Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Perleporten Kommunehuset (Deretter Frydenborgsenteret) Dato: 14.08.2014 Tidspunkt: 17:00 Forfall meldes på tlf 37 14 96 38 til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Fellesorientering i Kantina kl. 17 18: Handlingsprogram og økonomiplan for 2015 Etter fellesorienteringen forflytter komiteen seg til Kontaktsenteret/Frydenborg hvor møtet fortsetter. Side1
Saksnr PS 28/14 PS 29/14 PS 30/14 Innhold Godkjenning av protokoll fra møte i Helse- og omsorgskomitéen 05.06.14 Handlingsprogram og økonomiplan 2015-2018 til uttalelse Drøftingssak: Ressurssenter for økonomi- og gjeldsrådgivning Side2
RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2011/1700-0 Arkiv: 033 Saksbeh: Eva Swane Dato: 10.06.2014 Godkjenning av protokoll fra møte i Helse- og omsorgskomitéen 05.06.14 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 28/14 Helse- og omsorgskomitéen 14.08.2014 Rådmannens innstilling: Protokoll fra møte i Helse- og omsorgskomitéen 05.06.14 godkjennes. Side3
RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2014/906-0 Arkiv: 151 Saksbeh: Malin Paust Dato: 02.07.2014 Handlingsprogram og økonomiplan 2015-2018 - Uttalelse Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/14 Helse- og omsorgskomitéen 14.08.2014 16/14 Komité for barnehage, skole og voksenopplæring 14.08.2014 Kulturkomitéen Miljø- og teknisk komité Rådmannens innstilling: Handlingsprogram og økonomiplan 2015-2018 er vurdert med utgangspunkt i komiteens ansvarsområder. Komiteen vil gi følgende uttalelse: Side4
Formannskapets forslag til Handlingsprogram og økonomiplan 2015-2018 finnes på kommunens hjemmeside, http://www.risor.kommune.no/politikk/dokumenter-og-linker-til-politisk-arbeid/ Kort resymé Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt i formannskapet 26. juni og Handlingsprogram og økonomiplan 2015-2018 skal behandles i bystyret 28. august. I perioden frem til 15. august ligger dokumentet ute til alminnelig ettersyn. Komiteene skal gi uttalelse innenfor sine ansvarsområder. Saksopplysninger Etter Kommunelovens 44 skal kommunen årlig vedta en rullerende økonomiplan som skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Etter plan og bygningslovens 11-2 til 11-4 skal kommunen ha en handlingsdel som angir hvordan kommuneplanen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. Rådmannen legger frem et samlet dokument for handlingsprogram og økonomiplan for perioden 2015-2018. Noen hovedtrekk ved handlingsprogrammet: Rådmannen gir en vurdering av alle tiltak Rådmannen foreslår et begrenset antall nye tiltak. De fleste har vært omtalt i tidligere handlingsprogram det er ikke funnet rom for å prioritere alle tiltakene økonomisk. Flere tiltak forutsettes gjennomført innenfor enhetenes driftsrammer i den grad det lar seg gjøre enkelte tiltak foreslås lagt til senere i perioden fordi det ikke er kapasitet internt til gjennomføring I handlingsprogrammet vises det til vedlegg med indikatorer og mål for perioden. Dette vil oppdateres og gjøres tilgjengelig før behandling i bystyret. Handlingsprogram og økonomiplan 2015-2018 ble behandlet i formannskapets møte den 26. juni, med følgende innstilling til bystyret: Risør bystyre vedtar Handlingsprogram og økonomiplan 2015-2018.Dokumentet ble lagt ut til alminnelig ettersyn på kommunens hjemmeside 27. juni, med frist for innspill satt til 15. august. I henhold til Reglement for delegering til politiske organer skal komiteene gi uttalelse til handlingsprogram innenfor sine ansvarsområder. Økonomi På investeringssiden har kommunen flere prosjekter som er vedtatt, men ikke påbegynt. En rekke tunge investeringer som er gjort i de senere år har medført en kraftig økning i de samlede kapitalkostnadene. Dette, sammen med en rekke andre faktorer, har konsekvenser for rammene for kommunens drift. Den økonomiske situasjonen vil medføre kutt og omlegginger av kommunens tjenesteproduksjon. Kommuneplan Handlingsprogrammet er bygget opp etter mål og satsingsområder i ny kommuneplan. Vurderinger Forventningene til kommunens tjenesteproduksjon er høye. I kommuneplanens samfunnsdel gjøres det prioriteringer som er førende for handlingsprogrammet. De alvorlige utfordringene gjør fokus på tjenesteutvikling og innovasjon helt nødvendig. Det vil være av stor betydning å holde investeringsnivået lavere de kommende årene enn hva tilfellet har vært. Den sentralt initierte kommunereformen vil kunne skape behov for nye tiltak som vi ikke har oversikt over i dag, og som vi vil måtte komme tilbake til senere i perioden. Side5
