Evaluering av ipad-bruk i barneskolene Undersøkelse blant Ås-lærere våren 2016

Like dokumenter
Evaluering av ipad-prosjekt

Saksbehandler: Håkon Bjørø Saksnr.: 16/

Digital skolehverdag i Bærum kommune. Susanne Kaaløy, seksjonsleder grunnskole

Barn og unges mediebruk en arena for læring?

ITU Monitor Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen

Å ta i bruk teknologi i klasserommet

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

6-åringer og lek i skolen. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse

Oslo kommune Utdanningsetaten. Læringsbrett Ruseløkka skole

ipad til elever på Langhus skole.

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen Synovate

Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 14/

Dina Dalaaker STL+ konferansen, Drammen 5.mai

1. Bruk av kvalitetsvurdering

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger

CONNECT 1.7. Funksjoner i Connect. Connect rommer en masse funksjoner som er nyttige i undervisningen. Her presenterer vi noen av våre favoritter.

Resultater av WebEvaluering

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

Emnerapport PROF Profesjonsidentitet, læring og undervisning, høsten 2016

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Utviklingsplan skoleåret Maudland skole

Nettbrett i skolen. - Erfaringer fra skolen. Dina Dalaaker, Senter for IKT i utdanningen. dina.dalaaker@iktsenteret.no

En praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland

ipad, en suksess! - digitale ferdigheter og sosialisering for elever med særlige behov i videregående skole Asbjørn Kjølberg Greveskogen vgs

Rammer - Bakgrunn: felles kommunale penger, 1-1-tilgang - Planlagt våren Brett delt ut 9. sept års varighet - Omfang - Én av tre

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Til Elever og foresatte Dato: INFORMASJON OM NETTBRETT PÅ SKOLENE I ØYER KOMMUNE

Holdning til karakterer i barneskolen

PC til elever på Hebekk skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

Lærerik bruk av læringsteknologi 2018 >

FØLGEEVALUERING AV «DIGITAL SKOLEHVERDAG» - DELRAPPORT II

Evaluering av PBL-veiledere i 8. semester

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

INNHOLD. Hva er Smartbok? Verktøy/funksjoner. Innholdsbanken. Skylagring

Utvikle og gjennomføre en opplæringsplan i forbindelse med innføring av læringsplattformen Fronter ved Fillan sentralskole/hitra ungdomsskole

Matematikk trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no

Innen utgangen av september 2011 skal programmet Craza anvendes på trinn 4-10, som ledd i beslutningen om å ta i bruk flere digitale læremidler.

Besvarte / Inviterte

Undersøkelse om digitale læremidler 2009 Gjennomført for Den Norske Forleggerforening. Rapport fra Synovate (tidl. MMI) v/tom Hansen 24.

«Min livsstil» Ungdomsskoler og videregående skoler i Østfold

Kontaktlærers forberedelsesmateriell til bruk overfor elever som skal på Karrieredag 2015

Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Overvinn dine skriftlige utfordringer med..txtanalyser

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17

Lærervikarer. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nedre Bekkelaget skole

FOU PROSJEKT BRUK AV ASSISTENTER OG LÆRERE UTEN GODKJENT UTDANNING I GRUNNSKOLEN

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

Pilotprosjekt MAT1100 høst Skrevet av Inger Christin Borge og Jan Aleksander Olsen Bakke, vår 2017.

Lokal forskrift fag- og timefordeling for trinn i Ås kommune. Saksbehandler: Mariann Jøssang Saksnr.: 16/

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

Last ned Klasseledelse - Thomas Nordahl. Last ned

MØTEINNKALLING. Ungdomsrådet

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Linderud skole

Monica Hartviksdatter Jenssen Rådgiver.

VEILEDNING. Hva dekker Maximum Smart Øving?

