ANLEGGS BRUMUNDDAL VS BEIJING BRANSJEFEST I SKOGEN LOFAST SAMLER LOFOTEN 42 60 84 Nr. 10-2008 MASKINEN MASKINDRIFT I BRENT SKOG
Fagfolk gjør jobben best. Enten det handler om gravemaskiner eller pensjoner. foto: ScanStock Maskinentreprenørenes Forbund har en god samarbeidsavtale med Storebrand. Avtalen sikrer de ansatte gode pensjoner og forsikringer til gunstige betingelser. Hittil har nesten 500 medlemsbedrifter valgt oss. Fordi prisene er gode og fordi de får en profesjonell administrasjon av sine ordninger. Dermed kan dine fagfolk bruke tiden til det de er best på. Vil du vite mer om fordelene med avtalen? Ring oss på 08880 eller se www.storebrand.no/bransjeavtaler
3
Utgiver: MEF Redaksjon og annonser: Fred. Olsens gate 3 0152 Oslo Tlf. 22 40 41 90 Faks 22 33 01 11 Ansvarlig redaktør: Trond Johannesen, adm. dir. I redaksjonen: Svein Erik Madssveen, journalist Siri Ulvin Monica Kentsrud Grafisk utforming: Kari H. Bijmolen, kb@mef.no Illustratør: Annlaug Auestad Annonser: Berit Kjølø, bk@mef.no Tlf. 22 40 41 92/951 10 179 På forsiden: Jan Arild Vehusheia Forsidefoto: Svein Erik Madssveen Design: DALE+BANG Trykk: Kai Hansen AS ISSN 0003-3715 49. årgang Abonnement: DB Partner AS Postboks 163, 1319 Bekkestua am@dbpartner.no Konto: 1602.55.93417 Pris: 470,- pr. år INNHOLD... ABS-FEIRING 8 HOGGER I BRENT SKOG 12 TEST: CATERPILLAR 930H 24 STATSBUDSJETTET 28 JURIDISK HVERDAG 31 PROFILEN: BERIT BRENDSKAG LIED 34 TEST: HYUNDAI H-1 40 FEM GULL, FIRE SØLV 42 TEMA: REKRUTTERING 44 LOENDAGENE 56 HURDAGENE 60 SKOGSMASKIN-NM 66 NORGE RUNDT 72 MESSEOVERSIKT 74 ANLEGGSINDEKS 76 DYRSKUN 2008 78 PÅ KANTEN/SUDOKU 82 ANLEGGSKRØSSET 83 LOFAST I HAVN 84 MEF-AKTØREN 92 ANNONSEOVERSIKT 93 5
+ + - O M N I R E X Null på skuffen Skuffen som ref Still inn dybde 0.00 Lagre skuffens posisjon Innstillinger Null på laser Laseren som ref Still inn hellning 0.00 Nullstill bunnen Mål MNIRE X Innovative Measures
LEDER Kjære leser, Det ser ut til at finanskrisen også vil påvirke anleggsbransjen. Når, hvordan og hvor mye er det foreløpig vanskelig å forutsi. Men at investeringstørken også gir seg utslag i manglende oppdrag for de som bokstavelig talt skal berede grunnen for investeringene, er det ikke tvil om. MEFs medlemmer blir regelmessig spurt om hvilke kapasitet de har til å bygge vei og andre prosjekter. Allerede nå er det klart at kapasiteten framover er større enn på lenge, og den er økende. Statsbudsjettet som nettopp er lagt fram betyr at noe av den ledige kapasiteten anleggsbransjen melder om nå blir tatt i bruk. Men rapporter MEF får inn fra medlemsbedriftene viser at anleggsbransjen har kapasitet til mer. MEF er i hovedsak fornøyd med regjeringens vegbudsjett for 2009. Men, det er ikke tatt tilstrekkelig høyde for prisøkningen på viktige innsatsvarer som stål, betong og asfalt. Vi registrerer at det fortsatt er et etterslep på riksveginvesteringene på 623 millioner kroner etter fire år med inneværende Nasjonal Transportplan. Det er bra at regjeringen nå legger spesiell vekt på drift- og vedlikehold. Med finanskrise, og slik den økonomiske situasjonen og arbeidsmarkedet utvikler seg, er det behov for tiltak som raskt kan settes i gang. Med den ledige kapasiteten vi ser blant små og mellomstore MEF-bedrifter og mange som vurderer å gå til permittering er MEF fornøyd med at det blir økt aktivitet på asfaltering og rassikring, men her burde satsingen vært enda høyere. MEFs medlemsbedrifter melder om fortsatt stor fare for permitteringer utover vinteren. Skal anleggsbransjen opprettholde kompetansen som landet trenger, må permitteringer for all del unngås. Vi registrerer at jernbanebudsjettet øker med 17,4 prosent fra saldert budsjett 2008, eller ca 1,3 milliarder kroner. Dette er bra. I det store og hele synes MEF budsjettet for 2009 peker i riktig retning, men med de store behovene for utbygging av både veg- og bane i Norge er det vanskelig å se at tilstrekkelig utbyggingstakt kan oppnås i overskuelig framtid gitt dagens budsjettprinsipper med årlige bevilgninger. Prosjektfinansiering kan bidra til å få bygd flere veger raskere og er eneste måten å få til et samferdselsløft som monner. MEF er skuffet over at dette ikke er drøftet nærmere i statsbudsjettet, men vi forutsetter at dette blir tatt opp på et bredere grunnlag i NTP 2010-19 som legges fram på nyåret. I tillegg til dette er det grunn til å merke seg at den økte skattebelastningen på bedriftenes egenkapital ved forslaget om høyere formuesskatt og økt arveavgift ytterligere vil bidra til å øke presset på de små og mellomstore anleggsbedriftene. Dette er noe som burde vært unngått i dagens situasjon! 7
ABS -FEIRING PÅ LIERTOPPEN Hull Yukio Makabe kom ens ærend fra Nagano i Japan til Liertoppen for å legge ned grunnsteinen til ABS-Maskins nye hovedkvarter. Da ABS-Maskin feiret 25 års jubileet på Liertoppen kom Takeuchi s salgsdirektør Yukio Makabe ens ærend fra Nagano i Japan for å legge ned grunnstenen til det nye hovedkvarteret. Seremonien var lagt til 25- årsdagen for gründer og tidligere toppsjef Hans-Olav Arnesens stiftelse av ABS-Maskin AS i Mjøndalen, samt bursdagslaget for norgeshistoriens aller første importavtale for mini- og kompaktgravemaskiner til Norge og Europa i 1983. - Vi har eid denne tomta i flere år, og mange har vært frampå for å få tilgang 8
Hjemmesnekret Bjørn Erik Arnesen og nevenyttige Bjørn Evensen med Takeuchi TB015-modellen. Historisk Hans-Olav Arnesen med dagsaktuelt grunnsteinsinnhold. Feiring Svein Olav Arnesen var vert for Yukio Makabe. til den. Vi bruker også dagen til å vise en gang for alle at her skal vi bygge. Så alt i alt har vi egentlig tre gode grunner til å feire, forklarer Hans-Olav Arnesen, og viser opp innholdet i grunnsteinen for Anleggsmaskinen like før den graves ned. Mest oppmerksomhet I dag er det sønnene Bjørn Erik og Svein Olav Arnesen som leder importen av Takeuchi-maskinene og Thwaites dumpere i mini- og kompaktklassen, samt utstyr for horisontalboring og rørtrykking fra tyske Tracto-Technik. Like fullt var det naturlig nok nestor Hans-Olav som fikk mest oppmerksomhet under 25- årsmarkeringen. ABS-Maskin importerte også hydrauliske slaghammere fra Krupp helt til Atlas Copco overtok firmaet. - No-digutstyret startet vi med i 1987 og ble med det landets første maskinimportør av spesialutstyr for horisontalboring til vann og avløpssektoren. Pionerarbeidet har tatt tid fordi markedet har vært vanskelig å bearbeide. Først i den senere tid har metoden vunnet innpass hos norske