Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.04.2016 Deres dato 12.01.2016 Vår referanse 2016/582 331.1 Deres referanse 14/33470 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan 2016-2019, vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015. Kommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60. Etter 15 i forskrifter om årsbudsjettet skal årsbudsjettet, slik det er vedtatt av kommunestyret, legges frem som eget dokument innen 15. januar. Økonomiske oversikter skal i henhold til forskriftene være utarbeidet innen 1. mars i budsjettåret. Etter kommuneloven 45 tredje punkt skal innstillingen til årsbudsjett ha vært lagt ut til offentlig gjennomsyn i minst 14 dager før behandling i kommunestyret. Det er lagt opp til økning i skatteøret for kommunene fra 11,35 prosent i 2015 til 11,8 prosent i 2016. Frie inntekter Kommunen har budsjettert med kr. 8499,6 mill. i skatt på formue og inntekt for 2016. I 2015 var det en samlet skatteøkning for kommunene i landet på 6,0 prosent. Det er i statsbudsjettet regnet med en skatteøkning for kommunene fra 2015 til 2016 med 6,0 prosent. Kommunen sitt skattenivå i forhold til landsgjennomsnittet i 2015 var 109,6 prosent. I rammeoverføring til kommunene er det symmetrisk inntektsutjevning. Kommunen sitt skattenivå er over landsgjennomsnittet. Den blir derfor trukket i 2016 med 60 prosent av differansen mellom eget skattenivå og landsgjennomsnittet. Kommunen sine frie inntekter består av ordinær skatt og statlig rammeoverføring, fratrukket inntektsutjevning. Sum frie inntekter er budsjettert til om lag kr. 13,6 mrd. Det består av skatt (kr. 8499,6 mill.) og rammeoverføring (kr. 5137,3 mill.) etter fratrekk for inntektsutjevning. Inntektsprognosen for 2016 er nå oppdatert med endelige innbyggertall pr. 01.01.2016 og innkommet skatt i 2015. Grunnlaget for inntektsutjevningen vil være innbyggertall pr. 01.01. Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: 55 57 20 00 Telefaks: 55 57 28 51 Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: 974760665 E-post: postmottak@fmho.no Internett: www.fylkesmannen.no/hordaland
2016. For innbyggertilskudd og utgiftsutjevningen med aldersfordeling er grunnlaget innbyggertall pr. 01.07.2015. Budsjetterte frie inntekter er noe i overkant av den siste inntektsprognosen fra KS. Det skyldes at faktisk skatteinngang for hele 2015 ikke var kjent da budsjettet ble vedtatt. Inntektsprognosen ble noe redusert da den faktiske skatteinngangen for 2015 ble innarbeidet i grunnlaget for inntektsprognose. Det vil være stor usikkerhet knyttet til skatteutviklingen i år, både lokalt og nasjonalt. Det er viktig at kommunen følger utviklingen i de frie inntektene nøye. Kommunen legger opp til en ny vurdering av de frie inntektene etter første tertial med sikte på budsjettrevisjon. Andre generelle statstilskudd Andre generelle statstilskudd er samlet budsjettert til om lag kr. 409,8 mill. Det består for en stor del av integreringstilskudd til bosetting av flyktninger (kr. 342,9 mill.). Integreringstilskudd er vedtatt justert opp med kr. 99,6 mill., i forhold til opprinnelig budsjett, som foreløpig blir satt av til å møte økte utgifter senere i år. I tillegg består andre generelle statstilskudd av rentekompensasjon skoleinvesteringer, kompensasjonstilskudd for renter og avdrag etter Reform 97 og Handlingsplanen for eldre. Eiendomsskatt Det er budsjettert med kr. 765,0 mill. i eiendomsskatt for 2016. Innkommet eiendomsskatt i 2015 var kr. 738,4 mill. Foreløpig skatteinngang tyder på at budsjettert skatt er realistisk. Eiendomsskatt for 2016 er vedtatt med fem promille av takst på verk og bruk og annen næringseiendom i hele kommunen. Denne delen av budsjettert eiendomsskatt utgjør kr. 224,0 mill. Det er fra og med 2015 innført eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer. Skattesats for 2016 er 2,6 promille. Eiendomsskattetakst er satt til 80 prosent av formuesgrunnlaget for boliger. Dette grunnlaget er antatt markedsverdi, som også blir benyttet som grunnlag for beregning av ligningsverdi for formueskatt. Det er vedtatt et bunnfradrag på kr. 750.000,- for hver boenhet. Den delen av budsjettert