Projektpärm för LISA - Landsbygdsutveckling i Skandinavien

Projektpärm för LISA - Landsbygdsutveckling i Skandinavien

Partnere i Landsbygdsutvikling i Skandinavia Danmark: Norddjurs kommune, Skive kommune, VIA University College, Videncentret for Landbrug Norge: Birkenes kommune, Evje og Hornnes kommune, Songdalen kommune, Vennesla kommune, Universitetet i Agder, Knutepunkt Sørlandet Sverige: Falkenbergs kommun, Hylte kommun, Laholms kommun, Varbergs kommun, Högskolan i Halmstad, Region Halland (Lead partner) www.lisakask.no www.lisakask.se www.lisakask.dk

Kontaktuppgifter Danmark: Kontaktperson: Telefon: Videncentret for Landbrug Jorgen Korning +45 8740 5535 (dansk projektägare) Norddjurs kommune Kirsten Helby +45 8959 4075 Skive kommune Ditte Staun Munch Ledet +45 4024 2294 VIA University College Århus Per Fischer Nielsen +45 9786 1234 Norge: Kontaktperson: Telefon: Birkenes kommune Arild Tvejde +47 37 28 15 92 Evje og Hornnes kommune Knut Kjetil Moen +47 37 92 70 20 Knutepunkt Sørlandet (norsk proj.ägare) Svein Øderud +47 951 60 932 Randi Røinaas Lomeland +47 908 24 050 Songdalen kommune Thor Skjevrak +47 38 18 34 12 Universitetet i Agder Roger Normann +47 480 10 540 Vennesla kommune Olav Norheim +47 38 13 72 14 Sverige: Kontaktperson: Telefon: Falkenbergs kommun Inger Karlsson +46 346 88 53 03 Hylte kommun Lena Hagman +46 345 18 214 Högskolan i Halmstad Mikael Jonasson +46 35 16 7620 Laholms kommun Reino Jacobsson +46 43 02 65 20 Region Halland (lead partner) Susanne Paulsson +46 35 17 98 58 Varbergs kommun Kristina Hylander +46 346 886225

Projektorganisation LISA KASK Bilaga 10 Lead partner Region Halland Prosjektansvarlig EU Ulrika Bertilsson Økonomisk kontaktperson Region Halland Per Bilén Prosjektleder Susanne Paulsson Prosjektsekretær Dansk prosjektkoordinator Videncentret for Landbrug Lokal prosjektorganisasjon Lead partner Norsk prosjekteier Knutepunkt Sørlandet Dansk Koordinator Jörgen Korning Økonomisk kontaktperson Thomas Dunker Nielsen Revisor Prosjektansvarlig NO Svein Øderud Revisor Jan Egil Larssen Lokal prosjektorganisasjon Lokal prosjektorganisasjon Generell skiss på lokal projektorganisation på kommunnivå. Formen blir kompetensgrupper, arbetsgrupper och styrgrupper i den utsträckning som utvecklingsarbetet kräver, olika för varje partner. Andra berörda förvaltningar Tjänstemän och politiker Lokal projektledare Svara mot alla de andra på samma nivå i partnerskapet Högskolorna och kommunkationsplan Även andra stödstrukturer kopplas på Föreningar i lokalt och interregionalt samarbete Företag i lokalt och interregionalt samarbete Boende i lokalt och interregionalt samarbete

