Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Kommunestyret Utvalg: Møtested: Nordavindshagen, Arvid Hanssen-huset Dato: 17.02.2014 Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes ordfører snarest på tlf. 77 18 92 02 / 99 50 61 96. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon. Tema utmarksbeite i Dyrøy: Ulrike Naumann og Ragnvald Tollefsen orienterer om beitearealplaner. Tema bosetting av flyktninger: IMDI og Tranøy kommune orienterer og besvarer spørsmål om bosetting av flyktninger fra kl. 12.30. Åpen talerstol I forkant av kommunestyrets ordinære møter gjennomføres det inntil 30 minutter offentlig spørretime, det vil si anledning for enhver innbygger i Dyrøy kommune til å stille spørsmål og/eller gi innspill til kommunens ledelse. Kommunestyrets medlemmer skal ikke bruke åpen talerstol. Innlegget bør være kort og ikke over 3 minutter. Ordføreren avgjør hvem som skal besvare spørsmål. Det gis anledning til å stille ett oppfølgingsspørsmål, men det skal ikke legges opp til debatt. Saker som tas opp må gjelde kommunale forhold og være av allmenn interesse for kommunens innbyggere. Innlegg/spørsmål under åpen talerstol skal sendes skriftlig til ordføreren senest tre dager før møtet.
Saksliste Utvalgssaksnr PS 1/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr Saker til behandling Referatsaker RS 1/14 Fylkesmannens januartale 2014 2013/57 RS 2/14 Melding om vedtak i kontrollutvalget 20.1.14 - Renovering kjøkken omsorgssenteret RS 3/14 RS 4/14 PS 2/14 Melding om vedtak i kontrollutvalget 20.1.14 - Prosjekt renovering Elvetun skole Midt-Tromstinget og enhetens funksjon i samarbeidsstrukturen Saker til behandling Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale folkestyret 2012/597 2011/94 2012/300 2014/78 PS 3/14 Justering av godtgjørelse for tillitsverv/ombudsverv 2014/18 PS 4/14 Søknad om fritak som meddommer til Senja tingrett 2011/19 PS 5/14 Oppnevning av ny politisk representant i Sentrumsgruppa 2011/19 PS 6/14 Anmodning om bosetting av flyktninger 2013/682 PS 7/14 Forvaltningsrevisjonsprosjekt - oppfølging av vedtak 2012/85 PS 8/14 PS 9/14 Forsøk for bruk av kommunale snøscooterløyper for fornøyelseskjøring Revidering av vedtekter for den kommunale barnehage i Dyrøy 2013/513 2012/110 PS 10/14 Planprogram - Dyrøy kommune 2013/608 PS 11/14 Evaluering av pleie, rehabilitering og omsorgstjenester i Dyrøy kommune 2013/132 Randi Lillegård ordfører
Sakertilbehandling
PS1/14Referatsaker
Fylkesmannens Januartale 2014 med vedlegg Januarmøtet Tromsø 13. - 15. januar 2014
Innholdsfortegnelse 1. Innledning side 3 2. Fylkesmannenshovedprioriteringerfor 2014 skjønnsmidler side 5 3. Kommuneøkonomi side 6 4. Jus s- og sosialområdet side 9 5. Helse side10 6. Oppvekstog utdanning side13 7. Sjumilssteget side16 8. Plan-,reindri og samfunnssikkerhet side17 9. Miljø side19 10. Landbruk side22 11. Avslutning side24 Vedlegg: 1. Tilsynskalender2014 side26 2. Møter og konferanseri 2014 side30 3. Kommunemøteri 2014 side31 4. Økonomiog demogra side33 Forsidefoto:Rein y ng. Fotograf:ErlendWinje
FylkesmannSveinLudvigsenstale 1. INNLEDNING Godeordførereog rådmenn. Poli kk er å ville. Å drive poli kk er å prioritere det ene foran det andre.kommunalpoli kk er å gjøre prioriteringerhvor de statligelovfestedere gheter, primæransvaretinnenforhelseog barnehage/skole, skalprioritereshøyest.det kommunaleselvstyreer derfor sterkt begrenset,sam dig somre ghetslov - givningenstadiginnsnevrerhandlingsrommet. Poli kk handlerogsåom ulike verdierog mål som skalnåesgjennomulike prioriteringer.fylkesmannen registrererat stadig ere lovlighetsklagerfremmesav mindretallet i kommunestyrer,noen langt o ere enn andre. Det virker som noen kommunestyrerer i ferd med å by e ut poli kk med krangelog omkamperfremfor å søkekonsensusog gjennomføringavlovligevedtak. Jegmener de e bringerkommunepoli kerne i miskredi. Tilliten l lokalpoli kerne svekkes,par enes omdømmesreduseresog rekru eringen l poli ske ombud blir mer krevende.det kan være verdt å minneom at kommunestyretogsåhar ansvarfor de somjobberi kommunen,ja ogsåi de somkantenke segå søkejobb. Vedforrigekommunevalgi 2011vardet en rekordstorutski ing avpoli kere, herunderordførerei Troms. Avtotalt 25 ordførereble bare4 gjenvalgt. 2013 var et år med uvanlig mange rådmannsavgangeri Troms.8 av 24 kommunerski et rådmann/ administrasjonssjefi or. (Kvæ ord, Skånland, Salangen,Sørreisa, Berg, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen).Antakelighar det aldri vært så stor utski ing av rådmenni Troms-kommunenei løpet av et år.utski ningen var stor ogsåpå landsbasis,men ikke i nærhetenav det vi har erfart i Troms. I følge Kommunalrapport ble én avsyvrådmennski et ut i 2013på landsbasis,og omtalessomrekordstort.til sammenligningvar det i 2012kun én kommunei Tromssom kk ny rådmann,nemligdyrøy. Jegkanfor øvrignevneat på landsbasiser 23%avrådmennenekvinner,mensvi i Tromskanskiltemedat 40 %avrådmenneneer kvinner. Det har kommet mye friskt blod inn i den poli ske og administra ve ledelseni kommunenede siste årene.utski ninger s ller kommunenoverforu ordringer, men gir ogsåmuligheterfor kursendring,nye satsninger,oms lling oge ek visering. Å være rådmann er en svært krevende og utsa s lling, ja en sann uriaspostnår vi ser de stadige utski ningene rundt omkringi landet.jeghar stor respektfor alle dere24 i Tromssomi daghar jobben som øversteadministra ve leder i kommunen.når det ikke er nok penger l alle gode formål, er det rådmannensplikt å si ifra om de e l kommunestyret.med stram kommuneøkonomiog behov for oms lling og e ek visering, er det vik g at forventningene l rådmannener tydelige,og at kommuneorganisasjonensomhelhethar respektfor denvanskeligejobbensområdmannenhar. Fylkesmannenhar ingenegenagenda.våroppgaveer førstog fremst å følgeden l enhver d si ende regjeringsprioriteringeri forhold l fylkets24 kommuner.dennyeregjeringenhar varsletnyeveivalgog
prioriteringer.«januartalen»vil re ektere forventninger l kommuneneinnenforsektorene,men la meg alleredenå minneom noenvarsledesakersomvi alle blir involverti 2014: Det er varsleten ny kommunereformmed fokuspå frivillighet. Målet må først og fremst væremer robuste kommuner for å gi kvalita ve gode tjenester ved å rekru ere kompetente ansa e. Et dokumentsomførst og fremst omtaler prosessen,ikkestrukturene,vil bli lagt frem og behandletfør sommeren2014.fylkesmannener, i samarbeidmed KS, ltenkt en veilederrolle. KMDgir fortsa stø e l frivillige kommunestrukturprosjekterog inndelingslovengjelderfortsa. Jeghar sagtdet før, og gjentar det gjerne: De demogra ske endingenesom nå er sterkekre er i de aller este Tromskommunenebør lede kommunestyrene l å ha fokus på kapasitetog kompetansei et 15-20 års perspek v. Min påstander at de kommunenesomer proak ve og forberedt på u ordringene, vil ha størstmulighet l å få et godt resultatavreformen. Regjeringenhar varsletat det skalgjennomføresen helhetliggjennomgangav inntektssystemetsom sikrerat kommunenefår beholdeen størredel av verdiskapningensomskjerlokalt. De e kanfå konsekvenseri fordelingenmellomkommunene. Regjeringenhar klare ambisjoner om forenkling og mindre byråkra. Her er min anbefalingat regjeringenogsåfester blikket på våre60 direktoratermed 14.000årsverk,en s llingsvekst på 23 % de siste10 årene,en vekst uten sidestykkei forvaltningeni samme dsperiode. Men selvsagtkan ogsåkommunene,og Fylkesmannen,gåegneru ner i sømmene.forenkletsaksbehandling,bruk av IKT,«godtnok»i saksbehandlingenog høykompetanseer nøkkelordi betjeningenav innbyggerneog næringslivet.innsigelsesins tu et er i fokus,og det lokaleselvstyrekontraregionalstatsinnsigelsesre blir u ordret. Regjeringenhar pålagtalle statligevirksomheteri 2014 å erne dstyver i egen virksomhet.da forventer jeg at ogsådepartementeneog direktoratene erner krav om rapporteringer, dropper unødige prosedyrer og forenkler regelverket slik at kommunene kan prioritere produksjonenav tjenester,såvelsomat lsyn i størregradblir gjennomførtbasertpå lokalrisikoanalyse. Statsministerentrakk i sin ny årstale opp to vik ge tema som direkte berørerkommunene.for det førsteholdt hunfrem folkehelseperspek vetogat halvpartenavossblir rammetavpsykiskehelseproblemer i løpetavlivet. Voksnesåvel sombarnrammes.hunminnet om at oppfordringenpå Verdensdagenfor psykiskhelsevar; «Sehverandre- gjør en forskjell». Fylkesmannenhar ført lsyn i skolene og Elevundersøkelsenebekre er at mobbingblant barn og unge et alvorlig innslagi hverdagen.en ødelagtbarndomkanse e dypespor.engodbarndomvarerhele livet. De e ansvaretmå dere som skoleeiereta på størrealvor. Nårdet gjeldervoksne,varstatsministerensoppfordringå anse e ere somhar hull i CV-en,somhun sa.her har bådekommuneneog statligeetater et stort ansvarå gåforan. For begge ltakene forventer Fylkesmannenat Regjeringenkommer med virkemidler som se er kommunenei stand l å byggeopp bådekompetanseog kapasitet. Det andre vik ge tema Statsministerensterkt understreketgjelder kommunenesansvarfor å gi de unge lstrekkelig kunnskap.hun trakk frem den engasjertelærerensbetydning,og minnet om at å værelærer er kanskjenorgesvik gste jobb.«mangeungemenneskersfrem d ligger i dinehender», sastatsministerenom vårelærere.det minner ossom at ordførereog rådmennmå bry segendamer om kvaliteten i klasserommene.
Fylkesmannenovertok i 2014 fra kommuneneansvaretfor Vergemål. Det viste seg raskt at Jus s- departementetssværtmangelfulltforberedte dataløsningergjorde implementeringensværtkomplisert, men takket være noen av Fylkesmannensansa e, kommuneneog vergenei Tromssi samarbeidog dugnad kan vi med stolthet si at vi sammenhar gjennomført Vergemålsreformenuten at de vergetrengendehar bli skadelidende. Nå har Fylkesmannenfå ansvarfor endaet ny fagfelt. Fra1. januar har vi overta Reindri sforvaltningeni Tromsmedansvarfor 5 ansa e vedkontoretpå Andselv.Kontoreter lagt inn i avdelingfor «Plan, reindri og samfunnssikkerhet»fordi reindri sforvaltningens arbeidi stor graddreier segom arealsaker. Fylkesmannenvil i 2014ha stort fokuspå reindri en i fylket, og jeg anmoderkommunenemed reindri innenfor sinegrenserom å økeinteressenfor dennevik ge matprodusentensomhar storearealbehov. Fylkesmannener somkjent ogsåhm Kongensrepresentant.Kongepareter sværtoppta av i sin d å få besøktalle kommunenei Troms. Slo et ber om godeforslagom arrangementi de kommunenesomikke har ha besøk.fjorårets«a ernoon tea» på Slo et, hvor 3 fra Tromsvar invitert, ble en suksess.vi ber nå om forslagpågodt voksnekandidaterverdigen kongeliginvitasjon l nestearrangement,høsten2014. HM Kongensfortjenestemedaljeer endret og utdelesi praksisikkelengeri gull. Bådeforslagpå kandidater l medaljenog A ernoon Teabør ha fokuspå ildsjelene,pionereneog gründerne. Leggdere ogsåpå minnet at HKHKronprinsengjernedeltar i ak viteter kny et l ekstremsport,og her burdetromsha myeå by på. 2. FYLKESMANNENS HOVEDPRIORITERINGER FOR2013 SKJØNNSMIDLER Skjønnsmidlenefor 2014 utgjør l sammen82,231 millioner kroner. Av de e ble 70 millioner kroner fordelt l kommunenei forbindelsemedstatsbudsje et for 2014(basisskjønnsmidler). De resterende12 millioneneer lbakeholdt for fordelinggjennombudsje året. Av de e er 7 millioner kronerholdt av l prosjekterfor utvikling,oms lling og fornying. Vi har ogsåi år valgt ut 3 områdersom vi leggersærligvekt på ved fordeling av prosjektskjønnsmidler. Satsningsområdenefor 2014er: 1. Videreføringav Skrotnisseprosjektet(Tiltakmot forsøpling) 2. Videreføringav Dengodeskoleeier(Utdanningfor skoleeiere) 3. Folkehelse forebyggingav psykisksykdomog rusavhengighet,spesieltblant barn og unge Søknadsfristenfor prosjektskjønnsmidlerer sa l 10. februar 2014 (jf. brev l kommuneneav 6. desember2013). Fylkesmannenvil innen 25. mars ha avgjort hvilke prosjekter som skal stø es med skjønnsmidler,og informerekommuneneom lsagn og avslag.
Det er avsa 5 millioner kroner l kriseskjønnsmidler,som skalgå l kriser og uforutse e hendelserav et omfangsomgjør det nødvendigfor kommunenå henvendeseg l Fylkesmannen.Her vil terskelenfor ldeling værehøy. 3. KOMMUNEØKONOMI Antall ROBEK-kommuner i Tromser nå historisklavt med 3 kommuner(torsken,nordreisaog Stor ord). De e er posi vt, men gir ikke nødvendigviset fullverdigbilde av den økonomiskesituasjoneni kommune-troms.det er ere kommunersom har underskuddsom må dekkesinn i 2013 for å unngårobek (Harstad,Lenvik,SalangenogIbestad).Kunetfåtallkommunerharøkonomiskebu ere i bakhånddersomnoe uforutse skulleskje. Ne o dri sresultat viser hvor mye kommunenesi er igjen med e er at dri sutgi er, renter og avdrag er betalt. Regjeringenmenerat ne o dri sresultat over d bør liggepå om lag3 %av dri sinntektene. I perioden2008 2012var ne o dri sresultat for kommunenei Tromsse under e på 1,7 %og 1,3 %for Tromsu/Tromsø.Landsgjennomsni etvar på 2,1%. De e illustrerer at mangekommuneri Tromsoppleverden økonomiskesituasjonensom krevende,se i forhold l de krav og forventningerinnbyggernehar l tjeneste lbudet. Flereav kommunenemå av tvingende nødvendighetraskt oms lle dri en for å oppnå balansei økonomien.enkeltekommuner har kommet langt i å gjennomførenødvendige ltak for å ska e segøkonomiskhandlingsrom.andre kommuner har svakere økonomistyring og mangelfull kompetanse,både i administrasjonenog i etatene.fylkesmannenharienkelte lfeller dessverrese eksemplerpålite styringsdyk gekommunestyrer. Problemenehar få utvikle segover d. Derehar i størregradvalgtå salderebudsje ene med midlerdige ltak, somikkeløserde underliggendeproblemene. Regjeringener for 2014,somi dligere år,tydeligpå at kommunenemå forvalteressursenepå bestmulig måte,slik at innbyggernekan lbys tjenesterav god kvalitet.kommunenemå ha godøkonomistyringog lpasse ak vitetsnivået l inntektsrammene. Jegforventer derfor at Troms-kommunenei 2014har stort fokus på nødvendigoms lling og e ek vi - seringav dri en for å gjørekommuneøkonomienmer robust og mindre sårbar.de e er en premissfor godeog stabilevelferdstjenesterover d. Oms lling av kommunensdri og virksomhettar d og krever en skikkeligprosessmed de berørte og lokalsamfunnet.forå møte disseu ordringene på en god måte må det planleggeslangsik g. Gjennom økono miplanleggingkankommunensørgefor at begren sederessurserblir anvendtsågodt sommulig. Godplanleggingbidrar l økt poli sk handlingsrom,og styrkermulighetenfor å utøvepoli kk og foreta prioriteringeri den enkeltekommune. Samarbeidpå tvers av kommunegrensenevil i mange lfeller være l det beste for innbyggerne. Erfaringeneviserat de e gjør kommunen l en mer a rak v arbeidsplass.de e gjelderogsåøkonomistyringsfunksjoneneder mangekommunerer sværtsårbare.enillustrasjonpå de e er at det for KOSTRArapporteringenfor 2012var 6 Troms-kommunersom ikke rapporterte i de l å kommemed i publiseringenavtalleneden 15. mars2013.for4 avdissevar ikketallenekjent før 15.juni 2013,mensdet ennå
ikke er publisert 2012-tallfor to av kommunene.jegforventer at kommunenegjør det de kan for at KOSTRA-rapporteringen for 2013skjer i de. Aproposregnskap,vil jeg beny e anledningen l å gratuleretorskenkommunemed at de nå endeliger à jour med kommuneregnskapene. Regnskapenefor 2011og 2012har bli godkjentavrevisjonen.de e er en stor milepæl for kommunen,men de økonomiskeu ordringene fremover er fortsa svært store for den minst folkerikekommuneni fylket vårt. JegtakkerogsåHarstadkommunefor velvillighetog god bistandi arbeidet. Innovasjonognytenkningom hvordanvelferdstjenesteneskalorganiseresogleveresblir vik g for å ska e økt kommunaløkonomiskhandlingsrom,jf. Regjeringensinnovasjonsstrategi for kommunesektorensom komi or. (RegjeringenStoltenbergII utarbeidetdenne,menden liggerfast medden nyeregjeringen). Kommunenei Tromshar gjennomgåendeet høyt nivå på frie inntekter (ramme lskudd og ska på inntekt og formue)sammenlignetmedlandsgjennomsni et. De e skulle lsi at derehar et godt utgangspunkt for å leveregodetjenester innenfor rammeneav en bærekra ig økonomi.når en ser bort fra at kommunenevåreer dyrereå drive enn «normalkommunen»og gjennomde e får mer ramme lskudd, har likeveltroms-kommunenese undere 6,7%høyerenivåpå frie inntekter ennlandsgjennomsni et (2012-tall).Regionalpoli ske lskudd med egetnord-norge lskudd og høyerenivåpå skjønnsmidlerenn de este andrefylker,er vik gste forklaringpå de e. Analyserfra Det tekniskeberegningsutvalgetfor kommunalog fylkeskommunaløkonomi(tbu) 1 viseren klar sammenhengmellom hvor mye tjenester som produseresog de økonomiskerammebe ngelsene. Kommunenei Tromshar et omfangpå tjeneste lbudet innenfor de vik gste tjenesteområdene(i 2012) somer 3,6%høyereennlandsgjennomsni et. Analyseneviserat kommunermedhøyefrie inntekterstort se levererli mindreomfa ende tjenesterenn det inntektsnivåetegentligskulle lsi. Ska einntektene for kommunenehar de siste årene bli betydelig høyereenn budsje ert som følge av de gode konjunkturenei norsk økonomi,og de e har bidra l å styrke dri sresultatene i mange kommuner.enkan ikke regnemed at en slik utvikling skalvedvare.inntektsnivåeter altsåhøyt i Troms, men de demogra ske endringene,med nedgang/stagnasjoni folketallet,færre skolebarnog yrkesak ve og ere pensjonister,fører l at inntektenesynker,og ikke vokseri takt med utgi ene. De e har e er hvert s lt kommuneneoverfor store u ordringer når det gjelder prioritering av lgjengelige midler og hvordantjenesteneskalinnre es og dimensjoneres. Storedemogra ske endringeri Tromspekeri retning av y erligere sentraliseringog urbanisering,så vel som en betydeligøkt andeleldre,færre ansa e i privat sektorog kvinneunderskuddi gruppen16-66år. Det blir ikkemangebabyeri distriktskommuneneav sånt,og hvemsomskalstelle ordførerog rådmann når dereliggerpå sykehjemmet,er sentraleproblems llinger dereburdeværesværtoppta avi dag. Et stort ertall av kommunenehar en sårbarøkonomider lav rente, avdragsutse elser og momskompensasjonhar bidra l å holde dri sresultatene oppe. Mange har høy lånegjeld(lyngen134,9 % av bru o dri sinntekter, Tromsø100,7%,Harstad99,9%,Gratangen95,8%),ogliggerbetydeligoverlandsgjennomsni et (73,7 % pr 2012). Deler av gjelden er kny et l gebyr nansierte tjenester og rentekompensasjonsordninger, og det er på nasjonaltnivå anslå at den renteeksponertedelen av gjelden 1 Utvalg som er oppnevnt av Kommunal- og regionaldepartementet for å gjøre faglige vurderinger av økonomien i kommunene og fylkeskommunene. Utvalget er sammensatt av medlemmer fra kommunesektoren, ulike departementer og forskningsmiljøer.
