Forprosjekt Eiendommer, bygg og anlegg

Like dokumenter
Energi i form av sirkulerende varmt vann til Porsangmoen leir

Forprosjekt Eiendommer, bygg og anlegg

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III TEKNISK ORIENTERING - ANLEGGSSPESIFIKASJON

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III TEKNISK ORIENTERING / ANLEGGSSPESIFIKASJON. Prosjektnummer: Kontraktsnummer: C00072

FORPROSJEKT. EBA serienummer: 2BS Dato: Prosjektnr: Sider: 26. Prosjekt: ENØK fase 3

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III TEKNISK ORIENTERING - ANLEGGSSPESIFIKASJON

ENØK Svanvik Energi i form av sirkulerende varmt vann KONKURRANSEGRUNNLAG, DEL III TEKNISK ORIENTERING / ANLEGGSSPESIFIKASJON

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

ENØK Jørstadmoen Energi i form av sirkulerende varmt vann til Jørstadmoen leir. KONKURRANSEGRUNNLAG, DEL III Ny utlysning

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF

Implementering av nye krav om energiforsyning

2317 Hamar fengsel V116 Ferdigvarmekonkurranse YTELSESBESKRIVELSE. Hamar fengsel

Kalkyle drift og investering idrettshaller - i 4 alternativer

Referat fra konferanse/befaring i Bodø

Vurdering av energikilder

Alternativanalyse og tilstandsvurdering Nordland Fylkeskommune

Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll: Distribusjon: Sigmund Tveit Åmli kommune

FORPROSJEKT. EBA serienummer: Lorem Dato: Prosjektnr: Lorem ipsum Sider: 1 av 4 Etablissement/sted: Lorem ipsum dolores Prosjekt:

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Eiendommer, bygg og anlegg

C) TEKNISK SPESIFIKASJON

Energisystemet i Os Kommune

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet

K O S T N A D S O P P S T I L L I N G

Nydalen Energi AS. Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg. Roy Frivoll, forvaltningsdirektør

Hindrer fjernvarme passivhus?

K O S T N A D S O P P S T I L L I N G

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo Mars Harry Leo Nøttveit

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Det vil gjøres korrigering/presisering i kravspesifikasjonen for dette.

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

14-7. Energiforsyning

Analyse av livssykluskostnader (LCC) for Skjønhaug barneskole

Arcon Prosjekt AS 7800 Namsos

LIVSSYKLUSKOSTNADER BERGEN RÅDHUS REHABILITERING VS NYBYGG

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

Prosjekt 101: Utbedring Frøystad og rehabilitering Roa vdg skole (nye Lunner ungdomsskole)

Forprosjekt nærvarmeanlegg Ranemsletta - videre prosess. Sluttregnskap for forprosjektering.

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING

Varmepumper: Drift eller vedlikehold? Hvorfor varmepumper ikke alltid står til forventningene. Tord Ståle N. Storbækken. Masteroppgave stp

Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det?

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

LCC-beregning for Bokollektiv Ytre Enebakk Metodikk og inndata

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg

Sluttrapport for Gartneri F

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf Faks E-post:

SAKSFREMLEGG ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET

Driftskonferansen Fra panelovner til radiatorer. Presteløkka III. Terje Helgesen

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as

EVENES KOMMUNE NY SKOLE. Kostnadsvurderinger

Tørkehotell Ålesund Knut Arve Tafjord

Rapport FORSLAG TIL BUDSJETT HELT NY SKOLE. Oppdrag Nye Vinne og Nes skole Kunde

0,80 øre/kwh (eks. mva, inklusiv andre offentlige avgifter)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy September

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Mulighetsstudie Tolga Skole - barnehage - kulturhus. Feste NordØst AS

Klimanettverket Haugesund, Karmøy, Tysvær og bokn Energibruk i kommunale bygg og anlegg Haugesund, torsdag 1. november 2018

LCC: Konseptvalg i tidligfase

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten

1 Sammendrag/anbefaling

Selbu kommune. Saksframlegg. Bio-anlegg Bell. Utvalg Utvalgssak Møtedato

Varmepumpeløsninger for små og mellomstore bygg. Sivilingeniør Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS

Saksbehandler: Kirsten Vaaje Arkiv: GBNR 10/106 Arkivsaksnr.: 08/ Dato:

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

DRIFTSKONFERANSEN SEPTEMBER 2010.

Grenland Bilskade Geovarmeanlegg

Sakens bakgrunn. Fortum fjernvarme AS Brynsveien SANDVIKA. Att. Atle Nørstebø

Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Mulighetsstudie for energiløsning i Nyhaugveien boliger

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS

Sluttrapport for Gartneri E

Energiledelse. Thea Mørk

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Saknr. 23/16 Saksbeh. Rino Pettersen Jour.nr 12/14681 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato

Saksframlegg. Trondheim kommune

Elektrisitetens fremtidsrolle

Skåredalen Boligområde

Energisak Historikk og faktiske besparelser

Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2016/173 Øyvin S Grongstad Kirkenes,

To biobaserte kraft-varmeanlegg Forgassing på Campus Evenstad

Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Energieffektivisering i Mustad Eiendom. Øivind Gård Teknisk Eiendomsforvalter

ULLERUD HELSEBYGG NASJONAL KONFERANSE FOR TREARKITEKTUR JOSTEIN RØNSEN ARKITEKTER AS

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

TILSTANDSANALYSE HADSEL SYKEHJEM Kostnads- og nyttevurdering med levetidskostnader.