Projektmodell

Bilaga nr. 6 Tids- och aktivitetsschema Projektets start och slutdatum: Beskriv huvudaktiviteten och markera tidsperioden den varar Beskriv aktiviteten och markera tidsperioden som aktiviteten varar Start Slut Antal proj.dagar (max 1080*) : *360 dagar/år 2009-06-01 2012-05-31 1080 EUROPEISKA UNIONEN Europeiska regionala utvecklingsfonden År Månad Lokal mobilisering/planer Kartläggning /inventering genom deltagande Problembeskrivning Konferens/Seminarier Skriva lokala utvecklingsplaner Rådgivning till handling Årets förening Elevarbete Attraktivt boende Kreativa etableringsmöjligheter Inflyttning Nybyggnation Visuella byar Elevarbete Affärsutveckling Stimulering Affärsplaner Riktad rådgivning Årets företag Elevarbete Besöksnäringskluster Inventera Sammanföra/mötas kompetensutveckla Text fysiskt genom möten och teoretisk genom studier av olika slag dokumentera presentera, jämföra, knyta kontakter levande dokument med god förankring. Både visioner och omedelbara konkreta mål ta vara på mobiliseringen, fysiska möten och kompetensutveckling, Slussa vidare in i de andra huvudaktiviteterna Lyfta fram några framgångsrika varje år utifrån Triple Helix men på kommunernas budgetar/reskostnader Se på möjligheterna att få fram annorlunda etableringsmöjligheter både för företagare och distansarbetare Arbeta med metoder för inflyttning Arbeta med metoder för att få igång byggandet arbeta med att komma med konstruktiva förslag hur bykärnor kan förbättras visuellt för att bli mer attraktiva utifrån Triple Helix men på kommunernas budgetar/reskostnader Stimulera genom olika aktiviteter till nya affärsidéer, landsövergripande Få några av dessa att gå vidare med att göra en affärsplan genom att med handledning göra den själv Riktad rådgivning i förhållande till företagsidéen, Nätverksbyggnade, marknadsföring, utvecklingsmöjligheter Lyfta fram några framgångsrika varje år inom området utifrån Triple Helix men på kommunernas budgetar/reskostnader Inventera och kontakt turistföretagare i området Få dem som är intresserade att mötas Kompetensutveckla efter behov 2009 2010 2011 2012 jun jul aug sep okt nov dec jan feb mar apr maj jun jul aug sep okt nov dec jan feb mar apr maj jun jul aug sep okt nov dec jan feb mar apr maj jun jul aug 2009-09-02 Tid- och aktivitetsplan version 1.0

Bilaga nr. 6 Tids- och aktivitetsschema Projektets start och slutdatum: Beskriv huvudaktiviteten och markera tidsperioden den varar Beskriv aktiviteten och markera tidsperioden som aktiviteten varar Start Slut Antal proj.dagar (max 1080*) : *360 dagar/år 2009-06-01 2012-05-31 1080 EUROPEISKA UNIONEN Europeiska regionala utvecklingsfonden År Månad Kvalitetssäkra Marknadsföra Årets företag Elevarbete Triple Helix Kompetensgrupper Elevarbete Forskning Projektadministration Kommunikationsplan Utvärdering Administration Rapportskrivning Text Kvalitetssäkra för ett gemensamt varumärke marknadsföra konceptet Lyfta fram några framgångsrika varje år inom området Utifrån Triple Helix men på kommunernas budgetar/reskostnader Dialogiske fora for kunnspasutveksling og læring mellom praksis og forskning (nasjonal aktivitiet). genom att ett antal studenter får möjlighet att göra studentarbete i projektet får vi ett lärande även på den nivån, Arbete med eleverna Genom aktionsinriktad deltagande forskning följer vi processen. Attraktivt boende är ett forskningsområde som ska presenteras i artikelform. Metoder blir bland annat möten och workshops kommunikation inåt och utåt 2009 2010 2011 2012 jun jul aug sep okt nov dec jan feb mar apr maj jun jul aug sep okt nov dec jan feb mar apr maj jun jul aug sep okt nov dec jan feb mar apr maj jun jul aug 2009-09-02 Tid- och aktivitetsplan version 1.0

