Møteinnkalling Utvalg: Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur Møtested: Dato: 6.. Tidspunkt: 3:3 Formannskapssalen, Rådhuset Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 7 57 4 6 eller Eldbjorg.hogstad@kristiansund.kommune.no Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Line Hatmosø Hoem leder Eldbjørg Hogstad bysekretær ORIENTERINGER -fra Basisteamet -fra resultatet av nasjonale prøver Side
Saksliste Utvalgs- Innhold Unntatt Arkiv- saksnr offentlighet saksnr PS /5 Godkjenning av protokoll fra møte 7.9. /74 PS /6 Kommunedelplan - Kunst og kultur - - - behandling etter høring 9/48 PS /7 Statlig sikra friluftsområder - forvaltningsplaner /44 PS /8 Opplevelseskortet i Kristiansund /964 PS /9 Forslag nytt gate- veinavn på Frei /337 PS /3 PS /3 Kulturmidler. Svar på spørsmål ved fordeling Rapport fra prosjektgruppen for barnehageutvikling i Kristiansund kommune pr desember /8 /6 Side
Arkiv: 33 Arkivsaksnr: /74-7 Saksbehandler: Eldbjørg Hogstad Dato:.. Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur /5 6.. Godkjenning av protokoll fra møte 7.9. Vedlegg: Protokoll fra møte 7.9. Saken legges frem for hovedutvalg skole, barnehage og kultur med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Protokoll fra møte 7.9. godkjennes. Saksopplysninger Protokollen følger som vedlegg. Rådmannens vurdering Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen Just Ingebrigtsen rådmann Eldbjørg Hogstad bysekretær Side3
Møteprotokoll Utvalg: Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 7.9. Tidspunkt: 3:3 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Line Hatmosø Hoem Leder AP Line Karlsvik Nestleder SV Bjarne Storfold Elde Medlem AP Hivzija Kazinic Medlem AP Martin Andreas Unger Medlem AP Gunnar Owe Gundersen Medlem H Laila Annika Indergaard Medlem KRF Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Hedda Evjen Nielsen Medlem AP Anette Thomsen Medlem FRP Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Margrete Slettan Hedda Evjen Nielsen AP Robert Nordvik Anette Thomsen FRP Merknader Ingen merknader til innkalling og saksliste. Line Karlsvik meldte et spørsmål etter dagsorden. Orientering Bjarne S. Elde hadde meldt inn spørsmål vedr. NY giv og muligheten for å ta fag på videregående skole nivå på ungdomstrinnet. Henry Johansen orienterte om ordningene. Kommunalsjef Christine Reitan orienterte om fremdriften for utbedringsplanene ved Nordlandet ungdomsskole Side4
Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Christine Reitan kommunalsjef Eigunn Stav Sætre kultur- og næringssjef Henry Johansen prosjektleder skole (bare orientering) Odd Arild Ottarsen spesialkonsulent for barnehager Larsen Eldbjørg Hogstad bysekretær Saksliste Innhold Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr PS / Godkjenning av protokoll fra møte 3.5. /74 PS / PS /3 PS /4 Rapport fra prosjektgruppen for barnehageutvikling i Kristiansund kommune Utvidelse av åpningstider i barnehage og skolefritidsordning Frivilligmelding behandling i Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur - 7.9. /6 8/495 /8 PS / Godkjenning av protokoll fra møte 3.5. /74 Behandling i Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur - 7.9. I samsvar med rådmannens innstilling gjorde hovedutvalg for skole, barnehage og kultur følgende enstemmige vedtak Protokoll fra møte 3.5. godkjennes. PS / Rapport fra prosjektgruppen for barnehageutvikling i Kristiansund kommune /6 Behandling i Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur - 7.9. Rådmannen har redegjort for saken i skriv av 3.9.. Odd Arild Ottarsen Larsen orienterte om saken. Side5
Line Karlsvik påpekte viktigheten av å bygge ut barnehager i boligområder, slik at man kan spare miljøet for bilkjøring. Annika Indergaard luftet muligheten for å tilby kommunal kontantstøtte for åringer som en kortsiktig løsning. Det ble ikke fremsatt som forslag. Gunnar Owe Gundersen fremmet følgende protokolltilførsel på vegne av Høyre: Høyre ønsker en kartlegging av muligheter for utvidelse på alle eksisterende barnehager og eventuelle nye tilbud. Dette gjelder både kommunale og private barnehager. Dette for å se om det finnes alternativer til utvidelse/påbygg av Karihola barnehage, relatert til å realisere nye barnehageplasser på kort sikt. Ref. kulepunkt, i Rådmannens innstilling. Høyre ber i tråd med Bystyrets vedtak 9.6. (PS /5) kulepunkt 5 i prosjektgruppens mandat, om å få oversendt: -Kostnader til investering og drift ved de ulike alternativer, både når det gjelder Karihola og kartleggingen av øvrige alternativer basert på punktet over i protokolltilførselen. Votering Det ble votert punktvis over innstillingen Strekpunkt. Vedtatt med 6 mot 3 stemmer Strekpunkt. Enstemmig vedtatt Strekpunkt 3. Enstemmig vedtatt Siste avsnitt: Enstemmig vedtatt I samsvar med innstillingen vedtok hovedutvalg for skole, barnehage og kultur å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak Bystyret vil søke å sette av midler i budsjettet for 3 til følgende prosjekter: - Kjøp av tomt ved Karihola barnehage med tanke på utbygging/ombygging av Karihola barnehage til ny kommunal barnehage med minimum fire avdelinger. - Igangsatt påbygg ved Dale barnehage - Videreføring av midlertidig barnehageløsning i lokalene til Goma IL. Bystyret ber rådmannen utarbeide en langsiktig plan for flere og mer effektive barnehager. I dette arbeidet skal utbygging av kommunale barnehager prioriteres for å opprettholde balansen mellom private og kommunale barnehager i Kristiansund kommune. PS /3 Utvidelse av åpningstider i barnehage og skolefritidsordning /86 Behandling i Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur - 7.9. Rådmannen har redegjort for saken i skriv av 8.9.. Gunnar Owe Gundersen viste skjema vedr. barnehage og ba om at det kunne suppleres frem til bystyrets møte med opplysninger om: Åpningstiden i private barnehager Side6
