Høringsuttalelser Retningslinjer for samhandling mellom kommunale foretak og basisorganisasjonen i Drammen kommune

Høringsuttalelser Retningslinjer for samhandling mellom kommunale foretak og basisorganisasjonen i Drammen kommune

Høringsuttalelse fra Drammen Barnehager KF om Retningslinjer for samhandling mellom kommunale foretak og basisorganisasjonen i Drammen kommune Styret i Drammen Barnehager KF har hatt saken oppe til behandling i sitt møte 26. april. Styremedlem Steinar Valset erklærte seg inhabil og deltok ikke i behandlingen av saken. Generell til bakgrunn og overordnede rammebetingelser Høringsutkastet viser til lovmessige forhold som regulerer foretak og samspillet med basisorganisasjonen, og det er forståelse for at det i tillegg bør være en eierstrategi, vedtekter og et sett vedtatte samhandlingsregler mellom basis og de kommunale foretakene. Av praktiske årsaker ser vi generelt behovet for koordinering, styring, rapportering og kontroll samtidig som man må beholde fordelene ved KFenes organisasjonsform. Fokus og spesialisering kombinert med fleksibilitet og frihet i forhold til tradisjonell kommunal organisasjon er en av fordelene til et KF i en fri konkurransesituasjon. Både basis og foretakene har samtidig store effektivitets- og kvalitetsfordeler ved å utvikle og bruke administrative fellesløsninger på mange områder. Høringsutkastet omfatter mange områder og der hvor det ikke er spesifikke områder som angår vårt kommunale foretak eller som vi har noe å tilføye, har vi valgt å ikke kommentere. 2.3. Vedtekter og eierstrategi Når det gjelder vedtekter og eierstrategi ser styret positivt på at bystyret vil gå inn for å utarbeide en eierstrategi. I en prosess for utvikling av en eierstrategi ser styret i DBKF positivt på å delta i en prosess for å kunne bidra til bystyrets utarbeidelse og vedtak om en eierstrategi. En eierstrategi vil danne et tydeligere grunnlag for foretakets styre og administrasjon i utarbeidelse av virksomhets- og forretningsstrategien. Derfor er det en positiv forventning til et initiativ fra bystyret når det gjelder eierstrategi. 2.4. Nærmere om styre for et kommunalt foretak I de ulike bystyresakene som ligger til grunn for opprettelsen av foretakene kan det være ulike begrunnelser. Når det gjelder det kommunale barnehageforetaket er det vektlagt at kommunen skal likebehandle private og kommunale barnehager, slik at publikum skal ha frihet til å kunne velge. Samtidig skal DBKF tilby foreldre og barn barnehageplasser av høy pedagogisk kvalitet. Kvaliteten er målsatt og dokumentasjon om måloppnåelse fremkommer gjennom kommunens styringssystem, Balansert Målstyring (BMS). DBKF har vært og skal være et redskap til å oppnå full barnhagedekning. Når full dekning er oppnådd, vil konkurransen mellom private og offentlige barnehager bli mer synlig. Publikum kan da velge blant aktører i et fritt marked hvor profilering og profesjonalitet på alle områder vil danne grunnlag for folks oppfatning av tilbudenes kvalitet. Drammen Barnehager KF har den fordel fremfor kommunale barnehager i andre kommuner at foretaket kan rendyrke utviklingen og driften av sitt tilbud til publikum uten å måtte håndtere kommunale forvaltings- og myndighetsoppgaver i samme organisasjon.

