Tronka Verdi 3 Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Bekkekløfter 2007, Hedmark Kommune: Stor-Elvdal Inventør: JKL Kartblad: 1917 I Dato feltreg.: 06.07.07 H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag / Kort beskrivelse To viktige naturtypelokaliteter er avgrenset langs Tronka. Den ene er lokalisert til den øvre delen av vassdraget (B-verdi), mens den andre til nedre del (A-verdi), og avstanden mellom disse er over én kilometer i luftlinje. Mellomliggende areal består hovedsakelig av granplantefelt eller annen biologisk lite interessant skogsmark. Det er kun nedre naturtypeavgrensing som har bekkekløftkarakter. Naturtypelokalitetene kan godt forvaltes som to adskilte biotoper uten at dette har avgjørende negativ betydning for den langsiktige ivaretakelsen av naturverdiene tilknyttet disse. Det er likevel stiplet opp ett mulig sammenbindingsalternativ, og det samlete arealet er vurdert i forhold til bekkekløftkriteriene og gitt regional verdi etter denne metodikken (verdi 3). Alle funn av interessante arter inkludert rødlistearter er gjort innenfor naturtypeavgrensingene/ kjerneområdene. I alt er 8 rødlistearter påvist, hvorav 1 sterkt truet (EN) og 2 sårbare (VU). Lokaliteten vil i beskjeden grad kunne bidra til inndekking av skogvernmangelen internasjonal ansvarstype (bekkekløft). Feltarbeid Lokaliteten er befart av Jon T. Klepsland i løpet av den 6. juli 2007. Tidspunkt og værets betydning Det var stort sett oppholdsvær og noe sol. Tidspunktet var rimelig gunstig med hensyn til registrering av de fleste aktuelle organismegrupper, men litt tidlig med hensyn til jordboende sopp. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med systematiske undersøkelser av bekkekløfter, et felles prosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og NVE. Dette er første ledd i systematiske biologiske undersøkelser av spesielt prioriterte og biologisk viktige skogtyper i Norge. Undersøkelsesområdet var på forhånd grovt angitt av Fylkesmannen i Hedmark i samarbeid med DN. Undersøkelsesområdet er definert som den del av Tronkbekken med tilhørende dalformasjon som har mest markert topografi, med start nesten oppe ved Tronktjernet og fortsettelse nedover ca 2,3 kilometer inntil bekken deler seg i to. Hele området kan hevdes å være rimelig godt undersøkt. Tidligere undersøkelser Stor-Elvdal kommune ble kartlagt for naturtyper i 2005 (Reiso & Hofton 2005) og en rik sumpskog med nasjonal naturtypeverdi ble i den forbindelse avgrenset på sletten like nedstrøms undersøkelsesområdet for Tronka. Fra tidligere foreligger nøkkelbiotopregistreringer hvor to biotoper ble avgrenset langs Tronkbekken (Solås 2000). Beliggenhet Undersøkelsesområdet ligger like øst for Tronkberget (naturreservat) ved Evenstad i Stor-Elvdal. Området tilhører landskapsregionen Østerdalene #9, underregion Sør Østerdal #9.1 (Puschmann 2005). Naturgrunnlag Topografi Tronkbekken (Tronka) drenerer fra Tronktjernet på 600 m.o.h. og ned mellom Kloppåsen og Tronkberget hvoretter den deler seg i to løp der den nordre kalles Grøfta, og denne drenerer ned til Evenstad. Øvre del av bekkeløpet renner mot vest, deretter dreier bekken ca 90 grader mot sør og holder denne retningen inntil bekken deler seg i to nede på en slakere sedimentslette. Det er bare den aller nederste biten av det undersøkte Tronka-vassdraget som har bekkekløftkarakter. Lenger oppstrøms er dalsidene ganske jevne og nesten uten bergvegger. Fallvinkelen er også størst i nedre del hvor bekken faller ca 50 meter over en strekning på ca 250 meter (20 grader), mens den langs resten av strekningen oppstrøms faller ca 160 meter over en strekning på ca 1,6 kilometer (10 grader). Den undersøkte strekningen av Tronka-vassdraget kan topografisk deles i tre: Den øvre delen har en ganske bred, men veldefinert dalformasjon; midtpartiet er slakere og mangler god dalprofil; mens det i nedre del er dannet et trangt bekkejuv. Geologi Berggrunnen består av feltspatførende sandstein i veksellag med skifer (Siedlecka et al. 1987). Skiferen gir grunnlag for lokalt rik vegetasjon. Løsmassedekket består av morene og varierer fra å være fraværende til ganske tykt på sletter langs bekker.
Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: mellomboreal 100%. Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone (Dahl et al. 1986). Langs oseanitetsgradienten ligger området i overgangsseksjonen (OC) (Moen 1998). Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Tronka. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Tronka, øvre Naturtype: Gammel barskog - Gammel granskog BMVERDI: B Hoh: 485-565 moh Naturtypelokaliteten er registrert av Jon T. Klepsland, Biofokus i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2007) i regi av DN og NVE. Lokaliteten er tidligere avgrenset som nøkkelbiotop og kort beskrevet som viktig (B-verdi) (Solås 2000). Avgrensingen er bare justert ørlite grann. Bekkedalen er markert, men mangler typisk bekkekløftkarakter med eksempelvis bergvegger eller fossefall og strie stryk. Dalsidene er ganske jevne og skogkledde, dalbunnen temmelig slak og lett tilgjengelig. Selv om bekkedalen er relativt markert må den betraktes som grunn, maksimalt 20 høydemeter skiller bekken fra dalbrinken. Granskogen tilhører vesentlig sen optimalfase, men mindre parti er i aldersfase. Produktiviteten er noenlunde høy nær dalbunnen og der står en del ganske storvokst og kompakt granskog, men den glisner raskt ut oppover lisidene og blir forholdsvis smalstammet. Vegetasjonen fremviser også brå gradient fra urterik staudevegetasjon nærmest bekken via småbregne- og blåbærskog til bærlyngskog med furu. I nedre del av naturtypeavgrensingen er et større areal med tidvis flompåvirket staude-eng og staudegranskog, men trealderen er lav grunnet gjennomhogst. Spesielle innslag er ballblom, hvitmaure, vendelrot, firblad og myskegras. Foruten gran inngår spredte seljer, rogn, og langs bekken noe gråor og litt hegg. Spredte læger forekommer i og langs bekken, hovedsakelig er dette rotvelt i lave og midlere nedbrytningsklasser. Enkelte moderat kontinuitetskrevende råtevedarter er påvist i 2007: Skeletocutis lenis (NT), granrustkjuke, vasskjuke, kameleonbarksopp, pusledraugmose og rødmuslingmose. Ved forrige inventering ble bl.a. rosenkjuke (NT) og praktbarksopp funnet. Gubbeskjegg (NT) opptrer ganske rikelig. Lokaliteten er rimelig velarrondert og vurderes ellers på grunnlag av skogtilstand og artsinventar som viktig (B-verdi). 2 Tronka, nedre Naturtype: Bekkekløft og bergvegg - Bekkekløft BMVERDI: A Hoh: 340-410 moh Naturtypelokaliteten er registrert av Jon T. Klepsland, Biofokus i forbindelse med bekkekløftprosjektet (2007) i regi av DN og NVE. Lokaliteten er tidligere avgrenset som nøkkelbiotop og kort beskrevet som lokalt viktig (C-verdi) (Solås 2000). Avgrensingen er bare justert ørlite grann, men verdivurderingen avviker vesentlig. Lokaliteten omfatter nedre del av Tronka-vassdraget hvor denne faller ned i et kløftepreget juv før terrenget slaker ut og bekken deler seg i to løp på en sedimentslette. Lokaliteten er avgrenset mot langt yngre skog eller tekniske inngrep (vei). Nede i den mest utilgjengelige delen av kløfta står det et restfragment av ganske gammel granskog og det er oppkonsentrert en del læger og andre dødved fragmenter i og langs bekken. På barkløse granlæger delvis liggende i bekken er påvist råteflik, pusledraugmose og fakkeltvebladmose (VU). Interessante vedboende sopp omfatter rynkeskinn (NT), granrustkjuke og vasskjuke. Tronkbekken går over i flere små fossefall og strie stryk, men gir ikke grunnlag for egentlig fosserøyksamfunn. Bekken er delvis avgrenset av 1-3 meter høye vertikale bergvegger som fremviser en ganske rik kryptogamflora. Her er en ganske stor forekomst av trådragg (VU) i tillegg til mindre krevende lavarter med en viss signalverdi som randkvistlav, pulverragg og