Lokal energiutredning 2008 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2008 for Sortland kommune Lokal energiutredning Sortland kommune 2008

Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 1 MÅL OG ORGANISERING... 3 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 3 1.2 MÅLSETTING FOR UTREDNINGENE... 3 1.3 AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR... 4 1.4 FORMELL PROSESS... 4 2 FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET... 5 2.1 TIDLIGERE VEDTATTE MÅLSETNINGER... 5 2.2 NYE STØTTEORDNINGER FOR FORNYBAR ELEKTRISITET... 6 2.3 NYE VEDTATTE MÅLSETTINGER... 7 3 BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM I SORTLAND... 7 3.1 KORT OM SORTLAND KOMMUNE... 7 3.2 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 9 3.3 FORSYNINGSSIKKERHET OG NETTKAPASITET... 10 3.4 NETTILSTAND... 11 3.5 KOMMUNALE STØTTEORDNINGER, ENOVA... 11 3.6 ENERGIBRUK I SORTLAND KOMMUNE... 13 3.7 FJERNVARME... 15 3.8 UTBREDELSE AV VANNBÅREN VARME... 16 3.9 LOKAL ENERGITILGANG... 19 4 FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN... 24 5 VURDERING AV ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER I SORTLAND... 26 5.1 BAKGRUNN FOR VALG AV OMRÅDER... 26 5.2 UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER... 26 5.3 KORT OM AKTUELLE TEKNOLOGIER... 26 5.3.1 Fjernvarme... 27 5.3.2 Vannbåren varme... 27 5.3.3 Biobrensel... 28 5.3.4 Spillvarme... 28 5.3.5 Varmepumpe... 29 5.3.6 Solenergi... 30 5.3.7 Vindkraft... 30 5.3.8 Småkraftverk... 32 5.3.9 Tiltak for å effektivisere og redusere energiforbruket... 33 6... 34 7 KILDER... 43 8 VEDLEGG... 44 SIDE 2 AV 45

Innledning Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i forskrift av 1. januar 2003 pålagt alle landets områdekonsesjonærer (nettselskaper) å utarbeide og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde (se vedlegg 1). Vesterålskraft Nett AS sine konsesjonsområder er Sortland, Bø, Øksnes og deler av Kvæfjord kommune. Vesterålskraft Nett AS har gjort energiutredningen for Sortland kommune. Energiutredningen skal foreligge innen 1. januar 2008. Energiutredingen skal oppdateres årlig. 1 Mål og organisering 1.1 Lov og forskrift I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger [1], gjeldende fra 1.1 2003. I henhold til denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Utredningen skal oppdateres årlig etter første versjon (1. januar 2005). Områdekonsesjonæren skal invitere representanter for kommunen og andre interesserte energiaktører til et årlig offentlig møte. På møtet skal energiutredningen, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen, presenteres og diskuteres. Områdekonsesjonæren skal utarbeide og offentliggjøre referat fra møtene. Forskrifter til energiloven regulerer kun konsesjonærer etter denne loven, og krav kan ikke pålegges andre aktører innen temaet energi, som for eksempel kommuner. Forskriften gir derfor direkte krav kun til konsesjonærer, men forutsetter samtidig at disse søker å involvere andre relevante aktører. Selskaper med områdekonsesjon for avgrensede bedriftsområder, samt fjernvarmekonsesjonærer, er pålagt å bidra til den ordinære områdekonsesjonærs utredninger gjennom opplysninger om egne anlegg og utviklingsplaner for disse. Slike selskaper er imidlertid ikke pålagt å lage egne utredninger. 1.2 Målsetting for utredningene Energiutredningene skal bidra til en samfunnsmessig rasjonell og miljøvennlig utvikling av energisystemet, gjennom å presentere relevant informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og aktuelle alternative energiløsninger. Dette skal gi ulike aktører SIDE 3 AV 45

økte kunnskaper, og dermed et bedre grunnlag for å fatte riktige beslutninger relatert til energispørsmål. Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger, som blant annet innebærer et årlig møte mellom kommune og lokalt nettselskap, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Utredningene er altså ment å skulle fungere som et grunnlag for planlegging, både for kommunene, energiprodusenter og næringsliv, samt for områdekonsesjonæren selv. Målet med den lokale energiutredningen er å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativ på dette området, og gjennom dette bidra til en samfunnsøkonomisk rasjonell utvikling av energiløsningene i Sortland kommune. Målet med energiutredningen i Sortland kommune er definert slik: Arbeidet med energiutredningen skal gi oversikt over energisituasjonen i Sortland kommune, og være en del av grunnlaget for videreutvikling av kostnadseffektiv og miljøvennlig energiforsyning i Sortland kommune. 1.3 Aktører, roller og ansvar Områdekonsesjonær, kommuner og lokalt næringsliv har alle viktige roller å ivareta i forhold til valg av lokale energiløsninger. Et godt samarbeid mellom disse aktørene er avgjørende for at planlegging skal kunne gjøres i god tid på forhånd, og for at flere prosjekter skal kunne vurderes i sammenheng. I arbeidet med den lokale energiutredningen for Sortland kommune har Vesterålskraft Nett AS vært representert ved Kolbjørn Botnmark. Sortland kommune har i tillegg bistått med noe informasjon om kommunale planer fremover. Ved eventuelle spørsmål eller innspill til utredningen, kan følgende kontaktinfo benyttes: Firma Navn Telefon E-post Vesterålskraft Nett AS Stein Steffensen 900 23 383 stein.steffensen@vesteralskraft.no Sortland kommune Torgeir Tobiassen 76 10 91 00 Torgeir.tobiassen@Sortland.kommune.no 1.4 Formell prosess De lokale energiutredningene ble utarbeidet for første gang i 2004. I den første fasen ble det viktig å finne fram til en god form på samarbeid og arbeidsprosess, samt bestemme et SIDE 4 AV 45

ambisjonsnivå som sto i rimelig forhold til tilgjengelig tid. Dette ble gjort ved å utarbeide en detaljert mal for utredningen i samarbeid med konsulentfirmaet EC group as. Deretter ble alle kommunene invitert til informasjonsmøter, der det ble redegjort for hensikten med utredningene, og hva disse skulle inneholde. Det ble da også avtalt kontaktpersoner i hver kommune, og lagt en plan for møter og utveksling av informasjon. I de samme møtene ble det invitert representanter fra næringslivet som presenterte sin virksomhet og sine planer. Denne samarbeidsformen er beholdt i årets utredningsarbeid. I år har det imidlertid kun blitt avholdt møter for presentasjon av Enovas støtteordninger og diskusjon om utredningen, mens øvrig kontakt med bedrifter og kommuner har foregått pr. epost og telefon. 2 Forutsetninger for utredningsarbeidet 2.1 Tidligere vedtatte målsetninger Det er en rekke sentrale bestemmelser og målsetninger som er med på å legge føringer for utviklingen av energisystemet framover, også på lokalt nivå. I Stortingsmelding 29 (Om energipolitikken) [2] fra 1998-99, er det f.eks. formulert en målsetning om at man innen 2010 skal distribuere 4 TWh årlig i form av vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme. En annen målsetning i samme melding er at det skal bygges vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh innen år 2010. I Stortingsmelding 18 (Om forsyningssikkerheten for strøm mv.) [3] fra 2003-04 heter det bl.a.: «Enova skal bidra til ny miljøvennlig energiproduksjon og energibesparelser på til sammen 10 TWh/år innen 2010.» Her foreslås det dessuten en egen satsing på utbygging av infrastruktur for varme, der målet er «å utløse et potensial for økt fjernvarmekapasitet på 4 TWh/år i løpet av en 5-årsperiode.» Et annet krav av betydning for energiproduksjon er at 75 % av alt avfall skal gjenvinnes innen 2010, enten som materialer eller som energi. SIDE 5 AV 45

