Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, rådhuset, Hov Møtedato: 18.11.2009 Tid: kl. 08.30 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes hit snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 257/09 09/1286 258/09 09/1605 259/09 09/717 260/09 09/858 261/09 09/1744 262/09 09/1923 VANNFORSYNING SPRINKLERANLEGG - LAND SAG SØKNAD OM TILSKUDD INVITASJON TIL EIERMØTE I RANDSFJORDMUSEENE SØKNAD OM DELING AV LANDBRUKSEIENDOM - GBNR. 54/1 DELING AV GRUNNEIENDOM - PARSELL FRA GBNR 61/38 ØNSKE OM KJØP AV PARSELL FRA GBNR 60/13 - FAGERLUND NY BEHANDLING FORESPØRSEL OM ERVERV PÅ BOLIGAREAL, DELPLAN ODNES LAFTEVIRKSOMHET, ROLF HAGEN Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: 61 12 20 00 2860 HOV HOV Telefaks: 61 12 33 80
Sak 257/09 VANNFORSYNING SPRINKLERANLEGG - LAND SAG SØKNAD OM TILSKUDD Saksbehandler: Nils Hesthagen Arkiv: M11 Arkivsaksnr.: 09/1286 Saksnr.: Utvalg Møtedato 175/09 Formannskapet 02.09.2009 251/09 Formannskapet 11.11.2009 257/09 Formannskapet 18.11.2009 Innstilling: 1. Kommunestyret viser til saksframstillingen og vil på prinsippielt grunnlag signalisere at kommunen ikke lenger skal gi økonomisk støtte til enkeltbedrifter. 2. Kommunestyret er samtidig av den oppfatning at Land Sag er en viktig industribedrift med mange arbeidsplasser av stor betydning for sysselsettingen i kommunen. Det vises i den sammenheng til at kommunen allerede har vedtatt å bygge og koste et vannbasseng m.m. som skal sørge for vannforsyning til sprinkelanlegg i bedriften. 3. Kommunestyret forutsetter at bedriftens bankforbindelse deltar i finansieringen av investering i sprinkelanlegg, men legger til grunn at det skal være likebehandling av bedrifter i kommunen og bevilger derfor et tilskudd på kr. 500.000 for i noen grad å bidra til dette. Tilskuddet finansieres av kommunens DA-midler. Vedlegg: F-sak 175/09 Vannforsyning sprinkleranlegg Land Sag søknad om tilskudd Skriv av 14.09. og 22.09.09 fra Land Sag Bakgrunn: Det vises til F-sak 175/09 i møte 02.09.09. I saken ble ulike alternativer for vannforsyning til sprinkelanlegg til Land Sag drøftet. Et alternativ der kommunen bygger og koster fordelingsbasseng med pumpestasjon for tilbakepumping til kommunalt nett og Land Sag bygger og koster ledningsnett og pumper til sprinkelanlegget ble støttet av formannskapet, som fattet følgende enstemmig vedtak: Søndre Land kommune er positiv til å bistå med å framskaffe vannforsyning slik at Land Sag AS kan innfri pålegget om sprinkling av industrianlegget. Side 2 av 21
Sak 257/09 1. Kommunen anlegger, bekoster og drifter et fordelingsbasseng på ca 431 m3 med pumpeanlegg for mulig tilbakepumping til kommunalt nett til en anslått kostnad av ca kr 1.950.000 eks 25 % mva, på tomta ved Odnes Avløpsrenseanlegg. Dette finansieres ved bruk av ubrukte lånemidler. 2. Kommunen legger til rette for at Land Sag kan anlegge sitt pumpeanlegg inntil nevnte fordelingsbasseng. Kostnadene til investering og drift av pumpeanlegg og videre ledningsanlegg fram til industrianlegget er Land Sag AS sitt ansvar, inkl årsgebyrer etter målt forbruk. 3. Eksisterende tilskudd gitt i sak 03/0803 stort kr 315.500 opprettholdes, med fradrag av kr 73.393 som allerede er benyttet. 4. Ordfører og rådmann gis fullmakt til videre drøfting/avtale med Land Sag og Innovasjon Norge om tilskuddsbeløpet, sett opp mot den totale finansiering av tiltaket for Land Sag AS. I samsvar med pkt 4 i vedtaket har ordfører og rådmann hatt møte med representanter for Land Sag for å drøfte finansieringen av tiltaket. Det er opplyst fra Land Sag at den samlede kostnaden er anslått til kr. 3.900.000. Følgende finansieringsplan er satt opp: Innovasjon Norge kr. 1.025.000 Lån/ egenkapital fra eierne kr. 1.000.000 Tidligere tilskudd fra S Land kommune kr. 242.000 Nytt tilskudd/lån fra S Land kommune kr. 1.633.000 Sum kr. 3.900.000 Alternative løsninger: Det er i prinsippet to hovedalternativ: 1. Søndre Land kommune bidrar ikke med midler 2. Søndre Land kommune bidrar med midler Ved alternativ 2 er det flere løsninger. Kommunen kan bidra med varierende beløpsstørrelse, og bidraget kan gis på varierende vilkår som tilskudd, lån eller aksjekapital. Vurdering: Når Søndre Land kommunes engasjement skal vurderes, må det understrekes at kommunen påtar seg en investering i basseng og pumpestasjon i vannverket på kr. 1.950.000 eks. mva. Dette er en investering som gjennomføres først og fremst p.g.a. av behovet for vannforsyning til sprinkelanlegg til Land Sag. Side 3 av 21
