Storfehelsenytt KALVE- OG UNG- DYRHELSE I NORGE. Go kalven Har du hørt om den?

Like dokumenter
Storfehelsenytt. Kvalitet på råmelk hos norske kyr. Husk på klauvene!

fellesbeiter bør ha kjent (og god) klauvhelsestatus.

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

Friske dyr gir god produksjon!

Storfehelsenytt. Koksidiose som diaréårsak hos norske kalver og ungdyr. Nye koster i Helsetjenesten

Storfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota!

HELSEUTSKRIFT - BUSKAP

Ok, ingen behandling. Kucelletall < Kucelletall >

som igjen stresser dyra og gir mer møkk fra bakkant av båsen. Denne brystplan- m plassert mot vegg. Disse tiltakene,

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl

Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker

STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE

Dyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres?

Vinterdysenteri hos storfe erfaringer etter utbruddet 2011/2012

Kalvehelse med fokus på selen og E-vitamin

Det er nå viktig med generelt økt oppmerksomhet

Helsetjenesten for storfe. Nytt sekretariat i Helsetjenesten for storfe

Kalven vår viktigste ressurs

Saneringsnytt nr

Status prøvetaking resultat

Luftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak

Mailinformasjon oktober 2017

Påvirker genetikk og sintid råmelkskvaliteten?

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn

Mulighet for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i TINE. Prosjektforum Kompetent bonde 8.september 2016 Tone Roalkvam, TINE Rådgiving

skrevet på bakgrunn av opplysninger fra Helsekort klauv Innkjøpte dyr bør isoleres, om mulig 30 dager før de føres inn i tilstedeværende

Helmelk eller melkeerstatning?

HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI

God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016

«Digitial dermatitt hos norske melkekyr en smittsom klauvsykdom som truer dyrevelferden»

Rådgivning fra TeamStorfe

REGLER FOR KUKONTROLLEN

Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 2014.

Knut Ingolf Dragset. Forebyggende helsearbeid på sau. Hvordan komme i gang: Skriv kontrakt. På gården: Privatpraktiserende i Rennebu.

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga Anne Guro Larsgard

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

KRISEPLAN KRISE HOS BONDEN

(Heatime), som er et godt verktøy for å oppdage brunst.

Olav Østerås Spesialrådgiver risikovurdering og dataanalyse TINE Rådgiving

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra

Anbefalinger for smittesikker omsetning av storfe. 1. september 2019

Dyras ve og vel dine valg gjør en forskjell!

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

Økokonferanse Bodø november Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR

GENO Avler for bedre liv

Kalvefôring: Ta bevisste valg! Pluss Alma - ny mjølkeerstatning NYHET! FORMEL kraftfôr til kalv FORBEDRET! Pluss Kalvepasta NYHET!

SMITTSOM LUFTVEGSSJUKDOM RISIKOBASERTE STRATEGIER

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

REGLER FOR KUKONTROLLEN

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3.

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite

Avlsplan. Revidert 15.februar

Laboratoriediagnostikk ved luftveislidelser

Kukontroll som redskap for management Tone Roalkvam, TINE Produsentrådgivning

Fôring og stell av økologisk kalv. Britt I. F. Henriksen Debio-samling, Drøbak 20 januar 2010

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

Kalvefôring: Ta bevisste valg! Pluss Alma - ny mjølkeerstatning NYHET! Valg av mjølkefôr Tilskuddsfôr til kalv

NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017

Smittefritt oppdrett

PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph SPENESPRAY. (forkorta versjon)

Bacheloroppgave. Kalvehelse i norske melkebesetninger

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

Ku og kalv sammen i melkeproduksjon? Juni Rosann Engelien Johanssen

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon nr.

VitaMineral in.no norm

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi

Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober)

Eksamen LGA2006 Landbruk. Programområde: Landbruk og gartnernæring. Forsøk. Nynorsk/Bokmål

Sporbarhet og merking

Kukontrollen det beste kvalitetstiltaket du kan være med på!

Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe

Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal»

KRISEPLAN KRISE HOS BONDEN

KSL-medisinstandard. Bruk av medisiner til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE

Penger. i helse ØKONOMI

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Hva er viktig å tenke på i forbindelse med brukerskifte på en gård?

