Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 16/1892 HØRING - ORGANISERING AV EIENDOMSMÅLING. FORSLAG TIL ENDRINGER I MATRIKKELLOV Saksbehandler: Anja L. Nygård Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 63/16 Planutvalget 15.11.2016 102/16 Kommunestyret 24.11.2016 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Høringsbrev av 19.08.2016 fra Det kongelige kommunal- og moderniseringsdepartement. - Høringsnotat «Forslag om endring i matrikkellov mv. versjon 19.08.2016» Sammendrag: Regjeringen foreslår å fjerne det kommunale ansvaret for oppmåling av eiendommer. Det foreslås at Staten skal overta føring av matrikkelen og at det skal etableres en privat bransje for eiendomsoppmåling. Forslagene er sendt på høring, med frist 21. november. Kommunestyret foreslår at oppmålingsforretninger og matrikkelføring fortsatt skal utføres av kommunene. Ordningen med autorisasjon foreslås innført for kommunene på samme måte som det er krav til autorisasjon for en del stillinger i helsevesenet. Dette vil sikre og dokumentere god kvalitet i tjenesteproduksjon. Kommunestyret er positive til at matrikkelloven gjennomgås i sin helhet, og til at andre foreslåtte forenklinger gjennomføres til beste for kommune, stat, utbyggere og innbyggere som trenger pålitelig kartgrunnlag/matrikkel. Saksutredning: Regjeringen foreslår å fjerne det kommunale ansvaret for oppmåling av eiendommer. Det foreslås at Staten skal overta føring av matrikkelen og at det skal etableres en privat bransje for eiendomsoppmåling. Forslagene er sendt på høring, med frist 21. november. Bakgrunnen for høringsforslaget fra regjeringen er et forslag fra Stortinget. Fire representanter for de borgerlige partiene fremmet forslag om at regjeringen skulle utrede forslag om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling. Begrunnelsen var
Side 2 av 11 at gebyrene varierer fra kommune til kommune, at det var lang ventetid og at man ønsket et skille mellom myndighet (PBL) og tjenesteproduksjon. Forslaget ble behandlet i Energi- og miljøkomiteen. Flertallet gjorde følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen om å utrede forslag om hvordan eiendomsoppmåling skal organiseres, herunder vurdere sertifiseringsordning for tilbydere av eiendomsoppmåling». Historikk. Før 1980 ble arbeidet med deling av eiendommer som regel utført av skylddelingsmenn, som anga tomtene med skritt, metermål o.l. Oppmåling ble kun krevd for byer og i saker for jordskifteretten. Da lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) trådte i kraft i 1980, ble det første gang en felles lov for hele landet. Kommunene fikk ansvar for oppmåling (kartforretning) og for registrering. I byer startet fokus på eiendomsgrenser og oppmåling tidligere, men for bygd/tettsteder ble dette først igangsatt fra 1980. Dette er den vesentlige årsaken til at vi i store deler av landet i motsetning til andre land, har et eiendomskart med betydelige mangler, og dermed mange tvister om eiendomsrett. Et lovutvalg foreslo i «NOU 1999:1 Ny lov om eiendomsregistrering» at oppmåling av eiendommer og grenser skulle utføres av private landmålere, mens kommunene fortsatt skulle føre matrikkelen. Forslaget ble lagt fram av regjeringen Bondevik II og vedtatt av Stortinget våren 2005. Kommunene kunne vedta kommunalt oppmålingsmonopol. Vedtaket om privat eiendomsoppmåling, ble ikke satt i kraft. Ved nytt lovvedtak i 2007 ble loven etter forslag av regjeringen Stoltenberg II endret slik at kommunene fortsatt skulle ha ansvaret for eiendomsoppmålingen, jf. Ot.prp. nr. 57 (2006-2007). Saksbehandlingsreglene i loven ble satt i kraft 1. januar 2010. Matrikkelloven avløste fra det tidspunktet delingsloven. Oppsummering av departementets forslag. Kommunal- og moderniseringsdepartementet la ut sitt forslag på høring 19. august. Departementet foreslår at: - Oppmåling av eiendommer skal utføres som profesjonsregulert tjenesteyting med fri prisdanning. - Det innføres en ordning med autorisasjon av den som har ansvaret for utførelsen av den enkelte oppmålingsforretning. - Kravene til utdanning og praksis skal være på linje med kravene i andre europeiske land og i samsvar med regelverket for tjenesteyting i EØS-området (bachelorgrad, 2 års praksis, eksamen). - Dagens utøvere vil kunne få autorisasjon basert på sin realkompetanse. - Kartverket får ansvaret for autorisasjonsordningen. - Oppmåling av eiendommer kan foretas av offentlige og private virksomheter med autorisert landmåler (landmålerforetak). Virksomheten må oppfylle krav til styringssystem, forsikring mv., men uten at det innføres en ordning med foretaksgodkjenning. - Det overordnede ansvaret for føring av eiendomsopplysninger legges til Kartverket men den praktiske gjennomføringen kan fortsatt ligge til kommuner som ønsker det.