Pressinformation LISA Om LISA Projektet Landsbygdsutveckling i Skandinavien, LISA, är ett gränsöverskridande samarbete mellan partnerna i Norge, Sverige och Danmark. Projektet har 16 partner från tre länder. Syftet är att stimulera till nytänkande för landsbygdens utveckling genom samarbete mellan boende, näringsliv, föreningsliv och kommun. Fokus ligger på positiv utveckling i bygderna. LISAs huvudmål: Metodutveckling för framtida arbete med landsbygdsutveckling Positiv utveckling av landsbygden Engagerade invånare Motverka frånflyttning, öka attraktivitet och inflyttning Underlätta för näringsliv och besöksnäring Gränsöverskridande utbyte av samarbetet Fakta: LISA är ett treårigt projekt från 1 juni 2009 till 31 maj 2012. Totalbudget 3.664.430 Euro, varav hälften är egenfinansiering från partnerna i projektet. Resterande är ekonomiskt stöd från Interreg IV A / Kattegat Skagerack- programmet (KASK) och från den norska staten via Østfold fylkeskommune. KASK är ett program för Europeisk samarbete över gränserna (interreg.). Det stöttar gränsöverskridande samarbetsprojekt mellan partnerna från Danmark, Sverige och Norge för ökad tillväxt och hållbar utveckling. För information om Interreg 4A, besök www.interreg-oks.eu/se För mer informationom LISA, besök: www.lisakask.se Kontaktinformation för alla parter i LISA finns på www.lisakask.se Projektledare Susanne Paulsson, Lead partner Region Halland E-post: susanne.e.paulsson@regionhalland.se Mobil: + 46 070 5441701 Kommunikationsansvarig Randi Røinaas Lomeland, Knutepunkt Sørlandet E-post: rrl@knutepunktsorlandet.no Mobil: +47 908 24 050

Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Landsbygdsutvikling i Skandinavia.. 3 1.2 Målsetting. 3 1.3 Partnere 3 1.4 Retningslinjer fra Interreg.. 4 2. Intern kommunikasjon.. 4 2.1 Intern kommunikasjon 4 3. Ekstern kommunikasjon 6 3.1 Budskapet 6 3.2 Målgrupper.. 6 3.3 Kommunikasjonsmål.. 7 3.4 Kommunikasjonskanaler 7 3.4.1 Eksterne kommunikasjonskanaler 7 3.4.2 Lokal kommunikasjon. 8 3.4.3 Designregler. 8 3.5 Kommunikasjonsorganisasjon.. 8 4. Evaluering av kommunikasjonsarbeidet 9

1. Innledning Landsbygdsutvikling i Skandinavia er et skandinavisk samarbeidsprosjekt som har fått økonomisk støtte gjennom Interreg IVA-prosjektet. Interreg IVA tilbyr mange muligheter til å dele innovative ideer for økt verdivekst i landdistriktene. En viktig suksessfaktor i prosjektet er en solid kommunikasjonsstrategi. Et godt kommunisert prosjekt vil styrke forankringen, styrke positive effekter, forenkle finansieringen og styrke muligheten til å attrahere ressurser til prosjektet og prosjektorganisasjonen. Denne kommunikasjonsstrategien danner en basis for en helhetlig kommunikasjon i de regioner som er berørt, men det er også behov for lokale planer som spesifikt henvender seg til egen region. Informasjon handler om å tilgjengeliggjøre, kommunikasjon handler om å engasjere, skape forståelse for og synliggjøre verdien av informasjonen. Kommunikasjon inkluderer mottakerne i prosessen gjennom å åpne for tilbakemelding og innflytelse på sluttproduktet. Gjennom deltakelse i kommunikasjonsprosessen oppnås en dypere forståelse av emnene, større engasjement og dermed også større gjennomslagskraft. 1.1 Landbygdsutvikling i Skandinavia Prosjektet Landbygdsutvikling i Skandinavia inneholder flere elementer som alle er rettet mot utvikling av tradisjoner og nyskaping av næring, turisme og bygdemobilisering i det området som ligger innenfor kystbeltet. Den naturlige fritidsparken er en ofte brukt betegnelse på det området som kan gi et uttall av opplevelser, historiske, naturmessige og kulinariske. Prosjektet er sammensatt av aktiviteter som hver for seg er enkeltstående prosjekter, men som sammensatt skal bidra til gi næringen i disse områdene et virkelig løft. Kommunikasjonsarbeidet skal være en integrert del av prosjektet. Å synliggjøre aktiviteter og arbeid er et viktig redskap for å nå frem med et budskap, kommunisere en verdi eller et mål. Ved å integrere kommunikasjonsarbeidet i hovedaktivitetene vil sammenhengen mellom målene for prosjektet, og midlene som brukes for å oppnå målene, bli tydeligere. 1.2 Målsetting Projektets mål er å styrke, støtte og stimulere attraktiviteten og næringsutviklingen i indre bygder gjennom rådgivning, kartleggninger, forskning, lokal deltakelse, innovative lokale virksomhetsformer og lokal mobilisering. For kommunikasjonsmål, se punkt 3.3. 1.3 Partnere Prosjektet har 16 partnere fra Danmark, Norge og Sverige: Svenske partnere: Region Halland (lead partner) Laholms kommun Falkenbergs kommun Varbergs kommun Hylte kommun Högskolan i Halmstad Danske partnere: Landscentret Dansk Landbrugsrådgivning (dansk samordnende partner) VIA University College Århus Norddjurs kommune Skive kommune Norske partnere: Knutepunkt Sørlandet (norsk prosjekteier) Birkenes kommune Evje og Hornnes kommune 3

