpsfaser med følgende avgrensninger: Transport: utslipp knyttet til transport av avfallet. Behandling: utslipp fra forbrenning, materialgjenvinning og biologisk behandling av avfallet. Erstatning av energi/materiale: Gevinsten (utslipp som unngås) ved at avfallet ved forbrenning genererer energi som erstatter andre energibærere, gevinsten ved at materialgjenvunnet materiale erstatter produksjon av jomfruelig materiale eller ved at biogass (og biorest) produsert av våtorganisk avfall erstatter andre energibærere (og materiale). Transport deles opp i tre faser. Innsamling, mellomtransport og videretransport til behandlingsanlegg. Videre er transport for innsamling splittet opp i tre: rutekjøring uten last, rutekjøring med last og Østfoldforskning 3

rutekjøring fra siste hentepunkt til tømming for å ta hensyn til at ikke alle avfallstonnene kjører alle innsamlingskilometerne. Transportmodellen utdypes i mer detalj i Arnøy et. al. 2013, samlerapporten for prosjektet. Andre forutsetninger for analysen er: Avfallsmengden er samlet mengde fra husholdnings-, nærings og hytterenovasjon Det er ikke inkludert klimabelastning fra avfallsfraksjoner som kommer inn på gjenbruksstasjoner Det er ikke inkludert klimabelastning fra innsamling og behandling av tekstiler Modellen inkluderer ikke ekstra klimabelastning ifbm fergetransport Det er ikke inkludert klimabelastning fra det administrative arbeidet, f.eks. flyreiser Det presiseres at klimagassutslipp bare representerer en miljøindikator. Belastningene knyttet til andre miljøindikatorer er ikke nødvendigvis i samsvar med resultatene for klimagassutslipp. Det betyr at andre avfallstyper eller andre livsløpstrinn kan være viktige å fokusere på selv om de ikke nødvendigvis peker seg ut når man undersøker klimagassutslipp. Østfoldforskning 4

2 Beskrivelse av systemtypene Nedenfor beskrives systemet for hver av avfallstypene som er analysert og forutsetningene som inngår i analysen. 2.1 Behandlingsmåte og mengder Årlige antall kilometer og tonnkilometer er beregnet av Tord Moe, RessursConsulting og Østfoldforskning. Beregning av årlig antall kilometer og tonnkilometer har vært nødvendig fordi utslippsdataene som benyttes baserer seg på utslipp per kilometer og tonnkilometer. For innsamling er disse vist i vedlegg 1. For beregning av videretransport er det benyttet faktiske transportavstander fra Envinas tømningssted til behandlingssted. Antall kilometer og tonnkilometer for innsamlingstransport, mellomtransport og videretransport er oppsummert i tabell 1. Tabell 1: Antall km og tonnkm kjørt for hver av avfallstypene i 2010 Årlig ant. km Årlig ant. tonnkm T1 T2 T3 Avfallstype Behandlingsmåte Sted Tonn Uten last Med last Mellomtransport Videretransport Papir Materialgjenvinning Norske skog, Skogn 1 689 10 049 74 973 28 713 126 675 Glassemballasje Materialgjenvinning Norsk Gjennvinning, Fredrikstad 110 511 9 649-66 856 Metallemballasje Materialgjenvinning Norsk Gjenvinning, Fredrikstad 164 763 21 448-100 284 Restavfall Energiutnytting Statkraft Varme, Trondheim 5 469 20 098 242 763 - - Det antas at innsamlet glass- og metallemballasje består av 40 % glassemballasje og 60 % metallemballasje. Beregninger av klimapåvirkning fra behandling og erstattet energi/materiale baserer seg på beregninger per kilo oppstått avfall som multipliseres med utslipp per kilo behandlet og erstattet. Antall km, T1 (uten last), multipliseres med utslipp per km. Etappene T1, T2 og T3 (kjøring med last) multipliseres med utslipp per tonnkm. Utgangspunktet for alle utslippsdata er hentet fra EcoInvent sin database i SimaPro. For kjøring uten last er det benyttet en mellomregning for å finne forholdet mellom tom og full lastebil som gir utslippet for tom avfallsbil. Utslipp per tonnkm er gitt av prosessen Transport, municipal waste collection, lorry 21t/CH U for T1, og av prosessene Transport, lorry 7,5-16t, EURO3/RER S for T2 og Transport, lorry 16-32t, EURO3 RER/ U for T3. 2.2 Innsamlingsbil Tabell 2 viser hvilke type bil de forskjellige avfallstypene samles inn med. Data er oppgitt av Tord Moe, RessursConsulting. I tillegg vises antall ruter og hentefrekvens for de forskjellige avfallstypene. Tabell 2: Innsamlingsbil for avfallet Avfallstype Biltype Antall ruter Hentefrekvens Papir Enkammer 27 Hver 4. uke Glass/metallemballasje Enkammer 1 Hver 2. uke Restavfall Enkammer 27 Hver 2. uke Østfoldforskning 5

