Samarbeid om den felles infrastruktur

Transkript

1 Samarbeid om den felles infrastruktur Vedtatt av hovedstyret i Bankforeningens Servicekontor og styret i Sparebankforeningens Servicekontor Siste gang endret av Bransjestyre bank og betalingsformidling i FNH og styret i Sparebankforeningens Servicekontor hhv og Hensikt Hensikten med dette notat er å nedfelle en basis for banknæringens arbeid med den felles infrastruktur innen betalingsformidlingen. Den nære sammenheng mellom den felles infrastruktur og de enkelte bankers tilbud av betalingstjenester betyr at mål og virkemidler knyttet til infrastrukturen må være et resultat av næringens målsettinger innen betalingsformidlingsområdet. 2. Målsetting Den overordnede målsetting er å tilby betalingstjenester som løpende tilfredsstiller publikum og det offentliges behov for anvendelig, sikker og rasjonell betalingsformidling. Næringen mener at denne målsetting best ivaretas gjennom at betalingsformidling beholdes og videreutvikles som et forretningsområde for den enkelte bank. 2.1 Konkurransemarked Bankene tilbyr betalingstjenester i et marked preget av sterk konkurranse. Bankene konkurrerer både seg imellom og med aktører utenfor banknæringen. Det er et mål å opprettholde reell og virksom konkurranse mellom banker i markedet for tilbud av betalingstjenester. Slik konkurranse vil gi det beste grunnlaget for å opprettholde og styrke bankkonti som den sentrale basis for publikums betalingsformidling. 2.2 Selvregulering Det har på viktige områder vært sammenfall mellom innholdet i de betalingstjenester bankene tilbyr og samfunnsmessige hensyn. Den alminnelige oppfatning (også hos myndighetene) er at denne selvregulering har fungert tilfredsstillende. Lovreguleringen av finansnæringen inneholder imidlertid inngreps- og forskriftshjemler som myndighetene kan ty til om utviklingen i næringen går i en retning som gjør at samfunnsmessige hensyn blir skadelidende eller myndighetene oppfatter at bankene ikke oppfyller viktige kundehensyn. En eventuell slik inngripen vil i vesentlig grad kunne svekke grunnlaget for betalingsformidling som eget forretningsområde for bankene. Det er derfor viktig at innholdet i de betalingstjenester bankene tilbyr, også fremover ivaretar nødvendige samfunnsmessige hensyn.

2 3. Virkemidler Bankene rår over en rekke virkemidler for å frembringe konkurransedyktige betalingstjenester. Hovedelementene er den enkelte banks evne til å vurdere markedets behov og ønsker, bankens evne og mulighet til å imøtekomme disse (kompetanse og ressurser) og det grunnlaget for den enkelte banks tilbud som bankenes felles infrastruktur i betalingsformidlingen gir. I det videre omhandles bankenes samarbeid i den felles infrastruktur for at denne skal utgjøre et godt fundament for den enkelte banks tilbud i markedet i konkurranse med andre banker og samtidig fremme effektivitet totalt sett. 3.1 Den felles infrastruktur i betalingsformidlingen Den felles infrastruktur utgjør basis for den enkelte banks tilbud av betalingstjenester i markedet. Infrastrukturen skal sikre at banker kan tilby betalingstjenester som gjør at kunder kan gjøre opp i forholdet seg imellom, uavhengig av bankforbindelse. Videre skal infrastrukturen sikre en tilstrekkelig samordning mellom bankene som gjør det mulig å behandle betalingsoppdragene i tråd med kundenes forutsetninger. Den felles infrastruktur innen betalingsformidlingen består av følgende delområder: - felles policy - avtaler og regelverk - standarder og spesifikke regler knyttet til bruk av standardene, herunder også krav til sikkerhet - systemer og rutiner for hovedavregning (NICS) - øvrige avtalte felles operasjonelle aktiviteter Det nære samspillet mellom den enkelte banks tilbud av betalingsformidlingstjenester i et konkurransemarked og den felles infrastruktur understreker behovet for: - en infrastruktur som gjør det mulig for enkeltbanker raskt å omsette strategier til produkter i markedet - tilstrekkelig koordinering mellom de enkelte delområder av den felles infrastruktur for å sikre rasjonell implementering av nødvendig funksjonalitet som kan imøtekomme markedets behov for endringer eller nye tjenester 3.2 Konkurranse Den felles infrastruktur, herunder de standarder som fastsettes (godkjennes) av BSK, skal bidra til at konkurransen mellom bankene blir reell og effektiv. Den felles infrastruktur skal videre utgjøre et fundament for den enkelte bank i konkurransen på betalingsformidlingsområdet generelt. For å sikre bredest mulig konkurranseflate mellom bankene kan den enkelte bank benytte den felles infrastruktur som basis for produktutvikling med samarbeidspart som ikke er bank. For at den enkelte bank skal kunne være kjent med den risiko som deltagelse i infrastrukturen innebærer, må imidlertid transaksjoner som utveksles