Songdalen kommune Vennesla kommune Universitetet i Agder 1.4 Retningslinjer fra Interreg Prosjektet plikter å følge EUs regler om informasjons- og offentliggjøringstiltak, som angitt i Kommisjonens forordning (EG) nr 1828/2006. Det er dessuten viktig å presisere at prosjektet er støttet gjennom Interreg IV A programmet. Det innebærer at prosjektet i samtlige informasjonskampanjer skal anvende EU-logoen samt programmets logo, og informere om at prosjektet har blitt medfinansiert av det Europeiske Regionale Utviklingsfondet (ERUF). Hvis man glemmer eller ikke anvender Interreg IVA og EU logoen med den tilhørende teksten på sine produkter og materiale, kan det medføre at de omkostningene som er forbundet med produktet/materialet ikke blir godkjent, eller ved en senere revisjon skal tilbakebetales. Foruten at samtlige av prosjektets deltakere skal være vel informert om dette, skal finansieringen offentliggjøres i følgende tilfeller: Informasjonsmateriell På alt informasjonsmateriell som brevpapir, annonser, brosjyrer, videoer eller annet som publiseres eller produseres i prosjektets navn, samt materiale som publiseres elektronisk, f.eks. hjemmeside, skal EUs logo tydelig framgå. Informasjonsarrangement Ved konferanser, møter, utdanning, messer, utstillinger m.m. skal deltakerne informeres om EU og det regionale utviklingsfondets bidrag til prosjektet. Prosjektstedet På det sted der prosjektet drives i eller fra, skal informasjon om EUs og det regionale utviklingsfondets deltagelse finnes, for eksempel med et skilt eller bilde (poster). 2. Intern kommunikasjon Intern kommunikasjon er den faktiske kommunikasjon som foregår innen selve prosjektet, blant prosjektdeltakerne. Denne planen skal skissere hvilke kommunikasjonskanaler vi skal benytte i den interne kommunikasjonen. 2.1 Intern kommunikasjon Hver partnerregion har sin egen prosjektleder og en prosjektgruppe som gjennomfører aktivitetene. Prosjektlederen støttes av lokale funksjoner og prosjektmedarbeidere. Følgende kommunikasjonskanaler skal brukes i den interne kommunikasjonen: Sharepoint Den interne kommunikasjonen skal i hovedsak foregå i Microsofts program Sharepoint. Lead partner Region Halland har lisens på den tekniske løsningen, og skal etablere et digitalt prosjektrom åpent for alle prosjektdeltakerne. Her vil aktuelle dokumenter, møter, kalender, adresselister, bilder, forum og maler med mer, være tilgjengelig for aktiv bruk. Partnerne plikter å legge dokumenter i Sharepoint, herunder all publisering på web og medieoppslag. Hensikten med å dele dokumenter i Sharepoint er at partnerne holder hverandre oppdatert om utviklingen innen aktivitetene og øvrige prosjektaktiviteter. Ut over dette kan det benyttes for å dele informasjon og kunnskap. All informasjon på nettet kan benyttes av alle partnere. På denne måten kan man utnytte hverandre ekspertise og kompetanse. 4

