Tilrettelegging av Örebro preventionsprogram (ÖPP) for bruk i Norge

Rapport til Helsedirektoratet 2013 Foreldre er viktige Tilrettelegging av Örebro preventionsprogram (ÖPP) for bruk i Norge Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet

Kompetansesenter Rus - region vest Bergen er ett av syv regionale kompetansesentra innen rusfeltet i Norge, med regionalt ansvar for Hordaland og Sogn og Fjordane. Arbeidsområder er innen forebygging, tidlig intervensjon og styrking av kompetanse i arbeid med rusmiddelavhengige. Kompetansesenteret bistår med råd og veiledning, kurs/konferanser, seminar, erfaringsutveksling og prosjektutvikling. Stiftelsen Bergensklinikkene er en uavhengig, livssynsnøytral ideell non-profit og selveiende stiftelse for «mestring av rusproblemer, helse, livsstil og avhengighet» gjennom behandling, forebygging, forskning og undervisning. Heftets tittel: Tilrettelegging av Örebro preventionsprogram for bruk i Norge Forfatter: Spesialkonsulent Espen Endresen Stiftelsen Bergensklinikkene Rapporten kan bestilles hos: KoRus Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Vestre Torggate 11, 5015 Bergen Tlf 55 90 86 00 Område: Hordaland, Sogn og Fjordane. Hjemmeside: www.bergensklinikkene.no Spisskompetanse: «Kjønn og rus» og «Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid» Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet. Layout: Camilla Holcroft

Spesialkonsulent Espen Endresen Tilrettelegging av Örebro preventionsprogram (Öpp) for bruk i Norge Rapport til Helsedirektoratet 2013 Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen 2013 Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet Stiftelsen Bergensklinikkene Korus Vest Bergen 1

Forord Fra 2009 har foreldrerollen i rusforebyggende arbeid vært et spissområde for Kompetansesenter rus region vest Bergen (KoRus Bergen). Som ledd i arbeidet med spissområdet fikk KoRus Bergen i 2010 ansvaret for å videreutvikle og koordinere arbeidet med Örebro preventionsprogram (ÖPP) i Norge i perioden frem til årsskifte 2013. ÖPP er utviklet ved Örebro universitet i Sverige, og er et forebyggingsprogram som retter seg mot foreldre med barn i ungdomsskolen. Programmet legger til grunn en forskningsbasert metode for å forebygge tidlig alkoholdebut, minske alkoholforbruk og normbrudd blant unge. Grunntanken bak ÖPP er å redusere ungdoms alkoholbruk ved å påvirke foreldrenes holdninger til og atferd overfor drikking blant unge. Programmet har form av korte intervensjoner på de ordinære foreldremøtene i ungdomsskolen. I arbeidsperioden 2010 til 2012 har KoRus Bergen arbeidet med følgende: - oversatt programmet til bokmål og nynorsk og tilrettelagt for norske forhold, - oppdatert og tilgjengeliggjort eksisterende materiell på formidler- og instruktørnivå, - utdannet formidlere lokalt i 21 kommuner i Hordaland og Sogn og Fjordane, samt i utvalgte kommuner i fire øvrige KoRus regioner, - utdannet instruktører i region midt, region vest Stavanger, region øst, region Oslo, samt Hordaland og Sogn og Fjordane, - gjennomført spørreundersøkelse i egen region høsten 2012 om erfaringene omkring bruken av ÖPP. KoRus Bergen har under hele prosjektperioden nytt godt av samarbeidet med de andre kompetansesentrene som arbeider med ÖPP, både når det gjelder arrangement av kurs på ulike nivå og når det gjelder diskusjon av faglige spørsmål knyttet til foreldrerettede innsatser. I denne rapporten beskrives bakgrunnen for arbeidet med ÖPP, og det gjøres rede for gjennomføringen av innsatsen i henhold til oppdraget fra Helsedirektoratet. Rapporten er rettet til Helsedirektoratet og de øvrige Kompetansesentra for rus, og oppsummerer og reflekterer ÖPP-arbeidet fra KoRus Bergen i perioden 2010-2012. Som en naturlig følge av tilretteleggingsarbeidet avsluttes rapporten med konkrete anbefalinger fra KoRus Bergen vedrørende det videre foreldrerettede forebyggingsarbeidet i ungdomsskolen. Bergen, 16. april 2013 Kompetansesenter rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Vibeke Johannessen virksomhetssjef 2 Tilrettelegging av Örebro preventionsprogram for bruk i Norge

1. Oppdrag: Våren 2010 fikk Kompetansesenter rus region vest Bergen ved Stiftelsen Bergensklinikkene (KoRus Bergen) i oppgave av Helsedirektoratet å videreutvikle og koordinere arbeidet med ÖPP i Norge. Dette som en naturlig del av arbeidet med det nasjonale spisskompetanseområdet Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid. Bakgrunnen for oppdraget var at stadig flere norske kommuner tok programmet i bruk, og Helsedirektoratet ønsket følgelig å sikre en enhetlig og kvalitetsmessig tilfredsstillende norsk versjon av programmet. KoRus Bergen fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å besørge en god norsk oversettelse av programmet, stå for utprøvingen av en ny norsk versjon, utdanne instruktører i alle kompetansesenterregioner, samt sammen med Helsedirektoratet sørge for en evaluering av programmet i en norsk sammenheng. Prosjektperioden for ÖPP ble bestemt til å vare fra våren 2010 ut året 2012. Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid KoRus Bergen har det nasjonale ansvaret for temaet Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid. Det innebærer blant annet at KoRus systematiserer og utvikler kunnskap som favner mangfoldet av moderne foreldreskap og samtidig forsøker å se utøvelse av foreldreskap mot en barne- og ungdomskultur i bevegelse. Unge og voksnes psykiske helse er under konstant prestasjonspress og rådende grunnverdier for unge ser ut til å være synlighet, ønske om fremgang og konsum. KoRus forstår foreldreskap i et livsløpsperspektiv, fra graviditet til alderdom og død. Kunnskap om hva det vil si å være foreldre, og utøvelsen av foreldrerollen i praksis, varierer over tid og vil alltid foregå innenfor en gitt kultur- og samfunnspolitisk kontekst. Det vi utvikler av kunnskap, tiltak, samarbeid og kompetanseutvikling bærer derfor i seg en praktiserende kultursensitivitet. En rekke bakgrunnsvariabler er styrende for arbeidet med spisskompetanseområdet: Kjønn, etnisitet, religiøs tilhørighet, bosted, klasse/utdanning/yrke, familieform, seksuell orientering, sosioøkonomisk status (kulturell, sosial og økonomisk kapital), samt oppdragelsesstil står sentralt i utviklingsarbeidet. KoRus ser det derfor som viktig å ivareta en bredde i den faglige forståelsen av feltet som strekker seg utover en helse- og sosialfaglig orientering ved å inkludere blant andre humanister, samfunnsvitere og kulturarbeidere/kunstnere i utviklingsarbeidet. Gjennom utviklingen av spisskompetanseområdet Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid, nasjonalt og regionalt, bistår KoRus kompetanse- og kunnskapsbygging på flere arenaer og innenfor en rekke fagfelt. Kunnskaps- og kompetanseutviklingen skjer i tett samarbeid med ulike faggrupper og kollegaer ved institusjoner, offentlige etater og ved andre kompetansesentra. Samarbeidspartnerne varierer avhengig av alder og livssituasjon, hos så vel barnet som foreldrene. Aktuelle arenaer for samarbeid og fagutvikling er: Helsestasjoner, barnehager, skoler, ulike arbeidsplasser, kulturog fritidssektoren, (rus)behandlingsenheter/-institusjoner, høgskoler, universitet, samt andre kompetansesentre med tilgrensende mandat. Målet for arbeidet med foreldrerollen i det rusforebyggende arbeidet er å utvide eget og andre fagpersoners repertoar om hva som setter barn og unge på konstruktive spor og som kan beskytte mot problemskapende rusbruk. Foreldre, førskolelærere og lærere pekes ofte på som de viktigste rusforebyggerne. Ikke minst fordi de er de voksne som møter de unge jevnt og regelmessig i en alder hvor vaner og uvaner utvikles. Ressurser til forebygging er vanligvis begrensede. Derfor ser tilnærmingen til foreldre ut som å være en av de mest lønnsomme måtene for å øke virkningen av forebyggingsstrategiene. Stiftelsen Bergensklinikkene Korus Vest Bergen 3

