I dette nummer: - MSO og Moskva - Nytt kompendium - Psykiatri og seksualitet

I dette nummer: - MSO og Moskva - Nytt kompendium - Psykiatri og seksualitet Artikkel: To måneder på Kolandoto Hospital i Tanzania av Nils Christian Ween-Velken

Kjære leser, det er ikke lenge siden siste nummer av Smegma, men man skulle tro at det var passert en hel mannsalder i MSO. Mye nytt og spennende har skjedd, og en ny utgave av vår lille blekke var ikke til å unngå! Denne gangen kan vi blant annet friste med en feature story om Nils og Marthes erfaringer i Zimbabwe, avtroppende leder Magnus gir oss en innføring i et nytt og spennende samarbeid med Russland, og Egil har vært på årssem. Are innfører en ny vri med sin artikkel om ungmessa, og Sigve har snakket litt med elevene Tradisjonen tro har Dr. Nesheim skrevet sin faste spalte, men hva den handler om må du bla opp i avisa for å finne ut av;-) Redaktøren skylder alle som har bidratt med artikler til dette nummeret en stor takk! Det er deres fortjeneste at denne utgaven har blitt et stykke spennende lesestoff! Livet er ikke alltid like lett, og vi har vel alle opplevd at livskarusellen luper og tar et par krasse svinger. Jeg har nok ikke fulgt opp artikkelforfatterene godt nok til dette nummeret, og de har måttet godta å trylle frem artikler på kort varsel og i siste liten. Dette er beklagelig da det har medført økt stress for alle parter, og skal strengt talt være unødvendig. Redaksjonen hadde mange nye planer for Smegma da forrige nummer gikk i trykken. Ambisjonen var at vi skulle få satt noen av disse planene ut i livet allerede til dette nummeret. Men en mangel på struktur og drivkraft (mitt ansvar) har gjort at dette har latt vente på seg. Dette beklager jeg på det sterkeste! Samtidig ser jeg frem mot neste nummer med mye glød og optimisme! Sist men ikke minst vil jeg takke alle i redaksjonen. Dere har som alltid gjort en iherdig innsats, og det er ingen andre jeg heller ville laget avis med enn dere! Mvh, Jan Arne Skjold Redaktør i Smegma 2 Jan Arne Skjold Sigve Holmen Egil A Veland Ransi V. L.

Smegma - Medisinernes seksualopplysnings tidsskrift Kjære MSO-medlemmer! 2005 har vært et svært aktivt år på alle arenaer for MSO Oslo. MSO sine tre hovedmål er å bidra til å senke spredningen av seksuelt overførbare infeksjoner, senke antallet uønskede svangerskap og bidra til et mer positivt syn på kropp og seksualitet. MSO bruker ulike angrepsvinkler for å oppnå dette. MSO sin primære oppgave er å drive seksualundervisning for ungdom og andre, og dermed bidra til både kompetanseheving og bevisstgjøring i forhold til både faktabaserte og holdningsorienterte tema hos ungdom generelt. Vi har i 2005 fortsatt den positive trenden fra årene før med økende undervisningsmengde, og vi økt antall underviste elever med 27 % og undervisningstimer med 21 % siden 2004. Dette ansees som svært positivt. Samtidig er det et viktig prinsipp at vi ikke lar kvantitet gå på bekostning av kvalitet. For å kvalitetssikre undervisningen har styret i 2005 både laget en ordning der man som en del av VK-utdanningen evaluerer undervisning av ungdomsskoleklasser, samt utarbeidet et kompendium som erstatter det gamle basisgruppekompendiet. Dette kompendiet har vi valgt å kalle Veileder i seksualundervisning av ungdom. Dette er et kompendium som både skal gi nye medlemmer et helhetsbilde av undervisning med læringsmål, undervisningsmetoder og praktiske tips, og det skal samtidig være et ressurshefte for mer erfarne undervisere. Se egen artikkel i dette nummeret for mer opplysninger. I tillegg til å bidra til økt kompetanse blant ungdom generelt er legestudenter en viktig målgruppe for MSO. MSO arrangerer hvert semester et seminar som er åpent for samtlige legestudenter ved Universitetet i Oslo, og årets seminarer har hatt provosert abort og kvinnelig omskjæring som tema. Disse har vært godt besøkt, og vi håper at vi har bidratt til økt kunnskap blant dagens legestudenter og morgendagens leger gjennom disse seminarene. Samtidig er det en målsetting at MSO sine medlemmer og undervisere skal, gjennom å delta aktivt i organisasjonen, tilegne seg kunnskaper innen en rekke tema som blant annet klinikk, samfunnsmedisin og administrasjon. En gledelig trend er at det i løpet av 2005 har vært rekordmange medlemmer som har hatt undervisningsoppdrag, og samtidig har rekrutteringen vært svært god. MSO har i 2005 kunnet tilby 3

