Emneplan for: Barnevern i et minoritetsperspektiv, nivå 1 Emnekode og emnenavn VEB6000 Barnevern i et minoritetsperspektiv, nivå 1 Engelsk emnenavn Child Welfare from a Minority Perspective, level 1 Studieprogrammet emnet inngår i Videreutdanning Studiepoeng 10 Semester Vår Undervisningsspråk Godkjenningsmyndighet Norsk Vedtatt opprettet av HIOA v/rektor 081210. Sist godkjent av studieutvalget ved SAM juli 2015. Innledning Gjennom studiet skal studentene oppnå økt kompetanse i sosialfaglig og barnevernsfaglig arbeid med etniske minoriteter bosatt i Norge. Emnet skal bidra til å styrke studentenes ferdigheter i arbeid med voksne, barn og familier med etnisk minoritetsbakgrunn. Studentene skal opparbeide seg evner til å reflektere over forholdet mellom sosial- og barnevernsarbeidere og minoritetsfamilier. Videre skal de tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som stimulerer til økt toleranse, forståelse for og kunnskap om etniske minoriteters situasjon i majoritetssamfunnet og for hvordan ens egen kultur påvirker samhandling. Det legges vekt på å bygge videre på kunnskaper og erfaringer studentene har tilegnet seg gjennom tidligere sosialfaglig utdanning og praksis. Målgruppe Emnet retter seg mot ansatte i barnevernstjenesten, NAV, helse- og sosialsektoren, og frivillige organisasjoner. 3. års bachelorstudenter kan ta emnet som fordypningsemne. Opptakskrav Søkere må ha generell studiekompetanse, eller realkompetanse. For opptak og rangering vises det til forskrift om opptak ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 1
Læringsutbytte Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om: majoritets - minoritetsrelasjoner i historisk, samfunnsmessig og politisk perspektiv produksjon av kunnskap ideologi, makt og marginaliseringsprosesser språk og kommunikasjon antirasistisk sosialt arbeid identitet, kultur og samhandling deltakelse og inkludering i majoritetssamfunnet integrasjonsstrategier familievold arbeid med enslige mindreårige flyktninger minoritetsetniske gruppers levekår Ferdigheter Studenten kan: analysere strukturelle og individuelle maktrelasjoner utøve en etisk og kultursensitiv tilnærming i sosialfaglig arbeid reflektere over hvordan ens egen kultur påvirker fortolkning og samhandling samhandle og kommunisere ved hjelp av tolk Generell kompetanse Studenten skal: ha opparbeidet forståelse for hvordan kulturelt mangfold og komplekse maktforhold har sammenheng med menneskers varierende behov og livsstil kunne analysere og vurdere hva som kan være spesielt og hva som kan være felles for sosialt arbeid med etniske minoriteter, sammenliknet med sosialt arbeid med majoritetsetniske personer. ha oppnådd kunnskaper som stimulerer til refleksjon over sosial- og barnevernsarbeidernes maktposisjoner både som representanter for offentlige myndigheter og som representer for en majoritetskultur. ha oppnådd kunnskaper om - og ferdigheter i innhenting og bruk av kilder (grunnleggende henvisnings- og sitatteknikk). 2
Arbeids og vurderingsformer Emnet er inndelt i to bolker à tre dager. Arbeidsformer vil være forelesninger, plenumsdiskusjoner, arbeid i grupper og egenrefleksjon. Arbeid med konkrete teoretiske og metodologiske problemstillinger knyttet til studentenes egne erfaringer hvor det gis anledning til å drøfte egne kasus. Arbeidskrav Med relativt få undervisningsdager er krav om tilstedeværelse begrunnet i prosessundervisning og viktigheten av å reflektere sammen. Emnet er nærværspliktig. Det kreves 80 % tilstedeværelse. Ved fravær utover 20 % må studentene levere inn alternativt arbeidskrav. Ved fravær utover 25 % mister studentene retten til å framstille seg for endelig vurdering/eksamen. Begrunnelsen for krav om tilstedeværelse er at