I tråd med dette har ÖPP vært en viktig brikke i arbeidet med spissområdet. Gjennom opplæring av og styrking av kompetansen hos fagpersoner som står i en relasjon til ungdomsforeldre, gir programmet en god basis for å styrke foreldrenes kunnskaper og handlingsrepertoar overfor deres egne barns normutfordrende atferd. Programmet har som en sentral målsetting å utsette alkoholdebuten hos ungdom, gjennom å bevisstgjøre foreldre om deres betydning for egne barns konsum av alkohol. 2. Bakgrunn for Örebro preventionsprogram (ÖPP): ÖPP ble utviklet på initiativ fra Statens folkhälsoinstitut i Sverige (FHI). Bakteppet var de politiske og samfunnsmessige endringene som inntraff da Sverige ble medlem i EU, deriblant endringer i pris og tilgjengelighet på alkoholholdige varer og betydningen dette hadde for den generelle folkehelsen. Bekymringen rettet seg særskilt mot den dramatiske økningen i alkoholkonsum blant svenske ungdommer. FHI ønsket derfor å utvikle et universelt forebyggingsprogram som hadde til hensikt å redusere ungdommers inntak av alkohol, og i 1999 utlyste FHI forsknings- og utviklingsmidler for å utvikle og prøve ut kommunebaserte forebyggingsprogrammer. For tildeling av utviklingsmidler ble det satt som vilkår at programmet etter utviklingen ikke skulle kreve ekstra kostnader eller ressurser, men skulle kunne fungere innenfor rammen av de eksisterende ressursene i kommunene. Dessuten skulle programmet kunne implementeres bredt, rettes mot ungdom i alderen hvor drikkingen øker og fungere like godt uansett størrelse på lokalsamfunnet. Med utgangspunkt i disse kriteriene utviklet en forskergruppe ved Centrum för Utvecklingsforskning (CfU) ved Örebro universitet ÖPP. Da forskning har vist at familierettede forebyggingsprogrammer er spesielt effektive når det kommer til å redusere drikking blant ungdom, valgte forskergruppen å rette programmet mot ungdommens foreldre (Spoth et. al. 2000). Den bærende antagelsen var at foreldrenes holdninger til ungdomsdrikking påvirker barnas handlingsmønster: strenge og tydelige foreldreholdninger mot ungdomsdrikking utsetter debuten og minsker frekvensen av drikking hos barn. Denne antagelsen ble formulert med bakgrunn i egen forskningsvirksomhet ved CfU og med støtte i en lang rekke internasjonale studier. Forskergruppen prøvde ut ÖPP og gjennomførte kontrollerte studier av metoden ved flere ungdomsskoler i Sverige i perioden 1999-2001. Flere hundre foreldre ved utvalgte ungdomsskoler i Örebro og Kumla fikk i denne perioden presentert ÖPP som del av eksperimentgruppen. Resultatet fra denne utprøvingen ble så sammenliknet med resultater fra tilsvarende ungdomsskoler der foreldrene ikke hadde fått presentert metoden. Foreldrene som tok del i metoden ble søkt bevisstgjort om hvilken betydning deres egne holdinger til alkoholkonsum hos ungdom har for deres egne barns faktiske omgang med alkohol. Som en del av dette ble de presentert for forskning som viser at foreldre som har en tillatende holdning til alkoholkonsum hos ungdom og som tilbyr barna alkohol i eget hjem, generelt har barn som drikker mer enn barn som ikke har foreldre med denne innstillingen. Foreldrene ble aktivt oppmuntret til å forholde seg til egne barns forhold til alkohol og til å ha en nulltoleranse overfor alkoholbruk blant ungdom. I tillegg ble foreldrene oppfordret til å diskutere og til å forsøke å komme frem til noen felles holdninger knyttet til ungdommens alkoholbruk. I treårsperioden der foreldrene tok del i metoden foretok forskerne samtidig en undersøkelse av hvilken betydning dette hadde for ungdommens forhold til alkohol. Blant resultatene i studien fant forskerne at foreldrene i eksperimentgruppen i betydelig større grad enn foreldrene i kontrollgruppen hadde opprettholdt en restriktiv holdning til bruk av alkohol blant ungdom. For mens foreldrene i eksperimentgruppen var blitt mer restriktive i forsøksperioden 4 Tilrettelegging av Örebro preventionsprogram for bruk i Norge

utviklet foreldrene i kontrollgruppen en mer tolerant holdning til ungdomsdrikking etter hvert som dere egne barn ble eldre. Samtidig fant forskerne at det var store forskjeller i alkoholvaner og konsum hos ungdommer der foreldrene hadde tatt del i forebyggingsmetoden og der foreldrene ikke hadde tatt del i denne. Ungdommene i eksperimentgruppen drakk betydelig sjeldnere og drakk sjeldnere i et omfang der de ble beruset. I tillegg minsket alkoholkonsumet hos ungdom som allerede hadde begynt å eksperimentere med alkohol. Også annen normbrytende atferd som skulk, juksing, hærverk, tyveri og vold sank og var lavere i eksperimentgruppen sammenliknet med kontrollgruppen. På bakgrunn av denne studien og utprøvningen utarbeidet og tilpasset forskergruppen ved CfU programmet. 3. Programmet: Forebyggingsprogrammet ÖPP er en forskningsbasert foreldremøtemetode som er utviklet av Stattin, Kerr og Koutakis ved Örebro universitetet. Hensikten er å forebygge tidlig alkoholdebut og drikking blant ungdom, gjennom å påvirke foreldres holdning til ungdoms alkoholbruk. Utviklerne av ÖPP vektla at programmet skulle være tydelig, effektivt og lett å administrere. Selve gjennomføringen av ÖPP i skolene består av korte presentasjoner som inngår som en del av de ordinære foreldremøtene i åttende til og med tiende klasse. I løpet av 15-20 minutter presenteres forskningsbaserte argumenter som viser at barn som får alkohol av sine foreldre, drikker mer enn andre i ungdomstiden, og at ungdoms alkoholvaner påvirkes av foreldrenes holdning til ungdomsdrikking. Det gis belegg for at ungdom oppfatter at foreldre har en legitim autoritet når det gjelder barnas forhold til alkohol eller deltagelse i aktiviteter der alkohol inngår. Ungdommen oppfatter altså ikke at dette er spørsmål om personlige valg, men som en arena hvor foreldrene har en naturlig medbestemmelsesrett. Foreldremøtene, slik de gjengis i programmets manual, består av følgende delmomenter (Koutakis 2008): 1. Introduksjon I presentasjonens første moment settes foreldrene inn i sammenhengene programmet retter seg mot. Elever i grunnskolens siste fase står overfor en periode med gjennomgripende forandringer. Forventninger fra lærere og foreldre endres, ungdommen modnes og utvikles både fysisk og psykisk og deres meninger, holdninger og atferd på en rekke områder endres. Endringene synes å være særlig tydelige når det gjelder ungdommens forhold til alkohol og tobakk. På terskelen til voksenlivet vekkes gradvis nysgjerrigheten for å prøve ut og utforske forhold som ligger dette til. Grenser utfordres og ungdommen utsetter seg for ulike former for risiko i eksperimentene i overgangen mot en voksen tilværelse. I denne sårbare fasen av livet eksperimenterer mange ungdommer med tobakk, alkohol og rusmidler. Men foreldrene spiller fortsatt en hovedrolle i barnas liv og meningsdannelse og har et særskilt ansvar for å skape gode forutsetninger for barna også i denne perioden. 2. Ungdoms alkoholbruk og foreldrenes innstilling til å gi unge alkohol Dette momentet presenterer ulike forskningsresultater om ungdom og alkohol, og informerer foreldrene om faktorer som har innvirkning på deres alkoholbruk, blant annet sammenhengen mellom denne og foreldrenes innstilling til å gi dem alkohol. Mange foreldre er uvitende om deres egne barns omgang med alkohol. En rekke ungdomsundersøkelser viser at andelen som prøver ut alkohol og som drikker seg beruset øker i takt med alderen. (Bergensundersøkelsene 1999-2010). Den gjennomsnittelige Stiftelsen Bergensklinikkene Korus Vest Bergen 5

