Eksempler på fråværsføring OVERSIKT OVER EKSEMPLENE: Eksempel 1 Sluttet i statistikkperioden Eksempel 2 Eksempel 3 Eksempel 4 Eksempel 5 Eksempel 6 Eksempel 7 Eksempel 8 Eksempel 9 Eksempel 10 Eksempel 11 Eksempel 12 Eksempel 13 Eksempel 14 Timelønnet Sykefravær på over ett år Fraværsperioden inkluderer hellig- og høytidsdag, deltidsansatt som arbeider to dager i uka, sentraladm. Fraværsperioden inkluderer hellig- og høytidsdag, deltidsansatt, turnus Sykefraværet strekker seg over flere kvartaler, deltidsansatt, teknisk etat Sykefravær utover statistikkperioden, delvis sykemeldt, førskolelærer Permisjon med 80 pst. lønn, permisjonen begynte i forrige registreringsperiode, adopsjon Lærer må forlate arbeidsplassen før arbeidstids slutt Sekretær må forlate arbeidsplassen før arbeidstids slutt Barns sykdom, endring av dellønnsprosent Flyttepermisjon både med og uten lønn Sykdom under ferie som skal registreres Sykdom under ferie som ikke skal registreres Eksempel 1: Arne ble tilsatt som ingeniør i heltidsstilling 01.09.99 og sluttet 01.05.14. Arne skal ikke være med i statistikken, fordi han ikke oppfyller kravet om være ansatt både 1.4.14 og 31.03.15. Eksempel 2: Siv er timelønnet (tilsettingsforhold T) og har arbeidet i kommunen siden 01.01.2002. Hun er registrert sykemeldt fra 27.06.14 til 01.02.15.
Siv skal være med i statistikken fordi hun har et av tilsettingsforholdene som skal inkluderes, har vært ansatt i hele perioden og det blir registrert fravær om hun er borte. Eksempel 3: Are arbeider i sentraladministrasjonen i kommunen. Sykefraværet hans startet for over ett år siden. Are skal tas helt ut av statistikken. Han skal altså ikke telle med i antall ansatte og antall kvartalsverk, og fraværet hans skal ikke registreres. Når sykefravær eller permisjon har vært i mer enn henholdsvis 12 og 16 måneder skal arbeidstaker tas helt ut av statistikken. Eksempel 4: Gro arbeider to dager i uka, mandag og torsdag. Hun har derfor en dellønnsprosent på 40. Hun arbeider som kontorassistent i sentraladministrasjonen i kommunen. Hun var syk fra og med mandag 16. mai til og med mandag 23. mai. Fraværet er legemeldt. Gros fravær for skal føres slik: antall kvartalsverk = 0,40 antall dagsverk = 6*0, 40 = 2,4 Fraværstype=03 (Sykefravær uten egenmelding med varighet fra 4 til 10 Fraværsdager finner man ved å telle kalenderdager og trekke fra lørdager og søndager. Gros fravær utgjorde 6 fraværsdager. Som nevnt i veiledningen i Del 1 skal bare lørdager og søndager regnes som fridager. Andre hellig- og høytidsdager regnes altså ikke som fridager i fraværsstatistikken. Legg også merke til at den som fører fraværsstatistikken ikke trenger å vite hvilke dager i uka Gro arbeider. Som nevnt i veiledningen i Del 2 er det nok å vite når fraværet slutter og begynner og dellønnsprosenten. Eksempel 5: Ida arbeider turnus og har en dellønnsprosent på 40. Hun var syk fra og med mandag 16. mai til og med mandag 23. mai. Idas fravær skal føres slik: antall kvartalsverk = 0,40 antall dagsverk = 6*0, 40 = 2,4 Fraværstype=03 (Sykefravær uten egenmelding med varighet fra 4 til 10
Legg merke til at antall tapte dagsverk beregnes på samme måte som i eksempel 4. Som nevnt i Del 1 i veiledningen trenger ikke den som fører fraværsstatistikk ha kjennskap til den enkelte arbeidstakers turnusplan. Også for turnusarbeidere finner man antall fraværsdager ved å telle kalenderdager og trekke fra lørdager og søndager i fraværsperioden. Eksempel 6: Per arbeider i teknisk etat i kommunen. Han har dellønnsprosent lik 60 og var (legemeldt) sykemeldt fra og med 21.12 til og med 03.07 året etter. Fraværet dekket 7 ukedager det første året, og 3 dager i av det andre året. Pers fravær skal føres slik: Fraværstype=05 (Sykefravær med varighet på over 40 Antall tapte dagsverk 7 * 0,60 = 4,2 65 * 0,60 = 39,0 1. kvartal 65 * 0,60 = 39,0 3 * 0,60 = 1,8 Pers fravær skal føres på sykefravær av mer enn 40 dagers varighet. Legg merke til at det kun registreres ett fraværstilfelle, og at dette ligger i det kvartalet som fraværet startet i, mens