Vedlegg 9 Kalkyler for prosjekt og utbyggingsetappar HELSE FØRDE HF

Sluttrapport for Gartneri G

Energisparing og forbedring av inneklima.

Legolandsbyen på Setermoen Forsvarsbygg utvikling nord. Møte i Harstad og Narvik 30. mai Pr

Siste utvikling innen biorelaterte fyringsoljer

Saknr. 37/17 Saksbeh. Lars Einar Teien Jour.nr 14/991 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato

Energistrategi Drammen Eiendom KF, august 2009

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Transkript:

Dato: 15.04.2012 Side: 1 av 16 Eiendommer, bygg og anlegg Etablissement/sted: Bruker: Prosjektet: Prosjektleder: EBA serienummer: Skjold Leir Hæren ENØK Skjold Jens Hugo Leiknes 2BS7010205

Dato: 15.04.2012 Side: 2 av 16 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Sammendrag... 3 1 Generell beskrivelse... 9 1.1 DOKUMENTLISTE... 9 1.2 FORKORTELSER... 9 1.3 PROSJEKTORGANISASJON OG DELTAKENDE SAMARBEIDSPARTNERE... 10 1.4 SAMMENDRAG AV ROMPROGRAM... 10 1.5 FRAMDRIFT... 10 1.6 PROSJEKTETS STATUS I FORHOLD TIL HELHETSPLANEN... 10 1.7 BYGGETS UTFORMING... 10 1.8 BRANNTEKNISK VURDERING... 10 1.9 UNIVERSELL UTFORMING... 10 2.1 STATUS OFFENTLIGE MYNDIGHETER... 11 3.1 VALGT ENTREPRISEFORM... 11 3.2 SIKKERHETSPLAN... 11 3.3 RIGG OG DRIFT... 11 4 Bygning... 11 5 VVS-installasjoner... 11 6 Elkraftinstallasjoner... 12 7 Tele- og automatiseringsanlegg... 12 8 Andre installasjoner... 12 9 Utomhusanlegg... 12 10 Generelle kostnader... 12 10.1 FORPROSJEKT... 12 10.2 PROSJEKTERING... 12 10.3 PROSJEKT-/BYGGELEDELSE OG PROSJEKTADMINISTRASJON... 12 10.4 BIKOSTNADER... 12 10.5 GEBYRER... 12 11 Spesielle kostnader... 13 11.1 INVENTAR OG UTSTYR... 13 11.2 TOMT... 13 11.3 RIVEKOSTNADER... 13 11.4 MIDLERTIDIGE LØSNINGER... 13 11.5 KUNSTNERISK UTSMYKKING... 13 12 Miljøkonsekvenser... 13 12.1 YTRE MILJØ... 13 12.2 HMS... 13 13 Kostnadsberegninger... 14 13.1 PROSJEKTKOSTNAD... 14 14 Vurderte alternativer... 16 15 Vedlegg:... 16

Side: 3 av 16 Sammendrag Bakgrunn Forsvaret skal opprettholde sin virksomhet i Skjold leir og Forsvarsbygg har utredet alternative løsninger for energiforsyningen i leiren. Eksisterende anlegg Energiforsyningen til Skjold leir består av to separate hovedsystemer (system 1 og system 2) som forsyner de fleste bygg i gammel og ny leirstruktur. I tillegg er det flere mindre lokale anlegg som forsyner enkeltstående bygg som ikke er tilkoblet forsyningsnettene til system 1 og 2. Energiforsyningen er basert på olje og elkjeler. Fordelingsnettene til system 1 og 2 er bygd opp hver for seg, men har også vært sammenkoblet. Sammenkoblingen ble gjort for at en i perioder (vår sommer høst) skal kunne forsyne hele leiren fra en fyringssentral. Sammenkoblingen er i dag brutt, og leiren forsynes etter den opprinnelige planen, hvor begge sentralene er i kontinuerlig drift. På sommerstid benyttes sentralene primært til oppvarming av varmtvann. System 1: System 1 styres fra den gamle fyringssentralen som er plassert i inv.nr. 044. Fyringssentralen ble anlagt på 60-tallet. Sentralen forsyner den gamle delen av leiren samt det nye kjøkken og messebygget. Sentralen består av 3 stk. oljefyrte kjeler med en total kapasitet på 3300 kw. Fjernvarmenettet for system 1 ble renovert i 1992. Fyringssentralen i system 1 har tilstrekkelig kapasitet for dagens drift og forventet fremtidig drift, fordi det ikke planlegges med utvidelser i denne delen av leiren. Energisentralen er plassert i ett bygg som i tillegg til teknisk rom inneholder verksted for blant annet rørlegger og el. arbeider. De tekniske installasjoner (oljekjeler og elektrokjeler) i fyringssentral 1 forventes å ha en restlevetid på ca. 10-15 år. Fordelingsnettet for system 1 er bygd opp som en ringledning og ble etablert for ca. 50 år siden. Nettet forventes å ha betydelig restlevetid og fornyelse av nettet er derfor ikke medtatt i forprosjektet. System 2: System 2 styres fra det nye verkstedbygget - som ble etablert i perioden 1990 92. Sentralen forsyner den nye delen av leiren inkludert de nye flerbrukshallene. Sentralen består av 2 stk. oljefyrte kjeler samt en elektrokjele. Total kapasitet i sentralen er 3300 kw. På kalde dager driftes sentralen opp i mot maksimalt effektuttak. Det foreligger planer om flere nye bygg i denne delen av leiren, noe som medfører at anlegget over tid forventes å få for liten kapasitet. Fordelingsnettet for system 2 er bygd opp som et stjerneformet anlegg. Nettet har betydelig restlevetid og fornyelse av nettet er derfor ikke medtatt i forprosjektet. Lokale anlegg: De fleste byggene i Skjold leir er tilkoblet fjernvarmenettet og får sin forsyning enten fra system 1 eller 2. Det er i tillegg noen bygg som har etablert egne fyrrom. Disse byggene er ikke tilkoblet fordelingsnettet, men oppvarmes av egne oljekjeler / elektrokjeler etablert i hvert bygg. Det er