Siden forvaltnings- og myndighetsoppgaver ikke er en del av foretaket, er det fremmed å tenke seg at det benyttes en modell med åpne styremøter for foretaket. En innføring av åpne styremøter vil kunne skape uklarhet om det er et profesjonelt dedikert foretak som drifter barnehager eller om det er en kommunal forvaltningsgren. Styret i DBKF ser ikke at åpne styremøter kan være forenlig med drift av et foretak i en fri konkurransesituasjon. Slik styremøtene fungerer i dag foregår det en fri kommunikasjon hvor hver enkelts kompetanse kan benyttes i en fri debatt for utvikling av de beste løsninger. Åpne styremøter, hvor publikum og ansatte er tilstede, vil hemme kommunikasjonen og den frie meningsutveksling som er nødvendig for å kunne belyse en sak. Dette gjøre at vesentlige forutsetninger for å hevde seg i en fri konkurransesituasjon blir borte. For ordens skyld henviser vi til Kommuneloven som legger opp til at det i utgangspunktet skal være lukkede møter. Kapitel 11 Kommunalt og fylkeskommunalt foretak, 68 Styremøter pkt. 5 Styrets møter holdes for lukkede dører dersom ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet i vedtektene. Dersom styrets møter holdes for åpne dører, skal dørene likevel lukkes dersom styret skal behandle opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt. 3. Årshjulsaktiviteter Det er viktig at det er god kommunikasjon og at frister i kommunens årshjul er i overensstemmelse med de frister basis gir seg selv som leverandør. I utvikling av et årshjul må alle deler av kommunen som skal levere input også få anledning til å påvirke. Avkastning og eieruttak Det må tydeliggjøres hvilke foretak som har økonomiske mål med tanke på å kunne gi eieren avkastning og hvilke som har som formål å levere publikum tjenester på basis av en inntektsramme i konkurranse med private. For DBKF som skal ha samme inntektsgrunnlag som de private aktørene, må eventuelle overskudd benyttes til å utvikle tilbudet til publikum. 3.4 Balansert målstyring (BMS) Balansert målstyring er et verktøy for både privat sektor og kommunal virksomhet med tanke på å sette mål og kunne evaluere oppnåelse. For DBKF er dette en naturlig del av kulturen og det må være viktig for kommunen totalt å kunne benytte et slik verktøy som gjør evaluering i henhold til publikum og ansatte målbar. 3.5 Styringsbrev Klar kommunikasjon i form av styringsbrev med en samlet oppstilling med rammer, retningslinjer og policyer vil tydeliggjøre de krav og forventninger som ligger på foretaket og det vil kunne dannet et godt grunnlag for en strukturert rapportering. Selvsagt må et styringsbrev ikke legge beskrankninger i reell mulighet for at et kommunalt foretak kan ha nødvendige frihetsgrader til å opptre i et fritt marked. 3.6 Eiermøter

Med eierstrategi verktøy for samarbeid og koordinering som BMS og styringsbrev er på plass en dialog i et eiermøte kunne få en klar og fruktbar struktur. 4.3. Lovbestemte utvalg og funksjoner Arbeidsutvalg (AMU) I følge høringsutkastet skal det etableres et eget underutvalg av AMU i det enkelte kommunale foretak. Her er det behov for en prosess hvor man fastlegger kriteriene for deltagelse og hvilke saker som hører til de ulike deler av AMU-systemet. 5. Omdømme og profilering For DBKF er det viktig å vise sin identitet som en del av Drammen kommune samtidig som det blir en tydelig profil med fordeler som skal gjøre våre barnehager attraktive. Det er viktig at kravene til kommunal gjenkjennelse ikke kommer i veien for en attraktiv presentasjon, men vi tror det er mulig å finne en balansert grafisk profil med retningslinjer som gjør vårt kommunale eierskap til en styrke. 6. Administrative støttefunksjoner/fellestjenester Uten å komme inn på dagens kvalitet i leveransene, vil vi påpeke at BMS og kundeevaluering fra foretakenes side må benyttes for at foretakene kan sikres en kvalitet på tjenestene. Dersom ikke tilstrekkelig kvalitet oppnås, må det være mulighet for å kunne foreta endringer. Det er viktig å bygge en sterk kultur for å betrakte seg som tjenestetilbyder i et kunde- leverandørforhold. Som kunde må foretakene ha mulighet til å kunne innvirke på avtaler og kunne ha innflytelse utvikling evet. avvikling av kundeforholdet. Leverandørene må være underlagt et regime som gjør at kvalitet lønner seg også for leverandøren. 7. Forholdet til kommunens øvrige administrasjon Utpeking av kontaktpersoner sees på som positivt for å kunne videreutvikle alle deler av samhandling. Foretaket har hittil ikke oversendt sakslister, saker og protokoller fra styremøtene, men med dagens datateknologi finnes det mange praktiske løsninger som for eksempel Kontor 2000. 7.2 Ledermøter For å sikre nødvendig kontakt mot basisorganisasjonen, er det viktig at daglige ledere deltar på rådmannens ledersamlinger og ledelsesutviklingsprogrammer og andre tiltak som øker samhandling og felles forståelse. Kommunikasjon og erfaringsutveksling I dette høringsutkastet har emnet vært forholdet mellom KFer og basis. Vi vil likevel ikke unnlate å nevne at det kan være betydelige fordeler å hente ved å se på muligheter for erfaringsutveksling og koordinering foretakene i mellom. For styret i Drammen Barnehager KF