Antall barn i den enkelte barnehage På vegne av Arbeiderpartiet fremmet Bjarne S. Elde følgende tillegg til pkt. (endring i kursiv):. Åpningstidene i kommunale barnehager og skolefridtidsordninger holdes foreløpig uendret. Ved alternativ votering mellom innstillingens pkt. og Bjarne S. Eldes endringsforslag, ble det avgitt stemmer for innstillingen, mens 9 stemte for Bjarne S. Eldes forslag. Pkt. ble enstemmig vedtatt. I samsvar med innstillingen og vedtatt endring, vedtok et enstemmig hovedutvalg for skole, barnehage og kultur å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak. Åpningstidene i kommunale barnehager og skolefridtidsordninger holdes foreløpig uendret.. Det kan gjøres mindre tilpasninger av åpningstiden innenfor de rammene den enkelte enhet har. PS /4 Frivilligmelding behandling i Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur - 7.9. /8 Behandling i Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur - 7.9. Rådmannen har redegjort for saken i skriv av 8.9.. I samsvar med rådmannens innstilling gjorde hovedutvalg for skole, barnehage og kultur følgende enstemmige vedtak Frivilligmelding for Kristiansund tas til etterretning. Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur, 8.9. Line Hatmosø Hoem leder Eldbjørg Hogstad bysekretær Side7
SAKER UTENOM DAGSORDEN Line Karlsvik stilte spørsmål om SFO i skoleferien spesielt sommerferie (og lange ferier). Det er svært viktig hvor dette tilbudet er lokalisert dersom det skal bli brukt; det er også satt spørsmålstegn ved kvaliteten. Det kan være nyttig å gjennomføre en spørreundersøkelse om det er behov for ordningen. Side8
Arkiv: 44 Arkivsaksnr: 9/48-34 Saksbehandler: Eigunn Stav Sætre Dato: 9.9. Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for skole, barnehage og kultur /6 6.. Bystyret Kommunedelplan - Kunst og kultur - - endelig vedtak Vedlegg:. Kommunedelplan Kunst og kultur -. Bakgrunnsdokument for kulturplan - Rådmannen ber Hovedutvalg barnehage, skole og kultur legge saken frem for Bystyret med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Kommunedelplan Kunst og kultur - vedtas. Planen revideres innen våren 6. Saksopplysninger Formålet med Kommunedelplan Kunst og kultur - er å lage en overordnet plan for kulturområdet som beskriver utfordringer og muligheter i årene fremover. Planen skal også prioritere viktige områder for videre utvikling av dette området i perioden -. Kulturplanen skal også ivareta regionale og nasjonale forventninger og prioriteringer. Kulturplanen har vært ute på høring, og administrasjonen har mottatt 7 skriftlige høringsuttalelser. Grunnet kompleksiteten av tilbakemeldingene, og siden dette er en førstegenerasjonsplan, har inkorporeringen av uttalelsene tatt noe lenger tid enn planlagt. Høringsuttalelsene er hovedsakelig fra lokale aktører, samt ulike råd og utvalg. I tillegg har administrasjonen mottatt en rekke muntlige tilbakemeldinger på plandokumentet, som tilsier en redaksjonell endring av tekst for å gjøre selve innholdet i dokumentet lettere å lese og forstå for allmennheten. Kulturplanen for Kristiansund kommune tar utgangspunktet i de mål og strategier som er vedtatt i Samfunnsdelen til kommuneplan for Kristiansund for 8-, kapittel 6 Kultur, omdømme, identitet. Målsettingene i Kulturplanen berører hele kulturområdet med idrett, kultur og friluftsliv, og definerer visjoner, mål og strategier for kultursatsingen. Dette inkluderer både mål Side9
som berører hele kulturfeltet på overordnet plan og helt konkrete mål for området kunst og kultur. Fra før har kommunen egne planer spesielt rettet mot idrett og friluftsliv og en særskilt plan for kultur- og fritidstiltak for barn og unge. En egen Markaplan og en Kulturminneplan skal utarbeides. Derfor behandles disse områdene her kun gjennom overordnet målsetting. Sammen med et eget bakgrunnsdokument viser planen bredden i kulturlivet, hva vi må bevare og videreutvikle - og setter det i sammenheng med infrastruktur som organisasjon, kompetanse, bygninger og anlegg. Planen skal ha en positiv og fremtidsrettet visjon for utvikling av Kristiansund som et godt sted å bo for alle uansett alder og kulturelle preferanser. Den skal vise mulighetene for etablering av virksomheter knyttet til kulturnæringene og utdanningsinstitusjoner. Den skal vise mulighetene Kristiansund har som regionsenter. Høringsuttalelsene er gjennomgående positive, og aktørene fremhever viktigheten av en slik plan både med tanke på strategisk utvikling og konkrete tiltak. De største endringene i Kulturplanen etter høringsuttalelsene er av redaksjonell art. Gjennom høringsperioden fikk vi en rekke innspill om at planen var for vanskelig å lese, og hadde for mye irrelevant informasjon. Administrasjonen redigerte derfor dokumentet og la store deler av innledningskapitlene til vedlegg i kapittel 4. Rådmannens vurdering Kommunedelplan Kunst og kultur - er utarbeidet i tråd med kravene i plan- og bygningsloven, og rådmannen ber Bystyret vedta forslaget som fremlagt. Ettersom dette er Kristiansund kommunes første overordnede kulturplan foreslår rådmannen videre at planens innhold vurderes innen våren 6. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen. Just Ingebrigtsen rådmann Karl Kjetil Skuseth kommunalsjef Side
Bakgrunnsdokument for kulturplan - Kunst Kultur Side Kulturplan bakgrunnsdokumenter side
INNHOLD INNLEDNING... 4 PROFESJONELL KUNST- OG KULTURUTØVELSE, KULTURNÆRINGER... 4 Nasjonale utfordringer - kulturell kompetanseutvikling utenom de store byene... 7. Situasjonen i Kristiansund på feltet kulturnæring... 8.. Bøker aviser blader... 8.. TV, Radio... 9..3 Kunstnerisk virksomhet... 9..3. Operaen i Kristiansund.....3. Tahitifestivalen... 3..3.3 Marokkofestivalen... 3..3.4 KKKK - Kristiansund Kirke Kunst - Kulturakademi... 3..3.5 Nordic Light... 5..3.6 Sirkus... 6..3.7 Publikumstilbudet turnerende tilbud arrangør... 6..3.8 Kinotilbudet... 7..3.9 Profesjonell musikkutøvelse innen kirken... 7..3. Kunsthåndverk... 8..4 Musikk... 8..5 Film Video Foto... 8..6 Arkitektur... 9..7 Bibliotek... 9..8 Museum Kulturminner Kulturvern.....8. Nordmøre Museum.....8. Museum og anlegg i regi av Kristiansund kommune.....8.3 Private museer eller ansvarstakere.....8.4 Kulturminner... 3..9 Annonse, reklame, design... 4 KOMPETANSE OG OPPLÆRING... 5. Ulike aktører og nå-situasjon... 6.. Barnehager... 6.. Grunnskolen... 6..3 Videregående skoler... 7 Atlanten videregående skole... 7 Kristiansund videregående skole... 8..4 Høgskolesenteret i Kristiansund... 8..5 Kristiansund kulturskole... 9..6 Andre kulturskoler... 3 3 FRIVILLIG KULTURLIV... 3 3. Gjennomgang av ulike aktører og nå-situasjonen... 33 3.. Organisert frivillig musikkutøvelse... 33 3.. Diverse musikkutøvelse i grupper og band rytmisk musikk... 35 3..3 Kor... 36 3..4 Scenekunst (Teater, revy, opera)... 36 Side Kulturplan bakgrunnsdokumenter side