Nøkkeltall fra Husdyrkontrollen 2014

Presentasjon i Kirkenes

Landbruksnæringas kompetansekonferanse

REFERAT. Møte i Fagrådet for geit. Saker: Tidspunkt: Onsdag 20. august kl. 10:00 12:00, 2010

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk

REGLaR for. Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen Gjelder fra

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG

Eksamen. 14. november LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Kartlegging av praksis i økologisk landbruk

Transkript:

http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2004 oktober KALVE- OG UNG- DYRHELSE I NORGE Av Stine Margrethe Gulliksen, Helsetjenesten for storfe I februar 2004 ble prosjektet Kalve- og ungdyrhelse i Norge startet opp. Dette er et 4-årig brukerstyrt prosjekt med midler fra Norges forskningsråd. Bakgrunn Kalvesjukdommer er det viktigste sjukdomskomplekset etter jursjukdommer i melkeproduksjon, og det største problemet etter reproduksjonsproblemer innen kjøttproduksjon. Magetarmbetennelse, luftveisproblemer og leddbetennelser er av de viktigste sjukdomsproblemene i kalveoppdrettet. Forekomst av bakterier, virus og parasitter, miljøpåvirkning og kalvens immunitet er med på å avgjøre hvor mye sjukdom som forekommer. Ved innsamling av prøvemateriale fra i norske besetninger >15 årskyr i 2004-2006 ønsker vi å øke kunnskapen om kalvehelsen med spesiell vekt på forekomst av smittestoff (virus, bakterier og parasitter), immunstatus, forebyggende tiltak, dyrevelferd og effekter på produsentenes økonomi. Oppbygning av prosjektet Prosjektet består av to hovedkomponenter: en oversiktsundersøkelse og en kasusundersøkelse. Oversiktsundersøkelsen vil omfatte 130 tilfeldig utplukkede melkekubesetninger og ca.90 ammekubesetninger. Kasusundersøkelsen vil omfatte ca. 60 besetninger (hvorav 15 ammekubesetninger) med helseproblemer hos eller ungdyr. Disse besetningene vil bli plukket ut etter kriteriene: mye sykdom hos kalv, lave tilveksttall eller høy kalvedødelighet, basert på data fra Kukontrollen. Arbeid i besetningene Feltarbeidet utføres av veterinærer med avtale med prosjektet. Hver besetning deltar i prosjektet i ett helt år. Det skal gjennomføres to besøk i de utvalgte besetningene i løpet av et år. Fortrinnsvis ett besøk om våren(janjuni), og ett besøk om høsten(septnov). I besetningene skal det tas relevante prøver (blodprøver + fecesprøver) av 12 og ungdyr i gitte aldersgrupper. Klinisk undersøkelse av de samme 12 dyrene skal gjennomføres etter standardisert skjema utarbeidet for prosjektet. Kalver som dør i prosjektperioden skal, obduseres av veterinær. Det skal i forbindelse med dette tas ut prøver i henhold til egen instruks. Kartlegging av råmelkskvalitet skal gjennomføres ved at produsentene tar ut råmelksprøver fra 12 kyr som i løpet av perioden besetningen deltar i prosjektet. Disse skal analyseres for innhold av antistoffer. Analysene skal utføres ved mastittlaboratoriet i Molde. Miljø-, oppstallings- og fôringsforhold i besetningene skal kartlegges ved hjelp av eget skjema som skal utfylles av produsentene. Veterinæren er ansvarlig for kvalitetssikring og innsending av dette skjemaet. Hver produsent får også tilsendt et Kalvingsskjema. Her skal alle rutiner og hendelser rundt kalvinger registreres. All forekomst av sykdom, behandling og dødsfall hos og ungdyr registreres i helsekortordningen. Høsten 2004 startet vi opp med 105 (av de totalt 280 besetningene). Ønsker du mer informasjon om dette prosjektet, se http://storfehelse.tine. no Go kalven Har du hørt om den? Dette er et nytt, modulbasert rådgivningsopplegg for grupperådgiv- ning på kalv som settes i gang i løpet av denne høsten i regi av Helsetjenesten for storfe. Formålet med opplegget er å gi enhelhetlig rådgivning på kalv til melke- og kjøttfeprodusenter som ønsker å bli enda dyktigere på kalveoppdrett. Kursserien er opplagt med 6 kurs- dager á 5 timer over 1 år med temaene: Fôring, økonomi, oppstalling og miljø, helese, kvigeoppdrett og kjøttproduksjon ung okse og mellomkalv. Dette er beskrivelsen i grunnopplegget- innhold og gjennomføring tilpasses forholdene i forskjellige regioner i landet. Ta kontakt med regionalt Helsetjenesteansvarlig for å få mer informasjon om kurset.

