Bedriftsøkonomi 1 - HØKON1201

Bedriftsøkonomi 1 - HØKON1201 February 12, 2012 Contents 1 Introduksjon 3 1.1 Generelt................................ 3 1.2 Budsjettering............................. 4 1.3 Ulike typer regnskap......................... 4 1.4 Klassisk bedriftsøkonomi og balansert målstyring......... 5 2 Etablering, drift og avvikling av virksomhet 5 2.1 Etablering............................... 5 2.2 Enkeltpersonforetak, aksjeselskap og andre............. 6 2.2.1 Enkeltpersonforetak..................... 6 2.2.2 Aksjeselskap......................... 6 2.2.3 NUF (filial av utenlands selskap).............. 6 2.2.4 Ansvarlig selskap....................... 7 2.3 Avvikling............................... 7 3 Økonomistyring i perspektiv 7 3.1 Noen mål............................... 7 3.2 Prosessen............................... 8 3.3 Kontrollerbare /ikke-kontrollerbare faktorer og kostnader..... 8 3.4 Incentiver............................... 8 3.5 Desentralisere styringen....................... 8 4 Beslutninger på lang sikt 9 4.1 Pengenes tidsverdi.......................... 9 4.2 Fastsette avkastningskravet..................... 10 4.3 Nåverdimetoden........................... 10 4.3.1 Eksempel........................... 11 4.4 Nåverdiprofil............................. 11 4.5 Internrentemetoden.......................... 11 4.5.1 Beslutningsregler....................... 12 4.6 Tilbakebetalingsmetoden....................... 12 4.6.1 Eksempel........................... 12 4.7 Relevante kontantstrømelementer.................. 13 1

4.7.1 Eksempel 4.2......................... 13 4.7.2 Eksempel 4.3......................... 13 5 Kapitalbehov og finansiering 13 5.1 Beregning av kapitalbehov...................... 14 5.2 Ulike kapitalkilder.......................... 14 5.2.1 Egenkapital.......................... 14 5.2.2 Lån og ulike kreditter.................... 14 5.2.3 Tilskudsordninger...................... 14 5.3 Eks................................... 15 5.4 Kostnader ved lånefinansiering................... 15 5.4.1 Eksmpel 5.1 Grovberegning av effektiv rente...... 15 5.4.2 Effektiv rente......................... 15 6 Kostnader 15 6.1 Eksempel 6.4............................. 16 6.1.1 Enhetskostnad........................ 16 6.1.2 Indirekte og direkte kostnader................ 17 6.2 Variable og faste kostnadar..................... 17 6.2.1 Derivasjon........................... 18 6.2.2 Marginalkostnader...................... 18 6.2.3 Eksempel på enhetskostnader................ 19 6.3 Eksempel 6.11............................. 19 6.4 Noen viktige kostnadsarter..................... 19 6.4.1 Lønnskostnader........................ 19 6.4.2 Materialkostnader og lagervurdering............ 20 6.4.3 Avskrivninger og -metoder.................. 20 6.4.4 Diverse kostnadsarter.................... 22 6.4.5 Kalkulatoriske kostnader................... 22 7 Kostnadsfordeling (KF) 22 7.1 Generelt om KF........................... 23 7.2 Formålet med KF........................... 23 7.3 Hvorfor inndele i underenheter................... 24 7.4 Generelle prinsipper......................... 24 7.4.1 Kriterier............................ 24 7.4.2 K må samles i enhetlige grupper før fordeling....... 24 7.5 Kostnadsfordeling mellom kostnadssteder............. 25 7.5.1 Rekkefølgen i kostnadsoverveltingen............ 25 7.5.2 Generelle prinsipper for fordelingen til andre avdelinger. 25 7.5.3 Den direkte metoden..................... 26 7.6 Tradisjonell kostnadsfordeling til produktene........... 26 7.6.1 Avdelingsvise tilleggssatser................. 26 2