Til: Steinar Valset Fra: Drammen Drift KF Dato 02.05.07 Høringsuttalelse: Retningslinjer for samhandling mellom kommunale foretak og basisorganisasjonen i Drammen Kommune Drammen Drifts styre har fått seg forelagt ovennevnte dokument for uttalelse og har i styremøte den 23. april 2007 behandlet saken. Styret ser positivt på at det utarbeides retningslinjer av denne art, men er av den oppfatning at en tilpassing til det enkelte foretak er nødvendig ut fra foretakets formål og karakter. Drammen Drift KF driver etter rammebetingelser nedfelt i foretakets vedtekter som er vedtatt av Drammen Bystyre. Av disse vedtektene fremgår at Bedriften skal drives etter forretningsmessige prinsipper. Samtidig har det vært presisert ved flere anledninger at foretaket skal forholde seg til kommunale bestemmelser hva gjelder bl a personalpolitikk. Etter styrets oppfatning skiller dette Drammen Drift fra andre kommunale foretak. Drammen Drift KF er konkurranseutsatt både hva gjelder kommunale oppdrag og eksterne oppdrag. I det markedet foretaket opererer, har de aller fleste aktører, store som små, andre rammebetingelser hva gjelder nettopp personalforhold. Drammen Drift opererer slik sett i skjæringspunktet mellom forretningsvirksomhet og offentlig forvaltning. Drammen Drift KF har ikke noe innsyn i interne styringsdokumenter hos foretakets konkurrenter, og det ville derfor være urimelig om slikt innsyn ble etablert ensidig den andre veien. Av hensyn til å kunne konkurrere best mulig i markedet mener styret at det er viktig at virksomheten skjermes mot innsyn både fra kunder og konkurrenter. Dette synet er ikke i tråd med bestemmelsene i de foreslåtte retningslinjene som omhandler åpenhet (ref. retningslinjenes pkt 2.4 der det fremgår at styremøter skal være åpne og pkt 3.1 vedrørende behandling av budsjett og økonomiplan). Drammen Drift har eksistert i over 10 år og har et omdømme og en profil med tilhørende logo som etter hvert er blitt godt innarbeidet og kjent. Ved en profilering og markedsføring som knytter foretaket sterkere opp til Drammen kommune, er det styrets vurdering at dette kan virke uheldig inn på vårt omdømme i et forretningsbasert marked. De foreslåtte retningslinjer synes for styret å være best egnet for virksomheter som fungerer mer integrert med kommunens øvrige virksomhet og tradisjonelle linjeorganisasjon og som derfor har et sterkere forvaltningspreg enn det Drammen Drift har. Styret vil fraråde at det innføres nye retningslinjer for styringen av foretaket, uten at dette sees i sammenheng med og behandles sammen med en bebudet sak om eierstrategien for virksomheten.

Styret imøteser en avklaring av disse forholdene, og vil om nødvendig måtte tilpasse foretakets forretningsstrategi i forhold til de retningslinjer som kommunen som eier vil vedta. Styret vil derfor be om at retningslinjene gjennomgås på nytt og tilpasses de ønsker vi her har gitt uttrykk for, slik at Drammen Drift i størst mulig grad kan fortsette sin virksomhet slik som vedtektene forutsetter. På vegne av styret i Drammen Drift KF; Svein L. Alfheim styreleder

