Studieplan Helsesøsterutdanning Vedtatt av Styremøte, 28.08.2012
INNHOLD 1 INNLEDNING 3 1.1 Samfunnsutfordringer 3 1.2 Verdiforankring 4 1.3 Studieplanen ved Høyskolen Diakonova 4 1.4 Studiets overordnete mål 4 1.5 Relevant kompetanse og forventet læringsutbytte 5 2 HØYSKOLEN DIAKONOVA 6 2.1 Omfang og organisering av studiet 6 2.2 Pedagogiske metoder 7 2.3 Bruk av IKT 7 2.4 Praksisstudier 8 2.4.1 Mål for praksisstudier 8 2.4.2 Rammer 8 2.4.3 Kriterier for vurdering praksisstudier 9 2.4.4 Innfrielse av kriterier for bestått praksisstudie 9 2.4.5 Bruk av lærerveileder 10 2.4.6 Praksissted og praksisveileder 10 2.5 Regler ved fravær 10 2.5.1 Fravær fra teoriundervisning 10 2.5.2 Fravær fra praksisstudiet 10 2.5.3 Fravær fra eksamen 11 2.5.4 Vurderingsform 11 2.6 Utdanningsplan 11 3 STUDIETS MODULER 14 3.1 Modul 1 Faglig grunnlag for sykepleie i kommunehelsetjenesten 14 3.2 Modul 2 Fordypning i helsesøstertjenesten 19 3.3 Modul 3 Praksisstudier 23 3.4 Modul 4 Vitenskapsteori og forskningsmetode 28 4 VEDLEGG TIL STUDIEPLANEN 32 2
1 INNLEDNING Diakonova er en frittstående, selveiet stiftelse innen Den norske kirke. Høyskolen Diakonova tilbyr bachelorgradsstudium i sykepleie, videreutdanninger i sykepleie til pasienter med kreft og nyresykdom, videreutdanning til hygienesykepleier og helsesøsterutdanning, studium i kristen sjelesorg, årsstudium i diakoni og mastergradsstudium i diakoni i samarbeid med Det Teologiske Menighetsfakultetet. Høyskolen har også kurs og etterutdanningsvirksomhet. 1.1 Samfunnsutfordringer Nye utviklingstrekk i samfunnet gir helseutfordringer som krever nye strategier. Barn og ungdom er en sentral målgruppe for folkehelsearbeidet fordi mye av grunnlaget for senere helse, og helsevaner legges tidlig i livsløpet. Usunt kosthold og fysisk inaktivitet kan forklare mye av forekomsten av blant annet overvekt, hjerte- og karsykdom, diabetes og kreft. På disse punktene vil det være spesielt viktig med en offensiv satsing overfor barn og unge. Den samme gruppen vil være i fokus innen et annet utpekt satsingsområde, psykisk helse. Psykososiale problemer som vold og mobbing er økende. Det handler om å satse på styrking av psykisk helse, gjennom å legge til rette for opplevelse av mestring, god selvfølelse, menneskeverd, trygghet og respekt. På disse sentrale satsingsfeltene vil kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten ha en viktig rolle (Veileder til forskrift av 3. april 2003 nr 450). Nye sykdomspanoramaer og økt globalisering stiller krav til medisinsk beredskap i smittevern og immunisering. Ulikheter, økonomisk, sosialt og kulturelt, vil gi konsekvenser for barns helse- oppvekstmiljø. Forandringer i sykdomspanorama, demografi og kulturelle og strukturelle forandringer i samfunnet vil skape et presserende behov for omstilling og nytenkning. St.meld nr. 25 (2005-2006) beskriver utfordringer knyttet til personellsituasjonen og kompetanse som dagens helse- og omsorgstjenester står overfor. I St.meld nr. 47 (2008-2009) understrekes det framtidige behovet for samhandling mellom nivåene i helsevesenet og dermed kommunenes nye framtidige rolle med økt vekt på BEONprinsippet (beste effektive omsorgsnivå) og forebyggende arbeid i et livsløpsperspektiv. Det er et ønske om å styrke det forbyggende arbeidet og å gi folkehelsearbeidet et løft, da det påpekes at forebyggende tiltak har vært nedprioritert i forhold til kurative oppgaver. Forskning for å utvikle effektive forebyggende og helsefremmende tiltak vil bli viktigere enn noensinne. 3
1.2 Verdiforankring Diakonovas fire kjerneverdier er helhetlig menneskesyn, menneskets iboende verdighet, barmhjertighet og solidaritet. Høyskolen ønsker gjennom de ulike studietilbud å stimulere studentene til en økt verdibevissthet slik at det å forholde seg til hele menneske med barmhjertighet og solidaritet og verne om menneskets verdighet, utgjør en naturlig del av yrkeskompetansen. Norge er blitt et multikulturelt samfunn. Dette utfordrer helsetjenesten fordi nye befolkningsgrupper bringer med seg nye helseutfordringer, og i kritiske faser i menneskers liv er det viktig at ansatte i helsevesenet har høy kompetanse i forhold til spørsmål som berører kultur og verdier. Her vil den diakonale kompetanse være et særlig viktig bidrag. Studentene blir gjennom studiet ved Diakonova utfordret til refleksjon omkring spørsmål vedrørende samfunnets og den enkeltes verdier. 1.3 Studieplanen ved Høyskolen Diakonova Studieplanen beskriver bakgrunn og innhold for helsesøsterutdanningen. Studiet gir 60 studiepoeng og gjennomføres som et deltidsstudium over to år. Studiet bygger på bachelorgradsstudium i sykepleie. Rammeplan for helsesøsterutdanningen har krav om minimum 1 års klinisk praksis etter gjennomført bachelorgradsstudium. For mer informasjon se Studentreglementet 4. 1.4 Studiets overordnede mål Målet med helsesøsterutdanningen er å videreutdanne sykepleiere til forebyggende og helsefremmende arbeid blant barn, unge og deres familier og nærmiljø. Etter endt utdanning skal de uteksaminerte studentene være kvalifisert for helsesøsterarbeid i en kommune / by / bydel. Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskap for å ivareta og utvikle helsesøstertjenestens praktiske og teoretiske fundament i tråd med landets helse- og sosialpolitiske intensjoner og brukernes behov. Studentene skal utvikle evne til kritisk refleksjon over samfunnsutviklingen og dets konsekvenser. Studiet skal utdanne helsesøstre med evne til helhetstenkning, faglig nyskapning, endringsvilje- og dyktighet ved å vektlegge ressurs- og løsningsorientert tilnærming. Sykepleiefaglige forståelses- og kunnskapsformer vektlegges. 4
