Porteføljestyringsprosessen i Nasjonal styringsmodell for e-helse NUFA 15. september 2016
Agenda Status porteføljestyringsprosessen (prioritering/definering av 2017-porteføljen) Orientere kort om funn ved kartlegging av avhengigheter Nasjonal e-helseportefølje, en tilnærming for å få innsikt i porteføljen som helhet NUFAs rolle i porteføljestyringsprosessen Side 2
Porteføljestyringsprosessen definering/prioritering 2017 2016 2017 NUIT 5.9 NUFA 14.-15.9 NEHS 16.9 Uke 38 møter med porteføljekontakter Uke 40 1:1 møter NUIT medlemmer NUIT 27.10 NEHS 10.- 11.11 September Oktober November NEHS drøfter mål 1-3 Nasjonal strategi- og handlingsplan 2017-2020 Gjennomgang av statusrapportering Mapping av prosjekter til mål i Nasjonal strategiog handlingsplan 2017-2020 NUIT medlemmer gir innspill til prioritering 2017 NUIT vedtar innstilling til 2017 prioritering Frist statusrapportering og 2017 innspill NEHS tilslutter seg 2017 prioritering Møtedokumenter sendes ut 3
Kartlegging av avhengigheter i Nasjonal e-helseportefølje 2016
Gjennomføring av arbeidet Informasjonsinnhenting: Gjennomgått alle statusrapporter og oppdatert prosjektinformasjon fra siste rapportering til nasjonalt porteføljekontor (april/mai 2016) I hovedsak tatt utgangspunkt i det som er beskrevet under Avhengigheter og rammebetingelser i rapporteringsmalen 2016 porteføljen og 2017 porteføljen er vurdert hver for seg Analyse: Sett på hvilke prosjekter/programmer som har identifisert andre prosjekter/programmer som avhengighet Har ikke kartlagt avhengigheter som er vurdert til og bli håndtert innenfor prosjektet Avdekket mulige ytterligere avhengigheter enn rapportert av prosjektene basert på en helhetsforståelse av porteføljen Side 9
Overordnet hensikt Bedre forståelse av porteføljen som et grunnlag for å gjøre nødvendige endringer i porteføljen i tråd med strategiske målsettinger og prioriteringer dvs. prioritering i eksisterende og neste års portefølje: Bedre forståelse for hva som skal til for å sikre gjennomføringskraft i porteføljen hvor er det viktig å legge inn ressurser og når for å sikre realisering? Bedre forståelse for hva som kan være til hinder for realisering av porteføljen Bedre utgangspunkt for å forstå hvilke totale gevinster porteføljen gir Side 10
Oppsummering Nasjonale e-helseportefølje 2016 består av 47 prosjekter/programmer og 18 foreløpig innmeldte nye prosjekt/program for 2017 Det utkrystalliserer seg konkrete temaer (kategorier) som gjengangere i prosjektene/ programmene, samt noen konkrete avhengigheter mellom prosjektene-/programmene som ikke passer inn i kategoriene Temaene er definert som 15 kategorier av avhengigheter Ca. 150 avhengigheter mellom prosjekter/programmer er definert hvorav ca. 20 av disse ikke er rapportert av prosjektene, men identifisert gjennom arbeidet 12 av avhengighetene faller ikke inn under definerte kategorier Side 11
Nr. Tema: Kategori avhengighet Beskrivelse prosjekt/program med avdekket avhengighet til temaområde 1 Akuttmedisinsk kjede 6 prosjekt/program, eierskap hos flere aktører. Mangler helhetlig målbilde. Bør området organiseres som et felles program? 2 Èn innbygger èn journal 3 EPJ 4 E-resept 5 Grunndata 6 Helsenorge.no 7 Kjernejournal 8 Kodeverk og terminologi 9 Legemiddelfeltet 10 Lovgivning 11 Modernisering av folkeregisteret 12 Norsk Helsenett (NHN) 13 Program felles infrastruktur (FIA) 14 Registerfeltet 15 Standardisering 5 prosjekt/program, eierskap hos e-helse. Området må gås opp nærmere for å avdekke om konseptene i flere sentrale prosjekter/programmer er i tråd med strategi og handlingsplan. 24 prosjekt/program, eierskap hos flere aktører. Det største avhengighetsområdet i porteføljen. Trolig behov for en ytterligere kategorisering knyttet til ulike brukergrupper. 5 prosjekter/programmer i 2017-porteføljen Nasjonalt produkt. 8(9) prosjekt/program (EPJ i PLO rapporterer 2 avhengighet) ser ut som avhengigheten er knyttet til reseptformidleren primært. Hvilke konsekvenser vil rapportering i rødt over lang tid for prosjektet Utvikle og innføre multidose i e-resept nasjonalt ha for gjennomføring av porteføljen? Dette er et underområde til Legemiddelfeltet. 2 prosjekt /program innmeldt til 2017. Nasjonalt produkt. 1 prosjekt/program. Flere prosjekter/programmer som har avhengighet til Grunndata? Bør sees i med sammenheng med Kodeverk og Terminologi, Standardisering og Registerfeltet? 3 prosjekt i 2017 porteføljen, mer relevant ut for 2017-porteføljen enn for eksisterende portefølje? Området bør konkretiseres ytterligere. Nasjonalt produkt. 9 prosjekter/programmer, eierskap for prosjektene/programmene hos flere aktører. Prosjektene omfatter tjenester som skal realiseres gjennom helsenorge.no Ikke synliggjort hvordan realisering av prosjektets leveranser skal foregå. 4 prosjekt/program for 2017. Nasjonalt produkt. 3 prosjekter/programmer, eierskap i e-helse. Avhengigheten til FIA må sees i sammenheng med Legemiddelfeltet. 2 prosjekter/programmer i 2017. Prosjektavhengighetene dreier seg i stor grad om aktivitet i 2017 (Reservedrift kjernejournal). 7 prosjekt/program, eierskap for prosjektene/programmene hos flere aktører. 5 av prosjekter har ikke rapportert dette som en avhengighet. 1 prosjekt er tatt ut av porteføljen (Kvalitetsindikatorer ernæring og legemiddelgjennomgang i sykehjem og hjemmetjenesten). 1 prosjekt innmeldt til 2017 (e-helse) 3 prosjekter/programmer, eierskap hos e-helse. Kun FIA som rapporterer avhengighet utover e-reseptområdet. Bør tydeligere kommuniseres som et sentralt tema i prosjektene for at dette skal synliggjøres som et fokusområde i porteføljen?. 4 prosjekt/program for 2017 (SLV, NIKT), hvorav 3 med gjensidige avhengigheter. Vurdere organisering ved evt. prioritering. 7 prosjekt/program, eierskap for prosjekt/program hos flere aktører. Sentral problemstillingene; Pasientjournalloven i tilknytning til autentisering av helsepersonell (Elektronisk helsekort for gravide, FIA og Velferdsteknologiprogrammet). 5 prosjekter/programmer innmeldt til 2017 (SLV). 4 prosjekter/programmer i 2016, eierskap hos flere aktører. edår har rapportert avhengighet til prosjektet Modernisering av folkeregisteret (Skatt), men ikke til mottaksprosjektet. Bør vurderes organisert som ett program?. Temaet synliggjør tverrsektoriell avhengighet. Flere prosjekter rapporterer avhengigheter til andre sektorer som ikke er kartlagt i denne analysen, f.eks. til NAV. 4 prosjekt/program, eierskap hos flere aktører. Er det flere prosjekter som burde rapportert NHN som en avhengighet? 1 prosjekt/program innmeldt for 2017 (Hdir) 4 prosjekt/program, eierskap i e-helse. En hovedproblemstilling omhandler autentisering av helsepersonell (Elektronisk helsekort for gravide, Program Felles Infrastruktur (FIA) og Velferdsteknologiprogrammet) 1 prosjekt/program innmeldt for 2017 12 prosjekt/program, eierskap hos flere aktører. Nevnte registre; KPR, nytt fastlegeregister, Helseadministrative registre: helsetjenestekatalogen, Administrative registre og Norsk Lab DB. 1 prosjekt/program innmeldt til 2017 3 prosjekt/program, eierskap i e-helse. Få prosjekter har rapportert inn avhengighet til standardisering. For å få bedre forståelse for avhengigheter Side 12 knyttet til standardisering er det trolig behov for ytterligere kategorisering av området.
