Velkommen til informasjonsmøte om Ungdom, miljø og rusmidler

Transkript

1 Velkommen til informasjonsmøte om Ungdom, miljø og rusmidler Frogn vgs, 18. April 2018

2 Nøkkelpersoner i det forebyggende arbeidet Herman Bjørnsgård miljøarbeider Gunnar Solvang - miljø- og sikkerhetsansvarlig Pål Kaupang rådgiver Christine Johansen rådgiver Gro Abrahamsen helsesøster Else Hartmann-Johansen- ruskonsulent Espen Thunestvedt - forebyggende politiet

3 Ungdom, venner og foreldre

4 Foreldre Her kommer noen utsagn om hvordan du vil beskrive forholdet ditt til foreldrene dine (Prosentandel som har svart 'passer svært godt' eller 'passer ganske godt')

5 Foreldre som ordner alt Ubalanse mellom innsats og resultat Stå i motgang gir robusthet Slippe hånda, men være støttespiller

6 Psykiske helseplager Har du i løpet av den siste uka vært plaget av noe av dette? (Prosentandel som har svart 'ganske mye plaget' eller 'veldig mye plaget')

7 Hvorfor forskjell på gutter og jenter? Flere jenter tar høyere utdanning, mer karakterkrav er på sosiale medier, skaper ytterligere press på vellykkethet Gutter kobler av på dataspill, eller flykter inn i dataspill underrapporterer psykiske symptomer har et annet utrykk for følelser enn jenter

8 Ungdomshjernen Mye følelser Midlertidig stengt på grunn av ombygging

9 Venner Tilhørighet Identitetsutvikling Selvfølelse

10 Mistrivsel er ikke alltid mobbing Organisert klasserom uorganisert friminutt Frykt for avvisning Eksponering/trening

11 Elever har også et eget ansvar for å finne sin sosiale plass Vennskap varer livet ut?

12 Rollemodeller og veiledere Bevisst på hvordan vi virker på andre Være åpne og nysgjerrige, rause og ikke dømmende Hvilke verdier styrer deg? Bli opptatt av noe annet enn seg selv

13 Lykke til

14 Rusforebyggende tiltak Miljøarbeider v/gunnar og forebyggende politi v/espen

15 Østlandets Blad,

16 Trender ifm rus Bruken av rusmidler øker markant gjennom tenårene. Mens det er relativt uvanlig for ungdomsskoleelever å ha drukket seg beruset, er det et flertallsfenomen blant elevene på videregående. På liknende måte er hasjrøyking et marginalt fenomen blant de yngste. På slutten av videregående har en av fire gutter og en av åtte jenter prøvd hasj. Det er også flere på videregående som røyker sigaretter og snuser enn på ungdomstrinnet. Ungdata, 2017

17 Hasj På videregående er det en god del flere som har erfaring med hasj eller marihuana. Blant gutter på slutten av videregående er det en av fire som har prøvd hasj eller marihuana. Tallene for guttene i denne aldersgruppen er høyere i årets rapport enn i tidligere målinger, noe som kan tyde på en økning i hasjbruken i denne grupper. Andelen som er tilbudt hasj eller marihuana er også noe høyere i år enn tidligere. Ungdata, 2017

18 Alkohol Ungdom som begynner å drikke tidlig, har i mange tilfeller et atferdsmønster der andre typer antisosial atferd og bruk av tyngre rusmidler inngår. Ungdom i en slik situasjon har gjerne et mer trøblete forhold til skolen og foreldrene enn andre. De begår mer kriminalitet, har dårligere psykisk helse og får oftere problemer senere i livet.