Side 3 av 11 - Kommunen skal fortsatt føre andre opplysninger i matrikkelen, herunder opplysninger om adresse, bolig og bygning. - Bestemmelsen i matrikkellova 7 om at grenser skal være dokumentert ved omsetning av fast eiendom settes i kraft så fort dette kan skje uten å introdusere vesentlige forsinkelser i eiendomsomsetningen. Departementet viser til hvordan eiendomsoppmåling er organisert i andre europeiske land, og foreslår at arbeidet skal utføres av en privat og autorisert landmåler, men også kommunene kan fortsette med oppmåling, da i konkurranse med private firma. Departementet mener at det kan bli dyrere å få målt opp tomter, men at det kan gå raskere. Både kjøreavstand og merverdiavgift vil fordyre en del tomter, mens tomter i utbyggingsfelt trolig vil bli billigere. Departementet ser at det kan være en fare for at mange kommuner vil miste fagfolk og kompetanse. Kommunene vil fortsatt ha ansvaret for annet matrikkelarbeid, som adressering og føring av bygningsopplysninger. Departementet anslår at virkningen av forslaget vil bli til ca. 100 mill. kr i tap for kommunesektoren som helhet. Samtidig reduseres overføringen til kommunene i samme størrelsesorden. Departementet anslår at kostnadene ved å overta matrikkelføringa vil bli ca. 160 millioner kroner, men at det blir en viss effektiviseringsgevinst og at Kartverkets økte kostnader til matrikkelføring og autorisasjon vil dekkes av gebyrer. Vurdering: KOSTNADER, GEBYRER, TIDSFRISTER: I følge spørreundersøkelser og KOSTRA tall, viser det seg at over 90 % av oppmåling av nye boligtomter i 2015, ble behandlet godt innenfor lovens saksbehandlingsfrist på 16 uker. Oppmålingsgebyr for «standard boligtomt» i 2015 var for de aller fleste kommuner mellom kr 12.000 28.000. Når ny lov trådte i kraft i 2010 ble matrikkelen ett register som smeltet sammen eiendomsopplysningene (GAB) og det digitale kartet (DEK). Endringen i loven krevde store endringer og økte kravet til kompetanse for kommunene, noe som i oppstarten kan ha gitt ulik saksbehandlingstid og ulike gebyrer. I departementets forlag er det vist til manglende kapasitet i kommunene ut i fra situasjonen de første 1-2 årene etter at matrikkeloven trådte i kraft. Blant annet er det i høringsnotatet vist til NIVI - analysen fra 2011. NIVI analysen ble gjennomført i en innkjøringsperiode når erfaringsgrunnlaget var lite, og før kommunene hadde tilpasset rutiner og organisasjon til lovverket. Situasjonen har endret seg i kommunene etter at NIVI-analysen ble gjennomført og en ny undersøkelse ville sannsynligvis gitt et annet resultat. Øyer kommune har hatt tilsyn av kartverket, hvor det ble bemerket at bemanningen burde økes for å få gjennomført sakene som ikke kan inntjenes gjennom gebyr, raskere. Det har ikke vært tilstrekkelige ressurser til dette arbeidet. Utover disse sakene viste tilsynet at alle saker blir utført innenfor tidsfristen, til gebyr som er innenfor gjennomsnittet i Norge. Det er