debutalderen for alkohol for norsk ungdom er i følge Helsedirektoratet i dag ved ca 15 års alder (settegrenser.no). I takt med at ungdommenes holdninger til, omgang med og bruk av alkohol endres, endres også foreldrenes holdninger og atferd i forhold til ungdomsdrikking seg. 10-18-studien viser at foreldrene generelt blir mer tillatende til ungdomsdrikking etter hvert som deres barn blir eldre (Stattin 2002). I kontrast til dette viser ÖPP-studien at det har stor betydning for det reelle alkoholkonsumet hos ungdommen hvordan foreldrene forholder seg til ungdommens alkoholbruk. Barn av foreldre som har en tillatende holdning til at de drikker nyter alkohol langt oftere enn barn av foreldre som har en restriktiv holdning. 3. Hva kan foreldre gjøre? Moment 3 beskriver hva forskning sier at foreldre kan gjøre for å påvirke ungdommens forhold til alkohol. Særlig vektlegges betydningen av at foreldrene inntar en restriktiv holdning til at ungdom drikker og at de kommuniserer dette tydelig overfor ungdommen. 4. Om avtaler mellom foreldrene I dette momentet fremheves betydningen av at foreldrene diskuterer og formulerer felles regler og normer for forhold som berører ungdommen. De sosiale nettverkene som omgir barna har en viktig betydning for deres helse og utvikling. En felles normdannelse blant de voksne er med på å forsterke aksepten og etterlevelsen av reglene samfunnet har satt for ungdom og alkohol (Holder 1998). 5. Kort avslutning og oppsummering Det avsluttende momentet presenterer resultatene fra den opprinnelige ÖPP-studien for å vise betydningen av at foreldre er restriktive og av at foreldregruppen gjør avtaler seg imellom. 6. Foreldrediskusjoner Foreldrene oppmuntres til å diskutere og finne ut om de ønsker å gjøre avtaler om felles normer og regler i foreldregruppen. 7. Brev hjem til foreldrene I etterkant av foreldremøtet oppsummeres presentasjonen og de eventuelle overenskomstene i foreldrediskusjonene. Brevet sendes til samtlige foreldre i klassen og er med på å spre informasjonen fra foreldremøtet og samtidig befeste kunnskapen om foreldrenes betydning i forhold til ungdommens bruk av alkohol. Effekten av dette momentet er ikke evaluert i ÖPP, men er utprøvd med gode resultater i andre studier (Perry et. al. 1998) 8. Evaluering Formidlere som ønsker en indikasjon på hvordan programmet blir mottatt i foreldregruppen kan benytte et ferdigutarbeidet evalueringsskjema til dette formålet Programutviklerne antar at forklaringen på hvorfor programmet fungerer er at foreldre som deltar lærer å utøve tydeligere lederskap, noe som igjen påvirker barnas atferd. I følge Koutakis har programmet vist seg å være effektiv også i forhold til forebygging av annen normbrytende atferd som skulking, stjeling og hærverk (Koutakis et. al. 2008). 6 Tilrettelegging av Örebro preventionsprogram for bruk i Norge

4. Begrunnelse for foreldrerettede tiltak i ÖPP: Å arbeide for å utsette alkoholdebuten hos norsk ungdom er et lite kontroversielt tema hos foreldre og fagfolk. Den gjennomsnittelige debutalderen hos ungdom i Norge har i lang tid vaket rett i underkant av 15 år alder selv om trenden de senere årene er en svak stigning i debutalderen. Tidlig alkoholdebut er forbundet med en rekke ulike risikoer, enten det er en forhøyet risiko for misbruk eller avhengighet, eller for ulike former for akuttskader og problematferd. Koutakis viser i sin studie over ÖPP at tidlig alkoholdebut også kan relateres til risikofylt seksuell atferd (Epstein et. al 1994). Å debutere tidlig med alkohol ser med andre ord ut til å kunne ha betydning for en rekke forhold både på kort og på lang sikt. Tilsvarende reduseres risikoen for å utvikle et misbruk eller en avhengighet jo lengre alkoholdebuten utsettes (Koutakis 2011). Ungdomsundersøkelser viser at ungdommen får tilgang på alkohol fra mange ulike hold (Bergensundersøkelsene 2002-2010). Flertallet av ungdommen oppgir at de får alkoholen av venner eller kjente eller får disse eller andre til å kjøpe den for seg. Et stort antall oppgir også at de tar alkoholen hjemme uten lov. Flere oppgir etter stigende alder at de også kjøper alkoholen selv. Men et betydelig antall av ungdomsskoleelevene som drikker alkohol rapporterer foreldrene som kilde. Rundt 10 prosent av ungdommen i 8. trinn oppgir i disse undersøkelsene at de får med seg alkohol fra hjemmet. (Vi finner også liknende trender i de ulike Ungdata-undersøkelsene som er foretatt i region vest, Bergen). Som del av begrunnelsen for ÖPP refererer Koutakis til studier som viser at ungdommer som vokser opp i hjem der foreldrene tidlig lar dem få prøve alkohol og hvor det generelt råder en tillatende holdning til alkoholbruk blant ungdom, har en større risiko for å rammes av alkoholrelaterte problemer i ungdomstiden. I følge Koutakis viser flere studier at foreldrenes tillatende holdninger i forhold til alkoholbruk blant ungdom har større betydning for ungdommens bruk av alkohol enn foreldrenes egen alkoholbruk (Koutakis 2011). Hjemmet og familien utgjør den viktigste konteksten for barns utvikling. Etter hvert som barn vokser til tilbringer de mindre tid i hjemmet og mer tid sammen med jevnaldrende utenfor hjemmet. Mange foreldre er av den oppfattelse at deres innflytelse over barna synker på bekostning av venners innflytelse i denne perioden. Men foreldre øver påvirkning overfor barnas atferd og meningsdannelse på flere ulike måter, både gjennom kontroll og veiledning og gjennom sosialisering. Foreldre er med på å sette rammene for den tiden ungdommen tilbringer utenfor hjemmet, ved å begrense tiden, stille forventninger til hvor ungdommen oppholder seg og til relasjonene ungdommen har med sine jevnaldrende. I tillegg påvirker foreldrene barna gjennom videreformidlingen av sine grunnverdier i samværet med barna. Positivt samvær mellom foreldre og barn er en viktig beskyttende faktor i forhold til å utvikle problematferd, og en viktig arena for internalisering av samfunnets verdier og holdninger. Positive relasjoner påvirker barnas motivasjon til å etterleve foreldrenes forventninger til deres handlinger. Det finnes godt empirisk belegg for at gode relasjoner mellom foreldre og barn kan være med på å gi mindre drikking og mindre problematferd hos ungdommen (Bell et. al. 2000, Borawski 2003, Wood 2004). Stiftelsen Bergensklinikkene Korus Vest Bergen 7

