Ensileringsbrosjyra Fagsamling NLR og TINE 11.-12.november 2013 Ingunn Schei Topp Team Fôring Åse Flittie Anderssen, Line Bergersen, Eirin Sannes, Anitra Lindås Sverre Heggset Norsk Landbruksrådgiving
FAS NorFor sin database over fôranalyser Alle prøver frå Eurofins blir automatisk overført til FAS dersom det ikkje er avkryssa at den ikkje skal dit Antal prøver 2012/13: 7872 Prøver frå FKRA dersom det er avkryssa «til FAS» Antal prøver 2012/13: 980 Mange års erfaring med fôranalyser (Grovfôrlaboratoriet på Hellerud) Mange års praktisk erfaring med ensilering av grovfôr kva som fungerer og kva som ikkje fungerer som fôr til mjølkekyr og ungdyr
Innleiing Surfor utgjer om lag 45 % av energiinntaket til mjølkekyr. Høgt grovfôropptak er ein forutsetning for høg avdrått. Opptaket er avhengig av: - næringsverdien i det hausta graset Viktig: - med lite tap av næringsstoff i konservering av graset - at gjæringa og hygienisk kvalitet er så bra at dyra har god appetitt på fôret - effekt på vommiljø, fôropptak og effektivitet - effekt på mjølkekvalitet: feitt, protein, frie feittsyrer, sporar Produsere godt grovfôr er dyrt, enda dyrere når kvaliteten blir dårlig!
Ensileringsprosessen Få i gang de riktige biokjemiske prosessene. Mjølkesyrebakterier fra graset skal omdanne enkle sukkerarter til mjølkesyre gjennom lufttett (anerob) gjæring 1. Respirasjonsfase/aerob fase 2. Fermenteringsfase 3. Lagringsperiode 4. Åpning av silo/utfôring Naturlig prosess som kan trenge litt styring.? Når mengda mjølkesyre er høg nok vil nesten all mikrobiell akitivitet stoppe som følgje av låg ph fôret vil vere lagringsdyktig i lang tid
ph Øvre kritiske ph ved ulikt tørrstoff-nivå for å unngå smørsyregjæring i surfôr 5,5 5 4,5 4 3,5 3 15 20 25 30 35 40 45 50 Tørrstoff, %
g/kg TS eller g/kg N Innhold av gjæringsprodukter ved økende tørrstoff i surfôr 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 Sukker Totale syrer NH3N 0,0 15-20 20-25 25-30 30-35 35-40 40-45 Tørrstoff, %
Krav til gjæringskvalitet For å oppnå høyt fôropptak og liten risiko for smaksfeil i mjølk NH 3 -N, g/ kg total-n Totale syrer g/kg TS Mjølkesyre g/kgts Smørsyre g/kg TS Etanol, g/kg TS ph Under 50 Under 80 50-60 Under 4 Under 12 Sjå figur
Gjæringskvalitet og fôropptak Fôrbehov til ei eldre ku som mjølker 9000 kg EKM og veier 600 kg. Surfôr av middels kvalitet. Beregnet i TINE Optifor. Surfôrtype g totale syrer /kg TS g NH 3 -N av total-n g sukker/ kg TS Kg TS surfôr Kg kraftfôr Sterkt gjæra 120 90 30 3652 2719 Moderat gjæra 60 45 60 4157 2320 Ulik fortørkingsgrad Moderat gjæra: 505 kg meir surfôr-ts og 400 kg mindre kraftfôr per laktasjon
Gjæringskvalitet og fettprosent Eddiksyre og smørsyre fra vomma viktig i fettsyntesen NDF fra grovfôret vil sikre et godt vommiljø og høg produksjon av eddiksyre i vomma Sukker økt smørsyregjæring i vomma vil gi høyere fettinnhold i mjølka Økning i fra 50 til 100 g/kg tørrstoff Økt fettinnholdet med 0,15 %-enheter.