sine medlemmer hospiteringsordninger både på Klinikk for Seksuell Opplysning (KSO) og Olafiaklinikken. MSO bidrar i aller høyeste grad som samfunnsaktør. MSO Oslo har deltatt i arbeidsgrupper i Sosial- og Helsedirektoratet, samarbeidet med en rekke organisasjoner som blant annet KSO, Internasjonal Helse- og Sosialgruppe og NSRR. Representanter for MSO Oslo har holdt foredrag i Oslo kommunes Kontaktforum og Det Norske Medicinske Selskab og dermed bidratt til at seksualopplysning av ungdom har blitt satt på dagsordenen. MSO har i tillegg fått muligheten til å bidra til å oppnå våre hovedmålsettinger også internasjonalt. Vi har høsten 2005 innledet et samarbeid med Universitetet i Moskva finansiert av UNESCO og kontakt er formidlet gjennom Senter for Medisinske Studier på Rikshospitalet. At vi får tilbud om slike prosjekter kan vanskelig sees på som annet enn en betydelig anerkjennelse av organisasjonen og dens arbeid. Jeg vil spesielt takke MSO-styret 2005 inkludert kasserer for en iherdig og entusiastisk innsats i året som har gått. Vi har gjennom samarbeid og en løsningsorientert arbeidsstrategi fått utrettet et årsresultat vi kan være stolte av. Samtidig må det rettes en stor takk til Smegma-komiteen som har klart å relansere MSOs internavis, og på denne måten bidratt til å gi organisasjonen en felles informasjonskanal som kan bidra til ytterligere utvikling. Alle MSO sine medlemmer takkes for en imponerende innsats og engasjement gjennom et svært aktivt år. Til slutt vil jeg ønske det nye MSO-styret lykke til med det arbeidet som skal gjøres for å drive organisasjonen videre i fremtiden. Magnus Aronsen Avtroppende leder MSO Oslo 4

Den psykiatriske pasient og sex Av Egil Veland Smegma - Medisinernes seksualopplysnings tidsskrift Det var en gang, for ikke lenge siden, to gutter som dro på tur. De to guttene var begge MSOere, og de hadde fått lov av det snille MSO-styret i Oslo å dra på seminar i Bergen. Bakgrunnen for seminaret, er at MSO Bergen den siste tiden har begynt med det de kaller PU-undervisning, altså seksualundervisning for psykisk utviklingshemmede. De to guttene var svært spente på hva seminaret ville bringe av godbiter og visdomsord, og satte seg glade og fornøyde på flyet til Bergen (som gikk vanvittig tidlig om morgenen, men noen ofre må vel påregnes for interessante seminarer og hyggelige bergensere). Vel fremme i Bergen, ble de de to guttene møtt av enda en snill Oslo-gutt og en like snill MSO-bergenser, og etter langt om lenge, og lenger enn langt, kom de omsider fra til det fine BBB-bygget (som de heldige medisinstudentene i Bergen hadde fått i stedet for bortfall av karakterer, slik at også de, til en viss grad, kunne føle seg som privilegerte studenter). Vel fremme på BBB, ble de møtt av flere hyggelige bergensere (ja, det finnes faktisk flere enn èn ), og etter kaffe og frukt, satte de satte seg ned for å lytte til Annie Mathisen fra Nettverk for Funksjonshemmede, Seksualitet og Samliv (NFSS). Hun åpnet med en lang tirade om seksualitet i historien, med et par innskudd om seksualitet i forbindelse med utviklingshemmede og overgrep, og en god del om vår kulturs syn på kvinnelig seksualitet gjennom historien. Denne informasjonen fant våre helter kanskje ikke direkte matnyttig, men et par artige kuriositeter var absolutt å finne. 5

I den mer konkrete delen av programmet, som fant sted etter en kort mat- og kaffepause, fortalte fru Mathisen om sitt arbeid med psykisk utviklingshemmede. Hun la stor vekt på viktigheten av å la psykisk utviklingshemmede få ha sitt eget privatliv. De må få beskjed om hvordan samfunnet forventer at de uttrykker sin seksualitet (dvs. at det ikke er spesielt populært å onanere i offentlighet, og at man da heller burde prøve å utnytte det privatliv som man BØR få, men ikke alltid har). Den neste viktige poeng, var å ikke behandle dem som aseksuelle vesener. Ved å ikke snakke om seksualitet med psykisk utviklede, ville de ofte kunne få et noe ukontrollert forhold til seksualiteten sin, og hyperonani eller skam og redselsfølelse ovenfor egen seksualitet kunne bli relevant problemstillinger. Når det gjaldt undervisning, var det absolutt viktigste poenget at undervisningen skal være ekstremt konkret. I vanlig seksualundervisning forutsetter man ofte en viss evne til abstrakt tenkning, eksempelvis ved å bruke modeller av ulik art til opplæring i kondombruk. Dette går fint for en 14-åring, men psykisk utviklingshemmede trenger et 100% konkret bilde på hva som faktisk skal gjøre. Dette ble eksemplifisert ved følgende: Ved kondomopplæring på en institusjon for psykisk utviklingshemmede, fant underviserne ut at de manglet penismodeller. Som erstatning brukte de et kosteskaft, og de utviklingshemmede var svært lærenemme; de lærte å sette kondomet på kosteskaftet og var svært tilfreds. Da noen av disse senere skulle ha sex, viste det seg at kondomet likevel ikke ble brukt, i alle fall ikke slik det burde brukes; mens utveksling av kroppsvæsker fant sted i stor skala, ble det for hver gang satt på et flott nytt kondom på toppen av kosteskaftet i gangen Videre ble det fremhevet at psykisk utviklingshemmede faktisk også må LÆRE å onanere. Mange har ingen sosiale forutsetninger for å lære onaniteknikk (for eksempel historier fra storesøsken etc.), og kan derfor risikere å skade seg selv i forsøk på å onanere. Slik opplæring bør gjerne utføres av primærhelsetjenesten, og trenger ikke bestå i annet enn å gi enkle råd om hvordan onani kan praktiseres trygt og risikofritt i en privat atmosfære (settes i sammenheng med poenget ovenfor om privatliv). Det siste store poeng, var selvfølgelig nok relatert til overgrep. I forbindelse med denne gruppen, skal man være klar over at det ikke bare er et poeng å tenke på overgrep MOT utviklingshemmede, men også AV utviklingshemmede. Utviklingshemmede har nedsatt evne til å forstå sosiale signaler, og det som kan være et tydelig nei for enkelte, blir ikke oppfattet slik av en psykisk utviklingshemmet. Den største gruppen av overgriper mot psykisk utviklingshemmede, er andre psykiske utviklingshemmede, og dette kan sees i sammenheng med viktigheten av å forklare disse hvordan man burde fronte sin seksualitet utad, 6