1.5 Relevant kompetanse og forventet læringsutbytte Helsesøsterutdanningen er regulert gjennom Lov om Universiteter og Høyskoler av 1. april 2005 og følger bestemmelser gitt i Rammeplan og forskrift for helsesøsterutdanning, fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Studieplanen følger nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt 20. mars 2009. Ut fra Rammeplanen skal helsesøster etter endt utdanning kunne: Kunnskap Kvalitetssikre og utvikle helsesøstertjenesten. Vurdere, og påvirke ulike faktorer som virker inn på befolkningens helse. Ferdigheter Planlegge, administrere og utvikle helsesøstertjenesten i overensstemmelse med lover, forskrifter og rammebetingelser og lokale forhold. Utøve helsesøstertjeneste ut fra en forståelse av at det er ulike perspektiv på helse. Utøve helsesøstertjenesten med utgangspunkt i befolkningens behov og i samarbeid med befolkningen. Generell kompetanse Delta aktivt i og påvirke kommunens helseplanlegging, dokumentere skriftlig og formidle kunnskap om helseforhold til lokale beslutningsmyndigheter og andre etater. Initiere og delta i et forpliktende tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid. 5
2 HØYSKOLEN DIAKONOVA 2.1 Omfang og organisering av studiet Studiet har samlet normert studietid på i alt 40 uker. Praksisstudier utgjør 25 % av studietiden, dvs. til sammen 10 uker. Det forventes gjennomført 15 studiepoeng pr. modul fordelt på teori og praksisstudier. Forventet arbeidsmengde for studiet totalt er 1600 timer. Høyskolen er i henhold til lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 ansvarlig for at undervisningen ivaretas av undervisningspersonale med formell og reell kompetanse innen de aktuelle fagområdene. Undervisningen vil være basert på det fremste innen forskning og erfaringskunnskap på det aktuelle fagfeltet. Praksisveiledning vil bli gitt av kvalifiserte spesialsykepleiere med oppdatert kunnskap på det aktuelle felt, og med veiledningserfaring. Modul 1 Faglig grunnlag for sykepleie i kommunehelsetjenesten (15 sp.) Kurs 1: Grunnlagsforståelse og rammer for sykepleie i kommunehelsetjenesten (4 sp.) Kurs 2: Public health nursing course (Kurs i folkehelse på engelsk) (5 sp.) Kurs 3: Kunnskaps- og verdibasert praksis i kommunehelsetjenesten (4 sp.) Individuell skriftlig oppgave (2 sp.) Modul 2 Fordypning i helsesøstertjenesten (15 sp.) Kurs 1: Helsestasjons- og skolehelsetjenesten (5 sp.) Kurs 2: Metoder i helsefremmende og forebyggende arbeid (5 sp.) Prosjektskisse (5 sp.) Modul 3 Praksisstudier (15 sp.) Kurs 1: Praksisstudie 1 uke (1,5 sp.) Kurs 2: Praksisstudie 3 uker (4,5 sp.) Kurs 3: Praksisstudie 6 uker (9 sp.) Modul 4 Vitenskapsteori og forskningsmetode (15 sp.) Kurs 1: Vitenskapsteori, etikk og filosofi (5 sp.) Kurs 2: Forskningsmetode (5 sp.) Fordypningsoppgave (5 sp.) 6
2.2 Pedagogiske metoder Undervisning Aktuelle metoder i undervisningen er studentframlegg, prosjektarbeid, forelesninger, dialog i klasse, rollespill og praktiske øvelser. Forelesningene er ressursforelesninger som skal gi utdyping i sentrale temaer. Veiledning For å styrke studentens læring, utvikling og vekst, vil det bli gitt generell studieveiledning knyttet til studiekrav. Det gis også veiledning på fordypningsoppgaven i form av artikkel. For mer informasjon se Studentreglementet 10 og 11. Gruppearbeid Studenten skal delta aktivt i obligatoriske studiegrupper. I studiegruppene vil studenten arbeide med kommunikasjon og samhandling, pedagogiske metoder, problemløsning, ledelse, kvalitet, saksbehandling og vurdering. Hensikten med gruppene er å utvikle verdier, holdninger, kunnskap og ferdigheter som er relevant for helsesøsterpraksis. Selvstudium Det forutsettes at studenten arbeider selvstendig med å tilegne seg kunnskap. Arbeid med studiekrav utgjør en sentral del av selvstudiet. Studiekravene leveres på It s learning. Det gjelder både individuelle og gruppebaserte studiekrav, innenfor teoretiske studier og praksisstudiet. For mer informasjon se Studentreglementet 10.2. 2.3 Bruk av IKT Studenter ved Høyskolen Diakonova er knyttet til It s learning. Studentene har tilgang på et eget hjemmeområde, som skal brukes til lagring av filer, oppgaver, etc. Som E- læringsplattform brukes It s learning. For å kunne nyttiggjøre seg It s learning, må studentene disponere PC med internett-tilgang. De pedagogiske metodene i studiet vil innebære bruk av informasjonsteknologi. Det er viktig at studentene aktivt bruker internett/e-post i forhold til litteratursøking og som et hjelpemiddel til å holde kontakt med hverandre gjennom studieukene. Det legges opp til diskusjonsgrupper på nettet. Søking etter litteratur i databaser og kritisk vurdering av denne, samt å finne og bruke pålitelig informasjon vektlegges. Andre læringsformer vil bli vurdert underveis ut i fra hva som er faglig mulig og hensiktsmessig. Det er et mål å tilrettelegge for så optimale læresituasjoner som mulig og samtidig være fleksibel med hensyn til tid og sted for læringen. 7
2.4 Praksisstudier Hensikten med praksisstudiet er at studenten utvikler nødvendig handlingskompetanse. Praksisstudiet skal gi kunnskap om og innsikt i metodene i helsesøsterfaget og gi grunnlag for å utøve en forsvarlig helsesøstervirksomhet. Studenten skal planlegge praksisstudiet i samråd med praksisveileder og skrive individuelle læringsmål ut fra forventet læringsutbytte for utdanningen, studiekrav og egne læringsbehov. Individuelle læringsmål og funksjonsområder er veiledende for innholdet i praksisstudiet. Studentens læringsmål skal godkjennes av høyskolens veileder og praksisveileder. Studenten har krav på minimum en planlagt veiledningstime pr. uke. Studenten har ansvar for å ha aktuelt veiledningsgrunnlag til veiledningssamtalen. Høyskolens veiledere skal ha veiledningssamtale med student og praksisveileder minimum en gang i løpet av praksisstudiet 2.4.1 Mål for praksisstudier Praksisstudiet er organisert under Modul 3, og utgjør til sammen 15 sp. Praksisstudiet inneholder elementer fra alle hovedemnene i rammeplanen. Helsesøsterutdanningen har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere. Praksisstudiet skal bidra til at studenten utvikler gode evner og ferdigheter i kommunikasjon med andre og bred faglig kompetanse innen helsesøsters arbeids- og ansvarsområde. Det legges vekt på etisk bevissthet, flerkulturell kompetanse og samhandlingskompetanse for å møte aktuelle utfordringer innenfor feltet. For mer informasjon om praksisstudiet, se modul 3, s. 23. 