3..5 Dans... 37 3..6 Visuell kunst og formidling... 37 3..7 Historiske lag/foreninger... 38 3..8 Flerkulturelle uttrykk... 39 4 BYGNINGER OG ANLEGGSMESSIG INFRASTRUKTUR... 4 4. EKSISTERENDE BYGNINGER OG INFRASTRUKTUR... 4 4.. Kommunens egne institusjoner og arenaer... 4 4..3 Andre institusjoner og arenaer... 4 4..4 Framføringsarenaer... 4 4..5 Opera-og kulturhus... 4 4..6 Vurderinger... 43 Framføringsarenaer... 43 Bydelskulturhus... 43 Produksjonslokaler/prøvesaler/anlegg... 44 Lokaler for gründerskap. Fellesarena Kulturinkubator... 44 Kristiansund sitt potensiale for gründerskap og fellesarena Kulturinkubator... 44 Lokaler for opplæring... 45 Utendørs arenaer... 45 Henvisninger til Statlige føringer og regionale planer... 45 Side3 Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 3
Innledning Dette bakgrunnsdokumentet er en beskrivelse og analyse av nåsituasjonen i Kristiansund i forhold til kunst, kultur, kulturminner og kulturnæring. Kulturfeltet består av flere ulike kategorier virksomheter/aktører fra kulturnæringsvirksomhet til undervisning og frivillige organisasjoner. For å få ryddighet og oversikt både i analysen av nå situasjonen og utformingen av konkrete handlingsplaner har en delt dette feltet inn i 4 hovedgrupperinger. Profesjonell kunst- og kulturutøvelse, og kulturnæringer.. Kompetanse og opplæring. 3. Frivillig kulturliv breddedeltakelse. 4. Bygninger og anleggsmessig infrastruktur. Profesjonell kunst- og kulturutøvelse, kulturnæringer Fakta Stortingsmelding (4 5) slår fast at kulturnæringene er like stor som verkstedsindustrien, litt større enn nærings- og nytelsesmiddelindustrien, over dobbelt så stor som jordbruk og skogbruk og over tre ganger så stor som fiske målt i bruttoprodukt. Meldingen slår videre fast at kulturnæringene og ringvirkningsnæringene er den viktigst voksende næringsgren i dag. Hva som betegnes som kulturnæringer er registrert i bransjeregisteret og omfatter følgende bransjer: Bøker aviser blader TV Radio Kunstnerisk virksomhet Musikk Film video foto Arkitektur Bibliotek Museum Annonse reklame og design Arbeidsplassene ligger direkte i kulturell virksomhet. Bedriftene innen sektoren blir dermed viktige kompetanseklynger innenfor sine felt 7 prosent av den totale sysselsettingen i denne sektoren er i dag lokalisert til de 4 store byregionene, med Oslo som den dominante hvor 8, prosent av totalt sysselsatte er ansatt i denne sektoren. For Møre og Romsdal som helhet er tilsvarende prosent, og for Kristiansund 3,4 prosent, som også er landsgjennomsnittet. Materialet som underlag for Stortingsmelding nr. var i det alt vesentlige hentet fra en forskningsrapport utarbeidet av Østlandsforskning. Side4 Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 4
Kompetansetettheten illustrert med antall sysselsatte i kulturnæringene På oppdrag fra KOM Vekst og Nordmøre Næringsråd utførte Østlandsforskning i 6 en spesifikasjon på de enkelte kommuner på Nordmøre. Resultatet er vist i følgende tabell KNs andel av totalt Antall sysselsatte i KN antall sysselsatte (%) Kristiansund 99 3,4 Eide, Averøy 9,4 Frei 5,5 Gjemnes,3 Tingvoll 8,7 Sunndal 9,4 Surnadal 7, Rindal 4,4 Aure, Halsa 3,4 Tustna, Smøla 4,5 NORDMØRE 477,9 Møre og Romsdal 36, Norge 7644 3,4 Norge uten Oslo,6 På bakgrunn av behandlingen av St. meld. nr. Kultur og næring, laget Regjeringen en handlingsplan for Kulturnæringsutvikling. Fra denne handlingsplanen gjengis følgende Side5 Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 5
illustrasjon som viser interaksjonen mellom kunst og næringsaktivitet og skillet mellom det som kalles kulturnæringer og det som er benevnt kulturbaserte næringer. Merk at i denne illustrasjonen er kunstnerisk virksomhet en primærnæring. I Stortingsmelding nr. samt i andre meldinger er det en entydig trend at sysselsettingen i Norge og den vestlige industrialiserte verden dreier mer og mer i retning av kompetansebasert tjenesteytende næring. Industrivareproduksjonen flytter til lavkostland. Grafen under fra Statstisk Sentralbyrå illustrerer og bekrefter innholdet og konklusjonene i St.meld nr. Side6 Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 6
Nasjonale utfordringer - kulturell kompetanseutvikling utenom de store byene Som vist foran er tyngden av kompetansen og sysselsettingen innenfor kultur og kulturnæringer lokalisert til de store byene. Den store utfordringen blir derfor å sikre at statens grunninvesteringer til anlegg og drift av grunnleggende kompetanseinstitusjoner også i mindre byer og steder. Kulturløftet skulle være en slik satsing. Tabellene under, basert på to av statsbudsjettets kulturkapitler, antyder at Oslo og de større byene vokser raskere med hensyn til arbeidsplasser og bevilgninger til kultur enn det resten av Norge gjør. Dette bekreftes av en ny forskningsrapport fra Agderforskning i Kristansand. I rapporten Kulturen og det regionale Norge utgitt høsten 9, bekreftes det som kommer fram i tabellene under. Det viser at regionene og de mindre stedene har tapt terreng i forhold til storbyene, og at Oslodominansen i sysselsetting innenfor kulturnæringene er ytterligere forsterket i forhold til 99. Når så sysselsetting og nyutvikling i samfunns- og næringsliv kommer i kompetansebasert tjenesteytende næring som kulturnæringene er en del av, sier det seg selv at Kristiansund som en mindre by har en betydelig utfordring når det gjelder framtidig samfunns- og næringsutvikling. På oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet publiserte BI en rapport To mål to midler for å spre økt kunnskap om virkemidlene for kulturnæringene. Rapporten inneholder en vurdering av støtteordninger i Norsk kulturråd og innovasjon Norge i forhold til kultur som næring. Statens bevilgninger Statens bevilgninger til faste etablerte institusjoner innenfor musikk og scenekunst kap. 33 og 34 i Statsbudsjettet. Geografisk fordelt i perioden -9. Alle tall i mill kr. Bevilgninger totalt 5 7 8 9 Oslo 475,6 5,4%* 56. 655,7 743,3 86, 5,%* Kr.sand 5,6 44,5 53,7 69,3 75,9 Stav 64,7 7, 79, 84,8 96, Bergen 59,6 77, 97,6,9 9,5 Tr.heim 8,4 9,8, 8,9 9,6 Tromsø 4,9 3,8 46, 5,5 54, Øvrige steder 9, 7,7 35, 53,6 73,6 Sum faste 94,9 85, 68,5 4,3 564,9 Nom vekst + 64, - 9 +3 % p.a. 94,9 95,6 98,,7 4, Reell vekst - 9 + 53,9 = 5,3%* Tallene er korrigert for prisstigning i perioden slik at reell vekst blir synlig. *% tallene for Oslo viser at Oslos andel av bevilgningene har økt. Dette forsterker bildet av sentralisering av kunst- og kulturkompetanse og muligheter for kulturnæringer til Oslo. I tillegg til disse kapitlene kommer bevilgninger til Rikskonsertene og Riksteateret som for 9 utgjør 74,9 mill kr. bto. Fra og med 7 bevilges også midlene til Norsk kulturfond til musikk og scenekunst over disse postene. For 9 utgjør dette 76,5 mill kr. Side7 Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 7