Smegma - Medisinernes seksualopplysnings tidsskrift slik at man 1) ikke støter eller forgriper seg på noen og 2) ikke utsetter seg for unødig risiko for overgrep. Etter seminaret, fulgte de vanlige festligheter, men den ene av guttene måtte dessverre hjem til sin elskede Tigerstad. Det ble altså bare to Oslo-gutter på festen etterpå, men disse storkoste seg, og fikk møte både gutter og søte jenter fra MSO Bergen i Kjelleren, som er medisinstudentene i Bergens festlokale. Alt i alt, var de to guttene passe fornøyde med seminaret, og selv om den første delen av fru Mathisen foredrag kanskje bommet på målgruppen (MSOere trenger kanskje ikke forelesning om hvordan kvinner bør få beholde sin seksualitet..?), var den andre delen god, og når enden er god er allting godt; de to guttene var omsider tilbake i Oslo, den tredje ble igjen en tid hos sin bror i Bergen, og etter hjemkomst levde de lykkelig alle sine dager. Anonyme lapper - et nyttig undervisningsverktøy: Av Sigve Holmen På undervisningsjobbene våre i 10. klasse pleier vi å dele ut lapper midtveis, eller til slutt i undervisningen, hvor elevene kan skrive anonyme spørsmål som vi deretter leser opp og besvarer. Det er mange av spørsmålene som går igjen, og noen kan kanskje virke vanskelige å svare på. Husk at de fleste spørsmål kan besvares på en lærerik måte, selv om de virker useriøse ved første øyekast! Dette er en glimrende måte å nå elevene på deres egne premisser! Hvor lenge ma man bruke p-piller etter sex? Man skal alltid gjøre seg ferdig med et brett uansett når i syklus man har samleie. Kommentar: Det er en utbredt misoppfatning fra en del av jentene i 9.-10. klasse at man bruker ett brett p-piller i ny og ne når man vet at man skal ha sex. Poengter at man bør går på p-piller hele tiden når man har kjæreste selv om man ikke har sex, og selv etter at man har slått opp med kjæresten! Forventer gutter at man barberer underlivet? Dette må være opp til jenta. I begynnelsen på et forhold er som regel gutta happy bare de får seg noe, og barberingen kan man prøve ut etterhvert. Mange 7

gutter liker barberte underliv, men like mange synes det er deilig med litt behåring. Hvorfor får man smerter i ryggen når man har mensen? Man kan få smerter under eggløsning (mittelsmertz) og før og under mensen. Dette er vanlig, og skyldes at det er så mange hormoner som farer rundt i kroppen og gjør en litt i ulage. P-piller kan for mange jenter hjelpe på slike smerter! Er det like normalt å ha munnsex som å ha samleie? Ja, det er like normalt å ha munnsex som å ha samleie. Når det gjelder hva som er vanligst, er nok dette samleie, selv om oralsex også er vanligere og vanligere. Gjør det vondt når jomfruhinna sprekker? Nei, jomfruhinna har ikke nerver i seg. Det som derimot ofte gjør vondt ved første samleie er at skjedemuskulaturen ikke er varm nok. Det er viktig at man tar seg god tid (særlig fra guttens side) slik at jenta er klar før man setter igang. Ellers kan det bli trangt og vondt for begge parter. Hvor ofte er det normalt å onanere? Det er normalt å onanere så ofte du vil, men det vanlige er 1-4 ganger i uka både for gutter og jenter. Dette vil jo for noen også avhenge av om man har fast partner eller ikke. Er det lov å ha sex før jeg er 16 år? JA! det er selvsagt lov. Den seksuelle lavalder er kun for å beskytte deg mot overgrep, men vil ikke ha noen praktisk betydning for frivillig samleie. Kommentar: det er en vanlig oppfatning at den seksuelle lavalderen på 16 år forbyr sex før man er fylt 16 år. Man kan godt poengtere at denne alderen ikke har noen betydning annet enn i overgrepssaker hvor den mindreårige personen selv er klar på at det dreier seg om et overgrep. Hva skjer hvis man runker altfor mye? Hvis man runker for mye betyr det at runkingen tar så mye tid av dagen at det går ut over skolearbeid, sosiale aktiviteter, eller at man rett og slett blir sår på kjønnsorganene. De færreste vil oppleve at dette er et problem, da det er grenser for hvor ofte det går an å få utløsning i løpet av en dag. Hvorfor får man kviser etter at man slutter på p-piller? 8