E-post E-post benyttes som kommunikasjonskanal mellom partnerne, støttet opp av informasjon i Sharepoint. Prosjektperm Vi har som mål at det skal utarbeides en prosjektperm med relevante dokumenter og informasjon til bruk for prosjektdeltakerne og samarbeidspartnere. Prosjektlogo og designregler Det utvikles en grafisk profil for prosjektet. Denne profilen skal benyttes sammen med logoen til EU og Interreg IVA i all skriftlig kommunikasjon internt og eksternt, og det skal utvikles maler for hvordan disse skal brukes, for eksempel mal for innbydelser, referat, deltakerlister med mer. Se for øvrig punkt 1.4. Mediehåndtering Synlighet i norske, svenske og danske medier er et sentralt mål for LISA, og partnerne vil trenes i mediekompetanse med hjelp av interne ressurser. Grenseoverskridende møter Møter med direkte kontakt mellom personer i prosjektet er en av de viktigste kanalene for intern kommunikasjon. I løpet av prosjektperioden vil det bli arrangert ulike typer møter: Konferanser, der man også inkluderer politikere og andre interessenter Prosjektmøter, som omhandler status i prosjektet som helhet Aktivitetsmøter, som omhandler aktivitetene eller annet prosjektrelatert arbeid Interaktive møter via web, videokonferanse og telefonkonferanse Direkte kontakt, eks ved studiebesøk, studentreiser, møter for eksterne prosjektdeltakere To til tre politikere fra hver partner inviteres til start- og sluttkonferanse. Prosjektmøte og aktivitetsmøte arrangeres over to dager med en overnatting. På prosjektmøter deltar i hovedsak en representant fra hver partner; på aktivitetsmøter inviteres deltakere etter emne og status i aktiviteten. I forbindelse med aktivitetsmøtene legges det inn ekskursjoner relatert til aktivitetene. Møtelokaler og måltider organiseres og betales av møtearrangør. Reise- og oppholdsutgifter betales av hver partner som deltar på møtet. Møteoversikt: Tidpunkt Datum Händelse Målgrupp Tema Tid Arrangör Plats em LP, NP, AL, Knutepunkt Sep. 2009 7-9 Utökat Projektmöte P em Sørlandet Norge Okt. 2009 21-22 Startkonferens Alla fm 21 em 22 Projektmöte 1 från varje partner Huvudaktiviteterna Markering av start av projektet Status på aktiviteter fm 21 em 22 Aktivitetsmöte Excursion 1 från varje partner lunch Region Halland Danmark lunch NP Danmark lunch Danmark lunch NP Danmark Jan. 2010 19-20 Projektmöte Kommunikation Konferens Problemst/lokala Bestämmer Apr. 2010 13-15 utvecklingsplaner utökad styrgrupp lunch Norge 1 från varje Status på Projektmöte partner aktiviteter lunch NP Norge Aktivitetsmöte Excursion lunch Norge 1 från varje Projektmöte partner Status på Okt. 2010 26-27 Studieinriktat/boende (utökat) aktiviteter (Utökat) lunch NP Sverige Aktivitetsmöte Excursion Sverige 5

Feb. 2011 8-10 Sep. 2011 6-7 Jan. 2012 17-19 Konferens Näringsliv/ehverv Projektmöte Aktivitetsmöte Projektmöte Aktivitetsmöte Slutkonferens Utvärdering, resultat, fortsättning Projektmöte Aktivitetsmöte Mar. 2012 20-21 Projektmöte LP - Lead Part NP - Nationell projektledare AL - Aktivitetsledare P - Partnersföreträdare E - Ekonomer 1 från varje partner 1 från varje partner 1 från varje partner Bestämmer utökad styrgrupp Status på aktiviteter Excursion Status på aktiviteter Excursion Bestämmer utökad styrgrupp Status på aktiviteter Excursion Avslutning lunch lunch Sverige lunch NP Sverige lunch Sverige lunch NP Norge lunch Norge lunch Sverige lunch NP Sverige lunch Sverige lunch NP Danmark 3. Ekstern kommunikasjon Prosjektet Landsbygdsutvikling i Skandinavia vil være på offensiven i kommunikasjonsarbeidet, ved aktiv bruk av medier og andre kommunikasjonskanaler for å nå fram med budskapet til de riktige målgruppene til rett tid. Selve grunnlaget for kommunikasjon i prosjektet ligger prosjektets egenart og de grenseoverskridende mulighetene prosjektet gir. 3.1 Budskapet Landsbygdsutvikling i Skandinavia har som mål å få flere besøkende, flere arbeidsplasser og flere innflyttere til bygdene. Budskapet som til enhver tid kommuniseres, skal tilpasses til de ulike målgruppene og sammenhengene/situasjonene, ettersom prosjektet har mange interessenter. Eksempel på et budskap som kan være viktig i arbeidet med besøksnæringen er å gjenta budskapet Skandinavias indrefilet. 3.2 Målgrupper Prosjektet henvender seg til en rekke forskjellige målgrupper som har ulike interesser. Det må derfor vurderes nøye hvilke kommunikasjonskanaler som skal brukes. Den viktigste eksterne målgruppen er potensielle næringsetableringer og innbyggere i regioner. Den nest viktigste eksterne målgruppen er turister og besøkende vi ønsker å trekke til regionen. De viktigste kommunikasjonskanalene er prosjektets hjemmeside, mediene og digitale nyhetsbrev. Vi skiller mellom følgende målgrupper: Prosjekt Prosjektpartnere (prosjektkommunikasjon, se pkt 2) Internt Prosjektmedarbeidere (fra samme organisasjon) Aktuelle samarbeidspartnere i kommunene 6