Rådmannens konklusjon Risør kommune leverer gjennomgående tjenester av god kvalitet til sine innbyggere. Med stadig strammere rammer og økte forventninger til tjenestene stilles det store krav til kontinuerlig effektivisering av tjenesteproduksjonen. Side6
RISØR KOMMUNE NAV Arkivsak: 2014/851-0 Arkiv: F02 Saksbeh: Hege Kristin Kirkhusmo Dato: 04.08.2014 Drøftingssak: Ressurssenter for økonomi- og gjeldsrådgivning Utv.saksnr Utvalg Møtedato 30/14 Helse- og omsorgskomitéen 14.08.2014 Rådmannens innstilling: (Saken legges fram som drøftingssak uten innstilling.) Side7
Vedlegg: 1 Samarbeidsavtale 2 Definisjon på nivå 1 og nivå 2 Kort resymé Interkommunalt prosjekt startet 2011, og begrunnelsen for prosjektsøknaden var følgende: Kommunene har kostnader knyttet til økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Noen kommuner kjøper tjenester fra private firma, noe som forklares med mangel på kompetanse og manglende kapasitet i kommunene. Det ble da signalisert fra flere kontorer at den økonomiske rådgivningstjenesten ikke er god nok. Gjeldene regelverk på området Lov om sosiale tjenester i NAV 17 Opplysning, råd og veiledning Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det. (30) Gjeldsordningsloven 1-5. Kommunens plikt til å bistå personer med alvorlige gjeldsproblemer (60) Kommunen skal så langt det er mulig bistå en skyldner som forsøker å komme frem til en utenrettslig gjeldsordning eller liknende med sine fordringshavere, jfr. lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 17. (61) Kommuneloven 28-1b Saksopplysninger Prosjektets overordnede mål var som følger: «Kommunene ved NAV-kontorene i Aust-Agder skal gi gjeldsrådgivningstjenester som er etablert som en skal tjeneste og som tilfredsstiller kravet til forsvarlighet. Sentralt i forsvarlighetskravet er tilstrekkelig kompetanse i organisasjonen til raskt å gripe tak i vanskelige saker.» Allerede ved prosjektstart så man behovet for et interkommunalt samarbeid om gjeldsrådgivning, og flere kommuner gikk inn i prosjektet med dette som mål. Prosjektets utdyping av en forsvarlig tjeneste Med en forsvarlig tjeneste mener vi at det er viktig med en grunnkompetanse (nivå 1) for alle ansatte i Nav, jmf. Standarden. Dette for å forebygge at personer havner i økonomisk vansker ved inntektsnedgang eller fange opp de som allerede har store utfordringer med økonomien og at det er klare rutiner og grensesnitt på hva man skal gjøre og hvordan man loser bruker videre for økonomisk rådgivning om bruker er i behov av dette. Side8
Det bør ikke være ventetid på tilbud om første samtale, altså under en måned, da dette er en stor belastning for den det gjelder. Den største utfordringen er ofte hvordan man skal klare seg fra måned til måned, altså bør budsjettarbeidet prioriteres raskt. Vi mener at budsjettarbeidet er et av de viktigste tiltakene for å hjelpe mennesker ut av opplevelsen av fattigdom. Gjeldsrådgivning er et veldig spisset felt. Da det i Aust-Agder kun er Nav Arendal som har et fagmiljø med flere enn en person som jobber med økonomi- og gjeldsrådgivning, er det nødvendig med felles etablert fagmiljø for hele regionen. Det er viktig at man følger samfunnsutviklingen og dette er et felt som eskalerer i omfang og kompleksitet. Prosjektets tanker om levekårsutfordring Aust-Agder har store levekårsutfordringer og skiller seg ut i forhold til resten av landet på dette feltet. I tillegg er det stort fokus på barnefattigdom og