3 gjennom infrastrukturen generere fordrings-/gjeldsforhold mellom banker. I et samarbeid mellom bank og aktør utenfor bank (der det gjøres bruk av den felles infrastruktur) skal derfor banken selv stå for det finansielle tjenestetilbudet og ta hånd om den finansielle risiko direkte i forhold til sluttbruker. 3.3 Synlighet Samarbeid med andre og bruk av ny distribusjonsteknologi kan føre til at andre enn banker fremstår som leverandører av bankbaserte betalingstjenester til publikum. Dette vil kunne ha uheldige konsekvenser på to områder: Bankene står i fare for å bli underleverandører til andre som presenterer og selger bankbaserte betalingstjenester i markedet. Dette kan gi den enkelte bank redusert kontroll med risiko og reduserte muligheter for å avdekke slik risiko. Gjennom infrastrukturen vil dette også gi tilsvarende konsekvenser for andre banker. Relasjonen mellom bank og kunde kan bli svekket. Foruten at dette kan vanskeliggjøre bankenes oppfølging av myndighets pålegg, som hvitvaskingsreglene, vil det kunne føre til uklare ansvarsforhold mellom bank og kunde, og dermed også i forholdet mellom bankene i infrastrukturen. På denne bakgrunn er det av stor betydning at bankene er synlige direkte i markedet som leverandører av betalingstjenester slik at det ikke oppstår tvil om bank og kundes respektive rettigheter og forpliktelser. 3.4 Anvendelighet Den felles infrastruktur skal sørge for at den enkelte bank kan tilby kunder anvendelige betalingstjenester. Med anvendelighet menes at kunden kan benytte betalingstjenester tilbudt av en bank til å gjøre opp fordringsforhold med kunder i andre banker. En multilateral avtalestruktur er det som best sikrer kundene anvendelighet. En multilateral avtalestruktur må bygge på konsensus blant bankene. Best grunnlag for konsensus oppnås gjennom at alle banker, enten enkeltvis eller gjennom forpliktende samarbeid i grupper av banker, bidrar til utvikling, forvaltning og drift av en rasjonell felles betalingsinfrastruktur. Organiseringen av arbeidet med en slik multilateral infrastruktur avtaler må kunne gi alle banker anledning til å fremme sine synspunkter og få disse vurdert. 3.5 Kvalitet og helhet i tilbudet til kunder Innholdet i de multilaterale avtaler skal være tilstrekkelig til at banker kan utvikle tilbud til kunder som har kvalitet og helhet. Ikke minst forutberegnelighet for kunder er viktig slik at oppdragsgivende kunde har visshet om at forholdet til kunden i den andre enden, herunder meldinger, blir ivaretatt. Forutberegnelighet for kunder fordrer at bankene etterlever de forpliktelser som ligger i det multilaterale avtaleverk. Manglende oppfølging av disse avtalene fra enkeltbankers side reduserer kvaliteten i andre bankers tilbud. Det er derfor sentralt at enkeltbanker