entreprenører, lyder Arnesens korte oppsummering av hovedvirksomheten gjennom de 25 årene. - Folk må vel tro vi er gale som satser på utvidelse med nytt bygg nå som alle piler peker nedover for store deler av bransjen. Men vi har vært gjennom nedgangstider før, både i slutten av 1970-tallet og storsmellen 1980-årene. Det gjelder å alltid se framover, sier Hans-Olav Arnesen. Fra Nagano Yukio Makabe var kommet ens ærend fra OL-byen Nagano til Liertoppen for å legge ned grunnsteinen, som blant annet inneholdt to riksaviser fra den aktuelle dagen, full serie gangbar skillemynt og enkelte sedler fra jubileumsåret samt en navneliste over alle som var med på bursdagslaget. For å sette en ekstra spiss på det hele hadde Bjørn Erik og Svein Olav Arnesen skaffet til veie den aller første Takeuchi-maskinen som ble levert i Norge til å grave hullet. - De sier maskinen er i daglig bruk ved en yrkesskole i nærheten. For meg er det en spesiell ære å få legge ned steinen i et hull laget av en slik gammel veteran, smiler Makabe. Hakke og spade Historiene er mange fra den aller første tida da minigraverne skulle lanseres i Norge. For det var ingen enkel oppgave å overbevise folk om at dette var framtidas løsning på mindre graveoppgaver, ifølge hedmark-forhandler siden 1985, Bjørn Evensen i Storhamar Maskin. - Jeg rekte rundt i Hedmark med en TB015 bakpå en henger. Folk jeg oppsøkte mente de skulle klare å grave mye fortere selv med hakke og spade. Gjennmombruddet kom da sesongen startet for alvor i mai. Folk strømmet til og ville at jeg skulle ta de samme spadene og hakken i innbytte, gliser Evensen, som har solgt om lag 300 Takeuchi er. Som gave hadde han en hjemmesnekret modell av den første TB015- maskinen i sånn omtrent 1:14- skala. - Jeg er blitt temmelig nevenyttig i løpet av disse minimaskinårene, og syntes det er greit å gi et eksemplar tilbake til opphavsmennene når de først gjøres sånn stas på Takeuchi, sier Bjørn Evensen. Tekst og foto I SVEIN ERIK MADSSVEEN 10
Din grossist på Vann og Avløp Ahlsell Norge AS har 70 avdelinger rundt i Norge og er totalleverandør på VA Vi har stor kompetanse innen spesialavdelinger som Havbruk, VA-prosjekt, Vannkraft, Geopro, Verktøy og Elektro. Avdelingene har lang erfaring med produkter og løsninger innen sitt fagområde. Møt oss på Stand B02-04! Ahlsell Norge AS, Pb. 184, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00. www.ahlsell.no 11
SKOGBRAN 12 Før året er omme skal enorme mengder brukbart og rotfast sag- og sliptømmer berges ut fra skogbrannområdene i Froland kommune i Aust-Agder. I kjølvannet av katastrofebrannen i sommer kjører fem skogsentreprenører på med alt de har for å rekke tidsfristen. Høstoppdrag Rune Kile anslår årets uttak av brukbart virke fra skogbrannområdene i Froland til rundt 30.000 kubikkmeter. SIKRER VERDIENE ETTER
NEN ANLEGGSMASKINEN 13 10-08
Skogsentreprenørene har tatt over der brannmannskapene slapp etter sommerens brannmareritt i Froland. Tidlig i september var Kile Skogsdrift ANS fra Risdal aller først ute med skogsmaskiner og mannskaper på oppdrag for Agder og Telemark Skogeierforening (AT Skog) i det skogbrannherjede området. Kort tid etter var fire nye entreprenører i sving med det som enkelte kaller nødhogst i et mer eller mindre fullstendig forkullet skogsområde på drøye 25.000 dekar. Nødhogst og nødhogst, på fagspråket kalles det prioritert hogst, korrigerer daglig leder Rune Kile under en rask kaffepause ved en av utallige utbrente furulegger. - Årsaken til at vi startet her først, er rett og slett at vi også var her på et normalt hogstoppdrag da brannen startet. Og fordi vi hadde maskiner i området, tok vi naturlig nok aktivt del i slukningsarbeidet. Mest med mottiltak som linjerydding, sikringshogst mot veitraseer og 14
Jobben nå er å redde det som kan reddes blant trærne som står igjen Utbrent Johnny Kile er alt som setter litt farge på tilværelsen i denne utbrente skogsteigen. Trærne like bak unnslapp flammene. etablering av branngater. Vi var med og gjorde alt som sto i vår makt for å bekjempe flammene, sier han. Mye brukbart Skogsmaskinene kom dessuten fram til mange steder som var helt utilgjengelige for både vanlige kjøretøyer og bakkemannskaper. Men uten de mange helikoptrene som ble rekvirert, er det ikke godt å si hvor langt brannen ville spredt seg. - Men at mye godt brukbart virke står igjen, er helt sikkert, sier Rune Kile, for anledningen talsmann for de mange maskinbesetningene som jobber spredt over en rekke uveisomme teiger. Etter sammenhengende og intens innsats mot flammene sto brannbekjemperne omsider tilbake som seierherrer blant sot, aske og et enormt område med mer eller mindre brannrasert skog, vel vitende om at skadeomfanget var stort. Samtidig toet AT Skog sine hender. Hvor mye virke hadde unngått totalt ødeleggende skader i brannen? Var det mulig å redde det som klarte seg gjennom den verste heten? Og fantes det kapasitet blant skogsentreprenørene i området til å foreta en slik gedigen redningsoperasjon før de brannskadde trærne likevel ble ødelagt for evig og alltid? Verdien av brent sagvirke som er utsatt for både råteskader og insektangrep synker raskt, så det gjelder å få det av gårde til sagbrukene hurtigst mulig. 80.000 kubikk Når en skogbrann herjer, spres flammen i første rekke kjapt via knusktørr lyng og humus, godt hjulpet av kjerr og kratt. Jo kraftigere vind, jo raskere spredning. Og vind var det nok av i brannens tidlige faser. Varmeutviklingen var voldsom, kan Kile fortelle. Mengder av trær bukker følgelig under i et brannmareritt som det Froland opplevde i sommer. Men en god del utnyttbart virke har overlevd fordi barken beskytter mot den verste heten og hindrer antennelse og skader på den verdifulle stammen innenfor. Et velvoksent furutre med 15