2.4.2 Rammer Praksisperiodens varighet er 10 uker av studietiden, fordelt på 1, 3 og 6 ukers varighet. Praksisperiodene er obligatoriske og gjennomføres som et heltidsstudium med krav om 40 timers arbeidsinnsats per uke. Ved fravær gir studenten direkte beskjed til praksisveileder. Konsekvensen av fravær finnes i Studentreglementet 15. Vurdering av studenten foretas av praksisveileder, student og lærerveileder. Vurderingen skal synliggjøre studentens anvendelse av teoretiske kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i møte med brukere, med utgangspunkt i studentens 8
individuelle læringsutbyttebeskrivelser for praksisperioden og studiets læringsutbyttebeskrivelser (se under moduler). Praksisplassene skal godkjennes av Høyskolen. Praksisstudiet bør ikke gjennomføres på egen arbeidsplass, eller på helsestasjon/skole hvor man selv er bruker av tjenesten. Praksisstudiet foregår i et helsesøsterdistrikt i en kommune/bydel hvor studenten har helsesøster som veileder. All praksis skal fortrinnsvis gjennomføres innenfor samme helsesøsterdistrikt. Studenten kan søke om å ta de to siste praksisstudieukene i utlandet. Midtvurdering må være bestått, og læringsutbyttet på stedet må være relevant for studiet. 2.4.3 Kriterier for vurdering av praksisstudier Vurdering av praksisstudiet skal foretas med utgangspunkt i rammeplanens krav til læringsområder, studieplanens læringsutbyttebeskrivelser og studentens individuelle læringsmål. Det skal gjennomføres midt- og sluttvurdering. Student og praksisveileder fyller ut Vurdering av praksisstudiet midtveis i perioden, og dette gjennomgås av veileder fra høyskolen. Sistenevnte skal være tilstede ved minimum en av vurderingene. 2.4.4 Innfrielse av kriterier for bestått praksisstudie Praksisstudiet vurderes ut fra karakteren bestått / ikke bestått. Ved fare for karakteren ikke bestått, skal det gis skriftlig melding til studenten senest 3 uker før praksisstudiets utløp. Skriftlig melding formuleres med utgangspunkt i vurderingsskjemaet. Student, praksisveileder og veileder fra Høyskolen undertegner den skriftlige meldingen. Ved karakteren ikke bestått ved sluttvurdering, skal praksisstudiet gjentas etter avtale mellom høyskolen og praksisveileder. Får studenten karakteren ikke bestått for 2. gang, må utdanningen avsluttes. Ytterligere opplysninger finnes i Studentreglementet 8. 2.4.5 Bruk av lærerveileder Lærerveileder informerer praksisveileder og student skriftlig om innhold og læringsutbytte for praksisstudiet. Lærerveileder støtter praksisveileder i veiledningsarbeidet med studenten og gjør avtaler om veilednings- og vurderingssamtaler. Lærer veileder studenten med utarbeidelse av individuelle 9
læringsmål og godkjenner disse i samarbeid med praksisveileder. Lærerveileder har det formelle ansvar for godkjenning av praksisstudiet. 2.4.6 Praksissted og praksisveileder Gjør seg kjent med helsesøsterstudiets læringsutbyttebeskrivelser og innhold. Setter seg inn i studentens individuelle læringsmål for praksisperioden og legger ut fra disse forholdene til rette for relevante læresituasjoner. Veileder ut fra praksisstedets egenart slik at studenten kan administrere sin praksisperiode hensiktsmessig. Legger forholdene til rette for at studenten skal bli godt inkludert i personalgruppen på praksisstedet. Gir veiledning før, under og etter gjennomføring. Praksisveileder vurderer studenten ved en formell vurderingssamtale med lærer og student under midt- og sluttvurdering. Praksisveileder varsler lærerveileder ved fare om ikke bestått praksisperiode minst 3 uker før praksisperiodens slutt eller umiddelbart når problemstillingen blir synliggjort. Praksisveileder tar kontakt med lærer dersom uforutsette hendelser vanskeliggjør oppfølgingen av studenten. 2.5 Regler ved fravær 2.5.1 Fravær fra teoriundervisning Det henvises til 7-3. i Studentreglementet ved Høyskolen Diakonova. Det er 100 % obligatorisk fremmøte i all undervisning. 2.5.2 Fravær fra praksisstudiet Det henvises til 7-3. i Diakonovas Studentreglement. Det er 100 % obligatorisk fremmøte i praksisstudier. 10
2.5.3 Fravær fra eksamen Forfall / gyldig fravær ved eksamen er beskrevet i Studentreglementet 15-3. 2.5.4 Vurderingsform Helsesøsterutdanningen har ulike eksamener, og i tillegg studiekrav som er nærmere definerte under de forskjellige modulene. Eksamen vurderes med bokstavkarakter A F eller med bestått / ikke bestått. Praksisstudier vurderes med bestått / ikke bestått. Studiekrav er arbeidskrav som ikke vurderes med karakter men får betegnelsen gjennomført / ikke gjennomført. Antall forsøk på å gjennomføre eksamener er 3, mens antallet på å gjennomføre studiekravene er satt på 2 forsøk. 2.6 Utdanningsplan På Diakonova defineres et studieår som 1600 timer. Studiet fordeler seg på: Undervisning: 500 timer Veiledning: 50 timer Praksisstudier: 400 timer Selvstudium: 650 timer Fordelingen av de forskjellige undervisningstimer kan variere noe. I tillegg til undervisningstimene kommer selvstudier (se vedlegg). 11