2.2 Nye støtteordninger for fornybar elektrisitet Regjeringen har utarbeidet kriterier for en ny støtteordning for fornybar elektrisitet. Vindkraftprodusenter vil få 8 øre per kwh produsert elektrisitet. Umodne teknologier, og elektrisitetsproduksjon basert på bioenergi vil få 10 øre per kwh. Vannkraft vil få 4 øre per kwh for produksjon som representerer de første 3 MW av den installerte effekten i anleggene. Støtten vil bli utbetalt i 15 år. Også opprustning av vannkraftverk vil få slik støtte. Ordningen blir innført fra 2008. Olje- og energidepartementet er imidlertid opptatt av at investeringene i nye anlegg ikke skal stoppe opp i påvente av at støtteordningen kommer på plass. Overgangsordning som ble etablert i forbindelse med forberedelsene til et svensknorsk elsertifikatmarked blir derfor videreført. Alle anlegg med byggestart etter 01.01.2004 blir omfattet av overgangsordningen. Vindkraftprodusenter som har fått investeringsstøtte fra Enova må tilbakebetale denne dersom de ønsker å gå over til produksjonsstøtte. -Det er stor interesse for å bygge vindkraft, og det er et betydelig antall små vannkraftprosjekter som er klare for bygging. Gjennom etableringen av denne støtteordningen for fornybar elektrisitet har regjeringen lagt til rette for ny kraftproduksjon. Næringen må nå på banen å ta sin del av ansvaret for at vi får mer fornybar kraft ut på nettet, sa tidligere olje- og energiminister Odd Roger Enoksen i 2006. Innretningen av støtteordningen har klare likhetstrekk med såkalte feed-in ordninger som blir brukt i mange europeiske land. I Norge blir støtten forvaltet av Enova SF. Ordningen skal også finansieres over Enovas budsjett. For å styrke satsingen på fornybar energi og energieffektivisering vil regjeringen i morgendagens statsbudsjett foreslå å bevilge 10 milliarder kroner til et Grunnfond for energieffektivisering og fornybar energi. Budsjettet blir derfor kraftig styrket fra 2008 når avkastningen fra Grunnfondet kommer. Ytterligere 10 milliarder kroner vil bli satt av til Grunnfondet i 2009. Avkastningen fra fondet anslås å bli i størrelsesorden 880 millioner kroner når fondskapitalen kommer opp i 20 milliarder kroner. I dag forvalter Enova i overkant av 700 millioner. Med denne økte satsingen vil Enova disponere om lag 1,6 milliarder kroner årlig fra 2010. Den nye støtteordningen til fornybar elektrisitet vil bli rammestyrt. Finansieringsbehov utover rammen finansieres ved tilleggsbevilgninger. Det vil bli brukt om lag 1/3 av fondsavkastningen til støtte til fornybar elektrisitet. De resterende 2/3 vil bli benyttet til en økt satsing på bio-og fjernvarme, energisparing og energieffektivitet. SIDE 6 AV 45

2.3 Nye vedtatte målsettinger -Dette er en langsiktig satsing på å fremme miljøvennlige energiløsninger. Det har skapt rom for å sette et mål på 30 TWh fornybar elektrisitet, varme og energieffektivisering for perioden 2001 til 2016. Sammenlignet med dagens mål på 12 TWh fra 2001 til 2010 er dette meget ambisiøst. Her følger vi opp ambisjonene for energipolitikken som ble varslet i Soria Moria-erklæringen og stadfester Norges posisjon som en ledende nasjon innen utviklingen av fornybar energi, sier olje- og energiministeren. 3 Beskrivelse av dagens lokale energisystem i Sortland 3.1 Kort om Sortland kommune Sortland kommune ligger i Nordland fylke på grensen mot Troms. Kommunesenteret Sortland den blå byen er regionssenter i Vesterålen. Sortland ligger midt i Vesterålen og er et geografisk og kommunikasjonsmessig senter for regionen. Vesterålskommunene har et godt regionalt samarbeid på en rekke områder. Figur 3.1 Kart over Sortland kommune (kilde: www.ssb.no) SIDE 7 AV 45

Næringslivet i Sortland, og da særlig i sentrum, er preget av handel og servicenæringer, men også jordbruk, fiske og havbruk har en sentral plass i kommunen. Videre har Sjøforsvaret kystvaktstasjon i Sortland. Sortland kommune har per 1.1.2006 9539 innbyggere. Det har vært en gradvis økning i innbyggertallet. En befolkningsfremskrivning basert på SSBs prognoser (middels vekst) viser at befolkningsutviklingen i Sortland kommune vil fortsette den jevne økningen frem mot 2020. 12000 10000 8000 Befolkning 6000 4000 2000 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Figur 3.2 Folkemengde 1991-2003 og fremskrevet 2004-2020 (Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst)) 2006 År 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 SIDE 8 AV 45

3.2 Infrastruktur for energi Norges vassdrags- og energidirektorat regulerer nettvirksomheten og setter rammene for inntekter og drift av nettet. Energiforsyningen i Sortland kommune er, i likhet med de fleste andre norske kommuner, dominert av elektrisk forsyning. Vesterålskraft Nett AS er områdekonsesjonær i kommunen og driver det elektriske nettet. Vesterålskraft Nett AS forsyner hele kommunen. Vesterålskraft Nett AS er tilknyttet sentralnettet og avmåles ved Hinnøy koblingsstasjon. Vesterålskraft Nett AS leier regionalnettslinje fra Hinnøy til Sortland Trafo hvor eget regionalnett tar over distribusjonen. Forsyningen til Vesterålskraft Nett AS er en del av Lofotringen. Figur 3.4 Kart over høyspentnettet Figur 4.3 viser kart over høyspentnettet. Høyspentnettet har en utstrekning på 858 km og har tilknyttet ca. 665 nettstasjoner. Lavspentnettet har en utstrekning på 1020 km og forsyner ca 10.900 offentlige og private elektriske anlegg. Kapasiteten i lokalnettet er tilfredsstillende. Området er preget av svak befolkningsøkning, og nettbyggingen består hovedsakelig av reinvesteringer i eksisterende nett. Innenfor kommunen finnes også enkelte mindre bedrifter som leverer annen energi: Statoil leverer fyringsolje og gass (i liten grad), og det er en vernet bedrift som leverer ved. SIDE 9 AV 45