Bevilgninger til Oslo og de regionale byene 5 7 8 9 Sum Oslo og 83,8 977,3 33,5 68,7 39,3 Reg.byer +3 % p.a. 83,8 857,8 883,5 9, 937,3 Reell vekst - 9 + 454, = 48,4 % Bevilgninger andre byer og steder 5 7 8 9 Sum øvr.steder 9, 7,7 35, 53,6 73,6 +3 % p.a. 9, 94,8 97,7,6 3,7 Reell vekst - 9 Bevilgninger Oslo alene + 69,9 = 67,4 % 5 7 8 9 Oslo alene 475,6 56, 655,7 743,3 86, +3 % p.a. 475,6 489,9 54,6 59,7 535,3 Reell vekst - 9 + 8,9 = 5,5 %. Situasjonen i Kristiansund på feltet kulturnæring I 4 var det sysselsatte 34 arbeidstakere i Kristiansund i det som kulturnæringer. Det utgjorde 3,4 prosent av antall sysselsatte og plasserte byen i landsgjennomsnittet. Om dette er endret i negativ eller positiv retning er ukjent. I det følgende foreligger en gjennomgang i samme rekkefølge som opplistingen av de ulike bransjene foran... Bøker aviser blader Fakta Bransjen i domineres i Kristiansund av selskapet Tidens Krav AS. Bedriften, som betegner seg selv som Mediehuset Tidens Krav har en nøkkelrolle som en betydelig hjørnesteinsbedrift innenfor kulturnæringene. Selskapet utgir papiravis, nettavis, egen lokaltv og nærradio og har ca 6 ansatte. Selskapet har også tatt i bruk internett som distribusjonskanal for sine produkter. Kristiansund og Nordmøre har hatt et forfatterlag, men det er nå nedlagt. Selskapet KOM på 8 9 tallet gikk over til å bli KOM forlag. Dette forlaget har gitt ut en rekke bøker, men er nå lokalisert i Oslo. En del institusjoner gir ut årbøker, og enkeltpersoner som for eksempel Ingar Knudsen og Ove Borøchstein har gitt ut diverse romaner, sangbøker etc. og enkelte firma gir ut bøker ved enkelttilfeller som f. eks firmajubileer. Kristiansund kommune har de senere årene også hatt flere bokutgivelser. (Oljehistorien, statuer/minnesmerker, gjenreisningsbyen, gatenavn). Det arbeides også for å få skrevet bind VII av Kristianunds historie. Forlaget Vendetta Forlag, med besøksadresse Vågeveien 7, Kristiansund, ble etablert i 9 og utgir bøker innen sjangeren krim og spenning. Side8 Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 8
Vurdering Disse kompetansearbeidsplassene knyttet er verdifulle i det framtidige næringsbildet i Kristiansund. I tillegg er denne bedriften svært viktig for omdømmebyggingen av Kristiansund og regionen. Ut over Mediehuset Tidens Krav er Kristiansund fattig på virksomheter i denne sektoren. Utfordringer Å utvikle et miljø for skriving og forfatterskap er interessant i en totaloppbygging av det kunstneriske/kulturelle miljøet i Kristiansund. Internett som formidler av mediestoff... TV, Radio Fakta Kristiansund var tidlig ut med nærradio og lokal TV. I 984 ble TV-selskapet stiftet med Operaen i Kristiansund som hovedaksjonær. Det første selskapet gikk konkurs, men virksomheten har fortsatt gjennom ulike eierskap og navn som Lokal TV, Nordmøre Lokal TV, TV Nordvest. Private investorer satset på nærradiokonseptet. Begge disse selskapene er i dag samlet i mediekonsernet Tidens Krav som henholdsvis TKTV og Radio. Vurdering Dagens og framtidens kommunikasjonssamfunn vil ha stort behov for kompetanse innen denne bransjen. Utfordringer Hvordan sikre utvikling av større bredde og kompetanse på dette feltet i Kristiansund..3 Kunstnerisk virksomhet Bransjen omfatter virksomheter som produserer kunstneriske uttrykk for publikum. Kristiansund har virksomheter innen denne bransjen virksomheter som på mange ulike måter er kompetansebaser og nøkkelvirksomheter/hjørnesteiner i byens kulturliv. Det er her vi finner muligheter til utøvende kunst på profesjonelt nivå. Kombinasjonsstillinger knyttet til opplæring i skolesystemet/utøvende i bedrifter med kunstnerisk virksomhet vil være attraktive i konkurranse med andre steder når det gjelder å tiltrekke seg fagkompetanse i kunstfag i framtiden. Her kan Kristiansund spille en viktig rolle som kompetansesenter for regionen. Disse bedriftene/virksomhetene produserer også mye av det som gjør Kristiansund attraktiv både som bosted og sted å besøke. Det ligger mye råvare i Kristiansunds historie som gjennom kreativ kunstnerisk utnyttelse kan produseres til attraktive produkter til et stort publikum både nasjonalt og internasjonalt. En større samhandling mellom kulturnæringsbedriftene er en av nøklene til å få utnyttet dette potensialet. Nedenfor følger en gjennomgang av virksomhetene innenfor kunstnerisk virksomhet. Side9 Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 9
..3. Operaen i Kristiansund Fakta Operaen er et AS eid av Kristiansund kommune, Møre og Romsdal Fylke og 4 frivillige organisasjoner; Kristiansund symfoniorkester, Kristiansund Operakor, Operaens Tekniske forening og Christiansund Dansecompani. Selskapets ideelle formål er å styrke det allmenne kulturliv og spesielt fremme interessen for og støtte utbredelsen av musikkteater gjennom å tilrettelegge for produksjon av opera/operette og musikaler, ballett og dans, sang og musikk og selvstendig eller i samarbeid med andre, engasjere seg i tiltak og foretak som naturlig bidrar til dette. Operaens virksomhet er på bakgrunn av dette stor og omfattende, noe som fremgår av følgende faktatabell Virksomhetstall Engasjerte kunstnere Aktiviteter Ballett og dans Korvirksomhet, inkl Operakoret Sinfonietta Kristiansund Symfoniorkester Scenario samarb. 5:5 mellom Oik og Kulturskolen undervisning + instruksjon teknisk støtte + annen innsats Operaens frivillige forening Omsetning Egenkapital Ansatte/ utlønnede Element Typiske årstall for 8-9 5 musikere inkl. deltidsstillinger 9 ballettpedagoger 4 teknikere kunstneriske/pedagoger 5 administrative servicemedarbeidere Årsverk Ant engasjerte artister og musikere pr. år Antall overnattingsdøgn Forestillinger/arrangement, opera, musikkteater, konserter, dans Antall publikum Operaens ballettstudio Kristiansund Dansecompani Elever v/ kulturskoler Nordm./Romsdal Se eget vedlegg Administrasjon og drift Sinfoniettaens musikere er gruppeledere i orkesteret betalt av Operaen Kordirigent + drama-/regi-lærer Teaterteknikere + adm. Salgs, service, sikkerhet, rigging, inn-/utlasting, sminke, kostyme ca 3 mill Ca. 3 mill 37 ansatte 6 årsverk 7 engasjerte overnattingsdøgn 5 Forestillinger / arrangementer 3 publikum elever 5 dansere 45 elever 63 elever/sangere 3 profesjonelle musikere i ca. 5% utøvende stilling % av 3 musikerårsverk =,3 årsverk med verdi ca kr. Mill. + 4 frivillige amatørmusikere ca årsverk ca årsverk medlemmer Operaen i Kristiansund er av 3 institusjoner som mottar øremerkede midler direkte over statlige budsjettposter. De årlige statstilskuddene følges av et tilsagnsbrev hvor statens forutsetninger og prioriteringer for institusjonen er nedfelt. Side Kulturplan bakgrunnsdokumenter side