Modul 2 Modul 1 Diakonova, Helsesøsterutdanning Studieplanoversikt Helsesøsterutdanningen gjennomføres som et deltidsstudium over 2 år. Modul Innhold Timer undervisning Studiepoeng Kurs 1: Grunnlagsforståelse og rammer for sykepleie i kommuehelsetj. 51,5 4 Kommunehelsetjenesten Kurs 2: Public Health Nursing Course Public Health Nursing Course Public Health Nursing Course 64 5 Kurs 3: Kunnskaps- og verdibasert praksis i kommunehelsetj. 51,5 4 Kunnskaps- og verdibasert praksis Modul Individuell skriftlig oppgave Innhold Kurs 1: Helsestasjons- /skolehelsetj. Læringsteorier, pedagogiske met.mm. Barns utvikling, planlegging, administrasjon Skolehelsetjenesten Ungdomshelse, prevensjonskurs Tverrfaglig samarbeid Foreldreveil., fødselsdepresjon Timer undervisning bestått / ikke bestått 2 15 Vurderingsform Vurderingsform Studiepoeng 83,5 5 Kurs 2: Metoder i helsefremmende og forebyggende arbeid 83,5 5 Veiledning, kommunikasjon Vurdering helse hos barn mm. Metoder Grupper, kvalitetsutvikling mm. Prosjektskisse bestått / ikke bestått 5 15 12
Modul 4 Modul 3 Diakonova, Helsesøsterutdanning Modul Innhold Kurs 1: Praksisstudie I Individuell skriftlig læringsmål og Praksisnotat Kurs 2: Praksisstudie II Individuell skriftlig læringsmål og Praksisnotat Kurs 3: Praksisstudie III Individuell skriftlig læringsmål og Praksisnotat Timer undervisning 40 120 240 Vurderingsform Studiepoeng bestått / ikke bestått 1,5 gjennomført / ikke gjennomført bestått / ikke bestått 4,5 gjennomført / ikke gjennomført bestått / ikke bestått 9 gjennomført / ikke gjennomført 15 Modul Innhold Kurs 1: Vitenskapsteori, etikk og filosofi Vitenskapsteori mm. Kurs 2: Forskningsmetode Forskning, design, metoder, analyse mm. Fordypningsoppgave i form av artikkel Timer undervisning Vurderingsform Studiepoeng 83,5 5 83,5 5 Karakter A - F 5 15 Total timer: 1600 Total studiepoeng: 60 13
3 STUDIETS MODULER 3.1 Modul 1 Faglig grunnlag for sykepleie i kommunehelsetjenesten (15 sp.) Modul 1 Kurs 1: Grunnlagsforståelse og rammer for sykepleie i kommunehelsetjenesten (4 sp.) Fra Rammeplanen for helsesøsterutdanning: Hovedemne 1 Individ, samfunn og helse. Hovedemne 2 Rammebetingelser, Hovedemne 4 Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse. Hensikten med kurset er at studenten skal utvikle sin forståelse av sentrale begreper og fenomener i sykepleie og relatere disse til kommunehelsetjenesten. Kurset skal gi studenten et grunnlag til kritisk refleksjon over helsesøstertjenestens funksjon innenfor områder av kommunehelsetjenesten. I tillegg vil kurset vektlegge betydningen av tverrfaglig/flerfaglig arbeid, samt gi studenten innsikt i de lover og forskrifter som styrer kommunehelsetjenesten. Kursets innhold Helsesøstertjenestens funksjonsområder i kommunehelsetjenesten Sentrale fenomener og begreper i helsesøstertjenesten relatert til kommunehelsetjenesten Helse og sykdom Omsorg Mestring Livskvalitet Menneske og menneskesyn Tverrfaglig samarbeid Rammer for utøvelse av sykepleie i kommunen lovverk Læringsutbytte Etter fullført kurs skal kandidaten ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap Har avansert kunnskap om begreper og teorier som utgjør et faglig grunnlag for forståelsen av helsesøstertjeneste/sykepleie som fag, profesjon og vitenskap. 14
Har inngående kunnskap om ulike perspektiver på helse, sykdom, mestring og livskvalitet. Ferdigheter Kan planlegge, administrere og utvikle sykepleietjenesten i kommunen i overensstemmelse med lover, forskrifter, rammebetingelser og lokale forhold. Kan initiere og delta i et forpliktende tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid på tvers av de ulike nivåer i helsetjenesten. Generell kompetanse Kan analysere egne verdier og normer, reflektere over og ta standpunkt til sykepleiefaglige verdier og etiske dilemma, og arbeide etisk forsvarlig. Pedagogiske metoder Undervisning, gruppearbeid, veiledning, selvstudium. Vurderingsform Felles for hele modulen. Se under kurs 3. Forventet arbeidsmengde Totalt 51,5 timer undervisning 4 timer veiledning, og 72,5 timer selvstudium. Modul 1 Kurs 2: Public Health Nursing Course (Outline 5 credits) deler av kurset vil bli gjennomført på engelsk (5 sp.) Fra Rammeplanen for helsesøsterutdanning: Hovedemne 1 Individ, samfunn og helse. Hovedemne 2 Rammebetingelser, Hovedemne 4 Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse. Hensikten med kurset er at studentene skal videreutvikle sin forståelse av sentrale begreper og fenomener i folkehelsearbeid. Kurset skal gi økt kunnskap om nødvendige forutsetninger for å utøve folkehelsearbeid i kommunehelsetjenesten. Studentene skal ha kunnskaper om ideologiske, teoretiske og det praktiske grunnlaget for folkehelsearbeid. Kurset skal gi studenten et grunnlag til kritisk refleksjon over ulike definisjoner av helse, helsefremmende - og forebyggende arbeid og grunnlag til å vurdere helsesøstertjenestens funksjon innenfor kommunehelsetjenesten. Helsesøstertjenesten skal utøves ut fra en forståelse av ulike perspektiver på helse og individets og samfunnets behov. Studentene skal kunne vurdere ulike faktorer som 15
virker inn på befolkningens helse og ha kunnskap om tiltak som kan påvirke i positiv retning. Studentene skal ha kunnskaper om ulike nivåer av forebygging (individ, samfunn og systemnivå). Styringssystemer, ansvar og medbestemmelse på tvers av institusjoner, faggrenser og fagmiljø blir belyst. Kursets innhold Historisk perspektiv Utvikling av folkehelsen Globale og nasjonale perspektiver på utfordringer i ulike grupper av befolkningen Epidemiologi Begreper og modeller i folkehelsearbeid Folkehelse på ulike nivåer Systemnivå Samfunnsnivå Individnivå Helsefremmende arbeid Salutogenese Empowerment Forebyggende helsearbeid Primærnivå Sekundær nivå Tertiær nivå Læringsutbytte Etter fullført kurs skal kandidaten ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap Har inngående kunnskap om ulike faktorer som virker inn på befolkningens helsetilstand. Har inngående kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid. Ferdigheter Kan anvende folkehelsearbeid og strategier på ulike nivåer; individ, gruppe og samfunn. 16
Kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å utøve folkehelsearbeid i kommunehelsetjenesten. Kan påvirke ulike faktorer som virker inn på befolkningens helse. Generell kompetanse Kan analysere faktorer som virker inn på befolkningens helse og kan forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer. Pedagogiske metoder Undervisning, gruppearbeid, veiledning, selvstudium. Vurderingsform Felles for hele modulen. Se under kurs 3. Forventet arbeidsmengde Totalt 64 timer undervisning 8 timer veiledning og 72,5 timer selvstudium. Modul 1 Kurs 3: Kunnskaps- og verdibasert praksis i kommunehelsetjenesten (4 sp.) Fra Rammeplanen for helsesøsterutdanning: Hovedemne 1 Individ, samfunn og helse. Hovedemne 2 Rammebetingelser, Hovedemne 4 Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse. Hensikten med dette kurset er at studenten får innsikt i en systematisk tilnærming til kliniske problemstillinger, noe som innebærer ferdigheter i systematiske litteratursøk og kritisk vurdering av tilgjengelig kunnskap. Brukerens rett til deltagelse i beslutninger om egen helse vil fokuseres spesielt (pasientmedvirkning/brukermedvirkning). Det vil legges vekt på spesielle forhold og utfordringer knyttet til deltagelse hos barn/unge og sårbare grupper. Studenten skal kunne reflektere kritisk over sammenhengen mellom samfunnsutviklingen, økonomi, oppvekstvilkår, kultur og helse. Studenten skal ha kunnskap om å planlegge, evaluere og dokumentere helsesøsterintervensjoner med fokus på problemstillinger i kommunehelsetjenesten. 17
Kursets Innhold Kunnskaps- og verdibasert praksis; basert på forskning, klinisk erfaring og brukernes preferanser Kartlegging og vurdering Systematiske litteratursøk Kliniske beslutninger Pasientmedvirkning/brukermedvirkning Intervensjoner Ulike betydninger av evidensbegrepet Læringsutbytte Etter fullført kurs skal kandidaten ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap Har inngående kunnskap om den organisatoriske kontekst helsesøstertjenesten i kommunehelsetjenesten utøves innenfor. Har utdypet kunnskap om hvordan kultur og sosioøkonomiske forhold påvirker helse Ferdigheter Kan formidle fagområdets kjernekunnskap, skriftlig og muntlig og kunne delta i faglige og helsepolitiske diskusjoner som fremmer kunnskap om fagområdet. Kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å arbeide kunnskaps- og verdibasert med utgangspunkt i, og i samarbeid med befolkningen. Kan planlegge, administrere og utvikle helsesøstertjenesten i kommunen i overensstemmelse med lover, forskrifter, rammebetingelser og lokale forhold. Kan iverksette fagutvikling og delta i forskning innenfor eget fagområde. Kan kvalitetssikre og utvikle helsesøstertjenesten i kommunen. Kan initiere og delta i et forpliktende tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid på tvers av de ulike nivåer i helsetjenesten. Generell kompetanse Kan anvende faglige kunnskaper og ferdigheter, og vise en etisk bevisst holdning til brukere og familier i kommunehelsetjenesten - preget av solidaritet, innlevelse, samarbeid og profesjonalitet 18
Pedagogiske metoder Undervisning, gruppearbeid med framlegg, veiledningsgrunnlag, selvstudium. Vurderingsform Individuell skriftlig oppgave. Vurderes med bestått / ikke bestått. Forventet arbeidsmengde Total 51,5 timer undervisning 4 timer veiledning, 72 timer til individuell oppgave / selvstudium. 3.2 Modul 2 Fordypning i helsesøstertjeneste (15 sp.) Fra Rammeplanen for helsesøsterutdanning: Hovedemne 1 Individ, samfunn og helse, Hovedemne 2 Rammebetingelser, Hovedemne 3 Psykologiske, sosiologiske og sosialantropologiske emner, Hovedemne 4 Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse. Modul 2 Kurs 1: Helsestasjons- og skolehelsetjeneste (5 sp.) Hensikten med kurset er at studenten skal få kunnskap om faktorer som fremmer/hemmer helse i praktisk helsefremmende og forebyggende arbeid med barn, unge og deres familier. Studenten skal oppnå utdypet kunnskap om helse og sykdom. Det vil også bli lagt vekt på utdypet kunnskap om svangerskap, fødsel og barseltid, samspill og tilknytning, og hvordan man kan oppdage barn og unge med behov for spesiell oppfølging på grunn av sykdom, funksjonsnedsettelser, omsorgssvikt eller risiko for dette. I tillegg skal studenten oppnå kunnskap om relevante temaer knyttet til skolehelsetjenesten, og helsestasjon for ungdom. Kurset skal bidra til økt kunnskap om hvordan helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal administreres og utvikles i overensstemmelse med lover, forskrifter, veiledere og lokale forhold Kursets innhold Barnets normale utvikling Helse og sykdom hos barn og unge Adferdsproblemer Vaksinasjon Aktuelle tema på helsestasjonen Svangerskap, fødsel og barseltid 19
Amming og ernæring Samspill og tilknytning Barnets grunnleggende behov Foreldreveiledning Aktuelle tema i skolehelsetjenesten Pubertetsutvikling, samliv og seksualitet Ernæring Rusforebygging Samliv og seksualitet Mobbing Aktuelle tema helsestasjon for ungdom Somatisk helse hos ungdom Psykiske lidelser hos ungdom Ungdom og rus Ungdom, samliv, seksualitet og identitet Ungdom med spesielle behov Tverrfaglig samarbeid Familier, barn og unge med spesielle behov Ansvarsgrupper Individuelle planer Henvisning til annen linje tjenesten Læringsutbytte Etter fullført kurs skal kandidaten ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap Har inngående kunnskap om brukergrupper i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Har inngående kunnskap om betydningen av tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid, ansvargrupper og individuell plan. samarbeid. Har inngående kunnskap om helse og sykdom hos barn og unge. Har inngående kunnskap om vaksinasjon. 20