8 Kalkyler og kalkyleprinsipper 26 8.1 Innledning............................... 26 8.1.1 Formålet........................... 26 8.1.2 For- og etterkalkyler..................... 26 8.2 Ulike kalkyleprinsipper........................ 26 1 Introduksjon Det økonomiske fagfeltet deles inn i to områder, som igjen deles inn i underkategorier. Samfunnsøkonomi Makroøkonomi Mikroøkonomi Bedriftsøkonomi. Delfagområder Driftregnskap Finansregnskap Finans Budsjettering Anvendt mikroøkonmi Bedriftsøkonomi og økonomistyring har ikke det samme innholdet, men økonomistyringen har som mål og ha bedre styring og å ta beslutninger. Begge disse er tradisjonelle høyskolefag. 1.1 Generelt God økonomi er å få mest mulig for minst mulig. God økonomi handler ikke om hvor mye penger man bruker, men hvordan pengene brukes. Den beste økonomiske løsningen i en tenkt situasjon er å gjennomføre den nødvendige besparelsen slik at måloppnåelsen ikke reduseres eller reduseres minst mulig. Fokuseres mere og mere på økonomistyring, så det forventes mere grunnleggende kunnskap om økonomi og at de behersker de grunnleggende økonomiske verktøyene og en forståelse for den grunnleggende fagterminologi.. 3

1.2 Budsjettering Planlegging og kontroll av bedriften er sentrale oppgaver en leder har uavhengig av organisasjon. Denne prosessen består av fire elementer som inngår i bregrepet økonomistyring, samt at disse er viktige elementer i prosessen: Fastlegge mål på kort sikt, også ikke-finansielle Utarbeide budsjetter og handlingsplaner for å nå målene Utvikle et prestasjonsrapporteringssystem Etablere en oppfølgingsprosedyre (kontroll) 1.3 Ulike typer regnskap Regnskap deles inn i tre typer: Finansregnskap (års-, ekst.- eller off.regn.) - Driftsregnskap (internregnskap, ledelse og besltnignsorientert) - Skatteregnskap Regnskap informasjonen skal særlig dekke tre funksjoner: Beslutningstaking, fornuftigbrukavknapperessurser,sammenligner ressursbruk med inntekter. Kontroll,Følgeopptidligerebeslutningeroghandlingsplaner. Sammenligning av realiserte resultater og vedtatte planer (budsjettering o.l.) Forvaltningsoppgaver, gi aksjonærere et riktig intrykk av lønnsomhet og finansiell stilling. Danner grunnlaget for beskatning, momsavregning og statistiske opplysninger. Regnskapet skal registrere og presentere hva som skjer og kontrollprosesser skal avdekke avvik mellom planer (budsjettering) og det som ble realisert (regnskap). Interessen for regnskapet: Kommunen og samfunnet ellers, lånegivere, leverandørene, kundene, eierne, ledelsen, de ansatte, konkurrentene, fagforeningene, bransjeorganisjasjonene. Krav til hva regnskapet skal inneholde, ulike krav til de forskjellige typene. Informasjon om inntjening, viktig del av resultatregnskapet.lønnsomheten til en bedrift måles i form av overskudd eller avkastning på investert kapital. I det offisielle regnskapet er dette svært viktig! 4

Informasjon om likviditet, virksomhetensevnetilåbetaleregninger ved forfall. Denne informasjonen er oppgitt i balansen og i en egen kontantstrømanalyse Informasjon om finansiell stilling, totalsummer for bedriften som helhet (aggregert informasjon). Av de 10 som normalt får innsyn i driftsregnskapet: - Toppledelsen, mens underledere kan få innsyn i regnskap for deres avdeling. Bankene kan få om de er heldige, men da må de være gode venner. Likviditet Virksomhetens evne til å betale regninger. Inntjening Lønnsomheten til en virksomhet måles i hvor stor inntjeningen er Ietdriftsregnskap har man fokus på bla.: Få frem en mer velfundert lønnsomhetsmåling, bla. gjennom fler relevante kostnader. måle lønnsomhet på ulike nivåer, (produkter, kundegrupper... ). Grunnlaget for produktkalkyler. Effektiv kostnadskontroll. Styringsinformasjontil de som kan påvirke resultatet. Prestasjonsmåling av salgs-, resultat-, kostnadsansvarlige. riktig data til ulike beslutninger. Finansregnskapet 1.4 Klassisk bedriftsøkonomi og balansert målstyring Balansert-målstyring Modellen legger vekt på mange faktorer ut over finansielle nøkkeltall og andre bedriftøkonomiske prestasjonsmål, særlig for å forankre strategigjennomføringen i ulike deler av organisasjonen. Segmentrapportering 2 Etablering, drift og avvikling av virksomhet 2.1 Etablering En skriftlig forretningsplan bør foreligge og den bør inneholde minimum disse fire punktene: Hvilke varer og tjenester skal tilbys Hvem som er målgruppen Hvordan er markedet for dette produktet (varen, eller tjenesten?) Hva er det som gjør deg egnet til å lykkes med forretningsideen. 5