Stusselig Grønne skogsmaskiner passer ikke like godt inn i svart skogsmiljø som i naturlig grønt. Utvalg Tollef Grønvolds lassbærer sorterer egen avvirkning. Sagtømmer til høyre og slip til venstre. Utbrente ungtrær ender som sliptømmer og råstoff for biomasse. fortsatt positiv rotverdi kan etter brannen derfor være en bortimot fullverdig råvare for utnyttelse, selv med svartbrent bark og furukroner sprikende nakent til alle kanter uten så mye som en grønn nål tilbake. - Jobben nå er å redde det som reddes kan blant trærne som står igjen innenfor brannsonen, framholder Rune Kile. Ifølge driftsleder Kjell Håkedal i AT Skog distrikt Froland, viser branntaksten at 80.000 m 3 tømmer er brannskadet. I første omgang hogges rundt 30.000m 3. Hvor mye som hogges senere, er usikkert. Det meste av brannskadet tømmer er massevirke, men også en god del slip i form av ungtrær som råstoff for biomasse. For skogeierne er forskjellen mellom driftskostander og driftsinntekter avgjørende. Mellomlegget dekkes av forsikringen. Skogsentreprenørene hogger til vanlige priser, mens sagbrukene betaler lavere pris enn tariff for brannskadet virke til skogeierne på grunn av alt merarbeidet som følger med. - Det er skogeierne selv avgjør selv hvor mye som skal tas ut i år og eventuelt i 2009. Med dagens maskininnsats avvirkes rundt 1.000 kubikkmeter om dagen. Vi regner med å komme langt i løpet av året, sier Kjell Håkedal. Filtertrøbbel Mye av dette bidraget står altså Kile Skogsdrift for denne høsten, sammen med arbeidslag fra 16
SIKKERHETEN SELV MITSUBISHI L200 - VELUTSTYRT PICKUP MED KLASSENS BESTE SIKKERHET MK BERGEN Mitsubishi L200 er mer enn ypperlig fremkommelighet, god komfort og stor lastekapasitet. Den har også et sikkerhetsnivå ingen av konkurrentene kan måle seg med. L200 er eneste pickup med stabilitetskontroll (ESP). Den har traction control og er beste pickup i Euro NCAP kollisjonstest. Dette gjør L200 tryggere under kjøring og ved alle eventualiteter. I Mitsubishi L200 har du en ekstremt pålitelig arbeidskamerat, som gjør jobben med største trygghet og presisjon. Avbildet modell: L200 Double Cab med Dakar utstyr NY LAVERE PRIS - MITSUBISHI L200 FRA KR. 204.103,-* ekskl. mva. SPESIALTILBUD AUTOMATGIR NÅ KR. 0,- SPESIALTILBUD NÅ 50% på planlokk & hardtopp Tilbudet gjelder så langt varebeholdningen rekker SPESIALTILBUD DAKAR UTSTYR Kun kr. 11.000,- inkl. mva. For nærmeste forhandler ring 23 37 61 00 * Veil. pris pr. 01.09.08 levert Drammen bilhavn. Kjøring i utmark ikke tillatt i Norge.
Transport Johnny Kile i Timberjack lassbærer på vei ut med grovkalibret tømmer. Vehusheia Skogtynning i Froland, Ståle Fageraas Skogsdrift fra Sokna og vrådalbedriften Tollef Grønvold. Senere er svenske Folke Flisare kommet til med egne maskiner og mannskaper. Da Anleggsmaskinen besøkte brannområdet var 12 hogstmaskiner og lassbærere i sving på ulike teiger. Og driftene har hatt mer å slite med enn vanskelig, kupert terreng med bergknauser og koller overalt. - Det meste av det som er igjen av skogbunnen besto til å begynne med av kun sot og tørr aske. Alt ble virvlet opp og tettet blant annet til maskinfiltrene på et øyeblikk, sier Rune Kile og tenker da på dagene under og like etter brannherjingene. - Snakk om å jobbe svart, spøker han. - På det verste måtte alle filtre med luftrensefunksjoner skiftes hver eneste dag. Asken trengte seg i tillegg inn i maskinenes mange kriker og kroker inni og under deksler og luker, samt la seg på vindusflatene. Dermed ble også sikten begrenset. Nytt liv i emning Etter hvert som nedbørsområdene begynte sine passasjer over Agder-fylkene på rekke og rad, blandet asken og soten seg med restene av jordsmonnet og ble til en seig, beksvart gjørme som nå legger seg utenpå maskinene. - Filterproblemene avtok, men bløtgjørma bygger seg lagvis fort opp og er svært vrien å få av igjen når den har fått festet seg og tørket opp. Det følger altså en god del ekstra plunder og heft med hogst i brannrasert skog sammenliknet med normale forhold, erfarer Rune Kile. Prioritetshogsten er i utgangspunktet basert på flathogst, der entreprenørene selv må sørge for at enkelte trær blir stående igjen, som livsløpstrær eller frøtrær. Asken er for tida næringsrik og gir gode livsvilkår for lauvtrær og andre grøntvek- 18
Beltegraver Jan Arild Vehusheia graver ut midlertidige veier for skogsmaskinene der terrenget er helt uframkommelig. Rødt Tollef Grønvold (t. v.) og maskinfører Nils Halvor Hagen sverger til maskiner fra Valmet. ster. Men mye vil vaskes helt vekk av framtidig regn og snø, og faren er stor for at det kan gå svært lang tid før skogen finner næringsrikt feste for ny tilvekst. To områder på til sammen rundt 9.000 dekar av den brannskadde skogen planlegges bevart som uberørt verneskog i miljøog forskningsøyemed. - Livsløps- og frøtrærne sørger for videre livsbetingelser for insekter og fuglearter, samt ny tilvekst. På lang sikt vil det forhåpentlig igjen vokse opp skog i brannområdet, og i den prosessen spiller frøtrærne en avgjørende rolle. Men det kan ta lang tid, sier Rune Kile. Mange berørt Entreprenørene skiller også fullvokst storskog fra ungtrær under hogsten. Sagtømmeret kjøres rett til sagbrukene, mens sliptømmeret går til biomasseanlegg. Lunnene merkes og lagres ved vei hver for seg. Skogsområdet som ble rammet av brannen administreres av AT Skog på vegne av en rekke store og mindre skogeiere i Froland skogeierlag. 12 av disse skal være berørt. Ordinær hogst og pleie har foregått i disse skogene i mange år, men denne høsten er altså maskinene omdirigert ene og alene til brannområdet for å sikre verdiene som står igjen. - Den konsentrerte hogsten som gjøres her nå, fører jo til redusert hogst andre steder vi skulle vært. Men trelastmarkedet er temmelig tregt for tida, og mange sagbruk har store lagre av både trelast og tømmer. Derfor vil ikke omdisponeringen av maskiner og mannskaper i dette området få særlig store praktiske konsekvenser for de andre skogeierne, som nok må vente litt før alt kommer i rute igjen, sier Rune Kile. Tekst og foto I SVEIN ERIK MADSSVEEN 19
ANLEGGSprodukter Veiskjærutrustning Expanderbolt tiltrotator 2 32 tonn steinklype 3 32 tonn engcons tiltrotatorer har flere funksjoner enn å øke maskinens lønnsomhet. Men det er den viktigste. vibroplate 6 32 tonn Skuffer 40-5000 liter www.uddeholm.no Din samarbeidspartner Med System engcon får gravemaskinen din større potensial. Systemet er en helhetsløsning for gravemaskiner mellom 1 og 32 tonn og redskapsprogrammet er, akkurat som tiltrotatorene våre, utviklet under svært tøffe forhold i virkelige arbeidssituasjoner. Det har gitt resultater. Alt i System engcon er produsert i stål av høyeste kvalitet. Sliteog skjærstålet har en hardhet på 25 % mer enn den typen stål som vanligvis brukes, og redskapene er dessuten forsterket med stål av Hardoxkvalitet på ekstra utsatte steder. Vi nøyer oss ikke med det. I tillegg til tilbehørsprogrammet har vi investert mye for å gi deg best mulig service og tilgjengelighet, med raske leveranser og godt utdannet personale. Vi har med andre ord blitt bedre. Og det er akkurat slik det skal være. Gå inn på www.engcon.se, så kan du få mer informasjon om System engcon. Eller kontakt oss direkte på +46 670-178 00, så forteller vi mer. For mer informasjon, kontakt din maskin- eller redskapsforhandler 20
