MØTEREFERAT FRA CRIOP MØTET , STATOIL - STAVANGER

Like dokumenter
Morgendagens HMS-analyser for vurdering av tekniske og organisatoriske endringer;

Forum for Human Factors in Control (HFC)

Avtale for deltakelse i HFC forum

Oppdatert NORSOK N-005

Avtale for deltakelse i HFC forum

ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning

Requirements regarding Safety, Health and the Working Environment (SHWE), and pay and working conditions

Feiltre, hendelsestre og RIF-modell

Human Factors (HF) i kontrollrom - En revisjonsmetode 2003

Internationalization in Praxis INTERPRAX

Utkast samlet MØTEREFERAT 25/

Schlumberger Norge AS Tilsynserfaring

Kurskategori 2: Læring og undervisning i et IKT-miljø. vår

Endringer -- Hva blir det (til) med IEC 61511?

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug

TUNNEL LIGHTING. LED Lighting Technology

What's in IT for me? Sted CAMPUS HELGELAND, MO I RANA Tid

Issues and challenges in compilation of activity accounts

Quality Policy. HSE Policy

Hva er ergonomi? -mer en sittestillinger og sånn? Kai Olsen PT, MScTech in ergonomics. NEF seminar 21. januar 2008 Kai Olsen

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket

Hvordan skal vi styre risiko? Hva er de fundamentale prinsipper? Har vi gode nok risikoanalyser?

Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering

Materialvalg sett fra en leverandør

Kan overflatekvaliteten opprettholdes når det skal bespares i oppfølgingen?

Aldring av konstruksjoner og betydning av robusthet

PETROMAKS & Integrerte Operasjoner. Rådgiver Tor-Petter Johnsen, PETROMAKS

Examination paper for TDT4252 and DT8802 Information Systems Modelling Advanced Course

Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv

Capturing the value of new technology How technology Qualification supports innovation

Independent audit av kvalitetssystemet, teknisk seminar november 2014

Hvordan sikre gevinst i prosjekter?

Er evnen like stor som viljen i Norge?

Luftfartstilsynets funn under virksomhetstilsyn.

Tabeller Desember 2012

Kongsberg Maritime. Opplæring / kursvirksomhet Ekstern og intern

Risikoakseptkriterier og farelogg

FM kompetanseutvikling i Statoil

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch

Midler til innovativ utdanning

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Årsaksmodellering i offshore risikoanalyser - Scenarioer og aktiviteter

Hvordan oppnå forbedret risikobasert beslutningsunderlag i prosjekter?

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

Aldrende innretninger status fra prosjektarbeid

DET HANDLER OM KOMMUNIKASJON MELLOM MENNESKER

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis

CONCURRENT DESIGN Effek0v prosjektering basert på BIM BUILDING SMART NORGE

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Endringer i revidert ISO 50001

Nytt EU-direktiv om forebygging av stikkskader, betydning for oss? Dorthea Hagen Oma Smittevernlege Helse Bergen

Bibliotekundervisningens fremtid nytt fokus på metodikk og digitalisering

Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø

FM kompetanseutvikling i Statoil

Independent Inspection

FASMED. Tirsdag 21.april 2015

Camilla Knudsen Tveiten, stud Phd SINTEF/NTNU

Funksjonshemming, samfunnsperspektivet og dets problemer. Halvor Hanisch Postdoktor, OUS

Trigonometric Substitution

What is is expertise expertise? Individual Individual differ diff ences ences (three (thr ee cent cen r t a r l a lones): easy eas to to test

Risk Modelling, Integration of Organisational, Human and Technical factors

Tilsyn med IKT-sikkerhet i boreprosesskontroll, støttesystemer innen petroleumsnæringen

Risikofokus - også på de områdene du er ekspert

Møte med næringen. Årsaksammenhenger av hendelser ved løfteoperasjoner. Rapport fra fase III. 14 mars 2012, kl Måltidets Hus, Stavanger

Smart High-Side Power Switch BTS730

IEC Hovedprinsipper og veiledning

Skjema for spørsmål og svar angående: Skuddbeskyttende skjold Saksnr TED: 2014/S

WORLD CLASS INTEGRITY SOLUTIONS. Børge Gjeldvik Axess

Standarder for Asset management ISO 55000/55001/55002

Referatet ble godkjent og vil bli lagt ut på hjemmesiden vår med vedlegg.

