Veien fram går først tilbake framveksten av det kommunale arkivlandskapet Sitater og referanser Bjørn Bering 14.09.2016 1
Strategic Direction «Archival institutions around the world will be stronger and public understanding of their importance will be increased (International counsil on archives, ICA: Strategic Direction 2008 2018) 2
UNESCO, Action Plan Elaborate policies for the preservation and development of archives, museums, libraries and other information generated and/or collected by governmental and non-governmental institutions, when possible by digitalization, and establish mechanisms to facilitate access to that content, including the promotion of these institutions as centers for information, education and lifelong learning. UNESCO 1998: Action Plan on Cultural Policies for Development, objective 4, punkt 7. 3
«ABM-meldinga» 2000 «Samla representerer desse tre institusjonstypane ein sentral og uunnverleg del av den informasjons-, dokumentasjons- og kunnskapsfaglege infrastrukturen som eit samfunn må ha etablert for at einskildindivid og grupper skal kunna delta aktivt i eit demokratisk system, og for at dei skal kunna ivareta dei rettslege og velferdsmessige interessene sine.» St.Meld 22 (1999-2000), 3.1. Innleiing. 4
«Statens oppgaver og ansvar for utvikling av folkebibliotekene» 5
Institusjonene i statistikken 2015 - Arkiv i Nordland 1984 - Fylkesarkivet i Hordaland 1991 - Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane 1983 - Byarkivet i Oslo 1992 (1914) - Bergen Byarkiv 1979 - Stavanger Byarkiv 1973 - Trondheim byarkiv (1945) - Drammen byarkiv 2007 - Tromsø byarkiv og bibliotek 2007 - Folloarkivet - IKA Finnmark 1997 - IKA Hordaland 1987 - IKA Kongsberg 1992 - IKA Møre og Romsdal 2000 - IKA Opplandene 1995 - IKA Rogaland 1976 - IKA Troms 1992 - IKA Trøndelag 1987 - IKA Vest-Agder 1990 - IKA Øst 2010 - Østfold IKS 2002 - Aust-Agder museum og arkiv (1958) - Vestfoldarkivet (1997) 6
faglig foresatt «Kommunearkivaren...er faglig foresatt i arkivspørsmål for kommunens samlede arkivvirksomhet og skal ved stedlige inspeksjoner forvisse seg om at arkivenes drives tidsmessig og rasjonelt etter fastsatte retningslinjer». Stillingsinstruks for kommunearkivaren, punkt 2.5, formannskapet 1972, erstattet Kommunearkivarens instruks fra 1923. 7
«Byarkivets oppgaver og virkeområde» «Bergen Byarkivs oppgave er tredelt: - som kommunal arkivmyndighet skal det utvikle og kontrollere kommunens arkivfunksjoner, - som kommunens sentrale fjernarkiv skal det oppbevare, sikre og betjene de avleverte arkivsakene og fremme utnyttingen av disse til kildemateriale for forvaltning og forskning, - som lokalhistorisk arkiv for Bergen skal det motta og samle inn privatarkiver som er viktige for byen, og fremme kjennskapet til byens historie.» Bergen kommune, Administrasjonsutvalget 1986, forelagt bystyret 01.06.1987. 8
Drivkrefter og motivasjoner 1. Nye utfordringer i dokumentasjonsforvaltningen i kommunene, «eksplosjon» i dokumentproduksjonen og innføring av «elektronisk» journalføring og bruk av databasesystemer 2. Arkivverket som pådriver for kommunal arkivorganisering 3. Økt engasjement for å sikre og formidle privatarkiv, og for å se disse i sammenheng med offentlige arkiv («helhetlig samfunnsdokumentasjon») 4. Visjonen om lokalhistoriske arkiv, om aktive og synlige arkivinstitusjoner regionalt og i lokalsamfunnet. 5. Arkiv som ledd i fylkeskommunal kulturpolitikk og regionalt planarbeid på kulturfeltet. 9
«starten på framveksten» «Etableringa av IKA-Rogaland er ein milepæl i arkivhistoria, då den i tillegg til å vere landets første interkommunale arkiv også markerer starten på framveksten av det kommunale arkivmiljøet» Fidjestøl, Arnt Ola: Etableringa av eit interkommunalt arkiv på Nord- Vestlandet. Artikkel i Festskrift for Egil Nysæter (ABM-media 2009) 10
Utfordringer og veivalg i institusjonsutviklingen 1. De kommunale arkivinstitusjonenes rolle og oppgaver i modernisering av dokumentasjonsforvaltningen («Records management»)? 2. Kompetanse, infrastruktur, standarder og nasjonale fellesløsninger for å bevare og tilgjengeliggjøre digitalt skapte arkiv? 3. Hva innebærer målet om «helhetlig samfunnsdokumentasjon» for institusjonsutviklingen i fylkeskommuner og kommuner? 4. På hvilke måter og hvordan skal kommunale arkivinstitusjoner utvikle seg som synlige og tilgjengelige møteplasser og aktive formidlere av kilder, dokumentasjon og kultur? 11
uforminsket styrke «Arbeidet med å etablere gode (inter)kommunale arkivordninger har fortsatt med uforminsket styrke i meldingsåret. På Vestlandet arbeides det nå målbevisst med arkivspørsmålet i 50 av de 60 kommunene, og i Trøndelagsfylkene er 25 av kommunene med. I likhet med Interkommunalt arkiv i Rogaland har også de nyetablerte kommunearkivordningene klart å finne velkvalifiserte og motiverte folk ved ansettelse i de nyopprettede stillingene. Riksarkivaren venter seg meget av den innsatsen som nå skjer på kommunenivå, og som er en forutsetning for at Riksarkivaren skal kunne anbefale at lokalsamfunnets arkiver blir tatt vare på i lokalsamfunnet selv». Arkivverket, årsmelding 1987 12