SERVICEVENNLIG! Minidumpere 1,5-4,5t. nyttelast -lettkjørt med hydrostatisk drift! 25 km.t. Tar seg frem i terrenget som en beltemaskin! Nyttelast 1,5 tonn YANMAR motor 180 vridning av dumperkasse 4-hjuls trekk Midjestyrt 25 år! SERVICEVENNLIG! Strandveien 20 A, 3050 Mjøndalen, -Telefon 32 23 18 10 - Telefax 32 23 18 11, Mobil 901 12 599 / 907 22 633 ABS-forhandlere og salgsavdelinger finner du følgende steder: Hedmark/Oppland Storhamar Maskin A/S, Hamar 62 53 20 63 / mob. 958 13 102 Vest- og Aust-Agder Sangvik Service A/S, Kristiansand 38 02 78 88 / mob. 922 25 770 Hordaland Gaassand Anleggservice A/S, Søfteland 56 30 11 00 / mob. 975 11 645 Troms & Finnmark ABS-MASKIN AS, v/kjell Kjelstrup 77 61 84 88 / mob. 913 65 660 Møre og Romsdal Skorgen Takle Isfjorden mob. 924 44 399 21
Norgeodesi AS - Et selskap i Normann Olsen-gruppen NYHET! Digital avlesning av høyden Nå kan du avlese høyden direkte i millimeter uten å flytte lasermottakeren på nivellerstangen. Øker effektiviteten og produktiviteten. 12 cm lang fotocelle og LED lys indikering gjør at man enkelt finner laserstrålen. Passer alle roterende lasere. 3.500,- GL412 og GL422 digitale fallasere med grøftelaser funksjon. 9.950,- 1-FALL 19.500,- 2-FALL 23.500,- LL300 planlaserpakke Helautomatisk planlaser med HR350 lasermottaker og oppladbare batterier. Ved bestilling av laser før 31/12-08 får du med HD50 laser avstandsmåler! Priser eks. MVA. Tilbudet gjelder til 31.12.08 Norgeodesi AS Ringeriksveien 155-157 Postboks 91, 1313 Vøyenenga web: www.norgeodesi.no Normann Olsen Maskin AS Trondheim Tlf: 72 59 92 80 Bergen Tlf: 55 53 87 40 Stavanger Tlf: 51 81 18 70 Web: www.nom.no
Helt rett. Alltid. Jeg fikk montert Mikrodigger 2-fall system i mai 2001. Siden jeg ikke lenger er avhengig av å gå ut og inn av maskinen for å sjekke høyder, sparte jeg ca 15 % tid. Systemet ble utvidet til GPS i juni 07. Effektiviteten på den type jobber vi utfører har steget med ca 25 %, sier Ole Hans Røed. Er du klar for vinter og kulde? Design: westring-welling.dk 11605 Full aktivitet hele vinteren med E 700 M og E 350 M Med mere end 15 års erfaring i ryggen introduserer Wacker Neuson nå en mindre og mer fl eksibel teletiner. E 350 M er en liten kompakt teletiner med tinekapasitet på 200 m² og helt opp til 600 m² med ekstra utstyr. Med både E 700 M og E 350 M tilbyr Wacker Neuson et fl eksibelt utvalg av teletinere, som gjør det mulig å ha full aktivitet hele året. Det blir vinter i år også! Ønsker du ytterligere opplysninger eller en uforpliktende demonstrasjon? Ring oss på tlf. 67 05 13 10. 23
MASKINTEST CATERPILLAR 930H 24
I klassen rundt 13 tonn viser Caterpillar at deres nyeste hjullaster holder jevnt og godt følge med for eksempel de CAT FØLGER HAKK I HEL 25
MASKINTEST CATERPILLAR 930H Cat 930H havner helt marginalt hakk i hæl etter karaktergivingen, og helhetsfølelsen er svært oppløftende. (Det er jo fristende for oss svensker å ha våre to egne produsenter i bakhodet). Med bra styrke i hydraulikken og en motor og drivlinje som i god Caterpillar-tradisjon jobber godt sammen, snakker vi her om en god arbeidsmaskin. Det eneste som savnes noe er en litt bedre løftehastighet. Hytte Da jeg satte meg i førerstolen fikk jeg en liten tankevekker. Det er faktisk litt tungvint å klatre opp i hytta, og tilsvarende vrient å komme ut. Dette er ikke noe stort problem, med jeg kunne ønsket meg en litt mer vinklet trapp. For øvrig er hytta lett gjenkjennelig fra andre maskiner i Cat-familien. Jeg synes knotter og spaker sitter godt plassert, men med et lite minus for blinklysspaken som etter min smak sitter ganske ille til der bak rattet. Men denne detaljen synes det som om også andre hjullasterprodusenter har problemer med. Stolen har alle nødvendig innstillingsmuligheter, og man sitter veldig bra. Sikten rundt om er upåklagelig, og det inkluderer sikten til skuffens ytre hjørner. Dette takket være grunnkonstruksjonen med lastearmen plassert midt på maskinen. Støynivået er klart godkjent både i hardt maskinarbeid og under transport langs vei. Spakstyringen er plassert i armlenet, og jeg synes nok den var litt for følsom etter min egen smak. Plassmessig konstaterer jeg at matboksen ikke akkurat kan være overdimensjonert. Men noen minuspoeng til tross trivdes jeg godt i 930H-hytta. Hydraulikk Hydraulsystemet jobber godt sammen med motoren, men jeg kunne ønske meg litt mer fart i lastearmen, spesielt under opplasting av lastebiler der det alltid er behov for høyt tempo. Styrken i hydraulikken er jeg derimot veldig fornøyd med. Jeg hadde heller ingen problemer med lasting og lossing av gods med pallegafler. Maskinen kan fåes med tre forskjellige aggregater standard, høyt løft eller Z-lenke for skuffeapplikasjoner. Og lastearmsfjæringen funksjonerte bra under transport med materialer/masse i skuffen. Jeg konkluderer med at hydraulikken er problemfri, men altså med et lite minus for løftehastigheten. Men det er kanskje som i motorsporten når man klager på resultatet får man oftest høre at det er den som befinner seg mellom rattet og stolen, som har skylda. Kan dette være mulig også her? Motor/drivlinje Motoren produserer veldig mye go låt i eksosrøret (er jeg kanskje miljøskadet fra før?) Uansett er det skikkelig drag i så vel motoren som i drivlinja. Her vet vi jo fra tidligere at Caterpillar er dyktige til å få fram en motor som kommer godt over ens med den øvrige driften, og vice versa. Det gjelder også for 930H. 26
Karakterboka Hytte Sikt 4,0 Plass 4,0 Ergonomi 5,0 Instrumentering 4,0 Hytteklima 5,0 Service Daglig ettersyn 4,0 Atkomst ved service 4,0 Motor/drivlinje Transporthastighet 5,0 Hydraulikk Følsomhet 4,0 Hurtighet 3,5 Styrke 4,0 Totalt 4,0 tekniske data Vekt 13,1 tonn Motor Acert C6.6 Effekt 111 kw (146 hk)/2.000 o/min Hastighet 43,2 km/t Skuffevolum 2,1-5,5 m 3 Tipplast 8.550 kg v/full utsving Brytekraft 12.852 kg med feste/2,3 m 3 skuff Lydnivå hytte 72 db(a), eksternt 101 db(a) Grunnpris 1.100.000 kroner m/stand. 2,5 m 3 skuff Maskinen skifter mykt hele veien fra 1. til 4. gir, og styrken er det bare å hente rett ut fra både motor og hydraulikk under stort pådrag mens skuffen fylles. På landeveien oppnår maskinen snaue 45 km/t, og mer enn det er det knapt behov for. Drivstofforbruket virker å være relativt lavt med tanke på de jevnt over harde belastningene jeg utsatte 930H for i anleggs- og industribruk, samt til mye transportkjøring langs landeveien. standardutstyr 3. og 4. funksjon Quick steering Joystick-kontroll for aggregat Luftfjæret stol VCE feste Service/daglig vedlikehold Cat 930H har store luker på sidene og åpner for grei atkomst og plass til reparasjoner og service. Og produsenten har tenkt grundig over hva som gjelder når maskinen skal gjennomgå daglig vedlikehold. Sentralsmøring gjør det hele enklere for føreren, men til og med atkomsten dit krever tilsyn og overvåkning, og bør derfor være velplassert. Det er den på denne maskinen. Tekst og foto I RONNY LARSSON 27