Alle bør oppnå et antistoffnivå og hadde lavere tilvekst enn i hos uten etablert vomflora er selv om enkelte med diaré ikke oppstår. Ved behandling av diaré stresshormon hos i ulike aldersgrupper i forbindelse med Forsøket viser at eldre (4-8 etter avhorning enn det yngre Nytt fra Nord Velkommen som aktivt medlem i helsetjenesten! Dere er foreløpig en relativt liten, men eksklusiv klubb av brukere med aktivt medlemskap i helsetjenesten. Vi jobber for å rekruttere nye medlemmer i hele Nord-Norge, og regner med en kraftig økning av medlemstallet i løpet av 2005. Det har vært og vil bli flere tilbud om kurs med helsetema som er aktuelle. I løpet av 2004 er det kjørt en rekkeke kurs i klauvskjæring for melkeprodusenter, som har vært ett av satsningsområde- ne for Helsetjenesten for storfe. Ellers vil vi kunne tilby er variert kurstilbud, som spenner fra tema- ene brunst til jurhelse. I november og desember vil det i enkelte av distriktenee bli arrangert fagseminar for AHTS-med- lemmer. For de dette gjelder vil dere få nærmere informasjon om hos deres helserådgiver. r. Husk å besøke hjemmesiden til Helsetjenesten for storfe! Denne siden inneholder mye god infor- masjon om hva som rører seg i Helsetjenesten for storfe. Adressen er : http://storfehelse. tine.no Ta kontakt med Hanne Strand tlf. 77 05 80 24/99 52 96 45, hanne. strand@tine.no, dine helserådgi- ver eller helsetjenesteveterinær (se www.storfehelse.tine.no)

Alle bør oppnå et antistoffnivå og hadde lavere tilvekst enn i hos uten etablert vomflora er selv om enkelte med diaré ikke oppstår. Ved behandling av diaré stresshormon hos i ulike aldersgrupper i forbindelse med Forsøket viser at eldre (4-8 etter avhorning enn det yngre Nytt fra Sør Vi blir stadig fleire Ahts medlemmer i TINE Sør, vi er nå 447 medlemmer. Nokre blir Aktiv medlem i Helsetenesta for storfe for å løyse nokre utfordringar kring storfe- helsa i sin buskap. Andre brukar sitt medlemskap som ei bedriftshelseteneste for ku og ser nytten i å sette av eit par timar i året for ein gjennomgang av storfehelsa i sin buskap. Helsetenesta for storfe i TINE Sør vil tilby alle leverandører i TINE, Norges beste kalvekurs Go`kalven. Kurset vil starte i løpet av vinteren 2005. Kurset tar for seg det meste kring kalven : Foring, Helse, e, Oppstalling, Økonomi, Kvigeoppdrett, Kjøttproduksjon. Vi vil også tilby fleire klauvskjæ- ringskurs før jul, eit i Evje område og eit i Rogaland. Det blir fagmøte for ahts medlemmer i jan/feb, de som er Ahts medlemer vil får invitasjon i brevs form. Hugs å besøke heimesia til Helsetjenesten for storfe, denne sia inneheld mykje god informa- sjon om kva som rører seg i Helsetjenesten for storfe. Adressa er : http://storfehelse. tine.no