NOU 1987: 35 - «å gi de interkommunale arkivene magasinkapasitet til bevaring av de historiske arkivene og kapasitet til å gjøre disse tilgjengelige. En annen løsning er å bygge ut de fylkeskommunale arkivene til også å omfatte historiske arkiv fra kommunene.» - «Spørsmålet bør kunne tas opp i tilknytning til de enkelte fylkesplanene som blant annet skal samordne statens, fylkeskommunens og hovedtrekkene i kommunenes kulturvirksomhet». - «i enkelte kommuner kan finnes løsninger ved samordning og utbygging av lokale kulturinstitusjoner, så som bibliotek og museum». Arkivlovutvalget, NOU 1987: 35, Samtidens arkiver fremtidens kildegrunnlag, punkt 7.2. 13
Hordaland fylkeskommune PREMISS: KULTUR REGIONAL KULTURPLAN FOR HORDALAND 2015-2025: - museum og kulturminnevern, arkiv kunstproduksjon og kulturformidling, bibliotek fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 14
Planansvar og forvaltning «I samsvar med Plan- og bygningslova omfattar planen heile kultur- og idrettsfeltet i Hordaland, også verksemd som ligg utanfor fylkeskommunen sitt ansvarsområde. Planen skal vere eit samordnande styringsdokument for alle tre forvaltingsnivåa og peike ut retninga for ein offensiv kultur- og idrettspolitikk i Hordaland fylke.» (innledning, kulturplan). Og derfor: «Hordaland fylkeskommune har gjennom vedteken politikk og forvalting ei samordna forvalting på felta kulturminnevern, museum og arkiv, bibliotek, idrett og friluftsliv ( )» 15
IKA som «depot» «De første ti årene drev IKA Rogaland hovedsakelig med ordning av eldre og avsluttet arkivmateriale til medlemskommunene. Etterhvert begynte også IKA Rogaland med konsulentbistand og kursvirksomhet. På 1990-tallet begynte også IKA Rogaland å gi rådgiving innenfor bruk av IT i arkivdanningen og var med på å utvikle KOARK, som er et arkivsystem. I 1992 vedtok Odelstinget Lov om arkiv og i 1999 forelå forskriftene til denne loven. Denne loven hadde stor betydning for videreutviklingen av IKA Rogaland og åpnet også opp for at det også skulle være et depot. I 2002 ble dermed IKA Rogaland depot og mottok i august samme året første avlevering av arkivsaker.» Wikipedia.no: artikkel om IKA-Rogaland 16
«Departementet oppmoda til» «Departementet oppmoda til skiping av interkommunale arkivordningar i dei fylka der slike enno ikkje fanst, og til at kommunar i andre fylke som enno ikkje hadde gått med i den eksisterande ordninga, melde seg inn dersom dei ikkje hadde handfaste planar om å løysa arkivoppgåvene sine på annan måte. Vidare vart kommunane oppmoda til å byggja opp dei interkommunale arkivordningane til depotinstitusjonar.» St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014, punkt 11.4.1 17
Riksarkivarens langsiktige strategi «Det er framleis Riksarkivaren sin langsiktige strategi å dekke heile landet med slike ordningar. Vi vil også stimulere til at desse utviklar seg til gode depotinstitusjonar for medlemskommunane der tilhøva ligg til rette for det.» Arkivverket, Årsmelding 2004 18
«..eit fragmentert arkivlandskap» «Statleg arkivpolitikk er etter mitt syn hovudårsaka til at vi i dag har eit fragmentert arkivlandskap, med til dels store regionale forskjellar og utan nokon felles heilskapleg strategi for å bevare og gjere tilgjengeleg samfunnets arkiv som integrerte delar av eit felles samfunnsminne.» (Gudmund Valderhaug, foredrag på KAI-konferansen på Kongsberg i 2007) 19
På noko lengre sikt «På noko lengre sikt fram mot 2014 bør ein kunna sjå føre seg eit arkivlandskap som er bygd opp rundt eit nettverk av sterke regionale arkivinstitusjonar med ansvar for bevaring og formidling av arkiv frå både kommunal og privat sektor. Det vil òg vera interessant å vurdera i kva grad eit slikt nettverk kan sjåast i samanheng med dei regionale statsarkiva, som i dag er ein organisatorisk del av det statlege Arkivverket». St.meld. nr. 48 (2002-2003), punkt 11.4.3.5 20
Arkivverket skal «Arkivverket skal bidra til heilskapleg samfunnsdokumentasjon. Dette har som føresetnad at tiltak vert sett inn både overfor private og kommunale arkiv. Etaten må stimulera til bevaring av privatarkiv, styrkja arkivsituasjonen i kommunal- og fylkeskommunal forvaltning og støtta etablering av arkivsentra og interkommunale arkivordningar.» Arkivverket, Årsmelding 2008 21
Arkivverket skal «følge opp» og «medvirke» «Oppfølging av ev. kommuner som verken har eller er tilknyttet en Depotordning» ( ) Arkivverket skal medvirke til etablering av arkivsentra og interkommunale arkivordninger» Kulturdepartementets tildelingsbrev til Arkivverket for 2013 22
Arkivsentra og interkommunale arkivordninger «Arkivverket skal medvirke til etablering av arkivsentra og interkommunale ordninger. Fem av statsarkivene var i 2013 samlokalisert med interkommunale arkivordninger: - Statsarkivet i Tromsø med IKA Troms - Statsarkivet i Trondheim med IKA Trøndelag - Statsarkivet i Stavanger med IKA Rogaland - Statsarkivet i Kristiansand med IKA Vest-Agder - Statsarkivet i Hamar med IKA Øst» Arkivverket, Årsmelding 2013 23