Høgskolene Lokale foreninger, organisasjoner og nettverk Lokalt næringsliv Lokale ressurspersoner Eksternt Regionalt Innbyggere i regionen Potensielle innflyttere Kommuner Fylkeskommunene i Norge, regioner i Danmark og län og regioner i Sverige Politikere på lokalt og regionalt nivå Høgskolene Regionalt næringsliv Turistnæring i regionen Aktuelle organisasjoner Grenseoverskridende Interreg IV A programmet / KASK Politikere på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå Høgskolene Næringsliv i regionen Turistnæring i regionen Potensielle turister Nasjonalt Danske nasjonale myndigheter Norske nasjonale myndigheter Svenske nasjonale myndigheter Kommuneforbund og andre nasjonale organisasjoner 3.3 Kommunikasjonsmål LISA-prosjektet har følgende hovedmål for sitt kommunikasjonsarbeid: Kunnskap Skape bevissthet og forståelse for prosjektet, gjennom publisitet og informasjon. Holdninger Skape positive holdninger til indre bygder gjennom aktiv bruk av mediene og andre kommunikasjonskanaler. Atferd Aktiv deltagelse i aktivitetene. Utvikling av strategier, prosjekter og konkrete tiltak 3.4 Kommunikasjonskanaler Dette punktet gir en oversikt over hvilke måter vi kan kommunisere på overfor eksterne målgrupper. Når det gjelder intern (lokal) målgruppe, så anbefales det at man nytter egne måter å informere på (ref pkt 6.2 under). 3.4.1 Eksterne kommunikasjonskanaler I hovedsak skal det etterstrebes digitale kommunikasjonskanaler så langt det lar seg gjøre. For å nå den eksterne målgrupper kan følgende kommunikasjonsmidler tas i bruk: Hjemmeside Det viktigste kommunikasjonskanalen er prosjektets hjemmeside, som vil gi rask og oppdatert informasjon til alle målgrupper. Knutepunkt Sørlandet vil ha redaktøransvaret for hjemmesiden 7