Betraktning videre Svært varierende nivå og kvalitet på informasjonen om prosjektene i statusrapportene manglende forståelse hva informasjonen skal brukes til og hvem som er mottaker Tar dette til etterretning mht. videreutvikling av mal og veiledning for prosjektinformasjon og statusrapportering Grunnlag for videre konkretisering, tydeliggjøring og kategorisering av avhengigheter/forutsetninger I tillegg nødvendig å innhente ytterligere informasjon om porteføljen gjennom: Styringsdokumenter Sesjoner i NUFA som f.eks. tema Akuttmedisinsk nettverk mm Side 13
NUFAs rolle i porteføljestyringsprosessen
Nasjonal styringsmodell for e-helse og overordnede myndighet og roller https://ehelse.no/nasjonal-portefolje/nasjonal-styringsmodell Helse- og omsorgsdepartementet Direktoratet for e-helse Nasjonalt e-helsestyre (NEHS) Gir sin tilslutning til nasjonal e-helsestrategi og nasjonal e- helseportefølje Beslutter omfang av nasjonale løsninger og utpeker ledere for produktstyrene Prioriteringsutvalg (NUIT) Strategisk rådgivende vedrørende veivalg i nasjonal e-helsestrategi, nasjonale løsninger og utvalgte nasjonale prosjekter Innstiller årlig prioritering av nasjonal e-helseportefølje og tiltak for å håndtere avvik i nasjonal e-helseportefølje Fagutvalg (NUFA) Faglig rådgivende vedrørende nasjonal e-helsestrategi, nasjonal e- helseportefølje, nasjonale løsninger og utvalgte nasjonale prosjekter 15
De nasjonale fora skal involveres i tre prosesser 29.09.2016 16
NUFA oppgave knyttet til porteføljestyring, jf. revidert mandat Identifisere og vurdere forutsetninger og avhengigheter i nasjonal e-helseportefølje samt å gi råd basert på disse i forbindelse med prioritering og oppfølging av nasjonal e-helseportefølje i NUIT og Nasjonalt e-helsestyre. Hva betyr dette? Hvordan skal vi arbeide for å få til dette? Side 17
Bakgrunn NUFAs rolle Arbeidsprosess Medlemmene er utnevnt av sine respektive virksomheter/aktører til å være deres faglige representant i styringsmodellen Nasjonalt e-helsestyre er tydelig på at saker de skal kunne gi sin tilslutning til forutsetter prosessering i NUFA og NUIT NUFA skal ikke prioritere, men gi faglige råd som underlag til prioriteringer Foreløpig har anbefalingene fra NUFA vært utydelige og har vært vanskelig å bruke som underlag til prioritering Hvilken arbeidsprosess og forarbeid kreves for at NUFA kan gi tydelige faglige råd? En faggruppe arbeider frem et forslag til faglig anbefaling som de ber NUFA om å gi sin tilslutning til? Direktoratet for e-helse legger frem forslag til faglige anbefalinger og ber NUFA om råd eller tilslutning til? Side 18
I hvilken form er NUFA komfortabel med å gi råd? Gi råd om hva som er viktigst å gjøre først innen et temaområde? Gi utfyllende informasjon/konkretisering knyttet til avhengigheter innen et temaområde? Gi råd ifb med nasjonal e-helsearkitektur, målbilder? Gi innspill til konsekvenser av retningsvalg? Annet? Side 19
Forvaltningsstyring av nasjonale løsninger Sak 65/16
Hensikt med saken Gi en orientering til NUFA angående: Behov for etablering av forvaltningsstyring innen e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling (fra FIA programmet) Få innspill fra NUFA angående: Forslag til kriterier for løsninger som kan omfattes av nasjonal forvaltningsstyring Aktørenes egne løsninger som bør inngå i nasjonal forvaltningsstyring
Prosesser De tre nasjonale foraene skal alle ha en rolle i forbindelse med nasjonal strategi, nasjonal porteføljestyring og nasjonal forvaltningsstyring. 3
Overordnet skisse for forvaltningsstyring av nasjonale løsninger HOD Direktoratet for e-helse Nasjonalt e-helsestyre (NEHS) Tilrår nasjonal strategi, prioriteringer og strategiske veivalg for e-helse som gir rammebetingelser for nasjonale løsninger Beslutte omfang av nasjonal forvaltningsstyringsmodell (hvilke nasjonale løsninger) Utpeke ledere for produktstyrene for nasjonale fellesløsninger i helsetjenesten Prioriteringsutvalget (NUIT) Drøfte strategiske problemstillinger knyttet til forvaltning av nasjonale løsninger i helsetjenesten, for eksempel fra produktstyrene, og innstille anbefaling til Nasjonalt e-helsestyre Fagutvalget (NUFA) Gi råd til produktstyre for nasjonale løsninger i helsetjenesten angående arkitekturvalg og helsefaglige konsekvenser når produktstyrene eller Direktoratet for e-helse ser behov for dette Behandler strategiske og taktiske saker for den nasjonale løsningen Produktstyre Anbefale målbilde og veikart i henhold til nasjonal e-helsestrategi Prioritere større endringsbehov Gjennomfører prosjekter og forvaltningsaktiviteter Prosjekt Prosjekt Prosjekt Forvaltning 4
Forvaltningsstyring e-helsestandarder og fellestjenester for elektronisk samhandling Rapporten «Riksrevisjonens undersøkelse om elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren» peker på at status for innføring av elektronisk meldingsutveksling, avvikling av parallelle papirrutiner og nasjonale myndigheters styring, tilrettelegging og oppfølging av mål om sikker og effektiv elektronisk samhandling ikke er tilfredsstillende Program for felles Infrastruktur (FIA) ble etablert for å gjennomføre tiltak som kan bedre samhandlingen på kort og mellomlang sikt, før én innbygger, én journal har blitt en realitet. Elektroniske meldinger vil være bærebjelken for samhandling i helse- og omsorgssektoren i lang tid framover For å sikre at anbefalte og obligatoriske meldingsstandarder tas i bruk, må det etableres felles prioritering og beslutninger vedrørende utvikling, inn- og utfasing av standarder på tvers av aktørene i helse- og omsorgstjenesten Det vil fremmes forslag om å etablere et Produktstyre innen området Side 5