studenten ved dette får mulighet til å tilegne seg en kompetanse som både er en del av emnets formål, og som studenten ikke kan tilegne seg ved kun å lese pensum og/ eller ta eksamen. I tillegg til nærværsplikt har emnet ett skriftlig arbeidskrav: Det er et skriftlig notat hvor studenten skal velge tema, problemstilling og begrunnelse for valg av oppgave. Dette skal leveres og godkjennes av emneansvarlig innen oppgitt frist. Dersom arbeidskravet ikke godkjennes, har studenten rett til å levere det på nytt èn gang. Alle arbeidskrav må oppfylles og gjennomføres innen angitte frister og være godkjent av emneansvarlig. Dersom dette ikke oppfylles, mister studenten retten til å framstille seg til eksamen. Vurdering og sensur Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentene plikter å sette seg godt inn i gjeldende regler. Eksamen i emnet er en individuell skriftlig fordypningsoppgave. Studentene arbeider med oppgaven gjennom hele studiet. Besvarelsen skal være på 8-10 sider og følge institutt for sosialfags mal for oppgaveskriving. Eksamen skal normalt besvares på bokmål eller nynorsk. Studentene skal velge en problemstilling innenfor området barnevernsarbeid eller sosialt arbeid og etniske minoriteter. Problemstillingen må begrunnes. I oppgaven skal problemstillingen drøftes med bruk av pensum fra emnet og evt. annen teori i tillegg. Studenten kan også i arbeidet med oppgaven trekke inn egne erfaringer eller aktuell debatt fra media. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, jf. lov om universiteter og høyskoler 3-9 (6). Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av hver besvarelsen. 3
Studenter med gyldig fravær eller som ikke består eksamen har rett til ny/utsatt eksamen, som har lik utforming som ordinær. Ved ikke bestått eksamen gis studenten anledning til å levere en omarbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang. En eventuell ny/utsatt eksamen arrangeres i begynnelsen av høstsemesteret. Studenten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler 5-2 og 5-3. Pensum (mindre endringer kan forekomme) Marianne Skytte: Etniske minoritetsfamilier og sosialt arbeid (2008) forutsettes kjent ved studiestart. ** foreligger i kompendium som kjøpes hos Akademika bokhandel, Pilestredet 35. **Andenæs, Agnes 2004: «Hvorfor ser vi ikke fattigdommen? Fra en undersøkelse om barn som blir plassert utenfor hjemmet». Nordisk sosialt arbeid. Vol 24; 1. 19-33 (15s) **Bjørlo, Nina Karstensen 2014: «Æresrelatert vold» i Narud, Kjersti (red.): Vold mot kvinner. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (23s). Eide, Ketil, Naushad Qureshi, Marianne Rugkåsa og Halvard Vike (red) 2009: Over profesjonelle barrierer. Et minoritetsperspektiv i psykososialt arbeid med barn og unge. Oslo: Gyldendal akademisk. (200s). **Engebrigtsen, Ada og Hilde Liden 2010; Å finne sin plass som minoritet Rombefolkningen i Norge i dag." I A. Bonnevie og B. Bolme Lund (red) Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge. Oslo: Tapir forlag, s 199-215. (14s). **Fløtten, Tone og Hanne Kavli 2009: "Barnefattigdom og sosial deltakelse" i Fløtten (s 92-118) i Tone (red). Barnefattigdom. Gyldendal Akademisk. (25s) **Fylkesnes, Marte Knag og Marit Netland 2012: «God praksis i møte med etniske minoritetsfamilier i barnevernet: saksbehandleres og foreldres erfaringer» i Norges barnevern nr. 2 2012. Oslo: Universitetsforlaget. Hofman, Sanne 2011: Etniske minoritetsbarn som opplever vold i familien utfordringer og muligheter-. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress - NKVTS 2008 Rapport 2/2011 (34s). Lastes ned: http://www.nkvts.no/biblioteket/publikasjoner/etniske-minoritetsbarnsom-opplever-vold-i-familien.pdf Jareg, Kirsten og Zarin Pettersen 2006: Tolk og tolkebruker to sider av samme sak. Bergen: Fagbokforlaget (ca. 130s). 4