COLLECTION FAB KATALOG S PRODUKTBLAD FAB CIRCULAR S Enjoy! embaccolighting

Interventions in the Cerebral palsy follow-up program: Reidun Jahnsen, PT PhD

Arbeidet i en working group. Charlotte Grøntved

Public roadmap for information management, governance and exchange SINTEF

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

PIM ProsjektInformasjonsManual Tittel: REDUKSJON AV FLUORIDEKSPONERING I ALUMINIUMINDUSTRIEN INKLUDERT GRUNNLAG FOR KORTTIDSNORM FOR FLUORIDER

IN2010: Algoritmer og Datastrukturer Series 2

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

HONSEL process monitoring

Forecast Methodology September LightCounting Market Research Notes

Begrenset Fortrolig. Deltakere i revisjonslaget Dato Gunnar Dybvig, Rolf H. Hinderaker og Janne Haugland

Innledende arbeid i en EU-søknad Seminar UV-fakultet EUs Horisont 2020: Erfaringer fra søknadsskriving

Begrenset Fortrolig. T-1 Sissel Bukkholm. Deltakere i revisjonslaget Brit Gullesen, Sigvart Zachariassen og Sissel Bukkholm 21.4.

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Rolf H. Hinderaker

System integration testing. Forelesning Systems Testing UiB Høst 2011, Ina M. Espås,

Stein Grimstad. Konsulent i Scienta AS. Prosjekt hos Skatteetaten. Forsker hos Simula (deltid) 3/7/18

Begrenset Fortrolig. T-3 Gunnar Dybvig

Hvordan ser pasientene oss?

Rapport etter tilsyn med selskapets planer for permanent plugging og forlating av brønner på Statfjord A. Begrenset Fortrolig. T-1 Johnny Gundersen

Den europeiske byggenæringen blir digital. hva skjer i Europa? Steen Sunesen Oslo,

Metier tar tempen på prosjektnorge

Metodikk og erfaringer oppfølging av SIL i drift

Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk. Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen

Strategi med kunden i fokus

CAMES. Technical. Skills. Overskrift 27pt i to eller flere linjer teksten vokser opad. Brødtekst 22pt skrives her. Andet niveau.

Web Accessibility Toolbar. Struktur. Funksjonene. Headinger. Mer om tilgjengelighet og Flash.

Invitation to Tender FSP FLO-IKT /2013/001 MILS OS

Transkript:

MØTEREFERAT FRA CRIOP MØTET 13.12.04, STATOIL - STAVANGER Møteleder: Stig Ole Johnsen (Sintef) Referent: Jasmine Ramberg/ Scandpower og Stig O. Johnsen/SINTEF Godkjent av J. Monsen/Norsk Hydro AGENDA I MØTET: 1. Brukererfaringer 2. Oppgaver prioritert i 2004 3. Arbeid gjort i siste periode 4. Godkjenning av siste versjon av CRIOP 5. Markedsføring og vedlikehold av CRIOP i 2005 og senere - CRIOP brukerforum Møtedeltagere Navn Firma e-post Adam Balfour Human Factors Solutions adam@hfs.no Lars Bodsberg SINTEF Lars.bodsberg@sintef.no Trond S. Eskedal Petroleumstilsynet Trond.eskedal@ptil.no Tor Gresaker Sense/Intellifield Tor.gresaker@intellifield.no Stig Ole Johnsen Sintef Stig.O.Johnsen@sintef.no Jon Monsen Norsk Hydro John.Monsen@hydro.com Jasmine Ramberg Scandpower jra@scandpower.com Olav Revheim Sense/Intellifield Olav.Revheim@intellifield.no Kåre Stokka Statoil ksto@statoil.com Lars Åge Seim IFE LAS@hrp.no Thor Inge Throndsen Statoil TIT@statoil.com OPPFØLGINGSPUNKTER TIL MØTEDELTAKERNE ETTER MØTET: Nedenstående oppfølgingspunkter ble sendt ut til møtedeltakerne 17/12-2004 med ønske om å få tilbakemelding helst før jul. A. Hvilke spørsmål i CRIOP oppfattes enda som vanskelige? Jeg vil gjerne vite hvilke konkrete spørsmål som er for vanskelige og ønskes omformulert. B. Hvor ønskes/trengs det bilder i CRIOP. Ønsker tilbakemelding på hvor det ønskes bilder i CRIOP og angivelse av formål. C. Konsistent bruk av "ergonomic principles" og "best practice". I møtet ble det foreslått å justere W3, W4 og W5 som angitt i parentes. "ergonomic principles" og "best practice" beskrives i metoden. W 1: Does the design of the CC take into account relevant ergonomically criteria related to a safe and comfortable working environment? W 2: Are construction material and surfaces considered with respect to work environment and health hazards? W 3: Are thermal environment, air distribution and air composition designed according to ergonomic principles and best practice? (ENDRE Ergonomic til Working environment and..). 1