2.3 Papir til materialgjenvinning Kildesortert papir som oppstår i kommunene som betjenes av Envina (Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal) sendes til Norske Skog i Skogn via Trondheim Renholdsverk (TRV). Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Innsamling og transport til Norske Skog Skogn Behandling Spesifikke data fra Norske Skog Skogn Erstatta energi/materiale 100% erstatning av jomfruelig materiale Figur 2 Systembeskrivelse for kildesortert papir som sendes til Norske Skog Skogn for materialgjenvinning. Transportavstander for innsamling av papir fra returpunkt er beregnet på grunnlag av data oppgitt av Tord Moe, RessursConsulting. Papir sorteres hos TRV. Denne mellomtransporten er en avstand på 17 km. Fra TRV transporteres papiret med trailer til Skogn, med en avstand på 75 km. Det er benyttet spesifikke data for behandlingsfasen på Norske Skog Skogn som er gitt av Norske Skog, Skogn for 2011 (Norske Skog 2012). Det antas at 100 % av det gjenvunne papiret erstatter produksjon av jomfruelig papir. Østfoldforskning 6

2.4 Glassemballasje til materialgjenvinning Figur 3 viser en systembeskrivelse for innsamlet kildesortert glassemballasje som sendes til materialgjenvinning hos Norsk Glassgjenvinning i Fredrikstad. Svinn Avfall Nytt materiale Erstatter en andel jomfruelig materiale Transport Innsamling fra returpunkt og transport til Fredrikstad Behandling Materialgjenvinning av avfall til nytt materiale. Databasedata for utslipp, svinn og ressursforbruk. Erstatta energi/materiale Erstatter en andel jomfruelig materiale. Figur 3 Systembeskrivelse for glassemballasje sendt til materialgjenvinning i Fredrikstad. Transportavstander for innsamling av metallemballasje er beregnet på grunnlag av data oppgitt av Tord Moe, RessursConsulting. Glass- og metallemballasje samles inn samfengt. Det antas at 40 % av dette avfallet er glass og 60 % metallemballasje 1. Transport til innsamling allokeres slik at 40 % belastes glassemballasje og 60 % metallemballasje. Fra tømming videretransporteres avfallet direkte til materialgjenvinning hos Norsk Glassgjenvinning i Fredrikstad, med en avstand på 610 km. For materialgjenvinningsprosessen brukes det databasedata (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). Resultatene for materialgjenvinning av glass vil være ganske usikre, dels fordi det ikke var mulig å finne data for produksjon av 100 % jomfruelig glass som grunnlag for erstattet -fasen i analysen, og dels fordi glass i Norge blir resirkulert til andre produkter enn nytt glass (for eksempel byggestein og veifyllinger). 1 I sluttfasen av prosjektet viste det seg at denne antakelsen er feil. Faktisk fordeling mellom glass og metall er hhv. 90 og 10 %. Østfoldforskning 7