2.2 Enkeltpersonforetak, aksjeselskap og andre 2.2.1 Enkeltpersonforetak Virksomhetens overskudd og formuesposter blir skattemessig behandlet sammen med eierens private inntekter og formue. Eierens familienavn må inngå i navnet på foretaket. Denne formen for forretningsvirksomhet krever ingen revisor så fremt omsetningene ikke overstiger kr 5 000 000. Skatteprosent kan komme opp i over 50%. Ansvaret er ubegrenset, eier kan lide store tap. Det er opp til eieren å bestemme og ta avgjørelser 2.2.2 Aksjeselskap Eierne er bare ansvarlige for gjelden med aksjeinnskuddet sitt, begrenset ansvar. Generalforsamlingen har øverste myndighet AS ASA Aksjekapital min. 100 000kr. min. 1 000 000 kr. Ansatte Oms. < 3 000 000 kr > 3 000 000 Styremdl. Små; 1 apple, Store:3apple 3apple Det økonomiske ansvaret for deltakerne er begrenset til aksjeinnskuddet. Lave skatter (28%). Såfremt man lar overskuddet bli stående i bedriften. 2.2.3 NUF (filial av utenlands selskap) Etablerer et aksjeselskap i utlandet, med utgangspunkt i dette etablerer man en filial av denne i Norge uten noen egenkapital her til lands. Det offentlige i norge ønsker ikke å fremme etableringen av denne foretaksformen. Fordeler ved denne foretaksformen: Slipper unna kravet om en minstekapital på kr 100 000. Sparer revisorhonoraret så fremt omsetningen er under kr 5 000 000. Enklere å ubetale utbytte. Enklere for eierne å ta opp lån fra virksomheten. Ulemper. Virker useriøst. Revisor er ofte skeptisk til NUF. Oppnår vanskelige lån i banken på grunnlag av manglende aksjekapital. 6

2.2.4 Ansvarlig selskap Et ansvarlig selskap har minimum to eiere. Deltakerne har et ubegrenset økonomisk ansvar. Hver enkelt deltaker er personlig ansvarlig for hele gjelden. Solidarisk ansvar Foretaksnavnet skal inneholde ordene ansvarlig selskap eller ANS. 2.3 Avvikling Virksomheten kan selges eller noen overtar driften. Oppør. Sieroppdeansatteihenholdtilkontraktenellerarbeidsmiljøloven. Gjør eiendelene om til penger. Dette er en en måte som ikke påfører kreditor noen tap. Styrt avvikling. Bedriftenseieregjøroppmedkreditoreneogsåavvikler. Kan avvikles uten konkurs eller off. gjeldsforhandling. Konkurs. Når virksomheten ikke lenger kan betale regningene sine ved forfall og man antar at dette vil vedvare og at man ikke har eiendeler nok sammen med inntektene. Selv plikt til å begjære konkurs eller be om gjeldsforhandling. Somoftesterdetvirksomhetenskreditorersomber retten om konkursbehandling. 3 Økonomistyring i perspektiv Systemer for planlegging og kontroll. 3.1 Noen mål Operasjonelle mål (konkrete og klare), som lar seg prøve om de er nådd. Maksimering av overskudd. Tilfredsstille overskudd Maksimering av salg og markedsandeler Maksimering av totalkapitalrentabiliteten Maksimering av aksjeverdien Produktlederskap God selskapsimage Dyktige og motiverte medarbeidere Være i den teknologiske fronten 7

