Andre lønnsomhetsmetoder Alternative metoder Pay back - metoden Diskontert pay back Avkastning på investert kapital (ARR) Kapitalrasjonering Hvordan velge ut investeringsprosjekter når det er begrenset tilgang på kapital?
Andre lønnsomhetskalkyler Nåverdimetoden og internrentemetoden blir i praksis ofte supplert med enklere metoder Pay back - metoden Diskontert pay back Avkastning på investert kapital (ARR)
Payback metoden Payback perioden er tiden det tar før investeringsutgiften er tilbakebetalt Ofte forutsettes at innbetalingsoverskuddene mottas i slutten av en periode, og tilbakebetalingstiden må uttrykkes i hele år, men dette gjennomføres ikke i pensumboka
Eksempel: Prosjekt A og B År Prosjekt A Prosjekt B 0-260 000-300 000 1 60 000 75 000 2 100 000 75 000 3 100 000 75 000 4 60 000 75 000 5 60 000 160 000
Tilbakebetalt kapital - A 150 000 100 000 50 000 0-50 000-100 000-150 000-200 000-250 000-300 000 0 1 2 3 4 5
Tilbakebetalt kapital - B 200 000 150 000 100 000 50 000 0-50 000-100 000-150 000-200 000-250 000-300 000 0 1 2 3 4 5
Konklusjon - Prosjekt A og B Prosjekt A er tilbakebetalt på 3 år, og prosjekt B på 4 år Hvis maksimal tilbakebetalingstid er 3 år, er kun prosjekt A lønnsomt Hvilket prosjekt bidrar mest til å øke aksjonærenes formue? Hva hvis prosjektene er gjensidig utelukkende?
Nåverdi - prosjekt A og B 60 000 100 000 100 000 60 000 60 000 NPVA = 260 000 + + + + + 2 3 4 5 1,1 1,1 1,1 1,1 1,1 = 30 558 75 000 75 000 75 000 75 000 160 000 NPVB = 300 000 + + + + + 2 3 4 5 1,1 1,1 1,1 1,1 1,1 = 37 087 Prosjekt B er mest lønnsomt, og bør gjennomføres
Diskontert payback Diskontert payback periode er tiden det tar før diskonterte kontantstrømmer har tilbakebetalt investeringsutgiften Tar hensyn til problemet at regulær payback ignorerer pengenes tidsverdi
Payback metoden Fordeler enkel å beregne enkel å forstå et grovt mål på likviditet Ulemper ignorerer pengenes tidsverdi (TVM) ignorerer kontantstrømmer etter tilbakebetalingsperioden ingen objektive kriterier maksimerer ikke aksjonærformue
ARR-metoden Bruker data fra resultatregnskapet for å beregne avkastning på investert kapital Kan sammenlignes med begrepet totalrentabilitet fra regnskapsanalysen Lite taler for å bruke metoden i praksis
Eksempel: ARR År 1 2 3 Resultat før avskrivninger 800 000 800 000 800 000 Avskrivninger 500 000 500 000 500 000 Resultat etter avskrivninger 300 000 300 000 300 000 Bøkført verdi anleggsmiddel Årets begynnelse 1 500 000 1 000 000 500 000 Årets slutt 1 000 000 500 000 0 ARR 1 (gjennomsnitt resultat) 20,00 % ARR 2 (gjennomsnitt kapital) 40,00 % ARR 3 (IB kapital) 20,00 % 30,00 % 60,00 %
Hvilken metode er best? Metode: NPV IRR PB ARR Maksimerer aksjonærenes formue Ja Ja, delvis Nei Nei Tar hensyn til pengenes tidsverdi Ja Ja Nei Nei Tar hensyn til all relevant informasjon Ja Ja Nei Ja, delvis Tar hensyn til risiko Ja Ja Ja, delvis Ja, delvis Enkel å bruke, entydige signaler Ja Ja, oftest Ja Ja
Hva brukes i praksis? År 1975 1980 1986 1992 Payback-metoden (PB) 73 % 81 % 92 % 94 % ARR-metoden (gjennomsnitt) 51 % 49 % 56 % 50 % Internrentemetoden (IRR) 44 % 57 % 75 % 81 % Nåverdimetoden (NPV) 32 % 39 % 68 % 74 %
Kapitalrasjonering Det er ikke alltid kapital tilgjengelig for å gjennomføre prosjekter: Selvpålagt: Man ønsker ikke å hente inn mer kapital, for eksempel på grunn av kontrollhensyn Markedet deler ikke bedriftens syn på lønnsomhet, og vil ikke finansiere prosjektet
Kapitalrasjonering, forts Spørsmål ved kapitalrasjonering: Gjelder begrensningen bare en, eller flere perioder Kan prosjektene deles? NPV-metoden gir ikke uten videre korrekte signaler, fordi avkastningskravet ikke fanger opp alternativkost i form av tapt avkastning på ikke gjennomførte prosjekter
Eksempel - kapitalrasjonering Investeringsbudsjett = 3 000 000 Prosjekt Investeringsutgift Nåverdi A 1 000 000 450 000 B 2 000 000 430 000 C 750 000 380 000 D 1 500 000 210 000 E 500 000 300 000 Vi må rangere prosjektene etter deres nåverdiindeks NVI = Nåverdi/Investeringsutgift, viser oppnådd nåverdi pr. investert krone
Nåverdiindeks, delbare prosjekt Prosjekt Nåverdiindeks A 450 000/1 000 000 0,450 B 430 000/2 000 000 0,215 C 380 000/750 000 0,507 D 210 000/1 500 000 0,140 E 300 000/500 000 0,600 Rangering E, C, A, B og D Vi velger E, C og A, som gir investering på 2 250 000 og nåverdi på 1 130 000. Overskytende 750 000 brukes på 37,5 % av B, som øker NPV med 161 250
Flerperiodes kapitalrasjonering Prosjekt/År 0 1 2 3 Nåverdi Prosjekt A -80 000-25 000 70 000 80 000 3 792 Prosjekt B -95 000 60 000 79 000 14 704 Prosjekt C -70 000 10 000 52 000 40 000 4 316 Prosjekt D -60 000 45 000 45 000 11 441 Hvilke prosjekter bør gjennomføres, hvis det ikke er anledning til å investere for mer enn 125 i år 1 og 2?
Løsning - flerperiodes kapital-rasjonering
Litteraturliste Bredesen, I.: Investering og finansiering. Oslo: Gyldendal akademisk, 2001, Kap 6 Øyvind Bøhren & Per Ivar Gjærum: Prosjektanalyse, 1999, Skarvet Forlag Brealey, Myers and Marcus: Fundamentals of Corporate Finance, McGraw-Hill, 2004. 4.edition. (BMM)
Oppgaver nå Oppgave 1,2,3 KAP 6 (IB)