hvilke virkemidler som skal settes inn. Det er mange tiltakene og vinklinger på dette temaet, både på mikro og makro nivå. Disse tiltakene er bra, men sett fra vårt ståsted er det viktig at foreldre får kontroll og oversikt overs sin økonomi. Ved å lære seg god økonomisk planlegging vil den opplevde fattigdommen bli vesentlig lavere. Det er ingen i Norge som ikke har råd til melk og brød til sine barn, her er det snakk om god økonomisk planlegging fra måned til måned. De siste tre årene har antall betalingsanmerkninger, åpnede gjeldsforhandlinger og inkassosaker økt samtidig er det økende etterspørsel etter økonomiske rådgivningstjenester i kommunene. Det er menn midt i livet som har de største utfordringer per i dag. Det vil si at det er foreldregenerasjonen som trenger hjelp. Hva gjør dette med barna? Det er når foreldrene ikke god økonomisk styring at barna opplever å være fattige. Forskning viser at slike utfordringer går i arv. Problemstilling Hvordan vil kommune møte lovens krav om økonomi og gjeldsrådgivning og som tilfredsstiller kravet til forsvarlighet? Er forslaget for et interkommunalt samarbeid tilfredsstillende for kommunene? Prosjektet økonomi- og gjeldsrådgivnings arbeid ut mot kommunene Hva har kommunene fått hjelp til av prosjektet økonomi- og gjeldsrådgivning? Utarbeidelse av rutiner Utarbeidet arbeidsmetoder og sjekklister Oppsett av fagsystem Fått opplæring på alle nivåer ved behov Etablering og opprettholdelse av faglig nettverk på tvers av kommunene. Tatt gjeldssaker istedenfor å kjøpe tjenesten eksternt (Sol og Måne) Opprettet samarbeid med namsmannen Mål for organisering ved NAV-kontorene i prosjektperioden Alle NAV-ansatte skal kunne nivå 1 og kontorene skal kunne utføre nivå 2 selv. (Jmf. Definisjonene.) For de kommunene som har ansatt en gjeldsrådgiver (nivå 3), er målet å gi dem et nettverk og arbeidsverktøy som vil bedre kvaliteten på tjenesten Alle jobber i fagsystemet som er etablert i kommunen Utvikle kompetanse for økonomisk rådgivere og gjeldsrådgivere Det er i dag stor variasjon på hva de forskjellige kommunene kan utføre selv. Det har i prosjektperioden vært stort fokus på at alle kontor skal kunne gjøre nivå 1 og 2 selv, ved å ha opplæring for de som trenger det. Pr. i dag er ikke alle kommunene i stand til å utføre nivå 2 selv. Oppsett av fagsystem er vesentlig for å sikre en god Side9
kvalitet og for en effektivisering av tjenesten. Fagsystemet er også vesentlig når det gjelder rapportering og statistikk. Utvikling av kompetanse for de som jobber med økonomi og gjeldsrådgivning gir en større likhet i praksis, og kommunen er bedre rustet til å ta mer komplekse saker over tid. Det skaper også en trygghet for saksbehandlere som jobber på feltet. Resultat så langt Det som er utarbeidet så langt er tall fra NAV Arendal Ventetid på økonomi- og gjeldsrådgivning før nytt grensesnitt og arbeidsmetoder: 3-4 mnd. Fra 01.01.13 01.10.13 (10 mnd.) kom det inn 132 nye saker Etter nytt grensesnitt og arbeidsmetode: ingen ventetid Fra 01.10.13 20.03.14 (5 mnd.) kom det inn 109 nye saker I ca 40 % av sakene fra oktober til mars er personen enten uføretrygdet eller mottar arbeidsavklaringspenger. Dvs. at de har vært lenge i NAV sine systemer uten å få hjelp til dette. Årsaken til at vi kun har tall fra Nav Arendal er at de fleste andre kommuner til nå har jobbet i «hjemmesnekrede» program, og er nå på vei inn i fagsystemet. Når kommunene har tatt i bruk fagsystemet i økonomi- og gjeldsrådgivning, vil det være mulig å hente ut statistikk her også. I Risør kommune har NAV-kontoret ett årsverk som gjeldsrådgiver. Det er ca 1 måneds ventetid på første samtale. Det gis økonomisk rådgivning ihht nivå 2 til ca 50 brukere i året, herav større gjeldssaker (til namsmannen) ca 20 stk. Av disse er det hvert år 5 7 brukere som får innvilget gjeldsordning ihht gjeldsordningsloven. I tillegg så har vi inngått forvaltningsavtaler (økonomistyring) for 25 brukere, - herunder både frivillig og tvungen forvaltning. Økonomi Økonomi frem