3.3 Forsyningssikkerhet og nettkapasitet Forsyningssikkerheten i Bø er god, med brukbare linjer fra transformatorstasjonen til lastsentra, og med muligheter for alternative forsyningsveier i distribusjonsnettet. Dette gjelder spesielt kabelnett i tettbebyggelsen, men også i deler av linjenettet. Nettet i Bø er også stort sett godt dimensjonert i forhold til dagens lastsituasjon. Feil og avbrudd i nettet Nettselskapene har plikt til å rapportere inn statistikk over feil- og avbrudd i nettet til myndighetene, og Vesterålskraft har også laget slik statistikk til intern bruk. Hittil har denne statistikken blitt utarbeidet pr. forsynende stasjon, spenningsnivå, osv, og ikke f.eks. pr. kommune. Feil- og avbruddshyppighet avhenger først og fremst av ytre forhold, bl.a. vær og vind. Innenfor et så kort tidsrom vil derfor enkelt - hendelser kunne slå kraftig ut. Med disse forbeholdene har vi likevel presentert denne statistikken i figur 3.5 Myndighetenes regulering av nettselskapene omfatter en ordning som gjør at avbrudd i nettet har økonomiske konsekvenser for selskapene. Dette skjer ved at selskapenes inntektsramme (det totale beløp nettselskapet har lov å ta i nettleie i løpet av året) justeres etter hvor mye last som har vært koblet ut, og hvor lenge. Det tas også hensyn til type last, slik at utkobling av f.eks. industrilast gir en større reduksjon i nettselskapets inntektsramme enn en utkobling av like mye husholdningslast. Hensikten med ordningen er å hindre at det lønner seg å skjære ned vedlikeholdet så mye at feilhyppigheten i nettet blir urimelig høy. Ordningen omfatter også planlagte utkoblinger, men reduksjonen er da mindre enn for avbrudd pga. feil. Det er normalt ytre forhold (vind, snø og is, lyn, trær og greiner, etc) som utløser feil i nettet. Men sannsynligheten for at en hendelse skal føre til feil henger naturligvis sammen med den tekniske tilstanden nettet har. Det ser imidlertid ut til at feilsannsynligheten øker først når tilstanden kommer under en viss grense. I Vesterålskraft Nett bruker vi X Power som tilstandskontrollsystem. Det blir bl.a. brukt til å kartlegge alderssammensettingen og tilstanden ute i nettet slik at utskiftingene blir konsentrert om de komponentene som forventes å representere en økt feilsannsynlighet, mens komponenter der feilhyppigheten forventes å være uendret utnyttes mest mulig. Slik kan en detaljert kjennskap til nettilstanden sikre et mer optimalt vedlikehold. SIDE 10 AV 45

3.4 Nettilstand Nettselskapene er pålagt å befare elektrisitetsnettet årlig, for å avdekke kritiske feil og mangler, samt vurdere den generelle tilstanden. I de senere årene har det imidlertid vært et ønske i bransjen om en objektiv, kvantitativ og mer detaljert oversikt over tilstanden i nettet slik at vedlikeholdstiltak kan konsentreres om de nettdelene hvor behovet er størst, og til mest mulig riktig tidspunkt. Kritiske feil eller andre forhold som utgjør en fare for helse, miljø og sikkerhet, eller som forventes å føre til avbrudd i forsyningen i løpet av kort tid, defineres som strakstiltak. Disse utbedres altså fortløpende, etter hvert som de oppdages. Andre komponenter med dårlig tilstand skiftes også, men dette gjøres i henhold til en prioritert plan, der de viktigste delene av nettet tas først. For øvrige komponenter foretas normalt ingen spesielle tiltak. Vi holder på med utarbeiding av en plan for oppfølgende kontroll av hele nettet (der ulike former for befaring og kontroll rulleres mellom de ulike nettdelene, etter en fast syklus). For hver ny kontroll foretas evt. nødvendige strakstiltak, komponenter med som har dårlig tilstand/alder legges inn i en utskiftingsplan. 3.5 Kommunale støtteordninger, Enova Enova er etablert for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Enova har som mål at det skal bli lettere å velge enkle, energieffektive og miljøriktige løsninger for alle som ønsker det. Både private og offentlige aktører er viktige målgrupper, på så vel privat som yrkesmessig arena. Enovas virksomhet finansieres gjennom påslag på nettariffen og over Statsbudsjettet. Virkemidlene vi tar i bruk for å nå målene er omfattende og differensierte. Ordninger med økonomisk støtte er organisert i programområder som gjenspeiler våre prioriteringer. Det er satt klare mål for vår virksomhet, vi skal derfor dokumentere resultatene fra vårt arbeid. SIDE 11 AV 45

Kommunal energi og miljøplanlegging Kommunene spiller en svært viktig rolle i arbeidet med energiomlegging og effektivisering av energibruken i Norge. Kommunen opptrer som planmyndighet, samtidig forvalter den også egen bygningsmasse. Gjennom dette programmet gis det støtte til utarbeidelse av kommunale energi- og miljøplaner, til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon og til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg. Målsetning Å bevisstgjøre administrasjon og politisk apparat til å gjøre strategiske valg innenfor energi. Å konkretisere og avtale en prosess for energistrategiske valg. Støttebeløp Enova kan støtte opp til 50 % av prosjektkostnadene begrenset oppad til kr 100.000. Støtten utbetales når sluttrapport for prosjektet er godkjent av Enova. Krav til forprosjekt for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg Forprosjektet skal omfatte majoriteten av eksisterende kommunale bygninger og anlegg og alle planlagte/ kjente kommunale byggeprosjekt de neste 3-5 år Forprosjektet skal vise en oversikt over total energibruk og m2 i den eksisterende kommunale bygningsmassen og en summarisk oversikt over gjennomførte tiltak Forprosjektet skal vise en totaloversikt over energibruk i eksisterende anlegg: idrettsanlegg, lysløyper, VAR-sektor (vann/avløp/rensing) og veglys Gjennom forprosjektet skal det utarbeids en liste/oversikt over tiltaksområder som anbefales gjennomført Det skal utarbeides en overordna strategi for overgang til fornybar energi og energieffektivisering av bygg og anlegg Forprosjektet skal behandles og godkjennes politisk Forprosjektet skal tjene som et beslutningsgrunnlag for å gå videre med prosjektet til en evt. søknad til Enovas program for Bygg, bolig og anlegg. For nærmere informasjon om programmet: se: http://www.enova.no/?pageid=3003 Kontaktperson Boy Kåre Kristoffersen, boy.kaare.kristoffersen@enova.no, tlf. 73 19 04 42 SIDE 12 AV 45