Sak 257/09 Så til spørsmålet om å yte økonomisk støtte til Land Sag. Kommunen har anledning til å gi både lån og tilskudd til bedrifter av fondsmidler. Det er et faktum at Søndre Land kommune i de seinere år har bevilget betydelige midler til bedrifter i kommunen, særlig til Hov Møbelindustri Dokka Møbler AS/ Stay Holding AS og Ultimat AS. Samlet dreier det seg om et engasjement gjennom tilførsel av aksjekapital med 15,6 mill kr til Hov Møbelindustri Dokka Møbler og 8,8 mill kr til Ultimat AS. Dessuten ble eiendomsmassen til Hov Møbelindustri Dokka Møbler AS kjøpt opp av Søndre Land kommune for 5,0 mill kr og skilt ut som eget kommunalt AS. I tillegg er det gitt tilskudd fra næringsfond og kraftfond på til sammen 23,2 mill kr de siste 12 årene. Samlet utgjør Søndre Land kommunes engasjement på næringssiden disse årene 52,6 mill kr. Det kan diskuteres om og i hvor stor grad en kommune skal satse på næringsutvikling ved å gå inn med midler til enkeltbedrifter. Denne diskusjonen er også reist i Søndre Land. Rådmannens oppfatning er at kommunens støtte til næringsutvikling må skje gjennom ulike former for tilrettelegging. Dette kan gjelde planlegging, regulering og eventuelt erverv av tomtearealer for næringsetablering, utbygging av god infrastruktur, attraktive tjenestetilbud for ulike aldersgrupper og allsidige fritidsaktiviteter, støtte nettverksbygging og felles utviklingsprosjekter m.m. for bedrifter. Skal kommunen gå inn i selskaper må det være fordi det vil ha en strategisk betydning som skal generere mer vekst og utvikling. Imidlertid er forholdet at kommunen har gått inn med betydelige midler til andre bedrifter også et moment en ikke kommer forbi i denne saken. Mot dette kan det argumenteres at dersom politikken skal endres bør det skje først som sist. Dersom en mener at tidligere kurs skal korrigeres blir de ikke mer riktige av at en venter med å endre kursen og fortsetter i de gamle sporene enda en stund. Den økonomiske situasjonen til Søndre Land kommune er velkjent, og det er en stor utfordring å få budsjettet i balanse for 2010. Dessuten er fondsmidlene brukt opp og det i seg selv gjør det naturligvis vanskelig å finne midler å støtte Land Sag med. Rådmannen mener derfor kommunen må ta et prinsippielt standpunkt til om kommunen i framtiden skal gå inn med økonomiske midler til enkeltbedrifter. Til tross for prinsippielle innvendinger mot dette mener likevel rådmannen at en ut fra et likebehandlingssyn bør vurdere å finne rom for noe midler til Land Sag. Forhistorien i den konkrete saken taler også for det. Næringsfondet har lite kapital i utgangspunktet. Pr dato er saldoen på kr. 291.000 inkl tilsagn. Kraftfondet (reguleringen av Randsfjorden) er bundet opp med ulike disposisjoner. Dette betyr at det er lagt inn tiltak for større beløp enn det er penger i fondet når en tar hensyn til det urørlige beløpet knyttet til Randsfjordreguleringen. Blant annet er regionale tiltak som Næringsrådet og Regionrådet på til sammen kr. 724.000 finansiert av Kraftfondet. Når fondet har en negativ saldo betyr det at denne utgiften må dekkes av driftsbudsjettet. Dette er også riktig når det dreier seg om en løpende utgift. Side 4 av 21