utgjør om lag 30 prosent av inntektene.rentenivåeter for den sværtlavt. En økningi renten på e prosentpoengvil økerenteutgi ene medopp mot 40 millioner kronerfor Troms-kommunenesamlet. Kommunenspensjonsutgi er har økt kra ig de sisteårene,men de e er ikkefullt ut gjenspeileti dri s- resultatene.ordningenmed premieavvik(dvs.forskjellenmellom betalt pensjonspremiesom er basert på aktuarmessigeberegningerog beregnetpensjonskostnadsom byggerpå forutsetningerfastsa av KMD)har l hensiktå ha en jevnregnskapsmessigbelastningavpensjonskostnadenpr år.denregnskapsførte pensjonskostnadenhar systema sk vært lavere enn den fak sk betalte pensjonspremiensiden ordningenbleinnført.kommuneneharmedde e opparbeidetsegenbetydeligøkonomiskforpliktelsesom vil belasteskommuneregnskapenede nesteårene. E ersom dere på denne måten har ta pengerav kassenfor å betalepremiene,representererde e ogsåen likviditetsmessigu ordring. Troms-kommunenehar pr 2012 et samlet premieavvikpå 840 millioner kroner,som lsvarer 6,7 % av bru o dri sinntekter. De e skal altså dekkesinn over kommunebudsje ene i årene som kommer iht. regleneom amor sering av premieavvik,og andre vik ge budsje poster og satsningermå konkurrere med de e og kanskjevelgesbort for å oppnåbudsje balanse. Signalenei statsbudsje et for 2014er at pensjonspremienevil fortse e å økei årenesomkommer,og at det vil bli en y erligere veksti det akkumulertepremieavviketi 2014. Over d vil en stadigveksti det akkumulertepremieavviketværelite bærekra ig, ogdepartementethar derfor foreslå endringeri regelverketfor å stabilisereog reduserepremieavviket. Departementetharforeslå at premieavvikmådekkesinn over5 evt. 7 år,mot 10år(for premieavvikoppstå i 2011og seinere)og 15 år i dag.viderehar departementet ere gangerendret forutsetningenefor beregningav pensjonskostnad,slik at avviketmellom betalt premie og pensjonskostnadskalbli mindre, men økningeni pensjonskostnadenhar likevelikke kunnet holde følgemed veksteni pensjonspremiene de seinereårene. Lenkeboks h p://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/tema/kommuneokonomi.html?id=537966 h p://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/tema/databaser-og-registre/robek-2.html?id=449305 h p://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/kampanjer/gronthe e/frie-inntekter-2014.html?id=741828 h p://www.ssb.no/o entlig-sektor/kostra/ h p://www.regjeringen.no/nn/dep/kmd/dokument/re leiingar-og-brosjyrar/2013/nye-vegar- l- fram das-velferd.html?id=721632 h p://www.regjeringen.no/nn/dep/kmd/tema/fornying-i-kommunene.html?id=537965
4. JUSTIS-OGSOSIALOMRÅDET 4.1 Lovom sosialetjenester i NAV Kvali seringsprogrammet Kvali seringsprogrammet(kvp)er et vik g ltak for å bekjempefa gdom og fremmeovergangenl arbeid. Det re er segmot personermed vesentlignedsa arbeids-og inntektsevne.kvpinnvilgesav NAVkontorene l enkeltpersoner.de e er en kommunalbeslutning,menprogrammeneskalha et innholdder man tar i bruk bådestatligeog kommunale ltak. Målet med programmeter å bidra l at ere kommeri arbeidogak vitet vedhjelpavte ere ogmerforpliktendebistandogoppfølgning.gjennomet individuelt lre elagt programmed te oppfølgninger målse ngen å fremme overgang l arbeid, fremme sosial inkluderingog ak v deltakelsei samfunnetfor denenkelte. I Tromshar vi en måloppnåelsei forhold l overgangl arbeidpå 36 %for deltakernei programmet,som er rela vt høyt,ogliggeroverlandsgjennomsni et (26%).Vi liggerimidler d lavt nårdet gjelderfylkestallenefor antalldeltakerei programmeti forhold l folketall(44%). Fylkesmannenvil i 2014hasærligfokuspåat allesomharre l kvali seringsprogramfår lbud om de e. Det vil skjegjennom lsyn i 4 kommuner;harstad,målselv,lavangenog Dyrøy. I llegg vil vi ha særskilt oppfølgningav kommunenelenvikog Nordreisa,som har sværtfå deltakerei programmeti forhold l folketallet. Lenkeboks h ps://www.nav.no/sosiale+tjenester/kvali seringsprogrammet 4.2 Behandlingav innsynsbegjæringerog andrehenvendelserfra innbyggernei Troms Fylkesmannenerfarer både gjennom henvendelserfra Troms-innbyggereog i vår klagebehandling at det er et betydeligforbedringspotensiali mangeav Tromskommunenei forhold l å følgekravenei O entlighetsloven. De e gjelderbådereglenefor journalføring,overholdelseav dsfristen somgjelderfor behandlingav innsynsbegjæringer, informasjon om klageadgangog oversendelseav sakernår det er fremmet klagepå avslagom innsyn. Fylkesmannenanmoderderfor kommuneneom å sikre at det er lstrekkelige ru ner, kompetanseog ressurseri dereskommune l å behandleinnsynskravi samsvarmed bestemmelsenei loven. Dersom det er behovfor opplæringi regi av oss,såta kontakt. Lenkeboks h p://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/dokument/re leiingar-og-brosjyrer/2010/re leiar- l- o enntleglova.html?id=590165
Fylkesmannener ogsåbekymretover antall anmodningervi mo ar fra Tromsværingersom ber om vår hjelp l å få svarpåhenvendelserde har re et l kommunene.omfangetavslikesakerhar vokststerktde sisteparårene,særliggjelderde e manglendesvarfra teknisketat. Jegminnerom at dersomkommunen ikkekansvarepå henvendelserinnen en månedskaldet i henhold l forvaltningslovensendesforeløpig svar, der det skalgjøresredefor grunnen l at henvendelsenikkekanbesvaresdligere, og angisnår svar kanforventes. I llegg l at manglendesvarer i strid med bestemmelsenei forvaltningslovener det e er mi synsterkt skadeligfor den enkeltekommunesomdømme.mi budskaper derfor at derefår oversiktoveralle ubesvartehenvendelseri din administrasjonog såumiddelbarttar ansvarfor å ryddeopp i de e. Sendsået foreløpigsvar l klagerenom når sakenkanforventesbehandlet(somfor øvriger et kravi forvaltningsloven)og sørgfor at henvendelsenebesvaresi tråd medfristenesomse es i det foreløpigesvaret. La2014bli året der alle somhenvenderseg l kommunenfår svarinnen rimelig d! Lenkeboks h p://lovdata.no/dokument/nl/lov/1967-02-10 5. HELSE Regjeringenhar stort fokus på helse- og omsorg, og i Regjeringserklæringense es pasientene og deresbehov i sentrum for utvikling og endring i helsetjenesten.det skalfortsa væresterk satsingpå Samhandlingsreformen. 5.1 Tilsynmed kommuneneshelse-og omsorgstjenester I 2013 har det vært gjennomførtlandsomfa ende lsyn med helsestasjonstjenesterl barn fra 0-6 år. Fylkesmannenhar ført lsyn med Tranøy,Dyrøy,Salangen,Stor ord og Bardu.Det er ogsågjennomført lsyn i Longyearbyender UniversitetssykehusetNord-Norge(UNN)har ansvarfor helsestasjonstjenester l befolkningen. Funnfra lsynet viserat kommuneneprioriterer helsekontrollerfor barn, og at det i all hovedsaksikres lstrekkelige ressurserl å oppfyllebarnsre l helsekontroller. Sam dig ble det avdekketsvikt og risikofor sviktnår det gjeldersamarbeidom og for barn. I ere kommuner var det ikke etablert en koordinerendeenhet for habiliterings-og rehabiliteringsvirksomhet. Etableringav koordinerendeenhet i kommuneneer av stor betydningfor å sikreat barn og familier med spesiellebehov mo ar samordnedeog koordinertetjenester.jegminner her om Sjumilsstegetsom jo
ne opp skullebidra l bedresamhandlingpå tversavsektorerog fagmiljø. Fylkesmannenhar ogsågjennomførtselvvalgte lsyn med to kommuner(bals ord og Lenvik)der tema har vært helsepersonellsopplysningspliktl barnevernet.her ble det påpekt avvik på systemnivåi en av kommunene.det er vik g at kommunenesledelse sikrer oppmerksomhet på og e erlevelse av opplysningspliktenslik at barn og ungesomtrenger hjelp fangesopp. Fylkesmannenvil i 2014 ogsåha lsyn med helsetjenester l lsyn basertpå en lokalrisikovurdering. innsa e i fengsel.i llegg kommerandre 5.2 Samhandlingsreformen Kjernen i samhandlingsreformener at de kommunale tjenestene skal utgjøre bærebjelken i den norskevelferdsmodellen.spesialisthelsetjenesten skalværeunderstø ende for dekommunaletjenestene. Samarbeidetmed frivillig sektor skal ogsåvære understø ende for de kommunaletjenestene.de e perspek vet blir le borte i den helsepoli ske deba en som o e dreier segom vente der og ressursmangelpå sykehus,spesielti Oslo-området. Vårhovedu ordring er: Hvordankan vi gi innbyggernei Tromsgodehelse-og omsorgstjenesterder de bor? Det krever bl.a. en rik g dimensjonertomsorgstrappsom forhindrer unødvendigeinnleggelseri sykehus,og legger l re e for raskt mo ak utskrivningsklarepasienter.flerekommunerer godt i gang med de e, men utviklingeni Tromsøkommuneser ut l å gå langsommereenn ønskelig.opphopning av mangeutskrivnings klarepå UNNTromsøkanskapeen alvorligpropp i systemetsomi verstefall kan svekkespesialisthelse-tjeneste lbudetl befolkningeni helenord-norge! Etableringenav øyeblikkelig-hjelpdøgn lbud i kommuneneer et sentralt ledd i samhandlingsreformen. Tilbudetskalværeetablertfør 1. januar2016ogre es mot pasientersomhar behovfor medisinskundersøkelseog behandlinguten at sykehusinnleggelser nødvendig. Mangeav landetskommunerhar alleredeetablert et slikt lbud, men i Tromsliggervi dessverree er, og kun 9 kommunerer kommet i gang.de e er Harstad,Lenvik,Dyrøy,Bardu,Målselv,Lavangen,Salangen,Nordreisaog Kå ord. Påde e dspunktet burde ALLEvært godt i gang.derfor er det på høy d «å hiv sæi kalosjan». Påde e områdetvil det væreklokt å samarbeidemed en eller ere nabokommuner. 5.3 Kompetanselø et 2015og omsorgsplan2015 For å lykkesmed samhandlingsreformenmå vi utvikle god kompetanseoverføring, robustefagmiljøerog lstrekkelig kapasitet.kommunenei Tromsdriver mye godt utviklingsarbeid,og mangeer dyk ge l å brukeav statensvirkemiddelapparat.( lskuddsordninger). De este kommunenehar søktpå lskudd fra Kompetanselø et 2015.Salangenog Tranøyhar ikke søkt.imidler d får Fylkesmannenlbakemeldinger fra forskningsmiljøeneom at det kan være vanskeligå få gehørfor deltakelsei forskningsarbeid.vi vil derfor minne om at de nye helselovenepåleggerkommuneneet økt ansvarfor å legge l re e for forskningog utdanning. I regiav Kompetanselø et 2015 gjørfylkesmannenen årliganalyseavstatuskny et l kompetanse-og kapasitetsutvikling.for2013har vi se forhold somgir grunn l bekymring:planlagtenyeårsverki Tromskommuneneer det lavestei hele planperiodenfra 2007.I 2013ble det bareoppre et 22 nyeårsverkfor
samtligekommuneri fylket. Ogsåi 2012varressursinnsatsensværtbeskjedenmed48 planlagtenyeårsverk,i motsetning l i 2011da kommuneneplanla90 nyeårsverk.enannenbekymringer den betydeligereduksjoneni planlagtvidereutdanningfor ansa e i kommunehelsetjenesten. Ifølgekommunenesrapporteringerer det kun 28 helsefagarbeideresomtar videreutdanningi 2013.Beggedisseutviklingstrekkeneer uventet. Gjennom Omsorgsplan2015 har Fylkesmannenen rekkeoppdrag.fokusi 2014vil væresamarbeidom ulike kompetanse ltak og lre elegging for erfaringsspredning. Stor ngsmeldingen Morgendagensomsorg fra 2013 er en mulighetsmeldingfor omsorgsfeltet. Meldingenshovedmåler å få kunnskapom, og mobiliseresamfunnetsomsorgsressurserpå nye måter. Videre er det et mål å utvikle nye omsorgsformergjennom ny teknologi, ny kunnskap,nye faglige metoder og endringer av organisatoriskeog fysiskerammer. Et tredje siktemål er å stø e og styrke kommunenesforsknings-,innovasjons-og utviklingsarbeid på omsorgsfeltet.her kan vi hente mye inspirasjonfra åretsstudiereise l Sko land. 5.4 Folkehelse Folkehelselovener nå to år gammel,og vi ser at den har medført endringeri kommunenessyn på befolkningenshelsesom en betydningsfullressurs.folkehelselovenpåleggerkommuneneet ansvarfor å utarbeideen oversiktover de vik gste helseu ordringene for sin befolkning. I kommunenesplaner og særligi kommuneplanen samfunnsdel- servi stadigtydeligereat befolkningenshelsevektleggessomet hovedhensyn.helsedirektoratetgai høstut en veileder l hjelp i arbeidet.denheter «Godoversikt en forutsetningfor godfolkehelse.»veilederener lagt ut bakersti salen.tagjerneet eksemplarmed hjem! Deter oppre et nyes llinger somfolkehelsekoordinatorer, og ere kommunerarbeidergodtmedfrisklivssentralerog hverdagsrehabilitering. Tilsyn e er folkehelseloven med kommunene vil bli gjennomført i 2014. Loven forutse er at kommuneneskalbruke alle sine sektorerfor å fremme folkehelsearbeid,og at ansvaretfor folkehelsearbeidet skalværeforankret i kommunensøversteadministra ve ledelse. 5.5 Rusog psykiskhelse Rusavhengighetog psykisksykdomer et betydeligfolkehelseproblem.regjeringenog Fylkesmannenvil derfor ha et særskiltfokus på styrking av lbudet l rusavhengigeog personermed psykiskelidelser i 2014. Femkommuneri Troms(Tromsø,Skjervøy,Kvæ ord, Gratangenog Lenvik)har få innvilget lskudd l utviklingogutprøvingavnyesamhandlingsmodeller innenrusfeltet.fylkesmannenserfrem l resultatene avde e arbeidet,og vil legge l re e for erfaringsoverføringl andrekommuner. I 2013 har Fylkesmanneni samarbeidmed Kompetansesenteretfor rus- Nord-Norge,Nasjonaltkompetansesenterfor psykisk helsearbeidog Rusmisbrukernesinteresseorganisasjon(RIO) arrangert to ne verkskonferanser:«forumfor rusogpsykiskhelsei Troms».Frakommunenemeldesom at det fortsa er storeu ordringer i behandlingavmenneskermedsam dige rusogpsykiskelidelser.mangeoppleverat
rusomsorgenog psykiskhelsevernjobber vedsidenavhverandre,og ikkesammen. Mangelpå lre elagte bo lbud er ogsået stort problem.rusmiddelavhengigeog psykisksykehar også o e dårlig soma sk helse. Det er derfor stort behov for å lpasse behandlings-og bo lbudet l brukernepå en bedre måte. Fylkesmannenvil ha et særligfokuspå de e i 2014. Lenkeboks h p://www.regjeringen.no/nb/dep/hod.html?id=421 h p://helsedirektoratet.no/sider/default.aspx h p://helse lsynet.no/ h p://www. i.no/ h p://www.telemed.no/ h p://www.helsekompetanse.no/ h p://helsenorge.no/sider/default.aspx 6. OPPVEKSTOGUTDANNING 6.1 Barnehage Barnehagemyndigheteni kommunenehar et stort ansvari å se l at barnehagenedrives i tråd med rammeplanog regelverk.fylkesmannenminner om at dere skal føre lsyn både med egneog private barnehagerfor å sikreforsvarligdri og god kvalitet. De e er vik g for at barnehagenskalværeet trygt sted å værefor barnavåre.vi må ha ansa e som er i stand l å stø e barnassosialeutvikling, og som arbeiderfor å skapeet psykososialtmiljø somforebyggermobbingog krenkelser.barnstrivseler voksnes ansvar. Der hvor barnsselvfølelsekrenkes,liggerkimen l hensynsløshet,mobbingog manglendeempa. Fylkesmannenhar få bekymringsmeldingerfra foreldre som indikererat ikke alle barn har det like bra i barnehagenei fylket. Frasentralt hold ble det i 2013sa fokuspå mobbingi barnehagen,og det ble utarbeidetveiledningsmaterielll barnehagene.fylkesmannenmø e sisthøstsamtligekommunermed veiledningpå de e områdetog vil følgeopp arbeideti 2014. 6.2 Skole I perioden2014 l 2017vil Fylkesmannengjennomføreet nasjonalt lsyn re et mot skolerog skoleeiere. Tilsyneter delt inn i tre undertemaer: Skolensarbeidmedelevenesutby e avopplæringen Forvaltningskompetanse (saksbehandlingen) Skolebasertvurdering Mangeav pliktene er re et mot skolene,men det er likevelall d skoleeier,det vil si dere ordførereog