Side 4 av 11 heller ikke mottatt klager på tidsbruk, gebyr for oppmålingen/matrikkelføringen eller på gjennomførte oppmålingsforretninger som i følge tilsynet er meget godt dokumentert. Kundenes økte kostnader: Rådmannen er enig med departementet at tomtemåling kan bli dyrere med det nye forslaget. Privatisert oppmåling av eiendommer vil medføre merverdiavgift på tjenesten, og det må påregnes at et firma skal ha fortjeneste. Dette vil kunne fordyre oppmålingen. I tillegg skal kommunene eller kartverket ha gebyr for matrikkelføringen, og kommunene vil ta betalt for dokumentasjon som er nødvendig for å gjennomføre oppmålingsforretningen. Oppmåling av for eksempel tilleggsareal til en fjerntliggende eiendom blir såpass kostbart at det er sannsynlig at mange velger å inngå private avtaler om bruk av grunn, istedenfor å få målt opp og matrikkelført arealene, og tinglyst hjemmelsovergang. Det kan medføre at troverdigheten til matrikkelen og grunnboken forringes. Etter hvert vil lokalkunnskapen om disse gamle grensene dø ut, og det er disse unøyaktige grensene som er hovedårsaken til at Norge har relativt mange rettstvister innen dette området. Ved rekvirerte oppmålingsforretninger hvor partene har møtt opp, tilbyr Øyer kommune å kvalitetsheve flere grenser enn nødvendig uten ekstra kostnad, for å oppnå best mulig matrikkel/kart. Det er grunn til å tro at denne tjenesten ikke vil bli gjennomført av private foretak. Hvis gebyrsatser for en del sakstyper er for høye i en del kommuner bør det etter rådmannens syn heller fastsettes maksimalsatser for ulike sakstyper som kommunene må forholde seg til. Eventuelt kan det fastsettes en maksimal timepris. Samtidig bør det subsidieres prosjekter for å bedre kvaliteten på kartet i utkantene, slik at oppmålingstjenester i by og land forenkles og blir like. TILGANG TIL LANDMÅLINGSTJENESTER OG KOMPETANSE I KOMMUNENE: Kundenes tilgang til landmåling: Å oppheve den kommunale landmålingsordningen, vil kunne skape vanskeligere tilgang på landmåling for brukerne, spesielt i grisgrendte strøk. Et privat firma må samle opp flere oppdrag i samme område før de drar ut. I slike tilfeller vil privatisering kunne øke ventetiden for kundene. I store byer, vil ikke dette være problematisk, men Norge består i dag av flest små og mellomstore kommuner. Rådmannen har erfart at tilgangen til private landmålerforetak i Øyer er veldig begrenset, og konkurransen er liten. For Øyer kommune kan dette medføre at prisene blir høyere for oppmålingstjenester. Øyer kommune har gjennom lang erfaring og basert på selvkostprinsippet hatt et gebyrregulativ som gir lik pris for lik tjeneste uavhengig av plassering, avstand og kompleksitet. Dette har medført at i Øyer kommune er oppmåling tilgjengelig for alle. Kommunenes fagkompetanse.
