Gjødsling av skog med helikopter Økonomi og praktisk utførelse Atle Veddegjerde, skogkonsulent Viken Skog
Atle Veddegjerde Skogkonsulent Skogplanlegger 6 år Skogbruksleder 20 år Gjødslet første gang i 1977 2
Skoggjødsling Hvorfor? Hva skjer? Utførelse Dokumentasjon 3
4
Gjødseltype Opti-kas skog 27-0-0 27% Nitrogen (nitrat/ammonium) 5% Calsium. 2,4% Magnesium 0,2% Bor Resten bindemiddel Grovgranulert (4-8mm) 55kg/da (utgjør ca 15kgN/da)
11
kr/m3 Verdi for furustammer Södra, januar 2016 Verdi for furustammer Sokna Kr/m3 510 490 470 450 430 410 390 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 Diameter i brysthøyde cm
Diameterøkning Foryngelse Ungskogpleie/avstandsregulering 2-4 cm Tynning 1. gang: 2-4 cm Tynning 2. gang: 2-4 cm Gjødsling: 1-3 cm Totalt: 8-12 cm =100-150 kr pr. m 3 14
Dagens rotnetto gjenspeiler tidligere generasjoners valg 15
-Hva skjer a..? Økt volumtilvekst på 1-2 m 3 pr. dekar (i snitt en bonitetsklasse). Økt diameter og verditilvekst, (en høyere tømmerpris på 15-30 kr/m 3 ). Økt sunnhet, eks. grana kan overholdes noe lenger? Volumer kan bygges opp mot et eierskifte, større investeringer eller rette opp en skjev hogstklassefordeling.
Forutsetninger F14 80år Tynnet 10 år tilbake 23m3/da
Effekt ved bruk av skogavgift og tilskudd 18
Utgifter Utgift 340 kr pr. dekar Statsbidrag 40% = 136 Dekkes av skogavgift med skattefordel 204 Reel kostnad ved marginalskatt 36,4% = kr. 68,- pr. dekar
Inntekter Volumtilvekst = 1,2 m 3 x kr. 450,- = kr. 540,- Verditilvekst = 28 m 3 x kr.15,- = kr. 420,- Sum gevinst = kr. 960,- Lavere driftsutgifter. 1,5 t Co 2 binding.
Ugjødslet skog vs Gjødslet skog Tilvekst 8 år = 3,6 m 3 Volum 2024 23+3,6 = 26,6 m 3 pr. dekar Verdi = kr 450,- x 26,6 m 3 = 11 970,- Tilvekst 8 år = 4,8m3 Volum 2024= 23+4,8 = 27,8 Verdi = 465,- x 27,8=12 927 Merverdi kr 960,-/da 100 dekar à kr 68,- = 6 800. Merverdi kr. 96 000,-
Organisering av gjødsling Befarer og veileder skogeier Tegner bestand inn på DinSkog Kalkulerer utgifter/inntekter Samordner feltene, og lager reiserute Koordinatfester LP, og kjører ut gjødsel Bistår Pegasus Helicopter under utførelse Sender faktura, dokumentasjon og Tracklogg
Dokumentasjon Nødvendighet for å sikre skogeier og myndigheter at de får det de betaler for Rett mengde gjødsel på rett plass Rutiner for kalibrering av spreder. (tømmehastighet og spredningsbredde) Kontrollmåling av utført spredning. (stikkprøver) Tracklogg. 27
Myndighetenes føringer Det skal gjødsles med kalkholdig gjødsel Det skal gjødsles på egnede arealer på vegetasjonstypene blokkebærskog, bærlyngskog, blåbærskog, storbregneskog og på torvmark med etablert foryngelse Gjødsling utføres i produksjonsskog med mindre en 20% lauv F8-F17 og G8-G20. Bestandet bør ha optimal tetthet og ikke være flersjiktet. Lavarter bør utgjøre mindre enn 50% av marksjiktet 30
Myndighetenes føringer fortsetter Gjødslingen må utføres slik at den ikke påvirker verdifulle miljøforekomster i nærheten av de gjødslede arealene. (10-15 m). Det avsettes en gjødselsfri sone på minst 25 m i nedstrøms retning mot innsjøer, elver og bekker med helårs vannføring. Gjødsling med nitrogen skal ikke skje før snøsmeltingen er ferdig. For øvrig tilpasses gjødseltidspunktet slik at risiko for næringslekkasje blir minst mulig. 31
Miljøkonsekvenser Gjødsling bidrar til betydelig co 2 binding 1 m 3 økt tilvekst binder 1500 kg co 2 Nitrogenavrenning kan bidra til gjengroing av vann. (unngå gjødsling nærmere enn 50 m til vann, og større vassdrag). Lokalfloraen vil bli påvirket i en periode eks. sopp og lav vil bli utkonkurrert i en periode, men kommer tilbake etter 12-15 år. Blåbær vil bli større, mens tyttebær kan bli noe utkonkurrert.
Myndighetenes anbefalinger Det skal normalt gjødsles med inntil 15kg N/da Hogst bør utsettes til gjødselvirkningen er avsluttet (ca10år) Prioriter hogstklasse 4, eller bestand som ikke planlegges hogd før om 8-10 år. Gjødsles h.kl 3 og 4, bør en vente noen år etter at tynninger er utført. 33
Hvilke skogtyper kan gjødsles Alle bartrær kan gjødsles Best resultat på tynnet furu av god kvalitet 8-10 år før sluttavvirkning. Gode resultater på gran. Størst avkastning på 11-20 bonitet.
-Hvorfor gjødsles det ikke mer? Skogen vokser jo bra nok Det blir for store årringer/kvist Gjødsling er noe man gjør når alt annet er på stell. Det blir for mye skatt.
Takk for oppmerksomheten
-Hvorfor investere? Skogen vokser jo uansett Riktige investeringer gir god avkasting Økt kunnskap sikrer rett tiltak Alltid risiko ved investering i skog Dagens rotnetto gjenspeiler tidligere generasjoners valg