kommunestyret,somhar det overordnedeansvaretfor å se l utby e avopplæringen. at elevenei kommunenhar lfredss llende I llegg l de nasjonale lsynene fortse er vi lsyn på tema psykososialtmiljø. Fylkesmannenhar nå,gjennomført lsyn med elevenespsykososialemiljø i alle kommunenei fylket. Uavhengigav resultat og antall pålegg,u ordrer jeg dere l å sepå disse lsynene somen inspirasjonog plikt l kon nuerlig å ha fokuspå elevenestrivsel og læring. Detgjenstårmyefør vi kansiossfornøydmed lstanden i fylketpåde e området.skoleeiermåværemye te ere på egneskoler.det må se es tydeligemål og krav l handlingfor de e arbeidet.elevundersøkel - senog andrekartleggingsundersøkelser gir godindikasjonpå hvordan lstanden er på den enkelteskole. Det er bra at mangeav kommunenenå gjennomføreregnekartleggingsundersøkelser. Jegu ordrer alle l å gjørede e. Resultatersomframgårav PISA-undersøkelsene sisteårene,og somikkehar vært spesielt a erende for norskskole,visernødvendighetenavå se e fokuspå dlig innsats. Sta s kk for Tromsfylke over spesialundervisningviser med all tydelighet at hjelpen se es inn sent i skoleløpet.i inneværendeskoleårfår 3,5 % av elevenei 1. klassespesialundervisning,mensandelener 12,3%i 10.klassei Troms.De e er nedslåendemedtankepåat vik gheten av dlig innsatsharstå sterkt på dagsordenende sisteårene.kostnadenemed spesialundervisningøkerjo senereinnsatsense es inn. En større satsing på kompetanseutviklingav lærere er bebudet for 2014. De e fagenematema kk og naturfag,men ogsåinnen lesing,skrivingog klasseledelse. gjelder spesielt for Utdanningen Gode skoleeiere for Nord-Norge fortse er i 2014 og avslu es våren 2015. Fra 28 kommuner og to fylkeskommuner i landsdelen, derav 11 Tromskommuner,deltar 90 personer fra poli sk og administra vt nivå. Lenkeboks www.utdanningsdirektoratet.no www.kunnskapsdepartementet.no www.gnistweb.no www.verdens nestes llingledig.no www.ks.no/regioner/nord-norge/godeskoleeiere 6.3 Introduksjonsloven Våren2013 har Fylkesmanneni Tromspilotert lsyn e er introduksjonslovenbasert på IMDI s lsynsinstruks.i llegg har vi gjennomført to ordinære lsyn høsten2013 og fortse er ak viteten på de e områdeti 2014.Fylkesmannenhar ogsået veiledningsansvaroger klageinstanse er denneloven.detble i 2013avdekketlovbruddunder samtlige lsyn. Lenkeboks www.imdi.no
6.4 Barnevern Satsingkommunalt barnevern Regjeringenfortse er i 2014si arbeidmedbarnevernslø et. Det er gi øremerkedemidler l s llinger i det kommunalebarneverneti statsbudsje et de sistetre årene,totalt 23,7s llinger i Tromskommunene. Nyeøremerkedemidler er bebudetfor 2014,og vil innebæreca 5 nyes llinger i vårt fylke,e er søknad l Fylkesmannen. Tilsyn2014 Statenshelse lsyn har gi fylkesmennenei oppdrag å videreføredet landsomfa ende lsynet med barneverntjenesteni kommunenesomble påbegynti 2013.Temafor lsynet vil værekommunensoppfølgingog kontroll avbarnetssituasjoni fosterhjemmet,herunderbarnsmedvirkning,samtråd og veiledning l fosterforeldre. Endringeri barnevernlovengjeldendefra 2014 Endringeri barnevernlovenvedta avstor nget 10. juni 2013forventeså tre i kra dlig på året. De e gjelder: Styrkingav barnsre sikkerhet her er det gi en egenbestemmelsei 4-1om krav l forsvarlighet. Sikre barns re l å bli hørt og medvirke gjennom hele prosessen barnevernloven 4-1 Denne bestemmelsengir barnen eksplisi re l å bli hørt og l å medvirkegjennomheleprosesseni barneverntjenesten.denkreverat barneverntjenestenlegger l re e for de e. Sikreet te ere samarbeidmellom stat og kommune,mellom kommunerog etater det leggesvekt på samarbeidmellomstat ogkommune,ogmellomkommunerog etater.dettydeliggjøresfor eksempel at kommunenkan avtalesegimellom hvemsom har ansvaretfor å reisesaksomgjelderet barn som y er mellomkommuner. Sikre sterkere fagmiljøer og bedre kompetanse et eksempelpå de e er at kommuneneskal sørgefor at de somskalutøve lsynet medfosterhjemmenegisnødvendigopplæringogveiledning,jf. barnevernloven 4-22. Forøvriggjør jeg oppmerksompå at i opplæringslovener det nå kommunensom er pålagtbevisbyrden for at lstrekkelige ltak er gjort i mobbesaker.de e er et unntakfra hovedprinsippeti norskerstatningsre hvorbevisbyrdenliggerhosskadelidte. Barnevernbarnasskole lbud Riksrevisjonenkomi or meden rapportsomhandlerom skolegangfor barnevernsbarn.denkonkluderer med at opplærings lbudet l barn i barnevernsins tusjoner er mangelfullt både når det gjelder antall undervisnings mer, innhold og kvalitet i undervisningen.fylkesmannenkommeri 2014 l å ha et sterkt engasjementog fokuspå de e området. 6.5 Fosterhjem Fylkesmannenregistrererat det er store u ordringer med å overholdebarnevernlovenskrav l lsyn i fosterhjem.deter i dagplassert289barni fosterhjemi Tromsfylke.Kommunenei Tromshar ansvarfor å føre lsyn medfosterbarna.de e er nå forsøktivareta gjennomlovendringsomtrer i kra fra 1.2.2014. Lovendringeninnebærerat ansvaretfor lsynet er lagt l kommunenog ikke lengerkun l barneverntjenesten.
Lenkeboks www.regjeringen.no/nb/dep/bld/tema/barnevern.html?id=1058 www.helse lsynet.no/no/ts/emner/?emne=barnevern&eg=bt www.bufetat.no 7. SJUMILSSTEGET FORBARNOGUNGE Sjumilsstegetlevervidere og ikkebarei Troms.Av18 fylkesmannsembeterer det nå bare4-5 somikke er kommeti gangmed arbeide er Sjumilssteg-modellen. Troms-kommunenemedsineansa e kanmed re e være stolte av Sjumilssteget,som vi etablerte sammen.nå eksporterervi det både nordover og sørover. Barne-,likes llings- oginkluderingsdepartementet (BLD),Helsedirektoratet(Hdir)ogArbeids-ogVelferdsdirektoratet(AV-dir)vil ogsåi 2014stø e arbeidetvi gjørher i embetetmednasjonalspredningavsjumilssteget l alle landetsfylkesmennog kommuner. Sjumilsstegetfortse er ogsåi Troms,nå som en ordinær oppgavefor Fylkesmannen.Vi har nedsa en intern Sjumilsstegsgruppesom vil ha ansvarfor oppgavenei fylket. Det videre arbeidet vil ta utgangspunkti svarenesomkomfra fylketskommuneri forbindelsemedkommuneanalysensomallekommunene gjennomførtei 2013. Lenkeboks h p://www.sjumilssteget.no/ h p://nb-no.facebook.com/sjumilssteget
8. PLAN,REINDRIFTOGSAMFUNNSSIKKERHET 8.1 Planlegginge er plan og bygningsloven Nasjonalter det foreta omorganiseringere er at ny regjering ltrådte, og medvirkningfra 1. januarhar KMDoverta planansvaretfra MD.Det medførerat KMDhar håndom bådeplandelenog byggesakdelen e er PBL.Sam dig er det signalisertat kommuneneskalfå størrehandlingsrominnenfor PBL.Alle planstrategierer påplassi kommuneneogkommuneadministrasjonenhar ta fa pånedfeltpoli kk for neste re år.mangekommunerserbehovfor rulleringavkommuneplanen samfunn-og arealdel. Fylkesmannenhar i 2013 gjennomførtmøter med regionalemyndighetermed innsigelseskompetanse, for å ivaretavår regionalesamordningsfunksjon, samtgjennomgåden enkeltesektorsinnsigelseskompe - tanse.det er vik g at regionalemyndigheterkunivaretarnasjonaleinteresserog regionaleder hvorde e er spesi sert gjennomregionaleplaner.statligesektormyndighetermå ogsåha evneå se ut over egen sektorog vektesamfunnsinteresser, før en eventuellinnsigelsesendes. For Fylkesmannener det vik g med god dialog dlig i planprosessenefor å unngå unødige innsigelseri slu asen. Deto sisteåreneharvi løstnærmere100%avinnsigelsen e er høringsfasen,uten megling. De e viser at det er for dårlig dialog i planfasen. En slik arbeidsmetodikkpåfører både kommunen, næringsaktøreneog Fylkesmannendkrevende ekstraarbeid.fylkesmannensinnsigelser skyldeso est at planenemanglerutredningerog dokumentasjoner,somenkelt kunnevært på plassfør sakenblei sendtpå høring.de e er en dstyv somvi kunneunngå! Når det gjelderkommuneplanen,er det fremdelesmangekommunersommangleroppdatertsamfunnsdel.nårdet gjelderkommuneplanensarealdel,forventerjegat de planløsekommuner - Ibestad,Kå ord og Lenvik,får de e på plassi løpet avåret. Vårt lsynsoppdrag er ihht plan-og bygningslovenå se l at det foregår planleggingi kommunene. Fylkesmannener på lbudssiden og bidrar gjernemedveiledningog rådgivningunder planprosessen. Lenkeboks Lov om planleggingog byggesaksbehandling(plan- og bygningslov)h p://www.lovdata.no/all/nl- 20080627-071.html PlanleggingMiljøverndepartementet: h p://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/planlegging_plan-_og_bygningsloven.html?id=1317 Klima lpasning Norge h p://www.regjeringen.no/nb/dep/md/kampanjer/klima lpasning-norge-2.html?id=539980 Fram dens byer h p://www.regjeringen.no/nb/sub/fram densbyer/forside.html?id=551422 Klimalø et h p://www.klimalo et.no/
8.2 Reindri sforvaltningen Reindri sforvaltningen ble en del av fylkesmannsembetetfra 1. januar. Sam dig ble områdestyrene nedlagtog innsigelseskompetansen for arealeri Tromsble overført l Fylkesmannen.Fylkesmannenhar som mål å få oppdatert reindri skartene sårasktsom mulig slik at alle i fylket får sammeutgangspunkt for planleggingengjennomkar es ng. Det er videreet mål for Fylkesmannenat kommuneneskalivareta reindri a gjennomsamfunnsplanleggingen, på lik linje medannennæring. Fylkesmannenhar forven nger l at Fylkeskommuneni 2014 igangse er arbeidet med en regional reindri splan. Reinbeitekonvensjonenmed Sverigeer fortsa ikkepå plass,og det er fremdelesu ordringer kny et l grenseoverskridendereindri, spesielti Bardukommune. Lenkeboks Lovom reindri (reindri sloven) h p://lovdata.no/dokument/nl/lov/2007-06-15-40 8.3 Samfunnssikkerhet Jegminner om Lovom kommunalberedskapspliktfra juni 2010som påleggerkommuneneutarbeidelse avberedskapsplanoghelhetligros-analyse. I or ble det etablertet interkommunaltsamarbeidblantsør- Tromskommunene.De e har Fylkesmannenstor tro på.deter likevelvik g at denenkeltekommuneselv ivaretarnødvendigkvalitetssikringfor egenkommune. BarentsRescue2013 ble en suksess.fylkesmannenhar mo a bare posi ve lbakemeldinger e er øvelsen.de e var den første BR-øvelsesom har øvd de kommunale,regionaleog nasjonalenivåene sam dig. Øvelsenavdekketmangeforbedringspunkter,mendenhar bidra l styrketberedskapog krisehandteringinnenformangesektoreri Troms.De e vil væresakerfylkesmannenvil følgeopp i 2014. Takk l de tre kommunenekå ord, Stor ord og Lyngensomvar særliginvolvert.enekstratakk fortjener Lyngensombidro med kultur,planverk,øvelseog somvertskommune.ogsåtromsøog Nordreisagjorde en formidabelinnsatssomvertskommunerfor evakuertefra detre berørtenabokommunene.øvelsenhar bidra l forbedretkommunalog regionalkrisehåndteringinnenformangesektorer. KommunenesomdeltokpåBarentsRescue,spesieltLyngenkommune;vil væreengodsamtalepartnerfor andrekommuneri Tromsi deresberedskapsplanlegging. Lenkeboks Lovom kommunalberedskapsplikt http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-20100625-045. html&emne=lov*%20%2b%20om*%20%2b%20kommunal*%20%2b%20beredskapsplikt*%20,%20si - vile*%20%2b%20besky elses ltak*%20%2b%20og*%20%2b%20sivilforsvar*&& Forskri om kommunalberedskapsplikt h p://www.lovdata.no/for/sf/jd/jd-20110822-0894.html
9. MILJØ 9.1 Lokalforvaltning av verneområdene GjennomNasjonalparkplanenog uliketema ske verneplanerer ca.15,5%av landarealeti Tromsvernet. De e er områderav nasjonalinteressesom det er vik g å forvalte på en god måte. Gjennomreformen med lokal verneområdeforvaltninghar alle områdenei Tromssom ble vernet gjennom nasjonalparkplanennå få lokalforvaltningvedat de forvaltesav et lokalt styresammensa av valgterepresentanter fra berørte kommuner,fylkeskommunenog Same nget (forvaltningsstyretfor Øvre Dividal nasjonalpark og Dividalenlandskapsvernområder rik gnok ikke formelt utnevnt ennå, men vi håper at de e skjer i nær fram d). Sam dig er det ansa lokale forvaltere som fungerersom sekretærerfor styrene. Fylkesmannenserposi vt på dennyeforvaltningsordningen.gjennomdenneblir: forvaltningsmyndighetenærmere lkny et kommunenog lokaleforhold kontaktenmedbrukerneblir te ere merressurserlføres lokalforvaltninggjennomegnelokaleforvaltereogmidler l lre eleggings ltak mulighetenefor å få l lokalnæringsutviklingmed utgangspunkti verneområdeneblir større Fylkesmannenregistrererat de berørtekommunergjennomstyrenebådeer interesserti, og oppta av,å forvalteverneområdenepå en godmåteog såledestar oppgavenalvorlig. Fylkesmannenregistrererogså at kommunenehar ta godt i mot de lokaleforvalternesomrik gnok er ansa hosfylkesmannen,men somarbeiderfor nasjonalpark-/verneområdestyrene ogdermeder enressursfor denlokaleforvaltningen. Vi oppfordrer de berørte kommunene l å utvikle en godt forankret lokal forvaltning, som nå har mulighet for å utvikle informasjonom og lre elegging av verneområdene.likeledesmulighet for lokal verdiskapningmed utgangspunkti verneområdene. Lenkeboks h p://www.miljodirektoratet.no/no/tema/verneomrader/forvaltning-av-verneomradene/ 9.2 Vannforvaltning- vannrammedirek vet Rentvann er en vik g ressursbådesom næringsmiddelog som ressursfor ske, fangstog produksjon. Rentvanner ogsåvik g for å ta varepå naturmangfoldetog det gir grunnlagfor opplevelser,frilu sliv og rekreasjon.arbeidetmed Vannforskri en er derfor en vik g oppgavesom kreversamordningog samarbeid mellom mangeaktører:kommuner,fylkeskommune,statligesektormyndigheter,grunneiere,re g - hetshavere,næringsliv,interesseorganisasjoner m.v. Kommunenemå forberedesegpå at de skalgi innspill l forvaltningsplanfor alle vannforekomsterfor vannregiontromsvåren 2014.Kommunenehar vik ge oppgaversom myndighetpå vann,avløp,avfall, landbruksforurensning,arealplanmyndighetmv.det er derfor vik g at kommunenese er av lstrekkelig med ressurser l arbeidet med vannforskri en og arbeidet med forvaltningsplanog ltaksprogram for sineområderi vannregionen(fylket).konkretbetyr de e at der vannkvalitetener påvirket,skalkommuneneforeslå ltak for å forbedrekvaliteten.disse ltakene skalinn i utkast l forvaltningsplani løpet av
våren2014.jeggjøroppmerksompå at det er Fylkeskommunensomsamordnerde e arbeidetogsomer vannregionmyndighet. Lenkeboks h p://www.vannportalen.no/hoved.aspx?m=36321 9.3 Arealbrukog naturmangfoldlov Naturmangfoldlovener et sentralt verktøyfor kommunenehva gjelder å ta vare på naturen og miljøet. Lovens ller krav om at alle beslutningersom berører naturmangfoldall d skal fundamenterespå l- strekkeligkunnskapom naturmiljø. Kommunenemå løse arealbehovetmed minst mulig risiko for tap av biologiskmangfold.nøkkelener kunnskapom naturmiljøet, og vurdering av hva som blir den samledebelastningved utbygging.det er kommunensom selv avgjør hvilken vekt de ulike interesseneskal ha, og dermed hvordan ltaket (utbygging)skalu øres. Lovens ller ikkekravom et bestemtresultat,mendengir enplikt l begrunnelse. Fylkesmannenoppfordrer kommunene l å bruke loven l forutsigbareog gode prosesseri arealplanleggingen,som ogsåsikrer et rikt biologiskmangfoldog en naturlig trivsel for kommunensinnbyggere. Gjennomdissevurderingeneer deresikretat beslutningertar bevissthensyn l lokalvik g natur,og ikke er i strid med nasjonaleeller regionalenaturverdier.de e kan ogsåmedføre at slu behandlingen av planerblir mer e ek v. Konkret oppfordring l kommune er derfor å kartleggede nasjonalenaturverdier kommunenhar, og hvilke naturverdier kommunenselvønskerå ta varepå slik at disseer med fra start i planprossene. Lenkeboks h p://www.miljodirektoratet.no/no/publikasjoner/publikasjoner-fra-dirnat/annet/veileder-for-natur - mangfoldloven-kap-ii-/ 9.4 Forsøksordningsnøskuterløyper Regjeringenhar beslu et å iverkse e forsøksordningenmedsnøskuterløyper.dekommunersomhar søkt om videre deltagelse,har få brev om de e fra Miljøverndepartementet.Dissekommunenemå vedta forsøksforskri en, og sistefrist for innsendingav stadfes ng av forskri l Miljøverndepartementeter 1. april 2014.Det er denneforskri en somgir derehjemmelfor å etableresnøskuterløyper,mensdereskal brukeplan-og bygningslovensomverktøyfor å få på plassløyene. Deberørte kommunenekanstarte planprosessenemed å etablereløypenefør forskri en er stadfestet. Vi vil understrekeat det må gjennomføresgodelokaleprosesser,og vektleggehensynet l støyog andre ulemperfor frilu svliv, naturmangfold,bolig-oghy eområder. Ogsåher er Fylkesmannenpå lbudssiden for å veiledekommunene,og vi har akkuratstartet de e medet fellesmøte igår.