3.6 Energibruk i Sortland kommune Utgangspunktet for utredningen er registrert energiforbruk for årene 1991 til 2001. Forbrukstallene er deretter temperaturkorrigert slik at man lettere skal kunne sammenligne forbruksutviklingen uavhengig av de årlige temperatursvingningene. Det er valgt å dele forbruket inn i de fem hovedgruppene som er benyttet av SSB (primærnæringer, industri/bergverk, offentlig tjenesteyting, privat tjenesteyting og husholdninger). SSB utarbeider energistatistikk for energibruk utenom elektrisitet, og inneholder forbruksdata for årene 1991, 1995, 2000 og 2001. Forbruksdata for elektrisitet er framskaffet av Vesterålskraft Nett AS. Elektrisitetstallene for 1991 er ikke faktiske historiske tall, men tall stipulert på bakgrunn av befolkningstall. Tabell 3. til Tabell 3. viser utviklingen i temperaturkorrigert energiforbruk i Sortland fordelt på ulike grupper, mens tabell 3.6 viser samlet energiforbruk. Primærnæringer (GWh) 1991 1995 2000 2001 Elektrisitet 0,5 0,5 0,5 0,5 Kull, kullkoks, petrolkoks - - - - Ved, treavfall, avlut. - - - - Gass - - - - Bensin, parafin - - 0,1 0,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,6 0,8 0,2 0,1 Tungolje, spillolje - - - - Avfall - - - - Tabell 3.6.1 Energibruk til primærnæringer 1991-2001 Industri, bergverk (GWh) 1991 1995 2000 2001 Elektrisitet 15,5 16,8 17,6 17,4 Kull, kullkoks, petrolkoks - - - - Ved, treavfall, avlut. - - 0,2 0,1 Gass 0,1 0,1 0,1 0,2 Bensin, parafin - - - - Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 2,8 3,3 8,8 6,1 Tungolje, spillolje 2,1-0,3 0,5 Avfall - - - - Tabell 3.6.2 Energibruk til industri, bergverk 1991-2001 SIDE 13 AV 45

Produksjon fjernvarme (GWh) 1991 1995 2000 2001 Elektrisitet - - - - Kull, kullkoks, petrolkoks - - - - Ved, treavfall, avlut. - - - - Gass - - - - Bensin, parafin - - - - Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat - - - - Tungolje, spillolje - - - - Avfall - - - - Tabell 3.6.3 Energibruk til produksjon fjernvarme 1991-2001 Offentlig tjenesteyting (GWh) 1991 1995 2000 2001 Elektrisitet 13,8 14,9 15,6 15,5 Kull, kullkoks, petrolkoks - - - - Ved, treavfall, avlut. - - - - Gass - - - - Bensin, parafin - - - - Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,1 2,3 2,4 2,7 Tungolje, spillolje 0,1 - - - Avfall - - - - Tabell 3.6.4 Energibruk til offentlig tjenesteyting 1991-2001 Privat tjenesteyting (GWh) 1991 1995 2000 2001 Elektrisitet 30,7 33,2 34,8 34,5 Kull, kullkoks, petrolkoks - - - - Ved, treavfall, avlut. - 0,1 0,1 0,1 Gass - 0,3 0,5 0,3 Bensin, parafin 0,1 0,1 0,1 0,1 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,1 5,3 5,3 4,8 Tungolje, spillolje 0,2 - - - Avfall - - - - Tabell 3.6.5 Energibruk til privat tjenesteyting 1991-2001 Husholdninger (GWh) 1991 1995 2000 2001 Elektrisitet 75,0 80,5 84,3 78,4 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,2 0,1 - - Ved, treavfall, avlut. 6,9 6,4 14,0 13,6 Gass - - - 0,1 Bensin, parafin 3,3 3,7 3,3 3,2 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 4,1 2,6 1,7 1,6 Tungolje, spillolje - - - - Avfall - - - - Tabell 3.6.6 Energibruk til husholdning 1991-2001 Sum forbruk (GWh) 1991 1995 2000 2001 Elektrisitet 135,5 145,9 152,8 146,3 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,2 0,1 - - Ved, treavfall, avlut. 6,9 6,5 14,4 13,8 Gass 0,1 0,4 0,6 0,6 Bensin, parafin 3,4 3,8 3,5 3,4 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 15,8 14,2 18,3 15,3 Tungolje, spillolje 2,4-0,3 0,5 Avfall - - - - Totalt energiforbruk 164,2 170,9 189,9 180,0 Elektrisitetsforbrukets andel av totalen 82,5 % 85,3 % 80,5 % 81,3 % Totalt energiforbruk pr innbygger (MWh) 19,7 19,5 20,6 19,2 SIDE 14 AV 45

Tabell 3.6.7 Total energibruk inklusiv elektrisitet 1991-2001 200,0 180,0 Avfall Tungolje, spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut. Kull, kullkoks, petrolkoks Elektrisitet 160,0 140,0 Mengde [GWh] 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0-1991 1995 2000 2001 År Figur 3.7 Total energibruk 1991-2001 fordelt på energikilder (temperaturkorrigert) Figur 3.4 og Tabell 3. viser at elektrisitetsforbruket er den dominerende energikilde i Sortland kommune. To andre nevneverdige energikilder er ved, treavfall og avlut, samt diesel-, gass- og lett fyringsolje. Totalt har samlet energibruk økt med om lag 9,6 % fra 1991-2001. Det årlige elektrisitetsforbruket har i perioden ikke hatt store svingninger. 3.7 Fjernvarme Fjernvarme er transport av varme fra et produksjonssted til en forbruker. Det er ofte varmt vann som benyttes som transportmedium. Det finnes fjernvarmeanlegg i Sortland kommune. Vesterålskraft Produksjon AS har et fjernvarmeanlegg i Sortland kommune. Anlegget ble satt i drift i november 2002. Dette anlegget nytter sjøvarme som media, og etterregulerer med el og olje. Det er dimensjonert for ca 10 GWh. Oversikt over energikilder/installerte effekter: Grunnlast Varmepumpe 1500kW Spisslast Elkjeler 1000kW Spisslast Oljekjeler 2x800kW Samlet installert effekt: 4100kW SIDE 15 AV 45

Årlig leveranse pr. des. 06 8500 MWh, forventet tilknyttet 2007 ca. 1200 MWh. Forventet tilknyttet i 2008 er ca. 1000 MWh Fig 3.8 Varmesentral Sortland 3.8 Utbredelse av vannbåren varme Vannbåren varme er varmeanlegg der varmedistribusjonen skjer via varmt vann. I Sortland er både næringsvirksomhet og husholdninger registrert som brukere av vannbåren varme fra fjernvarmeanlegget. Oversikt over dette er vist i tabell 4.0 og figur 3.9 SIDE 16 AV 45