Side: 4 av 16 totalt fire bygg (inv. Nr. 0055, 0056, 0058 og 0069) som er oppvarmet med lokale oljekjeler og to bygg (inv. Nr. 0168, 0169) som er oppvarmet med lokale el-kjeler. De enkeltstående byggene har tilstrekkelig kapasitet i forhold til de arealene de skal betjene. Det vil likevel være en økonomisk og driftsmessig fordel om byggene ble koblet til det eksisterende fjernvarmenettet. Samtidig er teknisk tilstand for tre av kjelene dårlig, og det forventes behov for utskiftning i nær fremtid. En av kjelene har relativt god tilstand. Behovsbeskrivelse Hovedmålsettinger: Hovedmålsettinger for et fremtidig energiforsyningssystem til Skjold leir kan sammenfattes i følgende punkter: 1. sikre tilstrekkelig energitilførsel (kapasitet) 2. sikre stabil energitilførsel (sikkerhet) 3. sikre miljøriktig energiproduksjon (miljø) 4. sikre lavest mulige kostnader for Forsvaret (økonomi) Dagens energileveranser i Skjold leir tilfredsstiller ikke målsettingene i pkt 3 og 4. Samtidig er kapasiteten på kalde vinterdager utnyttet så langt at målsettingene i pkt 1 og 2 i perioder er truet. Nåværende behov: For å sikre en fremtidsrettet energiforsyning til Skjold leir, hvor hovedmålsettingene for energiforsyningen er ivaretatt, er det behov for å gjennomføre følgende tiltak: 1. Etablere en miljøvennlig energiproduksjon basert på fornybare energikilder med tilstrekkelig kapasitet, herunder system for å ivareta back-up og spisslast. 2. Utfasing av eksisterende produksjonsanlegg (olje og el-kjeler) 3. Ombygging (tilpasning) av eksisterende forsyningsnett for sammenkobling av bygninger og anlegg som skal forsynes fra nytt produksjonsanlegg 4. Ombygging av varmeanlegg til mengderegulering i bygninger som skal tilkobles forsyningsnettet 5. Tilkobling av nye anlegg til SD-anlegget Fremtidig behov: Kapasiteten på eksisterende energiforsyning i Skjold leir er for liten til å kunne forsyne planlagte utbygginger. Et nytt anlegg bør derfor etableres med en løsning som er tilpasningsdyktig for endringer i behovet. Utenfor leirområdet er det under bygging / planlegging flere kvarter / befalsboliger. Disse byggene leveres med vannbåren oppvarming forsynt via elektrokjeler. Byggene forberedes for å ta i bruk varme fra fjernvarmenettet. Konsekvenser hvis prosjektet ikke gjennomføres Dersom tiltak ikke blir gjennomført vil det få følgende konsekvenser: 1. Utilstrekkelig leveringskapasitet