til 31.12.14 Økonomi- og gjeldsrådgivning er en del av NAV sitt budsjett, kommunen har mottatt tjenester fra prosjektet som nevnt over. Disse tjenestene har i prosjektperioden vært gratis for kommunen. Økonomi/fordeling av utgifter for medlemskommune f.o.m. 2015 Flere fordelingsnøkler for finansiering har vært vurdert, men det er det som ligger under som er det endelige forslaget. Bakgrunnen for dette er at en kjøper en kompetansepakke med tjenester som vil være noenlunde lik uavhengig av størrelsen på kommunen. Behovet for denne kompetansepakken for hver enkelt kommune er uavhengig av innbyggertall. Ved å ha en fast sum skaper en mer forutsigbarhet for deltagerkommunene, fremfor en mer stykkprisfordeling. De kommuner som har behov for mer bistand utover det som ligger i kompetansepakka, må betale ekstra for dette. Det har også vært vurdert om kompetansepakka skal inneholde en gjeldssak eller ikke. Prosjektets vurderinger, basert på erfaring, er at på de fleste kontor vil ha behov for å sende en gjeldssak bort en sjelden gang. For eksempel dersom saken er veldig kompleks eller dersom det er snakk om inhabilitet for gjeldsrådgiver. Dersom dette oppstår, trenger ikke kommunen å betale ekstra for den ene saken. Budsjett Sum Lønn inkl. sosiale kostnader 100% 600 000 Leie av lokale 19 500 Kompetanse midler for ansatt 10 500 Sum 630 000 Side10
KOMMUNE Fastpris pr kommune Arendal 30 000 Grimstad 30 000 Froland 30 000 Åmli 30 000 Iveland 30 000 Evje 30 000 Bygland 30 000 Valle 30 000 Bykle 30 000 Risør 30 000 Tvedestrand 30 000 Totalt 330 000 50% av stillingen dekkes av kommunene ved en lik fordeling pr. år på kr 30 000. Dette innebærer at kommunene spleiser på en kompetansepakke for å sikre en forsvarlig tjeneste samt saksbehandling av 1 gjeldssak. Kompetansepakkens innhold: Opplæring på alle nivåer ved behov Opprettholde og videreutvikle ekspertsamlinger Opprettholde og organisere faglig fora Gi hjelp til endringer og vedlikehold i fagsystemene som brukes Videreutvikle og opprettholde rutiner og grensesnitt etter hver enkelt kommunes behov. 1 gjeldssak Den resterende 50% av stillingen blir dekket opp ved at de kommuner som har behov for det betaler kr 10 000 pr. gjeldssak ressurssenteret tar, samt salg av tjenester kommunen måtte trenge. Utvikle og holde foredrag/kurs innen økonomi- og gjeldsrådgivning. Her vil også eventuelle midler fra fylkesmannen for å holde faglig fora og ekspertsamlinger ligge. Vi tar utgangspunkt i det antall saker innen gjeldsrådgivning prosjektet har tatt fra september 2013 og fram til i dag, som er 15 saker for kommunene. Forslaget om stykkpris på kr 10 000 pr. sak må evalueres et år etter oppstart. Det skal føres et skyggeregnskap for timeantall pr sak for å få en mer presis tidsbruk/kostnad pr. sak. Vertskommunen har arbeidsgiveransvar som innebærer at de har en garantiordning for lønn. Det eksterne advokatfirma Sol og Måne som mange kommuner har benyttet seg av til gjeldssaker tar kr 850 pluss moms pr. time. Ansvar i egen kommune Som det framgår av forslag til samarbeidsavtale, foreslås at styringsgruppen i prosjektet utgjør samarbeidsutvalget for ressurssenter for økonomi- og gjeldsrådgivning. Administrativt må ressurssentret plasseres organisatorisk og budsjettmessig i egen kommune. Det mest hensiktsmessig er å legge dette til NAV i den enkelte kommune. Side11
Kommuneplan Følgende delmål er satt innen satsingsområde attraktivitet: Vi skal styrke det interkommunale samarbeidet Vi skal delta aktivt i utvikling av regionen 7.3 / DELMÅL 3: VI SKAL STYRKE DET INTERKOMMUNALE SAMARBEIDET Alle kommuner har ansvar for å utføre de samme oppgavene. Kravene til kvalitet og kompetanse i kommunal tjenesteyting øker i takt med at mer omfattende og komplekse oppgaver overføres til kommunal sektor. Svak kommuneøkonomi forsterker utfordringene. Robuste fagmiljø og mindre sårbare tjenester oppnås trolig best gjennom å styrke det interkommunale samarbeidet ytterligere. Etablering av Ressurssenter for økonomi og gjeldsrådgivning skal drøftes i Østre Agder. Vurderinger FORSLAG TIL ORGANISERING AV SPESIALISTSENTER FRA 01.01.15 Prosjektperioden går ut 31.12.2014, og dette er et forslag til hvordan prosjektet kan gå over i drift fra 2015. Dette vil innebære at de tjenestene som i dag utføres av prosjektet, vil kunne tilbys deltagerkommunene fra 2015 dersom de blir med i samarbeidet. 