Forslag kriterier nasjonal løsning Det foreslås at en nasjonal løsning har en eller flere av følgende egenskaper: Berører flere aktører Har store forvaltningskostnader Understøtter et fremtidig nasjonalt målbilde Er en viktig del av en verdikjede for å nå målene i nasjonal strategi og handlingsplan Er viktig for gjennomføring av prosjekter og programmer i nasjonal portefølje Side 6
Side 7
GS1 Automatisk identifikasjon og datafangst Jakob Breivik Grimstveit Nasjonal IKT 15. september 2016
Hensikten med gjennomgangen NUFA har bedt Nasjonal IKT om å beskrive behov og muligheter for digital merking, identifikasjon, logging og sporing av varer, utstyr, tjenester, ansatte og pasienter i spesialisthelsetjenesten, og presentere dette for Direktoratet for e-helse. For å besvare dette beskriver dokumentet: En visjon for en arkitektur som ivaretar behov for identifikasjon, lokalisering og sporbarhet. En beskrivelse av hvordan den globale standarden GS1 kan understøtte behov for automatisk identifikasjon og datafangst Det er ikke utført en kartlegging og vurdering av eventuelle konkurrerende standarder Side 2
Bakgrunn «Den norske spesialisthelsetjenesten bør utrede om GS1's GTIN-standard skal tas i bruk i stor skala for å øke pasientsikkerheten og for å kunne etablere en nasjonal produktdatabase. [ ] Spesialisthelsetjenesten må i større grad identifisere, integrere og forvalte masterdata. Dette gir mer effektive prosesser, økt fleksibilitet og bedre rapportering.» «Strategi for bruk av teknologi og standarder i anskaffelser», oktober 2015 Side 3
Arbeidet Arbeidsgruppe Jakob Breivik Grimstveit, Nasjonal IKT HF (leder) Torgny Neuman, Helse Vest IKT Bjørn Ravnestad, Sykehuspartner HF Øyvind Aassve, Oslo universitetssykehus/direktoratet for e-helse Arbeidsperiode: Mars juli 2016 8 arbeidsmøter Side 4
Hva er automatisk identifikasjon og datafangst? Definisjon: «Automatisk identifikasjon og datafangst (Automatic identification and data-capture), er bruk av strekkoder, RFID, eller andre maskinlesbare koder for å identifisere en entitet eller en prosess» Teknologien har vært i bruk i mange tiår i mange industri-sektorer Varehandel, logistikk, lagerstyring, deltagersporing, tidtaking, bibliotek, tilgangskontroll, sporing av utstyr, verktøy og ansatte Side 5
Standarder relevant for helsesektoren Standard Beskrivelse GTIN Global Trade Item Number Standard for unik identifikasjon av artikler, eksempelvis identifikasjon av legemiddel og medisinsk utstyr. GLN Global Location Number Standard for unik identifikasjon av lokasjoner, eksempelvis identifikasjon av leveringslokasjoner. GSRN Global Service Relationship Number Standard for unik identifikasjon av personer som mottar eller yter tjenester, eksempelvis pasient (pasientarmbånd). Side 6
Arbeidsgruppens anbefaling Positive effekter knyttet til økt standardisering på området Forutsetning med standardisert identifikasjon av artikler, lokasjoner og aktører for å realisere en tverrgående arkitektur, som vil bidra til økt effektivitet, sporbarhet og bedre pasientsikkerhet Det må arbeides videre strategisk og praktisk med standardisering innenfor automatisk identifikasjon og datafangst Det må arbeides videre med en arkitektur for identifikasjon, lokalisering og sporing Side 7
Ønsket beslutning i NUFA Nasjonal IKT samler inn, sammen med de fire helseregionene, eksisterende bruk og pilotering av GS1 i spesialisthelsetjenesten, for å kartlegge behov, resultater, gevinster og kostnader. Nasjonal IKT ønsker at Direktoratet for e-helse vurderer GS1-standardene i det videre arbeidet Side 8
Internasjonale standarder NUFA 15.09.2016
Status Prosjektet har gjennomført vurderinger for følgende standarder og spesifikasjoner: HL7 FHIR HL7 v3 Messaging IHE XDS openehr spesifikasjoner HL7 CDA Lenkede data Det er utarbeidet vurderinger i form av kvantitative, kvalitative og komparative vurderinger. Dette er samlet i en hovedrapport med anbefalinger for bruken av hver standard/spesifikasjon. Det er utarbeidet presentasjonsmateriale for de vurderte standardene og spesifikasjonene Resultater og anbefalinger er kommunisert i ulike fora og på ehelse.no Prosjektet har vært representert med deltakere fra Nasjonal IKT, KS og Direktoratet for e- helse. Andre fagressurser har vært involvert ved behov. Mer informasjon og resultater: https://ehelse.no/sider/internasjonale-standarder.aspx Side 2
Metode Komparativ vurdering Kvantitative vurderinger Sammendrag kvantitative vurderinger Beskrivelse av standard Hovedrapport Sammendrag kvalitative vurderinger Kvalitative vurderinger Presentasjonsmateriell 3 Anbefaling
Komparativ vurdering
Standarder og samhandlingsmodeller Meldings- Dokument- Dokument- Datadeling Det er definert fire ulike samhandlingsmodeller: utveksling utveksling deling Meldingsutveksling overføring av strukturerte data til kjent mottaker (for automatisk prosessering) Informasjonsinnhold HL7 FHIR HL7 v3 messaging Dokumentutveksling overføring av godkjent, lesbart dokument, med varierende grad av struktur Dokumentdeling deling av godkjent, lesbart dokument gjennom felles infrastruktur/tjenester HL7 CDA openehr Lenkede data Infrastruktur IHE XDS Datadeling - deling av strukturerte data gjennom felles ressurser/tjenester Standardene er kategorisert i to grupper: 1) Standarder som inkluderer strukturering av informasjonsinnholdet 2) Standarder som kun omhandler infrastrukturen for interoperabilitet. Side 5