Side: 5 av 16 Dagens fyringssentral har en kapasitetsutnyttelse på tilnærmet 100% på kalde dager. Det er ikke kapasitet i anlegget til å forsyne ytterligere EBA. 2. Ikke akseptabel leveringssikkerhet Dagens fyringsenheter har ulik alder, der enkelte komponenter begynner å få lang driftstid (nærmer seg forventet teknisk levealder). Dette gjør at faren for ikke planlagt driftsstans for deler av anlegget er relativt stor. Utvidelse av bygningsmassen vil øke sårbarheten. Det vil i tillegg bli behov for delvis oppgradering av eksisterende energisentraler. 3. Enøk / Miljømål vil ikke oppnås Dagens løsning med to fyringssentraler, som i all hovedsak forsynes med fossilt brensel, tilfredsstiller ikke fastsatte energi- og miljømål. Dersom målsettingene skal nås, må det omfattende endring i hvordan varmebehovet dekkes i Skjold Leir. Det årlige utslippet av CO2 blir ikke redusert fra dagens nivå på ca. 3850 tonn pr. år. 4. Høye driftskostnader/energikostnader Dagens fyringssentral er ikke spesielt effektiv i forhold til drift. Å drifte to eldre anlegg, samt noen små fyrrom er kostnadskrevende. Eksisterende anlegg har unødvendige høye energikostnader, som følge av at potensialet med dagens infrastruktur ikke utnyttes og fordi alternative energibærere gir lavere energikostnader. Beskrivelse av prosjektet Forsvarsbygg anbefaler primært et prosjekt som omfatter følgende tiltak: Kjøp av fjernvarme fra ekstern leverandør. Fjernvarmeleverandør etablerer energisentral basert på biobrensel (ev. annen løsning) med back-up basert elektrisitet, gass eller olje Ny energisentral etableres på Forsvarets eiendom i Skjold leir Nye isolerte varmerør tilkobles eksisterende nærvarmenett: Det legges separate traseer for hvert system o System 1 tilkobles ved inv. 0062. o System 2 tilkobles mellom inv 0058 og 0070 Eksisterende energisentraler bygges delvis om, slik at undersentraler plassert i dagens energisentraler kan benyttes. Eksisterende fyringsenheter som er lokalisert i dagens energisentraler blir værende og kan fungere som backup / reserve (for en valgfri periode). 4 stk. frittstående bygg, som i dag er forsynt med egne energisentraler, tilkobles eksisterende nærvarmenett. Ombygging av varmeanlegg i bygg 0056 til mengderegulering med lav returtemperatur, for å oppnå bedre driftsbetingelser. Nytt distribusjonsnett kobles til SD anlegg. Forsvarsbygg vil fremdeles være ansvarlig for distribusjonsnettet for fjernvarme i leiren. Nettet er i hovedsak allerede etablert.

Side: 6 av 16 Dersom konkurransen om fjernvarmeleveranse ikke gir ønsket resultat (akseptabel teknisk løsning, tilstrekkelig leveringssikkerhet, konkurransedyktig pris og leveringsvilkår), vil Forsvarsbygg utarbeide et revidert forprosjekt med alternative løsninger. Anbefalt prosjekt vil effektivt utnytte dagens infrastruktur på varmeanlegget. Forventet levert energi fra fjernvarmeanlegget vil være 11 000 000 kwh/år. Reduksjon i CO 2 - utslipp blir da opptil ca. 3850 tonn pr. år fra varmeproduksjon i Skjold leir. Redusert utslipp Skjold leir = 11.000. 000 kwh x 0,350 kg/kwh olje = 3.850 tonn pr år. Alternative løsninger Det er foretatt en vurdering av følgende alternativer: Alternativ 0: Videreføring av eksisterende (dagens) løsning Alternativ 1: Utvidelse av eksisterende fyringssentral med olje- / elektrokjeler. Alternativ 2: Etablere ny fyringssentral basert på biobrensel inkl. nødvendig infrastruktur innenfor leirområdet og tilkobling av eksisterende bygninger som i dag ikke er tilkoblet fjernvarmenettet Alternativ 3: Kjøpe av fjernvarme fra ekstern leverandør etter en utlyst konkurranse. Forsvarsbygg besørger nødvendig infrastruktur innenfor leirområdet og tilkobling av eksisterende bygninger som i dag ikke er tilkoblet fjernvarmenettet Forsvarsbygg anbefaler primært en gjennomføring av prosjektet etter alternativ 3, fordi det forventes at alternativet vil være den økonomisk mest fordelaktige løsningen for Forsvaret, med lavest årlige LCC-kostnader, samtidig som alternativet vil tilfredsstille alle andre målsettinger for energiforsyningen til Skjold leir. Kort beskrivelse av vurderte alternativer: Alternativ 0: Videreføring av eksisterende (dagens) løsning Dagens energiløsning med 2 separate energisentraler, samt enkelte «små» energisentraler videreføres slik situasjonen er i dag. Dette alternativet er vurdert pga. vesentlig lavere investeringskostnader enn øvrige alternativer. Dagens energisentraler har en teknisk tilstand som ikke lenger er tilfredsstillende. Dersom anleggene skal videreføres vil det være behov for investeringer i nye installasjoner. Alternativet med å beholde dagens løsning, men med ny kjelpark, bidrar ikke til oppfyllelse av miljømål om å redusere bruk av fossilt brensel til oppvarming. Det bidrar heller ikke til å oppfylle målsettinger vedrørende reduksjon i energiforbruk og tilhørende kostnader. Alternativ 1: Utvidelse av eksisterende fyringssentral med olje- / elektrokjeler Eksisterende fyringssentral plassert i Inv. 0044, som forsyner gammel leirstruktur, beholdes som i dag. Eksisterende fyringssentral plassert i verkstedbygg bygges ut for å dekke fremtidig energibehov i den nye delen av Skjold leir. Utvidelsen blir foretatt ved hjelp av en kombinasjon olje- / elektrokjeler. Det er vurdert en utvidelse på ca 3 MW (tilsvarende 2-3 nye kjeler).

