Hovedoppgjør 2016 - Spekter I denne brosjyren finner du informasjon om: - Brudd i forhandlingene for sykehuslegene - Spørsmål og svar om bruddet i forhandlingene - Spørsmål og svar om legers arbeidstid - Spørsmål og svar om vaktfritak for gravide leger
Brudd i forhandlingene for sykehuslegene Legeforeningen og Spekter har ikke kommet til enighet om den sentrale overenskomsten A2, som omfatter lønns- og arbeidsbetingelser for 13 000 sykehusleger. Oppgjøret går nå til mekling, som er forventet at vil finne sted etter sommerferien. Forhandlingene ble brutt torsdag 9. juni av Akademikerne Helse, som er Akademikernes forhandlingsutvalg for Spekter-området. Legeforeningen er største forening i Akademikerne helse. Uenigheten dreier seg først og fremst om legers arbeidstid og retten til vaktfritak for gravide leger i siste trimester av svangerskapet. Bruddet i forhandlingene omfatter alle helseforetakene og Lovisenberg diakonale sykehus. På de neste sidene kan du lese mer om hva et brudd innebærer og hva partene særlig er uenige om. Spørsmål og svar om bruddet i forhandlingene Hva betyr et brudd? Brudd i forhandlingene innebærer at partene ikke har klart å komme til enighet om ny tariffavtale. Et brudd innebærer at alle forhandlingsløp mellom Spekter/helseforetakene og Akademikernes medlemsforeninger stoppes. Bruddet innebærer at det ikke vil bli gjennomført B- delsforhandlinger for Legeforeningen på denne siden av sommeren. Hva skjer videre? Partene sender melding til Riksmekleren, som har ansvaret for å gjennomføre mekling. Riksmekleren vil deretter sammen med partene fastsette dato for mekling. Informasjon om når meklingen skal gjennomføres vil bli gitt så snart det er fastsatt. Dersom partene ikke
kommer til enighet i meklingen, vil Akademikerne kunne igangsette streik. Det er Akademikernes konfliktberedskapsutvalg som har ansvaret for å planlegge for streik. Spørsmål og svar om legers arbeidstid Hvordan er legers arbeidstid regulert? Legeforeningen har i lang tid hatt tariffavtaler med arbeidsgiver hvor det er avtalt unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser for sykehusleger. Disse avtalene har gjort det mulig for legene å arbeide langt utover de rammer som følger av arbeidsmiljøloven. Disse unntakene er i dag regulert i vernebestemmelsene i 3.6.3 i Overenskomsten mellom Legeforeningen og Spekter del A2, som du finner på Legeforeningens nettsider. Hvor mye kan legene jobbe? Det følger av A2 at legene kan jobbe 19 timer sammenhengende og ha 60 timers uker. Legene må ha en arbeidsfri periode på 8 timers hvile mellom to arbeidsperioder, og at hver enkelt arbeidsuke skal inneholde minimum 28 timers sammenhengende fritid. Legeforeningen og Spekter har videre avtalt at arbeidstiden kan gjennomsnittsberegnes. Det vil si at uketimetallet kan variere, men at det i gjennomsnitt for en definert periode skal være det avtalte antallet timer. Til sammenligning kunne legene, dersom de skulle fulgt arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, jobbet 10 timer i løpet av 24 timer, og maksimalt 48 timer i løpet av sju dager. Er det lov å jobbe mer enn 19 timer sammenhengende og 60-timers uker? De lokale partene, det vil si arbeidsgiver og Legeforeningens foretakstillitsvalgte, kan avtale ytterligere utvidelser i arbeidstiden.