Smegma - Medisinernes seksualopplysnings tidsskrift Noen p-piller (diane) er slik at de inneholder hormoner som gjør huden din renere mens du går på dem. Når du slutter på p-pillene kommer kvisene tilbake. Det er ikke slik at man får mer kviser fordi man har gått på p-piller, men noen p-piller (gestagener) kan gi mer uren hud mens man går på dem. Må man gå til gynekolog i løpet av livet? Det er ingen som kommer til å tvinge deg, men det er på det sterkeste anbefalt hvis man vil bli gravid, og etterhvert som man blir eldre (>25 år) for å undersøke at alt er i orden (med tanke på celleforandringer/kreft). De som vil sjekke seg for andre SOI enn klamydia må til gynekologisk undersøkelse. Når hadde du sex første gang? Vi har ikke lov til å svare på personlige spørsmål, men vi kan fortelle dere at 1/3 debuterer før de er 16 år, 1/3 mellom 16 og 18, og siste 1/3 etter 18 år. Kommentar: Vi har av prinsipp ikke lov til å svare på personlige spørsmål (av enhver karakter), men man kan alltid vri disse spørsmålene over til å svare på det i generelle termer om det er relevant for undervisningen. Basisgruppekompendiet i ny utgave MSOs Basisgruppekompendium er et retningsgivende dokument for hvordan undervisning på ungdomsskoler skal foregå. Samtidig er det et dokument som skal være et ressurshefte for nye og gamle undervisere i planlegging av undervisningsoppdrag. Kompendiet har kommet i ny utgave i 2006. av Magnus Aronsen Basisgruppekompendet er et dokument som har to funksjoner. Kompendiet har til hensikt å være et ressurshefte for nye og gamle undervisere i MSO. Kompendiet inneholder informasjon om ulike undervisningsmåter, triggere og hvordan disse bør brukes. Samtidig representerer basisgruppekompendiet et dokument som gir retningslinjer for hva som skal taes opp på skolene og hvordan. Basisgruppekompendiet har blitt oppdatert av to ganger på de siste seks årene. For å få et kompendium som passer inn med dagens undervisningsmodell satte MSO-styret ned en arbeidsgruppe som har utarbeidet et nytt basisgruppekompendium fra grunnen av, og dette kompendiet skal taes i bruk fra og med basisgruppene våren 2006. 9

Arbeidsgruppen har bestått av Ole J. Kaasbøll, Karina Hougen, Åsmund Iversen, Sigve Holmen og undertegnede, alle fra styret i MSO. Det har vært en prioritert målsetting at kompendiet skal kunne gi nye undervisere den informasjonen de trenger for å få oversikt over hva MSOs undervisning består av og det man trenger som ny underviser for å kunne planlegge sine første undervisninger. Derfor har basisgruppekomiteen fått hjelp av Nassima Bzair og Lisa Tangnes som har bidratt med tanker om hvordan dette bør gjøres best mulig. Det nye basisgruppekompendiet inneholder naturlig nok informasjon om de ulike temaene i hard- og myk del. En naturlig målsetting med kompendiet er å fokusere på at det viktigste i MSOs undervisning er ikke hvordan hvert enkelt tema undervises, men hva elevene sitter igjen med i etterkant av undervisningen. Således vil det ikke finnes noen fasitsvar på hva som er god MSO-undervisning, det som passer i en klasse kan være helt bak mål i en annen. Som tiltak for å implementere dette i større grad i undervisningen er det nye basisgruppekompendiet utarbeidet læringsmål, flere alternative triggere og praktiske tips for gjennomføring av undervisningen for hver enkelt del, som for eksempel guttekropp, seksuelt overførbare infeksjoner og grensesetting. 10 Veileder i Seksualopplysning av ungdom Magnus Aronsen (redaktør) Sigve Holmen Karina Hougen Åsmund Iversen Ole Kaasbøll 2006 Det nye basisgruppekompendiet omdøpt til Veileder i seksualundervisning av ungdom, og er trykket opp ved hjelp av Universitetets trykketjeneste. Kompendiet deles ut til MSO sine aktive medlemmer. Kompendiet er samtidig tilgjengelig via MSO sin internettside. Det må rettes en stor takk til alle som har bidratt i større eller mindre grad i prosessen med å utvikle et nytt basisgruppekompendium. En hovedmålsetting er at kompendiet blir brukt aktivt i planlegging av undervisning i større grad enn tidligere, og at kompendiet kan fungere som en ressurs for både nye og gamle undervisere.