Side: 7 av 16 Fjernvarmenettet i den nye delen av leiren ble utvidet i infrastrukturprosjektet - som ble avsluttet i 2008. I infrastrukturprosjektet tok man høyde for nye planlagte bygg innenfor leirgjerdet. En oppgradering / utvidelse er derfor ikke aktuelt for denne delen av leiren. Enkeltstående bygg som i dag har egne kjeler tilkobles felles distribusjonsnett. Alternativet bidrar ikke til oppfyllelse av miljømål om å redusere bruk av fossilt brensel til oppvarming. Det bidrar heller ikke til å oppfylle målsettinger vedrørende reduksjon i energiforbruk og tilhørende kostnader. Alternativ 2: Ny energiforsyning basert på biobrensel Det etableres en ny energisentral for Skjold leir. Energisentralen plasseres sentralt i leiren ved bygg 0069. Eksiterende fordelingsnett i leiren beholdes. Det legges nye fjernvarmeledninger fra energisentralen frem til nærvarmenettet for gammel og ny leirstruktur. Det bygges ett biobrenselanlegg som hovedkilde i energisentralen. I tillegg blir det etablert ett gassanlegg for å ta spisslast (toppbelastning). Oppvarming med gass vil også være hovedkilden når leiren har ett lavt effektbehov. Biobrenselanlegg må ha enn viss belastning for å oppnå god virkningsgrad. Prosjektet tar høyde for å koble til bygg som ikke er en del av nåværende fjernvarmenett. Dagens energisentraler (hovedsentralene og lokale anlegg) avvikles. Alternativet er ikke anbefalt i dette forprosjektet, fordi det forventes å ha høyere årskostnad for Forsvaret enn anbefalt alternativ. Dersom anbefalt alternativ ikke fører frem, kan det likevel være aktuelt å fremme alternativ 2. Alternativ 3: Ekstern leverandør bygger og drifter energisentralen Det gjennomføres en konkurranse om energileveransen til Skjold leir og en leverandør (vinner av konkurransen) etablerer en ny energisentral og drifter energisentralen i en avtaleperiode på 20 år. Leverandøren selger varmt vann til Forsvarsbygg til en avtalt pris (øre pr kwh). Forsvarsbygg besørger alle investeringer i tilknytning til det interne distribusjonsnettet i leiren. Det er flere selskaper som driver med utbygging og drift av eksterne energisentraler. Modellen er utprøvd ved flere anlegg i region øst med godt resultat. Forsvarsbygg har nylig gjennomført konkurranse om tre tilsvarende prosjekter i region nord, hvor interessen om oppdragene har vært relativ god. Forsvarsbygg forventer derfor rimelig god konkurranse om et ev. oppdrag i tilknytning til Skjold leir. I alle de 4 ulike alternativene er følgende tiltak vurdert, men ikke medtatt: Ny fjernvarmetrase fra inv. 0210 frem til nye kvarter / boliger. Denne traseen vil være på ca. 300 meter og forventet prosjektkostnad vil være i størrelsesorden. 2,0 mill. kroner. Tiltaket er ikke anbefalt gjennomført, fordi det ikke forventes å være lønnsomt (høy investeringskostnad i forhold til forventet besparelse i driftskostnadene). Tilkobling av inv. 0169. Bygget ligger utenfor leirområdet og plassert på motsatt side av riksvegen. Tiltaket er ikke anbefalt gjennomført, fordi det ikke forventes å være lønnsomt (høy investeringskostnad i forhold til forventet besparelse i driftskostnadene). Tilkobling av inv. 0168. Bygget er et midlertidig bygg som er plassert innenfor leirgjerdet og i nærheten av eksisterende nærvarmenett. Tiltaket er ikke anbefalt, fordi bygget er midlertidig og forventes fjernet.

Side: 8 av 16 Prosjektkostnad Beregnet prosjektkostnad for anbefalt alternativ med kostnadsnivå pr 1. juli 2012 fremgår av tabellen nedenfor: Alternativ Prosjektkostnad (35 %) Prosjektkostnad (50 %) Prosjektkostnad (85 %) 3 NOK 15.750.000,- NOK 17.000.000,- NOK 19.500.000,- Kalkylene er basert på erfaringstall samt innhentede budsjettpriser fra ulike leverandører. Det er ikke utført usikkerhetsanalyse for dette prosjektet, da prosjektkostnaden er lavere enn 25 mill. kroner. Den usikkerheten som er lagt inn er stipulerte anslag for usikkerhet i prosjektet. Forsvarsbygg forventes at prosjektet vil oppnå støtte fra Enova. Husleie og drift For alle lønnsomme ENØK - prosjekter vil bruker i sum (husleie og drift) få en årlig besparelse, fordi reduksjon i årlige energikostnader er høyere enn husleieøkningen som følge av investeringen. Sammendrag av foreløpige beregninger for årlig besparelse: Sammendrag vedr kostnadsdekkende husleie og tilleggskostnader Økning i årlige kapital og FDV-kostnader (NOK/år) 566 667 Årlig reduksjon i energikostnader (NOK/år) -3 080 000 Sum årlig besparelse (NOK/år) -2 513 333 Nøkkeltall for prosjektet Nedenfor er vist nøkkeltall for prosjektet. Disse er basert på erfaringstall, innhentede priser samt en detaljert kartlegging av nødvendige ombyggingsarbeider på eksisterende anlegg. Investering Effekt Nøkkeltall Investeringskostnad for ekstern fjernvarme: 17.000.000,- 8000 kw 2125,- kr/kw Gjennomføring av prosjektet Det er forutsatt følgende foreløpige gjennomføringsplan for prosjektet. Aktivitet Konkurranse om fjernvarmeleveranse Avtale med fjernvarmeleverandør Detaljprosjektering av intern infrastruktur Konkurranse om bygging av intern infra. Etablering av intern infrastruktur Etablering av fjernvarme til Skjold leir 2012 2013 2014 1kv 2kv 3kv 4kv 1kv 2kv 3kv 4kv 1kv 2kv 3kv 4kv Budsjett NOK 1,0 Mill. NOK 10,0 Mill. NOK 6,0 Mill.