**Johansen, Sigrid Redse: 'Skal utlendingsloven gå foran barnevernloven? i Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål (FAB), nr. 4, 2006 s. 280-294. (14s). **Kriz, Katrin & Skivenes, Marit 2010: Knowing Our Society and «Fighting Against Prejudices : How Child Welfare Workers in Norway and England perceive the Challenges of Minority Parents. British Journal of Social Work. 40, 2634-2651 (18s). **Kriz, Katrin & Skivenes, Marit 2010: Lost in Translastion: How Child Welfare Workers in Norway and England Experience Language Difficulities when Working with Minority Ethnic Families. British Journal of Social Work. 40, 1353 1367 (14s). **Liden, Hilde og Ada Engebrigtsen: "De norske rom og deres historie" i Bonnevie og B. Bolme Lund (red) Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge. Oslo: Tapir forlag, s 87-99. (25s). **Liden Hilde og Ketil Eide 2012: «Mottak av enslige mindreårige asylsøkere» i Valenta, Marko og Berit Berg (red.) Asylsøker. I velferdsstatens venterom. Oslo: Universitetsforlaget s 181-201. (20s). Lopez, Gro Saltnes 2007: Minoritetsperspektiver på norsk familievern. Klienters erfaringer fra møtet med familievernkontoret. NOVA rapport 9/07 Kap 3, 5 og 7 (65s). Lastes ned eller bestilles via www.nova.no **Loona, Sunil 2012: «Er ikke minoritetsforeldre gode nok foreldre?! I Speilvendt. Tidsskrift for psykologistudenter nr. 2/2012. (6s). **Myhrer, Hilde og Elin Stenerud 2011: «Enslige mindreårige flyktninger i komunene. Faglige perspektiv på bosettingsarbeidet». I tidsskriftet Norges Barnevern nr. 2-2011. (9s). **Montigny Gerald. AJ 2013: The essentialism of whiteness: Abandoning empirical engagement Journal of Social Work 2013:13 (13s). **Qureshi, Naushad Ali 1997: "Antirasistisk perspektiv på sosialt arbeid i Embla nr. 2 s 37 48 (10s). ** Qureshi, Naushad Ali & Fauske, Halvor 2010: Barnevernsfaglig arbeid med minoritetsetniske familier. I Kaya, Mehmed S., Høgmo, Asle og Fauske, Halvor (red.) Integrasjon og mangfold utfordringer for sosialarbeideren. Cappelen Akademisk. 233-261 (30s) **Rogstad, Jon og Arnfinn Haagensen Midtbøen 2010: «Den utdannede, den etterlatte og den drepte: Mot en ny forståelse av rasisme og diskriminering» i Sosiologisk tidsskrift, vol 18, 31-52) 20s). **Sandberg, Kirsten: «Asylsøkende barns rettigheter» i Høstmælingen, Njål, Elin Saga Kjørhold to Kirsten Sandberg (red.) Barnekonvensjonen. Barns rettigheter i Norge. 2. Utgave. Oslo: Universitetsforlaget. (25s) 5
Salole, Lill 2013: Krysskulturelle barn og unge. Om tilhørighet, anerkjennelse, dilemmaer og ressurser. Oslo: Gyldendal akademisk. (200s) **Stang Elisabeth Gording 2011: «Juss og praksis i behandlingen av mindreårige asylsøkere» i Materialisten nr. 3-4/2011 (22s). Sôderstrôm, Sylvia 2012: «kultursensitiv kommunikasjon» i Berg, Berit (red.) Innvandring og funksjonshemming. Oslo: Universitetsforlaget. (19s). **Tireli, Üzeyir 2003: Forestillinger om muslimsk børneoppdragelse i Paulsen, Lise Galal og Inge Liengaard (red): At være muslim i Danmark. København: Forlaget Anis (16s). **Williams, Charlotte and Haluk Soydan 2005: When and How Does Ethnicity Matter? A Cross- National Study of Social Work Responses to Ethnicity in Child Protection Cases in I British Journal of Social Work 35, 910 920 (17s). **Østby, Lene 2008: Rasisme eller kultur? Perspektiver i utdanningen av sosialarbeidere i Norge og England. Fontene Forskning 1, 49 62 (14s). **Østby, Lene 2011: «Sånn er de» - om kategorisering og samhandling med etniske minoriteter. I Berg, Berit og Torunn Ask (red.): Minoritetsperspektiver i sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget, s 57-72 (15s). 6