9.5 Havbruk Konkurransenom sjøarealenevil y erligere forsterkesi årene som kommer.i 2014 forventer vi at NFD ldeler de 10 nye såkaltegrønnekonsesjoner l Troms,og som er reservert Troms.I llegg har også oppdre saktører i fylket søkt på de resterende25 utlyste grønnekonsesjonenesom er åpen for konkurranseuavhengigavfylkes lhørighet. Degrønnekonsesjonenese er krav l anleggog ltak for å hindre rømmingog lusproblemer. Ikkealle sjøvannsforekomster er egnetfor oppdre avlaks.etgodt kunnskapsgrunnlagmå en væreforutsetningfor en godplanslikat det skaperforutsigbarhetfor befolkningenog brukereavsjøarealene. Min oppfordring l usikkerhet. dereer å planleggekystsonengodt, ogbrukeføre-var-prinsippetder det er betydelig 9.6 Rovvilt og beitedyr Det er fortsa u ordringer kny et l rovvilt i fylket, bådenår det gjeldertap av beitedyr og forvaltning avrovviltbestandene.derehar en vik g rolle i å bidra l bedredialogmellomnæringogforvaltning,samt økt forståelsefor rovvil orvaltningen. Etgodt samarbeidviakommunener vik g for at vi skalnåmåletom minst mulig tap l rovvilt og minst mulig kon ikt. Det er posi vt at kommunenehar bidra l at vi i dag har etablert 4 interkommunaleskadefellingslag. Lenkeboks Rovviltportalenh p://www.rovviltportalen.no/ 9.7 Forurensning Miljøfarligesto er som vi Tromsborgere,med eller uten vilje, slipperut l vann,grunn og lu påvirker ikkebarenaturmangfoldet,men ogsåvår helsedirekteeller gjennommatenvi spiser.storebeløpbrukes hvert år for å rydde opp i gammelforurensning.slu summen for opprydding, erning og ldekking av sedimenteri de indre havneområdenei Tromsøog Harstad,vil trolig være rundt 250 millioner norske ska ekroner. Bortkjøring og lovlig slu behandling av forurenset byjord i forbindelsemed bygge-og gravearbeider koster på landsbasisere talls millioner hvert år. Kommunenehar en vik g rolle i det forebyggende arbeidet,og dere må brukemyndighetendere har på forurensnings-områdetpå en systema sk og målre et måte. Det måf. eks.krevesgodesaneringsplanervedrivingavgamlebyggsomo e inneholderulikefarligestoffer.kommunenmå væreak v i arbeidetmed å ryddeopp i og forhindre forsøplingog åpenbrenningav avfall.fylkesmannens Skrotnisseprosjekt er et godt eksempelpåhvorkommuneneogstatendrar lasset sammen.fleretusen tonn jernskrot er samletinn så langt, og Fylkesmannenhar store forven nger om endamer i 2014.Deårligestrandryddedageneserogsåut l å befestesegsomet vik g bidragfor å holde Tromsnaturenren. Herhar kommunenekarlsøyog Tromsøgjort en solidinnsats.
Vi oppfordrerkommunene l å samarbeide.småkommunersliter med å avse e lstrekkelige ressurser for de e vik ge arbeidet. Erfaringsoverføring,diskusjoner og samarbeid mellom saksansvarligeog kommuneledelsenpå tversavkommunegrensenevil økekunnskapsgrunnlaget og trygghetenslikat gode ogrik ge beslutningerfa es, noesomkommerdenenkeltetromsværingl gode,bådenåogi frem den. Lenkeboks h p://www.miljodirektoratet.no/no/tema/avfall/forsopling/ www.miljokommune.no 10. LANDBRUK Landbruksåret2013har vært pregetav mangeak viteter og en godvår,sommerog høstmed myevekst og rela vt lite skader.men, det er fremdelesslik at mangebruk leggesned, og selv om andre bønder høsterdyrkamarka,har vi de sisteårenese noe nedgangi dyrkaareali produksjon.det gir u ordringer med å oppre holde både produksjonsvoluml næringsmiddelindustrienog produsentmiljøi Tromslandbruket.Kommuneneer landbruketsførstelinjetjeneste,og det er vik g at det blir lagt l re e for ak v utvikling av landbruketi egenkommune.vi har se eksemplerpå at landbruketikke er en del av kommunensplanverk.landbruker ogsånæring! Stor ngsmeldingen«velkommenl bords»la grunnlagetfor satsingenpå Ark sk landbruk,og sammen med arbeidetmed RegionalLandbruksplan,har de e oppta ossstoredeler avåret. Lenkeboks Stor ngsmelding Velkommenl bords 10.1 Regionalandbruksplan Prosessenmed Regionallandbruksplanhar ha fullt trykk i 2013, men er forsinket i f t opprinnelig fremdri splan. ArbeidetledesavTromsfylkeskommune.Fylkesmannenharbidra ak vt bådemedfaglig innhold og prosesskvaliteter.planprogrammeter vedta av Fylkes nget, og en rekkearbeidsgrupperhar vært i sving.planenskalleggesfram for Fylkes nget i 2014.De e blir det overordnedelandbruksplanverk - tøyet i Tromsog vil gi en fellesretning for utvikling av landbruketi fylket. Planenblir et vik g innspill l kommunesviderearbeidmed landbruksnæringen. 10.2 Beitebruk Tromshar landets beste utmarksbeiter(skogog landskap2013) og det ligger et stort potensiali økt utny else av utmarka l beitebaserthusdyrproduksjon.lammekjø et fra Tromsliggerpå topp i kvalitet på landsbasis,og vi har ogsålokale merkevarer,f eks Lyngenlamog Alpelam,som er sværte erspurt. Unge,dri ige bøndersomsatserstort på sau,har gi godeprodusentmiljø,spesielti Lyngen.Vi trenger ere slike!
Sam dig er det slik at det størstehinder for op mal beiteområdene. utny else av de gode Troms-beiteneer rovvilt i Fylkesmannenhar startet et beitebruksprosjektsomskalvitaliserebeitelagene,sørgefor økt kompetanse hos sauebøndeneog oppfordrer kommunene l å legge beitearealplanerog hensynssonerinn i si formelleplanverk. Lenkeboks RapportSkogoglandskap2013Arealsta s kk Beitebruki utmark for Troms 10.3 Ark sk landbruk Nordnorsklandbruksrådhar i ere år arbeidet for større forskningsfokuspå tema som det nordnorske og ark ske landbrukethar behovfor. Stor ngsmeldinga«velkommenl bords»(2011)førte l en ekstra satsingpå de e området.det er gi ekstramidler l de tre nordligstefylkenepå 1 mill. per fylke i tre år, og de tre fylkesmannsembetenehar bestemtsegfor å forvalte dissemidlenei en fellespo. Same nget og de nordnorskefylkeskommunenehar ogsåbidra medpengerinn i dennepo en. I 2013er det delt ut nesten3 mill. kr l prosjektersomhandlerom å byggeen ark sk merkevare.arbeidetfortse er i 2014. Lenkeboks Nordnorsklandbruksråd 10.4 Matstrategi I samarbeidmellomforvaltnings-og utviklingsaktørerinnenforbådelandbrukog skeri er matstrategifor Tromsrevidert. Den nye strategientar blant annet mål av seg l å væregrunnlagetfor en fellesark sk matstrategifor Nordland,Tromsog Finnmarki fram den. Det betyr at strategienikkefokusererpå mat fra Troms,men serhele det nordligelandbruketi sammenheng.de e er et langsik g arbeid,somkreverenighetmellom fylkene,og vi tror de e kanværeet godt fellesgrunnlagfor det viderearbeidetmedark sk merkevare.forkommunenei Tromsvil det ogsåi denne sammenhengenvære vik g med lre elegging og ak vt utviklingsarbeidfor bønder som vil bidra l produksjonavlokalmat. Lenkeboks Matstrategifor Troms 10.5 Bioenergi Bioenergier en fornybarenergiformsomer karbonnøytral.det er etablert isfyringsanlegg bådei Nord-, Midt- og Sørfylket.Mulighetenefor virkesleveranserer l stedei de este kommunene,men infrastruk-
turutbygginger vik g for å holde langsik ge leveranser l varmesentralene.raskforyngelseav hogstarealene sikrer langsik g ressursoppbygging.i 2014 forsvinner «energi is lskuddet» og med lave strømpriserog u ordringer medå tjene pengerpå is og bioenergi,er det grunn l en vissbekymringfor fortse elsen avei miljøvennligutviklingpå området. Lenkeboks StatenslandbruksforvaltningBioenergiog mangesysleri 10.6 Kommunenesførstelinjerolle,vertskommunesamarbeidog skjønnsmidler Fylkesmannenminnerom at kommunenehar et veilednings-ogførstenivå-ansvar for bøndenessøknader. I stadigstørregrad opplevervi at bøndenehenvenderseg l Fylkesmannenfordi kommunenemangler både kapasitetog kompetanseinnenfor sektoren.de e gjelder både forvaltning,kontroll og utvikling/ lre elegging. Landbruketer en ressurs,somdet er vik g å ta varepå,i de aller este kommunene. Kontroll vil bli et vik g tema, ogsåi 2014, der forvaltningskontrollog foretakskontrollav landbrukets lskuddordninger, er sentralt. Fylkesmannenkanogsåbidra i forbindelsemed kommunenesarbeidmed foretakskontroller. Vertskommunesamarbeidi landbruketvar et satsingsområdefor Fylkesmanneni 2013.Oppre holdelse av kompetanseog kapasitet i kommunal landbruksforvaltninggjennom vertskommunesamarbeider sannsynligvisen god løsning.flerekommunerhar få skjønnsmidlerfor å lagefellesløsningerfor arbeidet med landbruket.tromsø,karlsøyog Bals ord har vedta et Landbrukskontorlokaliserti landbrukskommunenbals ord. Det er ogsågi skjønnsmidlerl etableringav re interkommunaleskadefellingslagsomalle er kommeti dri vedinngangenl 2014,og de vil væreopera ve fra dennesesongen. AVSLUTNING Godeordførereog rådmenn! Folkbor i kommunene.kommunenesfremsteoppgaveer å gi innbyggernede lovpålagtetjenestene.der kapasitetog kompetanseikkestrekker l, må poli kerne spørresegselvog hverandre: Hvagjørvi med de e? Klarerkommunenå væreutviklingskommunefor næringsliv,innbyggereog egenorganisasjon? Svarpå disseto sentralespørsmålbør lede l to nyespørsmål: Prioritereskommunensbegrensederessurser,økonomiskogpersonellmessig,op malt? Representererdet lokalesjølstyre,reelt se, et handlingsrom? ----000----
E m b e tsle d e lse F y lk e s m a n n S v e in L u d v ig s e n A s ṡ fy lk e sm a n n B å rd M. P e d e rse n A d m in is tra s jo n s s ta b A d m in istra sjo n sje f K a trin e S to re h e ie r P la n, re in d rift o g s a m fu n n s s ik k e rh e t P la n d ire k tø r o g fy lk e sb e re d s sk a p s sje f P e r E lv e s ta d M iljø v e rn M iljø v e rn d ire k tø r E v y Jø rg e n se n H e ls e o g o m s o rg F y lk e s le g e S v e in S te in e rt Ju stis - o g so s ia l A v d e lin g sd ire k tø r Ja n -P e d e r A n d re a s se n L a n d b ru k L a n d b ru k sd ire k tø r B e rit N e rg å rd N y re O p p v e k s t o g u td a n n in g U td a n n in g s d ire k tø r In g rid H e rn e s
Vedlegg1 Tilsynskalender2014 alle tilsyn rettet mot kommuneneog Fylkeskommunen KOMMUNER KOM.REV LANA HELSE JUSA OPPVEKST PLAN MIVA Balsfjord Rus- og psykiatritilbud Bardu Berg Dyrøy Gratangen Harstad Pleie&omsorg bemanning Pleie& omsorg ressursbruk Folkehelse Høst Legevakt: Helsepersonells opplysningsplikt til barnevernstjenesten. Vår Sosiale tjenester i NAV (KVP) Sosiale tjenester i NAV (KVP) Barnevern: «Kommunens arbeidmed oppfølgingav barni fosterhjem» Barnehage: Tilsynmed kommunens plikter som barnehagemynd ighet Skole:Utbytte av opplæringen Barnehage: Tilsynmed kommunens plikter som barnehagemyndighet (vår) Dokument tilsyn. Helhetlig ROSanalyse Tilsynmed Kommunal beredskapsplikt med helhetligros analyse. Formøter, gjennomføringog sluttmøte Tilsynmed Kommunal beredskapsplikt med helhetligros analyse Formøter, gjennomføringog sluttmøte Øvelse Barnehage: Tilsynmed kommunens plikter som barnehagemyndighet høst Skole: Psykososialt miljø Dokumenttilsyn Helhetlig ROS Øvelseuke 41 NVE/Kraft/E KOM
KOMMUNER KOM.REV LANA HELSE JUSA OPPVEKST PLAN MIVA Ibestad Sykehjem: Legemiddel - behandling Vår Karlsøy Forvaltning kommunale byggdrift og vedl.hold Sykehjem: Legemiddel - behandling Vår Dokumenttilsyn Helhetlig ROS Kvæfjord Kvænangen Kåfjord Lavangen Lenvik Pleie& omsorg ressursbruk Barneverntj. IK, forebyggende, saksbehandling Pleie&omsorg kvalitet og ressursbruk Offentlig anskaffelser Kontroll av: Smilog NMSK Vinter/ vår Ingen saker innvilget = ingen kontroll Kontroll av: Smilog NMSK Vinter/ vår Folkehelse Høst Folkehelse Høst Sosiale tjenester i NAV (KVP) Barnehage: Tilsynmed kommunens plikter som barnehagemyndighet Høst Skole: Forvaltningstilsyn 2-8 Barnevern: «Kommunens arbeidmed oppfølgingav barni fosterhjem» Introduk sjonsloven/ program Skole: Forvaltningstilsyn spes.underv. Barnehage: Tilsynmed kommunens plikter som barnehagemyndighet (skriftlig) Skole: Psykososialt miljø Barnehage: Tilsynmed kommunens plikter som barnehagemyndighet vår Skole:Utbytte av opplæringen Øvelseuke 41 NVE/Kraft/E KOM Tilsynmed Kommunal beredskapsplikt med helhetligros analyse Formøter, gjennomføringog sluttmøte Tilsynmed Kommunal beredskapsplikt med helhetligros analyse Dokument tilsyn Helhetlig ROS
KOMMUNER KOM.REV LANA HELSE JUSA OPPVEKST PLAN MIVA Lyngen Forvaltning drift ogvedl. Kommunale bygg Målselv Barnevern IK, forebyggende saksbeh. Sosiale tjenester i NAV (KVP) Introduksjonsloven/program Skole: Forvaltningstilsyn 2-8 Dokument tilsyn Helhetlig ROS Nordreisa Salangen Skjervøy Skånland Storfjord Sørreisa Grunnskolen kvalitet og ressursbruk spesialundervisning Barneverntj. IK, Forebyggende og saksbeh. Byggesak&tilsy n, ØkonomiIK, Forvaltning- Komm.bygg, Arbeidsmiljø& sykefravær Administrasjon Struktur& ressursbruk Kontroll av: Smilog NMSK Vinter/ vår Kontroll av: Smilog NMSK Vinter/ vår Ingen saker innvilget = ingen kontroll Sykehjem: Legemiddel - behandling Vår Barnevern: «Kommunens arbeidmed oppfølgingav barni fosterhjem» Barnehage: Tilsynmed kommunens plikter som barnehagemyndighet vår Tilsynmed Kommunal beredskapsplikt med helhetligros analyse Formøter, gjennomføringog sluttmøte Tilsynmed Kommunal beredskapsplikt med helhetligros analyse Formøter, gjennomføringog sluttmøte Dokument tilsyn Helhetlig ROS Øvelseuke 41 NVE/Kraft/E KOM
KOMMUNER KOM.REV LANA HELSE JUSA OPPVEKST PLAN MIVA Torsken Pleie&omsorg Sykefraværog arbeidsmiljø Dokument tilsyn Helhetlig ROS Tranøy Tromsø Grunnskolen Tilpasset spesialundervisningkvalitet 1.Forvaltning kommunale bygg 2.Grunnskolen kvalitet tilpasset Sp.u-visning 3. Barneverntj. IK,saksbeh. forebyggende arbeid TromsFylkeskommune Kollektivtransport oppfølgingav bruttokontrakt Tilpasset opplæring, spesialundervisning og ressursbruk i videregående opplæring 1.Legevakt: Helsepersonells opplysningsplikt til barnevernstjenesten Vår 2.Tromsø fengsel: Legemiddel - håndtering og dokumentasjon Vår Barnehage: Tilsynmed kommunens plikter som barnehagemyndighet (skriftlig) Skole:Utbytte av opplæringen Skole: Forvaltningstilsyn Dokument tilsyn Helhetlig ROS Øvelse Dokument tilsyn Helhetlig ROS Øvelse Landbruksavdelingenkontrollerer Karlsøy,Kvænangen,Nordreisaog Skjervøyi 2014.Vi kontrollerer søknaderfor årene2011,2012og 2013på Smilog NMSK.Sammekommuner vil få foretakskontroll på miljøplantrinn 1 på søkereom produksjonstilskudd,og foretakskontroll i på grovforprodusenterfor årene 2011og 2012.Foretakskontrollener en direkte kontroll jordbruksforetakene. Helse- og omsorgsavdelingenskali tillegggjennomføre4 uanmeldtetilsyn i kommuneri 2014. Miljøvernavdelingenvil gjennomføretilsyn somikkeoffentliggjørespå forhånd.