Røde Kors Ungdomsskole Kystn. Sentret 170 kw Barneskole Idrettshall Rådhus Galleriet Meieriet Hotell Sparebank1 Lamarktunet (syke og aldershjem) Bussterminal Nord Norges Salgslag Blaafjell b.hage Lamarka boligfelt Barneskole Fig 3.9 Fjernvarmenett og kunder Gråe bygg og lilla trasé er planlagt utbygging innen 2010 SIDE 17 AV 45

kwh Effekt (KW) Type Energibehov Hovedveksler Tappevann Sortandshallen 1 000 000 700 100 Sortland u.skole 550 000 400 50 Rådhus 1+2 1 200 000 500 50 Meieriet 150 000 250 50 Røde Kors 250 000 250 100 Lamarktunet 1 100 000 520 100 Granbuska b.hage 50 000 70 40 Eldresenteret 80 000 90 40 Lamarka skole 400 000 350 0 Sortland barneskole 400 000 380 0 Blåbyhallen 500 000 350 75 Nord Norges Salgslag 1 150 000 400 200 Nordtrafikk, bygg 300 000 150 50 Nordtrafikk, snesmelting 80 000 Sparebank 1 200 000 200 50 Kvartal 15 200 000 350 100 Full Rulle Bowling 100 000 150 50 Kjøpesenter kvartal 23 150 000 250 50 Bergård Amundsen 50 000 50 VK-Nett Snesmelt 100 000 Sortland storsenter 200 000 450 Blåfjell Barnehage 60 000 70 40 8 270 000 5 930 1 145 Fig 4.0 Tabell oversikt over forbruk og effekt for fjernvarme i Sortland SIDE 18 AV 45

3.9 Lokal energitilgang Elektrisitetproduksjon Vesterålskraft Produksjon har i dag fire småkraftverk som er tilknyttet distribusjonsnettet. Det er Vangpollen, Djupfjord 1, Djupfjord 2 og Strielv. Midlere årsproduksjon pr. 2006 er 47,5 GWh. Under viser fig. 4.1 et oversiktkart av våre kraftstasjoner. Fig. 4.1 Oversiktsbilde av våre 4 kraftstasjoner med tilhørende vannmagasin Vangpollen kraftstasjon Vangpollen kraftstasjon er Vesterålskraft Produksjons største stasjon har sitt utløp i Bergbukta innerst i Sigerfjorden, se bilde under fig 4.2. SIDE 19 AV 45

Har sitt største magasin i Øvre Vangpollenvatnet. Fallhøyde er 313.5 m. Høyeste regulert vannstand er 447,8 m, laveste er 432,8 m. Fig. 4.2 Vangpollen kraftstasjon Vangpollen var idriftsatt i 1941, ble totalrehabilitert 1989. Kraftstasjonen har en magasinfylling på 13,7 mill/m3, SIDE 20 AV 45

Installert effekt: 3,5 MW Midlere Årsproduksjon: 14 GWh Byggeår: 1941 fullrenovert 1989 Tilknyttet nettnivå: Distribusjonsnettet (22 kv) Eier: Vesterålskraft Produksjon Djupfjord 1 Kraftstasjon Kraftstasjonen ligger i Djupfjorden, har sitt utløp innerst i Djupfjorden. Fig 4.3 Stasjonsbygning Djupfjord 1 Djupfjord 1 ble først idriftsatt i 1952, den har sin magasinfylling fra Øvre Blokkenvatn, Beibarn og Storvatn total magasinfylling er 26 mill/m3 vann. Fallhøyden er 144 m. Høyeste regulerbar vannstand er 152 m, laveste er 133 m. Denne stasjonen er renovert i 2007. Ny generator på 5,4 MW er installert. SIDE 21 AV 45

Installert effekt: 5,4 MW Midlere Årsproduksjon: 23 GWh Byggeår: 1952 Tilknyttet nettnivå: Distribusjonsnettet (22 kv) Eier: Vesterålskraft Produksjon Djupfjord 2 Kraftstasjon Djupfjord 2 ligger ved Storvatnet inne ved Djupfjorden, høyde over havet ca. 150 m, og har sitt utløp i Storvatnet. Fig. 4.4 Stasjonsbygning Djupfjord 2 SIDE 22 AV 45

Djupfjord 2 ble først idriftsatt i 1957, den har sin magasinfylling fra Øvre Blokkenvatn og Beibarn total magasinfylling er 16,4 mill/m3 vann. Fallhøyden er 103 m. Høyeste regulerbar vannstand er 261 m, laveste er 244 m. Installert effekt: 2,7 MW Midlere Årsproduksjon: 9 GWh Byggeår: 1955 1957, opprustet 1992, generator omviklet 2005 Tilknyttet nettnivå: Distribusjonsnettet (22 kv) Eier: Vesterålskraft Produksjon Strielv Kraftstasjon Strielva kraftstasjon ligger i Djupfjorden, er et fjellanlegg og har sitt utløp i Djupfjorden. Fig. 4.5 Maskinsal Strielva SIDE 23 AV 45

Strielva kraftstasjon ble idriftsatt i 1984, den har sin magasinfylling fra Strielvvatnan, total magasinfylling er 1,6 mill/m3 vann. Fallhøyden er 312,5 m. Høyeste regulerbar vannstand er 320,5 m, laveste er 315 m. Installert effekt: 1,7 MW Midlere Årsproduksjon: 5 GWh Byggeår: 1982-84 Tilknyttet nettnivå: Distribusjonsnettet (22 kv) Eier: Vesterålskraft Produksjon 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen I Sortland kommune planlegges tre større boligfelt, hver på ca 60 boenheter. To av disse feltene skal forsynes med fjernvarme. Det er bygget storhall i Sortland kommune i 2006. Effektbehov for hallen er; strøm 600 kva, fjernvarme 500 kw. Det forventes at det har liten innvirkning på elforbruket i kommunen. I og med at det for Sortland kommune ikke er registrert utbyggingsplaner som i større grad kan påvirke energibruken/-sammensetningen i kommunen, er det valgt å gjennomføre en kalkulert fremskrivning av energibruken. Fremtidig utvikling i forbruket kan beregnes på ulike måter. Med en tidsserie kan det være naturlig å fremskrive forbruket som en lineær trend, hvor for eksempel siste 10 år danner grunnlaget for trenden fremover. I mangel av lange tidsserier for forbruk utenom elektrisitet er det imidlertid valgt å beregne forbruk ut fra befolkningsfremskrivningen. SIDE 24 AV 45

Figur 4.6 viser utviklingen i fremtidig forbruk av ulike energikilder i Sortland kommune. For en nærmere detaljering av forbruksdata på de fem hovedgruppene, se vedlegg 2. 200,0 180,0 160,0 140,0 120,0 Mengde [GWh] 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 Avfall Tungolje, spillolje Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut. Kull, kullkoks, petrolkoks Elektrisitet - 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 År Figur 4.6 Fremtidig utvikling i forbruk av ulike energikilder 2002-2014 i Sortland Som det fremgår av figuren vil forbruket, som følge av den svake befolkningsveksten, øke noe fremover. Dette er en utvikling basert på de rammebetingelser vi har pr. i dag. Det foreligger imidlertid nasjonale målsetninger om en reduksjon i energiforbruket. For å bidra til denne målsettingen, er det nødvendig at man også lokalt er bevisst på gjennomføring av enøk og å ta i bruk lokale fornybare energikilder. SIDE 25 AV 45