Tørrstoff i graset Tørrstoff er en nøkkelfaktor! Dersom været tillater det: Det vil ALLTID lønne seg med fortørking Grasmassen blir lagringsstabil ved høgere ph Mindre forbruk av sukker og protein i gjæringsprosessen Bedre fôrverdi og smakelighet! På den andre sida. PAKKING Lettere å pakke våt masse enn tørrere masse Pakking kveler graset for å unngå ånding og varmgang Større lufttilgang gir gode forhold for mugg og gjærsopp Dårlig pakking gir lettere feilgjæring fordi ph senkingen ikke blir tilfredsstillende Ustabil masse som fort går varm etter åpning
Hvor mye vann transporteres? Forutsetninger: 400 kilo tørrstoff pr dekar Graset på rot har 20 % tørrstoff Fersk grasmasse pr. dekar er da 2000 kg TS % 20 25 30 35 40 45 50 Kg TS grasmasse 400 400 400 400 400 400 400 Kg vann 1600 1200 930 740 600 490 400 Halvering 33,5% TS!
Vannløselige karbohydrat, WSC (% av TS) Aerob stabilitet (timer) Aerob stabilitet Effekt av fortørking på ikke fermentert restsukker og påfølgende aerob stabilitet av beite surfôr (?) Aerob stabilitet Aerob stabilitet er antal timer det tar å nå 1 o C over omgivelseslufta WSC Kilde: Kaiser 2004 etter Wyss (1999)
Når skal en slå? Været er avgjørende!! Sola har stor betydning for sukkerinnholdet Lavest om morgenen, akkumulerer utover dagen når sola står på Men: MÅLET MÅ VÆRE Å SLÅ FOR Å OPPNÅ EN BESTEMT TØRRSTOFF! Fortørking bør være: Rask, helst bare noen timer Bør unngå for lang tørketid (max 2-3 dager) Graset tørker mest i starten (åpne spalteåpninger) Størst fordamping om formiddagen (ved sol) Vent til dugget i graset er borte Fuktigheten i jorda har betydning for tørkehastigheten Kortere dager, færre soltimer og høyere luftfuktighet utover sommer forsinker tørkeprosessen
TS, % Kor lang tid tar det å tørke graset? 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 1.slått Uten stengelknekker Med Stengelknekker 9 10 11 12 13 14 15 16 17 19 9 11 13 15 Klokkeslett dag 1 og 2 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 3.slått Uten stengelknekker Med stengelknekker 9 10 11 12 13 14 15 16 17 19 9 11 13 15 Klokkeslett dag 1 og dag2 6 timar: 30% TS 10 timar: 25% TS
Bruk av ensileringsmidler Fire hovedkategorier ut fra virkemåte: 1. Syrebaserte ensileringsmidler 2. Andre kjemiske ensileringsmidler 3. Biologiske ensileringsmidler 4. Midler som øker aerob stabilitet
Vi anbefaler Tårn-/plansilo Fortørking: Max 30-35% TS-nivå <25 25-30 >30 Uten ens.middel Syre Syre pluss* Biologiske O O Δ O O Δ O O Δ ** * Ekstra viktig med tilstrekkelig dosering ** Bruk primært midler som er tilsatt mugg og gjærhemmende midler (Fireguard) O Egnet mot smørsyresporer Δ Egnet mot mugg og gjærsopp Egnet mot etanol
Vi anbefaler.. Rundballer Fortørking: Max 35% Tørrstoffnivå Uten ensilerings middel Syre Syre pluss* Kofa Biologiske <25 O O Δ O Δ 25-30 O O Δ O Δ 30-35 O O Δ O Δ 35-40 O O Δ O Δ ** >40 O O Δ O Δ ** * Ekstra viktig med tilstrekkelig dosering ** Bruk primært midler som er tilsatt mugg og gjærhemmende midler (Fireguard) O Egnet mot smørsyresporer Δ Egnet mot mugg og gjærsopp Egnet mot etanol
Vilkår for ikkje å bruke ensileringsmidler i rundballer: Ved sterk fortørking og bruk av 8 lag plast i stedet for 6 lag plast Gode ensileringsforhold og fôret skal brukes i ekstensive produksjoner f.eks til sinkyr, drektige kviger og kastrater Graset er gammelt, næringsfattig og relativt tørt Knapphet på grovfôr og maks grovfôr ikke er viktig Ensileringsmidler er viktigst på gårder med rikelig arealgrunnlag - høgt grovfôropptak betyr mye