Side 5 av 11 Rådmannen frykter at forslaget innebærer at kommunen vil miste fagpersoner og kompetanse. I Norge er det ca. 60 personer i private firma som har gjennomført oppmålingsforretninger. Når det på landsbasis gjennomføres ca 38.000 oppmålingsforretninger, viser det at den største andelen av oppmålingsingeniører i dag finnes i kommunene. Det er fra før stor etterspørsel etter oppmålingsingeniører, og skal en privatisering kunne gjennomføres må kompetansen kommunene i dag har flyttes til privat sektor. I de aller fleste kommuner utfører ingeniørene innen oppmåling også mange andre oppgaver. Fagfolk fra kart- og oppmålingsmiljøet fungerer ofte som tekniske tilretteleggere av registre og geodata og har vært pådrivere for effektive og innovative løsninger: Utvikling av webkartet, digital databehandling, planregister m.m. tjenester som spesielt næringslivet har satt stor pris på, men som også publikum og saksbehandlere har stor nytte av. Gjennom lang erfaring har Øyer kommune etablert en sikker praksis med at oppmålingsforretningen gjennomføres i tråd med plan. Matrikkelloven gir rom for mindre justeringer på oppmålingsforretningene, men av erfaring kan mindre justeringer i de regulerte områdene skape store konflikter både for kommune og utbygger. Justeringer i plan som er basert på skjønn av landmåler kan gi store økonomiske konsekvenser og tvil om hvem som skal dekke dem. Av den grunn følges de regulerte grensene uten avvik i Øyer kommune, dette gir en trygghet og forutsigbarhet både for regulant, selger og kjøper. Øyer kommune har tidlig sett den manglende samordningen mellom Plan - og bygningslov (PBL), Seksjoneringsloven (SL) og Matrikkelloven (ML). Oppmålingsavdelingen i Øyer har derfor både deling etter PBL, SL, oppmåling, matrikkelføring og all tinglysning. Med denne organiseringen har saksbehandlerne god kunnskap om alle lovene, tilgang til matrikkelen/grunnbok, og unngår problemer som følge av den manglende samhandlingen. Tilrettelegging for konsulenttjenester, og behov for sakkyndig utforming av søknaden Mye av dette er i stor grad tjenester som blir utført av kommunen i dag som gratis veiledning i tråd med forvaltningsloven, eller som en del av oppmålingssakene. Hjelp til søknader og råd om utforming av avtaler slik at de kan tinglyses, gis daglig fra kommunens ansatte. For noen av tjenestene vil det medføre en ekstra kostnad for forbrukerne å innhente slike konsulenttjenester fra advokater og eiendomsmeglere. KONFLIKTER OG KLAGEADGANG Flere konflikter. Departementet sammenligner oppmåling av tomter med taksering av eiendommer. Hvis to eiere er uenige om prisen på et hus, bestilles det ofte to takster. En eiendomsgrense eies alltid av to parter og man kan da frykte at partene vil stille med hver sin landmåler. Dette vil fordyre hele prosessen, og rådmannen frykter at forslaget vil øke presset på domstolene. Det er begrunnet med at privat landmåler er betalt av en av partene, og at det i forslaget til ny lov ikke kan klages på resultatet av oppmålingsforretningen. Rådmannen vil også minne om at eiendomsgrenser normalt ikke er et skjønnsspørsmål.
Side 6 av 11 Kommunen er som loven krever nøytrale landmålere, og oppfattes av partene også som nøytrale. Et privat landmålerforetak som har avtale med den ene parten, vil kunne oppfattes som denne partens landmåler. Rådmannen mener derfor at dagens ordning er den ordningen som gir minst konflikter. Innbyggernes klageadgang Høringen legger opp til forbrukerklageordning dersom tjenesten privatiseres. Rådmannen er skeptisk til en ordning hvor det kan være vanskelig for kunden å plassere ansvaret, der både offentlige og private aktører er involvert i en komplisert prosess. Dokumentasjon og arkivering: Et firma har normalt krav til å arkivere i 10 år. Firmaer kan gå konkurs og dokumenter /avtaler arkivert i firmaet kan gå tapt. I dag lagrer kommunen all korrespondanse med partene, all beregningsdokumentasjon, protokoll som underskrives av partene / partenes avtale, alle gamle dokumenter som er framlagt, meldinger til tinglysing, matrikkelbrev, rådata, landmålingsprosjekt, alle versjoner av reguleringsplaner, m.m. Ny og gammel informasjon om eiendommen, som har kommet frem i en ny eller gammel oppmålingssak er i dag tilgjengelig i kommunen, og kommunen er fysisk tilgjengelig for alle hjemmelshavere