2.5 Metallemballasje til materialgjenvinning Figuren nedenfor viser en systembeskrivelse for kildesortert metallemballasje som leveres til returpunkt og deretter sendes til materialgjenvinning. Svinn Avfall Nytt materiale 100 % Erstatter jomfruelig materiale Transport Innsamling fra returpunkt og transport til Fredrikstad Behandling Materialgjenvinning av avfall til nytt materiale. Databasedata for utslipp, svinn og ressursforbruk. Erstatta energi/materiale 100% erstatning av jomfruelig materiale Figur 4 Systembeskrivelse for metallemballasje sendt til materialgjenvinning i Fredrikstad. Transportavstander for innsamling av metallemballasje fra returpunkt er beregnet på grunnlag av data oppgitt av Tord Moe, RessursConsulting. Glass- og metallemballasje samles inn samfengt. Det antas at 40 % av dette avfallet er glass og 60 % metallemballasje 2. Transport til innsamling allokeres slik at 40 % belastes glassemballasje og 60 % metallemballasje. Fra tømningspunktet transporteres avfallet med trailer direkte til Fredrikstad, med en avstand på 610 km. For materialgjenvinningsprosessen brukes det databasedata (Hanne Lerche Raadal et al. 2009). 2 I sluttfasen av prosjektet viste det seg at denne antakelsen er feil. Faktisk fordeling mellom glass og metall er hhv. 90 og 10 %. Østfoldforskning 8

2.6 Restavfall til energiutnyttelse Restavfall som oppstår i kommunene som betjenes av Envina sendes direkte til energiutnyttelse hos Statkraft Varme, tidligere Trondheim Energi Fjernvarme (TEF). Figur 5 Systembeskrivelse for restavfall som sendes til energiutnyttelse i Trondheim. Transportavstander for innsamling av restavfall er beregnet på grunnlag av data oppgitt av Tord Moe, RessursConsulting Data for forbrenningsanlegget er innsamlet fra TEF via RessursConsulting (Gaugane 2011). Utnyttelsesgraden er 80 % og virkningsgraden 87 %. TEF har oppgitt at det som erstattes er 10 % oljefyring, 35 % elektrisitet, 10 % LNG og 45 % LPG. Det forutsettes at både LPG og LNG tilsvarer naturgass. Utslipp fra forbrenning avhenger av restavfallssammensetningen. Beregning av sammensetningen er basert på norske gjennomsnittstall for restavfallssammensetninger fra 2009 da Østfoldforskning ikke hadde tilgang på plukkanalyse for Envina. Miljøfarlig avfall og elektronisk og elektrisk avfall er ikke inkludert i analysen. Østfoldforskning 9

Figur 6 Gjennomsnittstall sammensetning av 1 kg restavfall oppstått i Norge i 2009. Figur 6 viser at den gjennomsnittlige sammensetningen av 1 kg restavfall oppstått i Norge i 2009 besto av like mengder papp/papir, våtorganisk avfall og plast (alle 20 %), i tillegg til 10 % av avfallstypene glass, metall, tekstil og annet. Østfoldforskning 10

tonn CO2-ekvivalenter 3 Resultater for Envina: Klimagassregnskap for 2010 for analyserte avfallstyper På bakgrunn av forutsetningene beskrevet i de to foregående kapitlene og detaljene vist i Tabell 1 er netto klimagassutslipp for håndtering av hver av avfallstypene i 2010 beregnet. Figur 7 viser årlig klimapåvirkning fordelt på innsamling, mellomtransport, videretransport, behandling og erstattet energi eller materiale. 4000 Årlig klimagassutslipp (tonn CO 2 -ekvivalenter) for avfallshåndtering 2010 3000 2000 1000 0 Erstattet energi/materiale Behandling Videretransport Mellomtransport Innsamling -1000-2000 Figur 7-3000 Papir Glass Metall Restavfall Klimapåvirkning for avfallshåndtering ved Envina i 2010, fordelt på innsamling, mellomtransport, videretransport, behandling og erstattet for hver av avfallstypene. Figuren viser at det er behandlingsfasen som gir størst klimagassutslipp for alle avfallstypene, med unntak av metallemballasje hvor transport utgjør den største belastningen (men denne er likevel lav i absolutte tall). Østfoldforskning 11