Meldingsutveksling komparativ vurdering Standard/ spesifikasjon Overføring av strukturert informasjon til kjent mottaker (for automatisk prosessering) HL7 FHIR FHIR messaging setter sammen FHIR-ressurser for sending eller mottak. Draft standard og lav modenhet på de fleste ressursene (per juni 2016). Enkel og konsis standard. Lite erfaring på bruk til meldingsutveksling (FHIR messaging) HL7 v3 messaging Moden standard, men forventet mindre videreutvikling. Er kompleks å implementere. Liten utbredelse og lav interesse internasjonalt. Side 6
Meldingsutveksling - konklusjon FHIR messaging kan vurderes for nye anvendelser på området, men den har fremdeles lav modenhet og lite utbredelse, så det er foreløpig grunn til å være avventende ift. storskala innføring av standarden. HL7 v3 messaging anbefales ikke vurdert for nye anvendelser pga. høy kompleksitet og lav interesse. Side 7
Dokumentutveksling komparativ vurdering Standard/ spesifikasjon HL7 FHIR HL7 CDA Overføring av et godkjent lesbart dokument, persistent struktur. FHIR Documents kan benyttes for å definere et dokument. Draft standard og lav modenhet på de fleste ressursene (per juni 2016). Enkel og konsis standard. Ingen erfaring med bruk til dokumentutveksling (FHIR documents). Moden standard. Implementasjonsvennlig. Må kombineres med en kommunikasjonsstandard (f.eks ebms, XDS). Stor utbredelse internasjonalt for dokumentutveksling. Er designet for dokumenter. Mottaker kan ha en lavere grad av struktur (nivå 1-3) enn avsender. Side 8
Dokumentutveksling - konklusjon FHIR Documents anbefales foreløpig ikke å vurderes for implementasjon, da det er lav modenhet og lite/ingen erfaring med bruken CDA kan vurderes for klinisk dokumentutveksling på nye områder. Den har høy modenhet og mange referanser. Side 9
Dokumentdeling komparativ vurdering Standard/ spesifikasjon HL7 FHIR HL7 CDA Infrastruktur IHE XDS.b Deling av komplette dokumenter - informasjonsinnhold FHIR Documents kan benyttes for å definere et dokument Draft standard og lav modenhet på de fleste ressursene (per juni 2016). Enkel og konsis standard. Noe erfaring internasjonalt med å dele informasjon ved hjelp av FHIR-ressurser. Moden standard. Implementasjonsvennlig. Må kombineres med en infrastruktur for å dele dokumener (f.eks IHE-XDS). Benyttes en del for dokumentdeling. Er designet for dokumenter. Mottaker kan ha en lavere grad av struktur (nivå 1-3) enn avsender. Infrastruktur for dokumentdeling Er en infrastruktur for å dele dokumenter/filer, som må kombineres med en standard for selve dokumentet (f.eks. CDA, PDF). Kan ha felles datalager eller felles registry og hente dokumenter ved behov. Moden spesifikasjon. Stor utbredelse internasjonalt for bruk til dokumentdeling, og mange leverandører tilbyr løsninger. Side 10
Dokumentdeling - konklusjon Standardisering av dokumentinnhold for dokumentdeling: FHIR Documents anbefales foreløpig ikke vurdert, da standarden har lav modenhet og det er lite erfaring med bruken. CDA kan vurderes for klinisk dokumentutveksling på nye områder. Høy modenhet internasjonalt og mange referanser. Standardisering av infrastruktur for dokumentdeling: IHE XDS.b kan vurderes som infrastruktur når det er behov for å dele eller utveksle dokumenter med potensielt mange ulike aktører/virksomheter, og samhandlingen gjerne er av typen der en aktør etterspør informasjon ved behov (type «requestresponse pattern»). Denne må kombineres med en standard for selve dokumentet (f.eks. CDA, PDF). Kan også benyttes for utveksle eller dele informasjon med bruk av dagens meldingsstandarder. Side 11
Datadeling komparativ vurdering Standard/ spesifikasjon HL7 FHIR HL7 v3 messaging openehr Lenkede data Deling av strukturerte data Kan brukes for å dele informasjon gjennom felles ressurser (f.eks REST APIs, SMART on FHIR), eventuelt for å oppdatere informasjonen gjennom ressursene. Draft standard og lav modenhet på de fleste ressursene (per juni 2016). Enkel og konsis standard. Noe erfaring internasjonalt med å dele informasjon ved hjelp av FHIR-ressurser. Moden standard, men forventet mindre videreutvikling. Er kompleks å implementere. Må definere hvilke tjenester som skal gjøres tilgjengelige. Liten utbredelse og lav interesse internasjonalt. Kan kun benyttes for å dele data mellom aktører som har implementert systemer som støtter openehr. Forutsetter at informasjonen er standardisert gjennom arketyper. Modne spesifikasjoner. Lite erfaringer internasjonalt. Kun noen få leverandører har implementert openehr. Kan benyttes for å dele data gjennom lenker til felles ressurser eller kilder. Modne standarder. Lite erfaringer innen helsesektoren. Best egnet for åpne datakilder. Side 12
Datadeling - konklusjon FHIR med bruk av felles ressurser (f.eks REST) kan vurderes for nye anvendelser med behov for å dele strukturerte data. Lav modenhet på mange ressurser og begrenset utbredelse tilsier foreløpig kun bruk på avgrensede områder. HL7 v3 messaging anbefales ikke vurdert for nye anvendelser i nasjonale løsninger eller mot eksterne parter pga. kompleksitet. OpenEHR bør kun vurderes for deling mellom aktører som har implementert systemer som støtter openehr, og er derfor ikke egnet som nasjonal standard for grensesnitt. Vi har ikke vurdert openehr arketyper. Lenkede data bør kun vurderes for å dele data som skal være tilgjengelig for ulike aktører fra felles kilder. Side 13
Videre arbeid Internasjonale standarder