3.2 Prosessen Strategisk planlegging...hvilke forretningsområder man vil konsentrere seg om i fremtiden. Budsjetter og handlingsplaner på kort sikt Regnskapsrapporter med budsjettsammenligning er sentralt i alle kontrollopplegg. Kontrollen skal bidra til at effektiviteten er på topp. Under prosessen må det måles for å se hvor det er man befinner seg på veien mot målet. Dette skjer ved å sammenligne budsjett og realisert (regnskap). 3.3 Kontrollerbare /ikke-kontrollerbare faktorer og kostnader....kontrollen må rettes mot faktorer som den ansvarlige har reell innflytelse over. De postene man kontrollerer på må ikke nødvendigvis være 100% kontrollerbare, men må kunne påvirkes. 3.4 Incentiver...incentiver kan nyttes til å få organisasjonens medlemmer til å jobbe med større styrke for å nå organisasjonens mål. 3.5 Desentralisere styringen Når toppledelsen har vanskeligheter med å kontrollere nedover i bedriften og ta alle nødvenidge beslutninger delegeres ansvaret for daglig drift og kontroll til ledere på lavere nivåer. Dette kalles å desentralisere styringen i virksomheten. På denne måten kan toppledelsen fokusere på langsiktige og strategiske beslutninger. Ledere på lavere nivåer tar beslutninger på områder de kjenner best. Ved oppdeling i for mange ansvarssentre kan det oppstå byråkrati ved at noe dupliseres, risikoen for subotimalisering, ansvarssentrenegjørdet som passer dem selv best uten hensyn til bedriften som en helhet. Overskuddsentre Den ideelle underenhet. Har en inntektsiside og en kostnadsside. Består gjerne av flere kostnadssentre. Kostnadssentre Ordinære avdelinger. Kun kostnader og ingen inntekter. Eks. Sentral øk.avd., personal avd., generell sentraladministrasjon osv. Styringen går ut på og yte nødvendig og planlagte tjenester innenfor den budsjetterte kostnadsrammen. 8

4 Beslutninger på lang sikt Langsikte beslutninger krever annet analyseverktøy enn kortsiktige. Ved analyse av prosjekter er det viktig å ikke stole blindt på matematikken, men også sin egen intuisjon. Inntekter/kostnader Inntekter er overskuddet fra selve investeringen.? Kontantstrømmer Når innbetalingene kommer, og når utbetalingene skjer. Viktig del av analysen. 4.1 Pengenes tidsverdi Hundre kroner i dag er lik hundre kroner om ti år, vi ønsker å få utbetalt hundre kroner idag fremfor hundre kroner om ti år. Pengene blir satt større pris på i dag enn en gang i fremtiden. Det er tre faktorer som skaper forskjell i verdi mellom et fremtidig beløp og verdien i dag: Rentefoten Avkastningskrav, kalkylerente, kapitalkostnad, diskonteringsrente Nominell rente inneholder inflasjon Realrente inneholder ikke inflasjon Venteperiodens lengde Beløpets størrelse Ved å plassere pengene i dag kan vi få avkastning på disse senere, ved å vente på og plassere de taper vi avkastningen. Det er en usikkherhet ved å investere, denne risikoen bakes inn i rentekravet. Inflasjon kan også være nødvendig å kompensere, men dette gjelder kun om de fremtidige kontantstrømmene også inkluderer prisstigning. Avkastningskravet uttrykker hva vi minst må ha som avkastning for at prosjektet skal være interessant. Example. Beregne nåverdi Hva er kr 100 000,- som forventes mottatt om 7 år, ved i dag om avkastningskravet er p %? idag= 100 000 kr 1+ p 7 100 idag= 100 000 kr 1 (1 + p /100) 7! 9

4.2 Fastsette avkastningskravet For å ha en fortjeneste er vi nødt til å ta utgangspunkt i langsiktig gjeld og egenkapital. Langsiktig gjeld forrentes med 9 %. Avkastningskrav 21 %. Bedriften har 2 ganger så mye gjeld som egenkapital. Kalkulerer den gjennomsnittlige kapitalkostnaden for bedriften. Krav tilinntjening pågjeldsandelen= 9% 2 /3 = 6% Krav tilinntjening påegenkapitalen= 21% 1 /3 = 7% Summerer disse og får 13%. Som er nominell rente, og denne brukes på nominelle kontantstrømmer med innbakt prisstigning. Avkastningskravet = Risikofri rente + Risikotillegg + Inflasjonstillegg. 4.3 Nåverdimetoden Gir resultat som absolutte avkastning. Beregner vierdien i dag av prosjektets fremtidige kontantstrømmer og sammenligner dette med investeringsbeløpet. Metoden ender opp med et kronebeløp som viser hva man sitter igjen med ut over avkastningskravet. Gir ett kronemessig uttrikk for totallønnsomheten i prosjektet,regnet i dag. Itilleggoppnåsenårligavkastninglikkalkylerenten. 1. Forutsette at investeringen skjer på tidspunkt 0 2. De årlige kontantsrømmene fremover i sin helhet faller ved slutten av det enkelte året. Ved gjensidig utelukkende prosjekter velger vi ett alternativ og de andre faller bort. Ved uavhengige prosjekter ser vi på to alternativer og er interessert i begge. Theorem 1. Prosjektet med høyest positiv nåverdi velges. De andre prosjektene avvises.... Theorem 2. Alle prosjekter med positiv nåverdi er interessante, alle andre avvises. 10

