Risiko for hvem? Refleksjoner rundt utfordringer knyttet til risikovurdering i store utbygginger Professor Jørn Vatn, NTNU SIKKERHETSDAGENE 2008 13. og 14. oktober, Britannia Hotel i Trondheim 1
Fra: http://www.klemetsrudprosjektet.oslo.kommune.no/ EGE og Hafslund Fjernvarme har startet samarbeidet om et av Oslos viktigste klima- og miljøtiltak Oslo bystyre har vedtatt å innføre et kretsløpsbasert avfallsystem innen 1. desember 2011 Matavfall fra byens befolkning skal utsorteres, gjenvinnes og gi miljøvennlig biogassdrivstoff til 235 busser årlig og biogjødsel til lokalt jordbruk Plastemballasje skal materialgjenvinnes og kapasiteten for å energigjenvinne restavfall utvides I tillegg skal Hafslund Fjernvarme bygge et biobrenselanlegg som skal produsere fornybar energi fra treflis og annet rent biobrensel 2
Illustrasjon av et biogassanlegg 3
LNG fabrikk, Risavika I Risavika i Sola bygger Lyse en LNG fabrikk LNG er nedkjølt naturgass, og gassen skal lagres i en enorm tank LNG distribueres ved tankskip og lastebiler LNG er en energikilde som kan gjøre oss mindre avhengig av elektrisitet 4
Plassering av LNG farbrikken 5
Fra: http://www.amobil.no/artikler/telenor_bruker_barnearbeid/51759 Arbeid uten beskyttelse med helseskadelige kjemikalier og tungmetaller, usikrede syrebad, ansatte ned i 13-årsalderen og forurenset spillvann som helles rett ut på rismarkene. Dette er noen blant mange funn som avdekkes i en dansk TV-dokumentar om Telenors virksomhet i Bangladesh. Flere underleverandører til det Telenor-eide Grameenphone skal ha drevet med skremmende arbeidsvilkår i det de laget teknisk utstyr til operatøren. En arbeider døde av syrebad En danske dokumentar har avdekker rystende funn, som Telenor også skal ha vært klar over en viss tid. Ifølge Aftenposten skal Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas selv ha informert om noen av forholdene i en videokonferanse med utvalgte medier Vi er sterkt berørt av saken og de menneskelige sidene ved den. Dette er helt uakseptabelt. Vi har kurset underleverandørene våre i helse, miljø og sikkerhet, men har helt klart vært for dårlig på oppfølgingen. Tjener fett på verdens fattigste: Etter at arbeidet med dokumentaren ble kjent for Telenor skal selskapet ha utført fem kontroller med underleverandørene, og en av dem skal ha fått annullert kontrakten. Telenor har de siste fire årene hatt et samlet overskudd på 5 milliarder kroner i Grameenphone, til tross for at Bangladesh er et av verdens fattigste land. 6
Fellestrekk Uavhengig av hvem utbygger er, så er det noen som må ta risikoen knyttet til utbyggingene Prosjektene har store positive ringvirkninger: Bedre miljøregnskap for Oslo Mer robust energiforsyning i Stavangerregionen, og bedre økonomi i det kommunalt eide selskapet Lyse Telenor sin aktivitet i Bangladesh gir arbeidsplasser og næringsutvikling i ett av verdens fattigste land, samt store økonomiske overskudd for Telenor 7
Risiko for hvem? Befolkningen på Klemetsrud opplever store luktproblemer med dagens anlegg, og man frykter at dette vil forverre seg med en utvidelse av anlegget Økt forekomst av ulike krefttyper i nærområdet Befolkningen i Tananger frykter en stor lekkasje fra LNG fabrikken som antennes over Tananger med katastrofale følger Et mer sannsynlig scenario er en eksplosjon som rammer fergeterminalen noen hundre meter fra anlegget Underleverandører til Telenor benytter igjen andre underleverandører hvor HMS arbeidet langt fra følger norske standarder risiko for arbeiderne 8
Hvordan håndtere dilemmaene? Samfunnet som sådan ønsker næringsutvikling Eksemplene viser at noen kanskje betaler vel mye for dette Offshorenæringen har lenge håndtert risikoproblematikken som skiller seg noe fra de foregående eksempler Risikoen rammer stort sett andre enn oss selv Miljø Enkeltarbeidere som frivillig søker seg jobb offshore Risikoen er ikke spesielt høg sammenlignet med utsatte yrker Unntaket er kanskje Nordsjødykkerne 9
Hvordan håndtere dilemmaene, forts Virksomhetene har ansvar for å kommunisere risiko Storulykkesforskriften sier bl.a. at utbygger har et stort ansvar mht å informere om risiko ved virksomheten, og innhente synspunkter fra berørte parter I LNG saken i Risavika hevder professor Vinnem i en granskningsrapport at man her har feilet i alle ledd! Gitt at man er i stand til å etablere en god dialog om risikoproblemene, hvordan kan man tenke i forhold til om noen tar en uforholdsmessig stor belastning for en god sak? 10
Hva er urimelig belastning? Forslag Klemetsrud: Ikke signifikant mer lukt på Klemetsrud enn andre steder i Oslo Ikke signifikant mer lukt på Klemetsrud enn steder i Oslo i nærhet til bondegårder LNG-anlegg Ikke signifikant ekstrabidrag fra LNG-anlegget sammenlignet med grunnrisiko Individrisiko Storulykkesrisiko (samfunnsrisiko) Hva er signifikant? 1, 1%, 10%, 50% (tillegg)? 11