5. Tilrettelegging av ÖPP for bruk i Norge: Kartlegging av eksisterende kompetanse 2010 Som del av det forberedende arbeidet for å tilrettelegge og utvikle ÖPP i Norge, kartla KoRus Bergen våren 2010 bruken av ÖPP i Norge frem til KoRus fikk tildelt koordineringsansvaret. Gjennom henvendelser til programutvikler, samt ulike kompetansemiljøer i Norge, kom det frem at opplæring i programmet var gitt til spredte enkeltkommuner rundt omkring i landet, og at det per mai 2010 kun fantes en sertifisert ÖPP-instruktør på landsbasis. Unntaket fra dette var KoRus øst som i lang tid hadde arbeidet systematisk med ÖPP i sine regioner, og KoRus Oslo som samarbeidet med KoRus øst om opplæring. Siden 2006 hadde en rekke Østfoldkommuner gjennom Interregprosjektet, et samarbeidsprosjekt mellom norske og svenske kommuner, tatt del i ÖPP og fra 2007 tok KoRus øst regien i opplæringsarbeidet i denne regionen og ga tilbud om opplæring via programutvikler Nikolaus Koutakis. Per mai 2010 hadde KoRus øst arrangert syv opplæringskurs. I KoRus Bergens egen region hadde representanter fra Bergen og Voss kommune tatt del i opplæringen. Kartlegging av informasjons- og undervisningsmateriell 2010 Deler av ÖPP fikk førstegang norsk språkdrakt gjennom Interregprosjektet. I 2007 ble selve foreldrepresentasjonene oversatt til norsk av Gunhild Broen, Rygge kommune. Foruten foreldrepresentasjonene, ble også et informasjonsskriv med de vanligste spørsmålene omkring ÖPP gjort tilgjengelig på norsk. I 2010 ba KoRus Bergen programutviklerne om en samlet oversikt over hvilket materiale som var produsert for ÖPP og fikk deretter tilgang på de svenske versjonene av dette materialet. Seks standardiserte foreldrebrev, informasjonsmateriell, manual for formidlerne, instruksjon til klasselærere, evalueringsskjema og kurspresentasjoner med undertekster var ennå ikke gjort tilgjengelige på norsk. I september 2011 fikk KoRus tilgang til opplæringsmaterialet for ÖPP-instruktører. Norsk oversettelse August 2010 inngikk KoRus Bergen en avtale med Språkverkstaden om en oversettelse av alt tilgjengelig ÖPP-materiell til nynorsk og bokmål. Oversettelsene av materialet var ferdigstilt og ble gjort tilgjengelig for samtlige KoRus ved utgangen av september 2010. Oversettelsen av opplæringsmaterialet for ÖPP-instruktørene ble først ferdigstilt september 2011 (se over). Tilrettelegging av statistikk til norske forhold Statistikken som presenteres i foreldremøtene i den svenske versjonen av ÖPP er basert på to ulike undersøkelser: 10-18 studien som ble utført av Håkan Stattin og Margaret Kerr ved CfU og fant sted fra 2001-2006, samt den opprinnelige ÖPP-studien til Koutakis i 1999-2001. 10-18-studien er en totalundersøkelse av alle gutter og jenter i den svenske kommunen Köping som omfatter både ungdommens egenvurdering og foreldrenes vurderinger. Over 3000 ungdommer og deres foreldre tok del i den longitudinelle undersøkelsen. De to forholdene som legges frem i ÖPP-presentasjonene fra denne studien viser (1) andelen ungdom i alderen 10-18 som har vært beruset minst en gang det siste året og (2) andelen ungdom i alderen 10-18 som har vært beruset mer enn ti ganger siste halvår. I den norske presentasjonene suppleres 10-18 studien med lokale og/eller regionale Ungdata-tall som viser liknende trender, dog i aldersspennet på ungdomsskolen. ÖPP-studien er også en totalgruppeundersøkelse gjennomført ved åtte ungdomsskoler i Örebroområdet. Over 900 ungdommer og deres foreldre tok del i studien. Studien er longitudinell og ble gjennomført 8 Tilrettelegging av Örebro preventionsprogram for bruk i Norge

over tre år og omfatter både ungdommens egenvurdering, foreldrenes vurderinger og lærernes vurderinger. Fra denne studien belyses følgende forhold i ÖPP-presentasjonene: (1) andelen foreldre som har en tillatende innstilling til ungdommens alkoholbruk i relasjon til barnets alder 9-17 år, (2) andelen 14 og 15 åringer som angir at de har vært beruset mer enn fire ganger siste halvår, i relasjon til foreldrenes innstilling til ungdoms alkoholbruk, (3) endringer i foreldreholdninger over tid (fra barna er 13 til de er 15) delt etter intervensjons- og kontrollgruppe og skalert etter mer tillatende mer restriktiv, (4) andelen ungdommer i respektivt intervensjons- og kontrollgruppe som oppgir å ha vært beruset en gang siste måneden, og (5) andelen ungdommer i respektive gruppe som oppgir å ha vært beruset mer enn en gang siste måneden. I de norske presentasjonen suppleres også ÖPP-studien av lokale tall hentet fra Ungdata-undersøkelser. KoRus Bergen har imidlertid ikke kjennskap til noen norske undersøkelser hvor ungdommen og deres foreldre har blitt fulgt longitudinelt på en tilsvarende måte som i ÖPP-studien. En norsk evaluering over samme lest ville generert sammenliknbare tall. En slik studie var ikke mulig å gjennomføre innenfor prosjektrammen KoRus Bergen mottok til ÖPP og i en tidlig fase av prosjektet vurderte derfor Helsedirektoratet å hente inn eksterne anbud på en evaluering med bakgrunn i KoRus Bergens skisse til prosjektutførelse. Nettsider og database I den opprinnelige prosjektskissen ble det lagt planer for å utarbeide en egen internettressurs for ÖPP som skulle inneholde generell informasjon om ÖPP, gi oversikter over kursvirksomhet, relevante fagartikler, kontaktinformasjon til ÖPP-ansvarlige ved de ulike KoRusene, samt gi tilgang til oppdatert undervisningsmateriell for sertifiserte formidlere og instruktører. Siden skulle administreres av KoRus Bergen eller etter avtale av forebygging.no. I tillegg skulle det opprettes en samlet database over alle sertifiserte ÖPP-instruktører. Opprettelsen av et eget domene ble satt på vent i påvente av et eget norsk navn på programmet. ÖPP-sidene ble i mellomtiden lagt til KoRus Bergen sine hjemmesider. KoRus Bergen fikk senere tilbud fra programutviklerne om å legge sidene under domenet Effekt.org med administratorrettigheter for den norske delen av siden. Forutsetningene for at så skulle skje var at Effekt ble tatt i bruk i Norge med de vilkårene til bruk det ville medføre (se avsnitt dialog om utvikling). I samråd med ÖPP-instruktørene og de involverte ÖPP-ansvarlige ved KoRusene ble det funnet å være mest hensiktsmessig med tanke på oppdatering og vedlikehold at det enkelte KoRus holder oversikt over ÖPP-instruktørene i sine regioner. Det har derfor ikke blitt opprettet en sentral database. Evaluering Foruten den opprinnelige ÖPP-studien fra 1999-2001, der resultatene ble publisert i tidsskriftet Addiction i 2008, er det gjort enkelte andre evalueringer av programmet. I 2009 gjennomførte Koning med flere en studie i Holland der ÖPP samt intervensjoner rettet direkte mot elevene ble gitt sammen og hver for seg. 3490 elever fordelt på 19 skoler, samt deres foreldre tok del i studien. Studien viste at verken ÖPP eller elevintervensjonene hadde noen effekt på ungdomsdrikking når de ble gitt alene, men at det ga effekt dersom de ble gitt sammen. Resultatet i denne studien er dermed i tråd med det programutviklerne selv hevder i sitt informasjons- og opplæringsmateriale: «Det bør understrekes at denne enkle, men tilsynelatende effektive foreldremøtemetoden ikke alene kan erstatte annet forebyggende arbeid i kommunen og på skolene. Foreldremøtemetoden kan derimot betraktes som et viktig ledd i det generelle, langsiktige forebyggende arbeidet lokalt» (Koutakis 2008). Stiftelsen Bergensklinikkene Korus Vest Bergen 9