(delegert fra Lead partner). Det må tilstrebes at det er link til prosjektets hjemmeside fra partnernes egne hjemmesider, samt KASK-programmets hjemmeside. Nyhetsbrev Et digitalt nyhetsbrev brukes mellom prosjektpartnere og mot den grenseoverskridende målgruppen for å holde dem informert om relevante og viktige saker. Nyhetsbrevet kommer ut 4 ganger i året. Ved spesielle hendelser kan det gis ut en ekstrautgave. Trykksaker/brosjyrer/flyers Utarbeides etter behov. Hver partner har et lokalt ansvar for utarbeidelse, og for å påse at de grafiske retningslinjene følges. Det utarbeides en felles digital brosjyre om LISA, som partnerne kan trykke opp etter behov. Mediene Prosjektet vil ha et aktivt forhold til mediene, og vil forsøke å selge inn saker for å spre informasjon om prosjektet til en større målgruppe. Aktuelle mediekanaler det skal etableres kontakt med er allmedier, faktamedier og daglig presse gjennom aviser, radio, TV, både nasjonalt, regionalt og lokalt. Vi vil også sørge for at partnerne i prosjektet utvikler kompetanse i mediehåndtering gjennom kurs og praktisk trening. Firmaet Meltwater er, gjennom Knutepunkt Sørlandet, engasjert til medieovervåkning av medier og andre aktuelle nettsteder i de tre landene, og registrerer informasjon om prosjektet. Vi legger selv inn aktuelle søkeord på dansk, norsk og svensk. Sosiale medier Nytte sosiale nettjenester i kommunikasjonsarbeidet, legge til rette for bruk av blogg og diskusjonsforum på LISAs nettsider, og blant annet lage egen gruppe for LISA på nettsamfunnet Facebook. Presentasjoner (Power Point) Det lages en utformingsmal for en Power Point presentasjon som inneholder de logoer og tekst som EU-forordring 1828/2006 krever. Denne kan kombineres med logo for egen organisasjon. Informasjonsmøter / eventer Direkte møter med målgruppene, folkemøter, bygdemøter og andre arrangementer, hvor kommunikasjonen foregår ansikt til ansikt. 3.4.2 Lokal kommunikasjon Retningslinjene som er beskrevet i denne kommunikasjonsplanen må også følges lokalt. Partnere står fritt når det gjelder bruk av egne måter å kommunisere på. Kommunikasjons-ansvarlig for prosjektet skal orienteres om kommunikasjonsaktivitetene, og alle oppslag på nettsider og i medier skal deles i Sharepoint. 3.4.3 Designregler Med alle de kommunikasjonsmidler som nyttes skal en felles design brukes, slik at alle utsendelser har et likt utseende. Det må fremgå overfor alle interessenter hvem som er utsteder av informasjon. Punkt 1.4 gir retningslinjer om bruk av logo samt annet obligatorisk informasjon. Det utvikles felles maler for alle mulige utsendelser, nyhetsbrev, PowerPoint-presentasjoner, innkallinger og referat, deltakerlister, flyers, annonser med mer. De ulike partnerne vil videre ha muligheten til å kombinere disse malene med f eks egen logo. 3.5 Kommunikasjonsorganisasjon Ansvarsfordeling kommunikasjonsarbeid i LISA. Lokal kommunikasjon Alle partnerne har selvstendig ansvar for kommunikasjon på lokalt nivå. 8

Regional kommunikasjon Lead partners prosjektleder, prosjektets kommunikasjonsansvarlig, norsk prosjekteier og dansk samordnende partner deler ansvaret for kommunikasjon på regionalt nivå. Nasjonal kommunikasjon Lead partners prosjektleder, prosjektets kommunikasjonsansvarlig, norsk prosjekteier og dansk samordnende partner deler ansvaret for kommunikasjon på regionalt nivå. Interreg kommunikasjon (skandinaviske land) Lead partners prosjektleder og prosjektets kommunikasjonsansvarlig deler ansvaret for kommunikasjon over landegrenser. Internasjonal kommunikasjon (øvrige land) Lead partners prosjektleder og prosjektets kommunikasjonsansvarlig deler ansvaret for kommunikasjon over landegrenser. Lead partner Region Halland har delegert kommunikasjonsansvaret til Knutepunkt Sørlandet, som har ansatt en kommunikasjonsrådgiver i 30 % stilling for dette formål. Kommunikasjons-ansvarlig har det overordnede ansvar for at prosjektet når sine kommunikasjonsmål, i tett samarbeid med lead partner og prosjektdeltakerne. Hver partner har også et selvstendig ansvar for kommunikasjon fra lokalt/eget nivå. 4. Evaluering Overvåking og evaluering av kommunikasjonsarbeidet er viktig for å kunne justere strategien. Kommunikasjonsarbeidet bør evalueres etter ett år for å se om vi er på rett vei. Når prosjektet avsluttes om tre år, vil også en evaluering av kommunikasjonsarbeidet gjennom hele perioden være nødvendig. 9