1) Arbeidsoppgaver: Få opplæring på alle nivåer ved behov Utføre saker på nivå 3 i kommunen sitt fagsystem, for de kommuner som ikke klarer å utføre dette selv Opprettholde og videreutvikle ekspertsamlinger Opprettholde og organisere faglig fora Gi hjelp til endringer og vedlikehold i fagsystemene som brukes Videreutvikle og opprettholde rutiner og grensesnitt etter hver enkelt kommunes behov Utvikle og holde foredrag innen økonomi- og gjeldsrådgivning Utvikle kompetanse for økonomiske rådgivere og gjeldsrådgivere, slik at en sikrer en god kvalitet på tjenesten Utdypning Intensjonen er at alle kommuner skal ha kompetanse og kunne utføre opp til nivå 2, selv om det ikke er slik i dag. Samtidig ser en at det vil være nesten umulig for enkelte kommuner å ha et tilfredsstillende kompetansenivå på nivå 3, fordi det er for få saker i året til å opprettholde denne kunnskapen (for eksempel 1 2 saker pr år). Det er med bakgrunn i dette at forslaget til finansiering er lagt på en totrinnsmodell som foreslått. Dette for å motivere kommunene til å høyne kompetansenivået så langt som mulig. Ressurssenteret vil for mange kommuner være som et sikkerhetsnett. I de fleste kommuner sitter gjeldsrådgiver alene med sin kompetanse, og de fleste kommuner vil få en stor utfordring dersom denne ene slutter eller blir syk over lang tid. I en slik situasjon kan ressurssenteret (som en har gjort i dag), gå inn å foreta opplæring av nyansatt gjeldsrådgiver. Dette skaper en trygghet for at kompetansen og kvaliteten på tjenesten vil bestå selv ved uforutsette hendelser, samt at kommunen har forsvarlige tjenester. Side12
Fylkesmannen har ansvar for opplæring på feltet, og derfor også for faglig fora, jmf. faglig fora Rus. Tanken er at ressurssenteret skal drive faglig fora, ekspertsamling, arbeidsverksted, nettverksbygging og videreutvikling av fagfeltet, samtidig som en avholder andre relevante kurs det kan være behov for. Senteret kan også bistå i opplæring av nyansatte økonomi- og gjeldsrådgivere. Opplæringsansvaret for generelle kurs vil fremdeles ligge hos fylkesmannen, med ressurssenteret som en ressurs og støtte for fylkesmannen. Ulempen med at utførelsen av det som er foreslått liggende i ressurssenteret skal ligge hos fylkesmannen er at dette temaet er snevert og krever spisskompetanse som det er vanskelig for fylkesmannen å inneha. I tillegg kan det være vanskelig å fange opp behovet for opplæring uten å være i fagmiljøet. Argumentene for at fylkesmannen skal drive opplæring på feltet er at fylkesmannen er tillagt denne oppgaven og har tilgang på mer ressurser. Fylkesmannen uttaler at det ikke er noe til hinder for at oppgaver som fylkesmannen har utøves av en interkommunalt ressurssenter for fremtiden. Vårt forslag er derfor at ressurssenteret utfører og organiserer opplæringen i et samarbeid med fylkesmannen, mot økonomisk støtte fra fylkesmannen. Planen er at selve skrivingen og journalføringen skal skje i hver enkelt kommune sitt fagsystem for sosiale tjenester/gjeldsmodul. Når en kommune har en sak til behandling av ressurssenteret, skal saken arkiveres i hjemkommunen når saken er avsluttet/ferdig behandlet (papirarkiv). Den skal arkiveres i det rette arkivet i sosialmappa i et eget omslag. Dersom noen av de deltagende kommunene begynner med skanning/elektronisk arkiv, skal saken ligge i den elektroniske arkivet i kommunen. Dersom det er ønskelig fra kommunenes side å ha gjeldsrådgivningen i et papirarkiv, er dette mulig i en overgang. Dette er imidlertid ikke en god løsning på sikt. Det vil være vanskelig praktisk å foreta skanningen ved ressurssenteret. Da må hver IKT sammenslutning (som IKT Agder og IKT Setesdalen) legge inne en direkte linje til spesialistsenteret. De må i tillegg gi tilgang til de ulike kommunenes lukkede nettverk/skanningssystem på sosialprogrammene. Det må i tillegg kjøpes en egen skanner. Det enkleste med skanning er at post i en gjeldssak skannes i hjemkommunen. De journalfører det og legger oppgaven til ressurssenteret. Da blir også arkivet elektronisk. Uavhengig av hvilken plassering ressurssenter får, er det en forutsetning at stillingen ikke inngår i driftsoppgaver for vertskommunen. 