Sak 257/09 Disposisjonsfondet er den reserven kommunen har for å finansiere uforutsette oppgaver og hendelser i løpet av året. Her er saldoen inkl tilsagn på kun 2,2 mill kr. Tilleggsbevilgningskontoen har en gjenstående saldo på kr 166.000. DA-midler er en statlig kompensasjonsordning for økt arbeidsgiveravgift som ble innført for noen år siden. Midlene har til nå vært beskjedne og er brukt via Innovasjon Norge. For 2009 er tilsagnet om DA-midler økt og Søndre Land kommune er tildelt 1,3 mill kr. Midlene forvaltes av fylkskommunen og det er under utarbeiding en handlingsplan for hvordan de skal brukes. Av den finansieringsplanen som er satt opp for sprinkelanlegg til Land Sag framgår at det ikke er planlagt noe ordinært banklån. I alle sammenhenger der en bedrift skal finansiere en investering bør det være selvsagt å planlegge dette i samråd med egen bankforbindelse. Prinsippielt burde hele beløpet på kr. 1.633.000 finansieres av bedriftens bank. Det som likevel kan diskuteres ut fra en likebehandling med andre bedrifter som har fått støtte, er om det kan være mulig for kommunen å gå inn med midler for å dekke opp noe av denne posten i finansieringsplanen. Dersom kommunen skal gå inn med midler i Land Sag, blir neste spørsmål på hvilken måte. Kommunen har en viss tradisjon for å gå inn med aksjekapital. Argument for dette kan være at kommunen på denne måten får innflytelse for den kapitalen en går inn med. Argument mot kan være at kommunen ikke er noen profesjonell næringsaktør og derfor heller ikke skal blande seg inn i styring av bedrifter. Det er heller ingen automatikk i at en aksjepost skal betinge styreposisjon, men da blir også noe av hensikten med en aksjepost borte. Rådmannen er av den oppfatning at dersom en først skal gå inn med midler, vil det enkleste og ryddigste være å gå inn med et tilskudd. Dette vil understreke at støtten gjelder en bestemt situasjon og et konkret tiltak. Så lenge kommunen ikke er noen profesjonell bedriftsaktør, er det lite aktuelt å gå inn med aksjekapital. I dette tilfellet synes det heller ikke å være en situasjon der kommunen har strategiske argument for å gå inn på eiersiden i bedriften. Det synes mest aktuelt å foreslå bruk av DA-midler til å støtte investering i sprinkelanlegget på Land Sag med. Når tilsagn om DA-midler dessuten er økt vil det også være handlingsrom til å finne midler. Dette taler også for at midlene gis som tilskudd. Konklusjon - forslag: Med henvisning til saksframstillingen mener rådmannen at kommunen på et prinsippielt grunnlag ikke lenger skal gi økonomisk støtte til enkeltbedrifter I dette tilfellet mener rådmannen ut fra et likebehandlingsprinsipp at kommunen bevilger et tilskudd til investering i sprinkelanlegg på Land Sag. Side 5 av 21
Sak 258/09 INVITASJON TIL EIERMØTE I RANDSFJORDMUSEENE Saksbehandler: Nils Hesthagen Arkiv: C56 Arkivsaksnr.: 09/1605 Saksnr.: Utvalg Møtedato 252/09 Formannskapet 11.11.2009 258/09 Formannskapet 18.11.2009 Innstilling: Formannskapet tar orienteringen om eiermøtet i Randsfjordmuséene AS til etterretning. Vedlegg: Innkalling med sakliste datert 22.09.09 Aksjonæravtale Strategidokument 2010 2014 Bakgrunn: Mandag 02.11.09 var det eiermøte i Randsfjordmuséene AS. For Søndre Land kommune var rådmannen til stede. I møtet ble særlig utkast til strategidokument 2010 2014 diskutert. Styret vil innarbeide synspunktene fra møtet i et endelig forslag til strategidokument. Aksjonæravtalen er justert på bakgrunn av konsolideringen med Hadeland Berverksmuséum og skal undertegnes av eierne. Vurdering: Eiermøtet opplevdes som både positivt og nyttig. Fra begge Land-kommunene ble det understreket at det er viktig å få til et godt samarbeid med Dokkadeltaet nasjonale våtmarkssenter som sikrer en god arbeidsfordeling og ressursbruk på dette fagområdet. Side 6 av 21
Sak 259/09 SØKNAD OM DELING AV LANDBRUKSEIENDOM - GBNR. 54/1 Saksbehandler: Einar Struksnæs Arkiv: GBNR 54/1 Arkivsaksnr.: 09/717 Saksnr.: Utvalg Møtedato 229/09 Formannskapet 21.10.2009 259/09 Formannskapet 18.11.2009 Innstilling: Med hjemmel i lov om jord av 12. mai 1995 12 og gjeldende delegasjonsfullmakter avslår Formannskapet søknad om fradeling av 150 daa skog fra landbrukseiendommen Røste, gnr 54 bnr 1 Søndre Land. Vedtaket kan etter forvaltningsloven påklages innen en frist på 3 uker etter at melding om vedtak er mottatt. Eventuell klage behandles av fylkesmannen i Oppland, men sendes via Søndre Land kommune. Bakgrunn: Saken ble utsatt i møte 21.10.09: Nye opplysninger vil bli framlagt i møte. Jan Harald Røste søker som hjemmelsinnehaver til en 150 daa stor skogteig beliggende i Sandbekkdalen på Søndre Land østås om å fradele denne fra resten av landbrukseiendommen sin, Røste gård i Søndre Østbygda. På skogteigen står ei hytte/skogshusvær som eies av Stein Klevengen som nå tilbys å kjøpe skogteigen. Røste har i alt 61 daa fulldyrka mark, 440 daa produktiv skog og 31 daa annet areal, i alt 532 daa. Hele eiendommen er parallelt lagt ut for salg. Stein Klevengen eier fra før 57 daa dyrket mark, 43 daa skog og 4 daa annet areal. Jorda er bortleid. Side 7 av 21