og utbyggere i landet. Med dagens løsning er all informasjon godt sikret for ettertiden og offentlig tilgjengelig. Rådmannen anser det som tryggest for alle hjemmelshavere og utbyggere at mest mulig informasjon om eiendommer, planer, og bygninger er lagret i kommunen, og tilgjengelig for alle. AUTORISASJON OG FORTSATT KOMMUNAL OPPMÅLING SOM FORETAK. Autorisasjon Rådmannen har ingen merknader til kravene om 3- årig bachelor og to års relevant praksis for å bli ansvarlig landmåler. Øyer kommune har siden delingsloven i 1980 hatt hovedfokus på kvalitet, og fra den gang fulgt kravene om autorisasjon som departementet nå foreslår. Rådmannen ser positivt på at kravene som er foreslått også innføres ved kommunal oppmåling. Eiendomslandmåling er et fagfelt under stadig utvikling med høye krav til kompetanse både innen programmer, utstyr og lovverk. I tillegg viser det seg at man ikke kan forutse hvilke utfordringer man møter under oppmålingsforretningen. Det er også under oppmålingsforretningen partene skal inngå en avtale som skal dokumenteres for ettertiden. Rådmannen mener derfor at kravet til autorisasjon bør gjelde alle aktører i bransjen, og ikke bare for en person på hvert kontorsted. Fortsatt kommunal oppmåling. Departementet foreslår at kommunene fortsatt skal kunne tilby oppmålingstjenester. Dette må i tilfelle organiseres som et kommunalt foretak eller som et aksjeselskap. I slike
Side 7 av 11 sammenhenger er det viktig å sørge for å at kryss - subsidiering ikke oppstår, ref. EØS avtalens regler om offentlig støtte. Rådmannen er i utgangspunktet skeptisk til en slik løsning. For Øyer kommune vil konkurransen mot de private aktørene i hovedsak bli i de store utbyggingsområdene, mens de små komplekse sakene i utkantene med stor sannsynlighet vil bli værende i kommunen. Dette vil kunne gi økte gebyrer, og det kan oppstår skjevheter imellom innbyggerne avhengig av sted og kvaliteten på grensene i området. OVERFØRING AV MATRIKKELFØRING TIL KARTVERKET. Dagens organisering av oppmålingen er effektiv og fleksibel. Det blir lite misforståelser og lite avvik fra plan - og delevedtakene. Partene får en nøytral person, en offentlig etat og en ensartet klageordning å forholde seg til i hele prosessen. Fortsatt kvalitetsheving av matrikkelen sikres. Det er knapt registrert klagesaker og rettssaker innen fagområdet siden kommunene fikk ansvaret i 1980. Kommunen har stor egennytte av at grenser i matrikkelen er riktige i behandling av plan- og byggesaker, ved utbygging av infrastruktur, i forbindelse med eiendomsskatt, for beregning av tilskudd til landbruket, og i annen forvaltning. Kommunen et spesielt eierforhold til innholdet i matrikkelen og ser viktigheten av at den er fullstendig og av god kvalitet. Overføring av ansvar til kartverket. Departementet foreslår å overføre ansvaret for matrikkelføring fra kommunene til staten v/kartverket. Begrunnelsen er bl.a. en mer ensartet praksis. Rådmannen mener at dagens ordning, med kommunal føring av matrikkelen, er så regelstyrt at det ikke har noen betydning. I tillegg skal kommunene, som nevnt, fortsatt føre den delen av matrikkelen som handler om bygg og adresser, og det er lite ønskelig å dele opp dette fagmiljøet. Dagens situasjon er at alle landets kommuner, vegvesenet og to private programvareleverandører kommer med innspill til matrikkelen som system og til matrikkelloven. Etter rådmannens syn sikrer dagens ordning en bredde i debatten rundt eiendomsoppmåling og matrikkelføring. Det er også viktig å ivareta kunnskap om lokale forhold, typer av matrikkelenheter og bruksretter som bare finnes i distriktene. Øyer har også erfaring med at når sentraliseringen av tinglysningen ble gjennomført medførte dette stor etterspørsel etter hjelp til tinglysning, og ser at en sentralisering av matrikkelføringen vil medføre økt etterspørsel etter hjelp til å få matrikkelført sine rettigheter, eiendommer, avtaler m.m. Det er en risiko for at overføringen av ansvaret til Kartverket vil medføre økte utgifter for kommunene, mens gebyret for matrikkelføringen tilfaller Kartverket. Forholdet til plan- og bygningsloven. Rådmannen stiller spørsmålstegn ved hvordan Kartverket skal kunne kontrollere at det som kreves matrikkelført, er i henhold til tillatelse gitt etter plan- og bygningslov slik som kommunene gjør i dag.
Side 8 av 11 ANDRE ENDRINGSFORSLAG I MATRIKKELLOVEN: Klarlagte grenser ved hjemmelsovergang Dersom en skal få hevet kvaliteten på gamle grenser i matrikkelen uten å kjøre prosjekter i offentlig regi med øremerkede midler, er trolig oppmålingsplikt ved hjemmelsovergang og ved transport av festerett eneste mulighet. Kostnaden for oppmåling av landbrukseiendommer, sameier, allmenninger og eiendommer som ligger avsides, kan bli uforholdsmessig stor i forhold til verdien av eiendommen. Dette kan i enkelte kommuner være en faktor som gjør lite ettertraktede tomter enda mindre attraktive ved at de blir dyrere. Rådmannen anbefaler derfor at det settes i gang prosjekter med øremerkede midler for å heve kvaliteten på gamle grenser, før det innføres oppmålingsplikt ved hjemmelsoverføring. Endring av festegrunn Hvis endring av festegrunn kan forenkles er det positivt. I utgangspunktet er festegrunn en særnorsk ordning. Etter rådmannens syn bør all ny festegrunn opprettes som selvstendig grunneiendom jf plan- og bygningsloven 21-4 sjette ledd, og det bør være frivillig å selge eller feste bort arealet. Egne bruksnummer på festegrunn gjør det også enklere og billigere for partene ved eventuell senere innløsing av festeretten. Punktfester er i utgangspunktet vanskelige å håndtere også i forhold til plan- og bygningslov. Nye punktfester burde ikke etableres. Matrikkelføring uten fullført oppmålingsforretning Matrikkelloven gir i dag små muligheter for at eiendommene spesielt i regulerte områder kan tinglyses og selges før oppmåling / merking finner sted. Spesielt gjelder dette regulerte områder hvor infrastrukturen ikke er på plass. At oppmålingsforretninger i henhold til forskrift er utsatt i vinterhalvåret med tele i bakken/ufremkommelige veger, er ikke grunn god nok til å gjennomføre matrikkelføring med ufullstendig oppmålingsforretning. Rådmannen ser at den raske utviklingen i Øyer krever at eiendommene kan selges og gi inntekter gjennom hele byggeprosessen uten unødig stopp, eller stopp gjennom en hel vinter i påvente av oppmåling. Øyer kommune har vært fleksible med å gi matrikkelføring uten fullført oppmålingsforretning, men har alltid fullført oppmålingen i god tid innen 2 års fristen. KONSEKVENSER FOR BRUKERE, KOMMUNEN OG STATEN Rådmannen ser mange uheldige og uforutsigbare konsekvenser for innbyggerne knyttet til det foreslåtte endringene. Eiendomskompetansen vil forsvinne fra kommunen og brukerne vil ikke lenger få svar på spørsmål om eiendommer og bruksretter i kommunen. Forslaget til endringer medfører at brukerne må oppsøke flere aktører for å få komplett informasjon og hjelp i en sak. Prisen på oppmåling vil bli dyrere og mer uforutsigbar avhengig av hvor mye arbeid som er nødvendig for å rekonstruere gamle unøyaktige grenser, reiseavstander, varierende oppdragsmengde for firmaene med mer.