Vedlegg2 MØTEROGKONFERANSER 2014 Kommuneøkonomi,jus s- ogsosial Vår 2014 ØkonomiforumTroms samlingfor kommunenesøkonomisjefer Økonomiskrådgivning samlingfor NAV-kontorenesøkonomirådgivere Høst2014 Lovom sosialetjenesteri NAV Regelverkssamling for ansa e i NAV-kontorene Økonomiskrådgivning samlingfor NAV-kontorenesøkonomirådgivere Plan-og byggesakskonferansefor kommunene19.-20.november Plan,reindri og samfunnssikkerhet Seminarer/møter: Sør-Tromskommunene:Kvæ ord, Harstad,Skånland,Gratangen,Ibestad,Salangen,Lavangen. Statenskartverk,FM GISog Samfunnssikkerhet i Harstad8. og 9. april. Kartog samfunnssikkerhet. Fagemner:Telekommunikasjonalle leverandøreri Tromsmed Nødne og alle kommunene1. halvår Seminarinnenatomberedskapvil bli avholdti Nord-Tromsog atomberedskapsutvalget. Endag- høsten 2014. Kurs: Kursfor hverkommuneregionvil bli gjennomførti 2014.Nord-Troms,Midt-Tromsog Sør-Troms,førstut er Tromsø,Karlsøyog Bals ord DSB- CIM kurs:24.og 25.februar. Øvelse: Nordlandog Sør-Troms.Kra og telekommunikasjon.fylkesberedskapsrådet Hålogalandkra, Troms Kra og 12 kra selskaper i NordreNordlandog Kvæ ord, Harstad,Skånland.Uke41. Samhandlingpå tversavfylkesgrensenpå regionaltog lokalt nivå kra og tele, samhandlingmellomkommuner, samhandlingmellomtromsog Nordland.ØvelsesansvarligNVE. Plan-og bygningsre skonferanse: 19 og 20 november Landbruk Landbrukskonferanse : 2. og3. april. Oppvekstog utdanning Barnehage/barnevern/skole/sjumilssteget:Oppvekstkonferanse8. og 9. oktoberpå Rica,Tromsø Barnevern:Regionsamling9.-10.september,Tromsø,medFylkesmennenei Finnmark,Troms,Nordland, Nord-og Sør-Trøndelag,Møre og RomsdalsamtHelse lsynet og repr fra BLD. Barnevernledersamling2 dager l høsten,e er statsbudsje et 10. oktober, og en dagsamlingfor barnevernlederei løpet av våren. Barnehage:2 møter for Barnehagefagligekontakteri kommunene Skole:2 møter overto dagerfor Skolefagligansvarligei kommunene «Godeskoleeierefor Nord-Norge»: 12. og 13. februar,14. og 15. oktober,ricaishavshotell,tromsø Helse 12.-13.februar:ROPkonferanse;nyeretningslinjerfor rus og sam dig psykisklidelse Sted: Tromsø Todageri uke19 (dato ikkefastsa ): Forumfor rusog psykiskhelse. Sted:Tromsø Demensforum6 og 7 mai 2014.Demenskontakteri kommuneri Troms,Tromsø Helseog omsorgskonferanse27. og 28 augustfor helseog omsorgslederei Troms,Tromsø
Vedlegg3 KOMMUNEMØTER2014 Vår: Sørreisakommune Dyrøykommune Salangenkommune Bals ord kommune 10. april 12. mars 13. mars 9. april Tromsøkommune Mai, endeligdato ikkebestemt Høst:(datoerikkefastsa ) Karlsøy Nordreisa Kvænangen
Demografisk utvikling Økonomiskenøkkeltall Skjønnsmidler 2014 Januarmøtet2014
Demografisk utvikling Kartet viserutviklingi folketall de siste15 årenei Troms-kommunene.Kommunenemed mestpositiv utviklinghar grønnfarge,menskommunenemedmest negativutviklinghar rød farge. Kartetviserat 17 av kommunenei Tromshar hatt nedgangi folketallet de siste15 årenesett under ett. Sterkestnedganghar det vært i Torsken,Ibestad,Berg,Kvænangen,Gratangenog Dyrøy. Tromsøkommunehar hatt en sterkbefolkningsveksti perioden,nesten9 prosentpoengover landsgjennomsnittet.kommunenelenvik,bardu,harstad,storfjord,nordreisaog Sørreisahar hatt stabilt folketall de siste15 årenesett underett. Tromshar samletsett hatt en veksti folketallet på 7,3%de siste15 årene.dette er under halvparten av vekstenpå landsbasis. Utviklingeni Tromsuten Tromsøkommunemed i gjennomsnitteter negativfor de siste15 årenesett under ett, med nedgangpå 2,8%i perioden. Enkeltegangerkanet gjennomsnittskjuleviktigenyanserog utviklingstrekk.tabellenunderviserden prosentvisebefolkningsutviklingenfor 1998-2005,2006-2012og utviklingende tre førstekvartalenei 2013.
Kommunermed grønnfargehar denmestpositiveutviklingen,menstallenefor kommunenemed mestnegativeutviklinger merket med rødt. Endring1998-Endring2006-Endringhittil Folketallpr 2005 2012 i 2013 1.10.13 Tromsø 10,6% 10,6% 1,3% 71295 Harstad 1,0% 2,2% 0,4% 24400 Kvæfjord -8,3% 0,5% 0,4% 3 093 Skånland -7,0% 0,8% 0,3% 2 949 Ibestad -14,4% -12,8% 0,6% 1 430 Gratangen -7,2% -10,1% 2,1% 1 142 Lavangen -2,5% -2,2% -0,2% 1 010 Bardu 0,4% 3,5% 1,1% 3 976 Salangen -5,4% -1,9% 1,4% 2 251 Målselv -7,3% 0,8% 0,0% 6 628 Sørreisa -1,1% 2,6% 0,4% 3 422 Dyrøy -7,6% -8,1% -1,0% 1 178 Tranøy -6,7% -5,3% 1,4% 1 535 Torsken -16,0% -12,4% 1,3% 891 Berg -13,1% -7,2% -0,4% 920 Lenvik 0,0% 3,7% 0,4% 11503 Balsfjord -4,7% -0,1% 0,5% 5 589 Karlsøy -5,8% -2,2% 0,8% 2 336 Lyngen -5,6% -4,7% -0,1% 3 009 Storfjord 3,7% 0,5% -0,6% 1 931 GáivuotnaKåfjord -8,8% -2,3% 0,4% 2 217 Skjervøy -0,2% -2,2% -0,5% 2 890 Nordreisa -1,3% 1,6% 0,0% 4 851 Kvænangen -8,1% -10,2% -0,1% 1 244 Troms 2,2% 4,4% 0,8% 161690 Tromsu/Tromsø -3,1% 0,1% 0,4% 90395 Helelandet 5,0% 8,9% 0,9% 5 096300 Vedå studeretabellenfinner en at hele18 av kommunenehaddeen mer positivbefolkningsutviklingi perioden2006-2012i forhold til perioden1998-2005. Fra1998-2005hadde19 kommunernedgangi folketallet,mensantallet var 14 for perioden2006-2012.samtidigvar befolkningsvekstenpå landsbasisbetydelig størrei densisteperioden, med økning på nesten9 %mot 5 %fra 1998-2005.Dette skyldesi stor gradøkt innvandringfra utlandet. Detre førstekvartalenei 2013viserat denmer positivebefolkningsutviklingeni Tromshar fortsatt. 16 av 24 kommunerhar hatt folketallsvekst,7 har hatt nedgang,mensen kommunehar hatt uendret folketall. Veksteni Tromser på nivåmed landsgjennomsnittet.fortromsu/tromsøer det ogsåvekst med 0,4%, dognoeunderlandsgjennomsnittet.
Framtidig befolkningsutvikling Delangsiktigetrendenemht. befolkningsutviklingog-sammensetninger grunnleggendefaktorer som kommunenemå ta hensyntil i planleggingog dimensjoneringav tjenestetilbudetog prioritering av midler mellomde ulike sektorene. Kartetviserdenprosentvisebefolkningsendringende neste15 årenei kommunenei Troms, basertpå SSBsineframskrivinger. 1 Kommuneneder framskrivingeneer mest positivehar grønnfarge,menskommunenemedmest negativprognosehar rød farge. Det er viktig å understrekeat SSBsframskrivingerangiren forventet utviklingsbane, men at det er usikkerhetknyttet til disseframskrivingene.spesieltgjelderdette de nasjonaleanslagene for innvandring. Degjeldendeframskrivingenetil SSBbyggerpå innbyggertalleti kommunenepr 1. januar2012.i kartet er det brukt faktiskfolketallpr 1. juli 2013,og lagt til grunnssbsprognosei 2028. Framskrivingene 1 Talleneer hentet fra SSBsbefolkningsframskrivingersomer ble utarbeideti juni 2012.Prognosen er basertpåssbs hovedalternativ,ogsåreferert til sommellomalternativet(mmmm: nasjonaleforutsetningerom middelsfruktbarhet, levealder,innenlandskflytting/mobilitet og innvandring).
fangerdermedikkeopp folketallsutviklingeni 2012-2013.Forenkeltekommunerhar de faktiske endringene i denneperiodenvært mer positive enndet SSBsframskrivingerfor årenehar i seg,og for andrekommunerer situasjonenmotsatt. Eldrebølgen Denestetre karteneviserutviklingeni antall innbyggerei yrkesaktivalderpr pensjonist (innbygger over 67 år) for kommunenei Tromsfor 15 år, situasjoneni dagog situasjonenom 15 år iht. SSBs framskrivinger.kommunermed flest yrkesaktivepr pensjonisthar grønnfarge,mens kommunermed færrestyrkesaktivepr pensjonisthar rød farge. Endel kommunerhaddealleredefor 15 år sidenen stor andeleldre i forhold til antallyrkesaktive. Eksemplerer Ibestad,Gratangenog Lavangensomalle på dette tidspunktethaddeet forholdstall under 2,5.
Pr i dager det like mangekommunersomi 1998 somhaddeunder2,5yrkesaktivepr pensjonist.i forhold til kartet med tall for 1998servi imidlertid at det har jevnt over har vært en nedgang,ettersom flere kommunerhar fått gul og oransjefarge. Vi serav kartet under at eldrebølgenvil gjøreseggjeldendei alle kommunene, ogsåtromsø kommune.om15 år vil det kunnevære16 kommuneri Tromssomhar under 2,5yrkesaktivpr pensjonist,illustrert ved at majoritetenav kommunenei Tromsnå har rød fargepå kartet.
Eldrebølgener en nasjonalutfordring, men ettersomdet relativt sett er færre yrkesaktive pr pensjonist i Tromsu/ Tromsøi dagennfor landet,vil eldrebølgenkunne få størrekonsekvenseri Tromsennfor landetsomhelhet. Endring i antall grunnskolebarn Figurenviserprosentvisendringi antall grunnskolebarnde siste15 årene,og forventet utviklingde neste15 årenebasertpå SSBs fremskrivinger, for Tromsmed og uten Tromsøog for landet. Tabellen til høyrevisertallenefor kommunenei Troms. 20% 10% 0% -10% -20% -30% Endringi antall grunnskolebarn(6-15 år) -13,2% 6,6% 5,6% -27,2% Endringsiste15 år Endringneste15 år 17,0% 9,8% Troms Tromsu Tromsø Landet Kommune Siste15år Neste15år Tromsø 15,1% 7,7% Harstad -6,5% 14,8% Kvæfjord -16,3% 19,8% Skånland -28,9% 22,6% Ibestad -31,6% -32,0% Gratangen -21,5% -37,5% Lavangen -4,8% 5,0% Bardu 3,6% -1,5% Salangen -13,2% 25,0% Målselv -5,6% 10,5% Sørreisa 1,8% 4,3% Dyrøy -30,2% -30,8% Tranøy -19,0% 0,0% Torsken -45,6% -4,9% Berg -47,3% -5,6% Lenvik 10,6% 5,1% Balsfjord -0,3% -4,7% Karlsøy -24,7% -5,6% Lyngen -13,1% -23,6% Storfjord 18,0% -7,6% GáivuotnaKåfjord -26,6% 19,1% Skjervøy -11,2% -1,9% Nordreisa -8,5% 13,0% Kvænangen -17,7% -16,7% Troms -13,2% 6,6% Tromsu/ Tromsø -27,2% 5,6% Helelandet 9,8% 17,0%
Vi serat elevtallethar gått nedmed litt over 13 %i Tromsde siste15 årene,mensnedgangeni fylket når Tromsøkommuneholdesutenfor er på over 27 %.Pålandsbasishar det i sammeperiodevært en økningpå snaut10 %. Dersomen leggerssbsineframskrivingertil grunnvil elevtallet i Tromsøkemed6,6%de neste15 årene,og med5,6%dersomen holder Tromsøkommuneutenfor. Pålandsbasisvil økningenbli 17 %. Det er storevariasjoneri utviklingenmellomkommunenei Troms,noetabellen til høyreillustrerer. KommuneneStorfjord, Tromsøog Lenvikhar hatt sterkestveksti antall grunnskolebarnde siste15 årene.kommuneneberg,torsken,ibestad,dyrøy,skånland,kåfjordog Karlsøyhar alle hatt betydelig nedgangi elevtallet. Forenkelteav dissekommunenevil utviklingende neste15 åreneiht. SSBsprognoserfortsette i sammenegativespor,mensfor andrekommunerserutviklingenut til å bli mer positiv.eksemplerer Kåfjord,Kvæfjordog Salangen. Endring i antall barn 0-5 år Figurenunderviserprosentvisendringi antall barn0-5 år de siste15 årene,og forventet utviklingde neste15 årenebasertpå SSBsfremskrivinger.Tabellentil høyrefor figurenvisertallenefor kommunenei Troms. 30,0% 20,0% 10,0% 0,0% -10,0% -20,0% -30,0% Endringi antall barn 0-5 år 18,8% 11,6% 11,4% 3,0% Troms Tromsu/ Tromsø Landet -13,0% -22,5% Endringsiste15 år Endringneste15 år Vi serat antallbarn0-5 år har gått nedmed13 %(fra 13 039til 11 341)de siste15 årene.forfylket utenomtromsøhar nedgangenvært endastørre,med 22,5%.Pålandsbasisvar det en økningpå 3 %. Deneste15 årenevil det, i følgessbsframskrivinger,bli en økning i antall barn 0-5 år på over 11%i fylket. Økningenpå landsbasisvil værestørre,med nesten19 %økningfra dagensantall. Tabellen til høyreviserat prognosenefor de neste15 årenefor mangekommunerer mer positiveennden historiskeutviklingen.