4.3.1 Eksempel Vurdere prosjektene A, B og C. Prosjekt 0 1 2 3 4 A -1200 400 400 400 400 B -1200 200 400 600 600 C -a b c d e Lønnsomhet for prosjekt A: 1200 + (400/1.10) + (400/1.10 2 ) + (400/1.10 3 ) + (400/1.10 4 ) = 67.9 Ved å innvestere i prosjekt A vil man ha en fortjeneste på kr. Prosjekt B: 1200 + (200/1.10) + (400/1.10 2 ) + (600/1.10 3 ) + (600/1.10 4 ) = 173 IprosjektBerfortjenesten173kr. Om A og B er uavhengige er begge interessante, er de gjensidig utelukkende er bare B aktuell. Bruker vi regel 2 er både A og B aktuelle fordi de gir positiv avkastning. Prosjekt C: nåverdi = a + b/p 1 + c/p 2 +... + f/p n 1 4.4 Nåverdiprofil Problemer med å bestemme avkastningskravet, antar det ligger mellom 8 12 % for prosjekt D. 0 1 2-1000 575 661 Regner ut prosjektets nåverdi for 0%, 10% og 20% rente. Plotter nåveridene i et diagram og trekker en linje mellom dem. Ser at fortjenesten er positiv i det aktuelle intervallet. Ved å plotte flere gjensidig utelukkende prosjekter kan man sammenligne hvilke som er mest effektive til hvilke kalkylerenter. 4.5 Internrentemetoden Relativ avkastning i prosent. Er den rentefoten som gir nåverdi lik null for prosjektets kontantstrømmer. Metoden tar ikke hensyn til skalarforskjeller mellom gjensidig utelukkende prosjekter, dvs. metoden neglisjerer at det til syvende og sist er kronene vi lever av, ikke prosentene. Svake sider Kan gi feil konklusjon på gjensidig utelukkende prosjekter. Man får ikke frem effekten av skalarforskjeller. 11

4.5.1 Beslutningsregler Theorem 3. Ved uavhengige prosjekter som har internrente som overstiger avkastningskravet, interessante.. Theorem 4. Ved gjensidig utelukkende prosjekter er internrentemetoden brukt på vanlig måte i prinsippet uegnet, (og nåverdimetoden bør anvendes). 4.6 Tilbakebetalingsmetoden Metoden viser hvor lang tid det tar å tjene inn igjen investeringsutlegget. Jo raskere jo bedre! Om et prosjekt er lønsomt blir avgjort ved å sammenligne tilbakebetalingstiden med kravet til tilbakebetalingstid. Ved gjensidig utelukkende prosjekter Prosjektet med kortest tilbakebetalingstid godtas, forutsatt at tilbakebetalingstiden ligger under tilbakebetalingskravet. Ved uavhengige prosjekter Ulemper Alle prosjekter med kortere tilbakebetalingstid enn kravet godtas. Ingen hensyn til fordelingen i kontantstrømmen Vet ikke hva som skjer etter tilbakebetalingen. Få inn tabell 4.2 fra side 73. 4.6.1 Eksempel Prosjekt 0 1 2 3 4 A -1200 400 400 400 400 B -1200 200 400 600 600 investeringsbel/op tilbakebetalingstid = forventetårlig kontantstr/om For prosjekt A. 1200/400 = 3, altså 3 år. Prosjekt B. Ulike kontantstrømmer, finner tilbakebetalingstiden ved å samle sammen kontantstrømmen (akkumulere). Etter to år er akkumulert kontantstrøm 600kr og etter 3 år 1200kr. Hadde den vært 1000kr det tredje året og kontantstrømmen det fjerde året er 400 er det nødvendig å gå halvparten inn i år 4 for å nå 1200 12

kr. Altså 3.5 år er tiden. Om A og B er gjensidig utelukkende prosjekter vil de rangeres likt fordi begge har tilbakebetalingstid på 3 år. Også om d er uavhengige prosjekter, vil begge godtas. 4.7 Relevante kontantstrømelementer Alle relevante inn- og utbetalinger som er forårsaket av prosjektet, skal inngå i kontantstrømmen. Noen elementer. 1. Netto endring i virksomhetens totale kontantstrøm 2. Avskrivninger gir ingen kont.strøm effekt. 3. Gjeldsrenter holdes utenfor KS. 4. Sunk costs skal ikke tas med i prosjektet. 5. Ressureser som settes inn bør vurderes i henhold til alternativkost. 6. Endring i arbeidskapital. Arbeidskapital = omløpsmidler - kortsiktig gjeld 4.7.1 Eksempel 4.2 Opprette filial et annet sted i byem. Vil gi totale innbetalinger til den nye filialen på kr 15 000 000. Samtidig reduseres innbetalingene ved hovedkontoret med kr 3 500 000. Utbetalingene fra filialen vil bli kr 10 000 000, men samtidig reduseres utbetalingene ved hovedkontoret med kr 1 000 000. Hva blir relevant kontantstrøm for å beregne lønnsomheten av filialprosjektet? Innbetalingsstrøm = 15 000 000 kr - 3 500 000 kr = 11 500 000 kr Relevant negativ kontantstrøm = 10 000 000 kr - 1 000 000 = 9 000 000 kr For filialen netto positiv kontantstrøm = 15 000 000 kr - 10 000 000 kr = 5 000 000 kr Relevant netto kontantstrøm = 11 500 000 kr - 9 000 000 kr 0= 2 500 000 kr Om man her benytter prosjektets kontantstrømmer uten å ta hensyn til effekten på kontantstrømmer andre steder i virksomheten, vil filialens lønnsomhet overvurderes. 4.7.2 Eksempel 4.3 5 Kapitalbehov og finansiering Kapital er nødvendig til: Investeringer 13

Drift 5.1 Beregning av kapitalbehov 5.2 Ulike kapitalkilder Det er to hovedkapitalkilder en virksomhet kan benytte seg av: Egenkapital Gjeld (fremmedkapital, lån, og kreditter) 5.2.1 Egenkapital Bedriften får tilført fra sine eiere. Ved oppstart bør man minst ha 30% av forventet kapitalbehov det første året dekket gjennom egenkapital, og tar det mer enn ett år å komme i lønnsom drift, bør man ha mer. 5.2.2 Lån og ulike kreditter Banklån Innovasjon Norge Risikolån. Gis ikke til finansiering av driften. Lånet sikres med pant i lånetakers eiendeler med prioritet etter langsikte lån fra andre banker. Lavrisikolån.Gispåvanligemarkedsmessigebetingelser.Somsupplement til ordinære banklån eller et alternativ. Nettverkskreditt. Gisforvidereutvikling. Gis til prosjekter som kan være vanskelige å få lønn- Tilskudd. somme. Garantier for lån. Private lån. Låne fra familie og venner. 5.2.3 Tilskudsordninger Det gis ulike stipender. Etableringsstipend Inkubatorstipend Dagpenger 14

5.3 Eks 5.4 Kostnader ved lånefinansiering Kostnadene ved lånefinansiering består først og fremst av renter, men i tillegg må det tas hensyn til etableringsgebyr, termin- og fornyelsesgebyr, provisjoner knyttet til selve lånet eller garantiprovisjon. 5.4.1 Eksmpel 5.1 Grovberegning av effektiv rente Et avisabb. kan betales med kr 180 forskuddsvis per måned eller kontakt for hele året med kr 1 800. Ved å betale månedsvis blir avisen omtrent kjøpt på avbetaling. Ved månedsvis betaling er de totale utgiftene: kr 180 x 12 = 2160 kr Kostnadene ved finansieringstilbudet blir: Pådrar seg 360 kr i rentekostnader. 2160 kr - 1800kr = 360 kr. Tilnærmet effektiv rente blir da 44% = 360 kr / 810 kr 5.4.2 Effektiv rente Internrenten er den rentefoten som gjør at nåverdien av fremtidige utbetalinger til renter, avdrag og alle typer gebyrer tilsvarer opprinnelig utbetalt lånebeløp. 6 Kostnader Kostnadsobjekt og kostnadssted Ting vi vil vite kostnadene for. Mest vanlig er produkter. Bidrar til bedret økonomistyring og beslutninger. Kostnadssted betegnes på en del av organisjasjonen. Kostnadsarter Spesifisere ulike type kostnader; materiale, lønn, sosiale kostnader, strøm, husleie, renter, annonsering, repreasjoner... Direkte kostnader Kostnader som forholdsvis enkelt og med høy grad av riktighet kan henføres til kostnadsobjektet; produkt, vare eller tjeneste. Indirekte kostnader Faste og variable kostnader 15

Sprangvise faste kostnader og irreversible kostnader Kostnadsdiagrammer Aktivitetskostnader Marginalkostnader Totalkostnader Relevant område for kostnadsdiagram og kostnadsfunksjon Kostnader til salg, markedsføring og administrasjon Kostnadsgrupper i flere dimensjoner Vi må kjenne forskjellen på utgift og kostnad. Utgift benyttes om anskaffelse av produksjonsfaktorer Kostnad er forbruk av produksjonsfaktorer. Utbetaling er penger ut av bedrifen. 6.1 Eksempel 6.4 b) Faktura på forsikring for perioden 1.11.2008! 31.10.2009. Hvordan påvirker dette resultatet for 2008? Regner først ut antall perioder (hvor mye det koster pr. mnd for forsikringen). 60000 kr/mnd 12 mnd/år = 5000 kr/mnd 5000 kr/mnd 2 mnd = 10000 kr Altså koster det 5000kr pr måned for forsikringen og det er 2 måneder igjen av året. Resultatet blir påvirket negativt. c) Dette er ikke de eneste kostnadene på forsikring for 2008, da det helt sikkert har kommet en lignende faktura på samme dato sist år. Så det blir overført 10 mnd til neste året. d) Små beløp kostnadføres med en gang. 6.1.1 Enhetskostnad Hvor mye koster det å produsere én enhet eller levere en tjeneste? Hvofor fokusere på dette? 16

Totalkostnadene ved en produksjon er gitt som T (x), enhetskostnaden E(x) er dermed: E(x) = T (x) x x : antall varer som produseres Grilstad, stabburet er bedrifter hvor det kan være nødvendig å fokusere på enhetskostnader. To ulike produkter i samme fabrikk med ulike kostnader Ulike bedrifter som produserer samme type produkt kan ha helt ulike enhetskostnader for produksjonen. Forskjellig råvarepris (innkjøpspris) Ulik teknologi/strategi knyttet til produksjon Ulikt antall ansatte (ulike lønnskostnader) Ulik husleie 6.1.2 Indirekte og direkte kostnader Direkte Knyttes til materialet (metall til spikerprod., deler til sykkel) Lønn (produksjons medarbeidere) Indirekte Husleie Embalasje Lønn (en som passer på to avd. har lønnskostnader i begge avd.) Strøm Transport, Salg Administrasjonskostnader, {l/onn, husleie} til disse. 6.2 Variable og faste kostnadar Hentes fra eksempel vist i forelesningen på slideshow (sykkel fabrikk). slideshow for korrekte benevnelser. Se Variable Montasje 17

Deler til sykkel (ulik produksjonsmengde) Faste Konstante innenfor et kapasitetsintervall Reversible Maskiner som kan selges slikt som kan gjøres om Driftsavhengige og driftsuavhengige Rydding (må rydde uansett, men kan påløpe rydde mye (VK)) Reparasjon av produksjonsutstyr Vedlikehold av produksjonsutstyr Lønn til montering av produktet er en direkte kostnad (DK), men en variabel kostnad (VK) avhengig av hvor mange sykler det er som produseres. Rydding imontasjehallen(vk),menfkfordidekanvitehvormyesomblirrotet/må rydde uansett. Variable kostnader Variablekostnader= VEK x Funksjonen gir en rett linje (y = mx + b), hvor stigningen m = VEK,og b =0 Administrasjonslønn er fast. Produksjonslønn er variabel kostnad (øk. definisjon). 6.2.1 Derivasjon Totale kostnaderer er gitt med funksjonen K(x) =y, hvor x er antall produserte enheter. Ved å derivere denne finner vi grensekostnaden G(x). Altså: dk dx = G(x) =K0 (x) = K(x + 1) K(x) x 6.2.2 Marginalkostnader Differansekostnad Den totale kostnadsøkningen som følge av at produksjonen økes med et gitt antall enheter. Utgjør den gjennomsnittlige kostnaden per enhet for en økning i produksjonen, men et begrenset antall enheter. 18

