Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid Nasjonal konferanse 8. november 2013 Arne Klyve

Transkript

1 Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid Nasjonal konferanse 8. november 2013 Arne Klyve Langsiktige innsatser Kultursensitive innsatser Overkommelige innsatser Risiko og beskyttende faktorer Skreddersydde tyngdepunkter De gode metaforene og overkommelige rådene. Ressurser til forebygging er vanligvis begrensede. Derfor ser tilnærmingen til foreldre ut til åvære en av de mest lønnsomme måtene for å øke virkningen av forebyggingsstrategiene. (A. Uhl& A. Springer) Foreldre, førskolelærere og lærere pekes ofte påsom de viktigste rusforebyggerne. Ikke minst fordi de er de voksne som møter de unge jevnt og regelmessig i en alder hvor vaner og uvaner utvikles. Barns holdninger og atferd formes i stor grad i hjemmet. Foreldre har stor betydning som forbilder. (s. 66) Foreldrene de viktigste forebyggerne 1

2 Norsk og internasjonal forskning peker påat gode familieforhold fører til mindre bruk av rusmidler blant ungdom. Det er derfor hensiktsmessig åinvolvere foreldre i sterkere grad i det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Helsestasjon, barnehage og skole er eksempler påarenaer hvor foreldre kan nås. Slike arenaer er viktige for å forebygge skjevutvikling og rusmisbruk. (s. 102) Familien er i ferd med åfåen renessanse: Gutter oppgir fedre som sine viktigste forbilder, jenter oppgir sine mødre (Anders Bakken, NOVA 2011). Kompleksiteten: Hva er det vi skal forebygge? Hva slags kunnskap og redskaper trenger fagfolk, folk under utdanning og evt. beslutningstakere? Steder hvor foreldre påtreffes? Universelle/risiko? Normalitet Jakten på det normale barnet Forebyggingsalder på barna (minus 9 mnd - 19)? Kunnskapstilfang (rusfaget, vitenskapsfelt, evidens, erfaring, brukerkunnskap) Jakten på normalitet, programmer, standardisering Byggingen begynner på stellebordet Fortsetter rundt frokostbordet Vi vet nok om hva som virker til bare å gå i gang Støttemateriell Forord Innledning Sentrale elementer for rusforebyggende arbeid i skolen Forslag til læringsaktiviteter Russetid Avslutning Lenker og referanser Forebygging.no 2

3 2.3 Samarbeid med foresatte Foresatte er de som kjenner barnet/ungdommen best. Det er ofte de som først vil legge merke til om den unge endrer atferd, vennekrets eller på annen måte forandrer seg. Hvis foresatte ser slike forandringer og engster seg for egne eller andres barn og unge, er det viktig at de har noen å henvende seg til. Om hjem og skole har utviklet et godt samarbeid, kan man sammen prøve å hjelpe eleven ut av et eventuelt begynnende problem. Et foreldremøte kan bidra til å styrke de voksnes autoritet til å sette grenser. Det kan også bli lettere for foresatte og ungdom å snakke om bruk av rusmidler når temaet er aktualisert på skolen. Møtet kan også bidra til at det blir lettere for foresatte å ta kontakt med hverandre ved behov Barnehage Barn som har opparbeidet sosial kompetanse og god selvtillit blir mer robuste og står bedre rustet når de senere blir introdusert for rusmidler. Barnehagen er også en god arena for å fange opp barn som trenger hjelp. En god barnehage forebygger i det stille Barn som leser eller blir lest for blir mer robuste. Karl Henry Jacobsen, professor i barnepsykologi ved NTNU og Trude Hoel, lektor ved universitetet i Stavanger. Altså, litteraturen som beskyttende faktor. Dagens ungdom er mer skikkelige, lovlydige og skoletilpasset enn tidligere. Fylla er redusert, cannabisbruk er halvert, og 15-åringer som røyker daglig er svært, svært få. I 1999 hadde over halvparten av 15/16-åringene drukket alkohol siste måned, mens det i 2011 bare gjaldt en tredjedel. NOVA 6. mars

4 Det handler om å tillate seg litt slakk, å ikke tviholde på kontroll og perfeksjonisme absolutt hele tiden Noen ungdommer ville hatt det bedre om de drakk litt alkohol Sosial ulikhet Økonomisk og sosial ulikhet er roten til kriminalitet, uhelse, ungdomsproblemer, rusproblemer osv. Forskjellssamfunn gir utrygghet for alle. Regjeringens strategi for forebygging Fellesskap, trygghet, utjevning (2009) kan vi lese: Høy grad av økonomisk og sosial utjevning er verdifullt av flere grunner. Det bidrar til samhold i befolkningen og til stabilitet i samfunnsutviklingen. Det reduserer risikoen for at enkeltpersoner og grupper marginaliseres og ekskluderes. Det er klare sammenhenger mellom økonomisk og sosial ulikhet, fattigdom, helseproblemer og kriminalitet. Konkurransenederlag Innenfor Utenfor 4

5 Rådende ungdomsideal: Fremgang, synlighet og forbruk. Unge bruker mer smertestillende Unge (og voksne) bruker stadig mer smertestillende medikamenter, og holdningen til bruk er hos mange ganske liberal. Jeg tror ikke vi har mer vondt i dag, sier lege Per lagerløv. Han vil ha pillene ut av dagligvarebutikkene. Forskning viser dessuten at barn og unge som får alkohol hjemme, drikker mer enn andre barn og unge. Det er behov for vedvarende opplysnings og holdningsskapende arbeid, både ved myndigheter og frivillige organisasjoner. (s. 67) Settegrenser.no Forsyningskilde år Utforskningsårene Innetider Forelskelser Rusmidler Beskytte/overbeskytte Grenser Familien i endring Konflikter mellom foreldrene etter samlivsbrudd og det å ha foreldre med psykisk lidelse eller rusmiddelproblem er blant de viktigste risikofaktorene for problemutvikling hos barn. 5

6 Rusfrie soner Passiv drikking Nevnt 21 ganger i stortingsmeldingen Risiko og beskyttelse Familiebakgrunn Debutalder Skolehistorie Venner Genetikk Anerkjennelse Stressmestring Skilsmisser Tilfeldigheter Debut = minst en standardenhet Alkoholdebut 13 år eller yngre = 14, 4 liter = 14 år = 9, 8 liter 15 år = 5, 7 liter 16 år = 5, 4 liter 17 år = 4, 3 liter 18 år = 3, 0 liter 936 flasker øl 187 helflasker vin 50 helflasker brennevin Kjærlighet Fasthet Håp 6

7 Pris Aldersgrense 18 år Oppdrar vi barna våre til å tenke på lite annet enn seg selv og sitt eget forbruk? Voksnes unnfallenhet (lærere/foreldre) Positiv autoritet nei Unge mennesker må inviteres inn i livets oppturer og nedturer. Det nye er ikke alltid overlegent 7