eiendomsskatt som er knyttet til boliger og fritideiendommer utgjør kr. 541,0 mill. Renteinntekter og utbytte Det er budsjettert renteinntekter og utbytte med til sammen kr. 284,7 mill., fordelt på kr. 93,5 mill. i renteinntekter og kr. 191,0 mill. i utbytte fra selskap. Budsjettert utbytte fra BKK AS utgjør den største delen av samlet utbytte med kr. 154,0 mill. ( eierandel 37,75 prosent av kr. 400 mill. i samlet utbytte). Budsjettert utbytte fra BKK er halvert sammenlignet med nivået i 2014. Faktisk utbytte fra BKK i år kan bli noe høyere enn det som er budsjettert. Pris og kostnadsvekst Den samlede pris- og kostnadsveksten i kommunene (kostnadsdeflatoren) er i statsbudsjettet 2,7 prosent. I dette inngår forventet lønnsvekst også med 2,7 prosent. 2
Avdrag I økonomireglene er det gitt minimumskrav for størrelsen på årlige avdrag. Etter kommuneloven 50 syvende ledd kan gjenværende løpetid for kommunen sin samlede gjeldsbyrde ikke overstige den veide levetiden for kommunen sine anleggsmidler ved det siste årsskiftet. Det er budsjettert med kr. 597,4 mill. i ordinære avdrag i driftsbudsjettet. Avdrag på formidlingslån blir ført i investeringsbudsjettet og utgjør kr. 142,7 mill. Ordinære avdrag knyttet til finansielle leieavtaler for OPS - prosjekt utgiftsføres som ordinære avdrag, i samsvar med regelverket. Det er i vedtatt budsjett lagt opp til å øke avdragene for ikke - avgiftsfinansiert gjeld til fire prosent av denne gjelden. Nedbetalingstiden for denne gjelden blir derfor redusert til 25 år fra og med 2016. For avgiftsfinansiert gjeld tilsvarer avdragene en avdragstid på om lag 20 år i gjennomsnitt i økonomiplanperioden. Fylkesmannen er positiv til at kommunen har lagt opp til å øke avdragene fra og med 2016 slik at avdragstiden blir redusert som planlagt. Den avdragstiden som kommunen legger opp til for langsiktig lånegjeld er i samsvar med det vi anbefaler kommunene. Driftsresultat Kommuneloven 46 punkt 6 legger til grunn at det blir budsjettert med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, ordinære avdrag og nødvendige avsetninger (inkl. inndekning av underskudd). Paragraf 3 i forskriftene om årsregnskapet presiserer nærmere det driftsregnskapet og investeringsregnskapet skal omfatte, for eksempel må som hovedregel en inntekt og innbetaling som ikke er løpende bli ført i investeringsregnskapet. Kommunene er i tidligere år anbefalt å ha et netto driftsoverskudd i prosent av driftsinntektene på minst tre prosent, basert på prinsippet om formuebevaring. Momskompensasjon fra investeringer har til og med 2013 vært inntektsført i driftsregnskapet. Fra og med 2014 blir momskompensasjon fra investeringer i steden inntektsført direkte i investeringsregnskapet. På denne bakgrunn reduserte Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi i sin rapport fra november 2014 det anbefalte nivået for netto driftsoverskudd, i prosent av driftsinntektene, fra tre prosent til 1 ¾ prosent for kommunene generelt. (For fylkeskommunene er det anbefalt et høyere nivå som følgje av ansvar for tidligere riksveier). Fylkesmannen sin vurdering er at netto driftsoverskudd bør være noe høyere enn 1 ¾ prosent av driftsinntektene for å kunne håndtere svingninger i inntektene og for å ha stabilitet i tjenestene. Kommunen hadde et netto driftsoverskudd i regnskapet for 2015 med kr. 573,9 mill. Netto driftsoverskudd for 2015 utgjør 3,0 prosent av driftsinntektene. Etter overføring til investeringsregnskapet og netto avsetning til fond er det et regnskapsmessig mindreforbruk for 2015 med kr. 58,7 mill. Netto driftsoverskudd i 2015 utgjør en klar resultatforbedring sammenlignet med 2014. 3