Side: 9 av 16 Lokal drøfting/forhandling Prosjektet omfatter endringer av dagens drift. Driftspersonalet har gitt innspill til arbeidet og er således godt kjent med forslagene. Det vil bli gjennomført lokale drøftinger / forhandlinger etter behov. 1 Generell beskrivelse Dagens energisentraler består av: El og oljekjeler i energisentralene System 1 (Inv. 044) Status i dag / Planlagt bruk 1 stk oljekjel, 1600 kw, (1984) Benyttes i dag Planlagt backup / reserve. 1 stk oljekjel, 600 kw, (2003) Benyttes i dag Planlagt backup / reserve. 1 stk oljekjel 1100 kw (2003) Benyttes i dag Planlagt backup / reserve. System 2 (verkstedbygget) 1 stk oljekjel, 1000 kw, (1991) Benyttes i dag Planlagt backup / reserve. 1 stk oljekjel 1100 kw, (2002) Benyttes i dag Planlagt backup / reserve. 1 stk elkjel, 1200 kw, (1991) Benyttes i dag Planlagt backup / reserve. 1.1 Dokumentliste Ingen vedlegg. 1.2 Forkortelser Oversikt over forkortelser som er brukt i forprosjektdokumentet: Forkortelse Forklaring FB FLO MONO HSTY Forsvarsbygg Forsvarets logistikkorganisasjon Markedsområde Nord Hærens styrker

Side: 10 av 16 1.3 Prosjektorganisasjon og deltakende samarbeidspartnere Følgende personer har deltatt i utarbeidelsen av forprosjektet: Funksjon Navn Organisasjon Prosjektleder Jens Hugo Leiknes Forsvarsbygg Programansvarlig, energiledelse i Forsvaret Gunnar Solbjørg Forsvarsbygg Leder, Drift og vedlikehold, MONO Ola Kvammen Forsvarsbygg Rådgiver (ekstern) Asbjørn Lambertsen Prokan AS 1.4 Sammendrag av romprogram Ikke aktuelt. Prosjektet omfatter ingen ny bygningsmasse. 1.5 Framdrift Framdriftsplan for anbefalt alternativ: Aktivitet Konkurranse om fjernvarmeleveranse Avtale med fjernvarmeleverandør Detaljprosjektering av intern infrastruktur Konkurranse om bygging av intern infra. Etablering av intern infrastruktur Etablering av fjernvarme til Skjold leir 2012 2013 2014 1kv 2kv 3kv 4kv 1kv 2kv 3kv 4kv 1kv 2kv 3kv 4kv Budsjett NOK 1,0 Mill. NOK 10,0 Mill. NOK 6,0 Mill. 1.6 Prosjektets status i forhold til helhetsplanen Forsvaret skal opprettholde sine militære og sivile aktivitet i Skjold leir og prosjektet bidrar til en mer miljøvennlig og økonomisk energiutnyttelse. 1.7 Byggets utforming Prosjektet omfatter ingen ny bygningsmasse i regi av Forsvarsbygg. En ny energisentral bygges av ekstern leverandør. 1.8 Brannteknisk vurdering Ikke aktuelt. Prosjektet omfatter ingen ny bygningsmasse i regi av Forsvarsbygg. 1.9 Universell utforming 2 Ikke aktuelt. Prosjektet omfatter ingen ny bygningsmasse i regi av Forsvarsbygg.