Side 9 av 11 Brukerne eller utbyggerne vil kunne risikere unødvendige opphold i utbyggingen på grunn av strengere praksis med matrikkelføring. Og for utbyggere i regulerte områder kan ulike landmåleres skjønn få uheldige og uforutsatte konsekvenser for utbyggernes planer og det kan også medføre unødvendige tvister. Rådmannen mener det er sannsynlig at kompetanse på kart og oppmåling i Øyer kommune vil forsvinne. Enheten oppmåling har i dag kompetanse innen deling fra PBL, seksjonering, matrikkellov, oppmåling og tinglysing/grunnbok. Den gode samhandlingen mellom ulike lovverk og tilganger som Øyer kommune har etablert, sikrer at delevedtak som gis i kommunen kan gjennomføres. I tillegg er oppmåling tidlig inne i alle planprosesser i kommunen, og sikrer både ved forarbeid og innmåling, at planene kan gjennomføres og blir fulgt i tråd med intensjonene. For Øyer kommune er det også vesentlig at oppmåling som i dag har direkte link til grunnboka gjennom matrikkelen, og daglig kontakt med tinglysningen, er inne i avtaler om kjøp og salg av kommunal grunn. Dette sparer kommunen for unødvendig bistand av megler, og sikrer at avtalte salg ikke har heftelser, urådigheter og tvister forbundet med seg. Rådmannen ser at det er vesentlige ulemper for andre fagområder i Øyer kommune dersom fagkompetansen innen oppmåling og eiendomsrett blir borte. Rådmannen ser også at det blir vanskelig ha oppdatert utstyr, og andre oppmålingstjenester blir vanskelig å gjennomføre dersom oppmåling i forbindelse med eiendomsoppmåling privatiseres. KONKLUSJON Rådmannen mener at de viktigste argumentene mot departementets forslag er de negative konsekvensene dette vil ha for brukerne, for kvaliteten på matrikkelen og for kommunens samlede drift. Kommunal eiendomsoppmåling sikrer også at det er kompetanse på kart, GIS, oppmåling og matrikkel i hele landet, og at lokalkunnskapen til ansatte på kart og oppmåling i kommunene ikke går tapt. Foreslåtte forenklinger kan og bør gjennomføres. En helhetlig gjennomgang av matrikkelloven for å tilpasse loven til kommunal oppmåling, dagens teknologi og samfunn bør gjøres. I den forbindelse bes det samtidig om at muligheten for forenklet saksgang/sakstyper for store teiger benyttet til landbruk og allmennyttige formål, vurderes. Kommunalt ansvar for eiendomsoppmåling fungerer godt i Øyer kommune og kommune- Norge generelt, sett i betrakting av historie, bosettingsmønster, geografi og en bevissthet om eiendomsgrenser som felles offentlig infrastruktur. Hverken ventetid, pris eller kvalitet er argument mot dagens organisering. Det er lite som taler for at oppgavene samla sett blir billigere, bedre eller generelt mer tilgjengelige, ved å oppheve det kommunale ansvaret.
Side 10 av 11 Innstilling: RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING 1. Kommunestyret støtter ikke forslaget om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling. 2. Kommunestyret støtter ikke forslaget om å overføre føring av matrikkelen til Kartverket. 3. Kommunestyret mener det bør foretas en helhetlig gjennomgang av matrikkelloven for å tilpasse loven til kommunal oppmåling, dagens teknologi og samfunn. 4. Kommunestyret støtter ordningen med autorisasjon. Som kan gjennomføres på samme måte som krav til autorisasjon for en del stillinger i helsevesenet. 5. Kommunestyret mener det må igangsettes prosjekter med øremerkede midler for å bedre kartet og kvaliteten på eiendomsgrenser og eiendomsretter i matrikkelen, før oppmålingsplikt ved hjemmelsoverføringer igangsettes. Eli Eriksrud Konstituert rådmann Anja L. Nygård Behandling/vedtak i Planutvalget den 15.11.2016 sak 63/16 Behandling: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Planutvalgets innstilling: 1. Kommunestyret støtter ikke forslaget om å oppheve det kommunale ansvaret for eiendomsoppmåling. 2. Kommunestyret støtter ikke forslaget om å overføre føring av matrikkelen til Kartverket. 3. Kommunestyret mener det bør foretas en helhetlig gjennomgang av matrikkelloven for å tilpasse loven til kommunal oppmåling, dagens teknologi og samfunn. 4. Kommunestyret støtter ordningen med autorisasjon. Som kan gjennomføres på samme måte som krav til autorisasjon for en del stillinger i helsevesenet. 5. Kommunestyret mener det må igangsettes prosjekter med øremerkede midler for å bedre kartet og kvaliteten på eiendomsgrenser og eiendomsretter i matrikkelen, før
oppmålingsplikt ved hjemmelsoverføringer igangsettes. Side 11 av 11