Drammen kommune v/rådmannen Engene 1 3008 Drammen kommune 2.mai. 2006 HØRINGSUTTALELSE RETNINGSLINJER FOR SAMHANDLING MELLOM KOMMUNALE FORETAK OG BASISORGANISASJONEN I DRAMMEN KOMMUNE Det vises til høringsbrev og høringsnotat datert 11.4.2007. Styret i Drammen Eiendom KF (DEKF) ser kommunens behov for felles retningslinjer for de kommunale foretakene, og DEKF slutter seg i hovedsak til de foreslåtte retningslinjene. DEKF er av den oppfatning at retningslinjene i store trekk bygger på den praksis som har etablert seg mellom DEKF og basisorganisasjonen gjennom de 10 årene foretaket har vært etablert. Dette gjelder både i forhold til kommunikasjon, rolleforståelse, konserntankegang og samarbeid om administrative funksjoner. Drammen Eiendom KFs suksessfaktorer bygger nettopp på en god balanse mellom selvstendighet og forankring til kommunens administrative og politiske ledelse. DEKF ser likevel behov for å kommentere et par punkt i høringsutkastet. DEKF har til nå ikke annonsert åpne styremøter. Styrets arbeidsform og sakenes art innebærer i mange tilfelle drøfting av forhandlingsstrategi og andre konfidensielle spørsmål av forretningsmessig art. Åpne styremøter vil derfor kunne vanskeliggjøre drøftingene i styret og at møtene ofte vil måtte lukkes. DEKF har en stor og betydelig økonomi med årsomsetning på kr. 250 mill og årlig investeringsnivå på godt over kr. 100 mill. Økonomistyring er derfor en kritisk suksessfaktor. Det bør derfor være bedriftens styre som avgjør hvordan regnskaps- og økonomifunksjonen skal organiseres. Så langt er erfaringene at regnskaps- og økonomifunksjoner bør være tett på foretakets ledelse og styre. Det bes derfor om at det under pkt. 6.1 tydeliggjøres at Drammen kommune vil tilby leveranse av regnskapstjenester, og at det ikke er et krav at kommunen skal(vil) gjøre dette. Med Hilsen Drammen Eiendom KF Eli Aas

Styreleder Paul Røland konst.daglig leder

Drammen kjøkken KF Uttalelse til sak om Samhandlingsregler mellom foretakene og basisorganisasjonen i Drammen kommune. Styret i Drammen kjøkken KF behandlet saken i møte 13 april 2007 (sak 39/07). Styreleder ble bemyndiget å formulere uttalelse basert på punkter diskutert av styret. Styret gir derfor følgende uttalelse: 1. Styret vil bemerke at høringsfristen var for kort. Denne gang skapte dette ikke praktiske problemer for styret i Drammen kjøkken KF, idet saken kom like før et planlagt styremøte. Generelt vil det imidlertid lette behandlingen av slike saker om det gis en romsligere frist for uttalelser. Vi antar at de fleste styrer ikke har møter oftere enn en gang pr måned, og det vil derfor være hensiktsmessig om det kan gis mellom en og to måneders frist for slike uttalelser. 2. Styret merker seg punktet om kunngjøring av møtene. Det er en logisk følge av at møtene er åpne. Styret forutsetter at kunngjøring her ikke betyr annonsering, men at det er tilstrekkelig at møteplanen legges ut på foretakets, og eventuelt kommunens, internettsider. Møteplanen for styret i Drammen kjøkken KF legges for et halvt år om gangen. De som er interessert i saksliste, kan få den ved henvendelse til daglig leder. Hvis styret ikke får andre retningslinjer, vil kunngjøring bli prakistert på denne måten av Drammen kjøkken KF. Styret er fullt innforstått med den politiske beslutningen om åpne møter i styrene, men tillater seg å stille seg tvilende til verdien av denne bestemmelsen i de foretakene som er definert som forretningsdrivende. 3. Styret ser verdien av at det finnes et felles målstyringssystem for Drammen kommune, slik at en kan ha gjennomgående indikatorer, som også tildels er sammenlignbare. Slik dette framstår i dag, synes det som det kunne være ønskelig å forenkle dette noe, gjerne slik at det er færre indikatorer som er opblgatoriske og felles. Styret deltar gjerne i en diskusjon om en slik forenkling. Mer betenkelig oppfatter styret bestemmelsene om at lokale indikatorer skal samordnes med kommunens felles system og at dette skal gjøres i samarbeid med kommunens BMS-ansvarlige. Det er vanskelig å se at denne bestemmelsen kan ha noen positiv verdi. Styret ser det slik at en av styrets fremste oppgaver er å finne de riktige styrings- og oppfølgingsparametrene for foretaket. Det vil styret gjøre. Det virker upraktisk, og ikke lite byråkratisk å samordne dette med kommunen sentralt, og det synes ikke hensiktsmessig å blande kommunens BMS-ansvarlige inn i dette. 4. Styret ser at det i mange sammenhenger kan være gunstig for kommunen å forhandle innkjøp der også foretakenes innkjøpsvolum inngår. Dette kan selvsagt også være positivt for foretakene. Det kan imidlertid også oppstå situasjoner der dette er uhensiktsmessig, selv om de nok vil være i klart mindretall. Vi mener derfor at det bare bør være etter avtale i hvert enkelt tilfelle at foretakets innkjøpsvolum inngår. 5. Styret har også merket seg at foretaket pålegges å bruke kommunens saks- /arkivsystem. Dette er en forståelig innskjerping av praktiseringen av arkivloven, men før dette gjennomføres, bør arkivrutinene og arkivnøkkelen legges til rette for