2) Stillingsstørrelse Prosjektet mener at arbeidsoppgavene fyller en 100% stilling. Da vil 50 % av stillingen innebærer de arbeidsoppgavene som er beskrevet over, utenom salg av tjenester som å utvikle og holde foredrag/kurs innen økonomi og gjeldsrådgivning. På bakgrunn av dette er det 50% av stillingen som dekkes opp av kommunene, mens det resterende dekkes av salg av tjenester og evt. fylkesmannen. Med dette vil kommunene investere i en 50% stilling for så å få en 100% stilling tilgjengelig. Prosjektet har tatt saker siden august 2013, i tillegg til alle de andre oppgavene som beskrevet. Denne erfaringen er tatt med i vurdering av stillingsstørrelse utfra dagens situasjon. Vi har sett at når man har fokus på temaet, øker etterspørselen. Samfunnsutviklingen tilsier at antall saker og kompleksiteten på sakene bare vil øke. Dette gjør at selv om kontorene utvikler kompetansen sin, vil behovet for denne stillingsstørrelsen bestå. Vi mener at det er viktig å være i forkant av utviklingen og forberedt på denne samfunnsutviklingen. Dette er også viktig når det gjelder levekårsutfordringene som Aust-Agder har. 3) Beliggenhet Side13
Ved plassering må man tenke på at ressurssenteret har en ressurs som må være en del av et etablert fagmiljø innen gjeldsrådgivning. Dette fordi det har stor betydning for kvaliteten på tjenesten og stabiliteten på personalsiden. En plassering i Setesdalen ville vært mer hensiktsmessig i forhold til saker prosjektet hittil har behandlet, men er det ikke etablert et fagmiljø, noe vi anser som mer viktig enn nærhet til de kontorene som hittil har vært i behov av hjelp til saker. Prosjektet har vurdert om det er mulig å ha en kombinasjon av arbeidssted. Dette har vært prøvd i Knutepunkt Sør, men dette fungerte dårlig. I tillegg har vi i prosjektet erfart at å ha mer enn et arbeidssted er lite hensiktsmessig og fungerer dårlig på sikt. Med bakgrunn i dette er det kun Arendal og evt. Grimstad som står igjen som alternativer. Gjeldsrådgivning i Grimstad er nå inne i en omstilling grunnet stillingsøkning. Arendal er i dag vertskommune for prosjektet. Dersom bruker skal komme til vertskommunen for samtaler, må det være praktisk å benytte offentlig transport til vertskommunen. Nav-leder i Arendal har stilt seg positiv til å være vertskommune. Konklusjon De nasjonale målene for 2014 innfor de sosiale tjenester for alle kommuner (kommunebrevet) lyder som følger: «Økende økonomi- og gjeldsproblemer vil kunne føre til større etterspørsel etter økonomirådgivertjenester i kommunene. Fylkesmannen er i embetsoppdraget for 2014, bedt om å bistå kommunene med å styrke kompetansen til økonomi- og gjeldsrådgivere gjennom kurs og faglig fora. Mindre kommuner anbefales å etablere interkommunalt samarbeid og etablere tettere samarbeid med namsmannen og kredittinstitusjonene.» Hver enkelt kommune vil ha vanskelig for å sikre en forsvarlig tjeneste etter prosjektets slutt. Antall gjeldssaker øker og kompleksiteten på gjeldssaker stiger. Vi trenger å opprettholde og videreutvikle de metodene som er utarbeidet, fordi samfunnet hele tiden endres. Da vi startet dette arbeidet var det pensjonister som hadde en stigende kurve på betalingsanmerkninger, nå ser vi at det er middelaldrende menn som har stigende kurve. Altså må man hele tiden være tilstede for å fange signalene. Til dette trenger man et fagmiljø innen økonomi- og gjeldsrådgivning. Det er bare Nav Arendal som har det i dag, derfor anbefaler vi at det etableres et ressurssenter