Sak 259/09 Kartet ovenfor viser beliggenheten av omsøkte skogteig. Teigen er 1,4 km lang, ca 140 meter bred på det bredeste og 80 meter bred på det smaleste. Teigen består av yngre skog og snau skogsmark. Krav og hensyn: Deling av landbrukseiendom kan ikke skje uten samtykke fra landbruksmyndighetene etter jordlovens 12. Formålet med delingsbestemmelsene ses i sammenheng med formålet i jordloven: Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. Samtykke til deling kan gis dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi, jf. jordlovens 12. Videre heter det at det bl. a. skal tas hensyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessig ulemper for landbruket i området. Det skal også tas hensyn til godkjente planer som ligger til grunn for arealbruken etter plan- og bygningsloven og hensyn til kulturlandskapet. Side 8 av 21
Sak 259/09 Rundskriv M-4/2003 angir at god bruksrasjonalisering kan gi grunnlag for samtykke til deling (samfunnsinteresser av stor vekt). Det er anledning til å sette vilkår for delingstillatelsen som er nødvendige av hensyn til de formål som loven skal fremme. Alternative løsninger: Vurdering: Selv om omsøkt skogteig er liten, tungdreven som følge av dårlig arrondering og dessuten er lavproduktiv og uten eldre skog, utgjør den i et langsiktig perspektiv en del av driftsgrunnlaget for landbrukseiendommen Røste. Eiendommen har i alt ca 440 daa med skog, dvs i størrelsesorden tilsvarende en gjennomsnittlig skogeiendom i Norge. Fradeling av 150 daa skog er en vesentlig svekkelse av produksjonsgrunnlaget på eiendommen og vil ikke være forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi selv om altså den totale skogproduksjonen ikke er så stor i absolutte tall. Å selge teigen til en landbrukseiendom med et enda mindre skogareal innebærer derfor en dårligere løsning samlet sett for begge eiendommene. Det ligger altså ikke noen bruksrasjonalisering i salget som kan forsvare disposisjonen ut fra de betingelser jordloven stiller. Kiommunen har antydet overfor selger at et alternativ kan være å selge teigen til naboeiendommen på sør- eller nordsiden av omsøkt teig, men dette synes ikke å være et aktuelt alternativ, sett fra selgers ståsted. En slik disposisjon ville gi en viss strukturrasjonalisering, men kanskje først og fremst legge forholdene til rette for at skogteigen kan drives aktivt og vesentlig mer rasjonelt ved at den legges inntil en større skogeiendom der det drives skogbruk fra før. (Skogbrukssjef Einar Struksnæs og hans nærmeste naboer i Enger har skogteiger som grenser inntil den omsøkte skogparsellen. Derfor er saken behandlet av tjenesteområde-leder Stenseng.) Hensynet til eier av hytta kunne eventuelt ivaretas ved å godkjenne fradeling av en passe tomt rundt hytta og tinglyst vegrett for hytteeier. Saksbehandler mener at de lovbestemte vilkår for å kunne vurdere fradeling som omsøkt ikke er til stede. Konklusjon - forslag: Saksbehandler vil ikke anbefale at det gis delingssamtykke etter jordloven. Side 9 av 21