ØKONOMISKE NØKKELTALL Herpresenterestre sentralenøkkeltall for kommuneøkonomien:netto driftsresultat,netto lånegjeld og disposisjonsfond.videreer kommunensøkonomiskeutfordringer knyttet til pensjonog statistikk om eiendomsskattenvist. 2 3 Netto driftsresultat Netto driftsresultatblir sett på somden viktigsteenkeltindikatorenfor å vurdereden økonomiske situasjoneni kommunene.netto driftsresultatviserhvasomer igjenetter alle åretsdriftsutgifter (lønnsutgifter,innkjøp,renter og avdragpå lån etc.) er trukket fra alle åretsdriftsinntekter (skatt, rammetilskudd,øremerketetilskudd,gebyrinntekteretc.). Dette kanbenyttestil finansieringav investeringereller avsettestil senerebruk, og er dermedet uttrykk for kommunenesøkonomiske handlefrihet. Netto driftsresultatvil kunnevarierefra år til år. Regjeringenanseret netto driftsresultatliggerpå rundt 3 prosentav brutto driftsinntekter over en lengretidsperiodesomet tegn på en sunnog robust kommuneøkonomi. Kartetunderviserdet gjennomsnittligenetto driftsresultatetfor årene2008-2012for kommunenei Troms.Kommunenemedsterkestresultater vist med grønt,menskommunenemed svakestresultat er markertmed rødt. Tabellenvedsidenavviserresultatenefor 2012. KommuneneKvænangen,Lavangen,Lyngen,Dyrøy,Berg,og Balsfjordhar alle et gjennomsnittlignetto driftsresultatsomer over det anbefaltenivå(3 %). Kommune 2012 Harstad(t.o.m. 2012) 2,9% Tromsø 1,6% Kvæfjord -1,1% Skånland 3,2% Bjarkøy(t.o.m. 2012) 0,5% Ibestad 5,2% Gratangen 0,5% Lavangen 8,0% Bardu 4,4% Salangen 2,2% Målselv 2,4% Sørreisa 3,4% Dyrøy 3,5% Tranøy -0,4% Torsken 1,2% Berg 2,9% Lenvik 2,2% Balsfjord 1,8% Karlsøy 2,4% Lyngen 2,3% Storfjord -1,4% GáivuotnaKåfjord 2,3% Skjervøy 1,6% Nordreisa 3,1% Kvænangen 21,9% Troms 2,4% Tromsu/ Tromsø 2,9% Landetuten Oslo 2,9% 2 Nårdet gjeldertorskenkommuneer nåalleregnskapt.o.m. 2012fastsattavkommunestyret.Regnskapenefor 2011og 2012fått en positivrevisjonsberetning,mensregnskapenefor årenefør dette har negativberetning.vi har derfor tatt med tall for Torskenkommunei tabellenmedtall for 2012,men ikkei kartet medgjennomsnittstallfor 2008-2012.Talleneer foreløpigikketilgjengeligi KOSTRA,mener hentet fra kommunensregnskap. 3 Deter ikkepublisertkostra -tall for Bergkommunefor 2012.Talleneer hentet fra kommunensregnskap.
I tilleggtil disseliggertromsøog Tranøyover landsgjennomsnittlignivå.restenav kommunene,dvs. 16 kommunereller 2/3 av kommunenei Troms,har et gjennomsnittlignetto driftsresultatsomligger under landsgjennomsnittet.flereavkommunenehar resultatersomer for svaketil å ha en sunnog bærekraftigøkonomipå sikt. Det må leggestil at gjennomsnittstalleneblir trukket nedav at tallenefor 2008var megetsvakefor sværtmangekommuner.2008var et svartår for kommuneøkonomienpå grunnav finanskrisenmed påfølgendehøyerenter. i 2012var det 8 kommunersomfikk et netto driftsresultatover3 %,menstre kommunerfikk et negativtnetto driftsresultat. Lånegjeld Netto lånegjelder definert somlangsiktiggjeldeksklusivepensjonsforpliktelser.i tillegggjøresdet fradragfor totale utlån ogubrukte lånemidler.i totale utlån inngårformidlingslån( somfor eksempel startlåni Husbanken)og ansvarligelån(utlån av egnemidler). Netto lånegjeldi %av brutto driftsinntekter er et bilde på gjeldsgradeni kommunene,og er den indikatoreni KOSTRAsomsiermest gjeldsbelastningeni kommunene.likevelgir den ikke nødvendigviset helt riktig bilde på gjeldsbelastningen.lånefinansierteinvesteringeri VAR-sektoren (vann,avløpog renovasjon)er med i indikatoren,men kapitalkostnadenevedslikelån er i de fleste kommuner finansiertgjennomvar-gebyrene,og påførerdermedikkekommunenenettoutgifter (selvfinansierendelån). Videreer en del av lånegjeldenknyttet til rentekompensasjonsordninger for skole,kirker,sykehjemog transporttiltak.ubruktelånemidlerer trukket ut, men dissebelaster kommunensbudsjetter. Kartetvisergjennomsnittlignetto lånegjeldi %av driftsinntektenefor kommunenei Troms. Kommunenemed lavestlånegjeldhar grønnfarge,menskommunenemed høyestlånegjeldhar rød farge.tabellenvedsiden av viserlånegjeldenpr utgangenav 2012.
KommuneneLyngen,Tromsø,Sørreisaog Harstadhar hatt høyestgjeldsnivåi gjennomsnittde siste5 årene.kommunenekvæfjord,ibestad,kvænangenog Lavangenhar lavestlånegjeld. Kommune Pr2012 Harstad(t.o.m. 2012) 99,9% Tromsø 100,7% Kvæfjord 42,8% Skånland 90,3% Bjarkøy(t.o.m. 2012) 54,9% Ibestad 40,1% Gratangen 95,8% Lavangen 58,1% Bardu 78,5% Salangen 70,3% Målselv 72,2% Sørreisa 91,7% Dyrøy 75,0% Tranøy 64,1% Torsken 74,3% Berg 63,4% Lenvik 88,6% Balsfjord 80,5% Karlsøy 75,0% Lyngen 134,9% Storfjord 82,1% GáivuotnaKåfjord 64,2% Skjervøy 79,8% Nordreisa 86,6% Kvænangen 57,0% Troms 89,3% Tromsu/Tromsø 82,5% Landetu/ Oslo 73,7% Vi serogsåat gjeldsnivåeti Tromser laveredersomen holder Tromsøkommuneutenfor gjennomsnittet,men det er fremdeleslangt over landsgjennomsnittet. Pr 2012er det Lyngenkommunesomhar høyestnetto lånegjeldi %av brutto driftsinntekter av kommunenei Troms,med knapt 135%.DeretterfølgerTromsø,Harstadog Gratangen.Lavest lånegjeldfinner vi i Ibestad,Kvæfjordog Kvænangen. Disposisjonsfond Disposisjonsfonder oppspartemidler somfritt kanbenyttestil finansieringbådei drifts- og investeringsregnskapet,ogindikatorendisposisjonsfondi %av brutto driftsinntekter kansi noeom hvor stor økonomiskbuffer kommunenhar for sinløpendedrift. Kartetvisergjennomsnittligdisposisjonsfon de siste5 årene.tabellentil høyrefor kartet viser tallene pr utgangenav 2012.
Vi serat Tromsi gjennomsnittkun har 1,3%,menslandsgjennomsnittetligger på 5,7%. Kun et fåtall kommuneri Tromshar de sistefem årenehatt disposisjonsfond av betydning.detteer kommunenedyrøy,barduog Gratangen. Kommune Pr.2012 Harstad(t.o.m. 2012) 0,1% Tromsø 2,6% Kvæfjord 0,1% Skånland 2,0% Bjarkøy(t.o.m. 2012) 2,9% Ibestad 0,3% Gratangen 2,3% Lavangen 4,8% Bardu 4,5% Salangen 0,0% Målselv 0,4% Sørreisa 2,8% Dyrøy 8,4% Tranøy 1,3% Torsken 0,0% Berg 2,8% Lenvik 0,9% Balsfjord 1,8% Karlsøy -1,8% Lyngen 2,4% Storfjord 1,2% GáivuotnaKåfjord -1,4% Skjervøy 0,1% Nordreisa -0,9% Kvænangen -1,0% Troms 1,6% Tromsu/Tromsø 1,1% Landetu/ Oslo 6,1% Pr 2012er det kommunenedyrøy, Lavangenog Bardusomhar mestmidler på disposisjonsfond. Lite midler på disposisjonsfondgjørkommunenesværteksponertfor uforutsette utgifter og uventet svikti inntektene,og gjør at risikoenfor å pådrasegdriftsunderskuddøker.med lite egenkapitalmå kommunenei størregradlånefinansiereinvesteringer.dette vil føre til økterente- og avdragsutgifter, og eksponeremangekommunerytterligerefor renterisiko. Premieavvik pensjon Fraregnskapsåret2002ble prinsippetfor føringav pensjonsutgifteri kommuneregnskapetendret. Før 2002ble betalt premieutgiftsført i sinhelhet i driftsregnskapet.nåer det slikat premienesomblir betalt hvert år ikkefår umiddelbarregnskapsmessig effekt. Enhar brukt av kommunenslikviditet for å betalepremienetil pensjonsleverandøren, men utbetalingener ikkeført i sinhelhet i regnskapet. Dette har for mangekommunerbidratt til å holdenetto driftsresultatoppe. Tankenda ordningenmed pensjonskostnadog premieavvikble innført var at kostnadeneover tid skullesvaretil premiene,og at positivepremieavviki noenår skullemotsvaresav negativepremieavvik i andreår. Problemeter imidlertid at denberegnedekostnadenhvert år siden2002har liggetlavere enn de betalte premiene.delangsiktigeforutsetningenesompensjonskostnadsbere gningenehar byggetpå,har systematiskvært for optimistiske.dermedhar åretspremieavvikhatt sammefortegn hvert enesteår, og det akkumulertepremieavvikethar økt vedvarende.
Selvom det er åretspensjonskostnadog ikkeåretspremiersomfår umiddelbar regnskapseffekt,er det likevelpremienesomfår regnskapseffektover tid, sidenpremieavvikeneskalregnskapsføresover de etterfølgendeårene. Deflestekommunenei Tromshar valgtå gjøredette over 15 år (10 år for premieavvikoppstått etter 2011),menset fåtall gjørdette over ett år slikregleneåpnerfor. Nårmandiskutererhvilkekostnaderpensjonssystemetpåførerkommunesektorenover tid, er det utviklingeni pensjonspremienesomer det sentrale.ordningenmed pensjonskostnadog premieavvik er bareen måte å fordeleden regnskapsmessigebelastningenover tid. Tabellenunderviserdet akkumulertepremieavviketfor kommunenei Tromspr utgangenav 2008og 2012,og endringendissefem årene.lengsttil høyreer premieavviketpr 2012målt i forhold til kommunenesdriftsinntekter for å si noeom hvor store utgifter somliggerforan kommunene. Talli tusenkr. Premieavvik pr2008 Premieavvik pr 2012 Endring Endringi % Premieavvikpr 2012i %av samlete driftsinntekter Harstad 46881 143501 96620 206% 8,5% Tromsø 198078 276369 78291 40% 6,0% Kvæfjord 21319 43860 22541 106% 12,0% Skånland 7534 15895 8361 111% 6,6% Ibestad 4913 285-4628 -94% 0,2% Gratangen 4523 8 851 4328 96% 7,6% Lavangen 3022 7 204 4182 138% 6,3% Bardu 11799 20812 9013 76% 5,7% Salangen 6970 14800 7830 112% 6,0% Målselv 19309 32847 13538 70% 5,9% Sørreisa 10513 19510 8997 86% 7,6% Dyrøy 5830 12209 6379 109% 9,3% Tranøy 5106 12846 7740 152% 7,9% Torsken 9 728 10,0% Berg 1649 3 564 1915 116% 3,8% Lenvik 63644 64768 1124 2 % 6,6% Balsfjord 14802 27590 12788 86% 6,5% Karlsøy 7707 15530 7823 102% 7,1% Lyngen 14360 28892 14532 101% 10,6% Storfjord 1590 7 905 6315 397% 4,1% GáivuotnaKåfjord 10233 14845 4612 45% 7,0% Skjervøy 3798 15711 11913 314% 6,2% Nordreisa 19683 33875 14192 72% 8,3% Kvænangen 3394 6 240 2846 84% 3,6% Troms 491024 839069 348045 71% 6,7% Tromsu/ Tromsø 292946 562700 269754 92% 7,2% Landetu/ Oslo 11872139 21518259 9646120 81% 7,0% KommuneneKvæfjord,Lyngen,Torskenog Dyrøyhar størstakkumulertpremieavvik.ibestad, Kvænangenog Berghar lavestakkumulertpremieavvik.
Eiendomsskatt Eiendomsskattener en skatt somfastsetteslokalt. Det er opp til det enkeltekommunestyreå avgjøre hvorvidt det skalinnkreveseiendomsskatti kommunen.minimumssatsener i eigedomsskattelovasatt til 2 promille, mensmaksimalsatser 7 promille. Det er storevariasjonerfra kommunetil kommunemht. om det innkreveseiendomsskattfor boliger og fritidseiendommer,mensde flestekommunenehar eiendomsskattfor verkerog bruk eller næring.i tabellenundervisesden vedtatte promillesatsenfor 2013i denenkeltekommunei Troms. Promillesatsfor bolig ogfritidseiendommer for 2013 Promillesatsfor verkerogbruk el. næringfor 2013 Kommune Tromsø 3,4 5,4 Harstad 4,66 7 Kvæfjord 0 7 Skånland 7 Ibestad 2 2 Gratangen 7 Lavangen 0 0 Bardu 4 7 Salangen 4 4 Målselv 7 7 Sørreisa 0 0 Dyrøy 0 0 Tranøy 3 3 Torsken 5,5 7 Berg 4 7 Lenvik 2,5 3 Balsfjord 7 7 Karlsøy 2 7 Lyngen 5 5 Storfjord 0 7 GáivuotnaKåfjord 0 7 Skjervøy 7 7 Nordreisa 7 7 Kvænangen 0 7 15 kommunerhar maksimalsatsfor verkerog bruk eller næringfor 2013. 15 av 24 kommuneri Tromshar eiendomsskattpå boligerog fritidseiendommeri 2013,men kun 4 kommuner(målselv,balsfjord,skjervøyog Nordreisa)har maksimalsatsfor boligerog fritidseiendommer. Nestetabell viserinntektenefra eiendomsskattfor boligerog fritidseiendommerog de samlete inntektenefra eiendomsskatt(somogsåinnbefattereiendomsskattfra verkerogbruk eller næring)for
perioden2008-2012samletsett. Viderevisessamletnetto driftsresultatfor sammeperiode.alle tall er i tusenkr. (Talli tusenkr.) Inntekter fra eiendomsskatt,boliger Samleteinntekter og fritidseiendommer, fra eiendomsskatt, 2008-2012 2008-2012 Netto driftsresultat 2008-2012 Harstad 136843 225416 56056 Tromsø 421695 567429 489352 Kvæfjord - - -6785 Skånland - 4 700 11152 Ibestad 1703 1703 8 184 Gratangen - 1 341 3 462 Lavangen - 141 26612 Bardu - 112992 3 699 Salangen 1983 2219 4 044 Målselv 54453 96952 22188 Sørreisa -1-1 17947 Dyrøy - - 27229 Tranøy 7 747 11026 16909 Torsken Berg 1 721 9 386 14359 Lenvik 43250 57444 8 996 Balsfjord 49995 77132 73085 Karlsøy 2 090 26250 13201 Lyngen 15002 18653 62609 Storfjord - 36502-13336 GáivuotnaKåfjord - 28630 15583 Skjervøy 30378 35009 4 017 Nordreisa 22397 49051 1 758 Kvænangen - 27155 49048 Troms 790893 1 412742 932180 Tromsu/ Tromsø 369198 845313 442828 Landetu/ Oslo 14819336 35383958 28349729 Tabellenviserat inntekter fra eiendomsskattengir et betydeligbidragtil netto driftsresultat.for11 kommuner(harstad,tromsø,bardu, Målselv,Lenvik,Balsfjord,Karlsøy,Storfjord,Kåfjord,Skjervøyog Nordreisa)var inntektenefra eiendomsskattstørreennnetto driftsresultati perioden.det er interessantat av disse11 kommunenefinner vi de 7 størstekommunenei Tromsmht. innbyggertall. ForkommuneneHarstad,Målselv,Lenvik,SkjervøyogNordreisavar inntektenefra eiendomsskattfra boligerog fritidseiendommerstørreennnetto driftsresultati perioden.