Har inngående teoretisk kunnskap om administrering og utvikling av helsestasjons- og skolehelsetjenesten i henhold til lover, forskrifter, veiledere og lokale forhold. Ferdigheter Kan formidle fagområdets kjernekunnskap, skriftlig og muntlig og kunne delta i faglige og helsepolitiske diskusjoner som fremmer kunnskap om fagområdet. Kan analysere helsesøstertjenestens særskilte utfordringer og problemstillinger. Kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer. Generell kompetanse Kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder. Kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger. Pedagogiske metoder Undervisning, veiledning, individuelle læringsmål for praksisstudie 2. periode, selvstudium. Vurderingsform Felles for modulen. Se under kurs 2. Forventet arbeidsmengde Totalt 83,5 timer undervisning, 12 timer veiledning og 107 timer selvstudium. Modul 2 Kurs 2: Metoder i helsefremmende og forebyggende (5 sp.) Hensikten med kurset er at studenten skal få utdypet kunnskap om ulike metoder i helsefremmende og forebyggende arbeid. Kurset skal gi studenten et grunnlag til kritisk refleksjon over sykepleiens funksjon for å vurdere barn og unges fysiske og psykososiale utvikling og iverksette helsefremmende og forebyggende tiltak. Studenten skal videreutvikle kunnskap om faktorer som fremmer/hemmer helse og anvende sykepleie og omsorg i praktisk helsefremmende og forebyggende arbeid med barn, unge og deres familier. De skal videreutvikle ferdigheter i opplysnings-, veilednings- og rådgivningsvirksomhet for foreldre, barn, unge, familier, grupper og lokalsamfunn, og utøve slik virksomhet i en dialog med disse. 21
Kursets innhold Veiledning Kommunikasjon og samtaler med barn, unge og foreldre Helseundersøkelser Oppsøkende virksomhet Brukermedvirkning Løsningsorientert tilnærming Nettverksarbeid Grupper på helsestasjon og i skolehelsetjenesten Kvalitetsutvikling Dokumentasjon Læringsutbytte Etter fullført kurs skal kandidaten ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap Har inngående kunnskap om barn og unges fysiske, psykiske og sosiale vekst og utvikling. Har avansert kunnskap om veiledning, kommunikasjon, rådgivning og brukermedvirkning. Har inngående kunnskap om metoder for formidling og veiledning relatert til helse hos barn, unge og deres familer. Har inngående kunnskap om kvalitetsutvikling og dokumentasjon. Har avansert kunnskap om ulike metoder helsesøster benytter i sitt arbeid. Ferdigheter Kan benytte relevante metoder i møte med brukerne. Kan anvende veiledning, kommunikasjon og rådgiving i møte med brukere. Kan anvende faglig kunnskap og arbeide selvstendig med problemløsning. Generell kompetanse Har vilje til å videreutvikle sin personlige og faglige kompetanse og bidra til nytenkning innefor helsesøsterfaget. Har en åpen holdning til andre yrkesgrupper. 22
Pedagogiske metoder Undervisning, veiledning, gruppearbeid med framlegg, selvstudium. Vurderingsform Prosjektskisse. Vurderes med bestått / ikke bestått (5 sp.) Forventet arbeidsmengde Totalt 83,5 timer undervisning, 6 timer veiledning og 108 timer selvstudium. 3.3 Modul 3 Praksisstudier (15 sp.) Fra Rammeplanen for helsesøsterutdanning: Hovedemne 4 Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse. Praksisstudiet skal fokusere på studentens utvikling innen følgende læringsområder: Individuell læring og vekst, samhandling og kommunikasjon, prlblemløsning, selvstendighet, ansvar og yrkesidentitet, samt klinisk undersøkelsesmetodikk og prossedyrer. Studenten skal ha veiledet praksis innenfor følgende funksjonsområder: Helsesøsters administrative oppgaver, lovfestede oppgaver innenfor helsestasjons- og skolehelsetjenesten, oppsøkende helsearbeid i nærmiljø og nettverksarbeid, tverrfaglig/tverretatlig samarbeid, opplysningsvirksomhet, miljø- og befolkningsrettet helsevern, smittevernarbeid/utenlandsvaksinasjon, og flyktningarbeid. Modul 3 Kurs 1: Praksisstudie I (1,5 sp.) Hensikten med kurset er at studenten skal videreutvikle kunnskap om hvordan helsesøster utfører forebyggende, undervisende og veiledende administrative funksjoner i helsesøstertjenesten. Studenten skal gjøre seg kjent med kommunen/bydelen, og med helsesøsters ulike samarbeidspartnere. Studenten skal skaffe seg oversikt over hvilke faktorer som påvirker barn og unges helse. Kursets innhold Observasjon og kartlegging av helsesøsters arbeids- og funksjonsområde Kartlegging av kommunen/bydelen Kartlegging av helsesøsters samarbeidspartnere Læringsutbytte 23
Etter fullført kurs skal kandidaten ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap Har kunnskap om den organisatoriske konteksten helsesøstertjenesten utøves innenfor. Har kunnskap om helsesøsters arbeids- og funksjonsområde knyttet til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Har kunnskap om helsesøsters samarbeidspartnere. Har kunnskap om kommunen/bydelen og hvilke faktorer som påvirker barn og unges helse. Ferdigheter Kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å arbeide kunnskaps- og verdibasert Generell kompetanse Har en åpen holdning til medarbeidere i praksisfeltet, og tar selvstendig initiativ til å kartlegge kommuen/bydelen. Viser respekt for de ulike brukernes bakgrunn og kultur Pedagogiske metoder Veiledning i praksisfeltet, kartleggingsoppgave, selvstudium. Vurderingsform Praksisstudiet vurderes med karakter bestått / ikke bestått. Forventet arbeidsmengde Totalt 40 timer praksisstudier, inklusive veiledning og selvstudier. Modul 3 Kurs 2: Praksisstudie II (4,5 sp.) Hensikten med kurset er at studenten skal videreutvikle kunnskap om svangerskap, fødsel og barseltid, og oppnå utdypet kunnskap om barn og unges helse. Studenten skal i denne perioden, under veiledning av helsesøster i praksis, delta i forebygging og undervisning/veiledning til brukerne. Studenten skal samhandle med barn og unge mennesker i ulike aldre og med ulik sosial og kulturell bakgrunn. Studenten skal 24