tapte dagsverk fordeles på de kvartaler hvor de tapes. Legg også merke til at både 1. og 2. kvartal er regnet som 65 fraværsdager. Dette skyldes den generelle regel (som er nevnt i Del 1 i veiledningen) om at et kvartal skal regnes som 65 fraværsdager dersom fraværet har dekket hele kvartalet. Eksempel 7: Eva arbeider som førskolelærer og er heltidsansatt (dellønnsprosent lik 100). Hun var delvis sykemeldt med sykeprosent lik 30 fra og med 26.03 til og med 17.04. Rapporteringsperioden er i dette eksempelet 2 til 1 kvartal, slik at fraværet strekker seg utover perioden. Fraværet var legemeldt. Evas fravær skal føres slik: antall dagsverk = 4*1,00*0,3 = 1,2 Fraværstype=04 (Sykefravær uten egenmelding med varighet fra 11 til 40 1. kvartal 1. kvartal Antall tilfeller og antall tapte dagsverk skal føres på 1. kvartal. Fraværstypen er 04
sykefravær av 11-40 fraværsdagers varighet, selv om den delen av fraværet som faller i den aktuelle statistikkperioden er mindre enn 11 fraværsdager. Det avgjørende er den samlede lengden av sykefraværet. Eksempel 8: Lise er heltidsansatt og arbeider som lektor. Hun hadde permisjon med 80 pst. lønn fra og med 27.09 til og med 4.10 på grunn av adopsjon. Perioden dekket 4 ukedager i. I dette eksempelet er rapporteringsperioden 4.-. Lises fravær skal føres slik: antall dagsverk = 4*1,00*0,8 = 3,2 Fraværstype=09 Tapte dagsverk føres på, som permisjon med lønn. Legg merke til at Lises fravær ikke skal registreres som fraværstilfelle i inneværende statistikkperiode. Fraværet hennes startet nemlig i forrige statistikkperiode. Legg også merke til at bare 80 pst. av de tapte dagsverk føres opp fordi Lise hadde permisjon med 80 pst. lønn. Se også eksempel 7. Eksempel 9: Ole er lærer i ungdomsskolen. Han ble syk tirsdag 14.05 etter å ha undervist i 1 undervisningstime og forlot arbeidsplassen. Han skulle hatt tre undervisningstimer den dagen. Ole arbeidet normalt neste arbeidsdag. Dette fraværet skal overhodet ikke registreres fordi Ole var borte mindre enn halvparten av den tiden han skulle ha vært på arbeid 14.05. Eksempel 10: Grete er sekretær i sentraladministrasjonen i kommunen. Hun har dellønnsprosent lik 80. Tirsdag 12. februar måtte hun forlate arbeidsplassen kl. 11.00 på grunn av sykdom. Hennes arbeidstid på tirsdager er fra kl. 08.00 til kl. 13.00. Grete arbeidet normalt neste arbeidsdag. Dette fraværet skal registreres fordi hun var borte mer enn halvparten av tiden hun skulle ha vært på arbeid 12.02. Eksempel 11: Olaf arbeider i sentraladministrasjonen i kommunen og hadde dellønnsprosent lik 50 fra 01.01 et år til 01.02 året etter. Han har siden hatt dellønnsprosent lik 75. I dette eksempelet avsluttes rapporteringsperioden 31.03. Han var fraværende med lønnet permisjon 14.12 på grunn av sykt barn. Olafs fravær skal føres slik: antall kvartalsverk = 0,75
antall dagsverk = 1 * 0,75 = 0,75 Fraværstype=06 Dellønnsprosenten ved utløpet av rapporteringsperioden skal alltid benyttes, selv om dellønnsprosenten var en annen da fraværet forekom. Eksempel 12: Siri er heltidsansatt og arbeider som konsulent i sentraladministrasjonen. Hun var fraværende 15. og 16. august på grunn av flytting, den første dagen med lønnet permisjon og den andre dagen med permisjon uten lønn. Siris fravær 15. august skal føres slik: antall dagsverk = 1 * 1,00 = 1,0 Fraværstype=10 Siris fravær 16. august skal føres slik: antall dagsverk = 1 * 1,00 = 1,0 Fraværstype=11 Eksempel 13: Rolf er heltidsansatt og arbeider som lærer i grunnskolen. Han var syk fra og med 04.07 til og med 19.07. Rolfs fravær skal føres slik: antall dagsverk = 12*1,00 = 12,0 Lærere som er syk minst en virkedag i ferien har krav på erstatningsferie. Rolf har derfor krav på ferie senere. Fraværet skal derfor registreres. Eksempel 14: Ola er heltidsansatt og arbeider turnus. Han hadde ferie fra og med 27.06 til og med 29.07. Han var syk fra og med 9. juli til og med 11. juli. Olas fravær skal ikke registreres. En arbeidstaker som har vært syk mindre enn 6 virkedager i sin ferie har ikke krav på ferie senere.