Smegma - Medisinernes seksualopplysnings tidsskrift Angrepillen når tro blir til feilslått politikk I forrige nummer av Smegma skrev jeg om angrepillens unnfangelse, fødsel og modning frem til nå. Denne artikkelen skal handle om hvordan det går når politikk, tro og moral får gå sammen i en grumset blanding. Britt-Ingjerd Nesheim, Overlege ved Kvinneklinikken UUS Angrepillen er nå reseptfri i 42 land: alle de nordiske, samt Belgia, Frankrike, Nederland, Portugal, Stor-Britannia, Sveits, Australia, New Zealand, Canada for å nevne noen (1). Fra januar 2002 er angrepillen gratis og uten resept for jenter under 18 år i Frankrike. Det foregikk ikke uten forutgående debatt. Den romersk-katolske kirken var i sterk opposisjon, og debatten gikk ellers på at jentene kunne få problemer i ettertid, når de kunne komme til å tenke på at de ikke visste om det hadde foregått en befruktning eller ikke. At virkningsmekanismen for angrepillen i all hovedsak er å forhindre befruktning, var tydeligvis ikke gått inn hos debattantene. De verste bølgene har vært i USA, og de har ikke på noen måte lagt seg ennå. The American Medical Association anbefalte i 2000 at angrepillen skulle bli reseptfri. I 2003 anbefalte (23 mot 4 stemmer) en rådgivende komité for FDA (U.S. Food and Drug Administration) at angrepillen skulle bli reseptfri, og hele komiteen (27 mot 0 stemmer) mente at den trygt kunne bli reseptfri (1). Her er det en interessant nyanse ute og går, men det er likevel ikke tvil om et massivt flertall for å gjennomføre reseptfritak. I 2004 avslo FDA dette, med begrunnelse at det var få data fra jenter under 16 år (2;3). De var også bekymret for effekten av reseptfritak på seksuell adferd hos unge tenåringer. Denne bekymringen hadde de til tross for at den rådgivende komiteen hadde hatt data som viste at lettere tilgang til angrepille ikke økte seksuell risikoadferd hos ungdom helt ned til 15-års-alder. FDA kunne heller ikke vise til data som understøttet mistanke om ulik profil når det gjaldt virkninger og bivirkninger i forskjellige aldersgrupper. Det hører også med til historien at FDA aldri tidligere har forlangt slik dokumentasjon når medikamenter som har vært på resept, er blitt gjort om til reseptfri. I avslaget ble det sagt at søkeren kunne gjøre ett av to: komme med ytterligere data for at an- 11

grepillen var trygg for jenter under 16 år, eller argumentere bedre for at den kunne markedsføres som reseptfri over 16 år og på resept under 16 år. Etter dette igjen, oppdaget lederen av FDA visstnok at FDA aldri tidligere hadde godtatt markedsføring av ett og samme medikament både med og uten resept. Dermed ble det bestemt at avgjørelsen måtte utsettes på ubestemt tid. 31. august 2005 gikk lederen for Office of Women s health i FDA, Susan F. Wood, av. Hun begrunner dette i et innlegg i New England Journal of Medicine, som hun begynner med et sitat av Thomas Henry Huxley: Science commits suicide when it adopts a creed (4). Hun begrunner avgangen med at ledelsen i FDA har utsatt avgjørelsen om å gjøre angrepillen reseptfri på ubestemt tid. Både at ledelsen hadde gått mot alle ekspertråd, og også mot råd fra egen stab, og at kvinner dermed var nektet adgang til nødprevensjon på en enkel og riktig måte, var hennes argumenter for avgangen. Såpeoperaen slutter ikke her. 23. september 2005 gikk lederen for FDA, Lester Crawford, av (5). Hans begrunnelse var alder han var 67 år. Det merkelige med dette er imidlertid at han hadde ikke sittet i stillingen i mer enn to måneder, og kan vel ikke sies å ha blitt vesentlig eldre på den tiden. Denne avgangen kom to dager etter at en senatskomité ba om at FDAs håndtering av interessekonflikter skulle gjennomgås. En ny leder av FDA ble utnevnt fra Det hvite hus samme dag, noe som vel må tolkes som at dette var planlagt i forkant. Om FDAs problemer blir løst av en ny leder, gjenstår å se. Trolig er det i hvert fall at bakgrunnen for all nølingen og alt bråket, er politisk press på FDA. At det hele høyst sannsynlig baserer seg på en sammenblanding av angrepillen og abortpillen og en vrangforestilling om hvordan angrepillen virker, i tillegg til kvinnefiendtlige og seksualfiendtlige holdninger, gjør hele saken nærmest surrealistisk. Referanser (1) Emergency contraception. http://en.wikipedia.org/wiki/emergency_contraception 16-12-2005. (2) FDA s Decision Regarding Plan B: Questions and Answers. http://www.fda.gov/cder/drug/infopage/planb/planbqanda.htm 16-12-2005. (3) Wood AJJ, Drazen JM, Greene MF. A Sad Day for Science at the FDA. NEJM 2005 ;353:1197-9. (4) Wood SF. Women s Health and the FDA. NEJM 2005;353:1650-1. (5) What is going on at the FDA? The Lancet 2005;366:1137. 12