Alle bør oppnå et antistoffnivå og hadde lavere tilvekst enn i hos uten etablert vomflora er selv om enkelte med diaré ikke oppstår. Ved behandling av diaré stresshormon hos i ulike aldersgrupper i forbindelse med Forsøket viser at eldre (4-8 etter avhorning enn det yngre Nytt fra Øst Velkommen som fast medlem i helsetjenesten! Dere er foreløpig en eksklusiv klubb av brukere med aktivt medlemskap i helsetjenesten, men det rekrutteres nå nye medlemmer i hele Øst. Det har vært og vil bli mange tilbud om kurs med helsetema som er aktuelle. I fjor høst og vinter var ca. 300 gårdbrukere på brunstkurs. I desember vil vi ha en samling for utvalgte veterinærer og rådgivere i TINE og GILDE, med tema kalv. Dette fører til at det vil tilbys kurs med kalv som tema i hele 2005. Øst er preget av et tett regionalt samarbeid mellomm TINE og GENO og fruktbarhet vil fortsatt være et aktuelt tema for kurs og møter. Det arbeides også med å gi deltagerne dokumentasjon på at de med disse kursenee dekker timekrav på Vk2 på videregå- ende eller teknisk fagsko kolenivå. Ta kontakt med Guro Sveberg tlf. 62 52 06 52, guro.sveberg @geno.no, rådgiver eller helsetjenesteveterinær (se www. storfehelse.tine.no)

Alle bør oppnå et antistoffnivå og hadde lavere tilvekst enn i hos uten etablert vomflora er selv om enkelte med diaré ikke oppstår. Ved behandling av diaré stresshormon hos i ulike aldersgrupper i forbindelse med Forsøket viser at eldre (4-8 etter avhorning enn det yngre Nytt fra Midt I TINE Midt-Norge er nå godt og vel 150 Aktive medlemmer i Helsetjenesten for Storfe og medlemstallet er stadig økende. I tillegg skreddersys rådginingstilbud til den enkelte produsent ut ifra helsesituasjonen i besetningen. Formålet er bedre helse og trivsel for dyra samt bedre økonomi og trivsel for bonden! n!!! Positive tilbakemeldinger fra produsentene gir oss signal at vi er på rett vei! Har du spørsmål, ta kontakt med din TINE-rådgiver eller helsetjenesteveterinær!! Tilrår dessuten et besøk på internettsida for Helsetjenseten for Storfe, denne inneholder masse nyttig fagstoff og infor- masjon: http://storfehelse. tine.no Husk ellers å informeree forsikringselskapet om at Dere er AHTS-medlemmer; dette gir dere en rabatt på10% på husdyrforsikringa ( Gjensidige Nor) Liv Sølverød tlf 71 24 35 80 liv.solverod@tine.no

Alle bør oppnå et antistoffnivå og hadde lavere tilvekst enn i hos uten etablert vomflora er selv om enkelte med diaré ikke oppstår. Ved behandling av diaré stresshormon hos i ulike aldersgrupper i forbindelse med Forsøket viser at eldre (4-8 etter avhorning enn det yngre Nytt frå Vest Kvalitetssikring av råmjølk ved bruk av kolostrometer Råmjølk til den nyfødde kalven har avgjerande betydning for helsa til spekalven. Då tenker vi både på tilstrekkeleg mengde og god kvalitet. Det kan som de ser av informasjonen vere stor skilnad på råmjølkskvaliteten mellom kyr. For å ha ei rett strategi for foring med råmjølk, bør ein ta omsyn også til kvaliteten av råmjølka. For å teste råmjølkskvaliteten, kan ein i tillegg til å vurdere farge og tjukkelse, nytte eit enkelt målein- strument. Dette måler mengda av immunstoff i råmjølka. Det kan vere eit godt hjelpemiddel for å bestemme råmjølkskvaliteten hos dei enkelte kyr, og ein kan fryse ned råmjølka av best kvalitet og sikre at kalvane får denne. Ved å vende dykk til rådgjevar eller helsetjenesteveterinær, kan de få meir informasjon og hjelp til å anskaffe kolostrometer. Prisen ligg på ca kr 80,- + m.v.a. og frakt.

Alle bør oppnå et antistoffnivå og hadde lavere tilvekst enn i hos uten etablert vomflora er selv om enkelte med diaré ikke oppstår. Ved behandling av diaré stresshormon hos i ulike aldersgrupper i forbindelse med Forsøket viser at eldre (4-8 etter avhorning enn det yngre