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen

Virksomhetsplan 2016

Resultater fra undersøkelse Buskerud Fylkeskommune

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Globalskolens brukerundersøkelse våren 2011

Kom i gang med Skolearbeid. Lærerveiledning til Skolearbeid-appen for ipad

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Anonymiserte prøver. Medlemsundersøkelse blant lærere i ungdomskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 41%

Pasientreiseundersøkelse. helsepersonell

Ski kommune. Dysleksiplan. Skolene i Ski kommune

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Matematikk trinn. 12 uker I skolen Hele kollegiet Lokalt praksisfelt Stockholm Universitet Studiesenteret.no Skoleverket

Tove Buskerud Ansatt i Sømna siden 1988, siden 1990 ved Vik skole.

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 39%

Kurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring

En enkel lærerveiledning

Lærere må lære elever å lære

Valg, bruk og vurdering av digitale læremidler blant lærere i videregående opplæring. Rapport 1/2018

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37%

IKT og skole. (Hva er galt med dette bildet?)

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46%

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordtvet skole

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 32%

Oppsummering av Elevundersøkelsen 2010

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

Hendelser og timeplan

Emneevaluering GEOV276 Vår 2016

Lærende nettverk Troms 06-09

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 40%

Transkript:

Evaluering av ipad-bruk i barneskolene Undersøkelse blant Ås-lærere våren 2016 Bakgrunnsmateriale Nordby og Rustad fikk første gang ipad høsten 2013 (Nordby til to trinn, Rustad til ett trinn pluss til 30 enkeltelever). Resten av skolene fikk ipad til 1-2 trinn høsten 2014. Respondenter per skole KROER RUSTAD ÅSGÅRD BRØNNERUD SOLBERG SJØSKOGEN NORDBY 0 1 2 3 4 5 Her vil det være aktuelt se tallene i forhold til antall elever/klasser med ipad. Kroer er en liten skole og har ipad på bare ett trinn. Brønnerud er en liten skole (men har ipad til tre trinn). Nordby er en stor skole og har den største ipad-dekningen. Respondentenes trinntilknytning 7. trinn Spesped/enkeltelever 1. trinn 2. trinn 3. trinn 6. trinn 4. trinn 5. trinn

Brukshyppighet for IKT i læring før/etter ipad Etter ipad Før ipad Aldri eller så godt som aldri Sporadisk, noen ganger i året Noen ganger hver måned Noen ganger hver uke Noen ganger hver dag, de fleste dager Nesten hver undervisningsøkt 0% 10% 20% 30% 40% 50% Merknader: Før ipad bli IKT brukt relativt sjelden (hovedvekt på sporadisk noen ganger i året til noen ganger hver måned, men også et innslag av noen ganger hver uke) Etter ipad er det en god del variasjon, tilsynelatende med hovedvekt på noen ganger hver uke, men legg merke til at om man slår sammen kategoriene noen ganger hver dag og nesten hver undervisningsøkt, så vil dette utgjøre 40 % av respondentene, omtrent like mange som de som oppgir noen ganger hver uke (45 %) etter ipad-innføring. Forslag til konklusjon: Etter innføring av ipad har IKT-bruken undervisningen hos de fleste gått fra å være månedlig, eller i beste fall ukentlig, til å bli en vanlig aktivitet hver dag, eller i det minste hver uke. Eller enda enklere formulert: Fra sporadisk og sjelden til regelmessig og vanlig. Notis: I dette ligger i prinsippet ingen verdivurdering (selv om vi har tatt oss frihet og lagt på rød og grønn bakgrunn bak søylene); det er ikke gitt at det er bedre jo hyppigere, i alle fall ikke langs hele aksen (selv om noen, sikkert med rette, kan hevde at det må være vanskelig å oppfylle krav til øving av digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet, dersom IKT-utstyr bare benyttes sporadisk noen ganger i året )

Påstander om ipad versus PC i et 1:1 scenario PC'er er sannsynligvis å foretrekke 0 % PC'er er helt klart å foretrekke 5 % ipad er uten tvil helt klart å foretrekke 15 % Hipp som happ (fordeler/ulemper oppveier hverandre) 45 % ipad er sannsynligvis å foretrekke 35 % Forslag til konklusjon: Selv om ikke alle lander på at ipad er å foretrekke (og det faktisk er en stor andel som mener at fordeler og ulemper oppveier hverandre), eller at det av andre grunner er hipp som happ, så virker det å være veldig få som blir skuffet om det satses på ipad i framtida, snarere tvert i mot. Hvorfor er det slik? På neste side ser vi litt på vurdering av noen påstander om ipad.