Smegma - Medisinernes seksualopplysnings tidsskrift To måneder på Kolandoto Hospital i Tanzania Afrika: bare ordet gir assosiasjoner til lyden av trommer som spiller i natten, dans rundt et sprakende bål og hyener som hyler i det fjerne. Afrika er et kontinent som har fantastisk natur, fascinerende dyr og smilende mennesker, men også fattigdom, sykdom og død. Av Nils Christian Ween-Velken Mai og juni 2005 fikk jeg realisert en gammel drøm, nemlig å jobbe som lege på et lite misjonssykehus i indre Tanzania. Jeg og min daværende forlovede Marte (jepp, vi ble gift to måneder etter hjemkomst!) brukte oppgaveperioden på 8. semester til å gjøre et forskningsprosjekt på barn med malaria, men vel så mye av tiden ble brukt på å sitte i mottaket og ta i mot innkommende pasienter eller gå runder sammen med andre leger. Før vi dro til Tanzania hadde vi som prinsipp at vi ikke skulle gjøre mer der nede enn vi ville fått lov til på et norsk sykehus, men da vi kom ned fant vi ut at vi hadde svært mye faglig å bidra med, og mangel på leger ved sykehuset gjorde at det enten var vi som tok imot innkommende pasienter ellers gjorde ingen det, og da ble ikke valget vanskelig. Vi hadde som oftest med oss en clinical officer som tolk, selv om vi etter hvert lærte oss såpass på swahili at vi kunne ta opp en grei anamnese. Kolandoto Missionary Hospital ligger like nord for byen Shinyanga i den nordvestlige delen av Tanzania. Sykehuset har 190 senger, og både medisinske og kirurgiske avdelinger. I tillegg finnes det også en stor lepra-avdeling ved sykehuset. Utstyrsmessig ligner det norske sykehus på 50-tallet, med enkelt laboratorium, røntgen og et gammelt ultralydapparat som det mest avanserte utstyret. Infusjonsvæske lager de selv, og kanyler og annet utstyr som i Norge kastes etter bruk, blir sterilisert i autoklav og brukt på nytt. WHO har estimert andelen HIV-smittede i Tanzania til å være 12%, noe som gjør HIV/AIDS til et stort helseproblem. Positivt er det at man har kommet et stykke på vei både i behandling og forebygging av sykdommen; det tilbys gratis anti-viral behandling til alle HIV pasienter og det er en storstilt reklamekampanje både på TV og på plakater langs veiene får å benytte kondom ved samleie. Kolandoto sykehus har også et eget kontor bemannet med sykepleiere som driver prevensjonsveiledning og holder kurs i familieplanlegging. Som gammel MSO er var det særlig gøy å se at de holdt kondomskole akkurat som oss, forskjellen var at isopor-penisen var byttet ut med en laget av tre Til tross for alt dette er det fortsatt knyttet mye tabu til HIV. Legene på sykehuset nevnte aldri AIDS med navn men omtalte det som the disease, og det var 13

nok helt klart en underdiagnostisering av AIDS-relaterte lidelser. Årsaken til å man kviet seg for å gi en pasient AIDS diagnosen var at fryktet at både pasienten og dens familie skulle utstøttes fra sin lokale stamme. Fortsatt en lang vei å gå med andre ord. Selv om HIV utgjør en stor helserisiko er det nok malaria som fører til mest sykelighet, og særlig barn er spesielt utsatt. Da vi var ved Kolandoto var regntiden nettopp avsluttet, og mye mygg hadde ført til en stor epidemi av malaria. Sykdommen gir høy feber, anemi og evt diarè/oppkast, og det er viktig at pasienter som er hardt angrepne tidlig behandles med klorokin og rehydrering, evt blodtransfunsjon. Av barn under fem år var 90% innlagt pga malaria, og dødeligheten var ca 20%. Det er viktig at ikke malaria havner i skyggen av HIV/ AIDS! Hvert 30. sekund dør et barn av malaria i Afrika. Til tross for sykdom og død har vi absolutt mest hyggelige minner fra tiden ved Kolandoto missionary hospital. Som de eneste hvite i mange mils omkrets får man mye oppmerksomhet, men som oftest av det hyggelige slaget. Var vi ute og gikk kom det barn løpende for å hilse på oss, og små medbragte gaver som fargestifter, tyggegummi og særlig ballonger ble svært populære gaver. Et gospelkor øvde hver ettermiddag utenfor huset vi bodde, og med flotte stemmer og en utrolig rytmesans gjorde de et stort inntrykk. Det minnet som likevel står som sterkest er alle fargene, alt fra det røde støvet som bekler veiene, fargene på draktene som kvinnene bærer, det grønne løvet på trærne og det fantastiske lyset ved solnedgang. Afrika gjorde et uutslettelig inntrykk, og vi kommer helt klart til å dra tilbake. 14