I 2011 publiserte Standberg og Bodin ved Stad en artikkel i Addiction basert på en studie av ÖPP foretatt fra 2007 til 2010. Studien ble også publisert som en egen Stad-rapport. 1752 elever fordelt på 40 skoler tok del i studien, samt 1314 foreldre. I likhet med den opprinnelige ÖPP-studien viser denne studien at foreldre som har tatt del i ÖPP oppgir å ha en mer restriktiv innstilling til drikking blant ungdom enn foreldrene i kontrollgruppen. Det er også færre ungdommer som oppgir at de har blitt tilbudt alkohol hjemme i ÖPP-gruppen enn i kontrollgruppen. Men ifølge Strandberg og Bodin viser analysen statistisk signifikant programeffekt når det gjelder ungdomsdrikking etter 12 måneders oppfølging bare for ett av de tre studerte utfallene, og kun ved en av de fire metodene som ble brukt for å adressere bortfallet ved målingen. Etter 30-måneders oppfølging fant Strandberg og Bodin ingen effekt av programmet verken for konsum per uke, debuttidspunkt eller berusningsfrekvens. De konkluderer dermed med at ÖPP slik det ble anvendt på studiens tidspunkt verken minsker eller utsetter drikking blant ungdom eller reduserer alkoholkonsumet. Denne studien har i ettertid fått tilsvar i Addiction der en re-analyse av Strandberg og Bodins datamateriale foretatt av Metin Özdemir og Håkan Stattin viser signifikante effekter for ÖPP på en rekke områder. Özdemir og Stattin finner signifikante effekter av ÖPP både når det gjelder reduksjon av beruselse siste måned og når det gjelder beruselse over tid (life-time). I re-analysen vises det også til at ÖPP gjennom å påvirke foreldrenes restriktivitet har signifikant indirekte effekt på beruselse over tid, beruselse siste måned, samt for frekvens og omfang av drikkingen. En tilsvarende evaluering av ÖPP der foreldre og deres barn følges den tiden de går igjennom programmet, er ikke blitt gjort i Norge (se over). 10 Tilrettelegging av Örebro preventionsprogram for bruk i Norge

6. Opplæring i bruk av ÖPP i Norge: Opplæring nasjonalt KoRus Bergen har i tråd med oppdraget fra Helsedirektoratet lagt til rette for opplæring av formidlere og instruktører i alle KoRus regioner i perioden 2010-2012. Høsten 2010 inviterte KoRus Bergen samtlige KoRus til å ta del i et toårig opplæringsløp med sikte på å utdanne ÖPP-instruktører ved de ulike KoRusene. Samtidig ga KoRus Bergen de øvrige KoRusene anledning til å invitere med seg utvalgte kommuner fra egne regioner til å ta del i det samme utdanningsløpet. Varigheten av opplæringen var bestemt ut fra formalkravene programutviklerne hadde satt. Fire KoRus tok del i den innledende opplæringen (KoRus-midt, -sør, -vest Stavanger og vest Bergen). KoRus øst og Oslo arrangerte allerede egne kurs på formidlernivå (se over), men ga uttrykk for at de ønsket fremtidig samarbeid om instruktøropplæring. Våren 2012 fullførte KoRus Bergen opplæringsløpet med instruktørkurs, eksaminasjon og sertifisering. Fem av KoRusene fikk i den forbindelse sertifisert instruktører i egen region. KoRus -øst, -Oslo, -midt, -vest Stavanger og vest Bergen utdannet alle instruktører ved dette kurset. Opplæring regionalt Samtlige kommuner i KoRus Bergen sin region har i oppdragsperioden fått tilbud om opplæring og støtte i bruk av ÖPP. I denne perioden har KoRus Bergen forestått syv regionale formidlerkurs og et instruktørkurs i regionen. KoRus har utdannet 104 formidlere i egen region fordelt på 21 kommuner (36 formidlere fordelt på 11 kommuner i Sogn og Fjordane, og 68 formidlere fordelt på 10 kommuner i Hordaland). I tillegg har 22 formidlere fra andre deler av landet fått sin opplæring i regi av KoRus Bergen. I samme periode har KoRus utdannet seks instruktører (kursholdere) i egen region. Oppfølgingen av kommuner og formidlere har variert etter ønske. Samtlige formidlere har fått tilbud om å ta del i erfaringsutveksling i regi av KoRus, men har i varierende grad valgt å benytte seg av dette. Et stort antall formidlere har valgt å benytte seg av telefonisk og elektronisk veiledning fra KoRus. Nettverk KoRus Bergen har bistått opprettelsen av to nettverk i forbindelse med ÖPP arbeidet. ÖPP inngår som en del av arbeidet i det nasjonale foreldrerollenettverket. Samtlige KoRus-representanter som forestår arbeidet med ÖPP ved respektive KoRus tar del i denne gruppen og det har derfor vært lite hensiktsmessig å etablere en selvstendig nettverksgruppe for ÖPP. Regionalt har KoRus etablert et nettverk med utgangspunkt i de sertifiserte instruktørene i regionen. Som en del av KoRus strategi for forebyggende aktiviteter vil disse nøkkelpersonene jevnlig få tilbud om ulike kompetansehevende tiltak innenfor folkehelse-, forebygging- og tidlig intervensjonsfeltet. Per i dag består det regionale nettverket av seks personer, men antallet deltagere vil dobles etter det forestående instruktørkurset (mai 2013). Stiftelsen Bergensklinikkene Korus Vest Bergen 11