Side: 11 av 16 2.1 Status offentlige myndigheter 3 Ikke aktuelt. Prosjektet omfatter ingen ny bygningsmasse i regi av Forsvarsbygg. 3.1 Valgt entrepriseform Entrepriseform for tiltak som skal gjennomføres i regi av Forsvarsbygg forventes å være hovedentreprise med sideentrepriser. 3.2 Sikkerhetsplan Ikke aktuelt. 3.3 Rigg og drift Ingen spesielle forhold for rigg og drift. Entreprenør etablerer nødvendig rigg i tilknytning til anleggsområdet med tilkobling til strøm, vann og avløp i leiren. Det installeres egen måler for strømforbruket. 4 Bygning Det er medtatt kostnader for ombygging og tilpasninger i eksisterende energisentraler etter ombygging av teknisk rom. Arbeidene omfatter bla: oppretting av gulv, ombygging av arealer og oppgradering av overflater. 5 VVS-installasjoner Fjernvarme fra ekstern leverandør Det inngås avtale med en leverandør som etablerer en ny energisentral for Skjold leir. Forsvarsbygg har avsatt tomteområde som ekstern leverandør kan leie for formålet. Tomten ligger ca 250 meter fra eksisterende energisentral (fyringssentral 2). Leverandøren legger ny fjernvarmeledning frem til eksisterende fyringssentral 2 for tilkobling av det interne distribusjonsnettet til ny energiforsyning. Den nye energisentralen driftes av fjernvarmeleverandøren. Undersentralene i eksisterende og ny bygningsmasse samt distribusjonsnettet inne i leiren skal fortsatt driftes av Forsvarsbygg. Ekstern leverandør har ansvaret for at Forsvaret til enhver tid er forsynt med tilstrekkelig varme. Fjernvarmeleverandøren har i tillegg ansvaret for reserveløsning (back-up), dersom en av fyringsenhetene i ny energisentral svikter eller vedlikehold skal gjennomføres. Rørarbeider Rørarbeidene omfatter: Det er medtatt nødvendige ombyggingsarbeider på varmeanlegg i dagens energisentraler Etablering av rørtrase fra planlagt ny energisentral til eksisterende fjernvarmenett. Tilkobling av selvstendige bygg til eksisterende fjernvarmenett Bygge om de selvstendige energisentraler til systemer med mengderegulering. (Øvrige bygg er ombygd til systemer med mengderegulering).

Side: 12 av 16 6 Elkraftinstallasjoner Elkraftinstallasjoner omfatter: Ombygging / oppgradering / tilpasning av og etablering av elkraftinstallasjoner i eksisterende energisentral og undersentraler. Tilkobling av automatikk i undersentraler. 7 Tele- og automatiseringsanlegg Det er medtatt noe nytt utstyr for regulering på rørside, (shunter, nye følere, ny energimåler etc.). Det er medtatt oppdatering av systembilder på SD-anlegg samt optimalisering og opplæring. 8 Andre installasjoner Ikke aktuelt. 9 Utomhusanlegg Omfatter planering og asfaltering av grøftetraseer som etableres for tilkobling til ny fjernvarmesentral. 10 Generelle kostnader 10.1 Påløpte kostnader med ferdig forprosjekt fremkommer gjennom bruk av ekstern rådgiver og intern bruk av egne ressurser i Forsvarsbygg. 10.2 Prosjektering Det er medtatt kostnader for detaljprosjektering av anlegget. 10.3 Prosjekt-/byggeledelse og prosjektadministrasjon Det er medtatt kostnader for prosjektadministrasjon, prosjekt-/byggeledelse samt bidrag til lokal og sentral stab. 10.4 Bikostnader Bikostnader er medtatt med kr 200.000,- eks mva. 10.5 Gebyrer Det er medtatt kr 100 000,- eks mva. for gebyrer til det offentlige m.m.

Side: 13 av 16 11 Spesielle kostnader 11.1 Inventar og utstyr Ikke aktuelt. 11.2 Tomt Ikke aktuelt 11.3 Rivekostnader Rivekostnader er medtatt i post for bygningsmessige arbeider. 11.4 Midlertidige løsninger Ikke aktuelt. 11.5 Kunstnerisk utsmykking Ikke aktuelt. 12 Miljøkonsekvenser 12.1 Ytre miljø Prosjektet er initiert som et energi- og miljøprosjekt. Hensikten er å redusere behov for energi, optimalisere anvendelsen av fornybare energikilder, og å redusere belastningen fra fossilt brensel. Reduksjon i CO 2 utslipp vil i dette prosjektet være ca. 3.850 tonn pr. år. 12.2 HMS Ingen merknader.

Side: 14 av 16 13 Kostnadsberegninger 13.1 Prosjektkostnad Beregnet prosjektkostnad fremkommer av tabellen nedenfor. Kostnadsopptilling på 1-siffernivå NOK 0 Prisjustering til 01.07.2012 (oppstartåret) 1 Felleskostnader 500 000 2 Bygning (Hulltaking / grøfter.) 1 500 000 3 VVS-installasjoner 3 500 000 4 El-kraft installasjoner 2 000 000 5 Tele og automatisering 1 000 000 6 Andre installasjoner 1-6 HUSKOSTNAD 8 500 000 7.1 Veger og plasser m.m 1 000 000 7 Utomhusanlegg 1 000 000 1-7 ENTREPRISEKOSTNAD 9 500 000 81 600 000 82 Prosjektering 650 000 83 Prosjekt- og byggeledelse 1 200 000 84 Sentral / lokal stab 1 000 000 85 Bikostnader 200 000 86 Gebyrer 100 000 99 Garantier 100 000 1-8 BYGGEKOSTNAD 13 350 000 95 Mva 25% av 0-8 (untatt interne tjenester) 2 400 000 99 a Rivekostnader (inkl mva) 99 b Midlertidige løsninger (inkl mva) 0 1-9 GRUNNKALKYLE 15 750 000 0-9 PROSJEKTKOSTNAD pr 01.10.2010 15 750 000 Forventede tillegg 1 250 000 PROSJEKTKOSTNAD (50/50) 17 000 000 Margin for sikkerhet 2 500 000 PROSJEKTKOSTNAD (85/15) 19 500 000