19 Foreldrerelasjoner/fritid Flere opplever tette relasjoner til foreldrene sine. Årets tall tyder på at denne utviklingen fortsetter. Enda flere ungdommer er fornøyd med foreldrene sine enn i tidligere målinger. Tendensen at færre ungdommer bruker kveldene på å være «ute med venner» bare fortsetter (sosiale medier) Andelen som bruker mye tid foran en skjerm, er høyere i årets undersøkelse enn det som framkom i rapporten fra Dette tyder på at skjermtiden blant ungdom er økende. Ungdata, 2017

20 Hvordan jobber skolen forebyggende? Regelmessige møter mellom skole trinnledere, kontaktlærere og faglærere Tar kontakt med hjemmet ved bekymring Foresattemøter Tett kontakt med forebyggende (politiet) og ruskonsulent Regelmessige møter og samtaler med miljøarbeidere ved andre Follo-skoler Miljøarbeidere Temadager for Vg1, Vg2 og russen Samtykkeskjema

21 Årets russekull

22 Rundt 30 russ fra en skole i Follo, har inngått avtale med politiet om å gå på såkalt»pissings» gjennom russetiden. Ungdommene synes dette er krenkende atferd fra politiets side, og føler seg presset inn i avtalen. Foreldrene bejubler tiltaket. Tilbudet er ett rent forebyggende tiltak sier politiet. Østlandets Blad,

23 Samtykke

24 Hvordan kan foresatte jobbe forebyggende? Snakk med barna om rus Vær bevisst på egen alkoholbruk (dere er forbilder) Ikke server ungdommen alkohol Tilby henting på fest, og ha klare avtaler om innetider

25 Hvordan kan foresatte jobbe forebyggende? Ta kontakt med nøkkelpersoner ved bekymring (skole, forebyggende, helsesøster, miljøarbeider, rådgiver, ruskonsulent) Hvem er ditt barn sammen med på fritiden? Tett samarbeid med foresatte vs foresatte (telefon) Være tilstede og fleksible (ferier, reise bort,, hente på fest, spørre), snakke med barnet Følge med på endringer i vennegrupper, atferd, fravær, karakterer, sover mye borte Ta en tlf for mye, er ikke flaut å spørre om ting stemmer med hva barnet sier.

26 Hvordan kan foresatte jobbe forebyggende Lag egne nettverk! Ring foreldrene til de 4 5 nærmeste vennene. Inngå avtaler dere i mellom. La det være en lav terskel for å ringe hverandre, ikke vent til problemene har oppstått. Vær tydelig og konsekvent og sett grenser Dette er like viktig enten det gjelder lekselesing, innetider eller rusmidler. De som får alkohol hjemme drikker mer ute Et argument man i blant møter hos foreldre er at de sender med tenåringene sine fire flasker pils ut på lørdagskvelden (så vet vi hva de drikker)

27 Priser 50 kr for en joint 0,5 g/sig to tre spleiser ØL ca 60 kr pr liter Hasj blir et billig rusalternativ FØLG MED FØLG OPP

28 5 minutter

29 Ruskoordinator Hvem er jeg? Ruskoordinator Else som jobber rusforebyggende med ungdom, foreldre og skoler ved helsestasjonen for ungdom og skolehelsetjenesten i Frogn kommune.

30 Hvem, hva, hvor og når? Hvem av ungdommene våre ruser seg? Hva ruser de seg på? Hvor og når ruser de seg?

31 60 Nøkkeltall Vg Snuser minst ukentlig Røyker minst ukentlig Har vært beruset på alkohol siste år Har brukt cannabis siste år Frogn Norge

32 Nøkkeltall Vg Snuser minst ukentlig Røyker minst ukentlig Har vært beruset på alkohol siste år Har brukt cannabis siste år Frogn Norge

33 Nøkkeltall Vg Snuser minst ukentlig Røyker minst ukentlig Har vært beruset på alkohol siste år Har brukt cannabis siste år Frogn Norge

34 Gutter og jenter Gutter VG1 VG2 VG3 Jenter

35 Hva forteller tallene fra Ungdata 2017? Flere Vg2 ere «Har brukt cannabis siste år» (33 %) enn Vg3 ere (29 %). Flere Vg2 ere «Har vært beruset på alkohol siste året» (78 %) enn landsgjennomsnittet (62 %). Mer enn en fordobling i «Har brukt cannabis siste år» fra Vg1 ere (12 %) til Vg2 ere (33 %). Nesten «alle» Vg3 ere «Har vært beruset på alkohol siste år» (96 %). Flere Vg1 ere «røyker minst ukentlig» (5 %) enn Vg2 ere (2 %) og Vg3 ere (2 %). Snusbruken øker gradvis fra Vg1 (14 %) til Vg2 (20 %) og Vg3 (23 %).