7. Dialog om videreutvikling av ÖPP: Helsedirektoratet og KoRus Bergen har i samråd ført dialog med programutviklerne med tanke på en videreutvikling av ÖPP i en norsk kontekst. I en tidlig fase kom det frem at programutviklerne selv ønsket å ha hånd om den videre utviklingen og moderniseringen av programmet. I et møte mellom Nikolaus Koutakis og KoRus Bergen i Bergen november 2010 la KoRus Bergen frem sine tanker om på hvilke områder det ville være ønskelige å gjøre programmet/opplæringen mer utfyllende og hvor det ville være ønskelig med oppdateringer, tilpasninger og endringer i programmet i en norsk sammenheng. Med bakgrunn i dette møtet og med bakgrunn i Helsedirektoratets pågående arbeid med å sikre de formelle rettighetene til bruk av programmet, ble det avtalt et nytt møte i Stockholm desember 2010. På dette møtet tok både Helsedirektoratet, KoRus Bergen og programutviklerne Koutakis og Håkan Stattin del. Programutviklerne la her frem en plan for videreutvikling av programmet og uttrykte et ønske om at programmet skulle bære det samme navnet i de landene det skulle være i bruk. Helsedirektoratet og Koutakis entes om at Koutakis skulle rette en søknad til Helsedirektoratet vedrørende muligheten for økonomisk bistand til utviklingsarbeidet. Som økonomisk bidragsyter ville Helsedirektoratet få medeierskap til programmet. Det ble også avtalt å arrangere et ideverksted i Helsedirektoratets lokaler, som del av utviklingsarbeidet, der norske fagmiljøer skulle få anledning til å spille inn forslag til mulige endringer. Det ble ikke gjort noen skriftlig avtale på dette møtet, som opprinnelig planlagt, om rettigheter til bruk av ÖPP i Norge, i lys av den nye utviklingsplanen. Ideverkstedet i regi av programutviklerne fant sted i Oslo januar 2011 med representanter fra NOVA, Atferdssenteret, Helsedirektoratet og KoRus Bergen tilstede. Programutviklerne presenterte et forslag til ny versjon av ÖPP under navnet Effekt og med en ny grafisk profil. Samtlige kompetansemiljøer fremmet synspunkter vedrørende Effekt og kom med konkrete forslag til endringer og tilpasninger av programmet. Våren 2011 kom det frem at Helsedirektoratet ikke hadde anledning til å støtte programutviklerne økonomisk i utviklingsarbeidet. I Sverige videreutvikles ÖPP til Effekt uten at innspillene fra de norske fagmiljøene integreres og programmet organiseres gjennom en medlemsorganisasjon, der kommuner som bruker programmet betaler en medlemskontingent basert på innbyggertall. Kontingentinntektene går til videreutvikling av programmet. Etter henvendelse fra KoRus Bergen vedrørende bruk av Effekt i Norge, blir det klart at programutviklerne krever at norske kommuner som vil bruke programmet må betale en årlig avgift til Effektorganisasjonen for rett til bruk av programmet. Bruk av ÖPP er fortsatt kostnadsfritt. 8. Erfaringer og tilbakemeldinger: Erfaringer og tilbakemeldinger fra regionale ÖPP- formidlere KoRus Bergen har gjennomført en spørreundersøkelse om ÖPP i egen region blant formidlere som har fått opplæring i regi av KoRus. Undersøkelsen har i første rekke forsøkt å kartlegge bruken av programmet i kommunene og de ulike behovene for oppfølging fra KoRus i bruken av programmet. 25 formidlere fordelt på 17 kommuner tok del i undersøkelsen. At ikke flere av formidlerne har svart kan muligens forklares ved at det i all hovedsak er kontaktpersonene for ÖPP i den enkelte kommune som har svart på undersøkelsen og at undersøkelsen adresserer den generelle bruken av 12 Tilrettelegging av Örebro preventionsprogram for bruk i Norge

ÖPP i kommunene. Det er dermed en antagelse at kontaktpersonene har svart på vegne av de øvrige formidlerne i kommunen. Undersøkelsen viser at flertallet av de som benytter programmet ikke følger programmets anbefalte møtefrekvens (to ganger i året, en gang per halvår). Forklaringene på dette oppgis i hovedsak å være mangel på ressurser og at skolene finner det vanskelig å gi tilstrekkelig rom til programmet på foreldremøtene. Flertallet av formidlerne oppgir også å ha gjort egne tilpasninger og endringer i programmet, enten for å legge større vekt på lokale forhold, tilpasse programmet tidsrammen for foreldremøtene eller for å bryte opp gjentagelsene i programmet. I underkant halvparten av formidlerne har benyttet seg av de oppsummerende brevene som sendes ut i etterkant av møtene til foreldrene i den aktuelle klassen, uavhengig om de har tatt del på møtet eller ikke. Forklaringene på at dette ikke er gjort varierer, men flere oppgir manglende avklaringer og forberedelser fra formidlernes side, samt skolens ønske om at det ikke skal sendes ut brev som grunner til dette. Etter formidlernes mening synes det ikke å ha noe å si for oppmøtet til foreldremøtene at ÖPP praktiseres, oppmøtet oppfattes å være som ved skolens øvrige foreldremøter. Et overveldende flertall av formidlerne mener at ÖPP har fungert godt slik de har praktisert det, noe som harmoniserer med de positive tilbakemeldingene formidlerne rapporterer fra foreldregruppene som tar del i programmet. De oppfatter ÖPP som en nyttig del i det lokale rusforebyggende arbeidet. Allikevel melder formidlerne om behov for endringer i programmet, særlig med henblikk på programmets grafiske utforming og presentasjonenes repeterende karakter. En mer oppdatert grafisk profil og mer dynamiske presentasjoner som fokuserer på ulike aktuelle problemstillinger i de ulike fasene av ungdomstiden er ønsket. Likeledes etterlyser flere formidlere en norsk undersøkelse av hvorvidt programmet er virksomt. En slik undersøkelse vil kunne generere selvstendige norske tall til presentasjonene. Mange av formidlerne ønsker også i en enda sterkere grad å la tall fra lokale undersøkelser dominere presentasjonene på bekostning av den opprinnelige ÖPP-studien. En tredjedel av formidlerne rapporterer at skolen ikke har elevrettede rusforebyggingstiltak ved siden av ÖPP. Over halvparten av formidlerne oppgir at skolen ikke har forankret ÖPP i sine rusforebyggende planer, men samtidig oppgir en større andel at de har støtte fra skolens ledelse i sitt ÖPP-arbeid, og mange opplever at ÖPP prioriteres ved skolen. Liknende trekk rapporteres for forankring av ÖPP i de kommunale rusplanene, der en tredjedel rapporterer at ÖPP er forankret i planene, mens en større andel oppgir at de har støtte fra kommunenes ledelse i sitt arbeid med ÖPP. Formidlerne opplever å ha fått tilstrekkelig opplæring fra KoRus Bergen for å benytte programmet. Med noen unntak oppgir de også å ha fått den oppfølgingen de har hatt behov for. Det fremgår ikke fra undersøkelsen hvilke behov enkelte opplever å ikke ha fått tilstrekkelig oppfølging i forhold til. KoRus gir tilbud om regionale erfaringsseminar i etterkant av opplæringen og tilbyr individuell veiledning i programmet ved behov. Et flertall av formidlerne uttrykker at det er behov for å utdanne flere ÖPP-formidlere i deres kommune. Undersøkelsen viser også at en stor andel av formidlerne kunne tenke seg å utvide sin kompetanse på ÖPP til instruktørstatus. Stiftelsen Bergensklinikkene Korus Vest Bergen 13

Erfaringer og tilbakemeldinger fra de øvrige KoRus KoRus Bergen har gjennom foreldrerollenettverket hentet inn tilbakemeldinger fra de øvrige Ko- Rusene som benytter eller har benyttet ÖPP vedrørende tilrettelegging og videreutvikling av programmet. Utover KoRus Bergen sin region har 59 kommuner og åtte bydeler i Oslo fått opplæring i ÖPP, hovedsakelig i regi av KoRus øst. Alle KoRusene som har utdannet instruktører i sin region har også bistått med opplæring i ÖPP til kommuner i regionen. KoRus øst og KoRus Oslo tilbyr i tillegg regionale erfaringsseminar for de som har tatt del i ÖPP-opplæringen. KoRusene melder om et sterkt behov for at presentasjonene moderniseres og videreutvikles, og at det er ønskelig med en mer oppdatert grafisk utforming. Det vises til at det er lite heldig at programmet har utviklet seg videre i Sverige, mens en tilsvarende utvikling ikke har funnet sted i Norge. Flere av KoRusene etterlyser at presentasjonene oppdateres med norske tall tilsvarende tallene som ligger til grunn for ÖPP (se over). Per i dag mangler flere av disse tallene (se over), da den planlagte studien/evalueringen av ÖPP i region vest, Bergen som skulle generere disse tallene, ikke ble gjennomført. Relevante tall fra Ungdata er tatt inn i programmet, og de lokale formidlerne blir oppfordret til å henvende seg til sitt regionale KoRus for å få tilgang til de lokale Ungdatatallene. På sikt vil også Ungdata generere nasjonale tall som kan trekkes inn. Flere KoRus savner en tydeligere avklaring av og beslutning om hvorvidt det skal satses på ÖPP i det videre foreldrerettede forebyggingsarbeidet og hvorvidt det vil bli gjennomført en nødvendig revitalisering av programmet under norsk fane. 9. Refleksjoner og erfaringer fra KoRus Bergen: Gjennom prosjektperioden har KoRus Bergen gjort en rekke erfaringer med og refleksjoner rundt bruken av ÖPP i Norge. Gjennom en tett dialog med programutviklerne, utvalgte formidlere og instruktører i egen region, samt enkelte ÖPP-ansvarlige ved andre KoRus har vi dannet oss et bilde av hvordan ÖPP praktiseres og fungerer lokalt, regionalt og nasjonalt. Vi har mottatt mange meldinger om utfordringer i bruken av den nåværende versjonen av ÖPP og en rekke innspill til endringer og utviklingsmuligheter for en fremtidig versjon av programmet. I det følgende vil vi legge frem hvilke utfordringer vi ser i det videre ÖPP-arbeidet, og hvilke behov for endringer og hvilke utviklingsmuligheter vi mener programmet har. Slik KoRus Bergen ser det er ÖPP i sin nåværende form et godt fungerende program. Programmet oppfyller fortsatt de vilkårene som ble satt for utviklingen av programmet; det er lett å ta i bruk, har et lavt kostnadsnivå, flettes godt med det øvrige forebyggende arbeidet i kommunene og kan brukes uavhengig av størrelse på lokalsamfunnet. Det er en styrke ved programmet at det i stor grad er tilpasset skolens foreldrerettede aktiviteter og at det tilbyr en konkret foreldremøtemetodikk. Opplæringen i programmet er grundig og relativt omfattende i forhold til omfanget av formidlingsvirksomheten, men dette er med på å gi trygge formidlere og sikrer god kvalitet i formidlingen av programmet. Det er imidlertid klart at programmet trenger en vesentlig fornying både når det gjelder den grafiske utformingen av presentasjonene og når det gjelder innholdet i programmet. Det er vår erfaring, i dialog med formidlerne av programmet, at programmet slik det er i dag oppleves som for statisk og repetitivt, både fra skolens, foreldrenes og formidlernes side. At programmet legger opp 14 Tilrettelegging av Örebro preventionsprogram for bruk i Norge