Vurdering av påstander knyttet til ipad Passer ikke Passer i liten grad Passer i noen grad Passer i stor grad Elevene er mer motiverte med ipad IKT integreres lettere i undervisninga med ipad IKT benyttes mer i undervisninga med ipad ipad forenkler logistikk/planlegging ipadene kan brukes til mye som PC ikke kan brukes til Det er en del viktige ting ipad ikke kan brukes til, hvor vi er avhengig av PC ipad er enklere i bruk enn PC Vi kommer raskere i gang med IKT med ipad Det pedagogiske utbytte av IKT-bruk er høyere med ipad Elevene lærer mer med ipad Det er sjeldnere tekniske problemer forpurrer bruken med ipad Det er mer støy/uro med ipad-bruk Respondentene er mest enige om: Elevene er mer motiverte med ipad IKT integreres lettere og benyttes mer i undervisning med ipad ipad forenkler logistikk/planlegging ipad kan brukes til mye som PC ikke kan brukes til ipad er enklere i bruk enn PC, og man kommer raskere i gang med IKT med ipad Det er interessant at det er noe mer divergens/usikkerhet (men fortsatt overvekt i retning enig) om: Det pedagogiske utbyttet av IKT-bruk er høyere med ipad Elever lærer mer med ipad Bare to påstander er respondentene i overvekt uenige i: Det er mer støy/uro med ipad-bruk (dvs. det er lite som tyder på at ipad automatisk gir uro) Det er sjeldnere tekniske problemer forpurrer bruken med ipad (dette er en interessant kontrast til inntrykk vi får fra andre steder i landet, hvor få tekniske problemer framheves som et vesentlig argument for ipad)

Påstander om opplæring Vi har egentlig aldri hørt noen noen gang hevde at god opplæring ikke er viktig ved innføring av nye IKT-systemer, programvare og/eller maskinvare, og ettersom bruk av ipad som læringsverktøy vil være relativt nytt for de fleste, så har vi ikke spurt om opplæring er viktig eller ikke, men mer om hvordan. Helt uenig Delvis uenig Delvis enig Helt enig Bruk av RIKT er en forutsetning også i framtida, dersom vi skal satse ipad Opplegget fra RIKT var en forutsetning for de positive effektene av ipad Det kunne gått bra uten RIKT, men vi hadde nok brukt ipad annerledes Uten opplegget fra RIKT ville ipad-inføringa blitt mislykket Jeg har selv tatt del i RIKT-opplæringa Jeg vil kunne bidra i kompetansespredning på egen skole Vi kan i framtida greie oss med egne krefter ut fra hva vi har lært første år Oppstarten/opplæringa kunne vært løst med skolens/kommunens egne krefter Jeg vil kunne bidra i kompetansespredning på andre skoler ipad-ene har kommet til skolene i to hoved-doser (med supplering). Begge ganger hvor skoler opplevde å få ipad-er for første gang ble firmaet RIKT benyttet, og antakelig har det ikke vært brukt mer ressurser i form av tid og penger på opplæring noen gang tidligere (eller senere) i forbindelse med noe nytt som har med IKT å gjøre. Halvparten av respondentene har selv deltatt dirkete i opplæringa gitt av RIKT. Foreløpig kan det tyde på at vi ved eventuell videre utrulling av ipad-er sterkt bør vurdere å bruke eksterne på en tilsvarende måte. Det vil være interessant å dykke dypere i materialet og se om RIKT-deltakere svarer annerledes enn de som ikke har deltatt på RIKT-opplegg både på spørsmål på denne siden, og for så vidt på resten av undersøkelsen. NB! Det vi mener vi kan lese ut av undersøkelsen er at det å kjøpe RIKT-opplæring én gang ikke er nok