Utgangspunkt for videre arbeid Det langsiktige målet for koordinering av internasjonale standarder er å sikre at bruken av internasjonale standarder er samordnet og i henhold til anbefalinger Krever samordning og dokumentasjon av kunnskap og erfaringer Krever vurderinger av hvordan standarder kan benyttes sammen for å løse behov Krever at kunnskap og anbefalinger kommuniseres og videreutvikles sammen med aktuelle interessenter Ehelse.no Første fase har Etablert en metode for vurderinger av internasjonale standarder for interoperabilitet Gjennomført vurderinger av et sett aktuelle standarder og evaluert dem innenfor ulike samhandlingsmodeller Startet arbeid med å kommunisere og publisere resultatene Fagfora/møteplasser Side 15
Videre arbeid - drøfting Fase 2 skal videreføre arbeidet med vurdering av andre aktuelle standarder og styrke kommunikasjon av resultater Innspill til vurdering av standarder innenfor Funksjonalitet Informasjonsmodeller Teknisk grensesnitt Hvilke kommunikasjonskanaler og arenaer for dialog er relevante i det videre arbeidet med å kommunisere resultater? Side 16
FIA Samhandling kommunikasjonsparametere «FIA Samhandling har som mål å sørge for at elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren er effektiv og sikker, etterlever myndighetskrav og foregår enhetlig med høy tillit blant aktørene i» sektoren NUFA, 15.sept. 2016
Prosjektorganisering Samarbeidsgrupper (i sektoren) RHF gruppe KomUT EPJ-løftet NAV Kjernejournal eresept Prosjekteier: Hanne Merete Glad Prosjektleder Georg F. Ranhoff Referansegruppe SamUT Delprosjekt Enhetlig meldingsutveksling Delprosjekt Forvaltning Delprosjekt Modernisering Team Presisering Team Aksjonsgrupper Team Utvikling Helse i Nord regionen Helse i Midt regionen Arbeidsgruppe med representanter fra sektoren Arbeidsgruppe med representanter fra sektoren Helse i Vest regionen Helse i Sør-Øst regionen 2
Bakgrunn Hvilket problem ønsker vi å løse? Alle må holde oversikt over hvilke meldingstyper/versjoner/sertifikater som benyttes av samhandlerne Fører til mye arbeid og feilkilder ifbm oppgraderinger og sertifikatbytte Vanskeliggjør innføring av nye og utfasing av gamle meldingsversjoner Hvordan har det blitt forsøkt løst før? Det ble gjennomført en begrenset pilot i 2014-2015. Konklusjonen var at bredding ikke kunne gjennomføres før alle aktørene forholdt seg til Adresseregisteret. Det at aktører har tolket standardene ulikt ble også pekt på som en utfordring. (Rapportert i NUIT-møtet 5.mars 2015) Hva er nytt nå? Ferdigstilling av standard for tjenestebasert adressering som inkluderer bruk av HER-id Støtte for kommunikasjonsparametere i Adresseregisteret er ferdig utviklet Det er utarbeidet mer overordnet dokumentasjon (implementasjonsguide) som viser hvordan Adresseregisteret skal brukes i forbindelse med kommunikasjonsparametere. Side 3
Tilnærming bruk av Adresseregisteret Side 4
Utbredelse Implementasjonsguiden vil bli diskutert med leverandørene. Her er det rom for justeringer før den foreligger i endelig form. Viktig at alle gjør det likt. Automatisk oppdatering av egne samhandlingsprofiler i Adresseregisteret gjøres obligatorisk. Automatisk uthenting av samhandlingsavtaler generert av Adresseregisteret vil gi stor verdi for den enkelte. Foreløpig ikke obligatorisk. Ambisjon om revitalisering av pilot i 2017. Side 5
Oppsummering Nå - situasjonen Prosjektet FIA Samhandling har utviklet en implementasjonsguide som i disse dager diskuteres med sektoren og leverandører av fagsystemer og kommunikasjonsprogramvare. Denne viser hvordan kommunikasjonsparametere er ment brukt som et sentralt element i meldingsutvekslingen. Prosjektet er i dialog med leverandører og representanter fra sektoren om detaljer i samhandlingsmønstrene, tjenestene og implementasjonsguiden, samt om videre utrullingsstrategi. Formål med saken Gi en orientering til og få innspill fra NUFA om overordnede løsningsvalg, retningslinjer og innføringsstrategi for bruk av kommunikasjonsparametere i sektoren. Side 6
Felles mottaksprosjekt for modernisering av Folkeregister i helse- og omsorgssektoren NUFA 15.09.2016 Torkel Hagen, Inger Marie Finborud, Kjetil Stenseth
Bakgrunn Dato Tema Kommentar 1 2015 Sak i NUFA : Prinsipper og mål som vil øke datakvalitet og -tilgjengelighet, gjøre sektorens bruk mer enhetlig. 2 2016 04 Sak i NUFA: Felles mottaksprosjekt for modernisering av Folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren. I tråd med Skatt sitt oppdrag om modernisering av Folkeregisteret. 3 2016 09 Sak i NUFA: Prinsipper og mål for helse som digital produsent av informasjon til nasjonal komponent 4? 2017 Sak i NUFA: Orientere om status på tiltak som gjennomføres Tilslutning til prinsipper Orientering. Orientering Drøfting
Tema i dag er Helse sin rolle som digital produsent av personinformasjon - til sektoren selv og til nasjonal komponent MF Skatt 1 Produsent tjenester 2 3 Produsent tjenester MF Helse sektor HUB ++++++++ PREG MF + Konsument tjenester 4 6 5 Problemstillinger prosjektet jobber med er: 1. Innspill til Skatt behov og avklaringer 2. Grensesnitt til Skatt fra Helse som produsent krav, behov og avklaringer 3. Grensesnitt med Skatt på distribusjon av MF - krav, behov, avklaringer 4. Helse sin rolle som digital produsent 5. Tilgjengeliggjøring av informasjon i sektoren (konsumenttjenester) 6. PREG MF + 7. Reguleringer (Lover/forskrifter avtaler/konsesjoner) Helseaktør Fødsel Død D-nummer Analyse Pasient behandling Adm MF* er forkortelse for Modernisert Folkeregister MF PREG er arbeidstittel på sektorens kopi av MF ++ Personopplysninger som er spesifikk for Helse