I vedtatt budsjett for 2016 er det et netto driftsoverskudd med kr. 451,0 mill. Netto driftsoverskudd i budsjett 2016 utgjør ca. 2,4 prosent av driftsinntektene. Både netto driftsoverskudd i regnskap 2015 og i budsjett 2016 er uttrykk for en resultatforbedring fra 2014 nivå, som kan knyttes til at kommunen sitt inntektsgrunnlag er blitt styrket i denne perioden. Det bidrar til å gi kommunen større økonomisk reserve til å møte økonomiske utfordringer. Investering, lånegjeld og kapitalutgifter Investeringer De største investeringene er i skolesektoren og innen VAR - sektoren. Bykassen sine samlede investeringer for 2016 er budsjettert til kr. 3375,3 mill. Investeringene for 2016 kan fordeles mellom avgiftsfinansierte investeringer innen vann, avløp og renovasjon, kr. 676,9 mill., og ikke - avgiftsfinansierte investeringer, om lag kr. 2,7 mrd. Avgiftsfinansierte investeringer blir finansiert fullt ut med bruk av lån, kr. 676,9 mill. De ikke - avgiftsfinansierte investeringene, kr. 2,7 mrd., er for en stor del planlagt finansiert med bruk av lån, kr. 1786,5 mill. Resten av investeringene er planlagt finansiert med momskompensasjon, driftsfinansiering, investeringstilskudd og bruk av fond. I tillegg kommer startlån i Husbanken til videreutlån med kr. 450 mill. Lånegjeld ved utgangen av 2015 Bykassen sin langsiktige lånegjeld var ved utgangen av 2015 kr. 16.985 mill., som utgjør om lag kr. 61.200,- per innbygger. Pensjonsforpliktelser er ikke regnet med i dette. Lån i Husbanken til videre utlån er medregnet. Dette er brutto lånegjeld hvor også ubrukte lånemidler inngår. Ubrukte lånemidler ble redusert i 2015. Den langsiktige gjelden kan fordeles mellom ikke - avgiftsfinansiert gjeld (ca. 3/5 del av langsiktig gjeld), avgiftsfinansiert gjeld (ca. 1/5 del av langsiktig gjeld) og lån i Husbanken til videre utlån (ca. 1/5 del av langsiktig gjeld). Gjeld knyttet til finansielle leieavtaler i OPS-prosjekt utgjør i overkant av en prosent av den langsiktige lånegjelden. En del av den ikke - avgiftsfinansierte gjelden vil også være helt eller delvis selvfinansierende gjennom inntekter. Slike inntekter er statlige kompensasjonstilskudd, rentekompensasjon skolebygg m.m. og leieinntekter fra kommunale boliger. Kommunen har opparbeidet et høyt akkumulert premieavvik for pensjon ved at det er betalt mer pensjonspremie enn det som er kostnadsført i regnskapene. Premieavviket svekker kommunen sin likviditet. Det akkumulerte premieavviket er blitt redusert fra kr. 2,07 mrd. ved utgangen av 2014 til kr. 1,874 mrd. ved utgangen av 2015. Arbeidsgiveravgift er inkludert i disse beløpene. Akkumulert premieavvik vil sannsynligvis gå ned i de neste årene på bakgrunn av kortere amortiseringstid for premieavvik. Kommunen har som målsetning å bygge opp disposisjonsfond i økonomiplanperioden med samme størrelse som oppsamlet premieavvik. 4
Størrelsen på kommunen sin lånegjeld må bli vurdert i sammenheng med inntektsnivået og driftsoverskuddet. Kommunen må ha et tilstrekkelig høyt inntektsgrunnlag og driftsoverskudd til å betjene renteutgifter og avdrag, samt driftsutgifter som følger med investeringene. Netto driftsoverskudd er derfor en viktig indikator som uttrykk for om kommunen kan gjennomføre nye investeringer og øke gjelden. I budsjettet for 2016 er det lagt opp til at den langsiktige lånegjelden for bykassen vil stige med mellom kr. 1,8 og 1,9 mrd. i 2016. Økonomiplanen legger opp til en ytterligere økning i lånegjelden i planperioden 2017-2019 til om lag kr. 22,1 mrd. ved utgangen av 2019. Lån i Husbanken til videre utlån er medregnet. Planlagt gjeldsøkning i økonomiplanperioden må bli vurdert som høy. Fremtidig gjeldsøkning kan ikke være større enn at kommunen har høye nok driftsinntekter og driftsoverskudd til å tilpasse seg den økte gjelden, også med et eventuelt fremtidig høyere rentenivå. Oppsummering Det vil være stor usikkerhet knyttet til skatteutviklingen i år, både lokalt og nasjonalt. Det er viktig at kommunen følger utviklingen i de frie inntektene nøye med sikte på budsjettrevisjon. Fylkesmannen er positiv til økningen i årlige avdrag og kortere avdragstid som kommunen legger opp til fra og med 2016. Netto driftsoverskudd er blitt styrket på bakgrunn av økte inntekter fra og med 2015. Det bidrar til å gi kommunen større økonomisk reserve til å møte økonomiske utfordringer. Planlagt gjeldsøkning i økonomiplanperioden er høy. Kommunen må ha høye nok driftsinntekter og driftsoverskudd til å tilpasse seg forventet gjeldsøkning. Med hilsen Lars Sponheim Rune Fjeld ass. fylkesmann Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift. Gjenpart : BDO AS - Revisjon, Postboks 2760 Møhlenpris, 5836 Bergen 5
6