videreutvikle sin evne til å kunne vurdere barn og unges fysiske og psykososiale utvikling, oppdage barn og unge som har behov for spesiell oppfølging på grunn av sykdom, funksjonsnedsettelser, omsorgsvikt eller risiko for dette. Studenten skal oppnå utdypet kunnskap om hvordan å iverksette helsefremmende og forebyggende tiltak i samråd med familien. Videre skal studenten anvende kunnskap i kliniske beslutninger der erfaring, skjønn, og brukerens preferanser, verdier og rammefaktorer trekkes med i vurderingene. Studenten skal øve seg i å samtale med barn, unge og pårørende. Kursets innhold Kommunikasjon og samtaler med barn, unge og foreldre Veiledning Vurdering av barn og unges helsetilstand Observasjon Kartlegging Screening Helseundersøkelser Oppsøkende virksomhet Brukermedvirkning Løsningsorientert tilnærming Nettverksarbeid Tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid Vaksinasjon Læringsutbytte Etter fullført kurs skal kandidaten ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap Har inngående kunnskap om kommunikasjon, veiledning, rådgivning og brukermedvirkning. Har avansert kunnskap om ulike metoder som benyttes i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og kan anvende disse. Har inngående kunnskap om betydningen av oppsøkende virksomhet og nettverksarbeid. Har avansert kunnskap om tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid. Har inngående kunnskap om vaksinasjon. 25
Ferdigheter Kan, under veiledning, vurdere barns helsetilstand, gjennom bruk av relevante metoder som observasjon, helseundersøkelser, screening og kartlegging. Kan, under veiledning, anvende helsestasjons- og skolehelsetjenestens dokumentasjonssystem. Kan gjennomføre hjemmebesøk til familier med nyfødte barn. Kan gjennomføre vaksinasjon Generell kompetanse Har en åpen holdning til andre yrkesgrupper og ta selvstendig initiativ til tverrfaglig samarbeid ved behov. Viser respekt for de ulike brukernes bakgrunn og kultur. Forstår betydningen av oppsøkende helsearbeid og nettverksarbeid Pedagogiske metoder Veiledning i praksisfeltet, vurderingssamtale, selvstudium. Vurderingsform Praksisstudiet vurderes med karakter bestått / ikke bestått. Forventet arbeidsmengde Total 120 timer praksisstudier, inklusive veiledning og selvstudier. Modul 3 Kurs 3: Praksisstudie III (9 sp.) Hensikten med kurset er at studenten skal videreutvikle kunnskap og ferdigheter i helsesøsterfaget. Studentene skal delta i det arbeidet som utføres for å oppnå et visst mestringsnivå i forhold til helsefremmende og forebyggende arbeid. Det forventes at studenten i begrenset omfang arbeider selvstendig og forholder seg direkte til brukere av helsestasjons- og skolehelsetjenesten og tjenestens samarbeidspartnere. Studenten skal bidra til å utvikle tjenesten i pakt med samfunnsendringer, prioriteringer og forskning. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal planlegges, administreres og utvikles i overensstemmelse med lover, forskrifter og rammebetingelser og lokale forhold. Helsesøstertjenestens ansvar for barn og familer med spesielle behov inngår i denne perioden. 26
Kursets innhold Planlegging og administrering av helsestasjons- og skolehelsetjenesten Saksbehandling og utredning Systematisering og dokumentasjon Kartlegging av helsetilstand og helsebehov Tverrfaglig samarbeid rundt familier, barn og unge som har behov for spesiell oppfølging. Gruppevirksomhet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Helseopplysning/undervisning Formidling og påvirkning Miljørettet helsevern Flyktninghelsetjeneste Smittevernarbeid Læringsutbytte Etter fullført kurs skal kandidaten ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap Har avansert kunnskap innenfor helsesøsters fagområde. Har kunnskap om planlegging, og administrering av helsesøstertjenesten. Har kunnskap om saksbehandling, utredning, systematisering og dokumentasjon. Har videreutviklet forståelsen av hvordan ulike faktorer av samfunnsmessige, miljømessige og personlig karakter skaper betingelser for helse. Har videreutviklet forståelsen av tverrfaglig og sektorovergripende samarbeid rundt familier med spesielle behov. Har inngående kunnskap om grupper, helseopplysning/undervisning, formidling og påvirkning Har kunnskap om miljørettet helsevern. Har kunnskap om smittevernarbeid Har kunnskap om flyktninghelsetjenesten Ferdigheter Kan arbeide selvstendig klinisk med enkeltbrukere, familier og grupper med spesiell vekt på å utvikle god tilknytning og avklare mål og metoder i arbeidet. 27
Kan planlegge, administrere og utvikle sykepleietjenesten i kommunen i overensstemmelse med lover, forskrifter, rammebetingelser og lokale forhold. Kan anvende folkehelsearbeid og strategier på ulike nivåer; individ, gruppe og samfunn. Kan anvende vitenskapelig basert kunnskap i løsning av ulike kliniske og organisatoriske problemstillinger i kommunehelsetjenesten. Kan anvende metoder for utøvelse av sykepleie i kommunehelsetjenesten. Kan lede en gruppe på helsestasjonen eller i skolehelsetjenesten og kan gjennomføre helseopplysning/undervisning. Generell kompetanse Kan avvende sine kunnskaper og ferdigheter, og er i stand til å videreutvikle sine personlige og faglige kompetanse som helsesøster i kommunehelsetjenesten og bidra til nytenkning. Pedagogiske metoder Veiledning i praksisfeltet, individuelle læringsmål for praksisstudie II, refleksjonsnotat, selvstudium. Vurderingsform Praksisstudiet vurderes med karakter bestått / ikke bestått. Forventet arbeidsmengde Total 240 timer praksisstudier, inklusive veiledning og selvstudium. 3.4. Modul 4 Vitenskapsteori og forskningsmetode (15 sp.) Fra Rammeplanen for helsesøsterutdanning: Hovedemne 4 Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse. Modul 4 Kurs 1: Vitenskapsteori, etikk og filosofi (5 sp.) Hensikten med kurset er at studentene skal oppnå en dypere forståelse for vitenskapsteori generelt og for sykepleievitenskapens vitenskapsteori spesielt. De skal tilegne seg kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske begreper og kunne anvende disse for å forstå hvilke teorier som ligger bak kunnskapsproduksjonen innenfor sykepleie. Hensikten er videre at studentene skal tilegne seg kunnskap om sykepleiens 28