Grunnrisiko i Norge (ulykker) Skadested # døde/år Risiko Bolig og boligområde 339.3 7.5x10-5 Trafikkulykker 318.4 7.1x10-5 Annen ulykke på gate/vei (ikke trafikkulykke) 5.3 Barnehage/lekeplass 0.7 Skole/skolegård 0.3 Sykehus, helse- og pleieinstitusjon 59.7 Idrettsanlegg 1.7 Friluft, hav, sjø og vann 142.6 Annet oppgitt sted 69.3 Ukjent skadested 755.0 Total 1692.3 3.8x10-4 12
Urimelighet kontra risikoakseptkriterier Et risikoakseptkriterium defineres som et kriterium som legges til grunn for beslutning om akseptabel risiko Risikoakseptkriterier kan uttrykkes med ord eller være tallfestet, eller ved en kombinasjon av disse, f.eks. som ulike soner i en risikomatrise Akseptabel risiko er risiko som aksepteres i en gitt sammenheng basert på gjeldende verdier i samfunnet og virksomheten I Norge er hovedregelen at virksomhetene selv setter akseptkriteriene, mens i Storbritannia er det myndighetene som setter disse verdiene (HSE). 13
Urimelighet kontra risikoakseptkriterier Risiko inndeles ofte i tre områder Rødt område = uakseptabel risiko Gult område = ALARP område: risiko aksepteres men ønskes redusert Grønt område = lav risiko Dersom enkeltgrupper eller personer påføres en risiko i rødt område er det naturlig å hevde at dette er en urimelig risiko Det er også naturlig å hevde at risiko i ALARP området er urimelig dersom risikoen med rimelighet kunne reduseres 14
Individrisiko HSE i Storbritannia benytter følgende risikoakseptkriterier Risikokategori Individuell risiko (dødssannsynlighet per år) 1.person og 2.person 3.person Uakseptabel ALARP Akseptabelt > 10-3 10-6 til 10-3 < 10-6 > 10-4 10-6 til 10-4 < 10-6 15
Ingen entydighet i valg av kriterier: Norsk Hydro har satt følgende risikoakseptkriterier (grenseverdi for uakseptabel risiko): Risk exposed personnel (risikoutsatt personell): 10-3 Control rooms, etc.(kontrollrom mm): 10-4 Off site (tredjeperson): 10-5 Sammenlignet med grunnrisikoen (for tredjeperson) HSE tillater 25% tilleggsrisiko før det er uakseptabelt Norsk Hydro tillater kun 2.5% tilleggsrisiko før det er uakseptabelt 16
HSE sine akseptkriterier for samfunnsrisiko f = frekvens (sannsynlighet) per år 10-2 En per hundre år 10-3 En per tusen år Uakseptabel risiko 10-4 10-5 ALARP område 10-6 En per million år Akseptabel risiko 10-7 10-8 100000 10000 1000 En per milliard år 1 10 100 1 mill. N = antall omkomne 17
Sammenligning med andre hendelser i Norge 1 10 100 1000 10000 1 mill. 100000 18
Er HSE kriteriene rimelige? HSE kriteriene synes rimelig under forutsetning av: Det er et begrenset antall virksomheter i Norge som bidrar til storulykkesrisiko (max ca 1000) Et fåtall av disse har en risiko som nærmer seg rødt område, dvs de fleste ligger langt ned i det gule område I så fall vil storulykkesrisikobidraget fra virksomheter være begrenset sammenlignet med annen storulykkesrisiko i samfunnet 19
Ekstra stor aversjon mot storulykker I Nederland anbefales langt strengere krav enn HSE kravene Disse kravene betyr egentlig at ekstreme storulykker ikke aksepteres Det er uklart hvilken tenkning som ligger bak de Nederlandske anbefalningene 20
Oppsummering: urimelig belastning Det er mange typer virksomheter som et samfunn i stor grad er avhengig av, eller i alle fall ønsker sterkt Ofte medfører dette at enkeltmennesker eller enkeltgrupper utsettes for ulemper som i alle fall virker urimelig for dem det gjelder En åpen diskusjon om hva disse ulempene representerer er viktig, og det er et krav i lovverket at slike diskusjoner føres For individrisiko, og samfunnsrisiko har HSE i Storbritannia satt verdier som kan tolkes som grenseverdier for urimelig store belastninger HSE verdiene representerer ikke særlig strenge krav, men kompenseres med ALARP tenkning i gult område slik at risikoen ofte vil bli redusert med en dekade eller to Diskusjonen har indikert en måte å tenke på 21
Hva med risikoanalysene? Hva er det som gjør en risikoanalyse troverdig? Antall kroner man har betalt for analysen Hvem som er involvert i analysen Hvordan usikkerhet er kjørt (propagert) gjennom modellen I hvilken grad forutsetninger og antagelser er dokumentert I hvilken grad det er foretatt følsomhetsanalyser mht de viktigste forutsetninger og antagelser Pålitelighetsparametere Fysiske modeller Hvordan menneske og organisasjon er tatt med i analysen Hvordan fellesfeil er tatt hensyn til Få med deg foredraget til Terje Aven i morgen, så får du vite mer! 22
Eksempel: følsomhetsanalyse (Vinnem 2008) 23
Utfordringer Det er viktig å gjennomføre følsomhetsanalyser for å se følsomheten i beregnet risiko for ulike antagelser og forutsetninger Beslutningene bør være robuste for viktige antagelser Det er vanskelig å finne en matematisk måte å veie antagelsene på Beslutningene fattes ut fra en rimelighetsvurdering av antagelsene 24