5 Vurdering av alternative energiløsninger i Sortland 5.1 Bakgrunn for valg av områder Vurdering av alternative løsninger er først og fremst aktuelt i geografiske områder der det forventes en vesentlig vekst i etterspørsel eller forskyvning til andre energibærere. Det vil for eksempel være aktuelt å vurdere alternative energiløsninger i: Områder der det er regulert for ny bebyggelse eller der det er planlagt betydelig bruksendring Områder med betydelig netto tilflytning Områder med forventet endring i næringssammensetningen Områder der det nærmer seg kapasitetsbegrensning for distribusjonsnettet for elektrisitet Områder der en, ut fra kjennskap til dagens energibruk, forventer at det er et potensial for betydelig energieffektivisering 5.2 Utnyttelse av lokale energiressurser Det kan for en kommune være aktuelt å vurdere bruk av lokale energiressurser. Dette gjelder spesielt i områder med betydelig tilgang på biomasse. I områder med tilgang til sjø eller andre gode lavtempererte varmekilder, kan det være aktuelt å vurdere bruk av varmepumper. Dersom det er etablert industri i kommunen, kan det være av interesse å undersøke om det er tilgjengelig spillvarme som kan la seg utnytte til oppvarmingsformål. Dette fordrer at det ikke er lang avstand mellom spillvarmekilden og aktuell bebyggelse. Økt bruk av gass kan være et alternativ til bruk av mineralolje. I områder nær ilandføringsstedene for naturgass kan det være aktuelt å vurdere å ta i bruk denne energibæreren. For kommuner som ligger ved kysten, hvor det avdekkes en mulig mellomstor etterspørsel, kan LNG (Liquified Natural Gas) være interessant. I resten av landet vil det kunne være aktuelt å vurdere propan. 5.3 Kort om aktuelle teknologier Målet er ikke her å utrede alle aktuelle løsninger, men å foreslå alternativer som kan utredes videre. Hensikten er å få frem kunnskap og starte en dialog om løsninger. SIDE 26 AV 45

5.3.1 Fjernvarme Fjernvarme er ikke en energikilde i seg selv, men en måte å transportere energien (varmen) fra varmesentralen til forbruker. Varmetransporten skjer gjennom isolerte rør, og varmen blir for det meste benyttet til oppvarming av bygninger og varmtvann. Fjernvarmeanlegg kan utnytte energi som ellers ville gått tapt, og som blir utvunnet fra avfall, kloakk, overskuddsvarme og overskuddsgass fra industrien. En forutsetning er at forbrukeren har et vannbåret system, slik at varmen kan overføres rundt i bygningen. Se figur 4.7. Figur 4.7 Illustrasjon fjernvarme Fjernvarme er i dag i bruk i Sortland kommune. Når det gjelder de fremtidige utsiktene for fjernvarme i Sortland, planlegges det videre utbygging nord for sentrum. Aktuelle nye energibærere for produksjon av fjernvarme er LNG og bio-energi. 5.3.2 Vannbåren varme Myndighetene ønsker økt bruk av vannbåren varme og har satt som mål at innen 2010 skal vannbåren varme fra fornybare energikilder, varmepumpe og spillvarme økes med 4 TWh på landsbasis. Olje- og energidepartementet har også lagt frem en strategi for utbygging av vannbåren varme [3]. Hensikten er å bli mer fleksibel i forhold til valg av energikilde, samt å redusere bruken av elektrisitet til oppvarming. I Norge øker bruken av vannbåren varme, og i 4.kvartal 2002 var det installert vannbåren varme i over 42 % av de nybygde boligene. Ulempen med vannbåren varme er høye investeringskostnader, og i eksisterende bygningsmasse er det derfor hovedsaklig i større offentlige og private bygg det er mest økonomisk interessant med vannbåren varme. Det kan også være aktuelt i nye bolighus der byggeier er villig til å betale ekstra for energifleksibilitet og komfort. SIDE 27 AV 45

5.3.3 Biobrensel Energien produseres ved forbrenning av biomasse (for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier). Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Denne kan overføres via et nett fra produksjonssted, men kan også selvfølgelig forbrennes på stedet. 5.3.4 Spillvarme En del av energien som industrien bruker, blir sluppet ut i form av oppvarmet vann (kjølevann), damp eller røykgass. Temperaturen på varmen varierer med flere hundre grader. Det er mange måter å utnytte spillvarmen på. Spillvarme med lav temperatur kan blant annet utnyttes ved hjelp av varmepumpe. Spillvarmen kan også utnyttes direkte til intern oppvarming av bedrifter, eller ved distribusjon gjennom et fjernvarmeanlegg ti nærliggende boliger. Kostnadene med å utnytte spillvarme knytter seg stort sett til rørnettet. Det finnes relativt mye spillvarme i Norge, men det er vanskelig å utnytte den. Det er kostbart å transportere varme over lange avstander, og bør helst brukes innenfor en radius av 10 km fra kilden for spillvarme. SIDE 28 AV 45

5.3.5 Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. (Sjøvann er optimalt.) Se illustrasjon av varmepumpe, fig 4.8. Fig 4.8 Varmepumpe Sortland Internt i varmepumpen sirkulerer et kuldemedium. Dette mediet koker i fordamperen ved lav temperatur. Under kokingen opptas varme fra omgivelsene som derved nedkjøles. Mediet ledes gjennom en kompressor slik at trykket og derved også kokepunktet øker. I møte med vannet fra sentralvarmeanlegget i huset, kondenserer så kuldemediet og avgir da all den varmen det opptok under fordampingen og som det fikk tilført fra kompressoren. Trykket i det flytende kuldemediet reduseres så over en strupeventil før mediet igjen koker i fordamperen. I Sortland kommune har et titalls eneboliger installert varmepumpe med jordvarme. Det er montert rundt 100 enheter med luft til luft. SIDE 29 AV 45

5.3.6 Solenergi Varmen fra sola kan utnyttes både aktivt og passivt. Passiv utnytting av solvarme har vært vanlig så lenge menneske har bygd hus, hvor lys og varme fra solen har påvirket husenes beliggenhet. Et aktivt solvarmeanlegg består av en solfanger, et varmelager og et varmefordelingssystem. Stråler blir absorbert i solfangeren og transportert som varme til område som skal varmes opp. Strålingen skjer ofte til tider når det ikke er behov for varme, og det er ofte nødvendig med et varmelager. Det er bare få slike anlegg i bruk i dag. Solceller omdanner sollys direkte til elektrisk energi. Kostnadene er foreløpig så høye at det normalt ikke vil være lønnsomt å bruke solceller i vanlig energiforsyning. Det forventes at bruk av solenergi i liten grad vil være utbredt i Sortland kommune i årene fremover. 5.3.7 Vindkraft Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på steder med mye vind som gir stabil energiproduksjon, Og hvor det ligger til rette for å koble seg til annen elektrisitetsoverføring. Fordeler: o Fornybar energikilde. o Mulighet å produsere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Norge. Teoretisk verdi er 76 TWh, mens myndighetenes mål innen 2010 er 3 TWh. Ulemper: o Gir et inngrep i landskapet - estetisk innvirkning. o Høyere produksjonskostnad enn vannkraft i dag, men økning i prisene i et knapt marked og høyere avgifter kan endre på dette. Vind er en energikilde som hovedsakelig brukes til å produsere elektrisitet og bør plasseres på steder hvor det er stabile vindforhold, og kostnadene for tilknytning til overføringsnettet ikke er for store. Vesterålskraft produksjon har en vindmølle i Hovden i Bø, se fig 4.9 SIDE 30 AV 45