for deltaker kommunene i Aust-Agder. Vi anbefaler en 100 % stilling, dette fordi man vet at problemet er økende og at man da vil være forberedt på framtidens utfordringer. På alle kontor foruten Nav Arendal er det kun en som jobber med gjeldsrådgivning, det vil si at sårbarheten er stor ved langvarig sykdom og andre fraværsgrunner. Ressurssenteret kan da foreta opplæring på feltet, samt å selge gjeldsrådgivningstjenester. Og med dette sikre kommunen en forsvarlig tjeneste på feltet økonomi og gjeldsrådgivning også ved langvarig fravær. Vi anbefaler at ressurssenteret blir etablert ved Nav Arendal. Nav Arendal er i dag vertskommunen for prosjektet, og de har sagt seg positive til dette. Nav Arendal er som nevnt tidligere den eneste kommunen som har et etablert fagmiljø, noe vi anser som helt avgjørende. Det er også et godt offentlig transporttilbud til Arendal. Ved prosjektets slutt 31.12.2014, vil alle tjenester som prosjektet har utført til nå opphøre. Dersom en får til en etablering av et ressurssenter slik som foreslått her, vil tjenestene fortsette slik som i dag for de kommuner som velger å delta i samarbeidet. Dersom en kommune velger å stå utenfor og likevel ønsker å kjøpe enkelttjenester av ressurssenteret, vil dette bli til markedsverdi på tjenesten. Forslag til navn Ressurssenter for økonomi- og gjeldsrådgivning Side14
Rådmannens konklusjon Risør kommune / NAV Risør har i dag en tilfredsstillende økonomisk rådgivningstjeneste, men ser likevel at det vil være viktig å delta i det planlagte ressurssenteret. Dette for å delta i det faglige nettverket, samt få utført arbeidsoppgavene som ovenfor nevnt. Ved å få løst noen av de store gjeldssakene, nivå 3, av ressurssenteret vil det frigjøres tid til å tilby flere brukere råd og veiledning på nivå 1 og 2. Det vil også gjøre det mulig å tilby flere forvaltningsavtaler (økonomistyring). Fylkesmannen i Aust-Agder anbefaler at et slikt ressurssenter etableres og at Risør kommune deltar. Risør kommune godkjenner oppstart av ressurssenter for økonomi og gjeldsrådgivning, med Arendal kommune som vertskommune. Risør kommune / NAV Risør går inn som en av deltagerne i ressurssenteret under forutsetning av at samtlige av de 11 kommunene som fremkommer i modellen for fordeling av utgifter går inn i ressurssenteret. Det forutsettes videre at saken behandles i Østre Agder. Forslag til samarbeidsavtale legges til grunn. Fastpris kr. 30 000,- for kompetansepakke: Opplæring på alle nivåer ved behov Opprettholde og videreutvikle ekspertsamlinger Opprettholde og organisere faglig fora Gi hjelp til endringer og vedlikehold i fagsystemene som brukes. Videreutvikle og opprettholde rutiner og grensesnitt etter hver enkelt kommune sine behov. 1 gjeldssak I tillegg kommer kr 10 000,- for saksbehandling pr. gjeldssak. Enheten må finne økonomisk dekning innenfor enhetens rammer, ansvar 133 og 135. Side15
SAMARBEIDSAVTALE FOR RESSURSSENTER 1. Formål Ressurssenteret skal sikre et godt og helhetlig tilbud innen økonomi og gjeldsrådgivning for deltagerkommunene i Aust-Agder. I tillegg skal det jobbes med videreutvikling og heving av kompetansenivå i alle kommunene. Ressurssenteret kan også saksbehandle på nivå 2 og 3 for de kommuner som er i behov av dette. 2. Deltagere Arendal, Grimstad, Froland, Åmli, Iveland, Evje, Bygland, Valle, Bykle, Tvedestrand og Risør. 3. Vertskommunens ansvar Ressurssenter foreslås organisert etter samme modell som legevakten og Østre Agder krisesenter. Det vil si at ressurssenter etableres med en stillingsprosent som kommunene kommer frem til og organiseres under NAV. Det er da NAV leder/enhetsleder i vertskommunen som har budsjett og arbeidsgiveransvaret, som innebærer en lønnsgaranti for ressurssenteret. Det bør etableres et samarbeidsutvalg, slik at alle deltagere har innflytelse. Vertskommunen kan inngå avtaler med nye kommuner om deltagelse i ressurssenteret. Før nye avtaler inngås bør samarbeidsutvalget utale seg. 4. De øvrige kommuners ansvar De øvrige kommunene kjøper tjenester av vertskommunen ihht foreslåtte fordelingsnøkkel. 