W 4: Is lighting designed according to ergonomic principles? ( INKLUDER "best practice") W 5: Are acoustic environment and vibrations designed according to ergonomic principles and best practice? (ENDRE Ergonomic til Working environment and...). W 6: Are all necessary questions asked related to Working Environment? Andre spørsmål dere vil ha justert?? D. CRIOP brukt i verifikasjon og validering - justeres slik at det inkluderer "contributes" Dagens "Goal: CRIOP is a methodology used to verify and validate the ability of a control centre to safely and effectively handle all modes of operations including start up, normal operations, maintenance and revision maintenance, process disturbances, safety critical situations and shut down. " Forslag til nytt "Goal: CRIOP is a methodology that contributes to verification and validation of the ability of a control centre to safely and effectively handle all modes of operations including start up, normal operations, maintenance and revision maintenance, process disturbances, safety critical situations and shut down. " 1. BRUKERERFARINGER 1.1 Brukererfaringer fra CRIOP på Statfjord C Det ble gjennomført en CRIOP scenarioanalyse i forbindelse med nåanalysen på Statfjord C. Følgende erfaringer ble gjort: - Gjennomføringen av CRIOP resulterte i en rekke aha opplevelser, særlig med hensyn på en del ting som ble identifisert som et problem (og som ikke var sett på som et problem fra land). - CRIOP må kunne forbindes med et sluttprodukt - et faktisk resultat som følges opp. Det er også økonomiske hensyn som må vurderes her. Det er eksempelvis usikkerhet rundt hvor mye arbeid man bør gjøre i etterkant av en CRIOP i modifikasjonsarbeid, da installasjonen vil ha begrenset levetid, og tiltak vil ha en økonomisk kostnad. - Det må være en grundig gjennomgang av mulige tiltak til forhold som identifiseres gjennom en CRIOP, helst slik at alle forstår og er enige i tiltakene. Fordi enkelte faggrupper ikke har erfaring med Human Factors (slik som f.eks. leverandør av systemer) kan disse være negative til funn fra CRIOP. Disse funnene er i utgangspunktet identifisering av mangler, og det vil ikke stemme med oppfatningen (instrument ingeniørene) har om hvor flott systemet er. Det må skapes et eierforhold og kompetanse rundt CRIOP gjennomføringen, slik at disse faggruppene kan gå god for resultatet. - Sluttrapporten bør ha en kort oppsummering, slik at det er lettere å sette seg inn i sluttresultatet. CRIOP rapporter bør derfor ikke bare fokusere på negative aspekter, men også positive sider som er blitt identifisert i gjennomføringen av CRIOP. - Det blir en del steder i CRIOP relatert til beste praksis. Hva er dette? Har vi en god definisjon på beste praksis. Av og til kan jo beste praksis være lite implementert? - Det er uklarhet hvordan Human Factors følges opp i prosjekter (dette er ikke nødvendigvis relatert til CRIOP, men til hvordan selskapene forholder seg til dette). - Det oppleves som veldig positivt at CRIOP ble gjennomført offshore slik at de som sitter i kontrollrommet fikk være med på gjennomføringen. - Scenarioanalysen ble opplevd som meget positiv. alt i alt var CRIOP en en positiv opplevelse 2