Dødsårsak Dødsmelding Dagens prosess for dødsmelding inkludert dødsårsak - som grunnlag for å konkretisere problemstillingene Lege (sykehus, sykehjem, fastlegekontor) Tingretten/ Lensmann Skatt Folkeregisteret Konsumenter Lege skriver legeerklæring om dødsfall inkludert dødsårsak Sender skjema til Tingretten. Noe ulik praksis. 1025B Tingretten behandler dødsmeldingen Fyller ut skjema 5211B Sender skjema til Skatt med flere Noe ulik praksis. 5211B Skatt verifiserer meldingen. Registrerer dødsfallet i DSF dersom overensstemmelse mellom opplysninger fra Tingretten og informasjonen i DSF. Resten av samfunnet (konsumentene) får vite om dødsfallet gjennom distribusjon /oppdateringer fra folkeregisteret i egen virksomhet. Sykehus, kommuner etc. 5211B- 5 Tingretten sender skjema til Skifterett Kirkegårdsmyndighet Trygdekontor 5211B- 2,3 5211B- 4 5211B- 6 Tingretten sender til Kommunelegen kopi av 1025B? Kommunelegen kvalitetssikrer Sender til FHI FHI FHII registrerer dødsårsak Avklaringer Dødsårsaksregisteret Statistikk 4 Folkehelseanalyser Beredskap
Felles mottaksprosjekt for modernisering av Folkeregister i helse- og omsorgssektoren Prinsipper NUFA 15.09.2016 Torkel Hagen, Inger Marie Finborud, Kjetil Stenseth
Overordnede områder prinsippene skal omhandle - eller være premisser for.. Sikkerhet Datakvalitet Tilgjengelighet Formålsstyrt Begreper/forståelse Etterrettelighet Tilgangsstyring Kontroll Overvåking Tjenester Konsesjoner og tillatelser 6
Én viktig interessent Én innbygger én journal Én journal én innbygger 1 journal 1 innbygger 1 journal 1,0 innbygger 1 journal 0,8 innbygger 1 journal 1,2 innbygger
Én viktig interessent 1 journal 1,0 innbygger
En annen viktig interessent Brukere av helseregistre bl.a. en mengde demografiske «tilleggsopplysninger»
Innbygger plattform Helsepersonell plattform Analyse plattform Forenklet målbilde - skisse Dagens situasjon Fremtidig situasjon EHG Informasjon KJ Informasjon EIEJ Informasjon Regionale løsninger Informasjon Prosess Informasjon Teknologi Dette understøtter e-helse sin strategi rundt én innbygger - én journal og vil være med på forberede en gradvis overgang til mer informasjonsdeling på tvers av helsesektoren
NUFA mai 2015 Prinsipper og momenter her er en presisering, detaljering og utvidelse av prinsipper og momenter som ble presentert, og vedtatt, i NUFA mai 2015. Disse prinsippene redegjorde for bruk av felleskomponenter der de finnes, med tilsvarende krav til komponenteiere mht informasjonsforvaltning, datakvalitet og tidsfaktorer og -kritikalitet, i den hensikt å gjøre kilden til den absolutt mest foretrukne innen sitt informasjonsdomene. topologi og sentralisering, spesielt for å visualisere at tjenester skal isolere/abstrahere kildene fra konsumenter og produsenter behov for en lokal kopi av Modernisert Folkeregister i helsesektoren. Denne lokale kopien skal være master for alle aktører i helsesektoren. Informasjon fra denne lokale kopien skal tilbys gjennom høyvolum og -hastighetstjenester. Én effekt er blant annet å minke/eliminere behovet for kopier av persongrunndata hos aktørene i sektoren. 11
«Digital produsent»? 12
Prinsipper Prinsipp 1 Produksjon av informasjonselementer til bruk innenfor helsesektoren skal være enhetlig og sikker. Informasjonselementene bør være underlagt felles regler format, innhold, forståelse, krav tilkvalitet, tidsfrister o.l. Informasjon skal underlegges nødvendige krav til konfidensialitet og integritet. Modernisert Folkeregister vil, som en nasjonal felleskomponent, være mottaker av deler av denne informasjonen (personrelatert informasjon som hovedsakelig omhandler fødsel, død, og i enkelte tilfeller d-nummer). 13
Prinsipper Prinsipp 2 Felles personinformasjon for sektoren produseres lokalt - og skal mastres sentralt Registrering av informasjon gjør «mest mulig» i selve tjeneste(-prsosessen) Mastring skal gjøres i en sektoriell felleskomponent i Helsenettet eller i «bakenforliggende» nasjonale felleskomponenter. Dette vil også være essensielt for å understøtte «Én innbygger én journal». Personinformasjon som ikke kan lagres i Modernisert Folkeregister, skal lagres lokalt i helsenettets autoritative kilde; Personregisteret. Denne sektorkomponenten kan inneholde (delvis midlertidig) forekomster og informasjonselementer utover innhold i Folkeregisteret. Ett slikt element er felles hjelpenummer. Enkelte typer/forekomster personinformasjon kan være knyttet til mer spesifikke formål og/eller interessenter, eller kilder for eventuelle korreksjoner. Slik begrensning i bruk eller formål forvaltes ved bruk av metadata. 14
Prinsipper Prinsipp 3 Informasjonen skal produseres på en enhetlig, standardisert måte, uavhengig av funksjonsområde, kanal, grensesnitt eller endelig komponent for persistering. Abstrahering fra «registre» til «informasjonskomponenter og tjenester» isolerer produsentene fra kildene der informasjonen persisteres. Tjenestene kan generaliseres på tvers av forretningsområdene. Felles informasjonsarkitektur og annen arkitektur skal tilstrebes der det ikke strider med formål. Forvaltningsrutiner, avvikshåndtering, veiledning, faglig utvikling som forutsetning for produksjon bør sentraliseres og standardiseres. 15
Prinsipper Prinsipp 4 Tilgangsstyring skal sentraliseres for å redusere kompleksitet og risiko for ulik praktisering og tolkning av sikkerhetspolicier. Forenkler sikring av riktig informasjon til riktig aktør i en tjenesteorientert tilnærming Kan oppnå mer granulert tilgangsstyring på informasjonsnivå (som erstatning for mertradisjonell tilgangsstyring på løsnings-/systemnivå) Autentiserings- og autorisasjonsdata bør forvaltes sentralisert 16