Skjønnsmidler 2014 For2014er Tromstildelt en totalrammepå 82,231 millioner kroneri skjønnsmidler.dette er en nedgangpå 4,3millioner kronerfra 2013.Nedgangenskyldesat 100millioner av skjønnsmidlen er omfordelt mellomfylkenefor å sette alle embeteri standtil å finansiereinnovasjonsprosjekter i tråd med regjeringensinnovasjonsstrategi. Dentotale rammenfor skjønnsmidlerpå landsbasiser nominelt uendret(995,535millioner kroner). Fylkesmannenhar gjort følgendefordelingav skjønnsmidlenefor 2014. Skjønnsmidler2014 Prosjektskjønn; 7 000000; 9 % Kriseskjønn; 5 000000; 6 % Basisskjønn; 70231000; 85 % Basisskjønnsmidler Basisskjønnsmidlenepå 70,231mill. kr. fordelesavfylkesmannenetter en fast modell der ulike kriterier inngår, og talleneoffentliggjøresi statsbudsjettet. Basisskjønnsmidlene inngårsomen del av det fasterammetilskuddetsomutbetales10 gangeri året (allemånederutenom augustog desember). I fordelingsmodellenfor basisskjønnsmidleneleggesdet størstvekt på kommunenesutfordringer knyttet til ressurskrevendetjenesterog samferdsel.videreleggesdet vekt på å sikreen viss forutsigbarhetved at kommuneneer sikretat en del av basisskjønnetde tre foregåendeåreneblir videreført.det er ingenendringeri fordelingsmodellenfra 2013til 2014. Tabellen underviserbasisskjønnsmidlenepr kommunei 2014og endringenfra 2013.
Basisskjønnsmidler 2014 Absolutt endring (tall i tusen Prosentvis Kommune (tall i tusen kr.) kr.) endring Tromsø 3 591-371 -9 % Harstad 4 857-307 -6 % Kvæfjord 2 615-437 -14 % Skånland 2 126-135 -6 % Ibestad 2 566-633 -20 % Gratangen 3 408-625 -15 % Lavangen 2 107-132 -6 % Bardu 2 443 166 7 % Salangen 2 483-531 -18 % Målselv 3 361-300 -8 % Sørreisa 2 085-146 -7 % Dyrøy 3 264-108 -3 % Tranøy 4 444-64 -1 % Torsken 2 390-294 -11 % Berg 1 212-265 -18 % Lenvik 2 585 415 19 % Balsfjord 2 629-252 -9 % Karlsøy 2 614-563 -18 % Lyngen 3 908-393 -9 % Storfjord 2 322 407 21 % Gaivuotna-Kåfjord 2 277 68 3 % Skjervøy 3 028-282 -9 % Nordreisa 3 911-532 -12 % Kvænangen 4 005 14 0 % Sum Troms 70 231-5 300-7 % Tilbakeholdt for fordeling i løpet av budsjettåret 12 000 982 9 % Sum skjønnsmidler 82 231-4 318-5 % Prosjektskjønnsmidler For2014er det altsåholdt av 7 millioner kroner til prosjekterfor fornyingog utviklingi kommunene. Søknadsfristener satt til 10. februar 2014. Satsningsområdenefor 2014er: 1. Videreføringav skrotnisseprosjektet 2. Videreføringav«Dengodeskoleeier» 3. Folkehelse forebyggingav psykisksykdomog rusavhengighet,spesieltblant barnog unge. Hovedfokusvedtildeling av midler vil værepå dissetre områdene,men dette ikkeutelukkertildeling av midler til prosjektersomikkeer innenforsatsningsområdene.det avgjørendei sisteinstanser om kommunenhar et prosjektsomer i tråd med departementetsretningslinjer,og somhar en gjennomtenktog realistiskprosjektplander utfordringeneer godt beskrevetog der det er klare målsetningerfor hvakommunenønskerå oppnåmed prosjektet. Fylkesmannenskraver at alle prosjektersomet minimummå væreforankret på rådmanns- /adminstrasjonssjefs-/byrådsnivå. Forå sikreforankringog forpliktelsetil prosjektetforventesdet videreat kommunenegårinn med en egenandel.somhovedregelvil finansieringgjennom skjønnsmidlerikkekunneutgjøremer enn50 %av prosjektkostnadenfor det enkelteår.
Fylkesmannener genereltopptatt av at kommunenegjør en grundigvurderingavhvilkeprosjekterde vil søkeskjønnsmidlertil. Dersomen kommunesøkerom støtte til flere prosjektermå dissesettesopp i prioritert rekkefølge. Kommunenemå dokumentereprosjektenegjennom sluttrapport/evalueringsomskalsendestil Fylkesmannen.Kommunal- og regionaldepartementethar for 2014stilt økte kravtil Fylkesmannens oppfølgingav prosjektersomtildelesskjønnsmidler. Tabellenundervisersatsningsområdenede fire sisteåreneog hvasomer tildelt av midler til de ulike områdene. Kriseskjønnsmidler Det er holdt av 5 mill. kr. somkriseskjønnsmidler.herer Fylkesmannensintensjonat ordningenskal ivaretauforutsette og akutte forhold i kommuneneav vesentligkarakter.terskelenfor tildeling vil værehøy,og midlenevil fordelesetter søknad.fylkesmannenvil blant annetvurdereå tildele slike skjønnsmidlertil kommunersomkanvisetil særskilteutfordringer somikkevarkjent under budsjettprosessen. Kommunersommenersegberettiget til kriseskjønnsmidlermå søkefylkesmannenom dette innen 1. oktober 2014.Forå kunnegjøreen samletvurderingav hvilketiltak somevt. skaltildeles kriseskjønnsmidlervil Fylkesmannensomhovedregelikkerealitetsbehandleinnkomnesøknaderfør etter søknadsfristensutløp.
Fylkesmannen i Troms Fylkeshuset, Strandvegen 13, Tromsø Postadresse: Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefon: 77 64 20 00, Telefax: 77 64 21 39 E-post: fmtrpostmottak@fylkesmannen.no
Dyrøy kontrollutvalg v/ sekretariatet Odd Olav Pedersen Skrubbhågveien 17 9404 Harstad.31 JAN2014 Dyrøy kommunestyre L:±11 Melding om vedtak i kontrollutvalget den 20. januar 2014 Sak 06/14 Renovering kjøkken omsorgsenteret Enstemmig vedtak: Kontrollutvalget registrer at det har vært bevilget inntil 1,8 millioner for renovering av kjøkken omsorgsenteret. På bakgrunn av grunnlagsinformasjon fra administrasjonen finner kontrollutvalget ikke å finne forhold å påpeke. Administrasjonen har, ifig Lov om offentlige anskaffelser, sett det som nødvendig å følge Forskriftens 2-1, annet punktum, bokstav C, på grunn av nødvendige årsaker Brøstadbotn, 20. januar 2014 Odd Olav Sekretariat ersen Gjenoart til: Sør-Troms kommunerevisjon IKS
Dyrøy kommune Den lærende kommune Dyrøy kontrollutvalg v/odd Olav Pedersen Skrubbhågveien 17 9404 HARSTAD Deresref.: Vårref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2012/597 GeirFjellberg,tlf.: 77 1892 36 15.05.2013 Svar på mottatt melding om vedtak i kontrollutvalgets 08/13 - renovering kjøkken omsorgssenteret. den 30. april 2013, sak Det vises til ekspedisjon fra Dyrøy kontrollutvalg av 30.04.2013 til rådmannen i Dyrøy der det i hht vedtak i kontrollutvalget bes om følgende: 1 Byggeregnskap på artsnivå for renovering av kjøkkenet på omsorgssenteret. 2 Redegjørelse for om reglene for offentlig anskaffelser er fulgt. I det etterfølgende besvares henvendelsen. Byggeregnskap på artsnivå for renovering av kjøkkenet på omsorgssenteret. Vedlagt følger kopi av byggeregnskap på artsnivå som vedrører renoveringsarbeidet. Gjennom politiske vedtak er det til sammen bevilget kr. 1 800 000,- til gjennomføring av tiltaket. Pr. dato er tiltaket belastet med kr. 1 097 327,29 Redegjørelse for om reglene for offentlig anskaffelser er fulgt. Renoveringsarbeidet av kjøkkenet på omsorgssenteret ble igangsatt som følge av akutt behov for å få idriftsatt kjøl- og fryserommet etter avdekket skade. Kjøkkenet oppbevarer og tilbereder daglig matvarer til beboere i og ved senteret, og det er slik sett påkrevd kontinuitet i driften. Skadenes omfang ble avdekket under forsøk på reparasjon av fryserommet (skifte av dør). Kjølog fryserom er egne prefabrikkerte elementrom installert i eget rom i kjøkkenet. Omsluttende konstruksjoner i bygningens kjøkkenareale, og særlig bakvegg (isolert yttervegg) var gjennomtrukket av vann fra kondensering og hadde betydelige mugg og råteskader. Oppbevaring av matvarer i denne atmosfæren var ikke på noen måte forsvarlig, og krevde umiddelbar iverksetting av tiltak. Nødvendige tiltak ble ansett som et vedlikeholdsarbeid som skulle utføres av kommunens eget personell fra uteseksjonen, og dekkes gjennom vedlikeholdsbudsjettet (drift). Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet1 Dyrøytunet1 77 189200 47960700003 9311Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post:postmottak@dyroy.kommune.no www.dyroy.kommune.no 77 1892 10 864994032
Etter oppstart av arbeidet med riving av innvendige vegger i kjølerommet havarerte kjøleaggregatet. I tillegg viste det seg at de bygningsmessige skadene i rommet var vesentlig større enn først antatt. Tiltaket fikk et større omfang og utløste samtidig ønske fra enhetsleder ved omsorgssenteret om å omlokalisere kjøl- og fryserommet i kjøkkenet. Kjøl- og fryseromaggregater måtte erstattes med ny-installasjoner. For raskest mulig å få kjøl- og frysanlegg etablert ble det nødvendig å benytte eksterne leverandører på kjøl-fryseteknikk, elektro og bygningsmessige arbeider. Tiltaket er gjennomført ved bruk av nærværende leverandører etter først å ha forespurt disse om pris, men uten utlysning/konkurranseutsetting i doffinbasen. Årsaken til dette var i hovedsak behovet for å få kjøl-/fryseanlegget og kjøkkenet i funksjon igjen snarest mulig. Administrasjonen har i dette tilfellet ment at anskaffelsen kunne gjennomføres i medhold av reglene i anskaffelsesregelverkets som omfatter uforutsette omstendigheter og forhold en ikke har hatt herredømme over. Arbeidene fikk underveis i utførelsen et omfang som ikke var planlagt. Jfr. Forskriftens 2-1, annet punktum bokstav c. Det økonomiske omfanget ble også større enn hva man hadde grunn til å anslå i startfasen av skadeutbedringen. Håndtering av situasjonen kunne ikke vente den tid det tar å gjennomføre konkurranse. I tiilegg ble arbeidene påbegynt av, og tenkt utført av, kommunens egne fagarbeidere med dekning i innenfor rammene i driftsbudsjettet. Dersom det hadde vært mulig å planlegge dette tiltaket, og en annen løsning for kjøkkendriften kunne etableres, ville Dyrøy kommune på vanlig vis ha konkurranseutsatt arbeidene. Det er likevel slik at man i denne saken vil hevde å ha opptrådt innenfor de vilkår lov om offentlig anskaffelse har gitt. eir'ellber enhetsleder nhet tekni k Vedlegg: Byggeregnskap på artsnivå.
Skjermbilde: GL30 Dyrøy kommune Side: 1 Bruker : VKO Budsjettkontroll 2012 (m/reg.) 21.05.2013 08:56:06 Art Art (T) Ansvar Ansvar (T) Funk Funk (T) Regnskap hitti I Reg. budsj. 2012 Forbruk i % Oppr. budsj. Budsjettreg. 2012 2012 2012 02000 Inventar og utstyr 413 Omsorgssenteret 261 Institusjonslokaler 246 934,60 179 000,00 137,95 0,00 179 000,00 02320 Vedlikehold - utstyr 413 Omsorgssenteret 261 Institusjonsloka ler 3 000,00 0,00 0,00 0,00 02340 Nybygg/nyanlegg 413 Omsorgssenteret 261 Institusjonslokaler 6 780,00 0,00 0,00 0,00 02350 Ombygging/rehabilitering 413 Omsorgssenteret 261 Institusjonslokaler 1 097 327,29 1 800 000,00 60,96 0,00 1 800 000,00 09100 Bruk av lån 413 Omsorgssenteret 261 Institusjonsloka ler -1 354 000,00-1 979 000,00 68,42 0,00-1 979 000,00 413 Omsorgssenteret 41,89 0,00 267,33 0,00 0,00 41,89 0,00 267,33 0,00 0,00 Periode=[201200,201212]
Dyrøy kontrollutvalg v/ sekretariatet Odd Olav Pedersen Skrubbhågveien 17 9404 Harstad, 1 jan7014 Dyrøy kommunestyre Ark.kodeP: Ark.k Melding om vedtak i kontrollutvalget den 20januar 2014 Sak 05/14 Prosjekt renovering Elvetun skole Kontrollutvalget mottok skriftlig henvendelse fra Dyrøy Høyre og Felleslista for Dyrøy, ang. Prosjekt renovering Elvetun Skole, og har i sak 04/2013 og 04/2014 valgt å behandle denne. Enstemmig vedtak: Kontrollutvalget kan ikke, på bakgrunn av innhentet informasjon, se at administrasjonen har opptrådt utover tidligere kommunestyrevedtak, verken med tanke på byggeregnskap/-økonomi eller oppfølging av reglene for offentlige anskaffelser. Saken, med vedlagt bakgrunnsinformasjon, oversendes kommunestyret. Brøstadbotn, 20 januar 2014 LOdd lav Pe ersen Sekretariat Gjenpart til: Sør-Troms kommunerevisjon IKS
Dyrøy kommune Den kerende kommune Dyrøy kontrollutvalg v/odd Olav Pedersen Skrubbhågveien 17 9404 HARSTAD Deres ref. Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2011/94 Geir Fjellberg, tlf.. 77 1892 36 614 b8.05.2013 Svar på mottatt melding om vedtak i kontrollutvalget renovering Elvetun skole. den 30.april 2013 - sak 04/13 Prosjekt Det vises til ekspedisjon fra Dyrøy kontrollutvalg av 30. 04. 2013 til rådmannen i Dyrøy der det i hht vedtak i kontrollutvalget bes om følgende: Byggeregnskapet på minimum artsnivå med nødvendige kommentarer. Redegjørelse på avvik fra vedtatt budsjett. Redegjørelse om oppfølging av reglene for offentlige anskaffelser er fulgt. I det etterfølgende besvares henvendelsen. 1. Byggeregnskapet Vedlagt følger byggeregnskapet på artsnivå. Byggeprosjektet rehabilitering av Elvetun skole er gjennom vedtak i kommunestyret i perioden 2010 2012 finansiert med til sammen kr. 14 759 700,- Prosjektet er gjennomført og avsluttet med byggeregnskap som viser forbruk på kr. 14 759 526,99. Mindreforbruket er altså kr. 173,01 og dette utgjør et positivt avvik på 0,001% av finansiert/ budsjettert beløp. Avviket som fremkommer i økonomirapporten (vedlagte kopi av regnskapet) mellom forbruk på kr. 14 759 526,99 og budsjettert finansiering på kr. 21 056 000,00 skyldes at det for 2011 ikke ble foretatt nedjustering i forhold til fremdriften i prosjektet. TiItaket rehabilitering av Elvetun skole er altså finansiert gjennom politiske vedtak med kr. 14 759 700,- og gjennomført for kr. 14 759 526,99. Rådmannens kommentar til byggeregnskapet er at dette prosjektet har vært meget godt administrert så vel byggteknisk som økonomisk. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dynaytunet 1 77 1892 00 4796 07 00003 9311 Brostadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottakidyroy.kommune.no www.d)roy.kommune.no 77 18 92 10 864 994 032
2. Redegjørelse på avvik fra vedtatte budsjett Avvik mellom vedtatt budsjett og byggeregnskapet er kr. 173,01 Et avvik (mindreforbruk) på kr. 173,01 i et byggeprosjekt på nærmere 15 millioner anses det kanskje ikke nødvendig å redegjøre nærmere for. 3.Redegjørelse om oppfølging av reglene for offentlige anskaffelser er fulgt Rehabiliteringen av Elvetun skole er gjennomført som en byggherrestyrt generalentreprise. Regelverket for offentlige anskaffelser er fulgt for både prosjektering og utførelse. Prosjektering 12. 05. 2010 inviterte Dyrøy kommune de 3 konsulentfirmaene Plankontoret Finnsnes, A3 - Finnsnes og Plan-Evo AS Sjøvegan til å gi pris på detaljprosjektering og konkurranseutsetting (gjennomføring av anbudsprosess inkl. kontrahering for rehabilitering) av Elvetun skole. Dyrøy kommune valgte å henvende seg direkte til 3 konsulentfirmaer innen byggprosjektering for å be om pris på prosjektering og konkurranseutsetting ettersom verdien på denne anskaffelsen ble vurdert til å bli mindre enn kr. 500 000,- Tilbudet fra Plan-Evo AS, og som ble antatt, var på kr. 380 000.- Dersom verdien ville blitt vurdert større enn 500 000.- ville oppdraget blitt kunngjort i Doffin-basen ihht reglene i anskaffelseslovverket. Plan- Evo AS Sjøvegan, som ga laveste pris på oppdraget, fikk kontrakt med kommunen for utførelse av oppdraget. litførelse Etter kunngjøring i Doffin-basen mottok Dyrøy kommune innen anbudsfristens utløp 29.04.2011 kl. 12.00 følgende tilbud. Hamco Entre renøras Kr. 10 644 820,00 Kr. 13 306 025,00 Nor-team Entr.forretn. as Kr. 10 647 647,80 Kr. 13 309 559,75 0.A.Ovesen AS Kr. 11 942 147.00 Kr. 14 927 683,75 Ni Entre renør As Kr. 12 231 288,80 Kr. 15 289 111,00 Etter gjennomført kontrollregning ble Hamco Entreprenør AS valgt til leverandør for utførelse av tiltaket. Kommentarer til brev fra Felleslistailloyre til kontrollutvalget. Administrasjonen har allerede i brev av 04.09.2012 til Felleslista/Høyre (F/H) besvart og redegjort for spørsmål vedr. gjennomføringen av prosjektet rehabilitering Elvetun skole. Administrasjonens brev av 04.09.2012 besvarer krav fra F/H, i brev av 06.06.12, om «innsyn i dokumenter som lå til grunn for innhenting av pris på tilleggsarbeidet, dvs, tegninger og masseberegninger, enhetspriser fra entreprenor, hvor mange tilbud som var innhentet m.v. Vi onsker å se kontraktene kommunen har inngått på disse arbeidene.» I brev av 01.02.2013 fra FelleslistalHøyre til kontrollutvalget stilles samme spørsmål på nytt og det fremsettes i tillegg påstander som er uriktige. F/H er opptatt av den delen av anskaffelsen som omfatter adgangskontroll og brannvarslingsanlegg. Dette er ytelser som formannen i høyre, i kommunestyremøte 28.03.2012, uttalte at Demas AS godt kunne levert.