1.2 Ombygging av beredskapssentral (Hydro) I forbindelse med ombygging av beredskapssentral engasjerte Hydro Nutec til å gjøre Human Factors analyse, da i form av CRIOP. Fordi Nutec ikke hadde erfaring med å gjennomføre CRIOP ble dette vanskelig, og det ble bestemt å gjennomføre intervjuer isteden. Følgende erfaringer ble gjort i forbindelse med forsøk på bruk av CRIOP ved ombygging av beredskapssentral: - Det er vanskelig å benytte CRIOP dersom man ikke har forkunnskaper om metodikken. - Det bør ses på krav til kompetanse for å gjennomføre CRIOP - Det er viktig med en god forberedelse når en CRIOP gjennomføres slik at de mest relevante spørsmålene plukkes ut. 2. OPPGAVER PRIORITERT I 2004 Følgende oppgaver ble prioritert i 2004: 1. Teste ut CRIOP og justere metoden ut fra erfaring 2. Fokus på å spre informasjon om CRIOP 3. CRIOP tilpasset og spisset mot borekabin 4. CRIOP brukt på kontrollrom på land 5. CRIOP og edrift 2.1 Teste ut CRIOP og justere metoden ut fra erfaring CRIOP ble testet ut på Snøhvit (Statoil) og Oseberg Feltsenter (Hydro). Det ble gjort en rekke erfaringer som er inkludert i ny versjon av CRIOP. 2.2 Fokus på å spre informasjon om CRIOP CRIOP har blitt gjennomgått i PDS forum. I tillegg har det blitt gjennomført et seminar på CRIOP av IFE/OLF. CRIOP har videre blitt presentert på Nordic Internet Conference. 2.3 CRIOP tilpasset og spisset mot borekabin Scandpower, SINTEF og SENSE har gjennomført et arbeid for å tilpasse CRIOP til borekabin. Scandpower har også gjennomført en nåanalyse av borekabin på Brage, hvor sjekklisten ble benyttet. Sjekklistene har blitt kvalitetssikret av Sense. 2.4 CRIOP brukt på kontrollrom på land Sjekklistene utarbeidet ifbm e-drift har blitt grundig gjennomgått opp mot bl.a. STATOIL Stjørdal og Norsk Hydro. Omfanget har vært begrenset til 2-3 halvdags gjennomganger, dette har ikke vært gjort grundig nok organiseringen har ikke vært rettet inn mot en skikkelig gjennomgang, men mer mot å få sjekket ut at sjekklistene for e-drift er gode og relevante. (Noe de ble opplevd som.) 3

2.5 CRIOP og edrift En edrift sjekkliste har blitt utarbeidet basert på eksisterende Teori, og kommentarer fra flere parter med lang erfaring med edrift, bl.a. EKA, ABB, STATOIL, Norsk Hydro. Det er viktig fra Ptils side at denne sjekklisten testes ut grundig før den inkluderes som en del av regelverket. (Etter dialog med Ptil etter møtet er det tatt kontakt med NORSOK, for å sjekke ut om de har spesielle synspunkter på den nye versjonen av CRIOP med e-drift.) CRIOP henvises til i NORSOK-S002 som en av flere aktuelle metoder dette er gjort av NORSOK og ikke av Ptil. e-drift sjekklistene inkluderes i CRIOP men legges i et eget vedlegg med en kort innledning som beskriver kontekst for hvordan sjekklistene skal benyttes. Erfaring i bruk av e-drift sjekklistene bør bygges opp. 2.6 Andre punkter og momenter som har blitt prioritert 1. Virusproblematikk i kontrollsystemer håndteres i e-drift sjekklistene 2. Deling av sjekklistene i henhold til designfasene - dette arbeidet har blitt gjennomført, og sjekklistene har blitt strukturert 3. Styrking av barrieretenkning 4. Insiderproblematikk har blitt behandlet 5. SIL - sjekklistene har blitt oppdatert i henhold til SIL 2.7 Punkter og momenter som ikke har blitt prioritert 1. Mer om arbeidsbelastningsvurderinger SINTEF vil foreslå dette som ett utviklingsprosjekt, men mangler støtte fra industrien/brukere. 2. CRIOP brukt innen sjøfart avventer interessenter 3. Link fra NORSOK og OLF sine hjemmesider STATOIL og Norsk Hydro tok ansvaret for dette 4. Oversetting av CRIOP til norsk nedprioritet inntil SINTEF får noen som er villig til å finansiere arbeidet 3. ARBEID GJORT I SISTE PERIODE Følgende arbeid ble gjennomført i siste periode: 1. Restrukturering av sjekklistene 2. Borekabin lagt inn i sjekklistene 3. E-Drift sjekklistene utprøvd og oppdatert 4. Ny versjon av hjemmesiden til CRIOP 5. Justering av CRIOP i henhold til ny utgave av NORSOK S-002 Working Environment 3.1 Kommentarer og forbedringer av CRIOP-versjonen: Følgende kommentarer ble gitt til CRIOP-versjonen: - Man trenger en bedre definisjon på ergonomics og best practice en definisjon bør legges inn i metode. SINTEF tar ansvaret for å gjøre det. I tillegg bør man gå igjennom sjekklistene for å sjekke ut at disse begrepene blir brukt konsistent. Innspill ønskes fra brukergruppen på dette, med konkrete forbedringsforslag. 4