Dersom arbeidstiden skal utvides utover det som følger av A2, skal det alltid vurderes om det er forsvarlig med hensyn til både pasientsikkerhet og arbeidsmiljø. Hva er en rullerende arbeidsplan? Legeforeningens syn er at arbeidsplanene for leger skal settes opp på en slik måte at de rullerer etter et fast mønster basert på antall leger i vaktsjiktet. Dersom det er 9 leger i vaktsjiktet, har arbeidsplanen rullert over 9 uker, som gjentar seg helt til planen blir sagt opp. Slik gjøres det de aller fleste steder i dag, og slik har det vært gjort i en årrekke. I et slikt system er det antall leger i vaktsjiktet som er avgjørende for lengden på perioden arbeidstiden gjennomsnittsberegnes over. Dersom det er 9 leger i vaktsjiktet, gjennomsnittberegnes arbeidstiden over en 9 ukers periode. Er det for eksempel avtalt en arbeidstid på 43,5 timer per uke, tilsvarer dette det antallet timer legen over en 9 ukers periode skal ha i gjennomsnitt. Innenfor denne 9 ukers perioden kan legen ha uker inntil 60 timer, 19 timers vakter og redusert daglig og ukentlig hvile. Den gjennomsnittlige arbeidstiden skal uansett ikke være mer enn det avtalte. A2 har ingen annen regulering av periode for gjennomsnittsberegning. Hva er fordelen med rullerende arbeidsplaner? Legeforeningen mener rullerende planer gir et svært forutsigbart system både for legen og arbeidsgiver, som viser hvem som til enhver tid jobber langt frem i tid. Det innebærer også et kollektivt system med i hovedsak lik arbeidstidsordning for deltakerne i vaktsjiktet, og gir tillitsvalgte reell mulighet til å gå inn og vurdere om planen er i tråd med bestemmelsene i Overenskomsten. Referanseperioden for gjennomsnittsberegning begrenses av antallet leger i vaktsjiktet, og verner mot at legene får mange svært arbeidsintensive uker etter hverandre.
Hva er en kalenderplan? Spekter mener at dagens A2 også åpner for at arbeidsgiver ensidig kan bruke ulike former for kalenderplaner. Kalenderplan er ikke et entydig begrep. Slik arbeidstidsplanlegging omtales også blant annet som årsplan og aktivitetsstyrt bemanningsplanlegging. Hovedpoenget er at den enkelte leges arbeidsplan ikke rullerer etter et mønster, men at arbeidstiden plasseres etter arbeidsgivers behov og planlegges for en gitt tidsperiode. Spekter har flere ganger uttalt at helseforetakene kan gjennomsnittberegne legenes arbeidstid over en periode på opp til 52 uker. I perioder hvor legen er fraværende, for eksempel i permisjon eller på kurs, kan arbeidsgiver redusere timetallet og antall vakter. Arbeidet vil kunne bli tilsvarende intensivert når legen er tilbake på jobb. Hvorfor er Legeforeningen uenig i Spekters syn på kalenderplaner? Legeforeningen mener det var en klar forutsetning for å avtale dagens svært vide arbeidstidsgrenser og arbeidstidsordning forøvrig, at arbeidsplanen var rullerende og at antallet leger i vaktsjiktet i all hovedsak definerte lengden på perioden som gjennomsnittberegnes. En referanseperiode for gjennomsnittsberegning på 52 uker, slik Spekter legger opp til, får store konsekvenser for innretningen av legenes arbeidstid innenfor de avtalte vernebestemmelsene. Det avtalte uketimetallet på 60 timer samt den avtalte reduserte daglige og ukentlig hviletiden, tilsier at referanseperioden bør være av begrenset varighet, slik dagens avtale forutsetter. Med Spekters tolkning, vil arbeidsplanene kunne inneholde lange perioder med høyintensivt arbeid. Hva er konsekvensene av kalenderplanlegging? Legeforeningen mener at kalenderplanlegging vil kunne medføre mer belastende arbeidstidsordninger for den enkelte lege og en svekkelse av det kollektive vernet som er særlig viktig ved planlegging av legenes arbeidstid. Legeforeningen legger til grunn at kalenderplaner kan innføres dersom arbeidsgiver og tillitsvalgte er enige om det, men at
tariffavtalen ikke åpner for at arbeidsgiver ensidig kan innføre kalenderplaner. Spørsmål og svar om vaktfritak for gravide leger Har gravide leger rett til automatisk fritak for alt vaktarbeid de tre siste måneder av svangerskapet etter A2 3.6.4? Nei. Legeforeningen tapte høsten 2015 en sak i Arbeidsretten om automatisk vaktfritak for leger i siste trimester av svangerskapet. Det er viktig for Legeforeningen at gravide sikres et tilstrekkelig vern og tilrettelegging. Derfor fremmet vi krav om vaktfritak under årets A2 forhandlinger. Kravet ble avvist av Spekter. Hva gir A2 3.6.4 den gravide i siste trimester krav på? Etter Arbeidsrettens dom innebærer bestemmelsen i A2 3.6.4 at gravide i siste trimester og kvinner som ammer får en rett til å ha en arbeidsdag som ikke overstiger 9 timer. Den sier ingenting om typen arbeid eller når på døgnet slikt arbeid skal legges. Det betyr at arbeidsgiver kan kreve at den gravide legen i siste trimester jobber f eks 9 timer av en 19 timers vakt. Spekter legger også til grunn at arbeidsgiver kan kreve at den gravide legen i så fall jobber inn de 10 timene man ble fritatt for vakt, men da på andre tidspunkter. Legen beholder lønnen fra før tilretteleggingen. Har gravide leger automatisk rett til vaktfritak etter andre bestemmelser? Nei. Arbeidsgiver kan ha en plikt til å tilrettelegge for en arbeidssituasjon som er forsvarlig for den gravide, men slik tilrettelegging skjer etter en konkret vurdering. Tilrettelegging kan i slike tilfeller innebærer helt eller delvis fritak fra vaktarbeid. Finnes det andre tariffavtalte bestemmelser som kan gi rett til vaktfritak? Under saken i Arbeidsretten kom det frem at Spekter mener at tilretteleggingsbestemmelsen i overenskomsten del A1 1.4 kan brukes
ved behov for vaktfritak når som helst i svangerskapet. Bestemmelsen gir rett til tilrettelegging ved risikofylt arbeid, og vaktarbeid vil kunne være risikofylt ved graviditet. Dette legger også Arbeidsretten til grunn i domspremissene. Er det nødvendig med legeerklæring for vaktfritak etter A1 1.4? Det må avklares mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker om det er nødvendig med en legeerklæring som dokumenterer behovet for vaktfritak. Merk at man her ikke snakker om sykemelding, men en legeerklæring som dokumenterer at det er risikofylt for den aktuelle legen å jobbe vakter. Hva kan en tilrettelegging etter A1 1.4 gå ut på? Innledningsvis finner vi det hensiktsmessig å ta med ordlyd i A1 1.4: «Gravid arbeidstaker med risikofylt arbeid og som i samråd med lege og eller etter lov/forskrift er blitt overført til annet arbeid i helseforetaket, skal beholde full lønn. Dersom graviditeten medfører at arbeidstakerne midlertid ikke kan utføre sitt vanlige arbeid og arbeidet ikke kan tilrettelegges på en slik måte at det er mulig med omplassering, har hun utvidet rett til permisjon med lønn tilsvarende perioden fra fratredelse og frem til det tidspunkt hvor hun starter å motta foreldrepenger.» Dersom det er vaktarbeid som er det risikofylte, er utgangspunktet etter A1 1.4 at arbeidsgiver skal forsøke omplassering. F eks til ordinært dagarbeid. Kan arbeidsgiver kreve at legen jobber alle timene dersom legen fritas (omplasseres) fra vaktarbeid etter A1 1.4? I utgangspunktet legger A1 1.4 opp til at legen jobber alle timene. Men dersom arbeidsgiver ikke klarer å tilrettelegge fullt ut for ordinært dagarbeid, kan det tenkes at det gis permisjon for noen av vakttimene. Legeforeningen antar at resultatet for mange vil kunne bli slik A2 3.6.4 ble praktisert før dommen i Arbeidsretten nemlig at legen tas ut av
vaktplanen, jobber ordinær dagtid i stedet og beholder full lønn etter tjenesteplan. En slik løsning vil i så fall bidra til å unngå unødvendige sykmeldinger av gravide. Men det er ingen garanti for at dette blir resultatet. Ved tilrettelegging etter A1 1.4- beholder den gravide legen full lønn? Ja. Dette følger eksplisitt av bestemmelsen. Hvis man kan få fritak fra vakt etter A1 1.4 og beholde fulle lønnhvorfor er det da så viktig å få inn en rett til vaktfritak i A2? Tilrettelegging etter A1 1.4 skjer ikke automatisk. Det skjer etter en konkret vurdering der legen må melde til sin leder at det er behov for tilrettelegging, og arbeidsgiver må så vurdere hvilken tilrettelegging som tilbys. Det er den enkelte lege som selv må ta belastningen med å be om og begrunne behovet for vaktfritak. Mange leger er midlertidig ansatt, og derfor særlig sårbare for negative følger som måtte komme av at de ber arbeidsgiver om en individuell tilrettelegging. Det kan også tenkes at den tilretteleggingen som tilbys fra arbeidsgiver, ikke oppfattes som tilstrekkelig for legen. Legen må i slike tilfeller ta "kampen" mot sin arbeidsgiver for å få en godt nok tilrettelagt arbeidssituasjon. Det er viktig for Legeforeningen at vi har en avtale som ivaretar de gravide på en god måte, slik at sykmeldinger unngås og at de kan være i arbeid helt frem til de skal gå ut i permisjon. Dette er årsaken til at kravet i A2 anses som så viktig, at manglende gjennomslag for kravet var medvirkende til at det ble brudd i forhandlingene.