5. Samarbeidsutvalget Styringsgruppa fra prosjektets tid foreslås som samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget bør ha et statusmøte, tidlig høst, med NAV lederne i alle deltagerkommunene. Dette ifht neste års budsjett og fordeling. Det er viktig at det er en åpen dialog mellom vertskommunen og samarbeidsutvalget, spesielt ifht saker som har betydning flere av deltagerkommunene. 6. Finansiering og økonomi Etter foreslåtte fordelingsnøkkel, skal deltagerkommunene betale inn til vertskommunen 1 gang pr år, med betalingsfrist 1.juli. Endelig oppgjør for regnskapsåret forestås i sammenheng med revisjonsbekreftet regnskap. Dersom endelig regnskap viser regnskapsmessig overskudd skal vertskommunen sette beløpet over på bundet fond. Dersom endelig regnskap viser regnskapsmessig underskudd, og fondsmidler fra tidligere år ikke dekker opp dette, skal hver enkelt Side16
deltagerkommunes andel av underskuddet legges til ved akontobetaling for kommende regnskapsår. 7. Oppsigelse/oppløsning Hver av partene kan si opp avtalen med et års varsel regnet fra 0101. Det gis ingen form for økonomisk kompensasjon til en kommune dersom den velger å si opp avtalen og tre ut av samarbeidet. Den kommune som evt trer ut av samarbeidet, er ved uttreden forpliktet til å innbetale restverdi av kapitalkostnaden som vedkommende kommune svarer for. 8. Tvister Enhver tvist om forhold etter avtalen, eller med utspring i denne, avgjøres ved frivillig voldgift i henhold til tvisteloven 7-1. Side17
DEFINISJONER PÅ NIVÅ 1, 2 OG 3 SAKER; Nivå 1 Informasjon og hjelp til selvhjelp. Forvaltningsloven 11. (veiledningsplikt). «Forvaltningsorganene har innenfor sitt sakområde en alminnelig veiledningsplikt. Formålet med veiledningen skal være å gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte» Alle veiledere på Nav gir råd og veiledning som brukeren selv kan benytte for å avhjelpe sitt problem. Ved gjennomgang av kartleggingsskjema vil tjenestemottaker selv gjøre de nødvendige grepene for å få balanse i økonomien. Ved behov for ytterligere råd og veiledning er bistanden over i en nivå 2 sak som må søkes etter eget søknadsskjema. Nivå 2 Økonomisk rådgivning og enklere gjeldsforhandlinger Lov om sosiale tjenester i Nav 17. Opplysning, råd og veiledning Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det. Nivå 2 er en spesialist oppgave som bygger videre på de råd og tips som gis på nivå 1 i kartleggingsskjema som bruker ikke klarer å mestre selv. Fokus her er oppbygging og oppfølging av budsjett som en forebygging før en tar tak i en evt gjeldsproblematikk. Økonomisk rådgiver skal ha kunnskap om underliggende punkter, for å kunne gi best mulig råd og oppfølging. Stopp av trekk (som ikke bruker klarer å gjøre selv) Lage budsjett Totaloversikt over all gjeld(sende ut første brev til kreditor) Enkel skatteberegning Tilgang i fagsystemet (økoråd) Fatte vedtak på 17 Kjenne til forskjellige standarder for livsopphold, boligutgifter osv Salg av eiendeler(råd og veiledning) Kjennskap til kreditorbeslag (utlegg i bolig) Kjennskap til Inkasso prosesser Gjeldsordningsloven - hva dette innebærer, åpningsvilkårene. Når saker skal til offentlig gjeldsordning/eller frivillige forhandlinger Kjennskap til offentlige kreditors nedskrivningsmuligheter Side18
Nivå 3 Gjeldsrådgivning Gjeldsordningsloven 1-5 Kommunens plikt til å bistå personer med alvorlige gjeldsproblemer. Kommunen skal så langt det er mulig bistå en skyldner som forsøker å komme fram til en utenrettslig gjeldsordning eller liknende med sine fordringshavere, jf. Lov 18.desember 2009 nr 131 om sosiale tjenester i arbeids og velferdsforvaltningen 17. En spesialist oppgave med hovedfokus på gjeldsproblematikk. Oppgaven er bla å få oversikt over gjeld og komme med et forslag til utenomrettslig gjeldsordning. Forhandlinger med kreditor Tvangssalg av bolig Oversending av saker til namsmannen Samt en utvidelse og gjennomføring av alle oppgave på nivå 2. Side19