Formann i Høyre er kommunestyrerepresentant og eier og daglig leder av Demas AS. Kommunestyret vedtok etter dette: «Ved kjøp av produkter og tjenester er kommunestyret opptatt av at det lokale næringsliv far anledning til å gi pris» Årsaken til at adgangskontroll og brannvarslingsanlegg ikke ble medtatt i anbudsutlysningen var at Dyrøy kommune ønsket å utlyse disse installasjonene for flere av kommunens bygninger samtidig. Denne utlysningen lot seg ikke gjennomføre i ønsket tidsrom, og installasjonene for Elvetun måtte gjennomføres som følge av krav til brannvarsling i bygning som har heis for at heisen skulle kunne tas i bruk. Med utgangspunkt i denne situasjonen valgte Dyrøy kommune å benytte seg av den kontraktsretten oppdragsgiver/byggherre har i forhold til utførende entreprenør og der en underveis i prosjektet kan kreve tillegg til realytelsen. Hamco Entreprenør AS ble bedt om å gi pris på adgangskontroll og brannvarslingsanlegg og ga Dyrøy kommune tilbud på disse installasjonene etter selv i forkant å ha innhentet pristilbud fra flere leverandører. Hamco valgte den leverandøren som hadde gitt laveste pris til å levere installasjonene. Det kan i denne sammenheng opplyses at det i følge bransjerelaterte leverandøroversikter ikke finnes kvalifiserte lokale (i Dyrøy) leverandører for denne anskaffelsen. F/H refererer til svar enhetsleder teknisk har gitt i kommunestyremøte 28.03.2012 på spørsmål om hvorvidt anskaffelse av adgangskontroll og brannvarsling skulle utlyses. Dessverre har det hittil ikke lykkes administrasjonen å få F/H til å referer svaret som ble gitt av enhetsleder korrekt. Enhetsleders svar var at man hadde til hensikt å utlyse anskaffelsen, men at man alternativt også ville vurdere å legge denne til realytelsen ihht kontraktsretten med utførende entreprenør. Siste alternativt ble valgt. Når F/H i sitt brev hevder å ha såpass kjennskap til markedspriser at disse anskaffelsene kunne ha vært gjennomført til et betydelig lavere beløp, så er dette feil, og en direkte misforstått oppfatning som reflekterer manglende kunnskap om tiltaket. De aktuelle installasjonene for Elvetun skole kan selvfølgelig ikke uten videre relateres til markedspriser. Pris på anskaffelsen er et resultat av detaljerte kravspesifikasjoner fra byggherren. Hamco Entreprenør AS innhentet pris fra flere installatører på denne anskaffelsen og valgte altså den underleverandøren som hadde gitt laveste pris. Dersom Dyrøy kommune skulle ha utlyst denne anskaffelsen måtte man i forkant ha utarbeidet detaljprosjektering som grunnlag for anbudskonkurranse. gjennomført konkurransen og deretter foretatt kontrahering med sideentreprenør. Det er administrasjonens klare oppfatning at de valg som her ble gjort var kostnadseffektive, og ikke minst - sett i forhold til framdriften, ansvarsforholdet, entrepriseformen og garantivilkårene i prosjektet. F/H hevder å ha grunn til å tro at ovennevnte installasjoner ble tildelt underentreprenør direkte faktisk før behandling i kommunestyret 28.03.12 og har vist foto som anses egnet til å underbygge dette. Til dette er å si at prosjektet er utført gjennom en entrepriseform som ikke tillater byggherren å foreta direkte bestillinger fra hovedentreprenørens underleverandører. Det er ikke byggherren, men hovedentreprenøren som administrerer byggearbeidet og som står ansvarlig for planlegging og framdrift. Dyrøy kommune har som byggherre vært bevisst sitt ansvarsområde, opptrådt ryddig og profesjonelt gjennom utførelsen av hele denne entreprisen. Rådmannen håper med dette svaret til kontrollutvalget at prosj efrehabiliteyng Elvetun skole er iylfredsstillende orientert. je lberg ' _ enhetsleder En e1teknisk Vedlegg: Kopi av regnskap Kopi av brev fra F/H av 06.06.2012 om innsyn i dokumenter Kopi av brev fra Dyrøy kommune til F/H av 04.09.2012 som krav på innsyn i dokumenter av
Skjermbilde: GL30 Bruker : VKO Dyrøy kommune Budsjettkontroll 2012 (m/reg.) Side: 1 10.05.2013 10:15:05 Art Art (T) Ansvar Ansvar (T) Funk Funk (T) Regnskap hittil 2012 Reg. budsj. 2012 Forbruk i % Oppr. budsj. 2012 Budsjettreg. 2012 02350 Ombygging/rehabilitering 412 Elvetun skole 222 Skolelokaler 14 759 526,99 21 056 000,00 70,10 12 000 000,00 9 056 000,00 05300 Dekn. tidl. års merforbr. 412 Elvetun skole 222 Skolelokaler 400 000,00 400 000,00 100,00 0,00 400 000,00 09100 Bruk av lån 412 Elvetun skole 222 Skolelokaler 13 499 000,00 20 186 000,00 66,87 12 000 000,00-8 186 000,00 09400 Bruk av dispostsjonsfond 412 Elvetun skole 222 Skolelokaler -1 260 700,00 1 270 000,00 99,27 0,00-1 270 000,00 09810 Udekket i årets regnskap 412 Elvetun skole 222 Skolelokaler -400 000,00 0,00 0,00 0,00 412 Elvetun skole -1/3,01 0,00 336,24 0,00 0,00 13,01 0,00 336,24 0,00 0,00 Periode= [201000,201212]
Dyro kommune radmannen 931 I Brostadbotn Brostadbotn. 06.06.12 DYRØY KOMMUNE Saksnr L2.;en. 0 7 JUN22 P 3; Krav om innsyn i innkjopssak Elvetun skole. ' Kew Ark.kaCf:P Ark.lude S Viser til kommunestyresak 18:12 i mote den 28.03.12 om tilleggsbevilgninu til fullforing av rehabilitering av Elvetun skole. Kommunestyret bevilet tilsammen kr 1.270.000. Herav utujorde kr 1.060.000 følgende kjøp som har sammenheng med hverandre: Ahangskontroll kr 250.000 Forb.dører for elektriske lås 250.000 Brannvarslingsanleug 350.000 Innbruddssikring 200.000 Opplæring - 10.000 kr 1.060.000 ekskl. mva. Vi krever med dette innsyn i dokumenter som lå til grunn for innhenting av pris på tilleggsarbeidet. dvs, teg.nine.er og masseberegninzer, enhetspriser fra entreprenor. hvor mange tilbud som var innhentet m.v. Vi ønsker også å se kontraktene kommunen har inrwått på disse arbeidene. Dyrøy Høyre Felleslista tbr Dyrøy v/per Jensen v/knut Arne Johansen 1
Dyrøy kommune ben kerende kommune «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref : Vår ref.: Saksbehandler: Klasserinz: Dato: «REF» 2011/94 Geir Fjellberg. tlf.: 77 1892 36 614 04.09.2012 Svar på krav om innsyn i innkjøpssak Elvetun skole Det vises til brev fra Dyrøy høyre v/p. Jensen og Felleslista for Dyrøy v/k.a. Johansen hvor det kreves innsyn i innkjøpssak Elvetun skole, nærmere angitt innsyn i dokumenter som lå til grunn for innhenting av pris på tilleggsarbeidet, dvs, tegninger masseberegning, enhetspriser fra entreprenør, hvor mange tilbud som var innhentet mv. Videre ønsker representantene å se kontraktene kommunen har inngått på disse arbeidene. Dyrøy kommune har inngått 1kontrakt med Hamco Entreprenør AS for gjennomførine av rehabiliteringsarbeid/tilbygg ved Elvetun skole. Tiltaket er gjennomført som entrepriseform «byggherrestyrt generalentreprise». Videre har kommunen inngått 1kontrakt med Otis AS for installasjon av heis i skolen. Leveranser/tilleggsarbeider, utover hva som er prosjektert oe framgår av anbudsgrunnlagene, er bestilt levert fra Hamco Entreprenør AS i tillege til realytelsen. Bestillingene er gjennomført ihht til/og innenfor rammene av gjeldende kontraktbestemmelser.. Tiltakshaver kan ihht disse bestemmelsen bl.a. kreve tilleggsytelser i entreprisen til en verdi på inntil 15% av kontraktsummen. Den muligheten kontrakten, Norsk Standard og anskaffelsesregelverket gir til å bestille tilleggsytelser fra leverandøren man har inngått kontrakt med, er basert på at dette er den mest kostnadseffektive måten å gjennomføre endringer på underveis i et utbyggingsprosjekt. Etter at kontrakt er inngått gjelder kontraktsretten foran retnineslinjene i anskaffelsesregelverket. Hamco Entreprenør AS har innhentet pris fra underleverandører på tillegesarbeider som deretter er tilbudt Dyrøy kommune i forkant av vår bestilling. Det er ikke vanlig forretningsskikk, bl.a. av konkurransehensyn, å be generalentreprenøren publisere sine underlagskalkyler. Det foreligger altså 2 kontrakter vedr. rehabiliteringen av Elvetun skole. Kontrakt med Hamco Entreprenør AS og kontrakt med Otis AS. Begge disse kontraktene med tilhørende kontraktdokumenter og underlag er tilgjengelig og kan legges fram for gjennomsyn ved henvendelse til enhet teknisk. Med hilsen Geir Fjellberg enhetsleder teknisk Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyreytunet 1 Dynaytunet 1 77 1892 00 4796 07 00003 9311 Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak(ddyroy.kommune.no www.dyroy.kommune.no 77 1892 10 864 994 032
Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 026 Saksmappe: 2012/300 Saksbehandler: Kjell Jostein Lillegård Dato: 17.01.2014 Saksframlegg Midt-Tromstinget og enhetens funksjon i samarbeidsstrukturen Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 8/14 30.01.2014 Kommunestyret 4/14 17.02.2014 Vedlegg 1 RR2013-50-MTT-funksjon i samarbeidet i Midt-Troms regionråd Saksopplysninger Med bakgrunn i regionrådets vedtak i møte 28.10.13, sak 50/13 punkt 2, legges det fram sak til diskusjon i formannskapet. Vedtakets punkt to lød som følger: Midt-Troms regionråd ber deltakerkommunene om å diskutere Midt-Tromstingets plass i den regionale samarbeidsstrukturen. Målet er å ta saka opp på breit grunnlag i Midt- Tromstingets vårsamling. Administrasjonens vurdering Saken legges fram til formannskapets diskusjon uten forslag til vedtak. Rådmannens forslag til vedtak: Ordførers innstilling: Randi Lillegård ordfører Ørjan Higraff rådmann
MØTEBOK Forvaltningsorgan Saksnr. Dato Regionrådet 50/13 28.10.13 MIDT-TROMSTINGET FUNKSJON I SAMARBEIDSSTRUKTUREN I MIDT-TROMS REGIONRÅD Vedlegg: Utdrag av vedtektene for Midt-Troms regionråd Oversikt over saker og statistikk over deltakelse Midt-Tromstinget 2008-2013 Daglig leder ønsker å sette Midt-Tromstinget og enhetens funksjon i samarbeidsstrukturen Midt-Troms regionråd på dagsorden. Dette er en diskusjon som både regionrådet og Midt-Tromstinget må gi seg tid til å gå inn i. Saka ble drøfta i regionrådets møte 28.10.13, og det ble gjort følgende vedtak: 1. Midt-Tromstingets møte 11.11.2013 utgår. 2. Midt-Troms regionråd ber deltakerkommunene om å diskutere Midt-Tromstingets plass i den regionale samarbeidsstrukturen. Målet er å ta saka opp på breit grunnlag i Midt- Tromstingets vårsamling. 1
VEDLEGG: UTDRAG AV VEDTEKTENE FOR MIDT-TROMS REGIONRÅD 2 ORGANISERING 2.1 Midt-Tromstinget Midt-Tromstinget består av følgende antall representanter valgt blant formannskapets medlemmer i de enkelte kommunene: Lenvik 6, Målselv 5, Bardu 4, Sørreisa 4, Tranøy 3, Dyrøy 3, Torsken 3 og Berg 3. Dersom antallet medlemmer i Midt-Tromstinget endres, endres sammensetningen av tinget og øvrige organer tilsvarende bestemmelsene overfor. Ordfører og varaordfører skal være blant den enkelte kommunes representanter. Midt-Tromstinget er høyeste myndighet for alle samarbeidstiltak som er eller blir etablert i fellesskapet og utøver myndighet i samsvar med reglementet. --- 2.8 Utmelding og oppløsning Den enkelte kommune kan i alle fall med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i det interkommunale samarbeid og kreve seg utløst av det. Vedtak om oppløsning/omorganisering av fellesskapet gjøres med 2/3 flertall av et fulltallig Midt-Tromsting, og godkjennes av kommunene. Ved oppløsning hefter kommunene for de økonomiske forpliktelser fellesskapet har påtatt seg i samme forhold som etter pkt 2.6 foranstående. For uttreden i enkelttiltak kan det fastsettes nærmere bestemmelser om dette i reglementet for den enkelte virksomhet. --- 2.9 Endring av vedtektene Midt-Tromstinget kan vedta vedtektsendringer etter forslag fra de enkelte deltakerkommunene eller fra regionrådet. 3 MIDT-TROMSTINGETS VIRKSOMHET 3.1 Konstituering Midt-Tromstinget konstituerer seg selv og velger ordfører og varaordfører. Valget følger kommunestyrevalgperioden. Medlemmer av regionrådet kan ikke velges som Midt- Tromstingets ordfører og varaordfører. 3.2 Forretningsorden Ordføreren i Midt-Tromstinget innkaller til møte i samsvar med vedtatte møteplan eller når denne finner det nødvendig, samt når en av deltakerkommunene ber om dette. Det skal normalt holdes minst 2 møter i året. Saksliste og saksforberedelser til varslet møte skal sendes ut med minst 8 dagers varsel. I spesielle tilfeller kan møte innkalles på annen måte, men vedtak vil da ikke være gyldig dersom en av kommunene protesterer på innkallingen. Det kan heller ikke fattes vedtak i saker som ikke står på sakslisten dersom et flertall av en kommunes medlemmer i Midt-Tromstinget går mot det. Dersom samtlige representanter fra 2
en av deltakerkommunene stemmer imot, er vedtaket ikke gyldig før det foreligger godkjenning av kommunestyret i vedkommende kommune. Midt-Tromstinget gjør sine vedtak i møte ledet av ordfører, eller varaordfører dersom ordfører har forfall. Dersom ingen av disse møter, velges setteleder for møtet. Midt-Tromstinget er beslutningsdyktig når minst ½ av representantene er til stede og alle kommuner er representert. For gyldig vedtak gjelder kommunelovens bestemmelser. Dersom Midt-Tromstinget ikke er beslutningsdyktig, innkalles til nytt møte med 8 dagers varsel. Vedtak kan i dette møtet gjøres uavhengig av antall møtende representanter. Administrasjonssjefene har møte- og talerett. 3.3 Midt-Tromstingets ansvarsområder Midt-Tromstinget skal: Godkjenne handlingsplan for den samlede virksomhet og på grunnlag av denne arbeide for en utvikling i deltakerkommunenes område i samsvar med formålet. Planen skal ajourføres av deltakerkommunene for hver valgperiode Arbeide for å ivareta utviklingsarbeid i kommunene og utvikling av næringsliv og offentlig service i området Utvikle og ivareta eksisterende og nye samarbeidstiltak Fremme områdets interesser i fylkes- og rikssammenheng Arbeide for å fremme den sosiale og kulturelle utviklingen i området Fremme god markedsføring av området for å stimulere til næringsetablering og bosetting Ta opp saker av felles interesse for kommunene i området og være støttespiller for saker som har betydning for den enkelte kommune 3
4
5
6