Bør elevene ta med ipad hjem? Helt uenig Delvis uenig Delvis enig Helt enig Det er en stor fordel om elever tar med ipad hjem Det normale bør være at de står i skap på skolen, men lærer kan bestemme når elevene kan ta med hjem Elevene bør alltid ha med ipad hjem (og på skolen) Ulempene er for store til at vi kan sende med ipad hjem Det hemmer undervisninga betydelig dersom de ikke får ta med hjem På min skole er nå rutinen at elevene har med ipad hjem Resultatene leder tilsynelatende til like mange spørsmål som svar, men et lite ekstra dypdykk i datagrunnlaget gir mer innsikt: Skolene har vært tilbakeholdne med å sende ipader med hjem, til tross for at Det er en betydelig overvekt av lærere som mener at det er en stor fordel at elevene har med ipad-ene hjem. For de som oppgir at skolens rutine er at ipad alltid er med hjem er det mindre skepsis og rådene er relativt klare: Helt uenig Delvis uenig Delvis enig Helt enig Fordel å ta hjem Bør alltid ta hjem Bør normalt oppbevares på skolen Ulemper er for store til å ta hjem Hypotese: Erfaringene med ipad som læringsverktøy er generelt betydelig avhengig av om elevene har med hjem eller ikke.

Fritekstkommentarer Følgende er utdrag fra fritekstkommentarer. Redigering er gjort på en måte som er ment å øke lesbarhet uten å fjerne meningsinnholdet. Hvis noe er nevnt av flere så er gjentakelser redigert bort, og isteden markert i fet skrift i innlegget hvor det er beholdt. Merknader som gjelder kun spesielle forhold ved én skole er fjernet fra denne versjonen (men har blitt tatt vare på som interessant lærdom som kan utnyttes Det at hver elev har sin ipad gjør integreringen i undervisningen unik. Klasseledelse, god planlegging og struktur er nøkkelfaktorer for at ipad i skolen skal fungere. Lærere uten disse faktorene bør ikke bruke ipad. Elevene får for stort handlingsrom, noe som kan medføre svakere grad av læring enn uten ipad. På vårt trinn fikk elevene ipad ett og et halvt år før kontaktlærere fikk ipad. Kontaktlærer burde fått opplæring sammen med elevene. Elevene har hatt god opplæring i bruk av ipad. Jeg har ikke deltatt på RIKT-opplæringen og synes derfor det var vanskelig å svare på noen av spørsmålene om det. Eneste jeg vil påpeke er at ipadene viser seg til å være et fantastisk verktøy i skolehverdagen. Den gir mange morsomme og gode faglige metoder og måter å arbeide på. I mine øyne er det å satse på ipader til hvert trinn. PC-er kan man heller ha som klassesett på rullering rundt. Vi bruker urimelig mye tid og energi på ipader som ikke er ladet når det skal jobbes på ipad. Dette fremstår for meg som et betydelig problem. Det at ipader ikke kommer på nett fører til mye frustrasjon og at vi ikke benytter den så mye som vi kunne tenke oss. Fint med oppfølgingskurs med fokus på pedagogisk bruk av de ulike appene. Oppfølging etter RIKT burde vært på plass. Etter at ipader var borte så lenge, og de vi fikk de tilbake, manglet mange apper som vi måtte legge inn slev, så husket jeg ikke lenger hva vi drev med året før. Og ikke hadde jeg noe å se tilbake på heller, for alt var slettet. Ny lærer på trinnet hadde ikke vært med på RIKT. Resultatet ble svært lite bruk av ipad. Som ny på trinnet har jeg ikke fått opplæring på ipad. Tiden strekker lite til for å få opplæring av kollegaer. ipaden blir først brukt mye når en har erfaring i å bruke den. Elevene elsker å jobbe med ipad. Hos oss har det vært vanskelig å få lastet ned alle apper. Det tar altfor lang tid per elev. Grunnen til at det ikke har fungert så godt for 5.trinn på Brønnerud, er at de går i aldersblandet klasse med 6. og 7.trinn. Derfor har vi stort sett brukt ipadene som supplement når de andre har brukt pc. De få timene de har alene som gruppe, ble for lite til å få en gjennomført bruk av ipadene dessverre. Jeg håper vi får til mye mer neste år. Jeg er veldig positiv, men ser at det ble vanskelig i år.