Smegma - Medisinernes seksualopplysnings tidsskrift Marte Eline Velken-Ween undersøker barna på sykehuset 15

Nils Christian med barna på sykehuset 16

Styret i MSO Oslo Smegma - Medisinernes seksualopplysnings tidsskrift Styret i MSO har administrativt ansvar for koordinering av undervisningen på skolene og interne aktiviteter som internopplæring, intern- og eksternseminarene. Styret har i 2005 hatt en rekke ulike prosjekter i tillegg, og disse omtales i tillegg til generell informasjon om styret og dets arbeid. Magnus Aronsen MSO er en organisasjon som administrativt drives på frivillig basis med unntak av MSOs kasserer som er fast ansatt og lønnes etter gitte satser. Denne artikkelen forteller litt om arbeidet som gjøres for å koordinere og administrere undervisningen MSO har på de ulike ungdomsskolene i og utenfor Oslo. Styret MSOs styre består av åtte personer, og velges på MSOs generalforsamling første onsdag i februar samt på valgallmøtet andre onsdag i juni. Leder og tre styremedlemmer velges for et år av gangen på generalforsamlingen, og fire andre styremedlemmer velges på valgallmøtet, slik at halve styret velges hvert halve år og på denne måten opprettholdes kontinuiteten i styret. Arbeidet i MSO-styret er i hovedsak fokusert på å koordinere og tilrettelegge for undervisning på ungdomskoler, samt å drive internopplæring og seminarvirksomhet for MSOs medlemmer og medisinstudenter generelt. Koordinering av undervisningsaktivitet er primært ekstern- og intern jobbansvarligs arbeid, hvor ekstern jobbansvarlig har all kontakt med kontaktpersonene på skolene, mens intern jobbansvarlig har til ansvar for å koordinere hvem i MSO som skal jobbe på hvilke skoler. Materiell som brosjyrer, kondomer og ulike prevensjonsmidler, samt internettsidene og e-postlistene, er material- og AV/ITansvarligs hovedansvar. Kontoransvarlig har ansvar for post inn og ut samt skriving av referater. TS/KSO-ansvarlig administrer TS-undervisning og samarbeidsprosjektet med KSO. Interne aktiviteter som internopplæring og arrangering av innførings-, ekstern- og internseminar er de internansvarlige sitt ansvar, og dette deles av to personer i styret. I tillegg til styret som arbeider på frivillig basis har MSO en fast ansatt kasserer som er en fast stilling og får betalt på timesbasis. 17

Finansiering MSO sine hovedinntekter kommer fra Sosial- og Helsedirektoratet, og er forankret i Sosial- og Helsedirektoratets handlingsplan Handlingsplan for forebygging av uønskede svangerskap og abort 2004-2008. Disse midlene går i all hovedsak til lønn av underviserne og kasserer. MSO får i tillegg støtte til TS-undervisning, da i hovedsak skoler som går inn under samarbeidsprosjektet med KSO fra Enhet for Mangfold og Integrering (tidligere Flyktning- og Innvandreretaten) i Oslo kommune. Skolene MSO underviser på betaler kun et administrasjonsgebyr på kr. 995,- og reiseutgifter for underviserne for skoler som ligger utenfor Oslo. Dette er inntekter som går til interne aktiviteter i MSO som seminarer, hytteturer og basisgrupper. Prosjekter MSO vil til enhver tid ha gående et eller flere prosjekter som er styrets ansvar å administrere. De tre siste årene har vi hatt et samarbeidsprosjekt med Klinikk for Seksuell Opplysning (KSO) på Schous Plass. Dette prosjektet er finansiert av Oslo kommune, og går ut på at ungdomsskoler med høy andel flerkulturelle ungdommer i Oslo først besøker KSO og får tre timers undervisning i faktabaserte tema som gutte- og jentekropp, prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer. Ungdommene får deretter en omvisning på klinikken. Uken etter kommer MSO på besøk og har undervisning på vanlig måte med hensikt at elevene kan få repetert undervisningen på KSO, og at vi får undervist myk del av vår undervisningspakke. For undervisning av flerkulturelle ungdommer og noe voksenopplæring har MSO i tillegg inngått et samarbeidsprosjekt med Internasjonal Helse- og Sosialgruppe (IHSG) som er en organisasjon som arbeider med ulike helse- og sosialspørsmål i flerkulturelle miljøer i Oslo. MSO har blant annet deltatt på IHSGs festival som markerer verdens AIDS-dag, med flere tusen besøkende. MSO har hatt flere ulike hospiteringsordninger, og har dette semesteret hatt en avtale med Olafia-klinikken om hospitering for viderekommende undervisere. Rundt 15 undervisere har vært hospitanter på Olafia-klinikken og i forkant av dette fått et kurs i undersøkelsesklinikk arrangert av Karina Hougen med Caroline Skagermo som instruktør. 18