grønnever. På eldre gran inngår noe gubbeskjegg (NT) og i tillegg er påvist rimnål (NT) og gammelgranslav. Foruten gran finnes litt furu og noen store osp (inntil 60 cm dbh), og på løsmassene i nedre del av biotopen er det høyt innslag av selje, bjørk og gråor. Enkelte bjørk og seljer er ganske gamle og grovvokste, men grana der er ung og står unaturlig tett. Nordlig aniskjuke (EN) ble dokumentert på selje derfra i 2007. Et annet sært innslag like ved var furuvintergrønn i veldrenert barblandingsskog på morenerygg. Lungenever og lodnevrenge finnes på selje. Samlet sett er lokaliteten liten og noe fortrengt av ulike inngrep, men viktige og varierte naturkvaliteter finnes fortsatt. Hele seks rødlistearter er påvist, hvorav tre arter som er vurdert som sårbare eller truete. Lokaliteten vurderes på dette grunnlag som svært viktig (A-verdi). Tabell: Artsfunn i Tronka. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Levermoser Anastrophyllum hellerianum Pusledraugmose 1 Levermoser Lophozia ascendens Ròteflik 1 Levermoser Scapania apiculata Fakkeltvebladmose VU 1 Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 4 1 4 Hypogymnia vittata Randkvistlav 4 1 2 3 Lobaria pulmonaria Lungenever 3 2 Lobaria scrobiculata Skrubbenever 1 1 Ramalina thrausta Trådragg VU 3 2 3 Skorpelav Chaenothecopsis viridialba Rimnål NT 1 Lecanactis abietina Gammelgranlav 1
Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerneområde (nr) Sopp vedboende Climacocystis borealis Vasskjuke 1 Fomitopsis rosea Rosenkjuke NT 1 1 1 Haploporus odorus Nordlig aniskjuke EN 1 Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke 1 Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT 2 2 2 Skeletocutis lenis NT 1 1 1 Veluticeps abietina Praktbarksopp 1 1 1 Avgrensing og arrondering To viktige naturtypelokaliteter er avgrenset langs Tronka. Den ene er lokalisert til den øvre delen av vassdraget, mens den andre til nedre del, og avstanden mellom disse er over én kilometer i luftlinje. Mellomliggende areal består hovedsakelig av granplantefelt eller sterkt hogstpåvirket naturskog og dalprofilen er samtidig utydelig eller fraværende. Dette gjør det vanskelig å presentere et hensiktsmessig forvaltningsareal som forener disse to uten da å tenke meget langsiktig restaurering av mellomliggende areal. De to naturtypelokalitetene kan trolig godt forvaltes som to adskilte biotoper uten nødvendigvis å måtte se dem i sammenheng med hverandre. Det er for Tronka derfor bare stiplet opp et mulig sammenbindingsalternativ hvor det kun er gitt en kort begrunnelse for bredden på denne basert på topografi, vegetasjon og skogtilstand (se vurdering/ verdisettingskapittelet). Norge i Bilder (2008) er brukt som rettesnor for avgrensing av området. For Tronka foreligger det høyoppløselige flyfoto (pixelstørrelse mindre enn 1 meter) og nøyaktigheten m.h.t. plassering av grenselinjer er følgelig meget god. Vurdering og verdisetting Som det går fram av diskusjonen i avgrensings-/ arronderingskapittelet er det vurdert lite hensiktsmessig å forene de to kartfestede naturtypelokalitetene i et større forvaltningsareal. En slik mulighet er likevel illustrert med stiplet linje i tilfelle forvaltningen foretrekker en slik løsning. Mellomliggende areal er dominert av granplantefelt i ungdomsfase til optimalfase samt mer lysåpne skogparti som skyldes nyere tids gjennomhogst. Langs bekken er en mer eller mindre smal sone med løvblandet og noe urterik granskog eller gråor-heggeskog. De løvrike partiene er som regel kantet av tette, unge granplantefelt. En gammel driftsvei løper langs nedre deler av Tronkbekken (oppstrøms nedre kjerneområde). Bekken og den noenlunde sammenhengende forekomsten av