Nedenfor er budsjettet for gjengitt: Budsjettposter Beløp kr. % Statstilskudd 54 38,7 Fylkeskommunetilskudd 948 9, Kommunetilskudd 948 9, Off. prosjektilskudd 45,3 Billetter 3 54,9 Salgsinnt 75,5 Salg andre varer og tjenester 4 8 4,9 Sponsorinntekter 4 4 3,6 Andre egeninntekter 63,9 Totalt inntekter 3 358, Lønnskostnader 6 64 5, Kostnader andre varer/tjenester 697, Husleiekostnader 644, Andre driftskostnader 4 7 43,8 Avskrivninger 3, Driftsresultat 37, Som kostnader 3 358, Vurdering Nasjonale status: Som en betingelse for vedtak om bygging av nytt nasjonalt operahus i Bjørvika, ba Stortinget om at det samtidig med realiseringen av operahuset skulle utarbeides en samlet plan for opera og ballett i resten av Norge. Denne kom som Nasjonal plan for produksjon og formidling av opera og ballett i april. Den nasjonale planen slår i 8 hovedpunkter fast: Planen skal ivareta både kunstpolitiske og allmennkulturelle mål. Planen gjelder både profesjonelle og amatører. Planen må bygge på eksisterende initiativer og stedlige ressurser som orkestre og teaterscener. Planen skal legge til rette for samarbeid. Den Norske Opera skal utvikles som et ressurs- og kompetansesenter. Riksoperavirksomheten videreutvikles. Operaen i Kristiansund utvikles til ressurs- og kompetansesenter. Det skal vurderes nye prosjekttilskuddsordninger for opera og ballett. Etter Nasjonal plan er det kommet en ny kulturmelding, Bak kulissene, i 9. Operaens posisjon som nasjonalt ressurs- og kompetansesenter for distriktsopera er fortsatt ivaretatt men ikke så tydelig som tidligere. Operaens rolle som initiativtaker og pådriver i det nasjonale OperaNorge -samarbeidet gjør likevel at Operaen har beholdt sin posisjon som ledende distriktsopera i forhold til Kulturdepartementet og i Kulturkomiteen. Utfordringen ligger i å beholde stortingets oppmerksomhet på en måte som sikrer institusjonens utviklingsmuligheter. Her spiller Mørebenken en viktig rolle. Den status Operaen i Kristiansund fikk i den nasjonale planen, er siden den ble utarbeidet satt under et sterkt press, og ikke fulgt opp på en systematisk måte fra sentralt hold. Planen ble ikke forelagt Stortinget til egen behandling som forutsatt, men ble innarbeidet som en del av den siste kulturmeldingen. Det som senere er skjedd illustreres godt i følgende tabell-oppsett av statens bevilgninger til teater/opera og musikk fra til i dag. Side Kulturplan bakgrunnsdokumenter side
Fra å være nest største operavirksomhet nasjonalt, har bevilgningene til distriktsopera blitt akterutseilt i forhold til regionopera. Bergen er nå størst og bekrefter at de store region-sentrene vokser mer enn resten. Dette er en av de store utfordringene til Operavirksomheten i Kristiansund å beholde og videreutvikle den profilen og den posisjonen som institusjonen ble gitt i Nasjonal plan. Ettersom dette er et spørsmål om nasjonal kulturpolitikk er det avgjørende at eierne tar ansvar for å forsvare og videreutvikle Operaens posisjon sammen med institusjonen selv. Operaen i Kristiansund er hjørnesteinsbedriften for videre utvikling av profesjonell kunstog kulturkompetanse i Kristiansund og regionen. Institusjonen er derfor en kritisk nøkkelfaktor for utvikling og oppbygging av det lokale profesjonelle kunstfaglige kompetansemiljøet, og dermed også for den videre utviklingen av kunst og kultur i Kristiansund og i hele regionen. En videre vekst og utvikling av OiK er en forutsetning for etablering av et profesjonelt kammerorkester samt for kulturskolen og videregående skoler (estetiske fag inkl. musikk). Alle disse er gjensidig avhengig av kombinasjonsstillinger. Den videre utviklingen er avhengig av fortsatt nasjonal status og vekst av bevilgningene fra staten. De siste års nasjonale utvikling er truende for den nasjonale statusen, noe som tydelig framgår av nedforstående tabeller. Operaen i Kristiansund står ikke lenger i den særstillingen den hadde da nasjonal plan ble utarbeidet. Statens bevilgninger til Distrikts- og Regionopera post 73 kap 34. Distriktsopera 5 8 9 Distr.opera Bodø,5,6,,8 Opera Nordfjord,5,8,9,4 Operaen i Kr.sund 6,9 7,4,5,5 Ringsakeroperaen,9,,,5 Steinvikholm Mus.teater,7,,,5 Opera Østfold - - -, Sum Distriktsopera 9,5,8 7,6,7 Vekst just med 3 % p.a. 9,5 9,8,,4 Reell vekst i perioden +,3 = 8,6 % Regionopera Mus.teater Tr.heim,7,5 3,7 4, Opera Nord -,7,5, Opera Sør -,7 3, 3,6 Reg opera i Bergen - 3,3 6,8,3 Sum Regionopera,7 7, 5,, Vekst just med 3 % p.a.,7,8,8,9 Reell vekst i perioden +, = 63 % Fordeling og andel av bevilgning mellom Distriktsoperaer og Regionoperaer 5 8 9 Distriktsopera 9,5 84,8 %,8 6, % 7,6 53,8 %,7 49,5 % Regionopera,7 5, % 7, 4, % 5, 46, %, 5,5 % sum, 8, 3,7 43,8 Utfordringer Operaens mest kritiske utfordring for videre utvikling ligger i å: Sikre og videreutvikle Operaens funksjon som nasjonalt ressurs- og kompetansesenter for distriktsopera. Dvs. for musikkteaterproduksjon som bygger på blandingsmodellen amatør/profesjonell. Det er en stor utfordring for distriktene å møte sentraliseringsprofilen i de statlige bevilgninger på kulturfeltet (jfr. tabellene foran). Sikre institusjonen tilfredsstillende lokaler for drift og fremføring på økonomiske betingelser som ikke går ut over den kunstneriske produksjonskapasiteten. Side Kulturplan bakgrunnsdokumenter side