BUDSJETTREAKSJ FRA BRANSJEN Anleggsmaskinen har ringt et tilfeldig valgt tverrsnitt blant bransjefolk med følgende spørsmål: 1) Har du gjort deg noen refleksjoner rundt Regjeringens budsjett for 2009? 2) Hvilke følger tror du budsjettet vil ha for din bedrift eller for den delen av maskinentreprenørbransjen du tilhører? Tom Ola Bull, T.O.Bull AS, Oslo 1) Ja, litt, og det ser litt positivt ut for veibygging og anleggssektoren. 2) På sikt virker det positivt, men ikke sånn umiddelbart. Vi merker at bygg og anlegg har stagnert litt, så det kunne vært bedre. Regjeringen har gjort noe, men kunne gjort mer. Jan Erik Halvorsen, personlig firma, Vestby 1) Budsjettet har ganske liten betydning for meg som driver helt alene, selv om alt har en viss innvirkning. Hvis markedet endres negativt kan det jo bli flere om beinet. 2) Jeg tenker at den generelle økonomiske uroen betyr vel så mye som budsjettet. Det kan bli veldig kniving om jobbene, og det er fare for at de som er dårligst stilt økonomisk vil by under seg selv for å leve lengst mulig. Og da går det jo galt, når prisene skrus 10 år tilbake. Ellers legger statsbudsjettet mest til rette for de store riksentreprenørene, det legges ikke til rette for oss små i det hele tatt. Om kommunene får mer penger så har de fleste så mye gjeld, så jeg føler det går med til å betale ned på den. Men, det kan jo dryppe på oss. Karl Vidar Sørhus, Alvdal Graveservice AS, Alvdal 1) Jeg har nesten ikke hatt tid til å reflektere over det, men registrer som andre at det offentlige skal bruke litt penger. Men det ble jo ikke så mye, i forhold til behovet. 2) Det vil vel kanskje hjelpe litt. I vår region, Østerdalen, har vi sett en veldig reduksjon på aktiviteten på vei de siste par årene. Vi har tidligere hatt veldig mye for Mesta og Statens vegvesen, veiarbeid var mye av grunnen til at jeg startet opp for 20 år siden, men de siste to år har det vært lite. Vi har gjort mer for private og næringslivet i regionen nå. De sier jo at det skal komme penger til riksveg 3, og det er et viktig halmstrå for å kunne opprettholde aktiviteten her. Nils Ole Ballangrud, Hadeland Skogsdrift AS, Jevnaker 1) Nei, det har jeg ikke tenkt noe særlig på, både på grunn av liten tid og liten interesse.. 2) Selvfølgelig får det innvirkning, særlig det at de ikke satser på bioenergi, og ikke minst på infrastruktur. Vår del av bransjen er avhengig av å kunne holde transportutgiftene nede, men det blir dyrt på grunn av de dårlige veiene i Norge. Og det de plusser på får ikke dekt opp særlig mer enn økte kostnader! Når de verste veiene i Sverige ligner på de beste her til lands, så blir det konkurransemessig skjevt på tømmertransport. I Sverige kan en ligge i 90 km/t jevnt over, på norske veier ligger vi gjerne på 50. 28
ONER Johnny Aas, Aas & Høiland AS, Mandal 1) Ikke veldig, jeg har ikke det. Jeg har fulgt litt med i aviser om de sakene som de er opptatt av, men ikke mer enn det. 2) Jeg tror vi kommer til å gå lavere tider i møte. Veibygging får for lite når man tar med i vurderingen at kostnadene også øker. Hvis det er sant at kommunene får bedre råd så kan det slå positivt ut på VA-siden. Og der mangler det mye, i alle fall i de kommunene vi er involvert i. Geir Martin Apeland, Haugaland Gjenvinning AS, Haugesund 1) Nei, bare litt, fordi vi er så opptatt med å regne på noen større anbud. 2) Hvis budsjettet bidrar til at rentene går opp eller ned, så vil det påvirke mye. Når det er lite bygging merker vi det med en gang. I vårt område har det vært stor aktivitet og mange nye prosjekter, men nå står plutselig alt på vent. Oppsummert vil jeg si at budsjettet ikke virker særlig inn direkte på vår virksomhet, men i den grad det påvirker økonomien i landet så vil vi merke det. Vi har ikke merket at kommunene har fått mye bedre råd selv om Regjering sier de har fått mange flere millioner de siste årene. Odd Halvor Gustad, Gustad Maskin og Transport, Averøy 1) Ja, jeg har egentlig det. Det så ikke så verst ut for vei og jernbane, men om det er nok er en annen sak. Når det gjelder jernbane så har jo ikke vi i utkant-norge bruk for den, det er nok også mest interessant for store- og riksentreprenører. 2) Det er å håpe at budsjettet gir mer arbeid. Om det slår inn her i distriktet er jeg ikke overbevist om, det er fylkespolitikerne som i stor grad bestemmer hvor midlene går. Olav Tverås, Tverås Maskin & Transport AS, Stjørdal 1) Nei, egentlig ikke. Det har vært litt travelt. 2) Det er klart at det må komme i gang noen nye veiprosjekter slik at det blir nok å gjøre. Vi holder ikke på med så mye vei selv, men litt av det gjennom samarbeid med andre og knusevirksomhet, og ellers annet grunnarbeid. Men uansett om en ikke blir direkte berørt, så blir det hardere konkurranse om alt det andre om veibyggingen ikke opprettholdes. Kjell Jens Lund, Anleggs-Service AS, Mo i Rana 1) Vi hører til i Rana, og da er det sånn at det med veier i vår region er labert. Og det var ikke noe hjelp å få i budsjettet denne gangen heller. I Stjørdal Olav Tveterås denne regionen er det nesten ingenting som blir tildelt på vei. 2) Jeg tror at dette slår negativt ut. Hvis det ikke blir mer aktivitet på vei og infrastruktur vil det slå dårlig ut for maskinentreprenørene i nærområdet. Sånn som økonomien er nå er det også usikkert hvordan det går med industrien her. Så vi trenger sårt til mer veibygging. For bransjen er budsjettet for dårlig, men i et større perspektiv er det kanskje bra at de holder litt igjen? Tormod Kristensen, Tormod Kristensen Maskin AS, Alta 1) Jo, men mest rundt at det ser veldig lyst ut for egen del. Jeg opererer ikke så mye i forhold til budsjett, det er mer å stikke fingeren i været og se hva vi klarer. Vi har ekspandert så mye, tredoblet og doblet, og går opp 20 prosent fra 2007 til 2008. Vi har også ordrereserve gjennom vinteren for første gang. 2) Den eneste bekymringen er samferdselsbudsjettet for nordområdet. Det gis bare småtterier, så på maskinsiden blir det en katastrofe nord for Nordland. E6-utbyggingen ved Alta har ikke fått nye midler, så dagens utbyggingsprosjekt blir bare et nytt eksempel på klatting i samferdselspolitikken. Tekst I ODD EGIL SJØLSETH Averøy Odd Halvor Gustad 29