til at mer eller mindre identiske presentasjoner repeteres på foreldremøtene i de tre årene barna går på ungdomsskolen oppfattes å være til hinder for å få innpass på det antall foreldremøter programmet krever og for å holde interessen opp blant foreldre og formidlere. Det er derfor vår mening at programmets repeterende poeng bør søke et annet og mer dynamisk pedagogisk uttrykk og adressere ulike problemstillinger på foreldremøtene avhengig av hvilket alderstrinn barna befinner seg. Et av kjernebudskapene i ÖPP er at foreldrenes holdninger og forventninger i forhold til barnas alkoholbruk har en klar betydning for barnas faktiske forhold til alkohol. Dette budskapet vil også være gyldig for andre områder der barna utforsker normer. Foreldrediskusjonene i etterkant av presentasjonene legger også opp til at handlingsforventninger og grensesetting på andre områder enn for alkohol kan diskuteres (innetider, mobilbruk, spill, skulk, etc). Det er KoRus sin mening at denne variasjonen i større grad kan innarbeides i presentasjonene for å gjøre programmet mer dynamisk. Noen av de sentrale tallene i programmet mangler norske ekvivalenter (se over). Med Ungdataundersøkelsene er det etter hvert opparbeidet en god base av lokale tall og med tiden vil undersøkelsene også generere gode nasjonale oversikter. KoRus kjenner imidlertid ingen norske longitudinelle undersøkelser om alkoholbruk som ser på foreldre og barn relasjonelt på samme måte som ÖPPstudien og 10-18-studien gjør (se over). Den opprinnelig planlagte evalueringen av ÖPP i region vest, Bergen ville generert tilsvarende norske tall. Om norske tall ikke lar seg fremskaffe på dette området ser KoRus Bergen av pedagogiske grunner den norske versjonen av programmet som tjent med å nedtone det svenske tallmaterialet og i enda sterkere grad trekke Ungdata-undersøkelsene inn i presentasjonene. Kort oppsummerende: KoRus Bergen ser ÖPP som en god modell for foreldremøtemetodikk i ungdomsskolen, en modell som er lett å ta i bruk og som har god faglig kvalitet. Programmet slik det praktiseres i dag har imidlertid behov for en vesentlig grafisk og innholdsmessig fornyelse. Det er ønskelig at en slik foreldremøtemetodikk bærer et norsk navn og at presentasjonene kun inneholder norske tall. Programmet står godt til de nye retningslinjene, fra Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet, for rusforebyggende arbeid i skolen da det ikke inneholder en egen elevmodul. KoRus fremholder imidlertid, i tråd med programmets intensjoner, at ÖPP alene ikke kan erstatte annet forebyggende arbeid på skolene, men bør inngå som et ledd i den generelle forebyggingen der også elevrettede tiltak har sin naturlige plass. Konings studier viser at de foreldrerettede intervensjonene har størst effekt når skolen samtidig bedriver elevrettet rusforebygging (Koning et. al. 2009). Stiftelsen Bergensklinikkene Korus Vest Bergen 15

Anbefalinger Med bakgrunn i erfaringene fra utprøvingen og tilretteleggingen av ÖPP i Norge vil KoRus Bergen gi følgende anbefalinger: Det er vår erfaring at det både er et behov for og en etterspørsel etter foreldrerettede forebyggingstiltak av typen ÖPP i ungdomsskolen. Vi vil vektlegge den positive responsen fra foreldregruppene på at denne typen problemstillinger løftes frem og diskuteres i en skolesammenheng. Det er også vår erfaring at programmets korte og informative karakter, samt den grundige opplæringen programmet krever, gjør det brukervennlig og samtidig solid. KoRus Bergen anbefaler derfor en videre bruk av en foreldrerettet forebyggingsmetodikk av typen ÖPP. KoRus anbefaler imidlertid at et slik foreldrerettet tiltak i større grad enn ÖPP vektlegger ulike problemstillinger knyttet til normutfordring etter hvilket stadium av ungdomstiden ungdommen befinner seg på. Det er vår mening at det vil øke motivasjonen for både skole, foreldre og formidlere om tiltaket får en mer dynamisk form, både innholdsmessig og grafisk, enn det ÖPP per i dag har. Det er også vår erfaring fra andre foreldrerettede tiltak at engasjement for og oppslutningen om tiltaket bedres, dersom tiltaket organiseres og oppfattes som et utviklingsarbeid overfor foreldregruppen i den tiden foreldrene har elever ved skolen. KoRus Bergen anbefaler at en videreutvikler arbeidet med utgangspunkt i foreldrerollenettverket. Vi anbefaler at gruppen får mandat til å arbeide frem et foreldrerettet tiltak rettet mot ungdomsskoleforeldre, med bakgrunn i erfaringene kompetansesentrene har gjort seg med slike tiltak, og hvor kompetansesentrenes ulike kunnskapsområder reflekteres inn der det er hensiktsmessig. Vi anbefaler at et slikt tiltak baserer seg på lokale, regionale og nasjonale tall hentet fra Ungdata. Kompetansesentrene og Helsedirektoratet bør ha råderetten over tiltaket. 16 Tilrettelegging av Örebro preventionsprogram for bruk i Norge