løvtrær (selje, bjørk, gråor og litt rogn) er det eneste som kan sies at knytter naturtypelokalitetene sammen. Langs vestsiden av vassdraget står det fremdeles en del eldre granskog i brattere terreng (typisk sen optimalfaseskog nesten uten død ved), mens østsiden i større grad er uthogd. Et mulig sammenbindingsalternativ er gitt der bekken med tilhørende løvrik skogsmark og den eldre granskogen i dalsidene er inkludert, mens yngre granplantefelt og hogstflater i stor grad er utelatt. Hele dette sammenbindingsarealet må eventuelt betraktes som restaureringsareal. Nedre naturtypelokalitet er av nasjonal verdi for bevaring av biologisk mangfold, men det samlete avgrensingsalternativet er kun gitt regional verdi, tilsvarende tallverdi 3, grunnet noe ulik metodikk og et slags trekk for relativt lite totalareal og dårlig økologisk sammenheng mellom naturtypelokalitetene. Selv om naturtypelokaliteten Tronka, nedre har bekkekløftkarakter vil den bare kunne bidra i beskjeden grad til inndekking av skogvernmangelen internasjonal ansvarstype (bekkekløft) grunnet meget lite areal. Lokaliteten vil ikke kunne bidra nevneverdig på andre prioriterte skogvernmangler (Framstad et al. 2002, 2003). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Tronka. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Forkortelser; UR = urørthet, DVM = død ved mengde, DVK = død ved kontinuitet, GB = gamle bartær, GL = gamle løvtrær, GE = gamle edelløvtrær, TF = treslagsfordeling, VA = Variasjon, TVA = treslagsvariasjon, VVA = vegetasjonsvariasjon, RI = rikhet, AM = arter, ST = størrelse, AR = arondering, FOR = Fosserøyk. For kjerneområder er kun variasjon vurdert som en kombinasjon av topografi og vegetasjon. For området samlet er det delt i to ulike vurderinger. Kjerneområde UR DVM DVK GB GL GE TF VA TVA VVA RI AM ST AR FOR Samlet verdi 1 Tronka, øvre *** ** * * 0 * ** - * * - - - ** 2 Tronka, nedre ** ** * * * ** ** - ** ** - - - *** Totalt for Tronka * ** * * * ** ** ** * ** * * 0 3
Referanser Dahl, E., Elven, R., Moen, A. & Skogen, A. 1986. Vegetasjonsregionkart over Norge 1:1 500 000. Nasjonalatlas for Norge. Statens kartverk. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E. 2003. Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding 769. 9pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., 2002. Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Moen, A., 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Norge i bilder, internett. http://www.norgeibilder.no/ Puschmann. O. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. NIJOS rapport 10/2005. Reiso, S. & Hofton, T.H. 2005. Kartlegging og verdivurdering av naturtyper og biologisk mangfold i Stor-Elvdal kommune. Siste Sjanserapport 2005-11. Siedlecka, A., Nystuen, J.P., Englund, J.O. & Hossack, J. 1987. Lillehammer - berggrunnskart M 1:250 000. NGU. Solås, A. 2000. Nøkkelbiotoper og hensynsområder i Evenstad statsskog, Stor-Elvdal kommune. Ressursdata rapport 1-2000.
Tronka (Stor-Elvdal, Hedmark). 14 1 nkberget 680 13 Tronka Bratteggbua Klopp 581 Grøfta 2 6812000mN Naturfaglige registreringer av bekkekløfter 2007 Avgrenset lokalitet Målestokk 1:10 000 Naturtypelokalitet/kjerneområde Rutenett 1km Verneområder WGS84, sonebelte 32 ± Kartgrunnlag N50/Øk Produsert 01.05.2008 613000mE 614000mE
Bilder fra området Tronka Kj.omr. 1. En del læger er oppkonsentrert langs vassdraget. Foto: Jon T. Klepsland Vital forekomst av trådragg på bergvegg i kj.omr. 2. Foto: Jon T. Klepsland Et lite fossefall i kjerneområde 2. Foto: Jon T. Klepsland Urterik bjørkesuksesjon mellom bekken og gammel kjerrevei/driftsvei. Fra området mellom kjerneområdene/naturtypelokalitetene. Foto: Jon T. Klepsland