Sikre økning i statlige bevilgninger til driftsstøtte/husleiestøtte og prosjektstøtte som grunnlag for vekst og utvikling, samtidig som egenfinansieringsandelen opprettholdes. Sikre kvalitetsutvikling og kunstnerisk vekst innenfor sang, musikk, dans, drama og i alle musikkteaterets produksjonstekniske disipliner. Sikre samarbeidsstrategier innenfor feltet som gir Operaen økt kvalitet, økt produksjonskapasitet og økt økonomisk kapasitet...3. Tahitifestivalen Fakta Tahitifestivalen ble startet i av Frode Alnæs som et ledd i utviklingen omkring kulturkafeen Dødeladen. Festivalen har som formål å skape glede og miljø rundt seg, og markedsføres som Norges triveligste festival Vurdering Festivalen har publikum i alle aldre som målgruppe, og har etablert en egen festival for barn inne i det totale opplegget. Publikumsoppslutningen ligger på ca solgte billetter og totalt besøkende inkl de arrangementene som er gratis for publikum. Festivalen inneholder hvert år ca 5 konserter med nasjonale og internasjonale artister. I tillegg arrangeres Tahitikonferansen som setter fokus på nordmenn som har utmerket seg i internasjonale spørsmål. Den er i dag organisert som et A/S med 3 aksjonærer. Kunstnerisk leder er Frode Alnæs. Etter eget utsagn er målene for festivalen nådd og den er blitt så stor som den bør bli. Alle midler tilbakeføres til videre utvikling av arrangementet. Utfordringer Holde interessen oppe med attraktivt program i årene som kommer...3.3 Marokkofestivalen Marokkofestivalen er et årlig arrangement som avvikles i august på Nordlandet i Kristiansund. Den arrangeres i sammarbeid med Nordlandet idrettslag og Norlandet Velforening og med Øivind Frisvold som primus motor. Det hele begynte i som en sammenkomst ved den gamle brannstasjonen på Nordlandet, og har utviklet seg til en festival. Målgruppe er hele familien. Med arrangementer for alle aldersgrupper med konserter, revy, markedsdager og familiedag. Utgangspunktet har vært å lage et arrangement som samler befolkningen på Nordlandet. Etter hvert har det utviklet seg til å vekke interesse hos hele Kristiansund sin befolkning...3.4 KKKK - Kristiansund Kirke Kunst - Kulturakademi Fakta Etablert som en nasjonal festival i /. Endret navn i til akademi. Institusjonen er delt inn i 3 avdelinger: en festival, en avdeling for regional konsert virksomhet og et kirkens senter for produksjon for den kulturelle skolesekken. Festivalen tilbyr kvalitetspresentasjoner av musikk, bildende kunst, teater, dans og litteratur til et bredt publikum. Festivalen har følgende økonomiske bidragsytere: Kristiansund kommune, Norsk kulturråd, Møre og Romsdal fylkeskommune, Kristiansund kirkelig fellesråd, Norske kirkeakademier, Møre bispedømmeråd og sponsorer. Side3 Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 3
Nøkkeltall fra 7: Budsjett ca.,6 mill. kr. 6 besøkende, derav 5 barn og unge, 3 arrangementer med 5 utøvere. Festivalen drives etter vedtak i Kristiansund Bystyre som et prosjekt innenfor kulturenheten. Dette skal evalueres i. Gjennom bevilgninger fra Møre og Romsdal fylkeskommune og Møre Bispedømme er det ansatt en produsent i hel stilling. Produsentens virksomhet deles 5 prosent til den kulturelle skolesekken og 5 prosent på de to andre virksomhetene. Vurderinger KKKK- akademiet arbeider for å gjennomføre en årlig kirke kunst kulturfestival drive Kirkens senter for kulturformidling for barn og unge drive regional konsertvirksomhet, samt være en arena der samfunn, kunst, kultur og kirke møtes til samarbeid på flere plan. Inkludert i dette er en festival som skal være en nasjonal og internasjonal arena for kirke, kunst og kultur. Gjennom de årene festivalen har drevet har den bidratt til å styrke kontakten mellom kirke, kulturliv, næringsliv og samfunn og bidratt til en levende dialog mellom kunstnere, kirkeledere og allmennheten. Programmet har vært kvalitetspresentasjoner av musikk, bildende kunst, teater, dans og litteratur med tilknytning til kirke til et bredt publikum, inkludert en spesiell til retteleggelse for barn og unge. I tillegg til den årlige festivalen har man etablert en Regional konsertvirksomhet med utgangspunkt i St.meld.nr.48 (-3) Kultur fram mot 4 og medfølgende bevilgning til kirkemusikk. Bevilgningen administreres av Norsk Kulturråd, med følgende formål: Utvikle kirken som konsert- og kunstarena Vitalisere og fornye profesjonelt musikkarbeid og konsertproduksjon i kirken Kulturrådet prioriterer prosjekter og programmer som har et langsiktig perspektiv og som har et høyt kunstnerisk nivå. KKKK-akademiet har mottatt kr. fra Norsk kulturråd for 7 og 8. Det er inngått langsiktig samarbeidsavtale med Surnadal og Kristiansund kommune. Konsertene støttes også av statlige kunstnerfond og Møre og Romsdal fylkeskommune. Videre har festivalen etablert Kirkens senter for kulturformidling til barn og unge. Dette er etablert med bakgrunn i St. melding nr. 38 (-3) Den kulturelle skolesekken, og er et regionalt/nasjonalt senter for produksjon og formidling av konserter/forestillinger for barn og unge i alderen -8 år. Produksjonene til Den kulturelle skolesekken skjer i samarbeid med bl.a. Møre og Romsdal fylkeskommune, og nyansatt kulturkonsulent i Møre Bispedømme. Produsent og leder av senteret i 5 prosent stilling ble midlertidig tilsatt fra. juli i 6. Kristiansund kommune har bevilget kr. 5 til oppstart og drift for 6. Senteret har mottatt kr. RUP midler (regionale utviklingsmidler) i tre år. Utfordringer Etablere fast ansatt kunstnerisk ledelse ved sikker langsiktig offentlig finansiering. Side4 Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 4
..3.5 Nordic Light Fakta Main Photographic Workshop startet tidlig på 7 tallet i en liten by på nordøst- kysten av USA. Med sine snaue 3 innbyggere har denne plassen klart å bli det største fotografiske senteret i verden. Det finnes også en stor festival i Arles, Frankrike som gjennom 4 (i år) har en av de største tilstrømningene hvert år. Kristiansund Nordic Light International Festival of Photography er organisert som et AS Festivalen har funnet sin faste tid på året til begynnelsen av mai. I ble den avviklet i tidsrommet 7. april. mai. Utstillingene ble holdt åpne til ca.. mai, og - 3 dagers workshop til dagene i forveien. I løpet av de 5 festivalene som er avviklet så langt, har Nordic Light blitt lagt merke til nasjonalt og internasjonalt med et meget innholdsrikt og godt program. Festivalen i den 5. i rekken ble et gjennombrudd i det besøkstallet økte med 3 prosent. Nordic Light er nå godt kjent og etablert i hele det norske, og også det internasjonale fotomiljøet både blant profesjonelle og amatører. Norsk Selskap For Fotografi, som er kameraklubbenes landsforening, holdt sitt årsmøte her under festivalen, og Norges Fotografforbund ønsker å flytte sitt årlige møte til Nordic Light fra. Interfoto og Profildata som er ledende innen fotografisk utstyr har utviklet et fast samarbeid med Nordic Light. Festivalen har et årlig budsjett i størrelsesorden 4, millioner kroner. Praktisk gjennomføring er ved administrasjonen, et stort antall frivillige og med hjelp av et arbeidende styre. Budsjettet til Nordic Light International Festival of Photography er finansiert gjennom publikumsinntekter, diverse støtteordninger og offentlig støtte fra stat og kommune, så vel som private investorer. Den største økonomiske samarbeidspartneren er Epson sammen med Sparebank Nordvest Fra og med har Nordic Light International Festival of Photography fått direkte tilskudd over statsbudsjettets kapittel Visuell kunst, arkitektur og design med,5 mill kr., og er dermed av 3 institusjoner i Kristiansund med slikt tilskudd. Vurderinger Nordic Light har som målsetting å skape Europas viktigste møtested for fotografi, og være holdningsskapende ved å bidra til et sterkere engasjement og en bredere forståelse for fotografisk kunst. Nordic Light skal bevisst markere seg som et talerør for å fremme uttrykksformen som en positiv, kreativ og meningsfylt aktivitet, ikke bare gjennom noen få hektiske dager på våren, men gjennom hele året gjennom workshops, konferanser, utstillinger og seminarer. Ved å utnytte den kompetansen som er blitt utviklet gjennom festivalens levetid, skal Nordic Light kunne skape et permanent møtested og forum for profesjonelle og amatører. Potensialet i Nordmøres unike naturlandskap i samspill med andre kulturuttrykk og reiselivsopplevelser er stort. Målgruppe Fotografi er verdens nest største hobby og berører de fleste på en eller annen måte. Nordic Light sikter på hele denne store målgruppen bestående av både amatørfotografer og profesjonelle fotografer på et avansert nivå. Profesjonelle som jobber med visuell kommunikasjon er også en stor målgruppe hvor blant annet grafisk designere, malere, filmarbeidere, forfattere, musikere og tegnere kan nevnes. Studenter med visuell kommunikasjon, foto og media som studieretning. Flere fotoskoler bruker Nordic Light som arena for sine elever. Elevene har mulighet til å stille ut bildene sine, møte de store mesterne, stille spørsmål og være med i diskusjonsforum. En unik sjanse for de som er i etableringsfasen. Side5 Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 5
Utfordringer Et stabilt forutsigbart økonomisk grunnlag. Bygge opp et internasjonalt foto- senter i Kristiansund (best i Europa) som er tilgjengelig for workshops hele året. Etablere en Nordisk fotopris som deles ut på Nordic Light. Etablere nettverk med øvrige festivaler og kulturinstitusjoner i Kristiansund. Utfordringer samlet for festivalene Sikre videre utvikling og lokal/regional/nasjonal/internasjonal oppmerksomhet...3.6 Sirkus Fakta Sirkus Zorba har base i Kristiansund kommune og kunne i se tilbake på års sammenhengende drift. Det ble grunnlagt på Frei og ledet av Thor Gujord helt til jubileumsåret. Nå er ledelsen overtatt av datteren Ronja Gujord som har gått alle gradene innen sirkus opp til Cirkus direktør. Sikus Zorba er kjent for sine numre med utgangspunkt i norske dyr spesielt geiter og kjennetegnes derfor på sine særdeles barne- og familievennlige forestillinger. Sirkuset presenterer både norske artister og internasjonale prisvinnere...3.7 Publikumstilbudet turnerende tilbud arrangør Generell vurdering av situasjonen Et godt attraktivt kulturtilbud av høy kvalitet er av betydning når det gjelder omdømme og attraktivitet, både som bosted og sted å besøke. Kristiansund har hatt et dårlig rykte på seg når det gjelder publikumsbesøk til gjestende kunstnere og turneer, mens den lokale produksjonen til dels har hatt et stort publikumsbesøk, eksempelvis Operaen, Paraplyrevyen, danseforestillinger. Dette har gjort at lokale arrangører av økonomiske årsaker har vegret seg for å ta hit gjestende turneer og kunstnere. Mangel på egnede lokaler har også vært til hinder for besøk. (Riksteateret og Teatret Vårt) Begge disse faktorene har dermed bidratt til å begrense publikumstilbudet i Kristiansund. Operaen i Kristiansund har tatt en del teknisk og økonomisk arrangøransvar og i perioder vært vertskap for gjestende kunstnere, spesielt gjelder dette i den perioden operaen hadde tilhold i Festiviteten. Braatthallen har i tillegg til å være arena for sport og idrett også utviklet et teknisk og administrativt apparat som arrangør for større konserter og forestillinger av ulikt slag. Dette har bidratt til et utvidet kulturtilbud, og bidratt positivt til å trekke publikum fra et større område til Kristiansund. I mangel av lokale bygg for teater/konserter, og spesielt i den perioden Festiviteten var ute av drift har virksomheten i Braathallen betydd mye. I tillegg tar en rekke klubber og organisasjoner hit nasjonale solister for konserter i mindre lokaler som hotellbarer, kafeer og andre lokaler. Denne fragmenteringen av arrangører samt spredningen av lokaler har gjort det vanskelig å skape et samlet opplevelsesmiljø. Realiseringen av et nytt opera- og kulturhus vil åpne nye muligheter for et bredere tilbud til publikum. De tekniske fascilitetene vil bl.a gi mulighet for teaterbesøk, og dessuten vil en administrasjon av kulturhuset virke positivt og skape et samlet kulturelt opplevelsesmiljø. Side6 Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 6
Utfordringer Skape ett samlende høykvalifisert kulturtilbud av gjestende turneer/kunstnere og lokalt produserte tilbud for å skape et attraktivt miljø og et stabilt stort publikum. Nytt opera- og kulturhus..3.8 Kinotilbudet Fakta Drift av kino er på grunn av rivende teknisk utvikling svært endret på kort tid. Det er kommunen som har konsesjon for drift av kino, og har eget konsesjonsreglement for slik drift. For å møte den kinodigitale fremtiden best mulig inngikk kommunen fra. juni 3 avtale med Norsk kino om drift av kinotilbudet. De har også tatt over kioskdriften i Caroline. Avtalen innebærer at kommunens konsesjonsreglement for kinodrift skal opprettholdes i leieperioden. Det er en forutsetning at de film- og kulturpolitiske målsettinger om et bredt og aktuelt filmtilbud for alle aldersgrupper videreføres av NK, og at kinotilbudet fortsatt skal ligge i Caroline. Partene tar sikte på at kinoens rolle som kulturpolitisk virkemiddel skal videreføres, og at tilbudet til innbyggerne når det gjelder film og opplevelser skal styrkes. Vurderinger Kinotilbudet er det mest besøkte kulturtilbudet i kommunen med jevnt over 4 forestillinger pr dag alle dager i uken, og cirka 5 besøkende hvert år. Caroline er også et konferansesenter med et betydelig innslag av samdrift konferanse - kino. Samdriften er avtaleregulert og har ikke ført til konflikt for noen av aktivitetene verken før eller etter driftsavtale med Norsk kinodrift. Avtalen oppleves som fordelaktig for kommunen, og Norsk kinodrift har så langt levd opp til forventningene på den kinotekniske utviklingen. Inkludert i dette ligger også at kinoen nasjonalt sett er i forkant på den digitale utviklingen. En