System 2000 System 2000 er høvelskjær med påmonterte og utbyttbare selvroterende stålpigger med hardmetall. System 2000 brukes på veihøvler og lastebiler for snø- og isbrøyting vinterstid og for planering av grusveier sommerstid. Hardmetallet på piggene gir svært god slitestyrke og god totaløkonomi. Platene som piggene monteres på finnes i 3 forskjellige bredder som kan kombineres for å tilpasses forskjellige skjærbredder. Det finnes også flere typer pigger, tilpasset det aktuelle anvendelsesområdet. System 2000 er et gjennomprøvd produkt med mange fornøyde kunder i Norge gjennom flere år. Sandvik Tamrock AS, Postboks 332 Økern, 0511 OSLO Tlf. 23 37 32 10 www.sandvik.com Beck Maskin AS - Størst på småmaskiner! Airman 50U-4-5,5 tonn - Vi treffes på Miljø & Teknikk messen på Lillestrøm 29-31 Oktober - Stand U-09 - Berømt hydraulikk God stabilitet Vendbart hk-feste Graveskuff/lang stikke God lysutrustning Radio og aircondition Auto-idle (automatisk Mustang hjullaster 206 + Indespension Allplanthenger Nyhet! 2,1 tonns hjullaster fra USA som vi har store forventninger til! Pakken er perfekt for anleggsgartnere, utleie m.m. www.beckmaskin.no Weber - CR8 CCD Vekt ca. 590 kg Tysk kvalitet Arbeidsbredde 70 cm Sentrifugalkraft 74 kn Leveres med komprimeringskontroll 399.000,- turttallsregulering) SJEKK PRISEN! 100% fornøyd garanti Ar65Super - CA. 5 tonn Radio/cd spiller Ekstra lysutrustning ADS - kjørecomputer Luftfjæret førersete Hydraulisk hk-feste 2 doble ekstrauttak Standard skuff 425.000,- Pallegaffel Vikeplog 2,70 m Indespension Microdig 40 km/t Vår bestselger! Totalvekt: 2600 kg Nyttelast: 2100 kg Flere modeller på lager Doble løftesylindre på lasteaggr. Ekstra hydraulikk for 3 funksjon Hastighet 12 km/t Differensialsperre God sittekomfort Hydraulisk feste Vendbare felger Standard skuff Tilhengerkrok Pallegaffel Joystickcontroll med kontroller for kjøreretning Kampanjepris - 235.000,- eks.mva Mustang 2044-2500 kg NORGES MEST SOLGTE KOMPAKTLASTER! Suverent førermiljø Råsterk hydraulikk Tipplast på hele 1315 kg Doble tiltsylindre Lyspakke (ekstralys) Yanmar Dieselmotor Hanix H55DR - CA. 5500 kg Ekte zerotail AirCondtion Godt førermiljø Auto Idle Meget god servicevennlighet Markedets beste hydraulikk 25.000,- 96.000,- 179.000,- 399.000,- Beck Maskin AS Peder Sletners vei 4 1411 Kolbotn Tlf.: 66 99 69 89 KONTAKT Thomas 98 26 13 13 Sven Olav 98 26 13 11 Christian 40 40 71 70 FORHANDLERE: Skjetne Maskin AS (Trøndelag/Nordland) Eide Bygg & Anlegg AS (Haugesund) Eide Bygg & Anlegg AS (Sandnes) Tor Bugge (Møre og Romsdal) Bjørn Lyng (Tromsø) 41 56 19 08 92 83 82 35 41 54 60 22 90 83 46 32 9 0 8 3 4 3 8 6 Markedets beste beltepriser! * Alle priser er eks. mva. Frakt tilkommer. Vi tar forbehold om trykkfeil etc. 30
JURIDISK NYTT OM NORSKE STANDARDER UNDERENTREPRISE Fra oktober vil Standard Norge gjøre tilgjengelig to nye kontraktstandarder for byggog anleggsbransjen. De to standardene benevnes NS 8415 og NS 8416. NS 8415 er underentreprisestandard mellom hovedentreprenør og underentreprenør som gjelder der NS 8405 (Norsk byggeog anleggskontrakt) gjelder som kontraktstandard mellom byggherre og hovedentreprenør. NS 8416 (Forenklet bygge- og anleggskontrakt) vil gjelde tilsvarende der NS 8406 er lagt til grunn som kontraktsbetingelser mellom byggherre og hovedentreprenør. Kontraktene er i det vesentlige like hovedentreprisestandardene, men har særlige regler hva angår overtakelse og sluttoppgjør. Det som er nytt med underentreprisestandardene er at underentreprenør ikke kan overlevere sine arbeider før hovedentreprenøren foretar sin overlevering. Dette innebærer at underentreprenøren i noen tilfelle kan være ferdig, men må vente på nedtrapping av sikkerhet og innestående i påvente av hovedentreprenørens overlevering. I stedet kan underentreprenør gjennomføre en registreringsforretning. En slik forretning har den virkning at man kan får sluttoppgjør eksklusive innestående, samt overfører risikoen til hovedentreprenøren. En annen særregel er at underentreprenør kan unngå dagmulkt ved å melde sine arbeider ferdige. MEF antar at de nevnte underentreprisestandardene er aktuelle for en stor del av medlemmene. Standardene kan kjøpes både i papirformat og elektronisk format på www. pronorm.no. Dersom det skulle være spørsmål i tilknytning til bestemmelsene i de nye kontraktstandardene kan MEF juridisk avdeling bistå. Advokat I THOMAS KOLLERØD VERA DIESELTANKER www.veratank.no VERA FIBERGLASS AS Tlf. 92 41 98 00 www.veratank.no 31
JURIDISK PERMITTERING Årstiden, men også det faktum at aktiviteten totalt sett i bransjen synes å være nedadgående, aktualiserer spørsmålet om permittering ut over høsten mot årsskiftet 2008/2009. Det er derfor all grunn til å friske opp bestemmelsene rundt permittering. Permittering går ut på at arbeidstaker midlertidig blir løst fra arbeidsplikten, samtidig som arbeidsgiver løses fra lønnsplikt. Det skal her særlig påpekes at arbeidsavtalen ikke faller bort ved permittering. Arbeidstaker har derfor rett og plikt til å gjenoppta arbeidet når permitteringstiden er over. Bestemmelsene rundt permittering er ikke lovregulert annet enn at lov om permittering av 6. mai 1998, nr. 22, fastlegger lønnsplikt ved permittering. Imidlertid er bestemmelsene om permittering inntatt i mange tariff- og hovedavtaler, herunder i hovedavtalen mellom Maskinentreprenørenes Forbund og Landsorganisasjonen i Norge. Arbeidsmiljøloven regulerer ikke adgangen til permittering fra stillingen. Permittering kan foretas når saklig grunn gjør det nødvendig for bedriften. Vilkåret følger av hovedavtalen mellom NHO og LO og er i utgangspunktet kun bindende for bedrifter med tariffavtale. Imidlertid er det i rettspraksis antatt at reglene nå gjelder generelt. Vilkåret om saklig grunn gir anvisning på et skjønnspreget tema. Domstolene vil blant annet akseptere permittering i tilfeller hvor dette skjer som ledd i et arbeid for å sikre virksomhetens fortsatte drift. Det er blant annet et krav at behovet er tidsavgrenset og nødvendig, og at det faktisk er reelle utsikter til bedring innen en relativt kort tidsramme. Ta kontakt med MEFadvokatene dersom du har spørsmål angående saklighetskriteriet. Kravet om saklighet framgår i hovedavtalen 8-1. De viktigste bestemmelsene i hovedavtalen er: 8-1 Vilkårene for permittering 1. Permittering kan foretas når saklig grunn gjør det nødvendig for bedriften. 