36 Noen minuser 241 elever deltok i undersøkelsen i 2017 og svarprosenten var på 50 %. Ungdata undersøker kun bruk av alkohol, cannabis, snus og tobakk Høyere svarprosent fra gutter Vg3 ere (50%) enn Vg2 ere (31 %) og Vg1 ere (33 %). Betydelig lavere svarprosent fra jenter Vg2 ere (17 %) enn Vg1 ere (41 %) og Vg3 ere (42%).

37 Hvorfor forebygge rus? Ungdomstiden særlig sårbar periode for å utvikle rusproblemer tidlig rusdebut er forbundet med økt risiko for negative konsekvenser, både på kort og på lang sikt. Ved jevnlig eller overdreven bruk, ser man på kort sikt en negativ effekt på hjernens utvikling

38 Fyllekuler rammer unge hjerner Ungdom i Norge er på verdenstoppen i fyllekuler Forskning viser at fyllekuler, hvor altså norske ungdommer er verdensmestere, hemmer hjernens utvikling hos unge og kan føre til varige kognitive svekkelser, i tillegg til at det medfører en rekke former for risikoatferd.

39 For kule voksne er det farligste som finnes Foreldre er de viktigste rusforebyggerne! Foreldre er de aller viktigste personene for sine barn også i ungdomstiden! Foreldre har stor mulighet til å påvirke de unges rusvaner! Aldri tidligere har noen ungdomsgenerasjon hatt så stor tillit til foreldrene sine

40 Cannabis og den unge hjernen Hvorfor er det spesielt farlig for tenåringer å bruke cannabis? Hjernen er i utvikling fram til omtrent 25-årsalderen. Mange endringer i hjernens struktur og funksjon skjer i tenårene. I samme livsfase debuterer de fleste som bruker cannabis. Cannabis kommer i tillegg til alkohol, ikke i stedet for.

41 Tegn og symptomer på bruk av cannabis Lukten Oppførselen Væremåte Relasjon Vekt Glemmer Penger, stort pengeforbruk er også et typisk tegn på misbruk

42 Kjipe foreldre snakker med tenåringen sin om rus.. kjipeforeldre.no (AV-OG-TIL)

43 Ny studie: Skolen har mye å si for ungdoms alkoholbruk (publisert ) Forskerne oppfordrer skoleledelse, elevorganisasjoner og foreldre til å ta debatten om russetid og alkohol.

44 Russetida starter tidlig Russetida er viktigere på noen skoler enn på andre. Russetida gir mye glede, men forskere ved Nova er slått av hvordan den også utgjør risiko satt i system. Ved noen skoler definerer russetida mye av skoleløpet. Mange er med på russebusser, og det legges mye penger i fest og feiring.

45 Hvor kan man hente hjelp, inspirasjon og støtte? Frogn vgs har miljøarbeidere, helsesøster og rådgivere. De har også tilgang på en psykisk helsearbeider og ruskoordinator i Frogn Kommune. Se Frogn kommune Barn & Unge ung.no - Informasjon om rusmidler fra A til rustelefonen.no Ut av tåka - hasjavvenning.no (Uteseksjonen Oslo) AV-OG-TIL - Fokus på bedre alkovett Kompasset.org (Blå Kors) terapi og rådgivning til barn til unge mellom 14 til 25 år som har foreldre med alkohol- eller andre rusproblemer. actis.no Paraplyorganisasjon for frivillige rusorganisasjoner aktuell forskning om cannabis forebygging.no mye om forebygging for skolene, kommunene og foreldre sterkogklar.no foreldre som forebyggere kunnskap og forskning om foreldreinvolvering og forebyggende arbeid

46 Kontaktpersoner Frogn vgs - miljø- og sikkerhetsleder: Gunnar Solvang Mail: gunnar.solvang@frogn.vgs.no Tlf: Helsesøster Gro Abrahamsen Mail: gro.abrahamsen@frogn.vgs.no Tlf: Forebyggende politiet: Espen Thunestvedt Mail: espen.thunestvedt@politiet.no Tlf: Ruskoordinator: Else Hartmann Johnsen Mail: else.hartmann-johnsen@frogn.vgs.no Tlf: