Komite for næring Sak 077/12 Havbrukspolitikk for Nordland - rammebetingelser for norsk havbruksnæring Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget ønsker å tilrettelegge for vekst i havbruksnæringen. Veksten må baseres på en balansert utvikling innenfor rammen av miljømessig, økonomisk og samfunnsmessig bærekraft. 2. Fylkestinget mener at oppdrett av laks og regnbueørret i Nordland har tilsvarende miljøog vekstbetingelser som Troms og Finnmark. Det finnes derfor ingen grunner til at Maksimal Tillatt Biomasse (MTB) skal reguleres ulikt mellom tillatelser i Nordland (780 tonn) og Troms/Finnmark (945 tonn). Fylkestinget ber Fiskeri- og kystdepartementet om snarlig å øke MTB til 945 tonn for tillatelser for laks, ørret og regnbueørret i Nordland. 3. Fylkestinget tilrår at oppdrett av regnbueørret forvaltes særskilt og uavhengig av laks. Departementet bes om å ta initiativ til endringer i loven, med sikte på at ørret behandles på linje med torsk og andre marine arter hva gjelder tillatelse. Det er viktig at ørretproduksjonen i Norge kan øke uten at selskapene må avstå biomasse og areal som er tilegnet lakseproduksjon. 4. Fylkestinget konstater at filetproduksjon og videreforedling genererer mange arbeidsplasser i distriktene. Fylkestinget anbefaler at selskap som faktisk driver slik virksomhet basert helt eller delvis på egen matfiskproduksjon under dagens regime, gis økt MTB for egne lakse- og ørrettillatelser. 5. Fylkestinget viser til vurderinger i saksforelegget og ber Fiskeri- og kystdepartementet om å utrede alternative og mer langsiktige forvaltningssystemer som kan avløse dagens MTB system. Et framtidig forvaltningssystem må legge bedre til rette for å utløse havbruksnæringens verdiskapningspotensial langs kysten. Fylkestinget anbefaler et forvaltningssystem som regulerer produksjonen ut fra lokalitetens faktiske bæreevne. Fylkestinget ber fylkesrådet følge opp saken og om nødvendig iverksette en egen utredning som kan anvise løsningsforslag. 6. Fylkestinget anmoder Fiskeri- og kystdepartementet om å evaluere forvaltningsreformen med hensyn til akvakulturforvaltningen. Etter fylkestingets oppfatning gjenstår det fortsatt oppgaver som kan delegeres til fylkeskommunen. Dette gjelder enkelte former for tillatelser, samt godkjenning av samdrift. 7. Fylkestinget understreker behovet for økt kunnskap om kystsonen og kystsoneforvaltning, samt nødvendigheten av å stimulere til helhetlig kystsoneplanlegging. Det er viktig at kommunene gjennomfører regelmessig rullering av kystsoneplanene og at havbruksnæringa sikres tilgang på areal når nye planer utarbeides. Fylkestinget understreker også viktigheten av å kunne gjennomføre interkommunale planer når forholdene ligger til rette for det. 1
8. Fylkestinget ønsker langsiktig satsing på marine arter som har kommersielt potensial. Det er viktig å opprettholde forskningsinnsats på disse artene og sikre at tilegnet kunnskap systematiseres og gjøres offentlig tilgjengelig. 9. Fylkestinget påpeker at det er behov for å styrke forskningen innen marin økologi. Dette er viktig for å kunne øke kunnskapen om bærekraftsparameterne som oppdrettsnæringen må forholde seg til. Det er også viktig å kartlegge forholdet mellom oppdrett og villfisk og hvordan oppdrett påvirker marine organismer generelt. 10. Fylkestinget mener det er viktig å finne fram til teknologiske og biologiske metoder for avlusing/kontroll med lusesituasjonen. Satsing på oppdrett av rensefisk i alle livsstadier anses i den forbindelse å være viktig. 11. Fylkestinget viser til tidligere vedtak om arealavgift og ber departementet skaffe hjemmel til å kunne innføre slik avgift i stedet for dagens ordning med eiendomsskatt. 12. Fylkestinget viser til at havbruk og fiskeri hovedsakelig er lokalisert til utkantene og øyene i Nordland. Dette understreker viktigheten av gode og effektive transportløsninger for sjømatnæringen. Det er viktig at transportkapasitet og rutetider er tilpasset oppdrettsselskapenes krav til logistikk. Dette gjelder også med hensyn til grensepasseringer og fortolling over de viktigste grenseovergangene. Fra komiteens behandling: SP fremmet forslag til nytt punkt 4: Fylkestinget konstater at havbruksnæringa genererer mange arbeidsplasser i distriktene. Fylkestinget ber derfor om at det legges opp til en årlig vekst i produksjonskapasiteten i områder der det er forsvarlig innenfor miljømessige bærekraftige rammer. SP fremmet forslag til nytt punkt 5: Fylkestinget viser til saksutredningen og ber Fiskeri- og kystdepartementet om å utrede alternativer til dagens MTB system. Fylkestinget vil foreslå at gjennomsnittlig MTB innføres umiddelbart, og understreker at dette vil løse storparten av de vanskeligheter med tilpasning som utredningen tar opp. Fellesforslag, tillegg til punkt 11: Fylkestinget forutsetter at arealavgiften tilfaller de(n) aktuelle kommune(r) hvor anlegg i sjø er lokalisert. Høyre og FrP fremmet følgende tillegg til punkt 11: Det forutsettes også at det samlede skatte- og avgiftsnivået på havbruksnæringen ikke blir økt som følge av innføring av denne avgift. 2
AP, H, FrP og SP`s forslag til nytt punkt 13: For å øke kunnskapen om havbruk og bidra til rekruttering åpnet Fiskeri- og kystdepartementet for å tildele spesielle tillatelser til oppdrett for visningsformål i 2006. Direktoratet har til nå tildelt fem slike tillatelser i Nordland. Det er åpnet for behovsprøving av maksimal tillat biomasse (MTB), men alle visningstillatelsene som ble tildelt før august 2011 ble satt til 500 MTB. Fylkestinget mener at alle visningstillatelser må få samme ordinær konsesjonsstørrelse på 780 MTB. Votering: Fylkesrådets innstilling til punkt 1-3 ble enstemmig vedtatt. Fylkesrådets innstilling til punkt 4 fikk 9 stemmer og ble vedtatt. SP`s forslag til nytt punkt 4 fikk 1 stemme og falt. Fylkesrådets innstilling til punkt 5 fikk 9 stemmer og ble vedtatt. SP`s forslag til nytt punkt 5 fikk 1 stemme og falt. Fylkesrådets innstilling til punkt 6, 1.setning ble enstemmig vedtatt. Fylkesrådets innstilling til punkt 6, 2. og 3.setning fikk 8 mot 2 stemmer og ble vedtatt. Fylkesrådets innstilling til punkt 7-11 ble enstemmig vedtatt. Fellesforslag til tillegg i punkt 11 ble enstemmig vedtatt. Høyre og FrP`s forslag til tillegg i punkt 11 fikk 5 stemmer for og 5 stemmer imot. Fylkesrådets innstilling til punkt 12 ble enstemmig vedtatt. AP, H, FrP og SP`s forslag til nytt punkt 13 fikk 9 stemmer og ble vedtatt. Komiteen rår fylkestinget til å fatte følgende: Vedtak 1 1. Fylkestinget ønsker å tilrettelegge for vekst i havbruksnæringen. Veksten må baseres på en balansert utvikling innenfor rammen av miljømessig, økonomisk og samfunnsmessig bærekraft. 2. Fylkestinget mener at oppdrett av laks og regnbueørret i Nordland har tilsvarende miljøog vekstbetingelser som Troms og Finnmark. Det finnes derfor ingen grunner til at Maksimal Tillatt Biomasse (MTB) skal reguleres ulikt mellom tillatelser i Nordland (780 tonn) og Troms/Finnmark (945 tonn). Fylkestinget ber Fiskeri- og kystdepartementet om snarlig å øke MTB til 945 tonn for tillatelser for laks, ørret og regnbueørret i Nordland. 3
3. Fylkestinget tilrår at oppdrett av regnbueørret forvaltes særskilt og uavhengig av laks. Departementet bes om å ta initiativ til endringer i loven, med sikte på at ørret behandles på linje med torsk og andre marine arter hva gjelder tillatelse. Det er viktig at ørretproduksjonen i Norge kan øke uten at selskapene må avstå biomasse og areal som er tilegnet lakseproduksjon. 4. Fylkestinget konstater at filetproduksjon og videreforedling genererer mange arbeidsplasser i distriktene. Fylkestinget anbefaler at selskap som faktisk driver slik virksomhet basert helt eller delvis på egen matfiskproduksjon under dagens regime, gis økt MTB for egne lakse- og ørrettillatelser. 5. Fylkestinget viser til vurderinger i saksforelegget og ber Fiskeri- og kystdepartementet om å utrede alternative og mer langsiktige forvaltningssystemer som kan avløse dagens MTB system. Et framtidig forvaltningssystem må legge bedre til rette for å utløse havbruksnæringens verdiskapningspotensial langs kysten. Fylkestinget anbefaler et forvaltningssystem som regulerer produksjonen ut fra lokalitetens faktiske bæreevne. Fylkestinget ber fylkesrådet følge opp saken og om nødvendig iverksette en egen utredning som kan anvise løsningsforslag. 6. Fylkestinget anmoder Fiskeri- og kystdepartementet om å evaluere forvaltningsreformen med hensyn til akvakulturforvaltningen. Etter fylkestingets oppfatning gjenstår det fortsatt oppgaver som kan delegeres til fylkeskommunen. Dette gjelder enkelte former for tillatelser, samt godkjenning av samdrift. 7. Fylkestinget understreker behovet for økt kunnskap om kystsonen og kystsoneforvaltning, samt nødvendigheten av å stimulere til helhetlig kystsoneplanlegging. Det er viktig at kommunene gjennomfører regelmessig rullering av kystsoneplanene og at havbruksnæringa sikres tilgang på areal når nye planer utarbeides. Fylkestinget understreker også viktigheten av å kunne gjennomføre interkommunale planer når forholdene ligger til rette for det. 8. Fylkestinget ønsker langsiktig satsing på marine arter som har kommersielt potensial. Det er viktig å opprettholde forskningsinnsats på disse artene og sikre at tilegnet kunnskap systematiseres og gjøres offentlig tilgjengelig. 9. Fylkestinget påpeker at det er behov for å styrke forskningen innen marin økologi. Dette er viktig for å kunne øke kunnskapen om bærekraftsparameterne som oppdrettsnæringen må forholde seg til. Det er også viktig å kartlegge forholdet mellom oppdrett og villfisk og hvordan oppdrett påvirker marine organismer generelt. 10. Fylkestinget mener det er viktig å finne fram til teknologiske og biologiske metoder for avlusing/kontroll med lusesituasjonen. Satsing på oppdrett av rensefisk i alle livsstadier anses i den forbindelse å være viktig. 11. Fylkestinget viser til tidligere vedtak om arealavgift og ber departementet skaffe hjemmel til å kunne innføre slik avgift i stedet for dagens ordning med eiendomsskatt. Fylkestinget forutsetter at arealavgiften tilfaller de(n) aktuelle kommune(r) hvor anlegg i sjø er lokalisert. 4
12. Fylkestinget viser til at havbruk og fiskeri hovedsakelig er lokalisert til utkantene og øyene i Nordland. Dette understreker viktigheten av gode og effektive transportløsninger for sjømatnæringen. Det er viktig at transportkapasitet og rutetider er tilpasset oppdrettsselskapenes krav til logistikk. Dette gjelder også med hensyn til grensepasseringer og fortolling over de viktigste grenseovergangene. 13. For å øke kunnskapen om havbruk og bidra til rekruttering åpnet Fiskeri- og kystdepartementet for å tildele spesielle tillatelser til oppdrett for visningsformål i 2006. Direktoratet har til nå tildelt fem slike tillatelser i Nordland. Det er åpnet for behovsprøving av maksimal tillat biomasse (MTB), men alle visningstillatelsene som ble tildelt før august 2011 ble satt til 500 MTB. Fylkestinget mener at alle visningstillatelser må få samme ordinær konsesjonsstørrelse på 780 MTB. Vedtak 2 1. Fylkestinget ønsker å tilrettelegge for vekst i havbruksnæringen. Veksten må baseres på en balansert utvikling innenfor rammen av miljømessig, økonomisk og samfunnsmessig bærekraft. 2. Fylkestinget mener at oppdrett av laks og regnbueørret i Nordland har tilsvarende miljøog vekstbetingelser som Troms og Finnmark. Det finnes derfor ingen grunner til at Maksimal Tillatt Biomasse (MTB) skal reguleres ulikt mellom tillatelser i Nordland (780 tonn) og Troms/Finnmark (945 tonn). Fylkestinget ber Fiskeri- og kystdepartementet om snarlig å øke MTB til 945 tonn for tillatelser for laks, ørret og regnbueørret i Nordland. 3. Fylkestinget tilrår at oppdrett av regnbueørret forvaltes særskilt og uavhengig av laks. Departementet bes om å ta initiativ til endringer i loven, med sikte på at ørret behandles på linje med torsk og andre marine arter hva gjelder tillatelse. Det er viktig at ørretproduksjonen i Norge kan øke uten at selskapene må avstå biomasse og areal som er tilegnet lakseproduksjon. 4. Fylkestinget konstater at filetproduksjon og videreforedling genererer mange arbeidsplasser i distriktene. Fylkestinget anbefaler at selskap som faktisk driver slik virksomhet basert helt eller delvis på egen matfiskproduksjon under dagens regime, gis økt MTB for egne lakse- og ørrettillatelser. 5. Fylkestinget viser til vurderinger i saksforelegget og ber Fiskeri- og kystdepartementet om å utrede alternative og mer langsiktige forvaltningssystemer som kan avløse dagens MTB system. Et framtidig forvaltningssystem må legge bedre til rette for å utløse havbruksnæringens verdiskapningspotensial langs kysten. Fylkestinget anbefaler et forvaltningssystem som regulerer produksjonen ut fra lokalitetens faktiske bæreevne. Fylkestinget ber fylkesrådet følge opp saken og om nødvendig iverksette en egen utredning som kan anvise løsningsforslag. 6. Fylkestinget anmoder Fiskeri- og kystdepartementet om å evaluere forvaltningsreformen med hensyn til akvakulturforvaltningen. Etter fylkestingets oppfatning gjenstår det fortsatt oppgaver som kan delegeres til fylkeskommunen. Dette gjelder enkelte former for tillatelser, samt godkjenning av samdrift. 5
7. Fylkestinget understreker behovet for økt kunnskap om kystsonen og kystsoneforvaltning, samt nødvendigheten av å stimulere til helhetlig kystsoneplanlegging. Det er viktig at kommunene gjennomfører regelmessig rullering av kystsoneplanene og at havbruksnæringa sikres tilgang på areal når nye planer utarbeides. Fylkestinget understreker også viktigheten av å kunne gjennomføre interkommunale planer når forholdene ligger til rette for det. 8. Fylkestinget ønsker langsiktig satsing på marine arter som har kommersielt potensial. Det er viktig å opprettholde forskningsinnsats på disse artene og sikre at tilegnet kunnskap systematiseres og gjøres offentlig tilgjengelig. 9. Fylkestinget påpeker at det er behov for å styrke forskningen innen marin økologi. Dette er viktig for å kunne øke kunnskapen om bærekraftsparameterne som oppdrettsnæringen må forholde seg til. Det er også viktig å kartlegge forholdet mellom oppdrett og villfisk og hvordan oppdrett påvirker marine organismer generelt. 10. Fylkestinget mener det er viktig å finne fram til teknologiske og biologiske metoder for avlusing/kontroll med lusesituasjonen. Satsing på oppdrett av rensefisk i alle livsstadier anses i den forbindelse å være viktig. 11. Fylkestinget viser til tidligere vedtak om arealavgift og ber departementet skaffe hjemmel til å kunne innføre slik avgift i stedet for dagens ordning med eiendomsskatt. Fylkestinget forutsetter at arealavgiften tilfaller de(n) aktuelle kommune(r) hvor anlegg i sjø er lokalisert. Det forutsettes også at det samlede skatte- og avgiftsnivået på havbruksnæringen ikke blir økt som følge av innføring av denne avgift. 12. Fylkestinget viser til at havbruk og fiskeri hovedsakelig er lokalisert til utkantene og øyene i Nordland. Dette understreker viktigheten av gode og effektive transportløsninger for sjømatnæringen. Det er viktig at transportkapasitet og rutetider er tilpasset oppdrettsselskapenes krav til logistikk. Dette gjelder også med hensyn til grensepasseringer og fortolling over de viktigste grenseovergangene. 13. For å øke kunnskapen om havbruk og bidra til rekruttering åpnet Fiskeri- og kystdepartementet for å tildele spesielle tillatelser til oppdrett for visningsformål i 2006. Direktoratet har til nå tildelt fem slike tillatelser i Nordland. Det er åpnet for behovsprøving av maksimal tillat biomasse (MTB), men alle visningstillatelsene som ble tildelt før august 2011 ble satt til 500 MTB. Fylkestinget mener at alle visningstillatelser må få samme ordinær konsesjonsstørrelse på 780 MTB. Bent Eriksen komiteleder Beate Bø Nilsen saksordfører 6