2. Permittering i henhold til nr. 1 kan ikke finne sted utover 6 måneder med mindre partene er enige om at det fortsatt foreligger saklig grunn. 3. Ved permittering kan ansienniteten fravikes når det foreligger saklig grunn, jfr. lov om lønnsplikt ved permittering. Denne bestemmelsen er ikke til hinder for bruk av rullerende permittering. 4. Ved vurdering av hvem som skal permitteres, skal det legges vekt på de spesielle oppgaver de tillitsvalgte har i bedriften. 8-2 Plikt til å konferere før varsel gis Før det gis varsel om permittering, skal det konfereres med de tillitsvalgte. Fra konferansen skal det settes opp protokoll. 8-3 Varsel om permittering 1. Permittering gis med 14 dagers varsel. 2. Ved permittering på grunn av slike uforutsette hendinger som nevnt i AML. 59, nr. 1, er varselet 2 dager ved brann 14 dager. 3. Varselet løper fra arbeidstidens slutt den dagen det gis. Varsel om permittering skal som hovedregel gis skriftlig til den enkelte arbeidstaker ( 8-4). Det skal angi permitteringens sannsynlige lengde. Er ikke dette mulig, skal fortsatt permitteringen drøftes med de tillitsvalgte senest innen én måned, og deretter hver måned hvis ikke partene blir enige om noe annet. Permitteringen kan også gjennomføres som rullerende permittering. Arbeidstakere som blir permittert, skal få skriftlig bevis fra arbeidsgiver. Beviset skal angi grunnen til permitteringen og permitteringens sannsynlige lengde. Det følger av lov om lønnsplikt under permittering av 6. mai 1998, nr. 22, at arbeidsgiveren har en tidsbegrenset lønnsplikt under permitteringen. Hovedregelen er at arbeidsgiveren har en lønnsplikt på 10 dager for arbeidstakere som er heltidsansatt. Arbeidstaker som er permittert, er fortsatt tilknyttet virksomheten. Arbeidsgiveren kan si opp arbeidstakere ved vanlig oppsigelsesfrist, men da slik at arbeidstakere har rett til å motta ordinær lønn og utføre arbeid i oppsigelsestiden. Dersom det ikke er mulig for bedriften å sysselsette arbeidstakeren i oppsigelsestid som faller i permitteringstid, får likevel bedriftens lønnsplikt. Dette for at bedriften ikke skal benytte permittering for å slippe lønnsplikt i oppsigelsestid. Arbeidstaker som er permittert uten lønn i forbindelse med driftsinnskrenkninger eller driftsstans, kan gå til oppsigelse med en oppsigelsesfrist på 14 fjorten dager regnet fra den dag oppsigelsen blir mottatt av arbeidsgiveren. Dette gjelder uansett hvilken oppsigelsesfrist som følger av loven eller avtale, jfr. aml. 15-3. Folketrygdloven har i kap. 4 nærmere bestemmelser om dagpenger ved arbeidsløshet, herunder permitteringsperioder hvor man ikke får lønn fra arbeidsgiver. Permitteringsbevis, alternativt permitteringsvarselet dersom dette oppfyller kravene, kan benyttes som dokumentasjon for arbeidstaker ved krav om dagpenger. Medlemmer av MEF kan benytte MEFs standardskjemaer, herunder skjema for permitteringsvarsel til arbeidstaker. Jeg vil anbefale den enkelte medlemsbedrift å søke bistand enten hos regionsjefen eller juridisk avdeling vedr. spørsmål om eller gjennomføring av permittering. Advokat I ERLING M. ERSTAD 32
Spørsmål til juridisk avdeling: VINTERVEIER BLIR BEDRE MED TELLEFSDAL Jeg er eier og daglig leder av en mindre entreprenørbedrift som er medlem av MEF. Jeg har en ansatt som har opptrådt svært kritikkverdig, og jeg ønsker å avskjedige denne personen. Hvordan skal jeg gå fram? Svar: Da du ikke har gitt en nærmere redegjørelse for de hendelser fra den ansattes side som berettiger til avskjedigelse, kan jeg ikke ta stilling til hvorvidt grunnlaget for å avskjedige en person eller ikke, er til stede. Når det gjelder fremgangsmåten, viser jeg til Arbeidsmiljølovens kap. 15. 1. Før arbeidsgiver fatter beslutning om oppsigelse, skal spørsmål så langt det er praktisk mulig, drøftes med arbeidstaker og med arbeidstakers tillitsvalgte, med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker det. Jfr. 15-1. 2. Vær nøye med å føre referat fra drøftingsmøte med ansatt i forbindelse med varsel om mulig avskjedigelse. Formålet med et slikt møte er at man skal undersøke om avskjeden skjer på korrekt grunnlag, samt avklare om saken kan løses på alternative måter, eks. ved arbeidstakers egen oppsigelse. Det er viktig at det i dette referatet fremkommer hvilket faktisk grunnlag avskjeden baseres på. Videre må det framkomme at arbeidstaker har fått mulighet til å fremføre sin versjon av saken. 3. Dersom den ansatte er tillitsvalgt, skal spørsmålet om avskjedigelse drøftes med arbeids-utvalget, hvis ikke vedkommende motsetter seg det, eller det vil virke krenkende overfor andre, jfr. hovedavtalen 6-11. 4. Deretter sendes avskjedigelsen/avskjedigelsesbrevet. Jeg viser her til aml. 15-4 og de formkrav som følger av bestemmelsene. 5. Det er å anta at den avskjedigede vil kreve forhandlinger, jfr. aml. 17-3 etter at avskjedigelsen er mottatt. Det følger av bestemmelsens nr. 3 at arbeidsgiver skal sørge for at forhandlingsmøtet blir holdt snarest mulig og senest innen 2 to uker etter at kravet er mottatt. Det er her viktig at det skrives protokoll fra forhandlingsmøter med den ansatte som ikke godtar avskjedigelsen. Tellefsdal er spesialisten på snøryddingsutstyr tilpasset traktor, lastebil og hjullastere Er du medlem og har spørsmål til eller trenger råd fra MEFs juridiske avdeling? Ta kontakt på telefon 22 40 29 00 eller e-post AvdJuridisk@mef.no MEFs juridiske avdeling består av ansvarlig advokat Erling M. Erstad, advokat Thomas Kollerød og advokatfullmektig Tone C. Gulliksen. www.tellefsdal.no 4993 Sundebru Tel. 37 11 92 00 Faks 37 11 92 01 33