Prinsipper Prinsipp 5 Logging og sporing (inklusiv tilgang) bør gjøres sentralt på data-/informasjonsnivå Kan bedre sikre etterrettelighet, pålitelighet og sikkerhet i bruk av person- og pasientdata. Vil gi mer sentral forvaltning med mulighet for «overvåkning» mht ytelse uhensiktsmessig bruk, o.l. 17
Prinsipper Prinsipp 6 Sektoren skal ha enhetlig kontroll, validering og eventuell supplering/komplettering av informasjon. Data skal registreres kun én gang, og kunne komme til anvendelse mange ganger. Informasjon bør valideres sentralt for å sikre enhetlig og riktig informasjon uavhengig av kilde og aktør. Helsetjenesten vil fremdeles være desentralisert, men fagregler, innholdsregler, o.l. bør forvaltes sentralt 18
Prinsipper Prinsipp 7 Potensiale gitt av digitalisering skal utnyttes. (Samtidig skal risikomomenter ved digitalisering identifiseres og erkjennes.) Digitaliseringseffekter som automatisering, tidsfaktor, sentralisering, mv gir muligheter for å etablere forbedrede, mer helhetlige, prosesser og eventuelt utvidelser av fagfunksjoner. Prosessene i forbindelse med produksjon av fødsel og død kan utnytte Helsenettet som en hub (kontaktpunkt) mot Folkeregisteret. 19
Spørsmål til drøfting Spørsmål til drøfting i plenum Er dere enige i prinsippene? Hvilke innspill har dere til prinsippene? Hvilke konsekvenser medfører prinsippene for din virksomhet? Er prinsippene realistiske? 20
Felles mottaksprosjekt for modernisering av Folkeregister i helse- og omsorgssektoren Ekstra foiler NUFA 15.09.2016 Torkel Hagen, Inger Marie Finborud, Kjetil Stenseth
Fra manuelt til digitalt Produsent av informasjon Veien i mellom Folkeregisteret Helsepersonell loven plikt til å melde fødsel og død Manuell behandling, papir Manuelle kontroll instanser Naturlig forsinkelse Ikke regulert av avtaler Folkeregisterloven plikt til innsamling av informasjon Regulerer tilgjengeliggjøring (geografisk, innhold) Digital produsent? Hva når det blir digitalt, og kan gå fort, og kan medføre nye feil og konsekvenser? MF Hvilke krav skal være til kontrollinstanser, overvåking, ansvarsplassering, feil og avvikshåndtering, til sanntid, til avtaleregulering, til lovendringer? Eksempel fra Danmark - de distribuerte død alt for fort genererte problemer. 22
Dagens prosess - tid 5-19 dager Tid avhengig av distribusjonsform hos den enkelte virksomhet > 1 dag Lege (sykehus, sykehjem, fastlegekontor) Tingretten/ Lennsmann Folkeregisteret Konsumenter Lege skriver legeerklæring om dødsfall inkludert dødsårsak Sender skjema til Tingretten. Noe ulik praksis. Tingretten behandler dødsmeldingen Fyller ut skjema 5211B Sender skjema til Skatt med flere Noe ulik praksis. Kalendertidsbruken mellom fysisk død til folkeregisteret er oppdatert er estimert til følgende basert på uttrekk fra perioden 1.1.2012 12.3.2013: Død er registrert: 20 % innen 5 dager, 30 % innen 6 dager, 40 % innen 7 dager 49 % innen 8 dager 80 % innen 19 dager 90 % innen 80 dager I perioden mellom fysisk død og oppdatert folkeregister er det flere virksomheter som uvitende om at personene er død, noe som kan medføre bl.a. følgende konsekvenser: Operasjoner /undersøkelser på helseinstitusjoner blir ikke kansellert Forsinkelse i helseovervåkingen, Utbetalinger fra NAV fm fl, fortsetter Det tar lengre tid før utbetalinger til etterlatte Informasjon, varslinger, krav etc. fra kommune, NAV, inkassobyråer og andre virksomheter sendes fortsatt ut ekstra emosjonell belastning for pårørende og mulig belastning for omdømme til de utsendende virksomhetene 23
Nåsituasjon rekvirering av fødselsnummer Det er to hovedprosesser for rekvirering av fødselsnummer a) med papir b) med automatisk tildeling av fødselsnummer med frittstående løsning som er i ferd med å breddes i sykehusene Forslag Ta utgangspunkt i b) for overgang til modernisert Folkeregister Alternativet er at de sykehus som ikke er over b) må gå rett til løsning til modernisert Folkeregister
Fødsel Fødselsmelding Fødselsnummer Ta med opplysning om hvor lang tid det tar i dag Dagens prosess b) - rekvirering av fødselsnummer Jordmor NHN Skatt Folkeregisteret Konsumenter Jordmor registrerer fødsel i en egen webapplikasjon (NHN) Meldingskontroll Tar imot melding om fødsel Generere fødselsnummer Resten av samfunnet (konsumentene) får vite om fødselsnummeret gjennom distribusjon /oppdateringer fra folkeregisteret i egen virksomhet. Sykehus, kommuner etc. DSF Mottar fødselsnummer 2 ganger pr dag Registrerer dette inn i egne systemer Legger fødselsnummer på mine fødsler/alle fødsler Sender fødselsnummer
Dagens situasjon og utfordringer (se også toppnotat til NUFA i 2015) Ikke felles regler for bruk av den nasjonale felleskomponenten (gjelder både tjenester og informasjon). Ikke enhetlig/felles tjenestegrensesnitt. Uoversiktlig regime og praksis for grunndataforvaltning og Master Data Management i sektoren eksempelvis mht kopiutbredelse og -anvendelse, og som igjen kan gi svekket informasjonsforståelse. Ikke tilstrekkelig gode tjenester (både i Helsenettet og hos Evry) med høy tilgjengelighet og datakvalitet; gir tendens til øket kopibruk og lokale løsninger. Ikke utbredelse av felles, nasjonalt, unikt hjelpenummer (til midlertidig erstatning for ukjent eller ikke tildelt fødselsnummer/d-nummer) Kommunene bruker ikke PREG, men i hovedsak Evry Flere ulike kopier