Smegma - Medisinernes seksualopplysnings tidsskrift Se egen artikkel for detaljer om samarbeidsprosjektet med UNESCO og Universitetet i Moskva et svært spennende prosjekt der MSO håper på å kunne bidra med vår kunnskap og kompetanse ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt. Samtidig håper vi på å kunne få verdifulle innspill på hvordan vi kan videreutvikle vårt eget arbeid. Fremtiden Gjennom styreverv eller andre ansvarsverv i studentforeninger får medisinstudenter praktiske erfaringer med arbeidsliv, foreningsarbeid og faglige problemstillinger. Dette er kompetanse som er svært verdifull i en senere yrkeskarriere som medisiner uansett felt for spesialisering. Å engasjere seg i foreninger som MSO gir samtidig en mulighet en reell mulighet til å påvirke samfunnet, og som sådan er idealistiske årsaker ofte en viktig motivasjonsfaktor for verv. I MSOs fremtid ligger det store muligheter til større eller mindre prosjekter og samtidig er det viktig at MSO kan fortsette den svært positive trenden de siste årene med en stor undervisningsmengde, høy faglig og sosialt engasjement blant medlemmene og mange spennende samarbeidsprosjekter. Freebies, tørr luft og myke hender fire dager på stand og 20.000 kondomer. Ungmessa fra A til Å Av Are Annesønn Kalstad A Adgangskort. Kom aldri uten adgangskort. Du kan få så mange utstillerkort du vil (årets levering var på totalt ca 20), men etter klokka 9 kommer du ikke inn uten. B Bar. Årets stand, en kvadratisk iskrembod som gir undervisere en fantastisk mulighet til å gi kondomskole i 360. C Comenius Universitet. Et av de mange østeuropeiske universitetene som vil huke tak i de som ikke kommer inn i Oslo, og en stand å treffe gamle klassekamerater ved. D Dehydrering. Fenomen som inntreffer på alle slimhinner, og etter hvert med hele kroppen i tørr airconditionluft. Etter noen dager oppdager man viktigheten av V. E Ejakulasjon. Grunnen til at det ikke skal være luft på tuppen. F Freebies. Gratis og morsommer ting man får på andre stands. Vanligst er sukkertøy og kaffe, men jeg har enda hårgelé fra i fjor. Viktigste aktivitet etter 19

15:00, når det er lite folk. G Glidemiddel. Stoff i kondompakker med en evne til å spre seg overalt, og som gjør mirakler for tørre hender. Laboratoires Garnier, ta dere en bolle! H Horde. Stor gruppe mennesker. STOR gruppe mennesker som kommer på likt og skal ha kondomskole. Kom igjen, det er det vi er her for! I Inhibisjon. Gir seg utslag i blyghet og tilbakeholdenhet blant kondomskoleelever. Joda, du tør. Husk at det er bedre å drite seg ut her enn når det virkelig gjelder! J Joggesko. Den fjerde dagen kom både jeg og Lisa på at betonggulv og joggesko kanskje var en bedre kombinasjon enn betonggulv og støvler. Knærne våre takker, men er irriterte for sendrektighet. K Kondomskole. Noe man blir veldig god på etter hvert, og utvikler seg til en ryggmargsrefleks ved synet av personer under 20 år. Det er observert merkelige effekter hos MSOere når ikke 20000 kondomer omgir deg på alle kanter lenger. L Lengdespørsmål. Vanlig kommentar fra gutter type O om kondommannekenger. Æ kke dissa litt små? M Mandarin. Det du fikk i godteposen av julenissen da du var liten. Av Sosial- og Helsedirektoratet får du kondomer istedenfor mandariner og brosjyrer istedenfor tegneserier. N Nysgjerrighet. Det som får foreldre til å komme bort når avkommet får kondomskole. Litt lite sensitivt. O Oppesen. Kalles også breial eller bråkjekk. TS-gutter som er HELT sikre på at de kan tre på kondom. P Pushups. Konkurranse hos Forsvaret og mulighet til å vinne t-skjorte. Hvis du ikke klarer kravet på 45 for gutter eller 26 jenter, ty til R. Q Quick. Svensk galning og teknikk for kondomnasking. R Ribic, Jasna. Legendarisk freebiedealer og Forsvarets største fan. Med nok tid rådighet, ville hun antagelig klare å få seg en liten ubåt, eller kanskje et kystfort? S - Snikere. Kan også kalles sirklere. Bruker forskjellige taktikker for å diskret og rolig nærme seg standen, gå forbi kondombollen og laste med så mye kondomer som overhodet mulig. Gjenkjennes på lang avstand etter et par dagers standerfaring. T Teknikk. Noe man begynner å få etter å ha tredd på kondom nummer 287. Den dagen. En hånd? Lett! U Uvant. Noe det å tre på kondom tydeligvis er for en del ungdom. V Vannflaske. Et imperativt tilbehør, som gjerne oppdages for sent. Se D. W Women. Can t live with them, can t live without them! X Xylocain. Kan smøres på penis før samleie for å forhindre prematur ejaku- 20