verdigrunnlag, ulike etiske retninger og kunne anvende etisk argumentasjon, inklusive etisk beslutningsteori, i forhold til forskning og klinisk praksis. Sentrale perspektiv på sykepleie som fag, disiplin og vitenskap blir presentert og drøftet. Vitenskapsteori, filosofi og etikk er en viktig del av grunnlaget for all vitenskapelig aktivitet. Kursets innhold Begrepene vitenskap, fag, disiplin og profesjon, generelt og relatert til sykepleie Vitenskapsteori - sykepleievitenskapens vitenskapsteori Ulike vitenskapsfilosofiske retninger, slik som naturvitenskap, humaniora, formalvitenskap og samfunnsvitenskap Ulike kunnskapsformer i sykepleie erfaringsbasert kunnskap vitenskapelig kunnskap evidensbasert kunnskap Etisk argumentasjon og etisk beslutningsteori i sykepleie Sykepleiens ethos og etikk i relasjon til klinisk anvendt sykepleievitenskap Sykepleievitenskapen en egen disiplin Læringsutbytte Etter fullført kurs skal kandidaten ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap Har avansert kunnskap om hvordan å anvende vitenskapelig basert kunnskap i løsning av ulike kliniske og organisatoriske problemstillinger i kommunehelsetjenesten Har inngående kunnskap om etikk Ferdigheter Kan gjennomføre et selvstendig, utviklings/kvalitetsutviklingsprosjekt under veiledning Kan iverksette fagutvikling og delta i forskning innenfor eget fagområde Generell kompetanse Kan kommunisere om faglige problemstillinger og ha en kritisk analytisk holdning til utvikling, kvalitetssikring og implementering av teoretisk og empirisk kunnskap innen sykepleietjenesten i kommunen 29
Pedagogiske metoder Undervisning, gruppeoppgave i etikk, med framlegg, selvstudium. Vurderingsform Se modul 4 kurs 2 Forventet arbeidsmengde Totalt 83,5 timer undervisning, 12 timer veiledning og 107 timer selvstudium Modul 4 Kurs 2: Forskningsmetode (5 sp.) Fra Rammeplanen for helsesøsterutdanning: Hovedemne 4 Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse. Hensikten med kurset er å gi kunnskap om forskningsprosessen og metodiske tilnærminger. I dette ligger også kunnskap om statistikk. I lys av utdanningens folkehelseperspektiv kreves kunnskap om epidemiologisk tenkning og sentrale epidemiologiske begrep. Kurset vil gi innføring i den beskrivende, analytiske og eksperimentelle epidemiologien. Det vil i kurset spesielt fokuseres på evnen til å stille gode spørsmål og å finne og kritisk vurdere informasjon som kan hjelpe en til å besvare ulike forskningsspørsmål. Videre er den evidensbaserte fagutøvelse et sentralt tema, idet studentene øves opp til å bruke pålitelig oppsummert kunnskap som rettesnor for handlingsvalg i klinisk sykepleiepraksis. Kursets innhold Forskningsprosessen en gjennomgang Forskningsdesign og metoder Ulike metoder for innsamling av data Gyldighetskriterier i forskning Viktige aspekter ved kritisk vurdering av forskningsresultater Ulike søkeverktøy for innhenting av kunnskap - teoretisk introduksjon og praktiske øvelser Prosjektplanlegging og protokollskriving Publisering og formidling av kunnskap 30
Læringsutbytte Etter fullført kurs skal kandidaten ha oppnådd følgende læringsutbytte: Kunnskap Har avansert kunnskap om viktige aspekter ved kritisk vurdering av forskningsresultater Har inngående kunnskap om ulike søkeverktøy for innhenting av kunnskap Har inngående kunnskap om prosjektplanlegging og protokollskriving Ferdigheter Kan gjennomføre et selvstendig, utviklings/kvalitetsutviklingsprosjekt under veiledning Kan iverksette fagutvikling og delta i forskning innenfor eget fagområde Kan anvende vitenskapelig basert kunnskap i løsning av ulike kliniske og organisatoriske problemstillinger i kommunehelsetjenesten Generell kompetanse Kan kommunisere om faglige problemstillinger og ha en kritisk analytisk holdning til utvikling, kvalitetssikring og implementering av teoretisk og empirisk kunnskap innen sykepleietjenesten i kommunen Pedagogiske metoder Undervisning, veiledning, selvstudium. Vurderingsform Fordypningsoppgave i form av artikkel (5 sp.). Fordypningsoppgaven vurderes etter gradert karakterskala fra A F, hvor F er ikke bestått. Forventet arbeidsmengde Totalt 83,5 timer undervisning, 4 timer veiledning og 108 timer fordypningsoppgave i form av artikkel. 31
4 VEDLEGG TIL STUDIEPLANEN Studieplan med timefordeling STUDIEPLAN med timefordeling Helsesøsterutdanning deltid 2 år Timetall 1600 timer (40 uker) A B C D Undervisning Veiledning Praksisstudier Selvstudium MODULER Timer Timer Timer Timer Timer Modul 1 15 sp. A -undervisning 166,6 166,6 0,0 0,0 0,0 B- veiledning 16,0 0,0 16,0 0,0 0,0 C- praksisstudier 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 D -selvstudium 217,5 0,0 0,0 0,0 217,5 Total Modul 1 400,0 Modul 2 15 sp. A -undervisning 166,6 166,6 0,0 0,0 0,0 B- veiledning 18,0 0,0 18,0 0,0 0,0 C- praksisstudier 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 D -selvstudium 215,5 0,0 0,0 0,0 215,5 Total Modul 2 400,0 0,0 Modul 3 15 sp. A -undervisning 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 B- veiledning 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 C- praksisstudier 400,0 0,0 0,0 400,0 0,0 D -selvstudium 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Total Modul 3 400,0 Modul 4 15 sp. A -undervisning 166,6 166,6 0,0 0,0 0,0 B- veiledning 16,0 0,0 16,0 0,0 0,0 C- praksisstudier 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 D -selvstudium 217,5 0,0 0,0 0,0 217,5 Total Modul 4 400,0 TOTALT 1600 500 50 400 650 32