tonn CO2-ekvivalenter Energiutnyttelse av restavfall gir store klimagassutslipp i behandlingsfasen, og gevinsten ved at energiutnyttelse av avfallet erstatter 10 % oljefyring, 35 % elektrisitet, 10 % LNG og 45 % LPG er mindre enn utslipp fra transport og behandling. I tillegg representerer restavfall den klart største avfallsmengden. Papir som sendes til materialgjenvinning er den avfallstypen som klart gir størst klimagevinst. Dette som følge av at gjenvunnet papir erstatter jomfruelig materiale og grunnet lave utslipp fra gjenvinningsprosessen. Resultatene gir høyere klimagevinst for Envina enn beregnet gjennomsnittlig materialgjenvinning av papir i Norge fordi det her er forutsatt at alt papiret gjenvinnes hos Norske Skog Skogn, mens det i resten av Norge også går store mengder papir til gjenvinning i Europa Glassemballasje har høyere utslipp fra transport, spesielt på innsamling, og behandling enn gevinst fra erstattet materialproduksjon. For metall er bildet omvendt. Figuren nedenfor viser netto klimagassutslipp der klimabelastning fra innsamling, transport og behandling er summert med gevinsten ved at avfall til energiutnyttelse og biogassproduksjon erstatter generering av energi fra andre energibærere (og at bioresten erstatter torv), og at avfall til materialgjenvinning erstatter produksjon av jomfruelig materiale. 2000 Årlig klimagassutslipp (tonn CO 2 -ekvivalenter) for avfallshåndtering 2010 1832 1500 1000 500 19 0-376 -500-1017 -1000 Figur 8-1500 Papir Glass Metall Restavfall Netto klimagassutslipp i 2010 for de analyserte avfallstypene. Østfoldforskning 12

Restavfall er den avfallstypen med størst klimabelastning. Glassemballasje gir også en liten netto klimabelastning, mens materialgjenvinning av metall gir netto klimagevinst. Papir er den avfallstypen som gir størst netto klimagevinst i forhold til belastninger i behandling- og transportfasen, Systemgrensene i prosjektet er satt slik at analysen starter i det avfallet har oppstått. Klimaeffekter fra produksjon av produktene som til slutt ender opp som avfall er altså ikke inkludert. Det er derfor viktig å være klar over at selv om analysene for noen avfallstyper viser at netto klimagassutslipp for avfallshåndtering gir besparelser, er det uansett behandlingsløsning best i et klimaperspektiv å hindre at avfall oppstår. Klimapåvirkning for hver av avfallstypene fordelt på livsløpssteg er oppsummert i tabell 3. Tabell 3: Klimapåvirkning for hver av avfallstypene i 2010 Antall tonn Innsamling Mellomtransport Videretransport Behandling Erstattet energi/materiale Sum Papir 1 689 101 7 23 627-1 775-1 017 Glassemballasje 110 11-12 93-98 19 Metallemballasje 164 23-18 7-424,20-376 Restavfall 5 469 292 - - 3 427-1 887 1 832 Tonn CO 2 -ekvivalenter 459 Netto årlig klimapåvirkning for alle de analyserte avfallstypene var 459 tonn CO 2 -ekvivalenter i 2010. Da restavfall har størst netto klimabelastning per kilo og samtidig utgjør den største mengden avfall vil årlig klimabelastning minske dersom mengden restavfall reduseres. Dette kan eksempelvis oppnås ved utsortering av våtorganisk avfall og innføring av kildesortering og materialgjenvinning av plastemballasje. Ved å redusere mengden våtorganisk avfall i restavfallssammensetningen med 50 % og plastavfall i restavfallssammensetningen vil utslipp ved innsamling og behandling av restavfall kunne reduseres med 24 %, fra 1 832 tonn CO 2 -ekvivalenter til 1 370 tonn CO 2 -ekvivalenter. Dette forutsetter at mengden restavfall, 5 469 tonn, reduseres til 4 703 tonn ved å utsortere 547 tonn våtorganisk avfall og 219 tonn plast. Slik reduseres både utslipp til transport og ved energiutnyttingsfasen. Det har ikke vært mulig å inkludere eventuell klimanytte eller klimabelastning som følge av innsamling og behandling av det våtorganiske avfallet og plastavfallet da data for transport ikke er tilgjengelig for et slikt tenkt scenario. Østfoldforskning 13