Sak 260/09 DELING AV GRUNNEIENDOM - PARSELL FRA GBNR 61/38 Saksbehandler: Bente Myhre Borgan Arkiv: GBNR 61/38 Arkivsaksnr.: 09/858 Saksnr.: Utvalg Møtedato 189/09 Formannskapet 16.09.2009 / Formannskapet 260/09 Formannskapet 18.11.2009 Innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 7 gir ikke Søndre Land kommune dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser og godkjenner ikke omsøkte fradeling av ca 8 800 m 2 fra landbrukseiendommen Langvegg nordre, gnr 61 bnr 38, til bolig- eller fritidsformål. Dersom det er i søkers interesse vil imidlertid Søndre Land kommune gi dispensasjon for fradeling av selve tunet med en høvelig tomt rundt. Vedtaket kan påklages, jf forvaltningslovens bestemmelser. Klagefristen er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage sendes via Søndre Land kommune, tjenesteområde Plan, miljø og næring. Behandling/vedtak i Formannskapet den 16.09.2009 sak 189/09 Behandling: Det ble i møtet fremmet forslag om å gi dispensasjon. Det ble først stemt alternativ for rådmannens innstilling og forslag lagt fram i møtet. Det ble avgitt 2 stemmer for rådmannens innstilling og 5 stemmer for forslaget lagt fram i møtet. Deretter ble det vedtatt med 6 stemmer mot 1 stemme at siste setning i innstillingen også tas inn i formannskapets vedtak. Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 7 er formannskapet innstilt på at det gis dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser og at omsøkte fradeling av ca 8 800 m 2 fra landbrukseiendommen Langvegg nordre, gnr 61 bnr 38, til bolig- eller fritidsformål godkjennes. Side 10 av 21
Sak 260/09 Vedtaket kan påklages, jf forvaltningslovens bestemmelser. Klagefristen er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage sendes via Søndre Land kommune, tjenesteområde Plan, miljø og næring. Administrasjonen bes følge opp vedrørende bygging som ikke har vært byggemeldt/omsøkt. Bakgrunn: Saken var til foreløpig behandling i FSK den 16.9.2009, saksnr 189/09. Den ble fremmet med alternative løsninger: 1. Gi dispensasjon og godkjenne deling som omsøkt. 2. Gi dispensasjon til fradeling av tunet. 3. Ikke dispensere, avslå søknad om deling. Administrasjonens innstilling var i samsvar med alternativ 3: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 7 gir ikke Søndre Land kommune dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser og godkjenner ikke omsøkte fradeling av ca 8 800 m 2 fra landbrukseiendommen Langvegg nordre, gnr 61 bnr 38, til bolig- eller fritidsformål. Vedtaket kan påklages, jf forvaltningslovens bestemmelser. Klagefristen er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage sendes via Søndre Land kommune, tjenesteområde Plan, miljø og næring. FSK fattet imidlertid følgene foreløpige vedtak, i samsvar med alternativ 1: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 7 er formannskapet innstilt på at det gis dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser og at omsøkte fradeling av ca 8 800 m 2 fra landbrukseiendommen Langvegg nordre, gnr 61 bnr 38, til bolig- eller fritidsformål godkjennes. Administrasjonen bes følge opp vedrørende bygging som ikke har vært byggemeldt/omsøkt. Saken ble så oversendt Fylkesmannen og fylkeskommunen til uttalelse før endelig vedtak fattes. Krav og hensyn: Uttalelse fra Fylkesmannen i Oppland, Miljøvernavdelingen: Av flyfoto for området framgår det at den dyrka jorda vil følge parsellen som søkes fradelt. Fylkesmannen mener at den dyrka jorda ut fra sentrale retningslinjer ikke bør omdisponeres med mindre andre løsninger er grundig vurdert eller en omdisponering kan redusere presset på omkringliggende dyrket areal. Fylkesmannen mener at et alternativ til fradeling av 8,8 daa vil Side 11 av 21
Sak 260/09 være å dele fra selve tunet uten den dyrka jorda, men med passe stor tomt, og at den dyrka jorda blir lagt til et annet bruk i drift. Fylkesmannen har også erfaring med at slike store tomter i boligdominerte områder, som åpner for småskala husdyrhold kan være konfliktfylt. Det bør derfor ikke tilrettelegges for slik aktivitet i bolignære områder. Dersom dyrka og dyrkbart areal omdisponeres, forventes det en høy arealutnytting. Fylkesmannen viser til St.meld. nr. 26 (2006-2007), Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, der regjeringen stadfester målet om å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen 2010. Omsøkt areal ligger sentralt til i forhold til annen spredt bolig- og landbruksbebyggelse og med god tilgjengelighet til eksisterende infrastruktur. Arealet vil også kunne være egnet som fortettingsareal. Fylkesmannen mener at fradeling av en så stor tomt vil være uheldig i forhold til sentrale mål knyttet til omdisponering av