foretakenes bruk. Dette er et arbeid som ikke bør belastes hvert enkelt foretak, men utføres som et fellesprosjekt i kommunen. Først etter at denne tilretteleggingen er gjort, bør opplegget implementeres. For styret i Drammen kjøkken KF, 16. april 2007. Bjørn Larsen styreleder

DRAMMEN KOMMUNE Drammen kommune v/rådgiver Steinar Valset Vår referanse 07/1512/3/THTH Arkivkode 280 Deres referanse Dato 03.05.2007 RETNINGSLINJER SAMHANDLING MELLOM KOMMUNALE FORETAK OG BASIS HØRINGSUTTALELSE Styret i Drammen Parkering KF har på styremøte 19.04.07 behandlet forslag til "Retningslinjer for samhandling mellom kommunale foretak (KF) og basisorganisasjonen i Drammen kommune". Styret i Drammen Parkering KF anser at de foreslåtte gir et godt grunnlag for en ryddig og forutsigbar samhandling mellom partene. Retningslinjene utgjør også en nyttig oversikt og huskeliste i den praktiske gjennomføringen av samhandlingen. Styret i Drammen Parkering vil samtidig peke på behovet for å kunne ha en samhandling som er hensiktsmessig og totalt sett kostnadseffektiv når det gjelder telefoni og post/arkivtjenester. Retningslinjene bør åpne for at foretakene kan kjøpe slike tjenester fra basisorganisasjonen. Når det gjelder IKT bør retningslinjene åpne for at D-IKT selv vurderer hvilke av foretakenes fagsystemer de skal ha som målsetting å drifte. Styret er videre av den oppfatning at retningslinjene burde presisere at tjenestene fra basisorganisasjonen skal være konkurransedyktige og så gode at de kommunale foretakene vil ønske å kjøpe disse tjenestene. Basisorganisasjonen som leverandør må ha kompetanse, serviceinnstilling og konkurransedyktige priser. Med vennlig hilsen Svein-V. Thorgersen Styreleder Drammen Parkering KF

Drammen kommune Plan- og økonomiseksjonen v/ Steinar Valset Drammen, 02.05.07. HØRING RETNINGSLINJER FOR SAMHANDLING MELLOM KOMMUNALE FORETAK (KF) OG BASISORGANISASJONEN I DRAMMEN KOMMUNE Fagforbundet, FO og Utdanningsforbundet mener det er nødvendig at det utarbeides retningslinjer for samhandlingen mellom våre kommunale foretak (KF) og basisorganisasjonen. Drammen kommune har valgt en organisasjonsstruktur hvor tjenesteytende produksjon er skilt fra forvaltning og myndighetsoppgaver. Behovet for å opprettholde et helhetlig grep om Drammen kommune som en arbeidsgiver er riktig og nødvendig. Fagforbundet, FO og Utdanningsforbundet støtter derfor det fremlagte dokumentet slik det foreligger med noen merknader. Pkt. 2.4 Nærmere om et styre for et kommunalt foretak Fagforbundet, FO og Utdanningsforbundet mener det er riktig at Drammen kommune skal utøve åpenhet. De kommunale foretakene opererer i et konkurransemarked. Det vil skape uholdbare situasjoner for våre kommunale foretak hvis konkurrentene skal ha fritt innsyn i beslutningsprsessene. Pkt. 4 Arbeidsgiverpolitkk Fagforbundet, FO og Utdanningsforbundet ønsker å presisere at de kommunale foretakene også, i tillegg til Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen, er underlagt Sentralt inngåtte særavtaler. Pkt. 4.2 Hovedavtalen (HA) og Hovedtariffavtalen (HTA) Fagforbundet, FO og Utdanningsforbundet mener rettten til medbestemmelse begrenses når retningslinjene kun fremhever 1-3 og 3-1 i HA del B. Hele HA del B 1 og 3 må fremheves. Pkt. 4.3 Lovbestemte utvalg og funksjoner Fagforbundet, FO og Utdanningsforbundet er enig i at HA del B 4 Partsammensatte utvalg ikke gjelder for våre kommunale foretak. Det bør imidlertid presiseres at Drammen kommune har valgt en modell hvor ansatte er representert i foretakenes styrer, og da gjelder HA del B 5. Hilsen Fagforbundet FO Utdanningsforbundet Elisabeth S. Arntsen Birger Nilsen Marit Ustad