4 Oppsummering Det er gjennomført klimaregnskap for innsamling, transport og avfallsbehandling av avfallstypene papir, glass, metall og restavfall i Envina sitt område. Med bakgrunn i de gjennomførte analysene, kan følgende hovedkonklusjoner trekkes for Envina: Innsamling og materialgjenvinning av avfallstypene papir og metallemballasje gir netto klimagevinst. Innsamling og materialgjenvinning av glassemballasje gir klimabelastning. Innsamling og avfallsbehandling av restavfall gir størst klimabelastning. Ved å utsortere 50 % av det våtorganiske avfallet og 20 % av plastavfallet i restavfallssammensetningen kan Envina oppnå en 25 % reduksjon i utslipp forbundet med innsamling og behandling av restavfall. Det er viktig å presisere at resultatene gjelder for de systemer og tilhørende forutsetninger som inngår i analysene. Resultatene er svært avhengige av forutsetningene som inngår i analysene. Analysene har dokumentert følgende nøkkeltall for netto klimagassutslipp ved innsamling og behandling av papir, glassemballasje, metallemballasje og restavfall. (vist i rangert rekkefølge): Materialgjenvinning av metallemballasje gir netto klimagassutslipp på ca -2,29 kg CO 2 -ekv/kg gjenvunnet metallemballasje, altså klimagevinst. Materialgjenvinning av papir gir netto klimagassutslipp på ca -0,60 kg CO 2 -ekv/kg gjenvunnet papir, altså klimagevinst. Materialgjenvinning av drikkekartong gir netto klimagassutslipp på ca 0,12 kg CO 2 -ekv/kg gjenvunnet drikkekartong, altså klimabelastning. Materialgjenvinning av glassemballasje gir netto klimagassutslipp på ca 0,17 kg CO 2 -ekv/kg gjenvunnet glassemballasje, altså klimabelastning. Materialgjenvinning av restavfall gir netto klimagassutslipp på ca 0,31 kg CO 2 -ekv/kg gjenvunnet restavfall, altså klimabelastning. Resultatet for klimaregnskapet for avfall i 2010 vises i tabell 4 under. Tabell 4: Netto klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) for 2010 Antall tonn Innsamling Mellomtransport Videretransport Behandling Erstattet energi/materiale Sum Papir 1 689 101 7 23 627-1 775-1 017 Glassemballasje 110 11-12 93-98 19 Metallemballasje 164 23-18 7-424,20-376 Restavfall 5 469 292 - - 3 427-1 887 1 832 Tonn CO 2 -ekvivalenter 459 Tabell 4 viser at Envina har netto klimagassutslipp som resultat av innsamling og behandling av avfallstypene papir, glassemballasje, metallemballasje og restavfall fra husholdninger. Envina samler inn avfallet i enkammerbil. Innsamling i enkammerbil er som regel mindre gunstig i forhold til utslipp fra transport enn innsamling i tokammer- eller optibagbil. Dette er fordi en tokammer- eller optibagbil får Østfoldforskning 14

transportert mer avfall per henting. Glassemballasje resulterer i netto klimagassutslipp. Dette grunnes realtivt høye utslipp ved behandling i forhold til erstatning av jomfruelig materiale, i tillegg til utslippene ved transport. For restavfall, avfallstypen med høyest netto klimabelastning, kan utslippene reduseres ved å utsortere flere og nye avfallsfraksjoner både for å gjøre restavfallsmiksen renere, men også for å redusere mengden restavfall. Utsortering av våtorganisk avfall og plast fra restavfallsmiksen er eksempler på klimareduserende tiltak for restavfallet. Østfoldforskning 15