- CRIOP tilpasset borekabin bør testes mer. Har man bl.a. tenkt på boredekket som en helhet? ("Hele boredekk perspektivet") - E-Drift sjekklistene trenger mer testing og utprøving. E-Drift sjekklisten bør legges som et vedlegg, og det bør legges til en forklaring som viser at disse spørsmålene kan være relevante for alle kontrollrom (ikke bare for edrift). - WEB løsningen bør gjennomgås. Gruppen kom med forslag til omformuleringer som SINTEF ønsket å få skriftlig via epost slik at vi kan justere ordbruk. STATOIL ønsket å få lagt inn kreditering på bilder som er lagt inn. (Dette er nå gjort det lå på vent til vår lokale IT ansvarlige som hadde mange oppgaver å gjennomføre.) - WEB STATOIL skulle få til link fra NORSOK, og Norsk Hydro skulle få til link fra OLF. - Det kom en rekke innspill fra HFS: i. Bør man ha en kolonne for svaret "partly"? Konklusjonen er at man benytter Ja, Nei eller N/A som i dag men benytter kommentarfeltet ved behov. Gruppen som gjennomfører CRIOP må være enig i svaret og kommentarene. ii. CRIOP som et "Diagnostic tool" - CRIOP gruppen var ikke enig i dette. iii. Det er vanskelig å lese CRIOP siden flere forfattere har bidratt, og engelsken er mangelfull til tider. CRIOP bør gjennomgås når innholdet har blitt frosset. CRIOP gruppen er enige i dette og SINTEF tar ansvar for at CRIOP dokumentet blir gjennomlest av flere som er dyktig på engelsk. Samtidig ble det bedt om eksempler fra brukergruppen på spørsmål og avsnitt som var dårlige. iv. Det bør vises flere illustrasjoner da det er mye tekst. CRIOP gruppen er enige, og skal se etter forslag tilgode illustrasjoner, og steder hvor illustrasjoner trengs. v. Tidsestimatet er for lite for gjennomføring. CRIOP gruppen er ikke enige. Dette er et estimat, og man må gjøre en vurdering for hver gang man skal gjennomføre en CRIOP om dette estimatet er tilstrekkelig eller ikke. Diskusjon av CRIOP som verktøy for Validation and Verification Det ble konkludert med at CRIOP er ett verktøy for verifikasjon og validering. Det ble foreslått å endre målet til CRIOP, slik at det står: "Goal: CRIOP is a methodology that contributes to verification and validation of the ability of a control centre to safely and effectively handle all modes of operations including start up, normal operations, maintenance and revision maintenance, process disturbances, safety critical situations and shut down. " 4. GODKJENNING AV SISTE VERSJON AV CRIOP Siste versjon av CRIOP ble godkjent av CRIOP gruppen. 5. CRIOP BRUKERFORUM SINTEF presenterte strukturen på PDS brukerforum. Det ble bestemt at SINTEF skal komme med et forslag på hvordan man skal etablere et brukerforum for CRIOP med utgangspunkt i PDS strukturen. Man kom frem til at det er viktig at et slikt forum har en klar målsetting (forbedring av CRIOP og brukererfaring med CRIOP), men at forumet også kan åpne for andre innspill innen fagfeltet Human Factors. 5

Ptil uttrykket at de er positivt innstilt til et slikt forum, og gjerne vil ha en observatør rolle i dette forum, på lik linje med den rollen Ptil har i PDS forum. Norsk Hydro, STATOIL, IFE ønsket eksplisitt å delta i forumet og så ingen problemer med å betale inn en deltakeravgift på 25,000 NOK. En rekke aktører som kan være aktuelle for et slikt forum ble identifisert. Datoen for første CRIOP brukerforum møte ble satt til 27. og 28. april 2005. 5.1 Vedlegg Definisjon av Best Practice og Ergonomics. I etterkant av møtet er det foreslått å definere Best practice og ergonomics i hht vedlagte. Best practice: Ergonomics: The processes, practices, or systems identified in public and private organizations that performed exceptionally well and are widely recognized as improving an organization's performance, such as effectiveness, efficiency, safety, ecology, and/or innovativeness. The processes, practices, or systems are usually recognized as best by the other peer organizations and could be adapted to improve performance in another situation and/or in other organisations. (The scope of "best practice" that is possible to adapt to other organisations must be assessed. The adaptation of "best practice" to other organisations could be a challenge since organisations have different culture, values and structure. The implementation process and continuous evaluation of "best practice" must take these differences into accord.) The science of designing working environments and the tools in them for maximum work efficiency and maximum worker health and safety. (An ergonomically designed workplace has proper light to reduce eyestrain, chairs that support good posture, lowest possible exposure of workers to undesirable radiations, etc.) Ergonomics is from Greek "ergon" work and "nomoi" natural laws. 6