Fig. 4.9 Vindmølle Hovden Det er utredningsplaner for bruk av vindkraft på Ånstadblåheia i Sortland kommune, kartlegging av vindmålinger pågår. Størrelsen på vindparken som er forhåndsmeldt er 30 MVA ( 8 møller), det må bygges 1 km linjetrase`66 kv med tilhørende utstyr for vindparken. Vesterålskraft Vind AS har forhåndsmeldt vindkraftanlegg på Ånstadblåheia i Sortland kommune, Ånstadblåheia Vindpark. ( Dokumentet er tilgjengelig på www.nve.no ) SIDE 31 AV 45

Tiltakshaver vurderer en turbinstørrelse mellom 2,5 og 4,5 MW en samlet installert ytelse på mellom 35 og 50 MW. Se fig 5.0 som viser Ånstadblåheia Vindpark. Fig. 5.0 Planområde for tiltenkt Ånstadblåheia Vindpark er markert med rødt 5.3.8 Småkraftverk Ressurskartlegging småkraftverk NVE har utviklet en ny metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og 10 000 kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnader for de ulike anleggsdeler. Ressursoversikten angir mulighetene for småkraftverk i hvert fylke i landet, og for hver kommune i fylkene. Samlet potensial for småkraft i Nordland fylke er beregnet til 5281 GWh. Oversikt over potensialet i Sortland kommune er vist i fig 5.1: NORDLAND Samlet Plan 1000-9999 kw 50-999 kw under 3 kr 1000-9999 kw under 3 kr 50-999 kw mellom 3-5 kr 1000-9999 kw mellom 3-5 k SUM potensial KOMM_NR NAVN Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH 1870 Sortland 0 0,0 0,0 10 5,8 23,9 0 0,0 0,0 23 5,9 24,3 0 0,0 0,0 33 11,8 48,2 Fig. 5.1 Tabell oversikt over potensialet for småkraft i Sortland kommune SIDE 32 AV 45

5.3.9 Tiltak for å effektivisere og redusere energiforbruket Innefor de fleste sektorer er det store muligheter for energieffektivisering, og de økte prisene på energi de siste årene har medført større interesse for slike tiltak. Enkle tiltak knyttet til driftsrutiner og adferdsendring vil ofte kunne gi store besparelser. Det er ofte lønnsomhet også i ombygginger og investeringer i energibesparende utstyr. Ved nybygging er det spesielt viktig å ta hensyn til løsninger som gir redusert energibruk og økt fleksibilitet. De mest aktuelle tiltakene er: Økt isolering (etterisolering) Styring av varme og ventilasjon Gjenvinning av varme fra prosesser, avløp og ventilasjon Styring og regulering av motorer og lys. For eksisterende boliger er følgende enkle tiltak mest vanlige: Redusert innetemperatur Redusert temperatur på varmtvann Montere sparedusj Montere tettelister Skifte til lavenergipærer Slå av unødvendig lys Stenge rom som ikke benyttes Nattsenking av innetemperaturen Fotocelle/bevegelsessensorer på utelys. Av større tiltak er det etterisolering, vindusutskiftning, installasjon av varmepumper, pelletskaminer, nye vedovner, varmegjengvinning på ventilasjon samt skifte/oppgradere varmesystem som er mest aktuelle. SIDE 33 AV 45

6 Ordliste A Alminnelig forsyning Alminnelig husholdning Last utenom større industri. Husholdninger utenom fritidsboliger. Anleggsbidrag Engangsbeløp som kunden betaler ved etablering av nettanlegg. Brukes i tilfeller der kostnaden skal dekkes helt eller delvis av den Enkelte kunde. Anleggskonsesjon Tillatelse til bygging og drift av høyspenningsanlegg. Avbruddskostnad En næringskundes kostnader som følge av avbrudd i elektrisk forsyning. Avfallsforbrenningsanlegg Anlegg for forbrenning av avfall der varmeenergien kan utnyttes, enten direkte til oppvarming, til elektrisitetsproduksjon via B Biobrensel dampturbin, eller begge deler. Brensel av organisk materiale, unntatt fossile brensler. Eksempler på biobrensel er ved, flis, pellets, briketter og gress. Brukstid Årsforbruk eller årsproduksjon av energi dividert med effektens maksimalverdi for året. Gir et uttrykk for hvor jevnt forbruket eller D Distribusjonsnett produksjonen har vært. Nett som fordeler energien til sluttbrukere. Det skilles mellom høyspent distribusjonsnett (1 22 kv) og lavspent distribusjonsnett (vanligvis 230 V eller 400 V). Distribusjonssystem Teknisk system for fordeling av energi (f.eks. distribusjonsnett for SIDE 34 AV 45

E Effekt elektrisitet, eller fjernvarmeanlegg). Energi pr. tidsenhet. Energiproduksjon eller -forbruk varierer med tiden. Effekten er dermed uttrykk for energiens øyeblikksverdi. Effektledd Den delen av nettleien som avhenger av kundens effektforbruk. Brukes normalt bare for visse kundegrupper. Elektrisitet Energi i form av elektrisk strøm (ladninger pr. tidsenhet). Elektrokjele Kjele for elektrisk oppvarming av vann. Vanligvis kombinert med andre brensler som for eksempel olje. Energi Varme, eller evne til å utføre mekanisk arbeid. Energibærer Transporterbart brensel, eller medium for transport / lagring av energi (f.eks. olje, gass, elektrisitet, fjernvarme). Energikilde Naturlig forekommende energiform som omsettes til utnyttbar energi (vanligvis til varme, elektrisitet eller mekanisk energi). Energiledd Den delen av nettleien som avhenger av kundens energiforbruk. Energiloven Lov av 1990 som bestemmer rammene for energiproduksjon (markedsregulering) og nettvirksomhet (inntektsrammeregulering) i Norge. Energipris Prisen kunden betaler for sitt energiforbruk. Elektrisk energi omsettes i markedet til en pris som varierer på kort tidsskala ( spotpris), men de fleste sluttbrukere betaler en gjennomsnittspris over et visst tidsrom, eller en forventet gjennomsnittspris noen år fremover i tid (fastavtale). Prisen på elektrisk energi vil være styrende for energipris generelt. SIDE 35 AV 45