Vareforbruk 50% Lønnskostnader 14% Øvrige kostnader 17% Av- og nedskrivinger 4% Driftsresultat 14% Netto rente og finansinntekt 8% Resultat før skattekostnad 22% Table 1: Hovedtall for ikke-finansielle akjseselskaper 2007 Grensekostnad for produksjon av x 0 enheter er kostnaden det koster å produsere x 1 enheter. Sammenhenger Marginalkostnad/Grensekostnad er et begrep for både grensekostnad, differansekostnad og differanseenhetskostnad. I praktisk økonomi har disse liten betydning. De ulike begrepene skyldes mest et behov for akademisk og matematisk presisjon. 6.2.3 Eksempel på enhetskostnader 2 000 000kr/500 stk = 4000kr/stk 2 000 000kr/1000 stk = 2000kr/stk 2 000 000kr/2000 stk = 1000kr/stk Kostnadene synker etterhvert som produksjonsmengden økes. 6.3 Eksempel 6.11 Gjennomsnittkostnad: 20 enheter (100kr 10 + 200kr 10)/20 = 150kr/stk Marginalkostnader for 20 stk enheter blir kostnadene for å gå fra 19 til 20 enheter. I dette tilfellet +200kr. Marginalkostnader for 21 enheter, +300kr. Gjennomsnittskostnader for produksjon av 21 stk. (100kr 10 + 200kr 10 + 300kr 1)/21stk = 157kr/stk Dele ut blomster for gode prestasjoner. 6.4 Noen viktige kostnadsarter 6.4.1 Lønnskostnader Omfatter også lønnsavhengige kostnader 19

Arbreidsgiveravgift Betales som dekning av de ansattes sykepenge- og pensjonsordning gjennom folketrygden. Hovedsatsen er 14.1% og betales på basis av netto utbetalt lønn. Feriepenger Beregnes av utbetalt lønn, 12 % av utbetalt lønn for 5 ukers ferie. For arbeidstakere over 60 år med 6 ukers ferie er satsen 14.3%. Lønn under sykdom Andre sosiale/ lønnsmessige goder Kantine, firmahytter, mobiletelefon, pc, billige lån 6.4.2 Materialkostnader og lagervurdering Begreper Råvarer Materialene som danner utgangspunktet for virksomhetens produksjon. Ofte i sin opprinnelige form. Handelsvarer ferdige produkter som kjøpes inn og selges videre uten eller svært begrenset bearbeiding. Ferdigvarer Produksjonsvirksomhetens ferdigproduserte varer. V.I.A. (Varer i arbeid) ved en periodes slutt kan fortsatt noen enheter være i produksjon, delvis ferdige. U.K. Ukurante varer, lagervarer som har fått redusert verdi. Råtten, umoderne, rustet eller ødelagt. Svinn forbruk som ikke kan forklares med registrert salg/materialuttak. Umulig åhenføretilenklarårsakskilde. Vedåsammenlignenaturlig svinn og registrert uttak kan man danne seg et bilde av ukontrollert svinn. 6.4.3 Avskrivninger og -metoder Anleggsmidler anskaffelser i virksometen som gjøres med tanke på langsiktig bruk. Er det betydelige kostnader registerer disse som anleggsmidler. Disse midlene avskrives i verdi gjennom at de blir eldre eller at det oppstår slitasje som følge av god utnyttelse. Består av: Varige driftsmidler Fysiske eiendeler som gjør tjeneste over flere år (høy ansk.verdi) Bygninger 20

Maskiner Tomter (Grunneiendommer) Skip og fly Immatrielle eiendeler (varemerker, patenter, goodwill,... ) Langsiktige kapitalplasseringer Avskrivning systematsik verdiforringelse. Nedskriving ekstraordinær verdiforringelse. Avskrivinger representerer antatt verdifall på de varige eiendelene. Reduserer eiendelenes verdi og øker kostnadene i resultatoppstillingen tilsvarende. Med lav anskaffelseskostnad eller kort levetid (1 3år) gjelder direkte kostnadsføring som innebærer at anskaffelsen påvirker resultatet direkte på anskaffelstidpunktet med hele anskaffelseskostnaden. Ulike avskrivningsmetoder Det er tre avskrivningsmetoder som har størst utbredelse: Lineære avskrivninger Fordeler kostnadene jevnt over brukstiden Hver periode har like store avskrvningskostnader Saldometoden Årlig avskrivning = Avskrivningsgrunnlag Brukstidiår Årlig avskrivning = Anskaffelseskost restverdi Brukstidiår Konstant prosent av bokført verdi (a n )ved årets begynnelse (a 0 ) Avskrivningssatsen ( ), kalles også saldosats. a n = a n 1 a n 1 a n = a n 1 (1 ) Etter n år er verdien på den bokførte verdien a n = a 0 (1 ) n På et avtalt restnivå bestemmer man å skrive bort restverdien. Produksjonenhetsmetoden Årlig avskrivning = Anskaffelseskost restverdi T otal ytelse over brukstiden Årets ytelse 21