PROFILEN KVINNER PÅ VEI un påstår at hun kjenner mer luftfarten på kroppen Henn veidekket. For som regionvegsjef i Region Midt i Statens vegvesen, skal Berit Brendskag Lied dekke et stort geografisk område fra Namsos til Ålesund. Men det er likevel vei hun brenner for, og skulle gjerne sett at flere kvinner ble fasinert av og hadde lyst til å jobbe med vei. - Det er jo utrolig spennende å jobbe med samferdsel. Vi er med i samfunnsutviklingen og kan gjennom våre faglige innspill påvirke beslutninger som tas, sier Brendskag Lied som selv har vært i Statens vegvesen i 18 år, og liker oppgavene og muligheten som ligger i organisasjonen. - Det er forresten en myte at Statens vegvesen er mannsdominert. Det er mange dyktige kvinner i etaten, men dessverre for få i ledende stillinger. Vi har derfor en jobb å gjøre for å rekruttere flere. Her tror jeg det er viktig å tenke rollemodeller, og gjøre det tydelig at det går an å kombinere en lederjobb hos oss med et liv utenom. Hun tar selvkritikk for kvinneandelen i egen region, men bedyrer at det jobbes med saken. - Så absolutt! Mange kvinner er flinke til å fortelle hva de ikke kan. Vi har derfor foreslått en mer aktiv lederskolering rettet mot kvinner og en mentorordning. Vi håper det kan bidra til at flere våger seg frempå. For det er overhodet ingen grunn til at det ikke skal være flere kvinner i lederposisjoner hos oss. Navn I Berit Brendskag Lied Alder I 49 Bosted I Molde Stilling I Regionvegsjef i Region Midt, Statens vegvesen Aktuell I Representerer MEF-bedriftenes største oppdragsgiver Som regionvegsjef har Brendskag Lied mye kontakt med politikerne i fylkene i sin region. Som fagmyndighet kommer Statens vegvesen med innspill om prioriteringer og faglig grunnlag for beslutninger. Hun liker seg i denne rollen, som det samfunnsengasjerte mennesket hun er. Ikke rart at hun flere ganger har blitt forvekslet 35
det er ingenting som har det så travelt som en død laks med tidligere samferdselsminister Torild Skogsholm. - Det har skjedd flere ganger! Jeg ser at vi er like, særlig da hun var statsråd og hadde kort hår og vi begge jobbet med vei. Jeg ble blant annet kontaktet av en mann under jazzfestivalen i Molde. Han hilste så pent, trodde vi hadde gått sammen på skolen. Det viste seg at det var Skogsholm han hadde vært klassekamerat med Brendskag Lied er påpasselig med å understreke at hun slett ikke bedriver partipolitikk i sitt arbeid, men at det er faglig baserte innspill de gir. - Så kan vi sikkert være uenige, for samferdsel er jo mye politikk, sier hun, og tenker selvsagt blant annet på valg man tar i vegsektoren. - I disse tider ønsker mange å bygge ut store og nye veistrekninger. Det er dette som synes best. Vår anbefaling i Nasjonal transportplan går inn for en vridning av midlene mer over mot drift og vedlikehold. Forfallet på vegnettet er så enormt, og med økt trafikkvekst blir situasjonen stadig mer prekær, mener hun. Hun forstår argumentet med å bygge veier som korter avstanden til markedene. Hun er selv vokst opp i Kristiansund, og vet godt hvor isolert et samfunn uten veiforbindelse blir. Det var nettopp dette som fikk henne interessert i vei i utgangspunktet. Hun følte selv på kroppen hvordan mindre samfunn mistet arbeidsplasser og befolkning på grunn av manglende forbindelse til fastland og større steder. - Det er ingenting som har det så travelt som en død laks som må raskt frem. For dem er veikvaliteten avgjørende. Men det er ikke alle som roper på firefeltsvei. Mange snakker om fremkommelighet. Punktutbedringer og mindre tiltak kan i mange tilfeller avhjelpe dette. Nettopp fremkommelighet og sikkerhet er noe Berit Brendskag Lied er opptatt av. Regionvegsjefen forholder seg til den nye forvaltningsreformen som skal tre i kraft fra 2010, men håper for sitt bare liv at dette ikke skal redusere arbeidet som gjøres med trafikksikkerhet. Hun er bekymret etter en sommer med rekord mange trafikkulykker, og vil gjerne at kampanjer og holdningsskapende arbeid fortsetter. - Vi har også et ansvar her det er vi som til slutt godkjenner de nye sjåførene ved å utstede sertifikat. For å videreføre en helhetlig trafikksikkerhetspolitikk er det viktig at fylkeskommunene er bevisst og prioriterer dette arbeidet i framtida. Veivedlikehold som strøing om vinteren er en annen kjepphest for henne. Det er viktig for å skape sikre kjøreforhold. Drift og 36
vedlikeholdsoppgaver hadde Brendskag Lied gjerne sett at flere entreprenører hadde vist interesse for. - Funksjonskontrakter for drift og vedlikehold er lagt ut på anbud, og vi har gjort forsøk på å legge til rette for at også mindre entreprenører kom på banen ved å lyse ut kontrakter med mindre geografiske områder. Dette er langsiktige kontrakter, men responsen var heller dårlig fra de mellomstore og små entreprenørene. Kanskje fordi en slik oppgave betyr investering i nytt utstyr. Uansett årsak, synes vi det er skuffende. Vi ønsker å få flere å spille på, understreker hun. For denne strategien, med å splitte opp entrepriser i flere mindre, har vært vellykket i andre sammenhenger. - Vi hadde blant annet et større prosjekt, Eiksundsambandet, der vi skulle binde sammen seks kommuner med undersjøisk tunnel. Dette oppdraget delte vi opp i flere mindre kontrakter, med det resultat at vi fikk flere tilbydere å spille på, vi fikk en bedre konkurranse og jeg mener vi fikk en bedre pris også. Det var en veldig god erfaring. Selv om Berit Brendskag Lied har mange år bak seg i Statens vegvesen, ler hun av spørsmålet om hun kjenner til hver krik og krok av de 27.000 kilometerne europavei- og riksveinett. Hun skjønner hvor vi vil hen. For som fagdommer i Kvitt eller dobbelt, har hun fått testet seg. - Jeg ble oppringt en dag med spørsmål om jeg ville være fagdommer, det var en mann som skulle opp i temaet Norske riksveier i Kvitt eller dobbelt. Og det er jo typisk meg, jeg kan jo ikke si nei til en utfordring. Jeg var ikke klar over hvor mye jobb det var å skulle utforme spørsmål med stigende vanskelighetsgrad og en viss underholdningsgrad. Da han holdt på å ryke ut på 6000 kroners-spørsmålet, fikk jeg litt angst. Hadde jeg stilt for vanskelige spørsmål? For det er utrolig mye han skal kunne både om vei, fergesamband, broer, tunneler og så videre. Jeg har heldigvis fått god hjelp fra kolleger andre steder i landet, og tidligere vegdirektør Søfteland har kvalitetssikret spørsmålene. Selv har verken Brendskag Lied eller resten av familien så sterk interesse for vei at de tilbringer fritiden kjørende på norske veistrekninger. Da tar de heller kongepuddelen med ut i skog og mark, gjerne på fjellet. Med en mann som er overlege på sykehuset i Molde, blir det ikke mye fritid på familien. Men nok til at de stiller opp på fritidsaktiviteter som allidrett og fotball. - Nå har vi kun to av våre tre barn boende hjemme, en på 13 og ei som nå går siste året på videregående. Hun har allerede planlagt russefeiringen, forteller regionvegsjefen, og pendser igjen naturlig nok inn på trafikksikkerhet. For med russefeiring følger gjerne russebil som kjøres av unge og uerfarne sjåfører Tekst I SIGNY SVENDSEN Foto I SIGNY SVENDSEN OG ARILD MOEN/TINGH 37