10. Litteraturliste: Andréasson, A. (red.): Den svenska supen i det nya Europa. Nya villkor för alkoholprevention. En kunskapsöversikt. Stockholm: Statens folkhälso institut, 2002. Ary, D.V.; Tildesley, E.; Hops, H. og Andrews, J.: The influence of parent, sib ling, and peer modeling attitudes on adolescent use of alcohol. Internatio nal Journal of the Addictions, 1993; 28: 853 888. Bell, N. J., Forthun, L. F., Sun, S-W: Attachment, adolescent competencies, and substance use: developmental considerations in the study of risk behaviors. Substance Use & Misuse, 2000; 35 (9): 1177-1206. Bodin, M; Strandberg, A; The Örebro prevention programme revisited: a cluster randomized effectiveness trial of programme effects on youth drinking. Addiction 2011; 106: 2134-2143 Bodin, M; Strandberg, A; Effektutvärdering av Örebro preventionsprogram (ÖPP), Stad-rapport 44, Stockholm; Stad, 2011. Bogenschneider, K.; Wu, M.; Raffaelli, M. og Tsay, J.C.: Other teens drink, but not my kid : Does parental awareness of adolescent alcohol use protect adolescents from risky consequences? Journal of Marriage & the Family 1998; 60(2): 356-373. Borawski, E., Ievers-Landis, C., Lovegreen, L., Trapl, E.: Parental monitoring, negotiated unsupervised time, and parental trust: the role of perceived parenting practices in adolescent health risk behaviors. Journal of Adolescent Health 2003; 33(2): 60-70. Bremberg, S. (red.): Nya verktyg för föräldrar. Förslag till nya former av föräldrastöd. Stockholm: Statens folkhälsoinstitut, 2004. Dodge, K.A.; Dishion, T.J. og Lansford, J.E.: Deviant peer influences in intervention and public policy for youth. SRCD Social Policy Report 2006; XX(1): 3 19. Epstein, J., Dusenbury, L., Botvin, G., Diaz, t.: Determinants of intentions of junior high scholl students to become sexually active and use condoms: Implications for reduction and prevention of AIDS risk. Psychological Reports 1994; 75: 1043-1053. Fergusson, D.M.; Lynskey, M.T. og Horwood, J.L.: Childhood exposure to alco hol and adolescent drinking patterns. Addiction 1994; 89: 1007 1016. Ferrer-Wreder, L. og Stattin, H.: Framgångsrika preventionsprogram för barn och unga. En forskningsöversikt. Stockholm: Statens institutionsstyrelse, Institutet för utveckling av metoder i socialt arbete, 2005. Ferrer-Wreder, L.; Koutakis, N. og Stattin, H.: Alkoholprevention i familjen. I Andréasson, S. (red.): Den svenska supen i det nya Europa. Nya villkor för alkoholprevention. En kunskapsöversikt. Stockholm: Statens folkhälso institut, 2002. Foxcroft, D. R.; Ireland, D.; Lister-Sharp, D.j.; Lowe, G., Breen, R.: Longer-term primary prevention for alcohol misuse in young people. A systematic review. Addiction 2003; 98: 387 411. Grant, J. D., Scherrer, J. F., Lynskey, M. T., Lyons, M. J, Eisen, S. A, Tsuang, M. T, True, W. R., Bucholz, K. K.: Adolescent alcohol use is a risk factor for adult alcohol and drug dependence: evidence from a twin design. Psycological Medicine 2006; 36: 109-118. Hawkins, J. D., Catalano, R. F.; Miller, J. Y.: Risk and protective factors for alcohol and other drug problems in adolescence or early adulthood: Implications for substance abuse prevention. Psychological Bulletin 1992; 112: 64-105. Hill, K. G., White, H. R., Chung, I. J., Hawkins, J. D., Catelano, R. F.: Early adult outcomes of adolescent binge drinking: person- and variablecentred analyses of binge drinking trajectories. Alcoholism: Clinical and Experimental Research 2000; 24: 892-901. Holder, H.D.: Social norms subsystem. Community values and social influences that affect drinking. Alcohol and the community. A system approach to prevention. Cambridge: Cambridge University Press, 1998. Iversen, E., Skutle, A., Bolstad, A. & Knoff, R.V. Ungdom og rusmidler i Bergen 2008. En undersøkelse i Bergen kommune om 8. klassingers og 10. klassingers bruk av rusmidler. Bergen : Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2008. Klefbeck, J. og Ogden, T.: Barn och nätverk. Ekologiskt perspektiv på barns utveckling och nätverksterapeutiska metoder i behandlingsarbete med barn. Stockholm: Liber, 1995. Koning, I. M.; Vollebergh, W. A. M., Smit, F., Verdurmen, J. E. E., van den Eijnden, R. J. J. M., ter Bogt, T. F. M., Stattin, H., Engels, R. C. M. E.: Preventing heavy alcohol use in adolescents: Cluster randomized trial of parent and student intervention offered separately and simultaneously. Addiction 2009; 104 (10): 1669-1678. Koutakis, N; Stattin, H; Kerr, M; Reducing youth alcohol drinking through a parent-targeted intervention: the Örebro Prevention Program. Addiction 2008; 103: 1629-1637. Koutakis, N; Manual for ÖPP-formidlere, Örebro, 2008. Koutakis, N; Preventing underage alcohol drinking through working with parents, Örebro: Örebro studies in psychology, 2011. Loeber, R.; Farington, D.P.; Stouthamer-Loeber, M. og van Kammen, W.B.: Anti social behavior and mental health problems. Explanatory factors in childhood and adolescence. Mahwah (NJ): Laurence Erlbaum Associa tes, 1998. Perry, C.L.; Williams, C.L. og Komro, S.V. et al.: Project Northland phase II. Com munity action to reduce adolescent alcohol use. Paper presented at the 1998 Kettil Bruun Thematic Meeting. Fourth Symposium on Community Action Research and the Prevention of Alcohol and Other Drug Problems, 1998 February 8 13, New Zealand, Australia. Skutle, A., Bolstad, A. & Iversen, E. Ungdom og rusmidler 2002. En undersøkelse i Bergen kommune om 8. klassingers og 10. klassingers bruk av rusmidler. Bergen: Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2002. Skutle, A., Iversen, E. & Bolstad, A. Ungdom og rusmidler 2004. En undersøkelse i Bergen kommune om 8. klassingers og 10. klassingers bruk av rusmidler. Bergen: Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2004. Skutle, A., Iversen, E., Bolstad, A. & Knoff, R.V. Ungdom og rusmidler 2006. En undersøkelse i Bergen kommune om 8. klassingers og 10. klassingers bruk av rusmidler. Bergen: Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 2006. Skutle, A., Iversen, E. & Sletteland, N. Ungdom og rusmidler juni 1999. En undersøkelse i Bergen kommune om 8. klassingers og 10. klassingers bruk av rusmidler. Bergen: Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen, Stiftelsen Bergensklinikkene, 1999. Spoth, R.; Redmond, C. og Shin, C.: Randomized trial of brief family inter ventions for general populations. Reductions in adolescent substance use four years baseline. Journal of Consulting and Clinical Psychology 2000; 69: 627 642. Stattin, H; 10 till 18 I Köping en design för ungdomsstudier. Ungdomsforskning skilda världar och värderingar. Forskningsrådet för Arbetsliv och Sosialvetenskap, 2002 Sundell, K. og Forster, M.: En grund för att växa. Forskning om att före bygga beteendeproblem hos barn. Stockholm: Socialtjänstförvaltningen, Stockholms stad, Forsknings- och utvecklingsenheten, 2005. Sundell, K. og Kraft, Y.: Femteklassares kunskap, attityd och erfarenhet av tobak, alkohol, narkotika och andra droger. FoU-rapport 200:1. Stock holm: Socialtjänstförvaltningen, Forsknings- och utvecklingsenheten, 2002. Wood, M. D., Read, J. P.; Mitchell, R. E., Brand, N. H.: Do parents still matter? Parent and peer influences on alcohol involvement among recent high school graduates. Psychology of a Addictive Behaviours 2004; 18: 19-30. Yu, J.: The association between parental alcohol-related behaviors and children s drinking. Drug and Alcohol Dependence 2003; 69: 253 262. Özdemir, M., Stattin, H; Does the Örebro Prevention Program prevent youth drinking? Addiction 2012; 107: 105-106. Stiftelsen Bergensklinikkene Korus Vest Bergen 17

Stiftelsen Bergensklinikkene KoRus vest Bergen