dyrka mark. Konklusjon: Fylkesmannen frarår at det omsøkte området blir fradelt til bolig- eller fritidsformål. Fylkesmannen har ikke merknader til at bare tunet med egna areal rundt blir fradelt, og eventuelt at dyrka marka blir lagt til et annet bruk i drift. Uttalelse fra Oppland fylkeskommune, regionalenheten + kulturvern: Fylkeskommunen tilrår at kommunen følger kommuneplanen i denne saken og ikke tillater fradeling. Det vises her til kommunens vurdering i henhold til jordloven der det advares mot å skape presedens og at praksis i slike saker bør være salg av hele eiendommen, eventuelt salg av bygninger med passende tomt ved en bruksrasjonalisering. Det er ikke kjent automatisk fredete eller verneverdige nyere tids kulturminner i tilknytning til eiendommen som søkes fradelt. Kulturminnehensyn er derfor ikke til hinder for en eventuell fradeling. Fylkeskommunen forutsetter at en eventuell fortetting på eiendommen avklares gjennom fremtidig kommuneplan- eller reguleringsplanarbeid. Eiendommens bebyggelse: Når det gjelder bygging som ikke har vært byggemeldt/omsøkt, så har kommunen nå mottatt søknader/meldinger for dette. Det gjelder inngangsparti og overbygd terrasse på boligen, dobbel garasje, grillstue og lager. Meldingene er imidlertid ufullstendige og kan foreløpig ikke behandles. Det er purret på manglene og de er lovet sendt inn så fort som mulig. Eier av Langvegg nordre, gnr 61 bnr 38, har kjøpt romten gnr 61 bnr 64, men skjøte er ikke tinglyst ennå. Dermed har det mindre betydning om garasjen viser seg å stå litt innpå denne eiendommen. Side 12 av 21
Sak 260/09 Alternative løsninger: Vurdering etter plan- og bygningsloven: Fradeling av areal til bolig- eller fritidsboligformål i LNF-områder er ikke tillatt, jf kommuneplanens bestemmelser, og vil kreve dispensasjon fra planbestemmelsene. Ved fradeling skal formål oppgis. Søker ønsker å legge tomta ut for salg på det åpne markedet og ønsker å stå fritt til å velge mellom helårs- og fritidsformål. Intensjonen bak LNF-formålet i arealplanen er at en ønsker landbruksdrift på eiendommen og at det bor folk der fast. Av hensyn til å opprettholde bosettingen i alle deler av kommunen er det i retningslinjene for planlegging og saksbehandling etter kommuneplanens arealdel sagt at en ønsker å ha en liberal holdning til fradeling av tomter for helårsbebyggelse, primært etablering av nye boligtomter. Av hensyn til tomtas nærhet til byggeområder og Hov sentrum kan det ikke være fornuftig med fradeling til fritidsformål. Det er heller ikke praksis å dele fra såpass store teiger til fritidsformål. Det har tidligere vært godkjent fradelinger av tun på landbrukseiendommer der hvor resterende landbruksarealer har vært tillagt naboeiendommer som driver landbruk. Vi har eksempler på tun med betydelig areal rundt som har vært fradelt som småbruk og som fortsatt har LNF-formål. Det finnes også eksempler på at selve tunet m/bebyggelse (ikke skog og dyrka mark) er fradelt som boligtomt. Omsøkte parsell består imidlertid av både tun m/bebyggelse, skog og dyrka mark og er på ca 8,8 daa. Planfaglig synes det derfor riktig at en opprettholder LNF-formålet for å sikre fast bosetting og en fortsatt form for landbruksdrift på eiendommen. Dilemma: Dersom eiendommen ikke deles, men selges i sin nåværende form, kan hele eiendommen omsettes til fritidsformål i og med at den er bebygd og mindre enn 100 daa. Det finnes flere småbruk opptil 80-90 daa som er blitt fritidsboliger i kommunen. Alternativet er at en deler fra selve tunet m/bebyggelse til boligformål. Vurdering etter jordloven: Fradeling som omsøkt vil isolert sett ikke være i tråd med intensjonene i jordloven da disposisjonen verken er driftsøkonomisk forsvarlig eller at samfunnshensyn tilsier at dette er en hensiktsmessig disposisjon. På den andre siden vil den aktuelle gjenværende skogteigen fremstå som tilleggsareal til Grandgård og til en viss grad styrke ressursgrunnlaget her, men samlet sett vurderes likevel dette som en mindre god løsning fordi disposisjonen medfører oppsplitting av i utgangspunktet små landbruksarealer og dermed økt