Til : Økonomidirektør v/rådgiver Steinar Valset, plan- og økonomiseksjonen Fra : Liv Marit Carlsen, leder Akademikerne Drammen kommune Johannes Devold, leder NITO Drammen kommune Dato : 02.05.2007 HØRINGSUTTALELSE TIL: Retningslinjer for samhandling mellom kommunale foretak og basisorganisasjonen i Drammen kommune, datert 11.04.2007 Vi stiller oss positivt til økt samhandling og samkjøring mellom basisorganisasjonen og de kommunale foretakene. Dokumentet legger godt til rette for dette. Spesielt er vi fornøyd med kap. 4 der kommunens nye arbeidsgiverpolitikk gjøres gjeldende også for de kommunale foretakene. Vi vil peke på de kommunale foretakene er oppstått av ulike årsaker, noe som vanskeliggjør en fullstendig samkjøring av alle rutiner. Spesielt er for eksempel Drammen Drift KF basert på konkurranse med private aktører, og må derfor behandles noe annerledes enn andre KFer. Dette gjelder for eksempel forhold som åpne styremøter, budsjettering og profilering. Akademikerne og NITO har vært aktive i en pågående diskusjon om prosess for valg av ansattrepresentanter i styrene til de kommunale foretakene. Vi vil derfor peke på en formulering i kap. 2.4 som nylig har vært diskutert i drøftingsmøter mellom personaldirektøren og de hovedtillittsvalgte. I utkastet til retningslinjer er det formulert slik: Styrene i KFene i Drammen kommune skal bestå av fem personer valgt av bystyret og to valgt av og blant de ansatte i foretaket som skal representere alle arbeidstakere i

foretaket. De arbeidstakerorganisasjonene / forhandlingssammenslutningene som har representanter i foretaket oppfordres til å bli enige om fordeling av ansattrepresentantene. Dersom de ikke kommer til enighet, skal forholdstallsprinsippet komme til anvendelse jf HA del B 4 Den understrekede setningen er ikke i overensstemmelse med referatet fra drøftingsmøtet 28.03.2007. Utdrag fra referatet: Valg av ansattes representanter til styrene for KFene Arbeidsgruppens som arbeider med å lage forslag til retningslinjer til konsernstrategi for de kommunale foretakene i Drammen kommune, presiserer at de ansattes representanter til styret skal velges av og blant de ansatte i foretaket. Samtidig foreslås at de arbeidstakerorganisa-sjoner/forhandlingssammenslutninger som har arbeidstakere i foretaket, blir enige om fordeling av ansattrepresentantene. Dersom de ikke kommer fram til enighet, skal forholdstallsprinsippet i Hovedavtalens del B 4 komme til anvendelse. Da forslaget er noe upresist, ble det enighet om at de arbeidstakerorganisasjoner / forhandlingssammenslutninger som organiserer ansatte i foretaket, blir enige om en prosess for hvordan valg av og blant de ansattes representanter i foretaket skal organiseres. Dersom de ikke kommer fram til enighet, skal forholdstallsprinsippet i Hovedavtalens del B 4 komme til anvendelse. Vi ber om at formuleringen i retningslinjene rettes opp i tråd med referatet fra drøftingsmøtet mellom personaldirektøren og de hovedtillittsvalgte, slik at det i fremtiden ikke hersker noen tvil om at ansattrepresentantene skal velges av og blant de ansatte i de kommunale foretakene. De hovedtillittsvalgte utenfor de kommunale foretakene skal kun bidra til prosessen blant de ansatte, ikke fordele representantene. Mvh Liv Marit Carlsen leder Akademikerne Drammen kommune Johannes Devold leder NITO Drammen kommune