renovering av salen og innsett av nye stoler ble gjennomført. (nov) Utfordringer Være i forkant på den kinotekniske utviklingen. Påse at Caroline kino har tilgang til nødvendig ferskvarefilmer av høy kvalitet. Vedlikeholde estetiske og komfortmessige forhold i kinosalene og øvrige publikumsområder. Bedre utforming av vrimleområdet i foaje med tanke på sambruk til konferanser...3.9 Profesjonell musikkutøvelse innen kirken Fakta Kirkelig fellesråd har 3 heltidsansatte musikere som organister. Disse driver foruten deltakelse i gudstjenester og begravelser også et utstrakt musikkliv i sine respektive menigheter, som korvirksomhet og konsertarrangører. Vurdering Det er ut fra deler av dette miljøet KKKK akademiet har sitt utspring, og som gjennom sin virksomhet løfter den lokale kirkelige musikkaktiviteten opp på et nasjonalt nivå. En viktig basis i satsingen er det profesjonelle musikermiljøet tilknyttet opera og kulturskole/videregående skole, toppet med innleide musikere. Utfordring Utvikle gode samhandlingsformer med det øvrige musikklivet i Kristiansund. Side7 Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 7
..3. Kunsthåndverk Fakta Kristiansund har en rekke virksomheter innenfor dette segmentet. Felles for de fleste er at de er enkeltpersonforetak eller små med få ansatte, f.eks innen glasskunst og smykker. Innen treskjæring er det etablert en betydelig kompetanse og drift rundt treskjærer Rolf Sogge. Husfliden samler flere kategorier produsenter i sitt sortiment. Vurderinger Kunsthåndverkere representerer en viktig kompetansebase som grunnlag for videre utvikling av det postindustrielle samfunnet. Et rikt og aktivt kompetansemiljø innen dette feltet vil være et viktig element for en fremtidsrettet utvikling av lokalsamfunnet. Utfordringer Hvordan skaffer Kristiansund seg slik kompetanseetablering...4 Musikk Fakta Det finnes, men er ikke tatt ut konkrete spesifiserte registreringer av antall årsverk for Kristiansund i denne bransjen. Vurdering Bransjen omfatter de som er sysselsatt i skaping, produksjon og omsetning av musikk. På tross av at Kristiansund har tradisjon på musikk så har det ikke oppstått næringsvirksomheter av større omfang innen dette feltet. Omsetningen av musikk har også endret karakter de seneste årene på grunn av utviklingen på internett. Det finnes imidlertid en underskog av skapende musikere/komponister spesielt innen rock-metalsjangeren uten at en har full oversikt over omfanget. Det er grunn til å anta at det i dette miljøet finnes talenter og kvaliteter som med rett stimulans kunne etablert næringsvirksomhet. Alle tegn tyder på at markedet for skaping av musikk og musikkuttrykk er voksende i global sammenheng. Utfordringer Interessant felt å utrede med tanke på framtidig næringsvirksomhet i Kristiansund. Stimulere unge gründere for etablering av egen virksomhet...5 Film Video Foto Fakta Det finnes ingen konkrete spesifiserte registreringer av antall årsverk for Kristiansund i denne bransjen. Vurdering Tradisjonene er store og gode, og fotografer fra Kristiansund hevdet seg tidlig i det nasjonale miljøet. Kristiansund Kameraklubb er en av landets eldste (se 3..6) Kristiansund har i dag flere bedrifter i denne bransjen, både når det gjelder stillfoto og video/filmproduksjon. For det meste produksjon og salg til det lokale markedet, men også gode framstøt på den nasjonale arenaen. Bilde film og videoproduksjon er en vekstnæring innenfor kulturnæringsfeltet, og det er viktig å kunne stimulere til oppbygging og etablering av lokal kompetanse. Initiativet med festivalen Nordic Light har satt byen og regionen på det internasjonale fotokartet kan være en stor og viktig Side8 Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 8
stimulans for den videre utviklingen innenfor denne bransjen. Det samme kan medialinjen ved Kristiansund videregående skole bety. Utfordring Legge til rette for etablering av virksomheter i denne bransjen mulig i et aktivt samarbeid med lokale utdanningsinstitusjoner...6 Arkitektur Fakta Kompetansen på dette fagfeltet er knyttet til 3 arkitektfirmaer som driver virksomhet fra kontorer i Kristiansund. Vurdering Arkitektur og forming har fått ny aktualitet. Jugendbyen Ålesund og generell interesse for by- og bygningsutvikling har satt temaet på kartet. Gjenreisingsarkitekturen fra 4 og 5-tallet i gjenreisningsbyen Kristiansund kan være et utgangspunkt for å skape et miljø for arkitektur. Gjenreisningsbyen er helt klart en kvalitet / et utstillingsvindu, men kan også oppleves som en begrensning. Det er viktig at vi ikke innskrenker utvikling av miljøet til å gjelde gjenreisningsarkitektur. Det bør kanskje fokuseres på å jobbe for en forståelse av hvorfor oppdragsgivere / byutviklere bør benytte den kompetansen arkitekter innehar. Utfordring Hvordan bruke gjenreisningsbyens arkitektur til å skape et kreativt arkitektmiljø...7 Bibliotek Fakta Kristiansund bibliotek holder i dag til i det som tidligere var Norges Banks bygning. Her disponerer biblioteket totalt ca 7 m til virksomheten. I tillegg drives en filial på Frei. Fra. juni er det inngått avtale med Gjemnes kommune om kjøp av biblioteksjefressurs. Bemanningen er i dag totalt 8,5 årsverk. Besøk og utlån ligger omtrent på snittet for Møre og Romsdal. Begge deler har vært forholdsvis stabilt over tid, men har gått litt ned de siste årene. Folkebiblioteket i Kristiansund har et godt forhold til bibliotekene i nabokommunene bl.a gjennom formidling av fjernlån og kompetansepersonell. Gjemnes kommune har inngått formell avtale med Kristiansund om kjøp av biblioteksjefskompetanse. Vurderinger Etter tidligere norm for størrelse på bibliotek skulle biblioteket i Kristiansund hatt.5 kvm til disposisjon mot de disponible 7 m Perspektivene for bibliotek som er trukket opp i Stortingsmelding nr. 3 (8-9) Bibliotek, kunnskapsalmenning, møtestad i ei digital tid, peker på at behovet i framtiden antakelig vil ligge på 3.5 m. I Kristiansund er det nå tatt tak i dette gjennom prosjektet Opera- og kulturhus, hvor biblioteket er tiltenkt en sentral plassering og rolle i et totalt kulturtilbud. Blir dette prosjektet realisert blir biblioteket løftet ut av trangboddhet og vil på en bedre måte fylle dagens og fremtidens behov slik det er skissert i St.meld. 3. Bibliotekene er en viktig kultur- og formidlingsarena for litteraturen som formidlingsform, i tillegg til andre typer media som musikk, film og lydbøker. En viktig oppgave for Side9 Kulturplan bakgrunnsdokumenter side 9