4 ikke bare ser de multilaterale avtaler som forpliktelser, men også ser de reelle fordeler som etterlevelse av avtalene gir m.h.t. kvalitet i egne tjenester. Næringen kan reagere mot banker som ikke følger nedfelte avtaler/regler og som derigjennom reduserer kvaliteten i andre bankers tjenester eller påfører andre banker ekstra kostnader og risiko. 3.6 Kostnadseffektivitet Kostnadseffektivitet er en forutsetning for rasjonalitet i bankenes tilbud av betalingstjenester. Dette krever at det som en del av den felles infrastruktur ligger til grunn et sett av interne inntekts- og kostnadsdelingsmodeller som gjør at bankene må forholde seg til de reelle økonomiske konsekvenser som egne kunders oppdrag medfører. Slike strukturer for kostnadsfordeling er også en nødvendig forutsetning for reell konkurranse mellom bankene og også mellom underleverandører til bankene. I de tilfeller felles operasjonell virksomhet inngår i infrastrukturen er også prismodell for bankenes betaling til operatøren av slik virksomhet et element i den felles infrastruktur. Ved fastsettelse av slik prismodell skal det legges vekt på at prisene gir operatøren incitamenter til rasjonell utøvelse av virksomheten og at den gir den enkelte bank et reelt grunnlag for en rasjonell pristilpasning i markedet. Prisene skal gjenspeile den enkelte banks ressursuttak i form av volumer og skalafordeler. Dette skal virke motiverende for at banker, enten disse opptrer enkeltvis eller gjennom forpliktende samarbeid i grupper av banker, bidrar til totalt sett lave kostnader for den virksomhet operatøren skal ivareta i infrastrukturen. Prisene skal ikke virke ekskluderende for enkeltbanker. 3.7 Synergier / Skalafordeler Den felles infrastruktur gir store synergier for den enkelte bank og er derfor av vesentlig betydning for å holde kostnadene som skal dekkes inn av kundene nede. Den enkelte bank kan tilby tjenester til sine kunder (f.eks. innsamling av EFTPOS-transaksjoner) som også kan aksesseres av kunder i alle andre banker. Disse synergier bidrar til anvendelighet for kunder og at den enkelte bank dermed kan oppnå transaksjonsvolumer som gir bedre grunnlag for å foreta investeringer, nyutvikling og forbedringer i tilbudet av betalingstjenester til publikum. Utnyttelse av stordriftsfordeler i produksjonen av elementer i fremstillingen av betalingstjenester er som hovedregel gjenstand for eventuelle bilaterale avtaler mellom bankene, enten direkte som enkeltbanker eller gjennom forpliktende samarbeid i grupper av banker. Dersom det i utvekslingen av transaksjoner og/eller informasjon i forholdet mellom betaler og betalingsmottaker er påkrevet med strenge krav til samordnet utførelse, eller felles produksjon helt åpenbart gir store besparelser til kunders fordel, kan det avtales at alle banker skal benytte en felles leverandør for sentrale elementer i utvekslingen mellom betalers og betalingsmottakers bank. I så fall inngår slike avtaler og styringen av den felles leverandør som et element i den felles infrastruktur.

5 3.8 Sikkerhet Den felles infrastruktur skal innrettes slik at publikum kan ha trygghet for at betalingstjenester de blir tilbudt av banken ikke kan misbrukes av andre. Videre er det sentralt at kundens konto ikke uberettiget kan tappes gjennom tilgang til betalingstjenester som andre banker tilbyr. Infrastrukturen skal legge til grunn at det er den enkelte bank som selv avgjør hvordan egne kunder skal ha tilgang til sine egne konti. Det skal påhvile bankene en særskilt varsomhet og kontrollplikt dersom det belastes konto i annen bank. De rene økonomiske tap bankene har innenfor betalingsformidlingsområdet, synes å være begrenset. Et eventuelt renommétap bankene kan oppleve som følge av brist på sikkerheten, vil imidlertid kunne få alvorlige konsekvenser. Det kan derfor være grunn til å peke på at sikkerhetsbrist i en bank lett vil skape svikt i tilliten til hele næringen.