5 Referanser Arnøy, S., Lyng, K.A., Modahl, I.S.: Materialgjenvinning av drikke- og emballasjekartong Klimaregnskap for gjenvinning av drikke- og emballasjekartong ved Fiskeby Board AB, Østfoldforskning AS, OR 05.13, mars 2013. Arnøy, S., Modahl, I.S., Lyng, K.A.: Avfallshåndtering i Midt-Norge Sammenligning av klimaprestasjon for innsamling og behandling av husholdningsavfall for selskaper på tvers i regionen, Østfoldforskning AS, OR 14.13, mai 2013. Bøen, A., Haraldsen, T.K. & Sørheim, R., 2005. Muligheter for bruk av avfallsbasert biorest fra anaerob biologisk behandling. Jordforsk rapport 127/04. EcoPro, 2012. Informasjon oppgitt av Bjørn Aaknes for 2011, siste mailkorrespondanse 30/04-12 med Kari- Anne Lyng, "Ecopro - oppfølgingsspørsmål" Gaugane,S 2011, Data for forbrenningsanlegg i Trondheim mottatt fra TEF til Kari-Anne Lyng på e-post 09/02-11 Hanne Lerche Raadal, Ingunn Saur Modahl & Kari-Anne Lyng, 2009. Klimaregnskap for Avfallshåndtering, Fase I og II. Østfoldforskning AS. OR.18.09. Available at: http://www.ostfoldforskning.no/publikasjon/klimaregnskap-for-avfallshandtering-fase-i-og-ii-576.aspx. International Organization for Standardization (ISO), 2006. EN ISO 14044 Environmental management. Life cycle assessment. Requirements and guidelines, Geneva, Switzerland. Lyng, K-A.: Intern dokumentasjon av SimaPromodell for drikkekartong og emballasjekartong. Østfoldforskning, AR 04.13, april 2013. Lyng, Kari-Anne, Modahl, Ingunn Saur, Morken, John, Briseid, Tormod Vold, Bjørn Ivar, Hanssen, Ole Jørgen og Sørby, Ivar (2011): Modeller for beregning av klimanytte- og verdikjedeøkonomi for biogassproduksjon. Matavfall og husdyrgjødsel. Østfoldforskning AS, OR 25.11. http://ostfoldforskning.no/publikasjon/modeller-for-beregning-av-klimanytte-og-verdikjedeokonomi-forbiogassproduksjon-matavfall-og-husdyrgjodsel-676.aspx Lyng, K.-A. og Modahl, I.S.: Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS - Behandling av våtorganisk avfall, papir, papp, glassemballasje, metallemballasje og restavfall fra husholdninger. Østfoldforskning AS, OR 28.10, september 2010. Modahl, I.S..: Dokumentasjon av SimaPro-modell for kompostering av kommunalt avløpsslam. Østfoldforskning, AR xx.13, april 2013. Norsk Fjernvarme, 2009. Statistikk for sammensetning av norsk fjernvarme i 2006, Norsk Fjernvarme. Norsk GlassGjenvinning, 2010. Norsk GlassGjenvinning AS. Available at: http://www.glassgjenvinning.no/. Østfoldforskning 16

Norske Skog 2012, Per Nonstad, VS: Input klimaregnskap for avfallsselskapene i Midt-Norge, oversendt via E-post 27/03-12 via Tord Moe til Bjørn Ivar Vold, Peterson,2012, VS: Skjema for Peterson Ranheim, oversendt via e-post fra Jan Ivar Krog 28/03-12 via Tord Moe til Bjørn Ivar Vold Østfoldforskning 17

Vedlegg 1 Grunnlag for beregninger Oppgitt av Tord Moe, RessursConsulting Glass- og metallemballasje samfengt: Østfoldforskning 18

Rest og papir: Østfoldforskning 19

Inndata beregnet og brukt av Østfoldforskning på bakgrunn av datamaterial fra Tord Moe, RessursConsulting/på vegne av Envina: Figuren under viser resterende datagrunnlag motatt fra RessursConsulting på vegne av MNA. Østfoldforskning 20

Vedlegg 2 Referanseår, behandlingsanlegg Tabellen under viser hvilket referanseår som er benyttet for de ulike anleggene. Våtorganisk avfall EcoPro (Verdal) 2011 Datainnsamling Papir Norske Skog (Skogn) 2011 Datainnsamling Papp Peterson (Ranheim) 2011 Datainnsamling Glassemballasje Norsk gjenvinning (Fredrikstad) 2003 EcoInvent Metallemballasje Norsk gjenvinning (Fredrikstad) 2003 EcoInvent Restavfall Heimdal forbr.anlegg (Trondheim) 2010 Datainnsamling Restavfall Linköping 2012 Datainnsamling Restavfall Sundsvall 2012 Datainnsamling Våtorganisk avfall Borås 2011 Datainnsamling Plast Tyske anlegg 2010 Datainnsamling Drikkekartong Fiskeby Board AB, Sverige 2012 Datainnsamling Emballasjekartong Fiskeby Board AB, Sverige 2012 Datainnsamling