teigblanding. Verken arealforvaltningen generelt eller landbruksnæringen spesielt er tjent med en oppsplitting og marginalisering av arealressursene. Ved å tillate fradeling som omsøkt vil det i neste omgang kunne reise seg spørsmål hvorvidt eiendommen er en bolig,- fritids- eller landbrukseiendom. Det er trolig mest hensiktsmessig også for å unngå å skape presedens å legge til grunn en praksis i slike saker som innebærer enten salg av hele eiendommen eller fradeling av bygningen/tunet med passe tomt. Fra et jordlovssynspunkt ville det altså være å anbefale at eiendommen selges udelt eller eventuelt at omsøkt teig i tillegg til resterende landbruksarealer selges til naboeiendom som Side 13 av 21
Sak 260/09 driver landbruk (skogbruk) fra før. Da vil disposisjonen innebære en viss bruksrasjonalisering som kan gi grunnlag for samtykke til deling etter jordloven. Saksbehandler vil likevel understreke at planhensyn bør vektlegges vel så tungt som jordlovshensyn i så vidt sentrumsnære områder og små, marginale landbrukseiendommer som dette. --------- Vi har altså tre alternativer. Spørsmålet blir hvilket av dem som fører til et ønsket resultat. I følge kommuneplanens kart og bestemmelser er ønsket resultat at eiendommen skal huse fastboende og holdes i hevd som landbrukseiendom (dog en helt marginal sådan). Lokalpolitisk er det også et ønske om å kunne tilby fastboende boligeiendommer som er større enn en standard tomt på et boligfelt. Både hele eiendommen som en enhet og en parsell på 8,8 daa etter en eventuell deling vil være nettopp et slikt tilbud i markedet. 1. Å gi dispensasjon og godkjenne deling som omsøkt gir følgende resultat: 8,8 daa blir solgt til bolig- eller fritidsformål og resten (skog) drives med Grandvang. 2. Å gi dispensasjon til fradeling av tunet gir følgende resultat: Tunet blir solgt til bolig- eller fritidsformål. Skogen drives med Grandvang. Det dyrkete arealet blir ytterligere uten interesse for både tomtekjøper og grunneier. 3. Å ikke dispensere og avslå søknad om deling gir følgende resultat: Hele eiendommen blir solgt til bolig- eller fritidseiendom. Denne eiendommen ligger i et sentrumsnært område med flere slike små, marginale landbrukseiendommer dels benyttet som boliger, dels som fritidsboliger. Planmessig sett burde det ligge godt til rette for fast bosetting og det er mulig fortetting av dette området bør vurderes i arbeidet med rullering av delplan Hov-Fall. I så fall bør det lettere kunne gis dispensasjon. Alternativt kan planutvalget tenke helt motsatt og fastholde den eiendomsstrukturen som er i dag, fordi slike eiendommer virker å være attraktive i markedet og dermed en viktig del av et variert bolig- og tomtetilbud i kommunen. Konklusjon - forslag: Side 14 av 21
Sak 261/09 ØNSKE OM KJØP AV PARSELL FRA GBNR 60/13 - FAGERLUND NY BEHANDLING Saksbehandler: Tore Stenseng Arkiv: GBNR 60/13 Arkivsaksnr.: 09/1744 Saksnr.: Utvalg Møtedato 219/09 Formannskapet 21.10.2009 253/09 Formannskapet 11.11.2009 261/09 Formannskapet 18.11.2009 Innstilling: Formannskapet omgjør sitt tidligere vedtak. Bakgrunn: Forespørsel om å få kjøpe ca 2 daa næringsareal i Fagerlund ble behandlet i Formannskapet 21.10.09 sak 219/09 med følgende enstemmige vedtak: Formannskapet vedtar å tilby tømrer Erik Pedersen et areal på inntil 2 daa i Fagerlund-feltet. Ordfører gis fullmakt til å gjennomføre forhandling om veg til parsellen/pris da den fastsatte kvadratmeterpris i feltet (50,- pr kvadratmeter) inkluderer veg. Krav og hensyn: I ettertid er det kommet innspill fra tj omr Teknisk drift som påpeker nødvendigheten av at vei og VA framføres før ytterligere etableringer i feltet da det ofte kan bli komplisert å få dette fram i etterkant. Det bør også stilles krav om at nye etableringer kobler seg på VA ved etablering. Økonomi: På et tidligere tidspunkt(2005-2005?) ble det satt av penger i investeringsbudsjettet for å legge fram veg og VA her. Dette er ikke videreført i gjeldende økonomiplan og må i så fall innarbeides der. Arbeidet må prosjekteres og legges ut på anbud. Side 15 av 21