Energiselskap Selskap som produserer og/eller overfører/distribuerer energi. Energiutredning Prosess/dokument som beskriver nåtilstand og forventet utvikling for produksjon, overføring og forbruk av energi i et område, og der aktuelle energikilder og energibærere vurderes. ENØK F Energiøkonomisering. Omfatter teknologi, tiltak og føringer for Reduksjon av energiforbruk. Fastavtale En avtale som inngås mellom energiselskap og kunde om fast energipris for et gitt tidsrom. Fastledd Den delen av nettleien som er uavhengig av kundens energi- og effektforbruk. Fastleddet tilsvarer de nettkostnadene som ikke avhenger av nettbelastningen, men som påløper uansett så lenge anlegget er operativt. Fjernvarme Varmeenergi som overføres fra produksjonssted til sluttbruker vha. et distribusjonssystem (typisk: rør i bakken). Fjernvarmekonsesjon Konsesjon som gir et selskap rett til å bygge fjernvarmeanlegg og overføre fjernvarme innenfor et gitt område. Flaskehals Kapasitetsbegrensninger i et elektrisk nett som hindrer overføring av tilgjengelig energi. Forbruksgruppe En kategori av energibrukere, f.eks. industri, jordbruk eller husholdninger. Fordelingsnett Det samme som distribusjonsnett. Fordelingstransformator Transformator som omsetter elektrisk spenning fra høyspent (vanligvis 11kV eller 22 kv) til lavspent (vanligvis 230 V eller 400 V). SIDE 36 AV 45

Forsyningsplikt Nettselskapene har i utgangspunktet plikt til å gi nett-tilknytning til alle som ønsker det, men de kan kreve anleggsbidrag der de finner det nødvendig av kostnadshensyn. Forsyningssikkerhet Beskriver i hvilken grad energiforsyningen er sikret mot bortfall, enten pga. avbrudd (leveringspålitelighet) eller mangel på tilgjengelig energi. Fossile brensler Olje, kull og gass som har blitt til ved at organisk materiale fra flere millioner år tilbake er omdannet under høyt trykk i sedimentære bergarter. Fritidsboliger Hus der det ikke bor fastboende, f.eks. hytter og sommerhus. G Gasskraft Elektrisk energi produsert ved forbrenning av gass. Grønne sertifikater Bevis utstedt av staten (pr. MWh) på at energi er produsert fra fornybare energikilder. Disse omsettes på «børs», parallelt med energiomsetningen. Ved å stille krav til hvor mye av den omsatte energien som skal være knyttet til slike sertifikater, kan man fremme H ny energiproduksjon basert på fornybare energikilder. Hovednett Det samme som sentralnett. Husholdningskunder Energikunder i form av boliger, inkl. fritidsboliger. Høyspent I Spenninger over 1000 Volt (vekselstrøm). SIDE 37 AV 45

Infrastruktur Systemer for distribusjon, transport og kommunikasjon i samfunnet, og som er felles for flere næringsaktører, kunder, etc. innenfor et område. Eks: veinett, jernbane, fly, telefon, elektrisitetsnett, internett, fjernvarmenett, etc. Inntektsramme Det totale beløpet et nettselskap har lov å ta inn som nettleie fra sine kunder. Rammen beregnes av myndighetene på bakgrunn av nettets J Jordvarme K Kabelnett utstrekning og alder, geografi, avbruddsforhold, mm. Varmeenergi som finnes i jorda. Elektrisitetsnett bestående av kabler i jorda. KILE Beløp som inntektsrammen til et nettselskap justeres med årlig, bestemt av ikke-levert energi pga. avbrudd i forsyningen. Kjelkraft Elektrisk energi som kan frigjøres ved at elektrokjel også kan fyres med brensler som energikilde. Konsesjonsområde Geografisk område der et energiselskap er gitt tillatelse til å bygge og drive infrastruktur for levering av energi. Kraftkrevende industri Industri basert på prosesser som krever store mengder elektrisk energi, f.eks. elektrolyse (aluminiumproduksjon) og smelteverk. Kullkraft L Lavspent Elektrisk energi produsert ved forbrenning av kull. Spenninger fra 1000 V og nedover. Leveringsfritak Et nettselskap med områdekonsesjon har plikt til å tilknytte alle som ønsker det til elektrisitetsnettet. Dersom nettselskapet har gode SIDE 38 AV 45

grunner til å ikke opprettholde forsyningen, kan det imidlertid søkes om fritak fra leveringsplikten. Slike grunner er som oftest at fortsatt forsyning blir uforholdsmessig dyrt i forhold til nytten, f.eks. dersom det kreves betydelige nye investeringer i en nettdel der det ikke er fastboende kunder. Leveringskvalitet Den elektriske forsyningens spenningskvalitet og leverings- pålitelighet. Leveringspålitelighet Et uttrykk for hyppighet og varighet av avbrudd i forsyningen. LNG «Liquid Natural Gas», dvs. flytende naturgass. Gassen gjøres flytende ved at den nedkjøles til -162 grader Celsius. Dette forenkler transport og håndtering av gassen, som så gjøres om til gassform igjen i et lavtrykkssystem før den skal forbrukes. Lokal energiutredning Utredning av energisystemet i en kommune, inkludert produksjon, distribusjon og forbruk av energi (varme og elektrisitet). Lokalt nett Nett med spenning fra 22 kv og nedover, og som fordeler elektrisk kraft frem tilkunder. Også kalt distribusjonsnett eller fordelingsnett. Luftnett Elektrisitetsnett opphengt i master. M Mikrokraftverk Kraftverk med installert effekt mellom 0 og 100 kw. Minikraftverk N Nettariffer Kraftverk med installert effekt mellom 100 og 1000 kw. Nettleie-satser pr. kundegruppe. SIDE 39 AV 45

Nettleie Beløp som belastes kunden for bruk av elektrisitetsnettet. Nettselskap Selskap som eier og drifter elektrisitetsnett. NVE Norges vassdrags- og energidirektorat (offentlig forvaltning). Næringslast Energiuttak hos bedrifter. Nærvarme O Offentlig tjenesteyting Varmesystem for et avgrenset område, der energiproduksjonen foregår lokalt. Tjenesteyting i statlig og kommunal regi. Oljefyring Varmeproduksjon med olje som brensel. Områdekonsesjon P Plan- og bygningsloven Primærnæring Tillatelse for bygging og drift av energisystem innenfor et gitt geografisk område. Lov som regulerer kommunenes planlegging og bruk av områder. Jordbruk, skogbruk og fiske. Privat tjenesteyting R Regionalnett Privat virksomhet utenom industri (Varehandel er her tatt med i statistikken). Nett som knytter sammen distribusjonsnett og sentralnett (Vanligvis 66- og 132 kv). Reserveforsyning S Sentralnett Mulighet for energiforsyning fra to eller flere sider. Landsdekkende nett som transporter elektrisk energi over større områder (transporterer også energi over landegrensene). SIDE 40 AV 45