Side: 15 av 16 11.2 Kostnadsdekkende husleie og tilleggskostnad drift Ved bruk av ekstern fjernvarmeleverandør kan trolig vedlikeholdskostnadene reduseres noe, uten at det så langt er kvantifisert. Samtidig oppnås en beregnet reduksjon i energikostnadene på ca kr. 3.080.000,- pr. år, dersom forutsatt resultat (30 % rabatt på dagens pris) oppnås i konkurransen. Endelig husleie vil bli beregnet etter at prosjektet er ferdigstilt. Foreløpige beregninger viser antatt virkning på husleien som følge av tiltaket. Investering (Prosjektkostnad 50/50) (NOK): 17 000 000 Avskrivningstid (år): 30 Restverdi (NOK): 0 Bruttoareal BTA (m²): 0 Nøkkeltall Husleie Tillegg drift (kr/m² pr år) (kr/år) (kr/år) Investeringer 566 667 11 Prosjek tk ostnad 566 667 12 Restk ostnad Forvaltningskostnader 0 23 Administrasjon - 0 Driftskostnader 0-3 080 000 31 Løpende drift - 0 32 Renhold - 0 33 Energi - -3 080 000 34 Vann og avløp - 0 35 Avfallshåndtering - 0 36 Vakt og sikring - 0 37 Utendørs 0 Vedlikeholdskostnader 0 41/42 Planlagt vedlik ehold/utsk iftinger 0 Utviklingskostnader 0 51-59 Forvalterstyrt utvikling - 0 Sum 566 667-3 080 000 Brukerstyrt utvikling: - 0 Sammendrag vedr kostnadsdekkende husleie og tilleggskostnader Økning i årlige kapital og FDV-kostnader (NOK/år) 566 667 Årlig reduksjon i energikostnader (NOK/år) -3 080 000 Sum årlig besparelse (NOK/år) -2 513 333

Side: 16 av 16 11.3 Usikkerhetsanalyse Det er ikke utført usikkerhetsanalyse for dette prosjektet, da prosjektkostnaden er lavere enn 25 MNOK. Den usikkerheten som er lagt inn er stipulerte anslag for usikkerhet i prosjektet. 14 Vurderte alternativer Det er vurdert flere alternativer for varmetilførselen til Skjold leir. Forsvarsbygg anbefaler primært alternativet med kjøp av fjernvarme fra ekstern leverandør, og tabellen nedenfor gir en oppsummering av den økonomiske vurderingen. Beskrivelse Fjernvarme Merinvesteringskostnad, kr. 17 000 000 Total varmebehov, kwh/år 11 000 000 85/95% grunnlast Am.&Bio/R134/ kwh/år 11 000 000 5/20 % spisslast el./olje, kwh/år - Årsvarmefaktor VP/Bio 1 Innfyrt energi til VP/Bio, kwh/år 11 000 000 Årlige reduserte energiutgifter kr 3 080 000 Årlige økte vedlikeholdsutgifter kr 0 Årlig inntjenning kr/år kr 3 080 000 Teknisk - økonomisk levetid i år 30 Kalkulasjonsrente inkl. prisstigning 4 % Nåverdi - (Gevinst i levetid) kr 36 259 463 Nåverdikvot (For sortering tiltak) kr/kr 2,13 Tilbakebetalingstid (simple payback) 5,5 Inntjeningstid (payoff, inkl. rente) 6,4 Energipris uten hensyn til investering 0,65 Beregningene bygger på gjennomsnittlig pris på energi som Forsvaret betalte i 2009, og innfyrt energipris på el. og olje er satt lik 93 øre/kwh inkl. mva. Tabellen viser at kjøp av fjernvarme gir en kort tilbakebetalingstid (6,4 år), med en energipris på 65 øre/kwh. I alternativsvurderingen er det forutsatt at levert energipris fra fjernvarmeleverandør vil være 65 øre pr kwh (ca 30 % lavere enn gjennomsnittlig energipris levert Forsvaret i 2009). Til sammenligning kan det bemerkes at Forsvarsbygg har oppnådd følgende energipriser ved ekstern fjernvarmeleveranse i den senere tid: Høybuktmoen Leir: 65 øre/kwh Bodin Leir: 62 øre/kwh Trondenes Leir: 72 øre/kwh Fjernvarmeprisen (øre/kwh) varierer relativt mye bla med bakgrunn i hvilke grunninvesteringer leverandøren må gjøre, konkurransesituasjonen i markedet og forventet forbruk. 15 Vedlegg: Vedlegg 1: Etablissementskart for Skjold leir