Distribusjon nåsituasjon skisse utkast basert på informasjon fra prosjektgruppe DSF 1 g/døgn Evry 1 g/døgn Preg NHN løsninger 1 g/døgn 1 g/døgn HSØ kopi DIPS*10 Fagsystemer med int. m DIPS DVD/ FTP > 1g / døgn Fagsystemer Uten int. m DIPS 1 g/døgn HV-kopi Fagsystemer Uten int. m DIPS Oppslag rett mot Evry fra applikasjonene Vasker data i de enkelte system periodisk - ulikt for hver kommune ca 450 Kommuner Systemer 1 g/døgn 1 g/døgn HM-kopi HN kopi PAS Fagsystemer Fagsystemer E-helse løsninger Kjernejournal, e-resept, helsenorge.no, fastlege, HPR FHI kopi Hdir løsninger Har de noen lokale kopier? 27
Kommune- og regionalreform- Moglege konsekvensar for IKT i kommunane NUFA- møte september 2016 Dag 2, 15. september kl. 15:10-15:30 Seniorrådgiver Jon-Torgeir Lunke, MD, MHA Divisjon Strategi, avd. samhandling og regelverk
Bakgrunnen for reformarbeidet slik Stortinget ser det Gode og likeverdige tenester for innbyggjarane Heilheitleg og samordna samfunnsutvikling Berekraftige og økonomisk robuste kommunar Styrka lokaldemokrati. Side 2
Oppdrag frå HOD (og KMD) Mai- september 2015 (HOD-KMD): «Kartlegging av konsekvensar for statlege IKT-system av kommunereformen og tiltak for å understøtta reformen» Orienteringssak i NUFA (sept. 2015), NUIT (okt. 2015), NIKT-HF (okt. 2016) NUFA møte 15. sept. 2016: Direktoratet for e-helse ønskjer å informera om status Hente innspel frå møtet til moglege problemstillingar i kartlegginga av konsekvensar av kommunereforma Side 3
4
Fylkesmannens tilråding innan 1. oktober 2016 Fylkesmannen i Oppland har fremja utkast til tilråding 8. sept. 2016 drøftast med kommunane i september før framsending Fylkesmannen i Vestfold og Agder er i mål Ref.: Kommunal- og moderniseringsdepartementet 5
Kommune- og fylkeskommunereform Sammenslåingar «Nye Sandefjord» 1. januar 2017 Trøndelagsfylkene 1. januar 2018 og kommunar i Vestfold Resterande 2019 og 2020 Samannslåing av kommune og fylke har konsekvensar for nasjonale felleskomponentar som Matrikkelen (grunnboka) Einingsregisteret i Brønnøysund Folkeregisteret Side 6
Prosess 2016-2020: Politikk og vedtak Folkerøysting 5-6/ 2016 1/ 2017- Pilot Sandefjord Våren 2017 - Kommune-Prop. Stortingsval Sept. 2017 1/2018- Trøndelag FK, Kommunar i Vestfold 1/2019 - første pulje 9/2019 - Kommunevalg 1/2020- andre pulje 7
Nasjonale felleskomponentar Matrikkelen (grunnboka) Enhetsregisteret Folkeregisteret Applisert på endringane i Oppland som eksempel 8
Kommune- og fylkeskommunereform KS har 29. august publisert FoU- rapporten «Digitale konsekvenser av en kommunesammenslåing» Sammenslåing av kommunar gjev store utfordringar for kommunane Etablert IKT-infrastruktur er eit vilkår for at kommunene kan operere som ei eining, og at dette derfor må prioriterast høgt At kommunene nyttar høvet til å tenke nytt Rapporten tilrår «detaljerte «oppskrifter» for digital sammenslåing per tenesteområde» utarbeida av staten Nasjonalt program for leverandørutvikling bør ta ansvar for å førebu leverandørmarknaden, etablere god dialog og koordinere behov for bistand på tvers av kommunane. Side 9
Direktoratet for e-helse: Igangsett kartlegging Helseforvaltinga har fleire tiltak i gong: Kartlegg og får oversikt over moglege konsekvensar for IKT i Kommunereformen e.g. Kjernejournal, eresept, Helsenorge, Velferdsteknologi, Grunndataregistra, akuttmedisinske tenester m.m. Kommunikasjons- og samarbeidstiltak ovanfor sektor (KS, RHF, leverandørane, Nasjonale fora, fagprofesjonane m.fl.) Vi følgjer opp: Arbeidet med felleskomponentforvaltarane har (Folkeregister, Matrikkel, Einingsregisteret) Korleis endringane blir distribuert ut i sektor(-ane) E-helse som bidragsytar, samarbeidsaktør og klargjering av behov saman med andre aktørar Side 10
E- resept - Nasjonal innføring Korrekt adresseinformasjon, gyldige sertifikater og rett organisasjonsnummer m.m. er sentralt Side 11
Kjernejournal når nå 3,8 mill. Innbyggere, sist OUS-HF 1. sept. 2016. Side 12
Helsenorge.no - MinHelse Desse tenestene er i behov for mange dei same datakjeldene som Kjernejournal Sertifikathandtering er eit anna område å følgje opp
Kjernejournal og grunndataplattformen Folkeregistrert adresse og nærmaste familie (Kjelde: Folkeregisteret) Foreldreansvar for barn under 18 år (Kjelde: Folkeregisteret) Mobiltelefonnummer til innbyggjar og familie (Kjelde: Difi kontaktregister) Din fastlege (Kjelde: Fastlegeregisteret) Legemiddel og anna innbyggjar har fått på resept etter etablert kjernejournal (Kjelde: Apotek/Reseptformidlaren) Gyldige e-reseptar (Kjelde: Reseptformidleren) Tid og stad for sjukehusopphald (tilbake til 2008, kjelde: Norsk pasientregister) Kritisk informasjon som allergier, sjeldne lidingar eller anna (Kjelde: Legen, i samråd med innbyggjar) Innbygjars eigne registreringar om sjukdomar, kommunikasjonsbehov og kontaktpersonar Side 14
Kommune- og fylkeskommunereform Direktoratet for e-helse har etablert «Samordningsforum- Helse» FHI, Hdir, NIKT-HF, Legemiddelverket, Statens helsetilsyn, Nasjonalt Helsenett og NAV/AV-dir KS nært samarbeid Bilateral kontakt med Skatt, Kartverk og Brønnøysund Eller bringa aktørane inn til dialog med desse Direktoratet for e-helse inviterer NUFA til å ta saka til orientering Direktoratet for e-helse tar med innspel og drøfting frå møtet i det vidare kartleggingsarbeidet Direktoratet for e-helse vil informera om tiltak som må gjerast ved fusjon av kommunar og fylkeskommunar som gjeld tilpasning av IKT- og nasjonale ehelseløysningar for helse- og omsorgssektoren Side 15