Løsning eller pynt? Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag Ulrich Pulg, Bjørn Torgeir Barlaup, Helge Skoglund, Gaute Velle, Sven Erik Gabrielsen Uni Miljø LFI, Bergen Ulrich.pulg@uni.no
Innhold: Reststaureringsbiologi er et fagfelt i stor vekst Like stort som bedring av vannkvalitet? Eller funker det ikke?
Bakgrunn Miljøkrav Vannforskriften Revisjoner
Utfordring virker det? Virker utsetting av fisk? Virker habitattiltak i regulerte vassdrag? Hendry et al. 2003, Beechie et al. 2010. og andre er kritisk krever restaurering av fluviale prosesser istedenfor pynt
Fluviale prosesser eller katastrofe? 5
Fluviale prosesser eller katastrofe? 6
Review av 20 prosjekter 20 prosjekter til restaurering av gyteplasser (Norway, Germany, Austria), Hauer et al. (2013) Vurdering etter sedimentkvalitet og reproduksjon Fungerte det? og hvor lenge? 7
life span [years] Resultater Restaurering av fluviale prosesser funker bra og på sikt. Habitatiltak funker svært forskjellig, kort- til langvarig Ingen signifikante forskjeller mellom habitattiltaksmetoder 25 Method 20 15 10 5 0 hydr. adjustment gravel cleaning gravel augm. river restoration 8
years of success years of success Resultater Suksess korrelerer signifikant med reguleringsgrad og landbruk 30 25 Degree of regulation 25 20 land use: proportion of agriculture and urban area 20 15 15 10 10 5 R 2 = 0,77 5 R 2 = 0,48 0 very low low medium high very high 0 very low low medium high very high 9
Konklusjon Prøv alltid og så vidt som mulig 1. Restaurering av fluviale prosesser Går det ikke, velg 2. Habitattiltak - men husk det krever vedlikehold! Og hvordan skal man gjøre det? 10
CEDREN (www.cedren.no) EnviDORR Forvaltning (DN/Miljødirektoratet og NVE) EBL/Energi Norge Kraftselskaper (Statkraft, Agder Energi, BKK, E-CO Vannkraft, Sira-Kvina kraftselskap, TrønderEnergi )
Vi har nå mye kunnskap om flaskehalsene for laks, og kan «designe» regulerte elver slik at de blir bra for laks
Fisk lever i vann og i sediment.
Regulering forandrer sediment Silting Finsediment og mangelnde og groing dynamikk av alger og mose Armeringslag
Eksempel Suldal
Eksempel Aurlandselva I Samarbeid med E-CO Energi AS, NINA, BOKU Wien, Sintef
Fremgangsmåte miljødesign 1. KARTLEGGING 2. DIAGNOSE 3. TILTAK
Eksempel Aurlandselva Kartlegging i samarbeid med Eco-Energi og EnviDORR (Cedren) SKJUL Ungfiskhabitat
Eksempel Aurlandselva - Kartlegging Gyteareal: størrelse og fordeling
Eksempel Aurlandselva - Diagnose For lite skjul For lite gyteareal
Eksempel Aurlandselva - Tiltak Harving, restaurering Gytegrus Grusmanagement Egendynamikk Sideløp
Tiltak - Gytegrus ca. 500 m 3 siden 2009 og harving Figur 1 Bunnsubstrat 200 m nedenfor demningen 2009, før grus ble lagt ut (armeringslag). Figur 2 Samme sted 2012, 2 år etter grusutlegg i 2010 Figur 3 Grusutlegging ved Skaim 2010 Figur 4 Dykker har utvalgt et egnet sted for grusutlegget og anviser gravemaskin-
Tiltak - Harving siden 2009 Figur 1 Harving av pakket og fast bunnsubstrat (armeringslag) ndf. E 16 bro 2011. Figur 2 Harvingen sett under vann. Gravemaskinen mistet tenner i skuffen grunnet det harde armeringslaget. Figur 3 Pakket og fast bunnsubstrat med få hulrom. Steinene kunne ikke snus med håndmakt (armeringslag). Figur 4 Samme substratet etter harving masse nye hulrom tilgjengelig for fisk.
Tiltak - Harving ca. 20.000 m2 siden 2009
Tiltak - Harving ca. 20.000 m2 siden 2009
Tiltak - Restaurering av sidebekker Etter: Rennende vann, sand, grus og stein, mye skjul og gyting
Tiltak - Restaurering av sidebekker (Tokvam og Klekkeribekken) 2014
Tiltak - Restaurering av sidebekker
Tiltak - Restaurering av sidebekker
Tiltak - Restaurering av sidebekker (Tokvam og Klekkeribekken) Skjul og næringstilgang! = Døde trær, kvister, røtter og rot! Ungfisk 2014: Tokvam: 145 ungfisk per 100m2, Klekkeribekken: 256 ungfisk per 100m2 3 ganger så mange 5 ganger så mange som i 2010
Fakta hva har skjedd? Gyting
Fakta hva har skjedd? Ungfisk utvikling på forsøksarealene fra 2010, Gytegrus, litt harving
Fakta hva har skjedd? Sjøaure gytefisktelling 2009-2014 [antall] 2000 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Strakstiltak etter flom Vern av mennesker OG miljø Grafikk: LFI Uni Research Miljø/Ulrich Pulg
Strakstiltak etter flom Vern av mennesker OG miljø Grafikk: LFI Uni Research Miljø/Ulrich Pulg
Strakstiltak etter flom Vern av mennesker OG miljø Grafikk: LFI Uni Research Miljø/Ulrich Pulg
Diskusjon Restaurering av prosesser funker best Men er det mulig i regulerte vassdrag? Noen ganger! Example Nidelva (Norge) Men ofte ikke Utsetting heller ikke. Skal vi gi opp i sånne elver?? 37
Diskusjon Bruk miljødesign: kartlegging - diagnose - tiltak Tenk langsiktig inkluder vedlikehold av nøkkelhabitater Sett konkrete målsettinger Tekniske anlegg og infrastruktur krever kunnskap, vedlikehold og managemenet også fiskehabitat i regulerte vassdrag 38