Sak 261/09 Vurdering: Rådmannens vurdering er at dette innspillet bør tas hensyn til. Konklusjon - forslag: Derfor legges saken fram til ny behandling og det foreslås at kommunen opparbeider veg og VA og at kjøperen betaler den prisen som er fastsatt; 50,- inkludert veg og mulighet for påkobling til offentlig VA. Side 16 av 21
Sak 262/09 FORESPØRSEL OM ERVERV PÅ BOLIGAREAL, DELPLAN ODNES LAFTEVIRKSOMHET, ROLF HAGEN Saksbehandler: Tore Stenseng Arkiv: L01 Arkivsaksnr.: 09/1923 Saksnr.: Utvalg Møtedato 255/09 Formannskapet 11.11.2009 262/09 Formannskapet 18.11.2009 Innstilling: Bakgrunn: Saken utsatt i møte 11.11.09. Evt nye opplysninger vil bli framlagt i møtet. Rolf Hagen driver laftevirksomhet i Landåsvegen 28 og har stilt følgende spørsmål til kommunen: Vil det være mulig at kommunen tillater bruk av to tomter som grenser inntil hans eiendom for å utvide hans næringsareal? Tomtene har arealkategori framtidig boligområde (nr 4) i delplan Odnes. Eieren av tomtene vurderer salg nå og dersom kommunen vil kunne endre arealkategori på disse to tomtene (hhv GBNR 19/44 og 19/45) fra framtidig boligareal til næringsareal er det aktuelt for Hagen å forhandle om kjøp. Dersom kommunen ikke ønsker en slik omdisponering av tomtearealet må han vurdere andre alternativer. Det mest nærliggende er framtidig næringsareal i delplan Odnes, øst for Bjørnen, eid av Astri Marie Aadnes. Arealet er i delplan Odnes gitt formålet 'Framtidig næringsvirksomhet - erverv'. Hovedregelen er at det skal utarbeides reguleringsplan før utbygging i slike framtidige byggeområder, men Planutvalget (=Formannskapet) kan fravike dette etter søknad. Det er ikke vedtatt noen eksakt klausulering mht at området ligger i nedslagsfeltet til Ånes vannverk, men det vil i følge tidligere teknisk sjef bli stilt relativt store krav for å unngå utslipp til grunnen - tilsvarende som det i sin tid ble gjort for "Bjørnen". Kort sagt omlag som følger: Alt vann og avløp må knyttes til offentlig nett. Arealet må asfalteres og overflatevann føres til offentlig nett. Ingen utslipp til grunnen. Ikke olje/diesel/kjemikalier inn på nettet. Store krav til generell ryddighet på området. Det ligger offentlig VA i nærheten. Side 17 av 21
Sak 262/09 Dersom Formannskapet ikke er umiddelbart negativ til løsningen vil saken måtte behandles som en dispensasjonssak og/eller endring av delplan Odnes med nabovarsler osv osv på vanlig måte. Uansett bruk av disse to tomtene må det påregnes krav om tilknytning til off VA. I delplan Odnes ligger to små felt for framtidig bolig nr 3 og 4 oppover langs Landåsvegen: Side 18 av 21
Sak 262/09 De to tomtene med GBNR 19/45 og 19/44 skal så vidt man er kjent med selges: Side 19 av 21
Side 20 av 21 Sak 262/09
Sak 262/09 Krav og hensyn: En endring av arealformål fra bolig til erverv krever endring av delplan Odnes eventuelt dispensasjon med søknad og behandling på vanlig måte. Arealplanen har ellers et krav om regulering før nye områder tas i bruk. Alternative løsninger: 1. Formannskapet mener det ikke er ønskelig med utvidelse av næringsvirksomhet i et område som ellers er dominert av boliger og signaliserer at felt 4 skal være framtidig boligområde og kommunen neppe vil gå inn for å endre arealbruken til erverv/næring. Det henvises til områder som er tiltenkt næringsformål i arealplanen. 2. Formannskapet signaliserer at kommunen vil kunne se positivt på en slik søknad om endring av arealbruk dersom den kommer men at et endelig svar på dette ikke kan gis uten den formelle behandling som en slik endring av vedtatt arealplan krever. Dermed må det også tas forbehold om at utfallet kan bli et annet etter slik behandling. Vurdering: Administrasjonen ser at disse tomtene er etablert i 1981. Tomtene har enten ikke vært til salgs eller de har ikke vært attraktive nok til at noen har bebygd dem i løpet av de snart 30 årene som er gått siden da. Videre vil det være praktisk for Hagen å utvide laftevirksomheten på de to nabotomtene framfor å flytte den lenger unna boligen. På den annen side er det kanskje ikke ønskelig å legge til rette for mer næringsareal i et område med boliger. Konklusjon - forslag: Side 21 av 21